Nyhetsbrev steigan.no 02.02.2024
Lovendringene svekker Grunnlovens beskyttelse av den enkeltes menneskerettigheter
300.000 i streik mot arbeidsmarkedsreformer i Finland
Portugisiske bønder slutter seg til det europeiske bondeopprøret
Rekordutbytte i DNB – tjente 12,3 milliarder i fjerde kvartal
Hva vil Jens Stoltenberg, egentlig?
Representant Massie truer med riksrett dersom Biden starter en krig med Iran
Rapport: USA planlegger ukelang bombekampanje mot iranske mål
Hvordan påvirker egentlig KI nyhetsdekningen?
Lovendringene svekker Grunnlovens beskyttelse av den enkeltes menneskerettigheter
Av enigma - 2. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/lovendringene-svekker-grunnlovens-beskyttelse-av-den-enkeltes-menneskerettigheter/
Grunnlovsforslag om ny § 113 a om begrensning i menneskerettighetene og § 113 b om grunnlovfesting av derogasjon.
Av foreningen Fritt vaksinevalg.
Stortinget behandler to grunnlovsendringer i sammenheng med Grunnlovens §113; en paragraf som i dag lyder slik: «Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov.».
Kontroll- og konstitusjonskomitéen har bedt om innspill på forslag om å endre paragrafen som følger:
1. Å endre ordlyden, slik at den gir rom for å fortolke en rett til å begrense menneskerettighetene, gitt at det er fastsatt ved lov, er forholdsmessig og respekterer kjernen i den enkelte rettighet. Endringen er foreslått som ny § 113 a.
2. Forslag om nye derogasjonsbestemmelser, foreslått som §113 b, med to alternative utforminger.
Foreningen for Fritt Vaksinevalg vil sterkt advare mot at disse endringene vedtas fordi vi mener at endringene svekker Grunnlovens beskyttelse av den enkeltes menneskerettigheter.
Foreningen mener Grunnloven har blitt utsatt for flere svekkelser de siste årene, under dekke av behovet for beredskap og rask handling i nødsituasjoner. Disse nødsituasjonene mener vi har vært definert på bakgrunn av uvitenskapelige situasjonsanalyser, skjønnsvurderinger og til tider også skremselspropaganda fra aktører som dels er privatfinansierte og ikke-demokratiske. Foreningen spør: Hvorfor ser regjeringen seg nødt til å gjennomføre ytterligere svekkelser av den enkeltes Grunnlovsbeskyttelse?
Senest den 4. januar 2024 stemte et stortingsflertall for en svekkelse i den enkeltes Grunnlovsfestede rettigheter i forbindelse med vedtaket av endringene i Smittevernloven §4-3a: Stortinget skal heretter ikke involveres i beslutninger om tiltak i nødssituasjoner; byråkratiet har fått fullmakt alene til å gjøre unntak fra Grunnloven og bestemme inngripende tiltak som isolasjon, nedstengninger, og tilsidesettelse av befolkningens bevegelsesfrihet, forsamlingsfrihet og ytringsfrihet. Videre kan byråkratiet fritt inngå avtaler med overnasjonale organer, som for eksempel WHO. En slik permanent maktavståelse fra de folkevalgte bryter helt med de demokratiske prinsippene og tilsidesetter folkestyret.
Foreningen for Fritt Vaksinevalg er kjent med at det i flere medlemsland av WHO foregår en synkronisering i deres nasjonale lover med det nye WHO-avtaleverket, som det forhandles om (i lukkede rom) i disse dager. En slik synkronisering ser vi nå finner sted i Norge. De foreslåtte endringene i Grunnloven § 113 er et slikt eksempel, likeså endringene i smittevernloven §4-3a omtalt ovenfor. Dersom Norge ikke reserverer seg aktivt mot avtaleverket innen mai 2024, vil det bli gjeldende for Norge. Stortingsbehandling av WHO-avtaleverket vil ikke være påkrevet dersom de nødvendige lovendringer i Norge er foretatt på forhånd.
En konsekvens av bildet som er tegnet over, er at WHO, ved en selverklært internasjonal krise, vil kunne gi direkte ordre til våre helsebyråkrater, om å gjøre unntak fra Grunnloven og iverksette inngripende tiltak overfor den norske befolkningen.
I tillegg mener Foreningen at våre byråkrater ikke har den nødvendige kompetanse til å utøve slik makt. Deres vurdering vil nødvendigvis være preget av mandatet de opererer innenfor: Helsedirektoratet vil således ha fokus på smittevern i en nødsituasjon, men ikke ha nødvendig kompetanse og fokus på konsekvenser på næringsliv, nasjonaløkonomi og psykisk helsevern. De er ikke valgt av folket. Slike inngripende beslutninger må tas av de som er valgt for å tjene folkets og nasjonens interesser.
Foreningen observerer at de foreslåtte endringene i Grunnloven § 113 på ny innebærer at byråkratiet får myndighet til å sette deler av menneskerettighetene i Grunnloven til side.
