Nyhetsbrev steigan.no 02.02.2022
Dagens overskrifter:
Amnesty: – Israels apartheid mot palestinere: et grusomt system og en forbrytelse mot menneskeheten
Kan massevaksinering forlenge pandemien?
Kina investerer tungt i Irak mens USA trekker seg ut
Norske vannkraftverk er også eid fra skatteparadis
Forskning: Lockdown har liten eller ingen positiv helseeffekt
Selvmordsstatistikk, lovendringer og vårt syn på kjønn
En sentraleuropeisk de Gaulle
Faste, ukentlige koronaprotester i over 2000 tyske byer
Amnesty: – Israels apartheid mot palestinere: et grusomt system og en forbrytelse mot menneskeheten
Av red. PSt - 2. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/amnesty-israels-apartheid-mot-palestinere-et-grusomt-system-og-en-forbrytelse-mot-menneskeheten/
I en rapport om Israel og palestinerne skriver Amnesty International Israel’s apartheid against Palestinians: a cruel system of domination and a crime against humanity.
Israelske myndigheter må holdes ansvarlige for å ha begått apartheidforbrytelsen mot palestinere, sier Amnesty International i en kritisk ny rapport. Deres undersøkelser beskriver hvordan Israel håndhever et system med undertrykkelse og dominans mot det palestinske folket uansett hvor det har kontroll over rettighetene deres. Dette inkluderer palestinere som bor i Israel og de okkuperte palestinske områdene (OPT), samt fordrevne flyktninger i andre land.
Den omfattende rapporten, Israels apartheid mot palestinere: grusomt system for dominans og kriminalitet mot menneskeheten, viser hvor massive beslagleggelser av palestinsk land og eiendom, ulovlige drap, tvangsoverføring, drastiske bevegelsesbegrensninger og nektelse av nasjonalitet og statsborgerskap til palestinere. komponenter i et system som utgjør apartheid under folkeretten. Dette systemet opprettholdes av brudd som Amnesty International fant utgjorde apartheid som en forbrytelse mot menneskeheten, som definert i Roma-statuttene og apartheidkonvensjonen.
Amnesty International ber Den internasjonale straffedomstolen (ICC) vurdere apartheidforbrytelsen i sin nåværende etterforskning i OPT og oppfordrer alle stater til å utøve universell jurisdiksjon for å stille gjerningsmennene til apartheidforbrytelser for retten.
«Det finnes ingen mulig rettferdiggjøring for et system bygget rundt institusjonalisert og langvarig rasistisk undertrykkelse av millioner av mennesker. Apartheid har ingen plass i vår verden, og stater som velger å ta hensyn til Israel vil finne seg på feil side av historien. Regjeringer som fortsetter å forsyne Israel med våpen og skjerme det fra ansvarlighet i FN, støtter et apartheidsystem, undergraver den internasjonale rettsordenen og forverrer lidelsene til det palestinske folket. Det internasjonale samfunnet må møte realiteten med Israels apartheid, og forfølge de mange veiene til rettferdighet som forblir skammelig uutforsket.»
Hele rapporten kan lastes ned her.
»»Støtt Steigan.no og Mot Dag
Kan massevaksinering forlenge pandemien?
Av red. PSt - 2. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/kan-massevaksinering-forlenge-pandemien/
Evolusjonær logikk tilsier at massevaksinering ikke kan få slutt på covid-19-pandemien, men forlenge den. Det er på tide å utvide perspektivet.
Dette skriver Iver Mysterud, dr.philos. i evolusjonsbiologi fra Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) i 2005 og fagredaktør i Helsemagasinet VOF og Jan Raa, professor emeritus i mikrobiologi i Dagens medisin. De skriver videre:
ETTER OVER ETT år med massevaksinering er det tid for å gjøre opp status. Befolkningen ble forespeilet at pandemien ville være over når majoriteten av befolkningen var vaksinert.
I dag er over 90 prosent av den voksne befolkningen i Norge fullvaksinert, og vaksinasjonsdekningen er høy i de fleste andre vestlige land: I noen land er den på 100 prosent. Like fullt skyller stadig nye bølger av smitte, med nye virusvarianter, inn over oss. Vi er ferdige med alfa, beta og gamma, og mens delta-varianten er på hell, har omikron-varianten tatt over og blitt den dominerende.
GJENTAKELSER. En vaksine som får immunsystemet til å slå ned et bestemt virus, vil gi spillerom for virusmutanter som ikke blir det. Massevaksinering kan derfor holde en pandemi gående ved å premiere mutanter som vaksinen ikke virker mot. Dette er grunnleggende evolusjonsbiologi og gjelder i størst grad for RNA-virus – fordi de muterer mye hyppigere enn andre virustyper. Dette er mest sannsynlig grunnen til at omikron-varianten har tatt over etter tidligere varianter av covid-19-viruset og blitt den dominerende i land med høy vaksinasjonsgrad.
RISIKO. Det må også tas hensyn til at massevaksinering av barn og friske personer kan virke mot sin hensikt og representere en risiko. Det er tidligere erfart at vaksinering av barn mot sesonginfluensa, kan hindre utvikling av naturlig immunitet, og at barna derfor blir mer utsatt for senere influensapandemier. Vaksinering mot sesonginfluensa året før svineinfluensaen førte til økt risiko for å bli syk av den.
Japanske skoleelever som var vaksinert mot influensa, hadde økt risiko for å bli influensasyke under pandemien året etter. mRNA-vaksinene har ikke hindret spredningen av virusvariantene som dominerte i covid-19- pandemiens første faser, og vil heller ikke hindre omikron-varianten, som nå har blitt den dominerende.
De som har blitt vaksinert, har vist seg å være smittespredere i samme grad som uvaksinerte, og det samme vil gjelde for omikron-varianten.
Forebygging
De to skriver også om behovet for å tenke forebygging:
Gjennom pandemien har det blitt forsket mye på vitamin D og covid-19, og det er god faglig støtte for at lave nivåer øker risikoen for å bli syke, for å bli innlagt på sykehus – og for å dø. I mangel av sterk nok sol til å produsere vitamin D i den mørke halvdelen av året, er derfor tilskudd et sentralt tiltak mot covid-19. Det styrker immunsystemet og bidrar til å forebygge alle typer luftveisinfeksjoner og motvirker at smittede blir alvorlig syke. Vitamin D har også viktige roller i selve behandlingen av covid-19.
Tilskudd av vitamin D er imidlertid kun ett av et vidt spekter av tiltak som kan settes inn for å gjøre immunsystemets evne til å tilintetgjøre smittestoff, mer robust. Det gjelder også vitamin C, sink, selen, jod og magnesium. I tillegg krever et effektivt immunforsvar et næringstett kosthold med lite sukker og raske karbohydrater. I tillegg vil naturstoffer og mikrobielle økosystemer i ikke-forurenset naturmiljø styrke det
Konklusjon
Vaksinering mot RNA-virus er en kamp mot vindmøller – stadig nye mutanter. For å sette stopper for dagens pandemi og styrke beredskapen mot fremtidige, kommer man ikke utenom å ta hensyn til muligheten for å styrke kroppens naturlige immunitet mot alle virustyper.
Hele artikkelen kan leses her: Kan massevaksinering forlenge pandemien?
Kina investerer tungt i Irak mens USA trekker seg ut
Av red. PSt - 2. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/kina-investerer-tungt-i-irak-mens-usa-trekker-seg-ut/
Irak har blitt den største mottakeren av Xi Jinpings Belt and Road Initiative (BRI), ettersom Kina fyller tomrommet etter USAs tilbaketrekning fra en konflikt som kostet hundretusenvis av menneskeliv og amerikanske skattebetalere billioner av dollar. Dette skriver Financial Times, som fortsetter:
Beijing fikk 10,5 milliarder dollar i nye byggekontrakter i Irak i fjor, en del av et «sterkt skifte» i engasjementet mot Midtøsten til tross for en bredere nedgang i kinesiske utenlandsinvesteringer.
Dette ble gjort kjent i en rapport fra Green Finance & Development Center ved Fudan University i Shanghai, som er vurdert av Financial Times.
Beijings beslutning om å skape djupere økonomiske bånd med Irak, Opecs nest største oljeprodusent, faller sammen med en økende oppfatning av at USA trekker seg ut av Midtøsten.
Kina har sementert sin posisjon i regionen samme år som president Joe Biden formelt avsluttet USAs kampoppdrag i Irak og Taliban tok tilbake kontrollen over Afghanistan etter den kaotiske tilbaketrekkinga av koalisjonsstyrkene.
Mens Beijing er avhengig av Midtøsten for mesteparten av sin energiimport, prøver arabiske stater å diversifisere forholdet, utnytte kinesisk teknologi og utvide handelsforbindelsene med verdens nest største økonomi.