Når det gjelder derogasjonsreglene får man ikke svar på hvilken del av norsk forvaltning som skal forvalte myndigheten til å fravike Grunnloven. Betyr “statens myndigheter” kommunene eller statsapparatet? Et direktorat, departement eller Forsvaret? Å sette Grunnloven til side og beslutte frarøvelse av bevegelses- forsamlings- og ytringsfrihet bør ikke kunne gjøres av en hvilken som helst statlig eller kommunal institusjon. I en nødsituasjon må slik myndighet ligge hos de folkevalgte ved Stortinget. Ingen annen institusjon skal kunne inneha det konstitusjonelle mandatet og ansvaret.
Foreningen observerer at ingen av forslagene til lovtekst gir svar på i hvilken nødsituasjon en slik Grunnlovsfravikelse skal kunne gis av ‘statens myndigheter’. Det ene forslaget til lovtekst nevner en nødtilstand som kan true riket. Det andre foreslår: «en bekjentgjort krigs- eller krisetilstand gjør det åpenbart nødvendig for å sikre demokratiet, rettsstaten eller rikets eksistens». Begge forslagene til lovtekst åpner opp for ulike fortolkninger og skjønnsmessig vurdering. Vi har erfart flere ulike ‘erklærte kriser’, slik som ved svineinfluensaen, covidkrisen, energikriser m.fl. Vi husker også at WHOs generaldirektør i juli 2022 erklærte internasjonal helsekrise p.g.a smittsomme apekopper. Vil ulike kritiske værsituasjoner kunne vurderes som klimakriser og utløse inngripende tiltak?
Foreningen observerer at det alltid er mektige krefter som har mye å vinne hver gang en krise erklæres. For hver krise er tendensen at stadig mer makt havner i hendene på de som allerede eier mesteparten av jordens ressurser og som styrer det som fremtrer som de store globale kartellene.
Vurderingene om når en situasjon som oppstår har blitt en krise for nasjonen Norge kan bare gjøres av de folkevalgte. Noe annet kan lede til en fullstendig forvitring av de demokratiske prinsippene.
Hvordan ser regjeringen for seg at de ‘statlige myndigheter’ skal kunne gjennomføre slike beslutninger? Vil det være fullt akseptert å utveksle SMS-er for deretter å slette dem, eventuelt utveksle Post-It lapper? Foreningen mener at enhver fravikelse i Grunnloven av menneskerettighetene, som måtte ansees nødvendig i en nødsituasjon, vil måtte vedtas med to tredjedels flertall i Stortinget.
Foreningen for Fritt Vaksinevalg slår alarm om at vi er i ferd med å åpne opp for styring fra overnasjonale organer som WHO, som vil ha direkte tilgang til å gi ordre til byråkratiet i Norge. Med endringene i Grunnloven § 113 ser vi at det er åpent og uklart om hvilken situasjon som kvalifiserer til nødsituasjon, hvilken statlig myndighet som skal få fullmakten til å bestemme inngripende tiltak, og hvilken prosess som skal følges, om noen. Vi aner konturene av hva som kan bli en totalitær styringsform og et snikende farvel til demokratiet.
Byråkratiet får fullmakt til å erklære en krise, og denne kriseerklæringen gir dem også myndighet til å bryte Grunnloven og basale menneskerettigheter. Dette er demokratisk fatalt. Motviljen mot nok en gang å legge inn i lovteksten en demokratisk kontrollfunksjon er så oppsiktsvekkende og antidemokratisk at vi ikke kan forstå annet enn at WHO har mektige støttespillere i Norge.
Vi henstiller til at de siste restene av Stortingets makt i en erklært krisesituasjon beholdes i Stortingssalen.
300.000 i streik mot arbeidsmarkedsreformer i Finland
Av red. PSt - 2. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/300-000-i-streik-mot-arbeidsmarkedsreformer-i-finland/
En omfattende streik i protest mot arbeidsmarkedsreformer som er planlagt av den konservative regjeringa lammet store deler av det offentlige livet i Finland torsdag. Rundt 300.000 arbeidere planla å delta i streiken, som skal fortsette fredag, rapporterte den nasjonale allmennkringkasteren Yle.
Streiken har rammet barnehager i Helsingfors-regionen, og flytrafikken ble hardt rammet. I forkant av streiken advarte Finnair om at de ventet å kutte 550 flyvninger torsdag og fredag. Posttjenester og en rekke industrielle virksomheter ble også berørt.
Rundt 13.000 mennesker deltok i en demonstrasjon på Senatstorget i Helsinki sentrum, ifølge politiets anslag.
Antti Lindtman, lederen for sosialdemokratene i opposisjonen, anklaget i tale under arrangementet regjeringen for å nekte å lytte til demonstrantenes krav, som han beskrev som rimelige. Han sa at reformprogrammet til statsminister Petteri Orpos konservative regjering vil svekke arbeidernes rettigheter og undergrave den sosiale tryggheten.
Portugisiske bønder slutter seg til det europeiske bondeopprøret
Av Romy Rohmann - 2. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/portugisiske-bonder-slutter-seg-til-det-europeiske-bondeopproret/
Et statlig hastevedtak prøvde å forhindre det, men nå er opprøret likevel i gang. Det rapporteres om at bøndene blokkerer motorveier flere steder i landet.
Portugals midlertidige regjering har foreslått å legge 500 millioner euro på bøndenes bord i håp om å unngå masseprotester av det slaget som har foregått i Tyskland, Frankrike og andre EU-land i det siste.
Den franske regjeringa har også lagt fram forslag for å komme bøndene i møte, de legger 150 millioner euro på bordet.