Les også: Partnerskapet mellom Iran og Kina er allerede i gang
Kina trosser USAs Caesar Act og tar Syria inn i silkeveibeltet BRI
Norske vannkraftverk er også eid fra skatteparadis
Av Øyvind Andresen - 2. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/norske-vannkraftverk-er-ogsa-eid-fra-skatteparadis/
Av Øyvind Andresen.
Utenlanske investorer, med basis i skatteparadiset Luxembourg, kontrollerer stadig mer av norsk vann – og vindproduksjon.
Det er kjent at det er en økende tendens til at utenlandsk fond, registrert i skatteparadis, eier norsk vindkraftverk. Rapporten «Vindkraftens skyggesider» fra Tax Justice Network – Norge viser at dette gjelder 42% av vindkraftverkene. Men det er mindre kjent at også private vannkraftverk eies av utenlandske fond som også opererer i skatteparadis som Luxembourg.
Vi skal her se på to vannkraftselskapene «Bekk og Strøm AS» og «Småkraft AS» som begge eies av utenlansk storkapital.
Bekk og Strøm AS (BoS)
I Kristiansand har firmaet Bekk og Strøm AS kontorer i Rigetjønnveien 14. De har tre ansatte. De eier mer enn 20 kraftverk over hele Norge og driver flere.
BoS er eid av to utenlanske selskaper:
Det ene er enso hydro GmbH er majoritetsaksjonær i BoS. enso hydro er et investeringsselskap eid av investorer fra Østerrike og det tyske vannkraftinvesteringsfondet DWS Access Wasserkraft Beta KG, som igjen er majoritetsaksjonær i totalt 26 vannkraftverk i Norge, Østerrike, Albania og Tyrkia.
Det andre er det Zürich-baserte fondet B Capital Partners AG som i januar 2020 kjøpte 36 prosent av aksjene i BoS gjennom sitt Luxembourg BC-ETIF TOR-fond, ifølge en kunngjøring på deres hjemmeside.
Småkraft AS
Småkraft eier og drifter over 160 kraftverk og er Europas største småkraftprodusent. De har 25 ansatte på kontorer over hele Norge.
Småkraft AS, stiftet i 2002, er et norsk kraftselskap som var eid av de fire selskapene Skagerak Energi, Agder Energi, BKK og Statkraft. I 2015 ble det solgt til det tyske investeringsfondet Aguila Capital med hovedkontor i Hamburg, men opererer også fra Luxembourg. De har også tidligere kjøpt mesteparten av norskeide Norsk Grønnkraft og har store aksjeposter i Tinfos AS og Jørpeland kraft. Aksjeposten på 36% i det historiske Tinfos, er direkte eid fra Luxembourg.
Aquila Capital er nå Norges og Europas største småkrafteier. Aquila er nå i ferd med å bygge et stort datalagringssenter i Ringerike.
Det er verd å merke seg at Aquila også er aktiv i vindkraft. De eier blant annet Midtfjellet Vindkraft på Stord. Via datterselskapet Raven Project II Sarl fra Luxemburg eier de også det omstridte vindkraftverket Øyfjellet Wind i Vefsn i Nordland.
Stopp salget av norsk vannkraft til utlandet!
Dagens Næringsliv avslører 29/1 i en stor reportasje hvordan 1350 eiendommer i Norge eies fra skatteparadiset Luxembourg. Ikke minst gjelder det vindmøller og vannkraftverk som kontrolleres av skjulte eiere i storhertugdommet i hjertet av EU. Salget av norsk kraftproduksjon til internasjonal finanskapital har tatt av det siste tiåret.
Tidligere ville politikerne stoppe utenlandske oppkjøp av norsk kraft. Nå er det motsatt. Slike oppkjøp blir oppmuntret av det offisielle Norge. Eva Nordlund i Nationen skriver 15/8 – 21:
«Trapper opp salget av Norge. En måned før valget trapper regjeringa opp salget av Norge. Til glede for Aquila Capital og andre internasjonale storaktører.»
For mindre vannkraftverk gjelder ikke kravet til offentlig eierskap. De private kraftselskapene står for ca 7 % av samla kraftproduksjon i Norge. Problemet er ikke at det finnes små kraftverk i privat eie, men at utenlanske investorer, gjemt i skatteparadis, profiterer på «pengemaskinene» som kraftstasjonene i realiteten er, særlig med høye strømpriser.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Øyvind Andresen.
Les også: «Hvem eier Norge?»
Tonstad vindpark, eid av fond i Luxembourg
Smittevernloven har blitt endret flere ganger siden 2020 – i retning mindre parlamentarisk kontroll
Av red. PSt - 2. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/smittevernloven-har-blitt-endret-flere-ganger-siden-2020-i-retning-mindre-parlamentarisk-kontroll/
I et representantforslag fra SVs stortingsrepresentanter Marian Hussein og Audun Lysbakken blir det pekt på at den parlamentariske kontrollen med smitteverntiltakene er blitt svekket under «pandemien». Forslaget ble stilt 13. desember 2021, men er under behandling nå i begynnelsen av februar 2022.
De to skriver i forslaget: Representantforslag om å sikre demokratisk forankring og kontroll av inngripende smitteverntiltak
Koronaloven
I mars 2020 fremmet regjeringen Solberg et lovforslag som ville gitt regjeringen en generell adgang til å innføre forskrifter som gjør unntak fra alle lover innenfor grensene av Grunnloven og menneskerettighetene, jf. Prop. 56 L (2019–2020).
At regjeringen skulle ha fullmakter til å treffe slike inngripende tiltak, førte til sterke reaksjoner i Stortinget. Stortinget anerkjente behovet for unntak fra ordinære forvaltningsregler for å kunne håndtere pandemien, men slo entydig fast at en slik lov måtte ha en klar parlamentarisk forankring, jf. koronaloven § 5 og Innst. 204 L (2019–2020).
Smittevernloven
Koronaloven hjemlet inngripende tiltak, men de mest inngripende tiltakene var hjemlet i smittevernloven. Forslagsstillerne mener derfor at prinsippet om at inngripende tiltak skal forankres i Stortinget, også må gjelde for tiltak hjemlet i smittevernloven – også kjent som de mest inngripende tiltak i fredstid.
Representanter fra Sosialistisk Venstreparti foreslo i mai 2020 å endre smittevernloven for å innføre en modell for parlamentarisk kontroll, jf. Dokument 8:109 S (2019–2020) og Innst. 56 S (2020–2021).
Dette ble nedstemt på grunnlag av to argumenter:
Det sentrale lovverket for pandemihåndteringen skal ikke endres midt i en krise.
Regjeringen må raskt kunne iverksette nødvendige tiltak for å beskytte befolkningen, og har ikke tid til å forankre i Stortinget.
Smittevernloven har blitt endret flere ganger
En sentral bestemmelse i smittevernloven § 7-12 om parlamentarisk forankring ble allerede endret gjennom koronaloven § 8, før Sosialistisk Venstreparti sitt forslag om å endre smittevernloven.
I etterkant ble smittevernloven endret flere ganger. I stedet for å innføre bestemmelser om forankring i Stortinget slik § 7-12 opprinnelig la opp til, har endringene i stedet tilført regjeringen enda flere fullmakter til å innføre svært inngripende tiltak uten parlamentarisk kontroll.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med forslag til midlertidige endringer i smittevernloven som sikrer at alle inngripende smitteverntiltak forankres i Stortinget, enten før de vedtas, eller umiddelbart etterpå dersom forankring på forhånd ikke er mulig på grunn av en akutt situasjon.
Stortinget ber regjeringen sette ned et lovutvalg som skal gå gjennom eksisterende lovverk og rammeverk for bekjempelse av pandemier med særlig til hensyn til forholdsmessighet, smittevern og rettsikkerhet ved innføring av smitteverntiltak. Utvalget skal ha som mandat å se på hvordan regjeringen kan sikres nødvendige fullmakter, samtidig som det sikres en demokratisk kontroll og vurdering av tiltakenes karakter, rekkevidde og forholdsmessighet ved innføring. Utvalget skal gi anbefalinger til hvordan myndighetene kan legge til rette for offentlig og demokratisk forankring der berørte interesser blir hørt og involvert i utarbeidelse av restriksjoner, og gi bidrag til å generere ny kunnskap i krisesituasjoner.