Presidenten for Confederation of Farmers of Portugal (CAP), Álvaro Mendonça e Moura sa på onsdag 31. januar at regjeringa har forpliktet seg til å «reversere kuttene» som var planlagt i støtten til bøndene. Dette krever en «spesiell autorisasjon» fra EU-kommisjonen.
Landbruksdepartementet, ansvarlig minister Maria do Céu Antunes og finansminister innkalte til pressekonferanse onsdag ettermiddag og informerte om dette.
Men det vil være nødvendig for regjeringa å be om spesiell tillatelse fra EU-kommisjonen for å få lov til dette, og så snart de har «grønt lys» fra Brussel, har Landbruksdepartementet forpliktet seg til å «fylle på de manglende pengene», slik at bøndene får all den planlagte støtten.
Denne reverseringa av kutt eller «hjelpepakken» som det kalles har en prislapp på 500 millioner euro, tilsvarende over 5,5 milliarder norske kroner.
Presidenten for CAP, Álvaro Mendonça e Moura uttrykte seg fornøyd så langt, han sa også at det planlagte kuttet som tidligere var planlagt ville vært helt uakseptabelt.
https://www.jn.pt/3649645441/governo-aceitou-reverter-cortes-nas-ajudas-aos-agricultores/
Bondeopprøret begynner i Portugal!
Dette er en rapport fra Alentejo som er blokkert av bønder i en av dagens mange protester over hele landet. De krever bedre levekår og anklager blant annet landbruksministeren og EU for inkompetanse.
Bondeopprøret vi har sett i det siste retter seg mot EU-kommisjonens og de europeiske regjeringenes landbrukspolitikk som i likhet med milliardærklubben i Davos har som mål å fjerne mesteparten av det tradisjonelle landbruket «av hensyn til klimaet».
Vi har skrevet om dette her på steigan.no flere ganger også i går, da skreiv vi:
Det finnes ingen vitenskap bak planen om Net Zero. Det finnes heller ingen fornuft bak det. Dette er det teknokratiske finansoligarkiets plan for å ta fullstendig kontroll over kloden og til det bruker de et pervertert klimaskremsel for å skremme verdens befolkning til å godta marsjen mot avgrunnen. Og politikerne er stort sett deres villige marionetter.
Det skal vel mye til at EU-kommisjonen vil godta at Portugals regjering ikke følger opp deres plan, men Portugals regjering er ikke aleine. Presset er stort nå, og det blir større.
Nå har den franske regjeringa også lagt fram forslag for å komme bøndene i møte. Den legger 150 millioner euro på bordet i et forsøk på å få en slutt på bøndenes demonstrasjoner.
President Arnaud Rousseau i den største bondeorganisasjonen, FNSEA og leder Arnaud Gaillot i organisasjonen Jeunes Agriculteurs (Unge bønder) gikk ut til pressa torsdag ettermiddag etter at Frankrikes statsminister Gabriel Attal hadde lagt fram en rekke tiltak på en pressekonferanse tidligere på dagen.
Oppdrettsnæringa i søkelyset
Av Romy Rohmann - 2. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/oppdrettsnaeringa-i-sokelyset/
Dette er grønnvasking, sier 30 organisasjoner om Soil Association-sertifiseringen av økologisk skotsk oppdrettslaks. Norsk oppdrettsnæring er neppe bedre.
«Uakseptabel grønnvasking»: Skotsk oppdrettslaks bør ikke merkes økologisk, sier flere organisasjoner i et åpent brev og krever at Soil Association-sertifiseringen fjernes fra industrien, på grunn av blant annet bekymring for anleggenes påvirkning av miljøet og bruk av giftig plantevernmiddel.
Det britiske organet som sertifiserer mat i Storbritannia som økologisk, har blitt anklaget for å villede forbrukere over merkingen av skotsk oppdrettslaks.
Tretti veldedige organisasjoner, naturvern- og samfunnsorganisasjoner, inkludert WildFish, Pesticide Action Network og Blue Marine Foundation, sier de negative miljøpåvirkningene av industrien i Skottland strider fullstendig mot prinsippene for Soil Associations promotering av sunn og bærekraftig mat.
I desember kom de offisielle tallene om skotske oppdrettsanlegg og de viste at dødeligheten av oppdrettslaks hadde nådd rekordnivåer i 2023. Dette resulterte i at Packham, presidenten for Royal Society for the Prevention of Cruelty til Animals (RSPCA) sa at næringen var «katastrofal» for fiskevelferden og Skottlands miljø.
Lakseoppdrettsanlegg som er sertifisert som økologisk av Soil Association er pålagt å vise at deres anlegg har lav påvirkning på vannmiljøet og en fisketetthet lavere enn det som kreves av for andre standarder, inkludert RSPCA-standarden.
https://www.soilassociation.org/certification/
Det viser seg at anleggene som har denne økologiske merkingen er oppdrettet på samme måte som all skotsk oppdrettslaks – i merder med åpne garn, hvor alt avfall renner rett inn i de omkringliggende innsjøene inkludert avføring og uspist fôr.
I tillegg brukes kjemikalier som dreper dyrelivet nær merdene.
En rapport publisert av WildFish i fjor, Responsibly Farmed, viste til at en organisk sertifisert laksefarm fra Soil Association hadde ved flere anledninger brukt et kjemiske plantevernmiddel som heter Deltametrin, som er svært giftig for marine arter. Dette var ikke enestående for dette anlegget.