Kommentar: Regjeringa har tatt makt fra Stortinget og svekket demokratisk kontroll
Det er urovekkende at regjeringa har gjort flere endringer i smittevernloven under koronakrisa. Den loven som skulle avgrense og definere regjeringas handlingsrom eller mangel på handlingsrom er blitt endret for å gi regjeringa stadig videre fullmakter. Det er helt på sin plass at SV tar opp dette. Men de bør ikke stanse der. Hele kritikken av utviklinga fra rettsstat til smittevernstat burde tas opp i sin fulle bredde, og da kan man starte med analysen til Hans Petter Graver:
Graver: – Det tok mindre enn ett år: Rettsstaten er underordnet smittevernstaten
Hans Petter Graver: Smittevernstaten 2.0 – Det handler om demokratiet
Forskning: Lockdown har liten eller ingen positiv helseeffekt
Av red. PSt - 2. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/forskning-lockdown-har-liten-eller-ingen-positiv-helseeffekt/
En systematisk studie som er gjennomført av forskerne Jonas Herby, Lars Jonung og Steve H. Hanke ved Johns Hopkins Institute for Applied Economics, Global Health, and the Study of Business Enterprise påviser det vi har pekt på mange ganger på steigan.no, nemlig at lockdowns har liten eller ingen positiv helseeffekt, men påfører samfunnet enorme økonomiske og sosiale kostnader.
Studien har tittelen A Literature Review and Meta-Analysis of the Effects of Lockdowns on COVID-19 Mortality, og kan lastes ned her. Steve H. Hanke er grunnlegger og meddirektør for instituttet.
Analyse av 18.590 studier – sammendrag
Forskerne skriver i sammendraget av studien:
Denne systematiske oversikten og metaanalysen er designet for å avgjøre om det er empirisk bevis for å støtte troen på at «nedstenginger» reduserer COVID-19-dødeligheten. Lockdowns er definert som pålegg om minst én obligatorisk, ikke-farmasøytisk intervensjon (NPI).
NPIer er ethvert regjeringsmandat som direkte begrenser folks muligheter, for eksempel politikk som begrenser intern bevegelse, stenger skoler og bedrifter, og forbyr internasjonale reiser.
Denne studien benyttet en systematisk søk- og screeningprosedyre der 18 590 studier er identifisert som potensielt kan adressere troen som stilles. Etter tre nivåer av screening, 34 studier til slutt kvalifisert. Av de 34 kvalifiserte studiene, kvalifiserte 24 for inkludering i metaanalysen. De ble delt inn i tre grupper: studier av strenghetsindeks for lockdown, «hold deg hjemme»-ordre (SIPO) studier, og spesifikke NPI studier.
En analyse av hver av disse tre gruppene støtter konklusjonen om at nedstengninger har hatt liten eller ingen effekt på COVID-19-dødeligheten. Mer spesifikt finner strenge indeksstudier at nedstengninger kun er i Europa og USA reduserte COVID-19-dødeligheten med 0,2 % i gjennomsnitt. SIPO-er var også ineffektive, som bare reduserte COVID-19 dødelighet med 2,9 % i gjennomsnitt.
Spesifikke NPI-studier finner heller ingen bred evidens av merkbare effekter på COVID-19-dødelighet.
Mens denne metaanalysen konkluderer med at nedstengninger har hatt liten eller ingen folkehelseeffekter, de har påført samfunnet enorme økonomiske og sosiale kostnader der de har blitt anvendt. I konsekvens er lockdown-politikk dårlig fundert og bør avvises som en pandemipolitikk instrument.
Konklusjonen i tråd med tidligere studier i WHO
Denne konklusjonen burde være velkjent for WHO, fordi den samsvarer med en studie gjort av World Health Organization Writing Group (2006) der det heter:
«Rapporter fra 1918 influensapandemi indikerer at sosialdistanserende tiltak ikke stoppet eller ser ut til å i noen betydelig grad redusere smitte […] I Edmonton, Canada, ble isolasjon og karantene innført; offentlige møter ble forbudt; skoler, kirker, høyskoler, teatre og andre offentlige samlingssteder ble stengt; og åpningstidene ble begrenset uten åpenbar innvirkning på epidemien.»
Entydig konklusjon: liten eller ingen effekt
I konklusjonen skriver forskerne:
Til slutt, la oss utvide vårt perspektiv etter å ha presentert vår metaanalyse som fokuserer på følgende spørsmål: «Hva forteller bevisene oss om effekten av nedstengninger på dødelighet?» Vi gir et tydelig svar på dette spørsmålet: Bevisene gir ikke støtte for at lockdowns har noen betydelig effekt for å redusere COVID-19-dødeligheten. Effekten er liten eller ingen.
Kommentar: Drakoniske tiltak uten positiv virkning må veies opp mot massive skader av den samme politikken
Ethvert helsepolitisk tiltak må veies opp mot direkte og indirekte virkninger. En sentral formulering i den hippokratiske eden er «Jeg vil bruke mine evner for det beste for mine pasienter i samsvar med min dyktighet og min dømmekraft og aldri volde noe skade.»