En talsperson for Soil Association kommenterer disse funnene i The Guardian og sier at oppdrettsanlegg med den økologiske logoen må følge «strenge regler» for å minimere miljøpåvirkningen og sikre dyrevelferd.
«Vi erkjenner at det fortsatt er mye arbeid å gjøre for å forbedre fiskeoppdrett ytterligere, og det er grunnen til at vi samarbeider med sektoren for å drive forbedringer fremover.»
Nå har mer enn 160 kokker og restauranter og andre organisasjoner slutta seg til en kampanje for å fjerne oppdrettslaks, og også de «økologiske» fra sine menyer.
The Guardian skriver også:
Tavish Scott, administrerende direktør i Salmon Scotland, sa: «Skottlands lakseoppdrettere oppfyller konsekvent de høyeste internasjonale standardene og tredjepartsforsikring – inkludert organisk sertifisering – vil fortsette å spille en viktig rolle for å sikre at skotsk laks forblir den beste i verden».
Ja, vi har også opplevd i vårt land at vi ikke kan stole på merking av mat, seinest med NYT Norge merkinga på meierivarer fra Tine med importert tørrmelk.
Norsk fiskeoppdrett har «betydelige utfordringer», ifølge rapport
I 2021 døde 54 millioner laks i oppdrettsanlegg i havet. Dette skrev Forskning.no.
Hovedårsaken til at 15,5 prosent av all oppdrettslaks døde er for dårlig helse og velferd i norsk oppdrett, konstaterer Veterinærinstituttet i sin nye rapport om næringen.
Antallet døde laks i 2021 er enda høyere enn i rekordåret 2019. Det året fikk en algekatastrofe i Nordland og Troms alene skylda for åtte millioner døde laks.
– Vi velger ved denne rapportfremleggelsen å si fra tydeligere enn før om at det ikke står bra til for den norske oppdrettslaksen.
Det sier administrerende direktør Torill Moseng ved Veterinærinstituttet i en pressemelding. Hun mener at oppdrettsbransjens fokus på vekst nå går på helsa løs for laksen.
Veterinærinstituttets rapport ligger her: Fiskehelserapporten 2021.
Fiskehelserapporten 2022
Fiskehelserapporten 2022 fra Veterinærinstituttet viser at en rekke sykdommer knyttet til intensiv produksjon og håndteringskrevende avlusning preger oppdrettsnæringen. Sår, gjelleproblemer og bakteriesykdommer bidro til at dødelighetsraten økte fra året før.
«Det rekordhøye antallet oppdrettslaks som gikk tapt i sjøfasen i 2022 er allerede belyst i flere rapporter, men det er også høye tapstall i den landbaserte settefiskproduksjonen. Totalt døde 92,3 millioner laks og 5,6 millioner regnbueørret i 2022. Det er ulike årsaker til den høye dødeligheten, og samspillet mellom underliggende og utløsende dødsårsaker kan være komplekse i ulike faser av produksjonen.»
NRK siterer BT 2. februar 2024, 06:55
Massedød i oppdrettsanlegg 350.000 laks døde ved Lerøy Sjøtroll sitt anlegg Flatøyflu i Krossfjorden ved Austevoll i høst. I flere merder døde nesten halvparten av fisken, skriver BT. Årsaken var blant annet kompleks gjellesykdom og angrep av perlesnormaneter, opplyser selskapet. Lerøy Sjøtroll varsler nå flere tiltak for å bedre fiskevelferden.
Rekordutbytte i DNB – tjente 12,3 milliarder i fjerde kvartal
Av Pål Steigan - 2. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/rekordutbytte-i-dnb-tjente-123-milliarder-i-fjerde-kvartal/
«DNB-sjef Kjerstin Braathen kan dele tidenes utbytte med staten og øvrige eiere etter en serie rentehopp i 2023. Totalt betalte hun ut 35,3 milliarder til eierne for fjoråret». Dette skriver DN.
Delstatlige DNB har lagt bak seg et rekordsterkt år og kan nå dele raust med eierne etter fjoråret.
– Vi leverte et veldig sterkt resultat for 2023, der vi øker topplinjen med 27 prosent. Inntjeningen per aksje øker med 18 prosent, uttalte en smilende Braathen.
Stor fortjeneste fra å flå låntakerne
Når DNB har tjent så mye skyldes det ikke minst at banken har gått i spissen for å drive utlånsrentene i været.
DN skriver:
Den solide resultatfremgangen er fasiten etter en rekke rentehevinger fra Norges Bank som startet høsten 2021. Bare i løpet av fjoråret hadde Norges Bank seks hevinger av styringsrenten – én av dem dobbel renteheving – og siste hopp til 4,50 prosent kom like før jul.
Norges største bank har trofast fulgt opp hver renteheving med en tilsvarende heving på folks boliglån, mens rentene på innskudd henger noe etter.
Det er altså staten med Norges bank og den delvis statseide DNB som har gått i spissen for å flå låntakerne.
Og hvem tjener på det?
– Selv om deler av dette utbyttet havner tilbake i statskassa, er det ikke der pengene burde være. De skulle vært brukt på redusere rentene og lette situasjonen for alle som sliter med å få endene til å møtes, sier Rødts leder Marie Sneve Martinussen til TV2.