Hvis det hadde vært helsemessige gevinster av lockdownpolitikken som hadde vært større enn de skadene denne politikken medfører, så ville man ha hatt et argument for den.
Men her har man altså en situasjon der en drakonisk politikk som ikke gir noen målbar gevinst har påført samfunnet og enkeltindivider enorme skader, og da burde den naturligvis ha vært forkastet i utgangspunktet.
Men vi vet nå at det ikke forelå noen konsekvensanalyse da nær sagt alle regjeringer i verden 12. mars 2020 slo inn på en kurs som var stikk i strid med alle de regler, anvisninger og anbefalinger som forelå fram til da.
Nå begynner vi å ane hvor store menneskelige lidelser, hvor mye fattigdom, hvor mange dødsfall, hvor mye ødelagt livskvalitet og hvor store kortsiktige og langsiktige økonomiske og sosiale skader denne politikken har medført. Og det er det store og små helsediktatorer fra nå av skal måles opp mot, fra Anthony Fauci til Solberg, Høie, Guldvog, Nakstad og Støre. At det må komme et kjempemessig rettsoppgjør er nokså opplagt. Om de ikke visste bedre, så burde de ha visst bedre.
Ni millioner barn drevet ut i barnearbeid på grunn av lockdown.
Lockdown tar liv – svært mange liv
Koronatiltakene gir massiv økning av global fattigdom og sult og voldsom nedgang i lønn
Johns Hopkins: – Lockdown tar liv
WHO: – Pandemien har påført mer traume enn 2. verdenskrig
Selvmordsstatistikk, lovendringer og vårt syn på kjønn
Av Gro Finne - 2. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/selvmordsstatistikk-lovendringer-og-vart-syn-pa-kjonn/
Av Gro Finne.
Fredrik Solvang introduserte Debatten torsdag 27 januar, («biologi eller identitet hva har forrang?») med å si at over 30% transpersoner har forsøkt å ta sitt eget liv.
Stemmer det? Ingen offisiell statistikk kan bekrefte denne påstanden. Det anses som umulig å føre en pålitelig statistikk over selvmordforsøk. Statistikk over selvmord føres av Folkehelseinstituttet. I statistikken for 2020 oppgir FHI 639 registrerte selvmord, 467 menn og 172 kvinner. To av tre selvmord begås av menn. Av dødsfall blant menn mellom 18-24 år utgjør selvmord 20% (FHI)
30% selvmordsforsøk blant transpersoner, stammer fra levekårsundersøkelsen, «Seksuell orientering, Kjønnsmangfold og Levekår 2020», bestilt av Barne, Ungdoms og Familiedirektoratet og utført av Universitetet i Bergen.
Presentert som fakta uavhengig av levekårsundersøkelsen, blir opplysningen om 30 % selvmord blant transpersoner i forhold til den øvrige befolkning, misvisende.
Levekårsundersøkelsen omfattet 2059 personer, 1045 lhb-kvinner og menn og 232 transpersoner, binære og ikke-binære. De øvrige 780 personer var heterofile kvinner og menn.
To hovedgrupper, henholdsvis « seksuell orientering» og «kjønnsidentitet» sammenliknes både med hverandre og innbyrdes.
Et kapittel i rapporten, «selvmordsadferd», handler om selvmordstanker og selvoppgitte selvmordsforsøk. I en gruppeinnbyrdes beregning mellom seks grupper, finner rapporten at selvmordstanker/forsøk blant bifile menn og kvinner er høyere enn for de øvrige i samme gruppe ( lesbiske og homofile)
Transgruppen på 232 personer, sammenliknes med alle øvrige respondenter tilhørende kategorien seksuell orientering/cis. I rapporten blir disse benevnt som «den øvrige befolkning» Det er med denne sammenlikningen rapporten finner at 30% av transpersoner har oppgitt selvmordstanker/selvmordforsøk. Hvordan tallet regnes ut er uklart og også antallet personer som inngår i den gruppen transpersonene sammenliknes med.
Daværende diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm har konkludert med at rapporten gir grunn til bekymring for transpersoners menneskerettigheter og 30% selvmordsforsøk har festet seg i offentligheten som et statistisk faktum. Det gir levekårsundersøkelsen ikke grunnlag for.
Som årsak til selvmord opplyser Norsk Elektronisk Legehåndbok tap av ektefelle, barn, nær venn, depresjon, rusmisbruk og schizofreni.
NHIs selvmordsstatistikk og anerkjente årsaker til selvmord blir ikke brukt som påskudd til lovendringer. Det er heller aldri snakk om manglene menneskerettigheter i gruppen av unge menn som topper selvmordsstatistikken.
Noe skurrer når en levekårsundersøkelse med et lite antall respondenter og med et usikkert anslag over selvmordstanker og selvmordsforsøk, skal være begrunnelsen for radikale lovendringer som vil gjelde oss alle og forandre samfunnet for alltid.
I «Debatten» snakket likestillingminister Anette Trettebergstuen varmt om innføring av et tredje kjønn. Hun benektet videre at barnelovutvalget foreslo å gjøre barneloven kjønnsnøytral, fjerne mor og kvinne og erstatte mor med fødeforelder. Det er riktig at forslagene om kjønnsnøytral terminologi i barneloven ikke ble vedtatt, men å benekte at utvalget på initiativ fra FRI presenterte forslag om kjønnsnøytral ordlyd i barneloven, er ikke sant.
Når det gjelder bruken av ordet menneskerettigheter og transpersoners menneskerettigheter, er det på tide å stoppe opp å tenke litt. Er det riktig å snakke om menneskerettigheter som spesifikke rettigheter for forskjellige grupper og gruppeinteresser? Er ikke poenget med menneskerettighetene at de skal være universelle?
Kan det være at lovendringer som skal forandre vårt syn på kjønn, har et annet siktemål enn forsvar for sårbare gruppers rettigheter?
FRI er en politisk organisasjon med en målrettet politisk agenda. Foreningen går inn for for liberalisering av sexindustrien, vil oppheve sexkjøpsloven, og arbeider aktivt for innføring av en tredje kjønnskategori, surrogati og polygami.
Om å fjerne kvinne og mor
Bestrebelsene for å gjøre barneloven kjønnsnøytral og å fjerne ordet kvinne og mor må sees i sammenheng med disse politiske målene.
Det var tidligere en selvfølge at den som føder er barnets mor. Ved å omdefinere kjønn fra å være en biologisk realitet til å bety selvvalgt individuell identitet, undergraves forståelsen av kvinners rolle i reproduksjonen. Unnfangelse og fødsel skal omdefineres og betraktes som en bioteknologisk og juridisk transaksjon. Innføring av en tredje kjønnskategori og påfølgende innføring av surrogati og polygami vil føre fram mot målet der det å føde barn blir ledd i en transaksjon og kvinnen mister sin autonomi. I USA hvor surrogati er lovlig, hender det at kvinnen som bærer fram barnet, ikke vil gi det fra seg. Det kan det bli strid om hvem som er barnets mor. Det vil derfor være nyttig å erstatte kvinne som føder med den som føder og å fjerne ordet mor, for å avklare eiendomsretten til barnet juridisk.
Ønsker vi oss som samfunn dit?
Gro Finne
billedkunstner
Dette innlegget ble refusert av NRK Ytring.
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
En sentraleuropeisk de Gaulle
Av Bjørn Nistad - 2. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/en-sentraleuropeisk-de-gaulle/
Av Bjørn Nistad.
– De gangene det var konflikt mellom Øst og Vest, var vi i Sentral-Europa alltid de som tapte. De lange årene med kald krig innebar mye lidelser for Ungarn. Derfor er vi i Sentral- og Øst-Europa opptatt av å redusere spenningene mellom Øst og Vest og å gjøre hva vi kan for å unngå kald krig og spenninger. Vi trenger samtaler og forhandlinger, og jeg ser positivt på samtaler mellom Russland og våre vestlige allierte.
Ordene tilhører Ungarns statsminister Viktor Orbán, som 1. februar møtte Putin i Moskva. Møtet mellom den russiske presidenten og den ungarske statsministeren førte ikke til noen løsning av konfliktene mellom Russland og Vesten og det betente Ukraina-spørsmålet. Alt Orbán hadde å tilby i forhold til dette problemkomplekset, var hva han kalte den ungarske modellen, nemlig at et land kunne være medlem av Nato og EU og samtidig ha et godt forhold til Russland.
At statsministeren i Ungarn, et middels stort land med 9,7 millioner innbyggere, skulle løse konfliktene mellom Russland og Vesten var det ingen som hadde forventet. Det oppsiktsvekkende var at den ungarske statsministeren drog til Moskva og på egen hånd hadde samtaler med Putin i en situasjon der Washington og Brussel krever at medlemmene av Nato og EU opptrer som en blokk.