Sant nok, men poenget er at DNB bare tilsynelatende er en norsk bank. I virkeligheten er DNB kontrollert av internasjonal finanskapital og styres av de internasjonale investorenes jakt på maksimal profitt.
Det hjelper ikke å appellere til bankenes sosiale bevissthet. Skulle man ha gjort noe med dette måtte man ha nasjonalisert bankvesenet og satt det under nasjonal, sosial styring.
Vi har sett på hvem som eier DNB med Proff.no som kilde, og ganske riktig har staten ved Nærings- og fiskeridepartementet 34% av aksjene og er klart største eier. Men se på resten av de største eierne:
Altså er utenlandsk finanskapital samlet større eiere enn staten, og disse krever naturligvis maksimalt utbytte på sine investeringer. Det er dem DNB-sjef Kjerstin Braathen tjener, og det gjør hun opplagt med stor glede siden det også driver hennes egen inntekt til værs.
Ifølge skattelistene for 2022 hadde Braathen en inntekt på 15,8 millioner og en formue på 41,7 millioner. Så det lønner seg åpenbart å plyndre norske låntakere på vegne av internasjonal finanskapital.
Utilbørlig påvirkning
Av skribent - 2. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/utilborlig-pavirkning/
Av Tobias Ljungvall, Lindelof.nu.
Den rysklettiska ledamoten i Europaparlamentet Tatjana Ždanoka pekades häromdagen ut som agent för den ryska säkerhetstjänsten FSB. Detta i en granskning gjord av bland andra Expressens Mattias Carlsson. I täten för granskningen står dock sajten The Insider och tre journalister som har gjort sig kända för den här sortens avslöjanden, nämligen Bellingcats Christo Grozev, före detta New York Times-journalisten Michael Weiss och The Insiders egen exilryske redaktör Roman Dobrochotov.
Som vanligt bygger deras granskning på ”läckta” uppgifter, i det här fallet Tatjana Ždanokas mejlkonversationer. Ibland hävdar de här undersökande journalisterna att de köper sådant material på Darknet. Men i verkligheten får de det snarare serverat av brittisk, amerikansk eller andra västliga underrättelsetjänster. Man kan och bör fundera över huruvida det är lagligt och politiskt acceptabelt att sådana spionerar på en ledamot i Europaparlamentet i syfte att svartmåla henne.
Svartmåla, undrar du kanske? Var det inte ett avslöjande det var frågan om?
Jo, delvis var det väl ett avslöjande. Om man vågar lita på att The Insider inte ljuger, så tycks två av Tatjana Ždanokas arbetskontakter i Ryssland arbeta för FSB men med civila befattningar som täckmantel. Själv är hon också personligt bekant med en av dessa två personer sedan sovjettiden. Men det samarbete som beskrivs i granskningen handlar bara om sådant man kan förvänta sig av en politiker. Seminarier, evenemang, resor och besök. Inget är hemligt eller olagligt. Det råkar bara vara proryskt.
Publiceringens huvudsyfte är helt uppenbart att stoppa Tatjana Ždanokas politiska verksamhet. The Insiders och Expressens påstående att hon är ”agent” saknar täckning i deras egen granskning.
Förra våren skrev jag om den samnordiska dokumentärserien Skuggkriget, som i allt väsentligt framstod som en brittisk påverkansoperation riktad mot den skandinaviska TV-publiken. I höstas fick jag upp ögonen för Dagens Nyheters granskning av svenska företag som under Ukrainakriget har fortsatt göra affärer med Ryssland. Tidningen använder sig av detaljerade ryska tulldata som den säger sig ha köpt på den kommersiella marknaden, för att se vem som levererat varor till Ryssland.
På nätet hittar man faktiskt bolag som säger sig kunna erbjuda sådana data. Men samtidigt verkar detta underligt, för Ryssland har som svar på våra sanktioner begränsat tillgången till dem. Granskningar liknande DN:s har ändå gjorts av utländska medier och organisationer. Ibland uppger de sig likt DN ha köpt sina tulldata på öppna marknaden. Ibland säger de sig ha kommit över en unik läcka. I Buenos Aires finns en exilrysk oppositionell ekonom, Maksim Mironov, som påstår att alla de här granskningarna egentligen bygger på ett tullregister som han själv med tur eller skicklighet har lyckats ”köpa”.
Trots ganska stora ansträngningar lyckades jag inte reda ut hur det låg till. Noteras bör dock att DN-granskningen även innehöll interna arbetsdokument från ett svenskt storbolag. Har en utländsk underrättelsetjänst tillhandahållit dessa är det ett solklart fall av olovlig underrättelseverksamhet.
”Undersökande journalistik” tycks i Ukrainakrigets spår alltmer ha kommit att bestå av planterad underrättelseinformation. Otillbörlig påverkan, är vad det handlar om. Ett tidens tecken är att den mest kända föregångaren på området, brittiska sajten Bellingcat, i går mottog årets Palmepris.
Först publicerad på Tobias Ljungvall på Substack
Hva vil Jens Stoltenberg, egentlig?
Av George Chabert - 2. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/hva-vil-jens-stoltenberg-egentlig/
«Det viktigste er at Ukraina fortsatt får støtte, fordi vi må innse at dette følges nøye i Beijing. Så, det gjør ikke bare Europa mer sårbart, men oss alle, også USA blir mer sårbart hvis Putin får det som han vil i Ukraina. Og dette er faktisk en «good deal», for ved å bruke en brøkdel av USAs forsvarsbudsjett har vi vært i stand til å ødelegge og degradere den russiske hæren betydelig. Derfor bør vi fortsette å gjøre det, ikke minst fordi mesteparten av disse pengene faktisk brukes i USA. Vi kjøper amerikanske våpen for å støtte Ukraina. Dette bidrar til arbeidsplasser i USA og gjør oss alle tryggere», sa Jens Stoltenberg på et intervju med Fox News.
Men hvorfor skulle Europa være mer sårbart nå? Har ikke Ukraina så å si alltid vært tilknyttet Russland? Ble da Europa invadert av Russland for det? Har den russiske hæren blitt «ødelagt»? Tvert om, Russland er nå mye sterkere og selvsikker enn for to år siden. Fornyelser og forbedringer av det russiske krigsmaskineriet har vært enestående. I stedet for å kollapse har den russiske økonomien vokst. Om noe, har krigen styrket Russland. Krigen oppleves som en krig mot Vesten, og russerne er villige til å betale prisen.
Skal Kina gi avkall på Taiwan om Russland skulle tape krigen? Selvsagt ikke. Bortsett fra et par øyer i Stillehavet, godkjenner ikke alle land i verden, inkludert USA, at Taiwan er en del av Kina? Er krigen i Ukraina en «good deal» for oss andre, på bekostning av hundretusener ukrainske ofre? USA får penger og arbeidsplasser, og Ukraina kirkegårder.
Fortellingen om at Ukraina hadde gjenerobret store deler av landet i 2022 var akkurat det, en fortelling. Kanskje illusjonen av antatte lammende økonomiske og finansielle sanksjoner, kan ha lurt USA og EU en liten stund. Men hvem husker nå uttalelser som at Russland sto overfor en «finansiell atombombe» i Europa og USA ved å bli kastet ut av SWIFT? Nå, etter to år med krig og ingen atombombe, må han vite at Ukraina har tapt krigen. Russland vil ikke stoppe før Ukraina i praksis opphører å eksistere som en uavhengig stat. Hvor lenge er Stoltenberg villig til å fortsette å ofre tusenvis av ukrainske liv?
Ukrainas fremtid ligger i kortene. Landet, som i stor grad er en fiktiv konstruksjon av Stalin og Nikita Khrusjtsjov, vil bli delt. Tidligere rumensk utenriksminister Andrei Marga ser for seg delingene slik: Transkarpatia til Ungarn, Galicia til Polen, Bukovina til Romania, og Donbass og Krim til Russland. «Dette er andre lands territorier», sier ham. Vladimir Putin snakket om en slik løsning og sa at han ikke ville motsette seg det, da Transkarpatia, Galicia og Bukovina var områder erobret av Stalin i kjølvannet av andre verdenskrig. Siden mange av lederne i Russland, samt Belarus’ president Lukasjenko har sagt det.
Vanskelig å tro at Polen, Ungarn og Romania vil takke nei om muligheten foreligger. Dette fører til interessante problemstillinger i EU og NATO. For det første er det kommende ukrainske nederlaget veldig fristende for NATO-medlemslandene Polen, Ungarn og Romania.
Skal Polen, Ungarn og Romania nektes gjenforening med landområder erobret av ingen andre enn selveste Josef Stalin? Galicia sluttet seg til Sovjet-Ukraina i 1939 under Molotov-Ribbentrop-pakten, men i Polen omtales fortsatt som Malopolska, eller Lillepolen. Transkarpatia (Zakarpattia), var en tidligere del av det østerriksk-ungarske keiserriket ble innlemmet i Sovjet-Ukraina i 1946. Bessarabia, befolket hovedsakelig av moldovere og rumenere, ble delt mellom Sovjet-Moldova og Sovjet-Ukraina i 1940. Antagelig vil Russland kreve at militærstyrker ikke plasseres i disse områdene, noe som Polen, Ungarn og Romania vil kunne leve med, men som NATO vil ha vanskelig for å svelge.
Alt dette vil gjenopplive uløselige konflikter i Europa. Bare noen uker etter at Russland annekterte Krim i 2014, holdt Orbán en tale der han etterlyste autonomi, kollektive rettigheter og retten til dobbelt statsborgerskap for den ungarske minoriteten i Ukraina. Da Helmut Kohl i 1990 ble presset til å godkjenne Oder-Neisse-linjen som den nye grensen mellom Tyskland og Polen, var Kohl utrøstelig. Om Polen får Galicia vil Tyskland kreve Schlesien tilbake som Polen fikk fra Stalin.
Når det gjelder den resterende delen av Ukraina, tyder alt på at det alle meste – Odessa, selvsagt, men muligens også Kiev – vil innlemmes Russland. Vladimir Putin har lenge antydet det, og siden flere høytstående russiske politikere, samt Belarus’ president Lukasjenko har sagt det. Og hvis det blir noe igjen av nåværende Ukraina, er én ting sikkert, det kommer ikke til å bli en del av NATO.
Til tross for tjente penger og arbeidsplasser, vil USA snart droppe denne kolossale militærhjelpen landet har gitt Ukraina, uansett hvem som vinner kommende presidentvalg. Amerika har hendene fulle i Midtøsten, for ikke å nevne pre-borgerkrigstilstanden ved Texas grenser, og må samtidig bevare troverdighet i Asia.
Frankrike, Tyskland og Storbritannia har hendene fulle med sosiale problemer, bondeopprør i Berlin og Paris, inflasjon og økte energikostnader, som er en direkte konsekvens av krigen i Ukraina. De har hverken soldater eller en fungerende militærindustri for å drive langvarig krigslek med Russland.
Europa vil nok finne vei til et forhandlingsbord med Russland, ikke for å diskutere fred i Ukraina, men for å diskutere olje og gassleveranser til gunstige priser. Imens, da målet er å svekke Russland, ikke å hjelpe Ukraina, vil krigen fortsette.
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
Representant Massie truer med riksrett dersom Biden starter en krig med Iran
Av Dave DeCamp - 2. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/representant-massie-truer-med-riksrett-dersom-biden-starter-en-krig-med-iran/
Kongressmannen Thomas Massie fra Kentucky la ut en video fra 2007 av daværende senator Biden, som truet George W. Bush med riksrett hvis han startet krig mot Iran.
Anti-War, 31. januar 2024.
Representanten Thomas Massie (R-KY) syntes onsdag å true med å forfølge riksrettstiltale mot president Biden dersom han startet en krig mot Iran.
Massie la ut en video fra 2007 på X, av daværende senator Biden som truet president George W. Bush med riksrett hvis han gikk til krig mot Iran uten Kongressens godkjenning.
«Jeg gjorde det klart for presidenten at hvis han tar denne nasjonen til krig i Iran uten Kongressens godkjenning, vil jeg gjøre det til min sak å stille ham for riksrett», sa Biden i videoen.
I sitt innlegg skrev Massie: «I 2007 varslet senator Biden presidenten om at han ville stille ham for riksrett for å ha gått til krig mot Iran uten Kongressens godkjenning. Betrakt dette som ditt varsel [president Biden].»
Massies innlegg kom samtidig med rapporter om at president Biden planlegger å lansere en ukelang bombekampanje som kan ramme iranske mål utenfor Iran, som svar på droneangrepet i Jordan som drepte tre amerikanske soldater. Pentagon har innrømmet at de ikke har noen bevis for at Iran var involvert i droneangrepet utover bevæpningen av sjiamilitsene USA mener var ansvarlig.
En annen kommentar Biden kom med under Trump-administrasjonen, relatert til Iran, har dukket opp midt i den spente situasjonen.
«La det være klart: Donald Trump har ikke myndighet til å føre oss inn i krig med Iran uten Kongressens godkjenning. En president bør aldri føre denne nasjonen til krig uten det amerikanske folks informerte samtykke», tvitret han den 6. januar 2020, noen dager etter at Trump drepte den iranske generalen Qasem Soleimani med droneangrep i Bagdad.
Biden har fått kritikk fra enkelte medlemmer av Kongressen for å ha gjennomført angrep mot houthiene i Jemen uten Kongressens godkjenning, men han har fortsatt å bombe landet.
Denne artikkelen ble publisert av Anti-War.
Rep. Massie Hints at Impeachment if Biden Starts a War With Iran
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Dave DeCamp er nyhetsredaktør i Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
Rapport: USA planlegger ukelang bombekampanje mot iranske mål
Av Dave DeCamp - 2. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/rapport-usa-planlegger-ukelang-bombekampanje-mot-iranske-mal/
Det hvite hus sier at USAs svar på droneangrepet i Jordan ikke vil være et engangstilfelle.
Anti-War, 31. januar 2024.
Amerikanske embetsrepresentanter fortalte NBC News at USA planlegger å lansere en uke-lang bombekampanje i Midtøsten, som gjengjeldelse for droneangrepet i nordøst-Jordan som drepte tre amerikanske soldater.
Tjenestemennene sa at målene forventes å inkludere iranske mål utenfor Iran, og kampanjen vil involvere angrep og cyberoperasjoner. Andre rapporter har sagt at USA vurderer å angripe iranere i Irak og Syria eller den iranske marinen.
Mens de mulige målene ikke er inne i Iran, kan direkte angrep på det iranske militæret fremprovosere full krig mellom USA og Iran. USA vurderer å ta dette skrittet selv om Pentagon innrømmet at de ikke har bevis for at Iran var direkte involvert i droneangrepet i Jordan.
Pentagon har sagt at Jordan-angrepet hadde «fotsporene» til Kataib Hizbollah, en av de viktigste sjiamilitsene i Irak. USA sier at Iran bare er ansvarlig fordi de bevæpner Kataib Hizbollah og andre sjiamilitser. Amerikanske tjenestemenn fortalte The New York Times at mens Iran bevæpner og finansierer sjia-militsene, er det ingen bevis for at Teheran «tar avgjørelsene».
John Kirby, talsmann for Det hvite hus sitt nasjonale sikkerhetsråd, sa onsdag at amerikansk etterretning antyder at droneangrepet ble utført av Den islamske motstandsbevegelsen i Irak, en skyggefull paraplygruppe for irakiske sjiamilitser.
Den islamske motstandsbevegelsen har tatt æren for mange av de 160 angrepene som har blitt gjennomført mot amerikanske styrker i Irak og Syria siden midten av oktober. Angrepene startet som svar på USAs støtte til den israelske nedslaktingen i Gaza.
Kirby antydet også muligheten for en langtrukken bombekampanje. «Det første du ser vil ikke være det siste,» sa han, og la til at det ikke vil være et «engangstilfelle».
Iran har lovet å svare på eventuelle amerikanske angrep på iranere i regionen. «Den islamske republikken vil svare besluttsomt på ethvert angrep på landet, dets interesser og statsborgere, under alle påskudd,» sier Amir Saeid Iravani, Irans FN-ambassadør.
Denne artikkelen ble publisert av Anti-War.
Report: US Plans Weeks-Long Bombing Campaign Against Iranian Targets
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Dave DeCamp er nyhetsredaktør i Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
Hvordan påvirker egentlig KI nyhetsdekningen?
Av leserinnlegg - 2. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/hvordan-pavirker-egentlig-ki-nyhetsdekningen/
Kunstig intelligens (KI) har vært den store snakkisen det siste året. Teknologien gjør det mulig å generere både bilder, video og tekst på sekunder. Dette kan tilsynelatende effektivisere hverdagen, også i norske mediehus. Men er egentlig redaksjonell bruk av KI så smart?
Av Mathias Dahl Moe, leserinnlegg.
KI kan utvilsomt brukes til mye nyttig, men det finnes også store fallgruver – særlig når det kommer til generativ KI.
1. Større risiko for spredning av feilinformasjon?
Det er en kjent sak at KI er lite kildekritisk. Til tider finner den også på ting. Dersom nyhetsmedier bruker KI til å generere innhold, er det en viss sjanse for at innholdet som formidles blir direkte feil.
VG er blant avisene som aktivt tar i bruk KI. I avisens redaksjonelle retningslinjer står det blant annet at journalistene skal forholde seg til KI-generert innhold på samme vis som de ville forholdt seg til andre informasjonskilder; altså med nysgjerrighet og varsomhet.
Vi bør likevel stille spørsmål til hvor kildekritiske journalistene som kvalitetssikrer disse tekstene faktisk er.
2. Er det egentlig tidsbesparende?
Det kanskje fremste argumentet for å bruke KI i nyhetsdekningen, er effektivisering. Men som VG selv påpeker i sine redaksjonelle retningslinjer, skal journalistene tolke innholdet med varsomhet. Da blir det naturlig å spørre seg selv følgende:
Dersom journalistene likevel må gå over og kvalitetssikre all informasjonen, kan de ikke like gjerne lage saken selv – fra bunnen av?
I det siste har det blant annet blitt vanlig at avisene tilbyr en kortversjon (oppsummering) av nyhetsartiklene skrevet av KI, gjerne merket med «kvalitetssikret av journalist». Om man skal måtte dobbeltsjekke og kvalitetssikre flere versjoner av hver sak, blir det utvilsomt mye ekstraarbeid.
3. Utfordringer rundt opphavsrett
Generativ KI vil ofte lage innhold som ligner på eksisterende innhold på nett. I en masteroppgave av Støle og Solberg ved NMBU i 2023, ble det blant annet sett nærmere på bekymringer rundt opphavsrett tilknyttet bruk av generativ KI i journalistikk.
Noen journalister ga uttrykk for at de var bekymret for at mediehus og journalister kan «stjele» hverandres data og arbeid.
Kan KI føre til at norske nyhetsmedier blir et eneste stort ekkokammer, der alle skriver om mer eller mindre det samme? Uten journalistenes egne vinklinger og stemmer, vil nok innholdet bli både flatt og ensformig. Ja, og ganske langt fra det god journalistikk skal være.
4. Åpenhet rundt bruk av KI
Ifølge VGs redaksjonelle retningslinjer for bruk av KI, skal KI-generert innhold merkes på en forståelig og tydelig måte. Dette er et viktig poeng. For leseren kan det nemlig være vanskelig å skille mellom menneske- og dataskapt innhold.
Skulle man ikke merke innholdet på en god nok måte, vil leseren kanskje tro at det er skrevet av en journalist. Kort fortalt kan KI påvirke norske nyhetsmediers troverdighet.
5. Utfordringer knyttet til personvern
Bruk av KI innen journalistikk kan også føre til brudd på lovverk og regler, blant annet når det kommer til personvern (GDPR). Genereres det for eksempel tekst via ChatGPT, sendes data kanskje til en server i USA, noe som har konsekvenser med tanke på europeiske personvernregler.
Går man ikke nøye nok gjennom innholdet ved kvalitetssikring, risikerer man også at forbrytere, voldsofre eller kilder navngis. Dette kan selvfølgelig ha dramatiske konsekvenser for de som rammes.
KI – nyhetsmedienes død?
Det er forståelig at mange nyhetsmedier kaster seg på KI-trenden i den tro at det skal effektivisere arbeidsdagen. Kanskje kan de til og med kvitte seg med journalister, og spare noen årsverk?
Men til syvende og sist handler god journalistikk om å innhente, prosessere og formidle nye opplysninger til mottakerne. Skal KI ta seg av denne jobben (helt eller delvis), er jeg redd fremtidens nyhetsmedier mister mye av sin troverdighet.
Mathias Dahl Moe