Den ungarske statsministeren tillot seg dessuten å være kritisk mot de vestlige økonomiske sanksjonene mot Russland og sanksjonskrigen de har utløst:
– Til tross for sanksjonene har russisk økonomi klart seg bra. Ser du på tallene, oppdager du at russisk økonomi er mye sterkere enn Vesten liker å tro. [- – -] Sanksjonene har faktisk skadet Ungarn mer enn Russland. Russland har klart å finne erstatninger på områder der vi tidligere solgte våre varer, så vi tapte dette markedet. [- – -] Sanksjoner er et virkemiddel som er dømt til å mislykkes. Jeg tror ikke sanksjoner er akseptabelt, det være seg overfor Russland eller andre land.
Se pressekonferansen etter møtet mellom Putin og Orbán, dubbet til engelsk, her.
Hva kan forklare den ungarske statsministerens vilje til å trosse Washington og Brussel og å dra til Moskva for å møte Putin?
En del av svaret er opplagt at Orbán ønsker å fremme ungarske økonomiske interesser, ikke minst i form av tilgang til russisk gass på gunstige vilkår. I Ungarn er man dessuten oppbrakt over ukrainifiseringspolitikken til dagens ukrainske regime, som rammer den ungarske minoriteten i Ukraina. Og den ungarske statsministeren, som selv har et anstrengt forhold til EU og trues av sanksjoner, ønsker utvilsomt å vise Brussel at Ungarn har venner utenfor EU landet om nødvendig kan knytte seg nærmere til.
Ungarn og Russland samarbeider i dag rimelig godt. Til tross for de økonomiske sanksjonene mellom EU og Russland økte handelen mellom Ungarn og Russland i 2021 med 30 prosent, og kom opp i 5,3 milliarder dollar. Gjensidige investeringer utgjorde nesten 1 milliard dollar. Over 80 prosent av Ungarns gassforbruk dekkes ved import fra Russland, og 55 prosent av oljeforbruket. En kontrakt inngått i 2021 sikrer Ungarn tilgang på russisk gass til under markedspris frem til 2037. Russland forsyner ungarske kjernekraftverk med brensel. Ungarn var det første land som anerkjente den russiske korona-vaksinen Sputnik V, og landet har kjøpt 2,5 millioner doser av vaksinen. En fabrikk for å produsere Sputnik V skal bygges i Ungarn.
Orbán og Putin trives åpenbart i hverandres selskap. Den ungarske statsministerens besøk i Moskva var 12. gang de to statslederne møttes.
Ungarn vil ikke bryte med Nato og EU. For Ungarn betyr handel og annet økonomisk samarbeid med Tyskland og andre vestlige land langt mer enn samarbeidet med Russland. Historisk sett har forholdet mellom Ungarn og Russland ikke vært særlig godt. I 1849 hjalp tsar Nikolaj I den østerrikske keiseren med å slå ned et nasjonalt opprør i Ungarn. Ungarn og Russland var motstandere i to verdenskriger. I 1956 slo sovjetiske stridsvogner ned et opprør i Ungarn.
Viktor Orbán er imidlertid en pragmatisk politiker som, til tross for at han definitivt er nasjonalist, ikke vil la sin handlefrihet begrenses av historie eller ideologi, som setter egne nasjonale interesser først, og som insisterer på det enkelte lands rett til selv å bestemme sine samarbeidspartnere.
Denne viljen til å forsvare egne interesser og til om nødvendig å bevege seg utenfor opptrukne blokkgrenser gjør at Viktor Orbán må kunne karakteriseres som en sentraleuropeisk Charles de Gaulle.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Bjørn Nistad.
Faste, ukentlige koronaprotester i over 2000 tyske byer
Av Pål Steigan - 2. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/faste-ukentlige-koronaprotester-i-over-2000-tyske-byer/
Av Jan Herdal.
«Spaserturer» på mandager er blitt tyskernes viktigste kodeord for protestene mot myndighetenes koronadiktatur. Sist mandag «spaserte» motstanderne mot koronatiltakene i 2 173 byer, ny rekord og nøyaktig 100 flere enn uka før.
Det er det pålitelige, koronakritiske nettstedet reitschuster.de som melder dette. Delstaten Baden-Württemberg leder, og rundet med 507 spaserturer for første gang 500-merket.
Det ble svaret på delstatens innenriksminister Thomas Strobls appell om at «anstendige innbyggere ikke deltar i ulovlige demonstrasjoner. De følger anbefalinger fra politiet og holder seg til reglene.» Ordnung muss sein.
Tysklands innenriksminister Nancy Faeser (SPD) gir uttrykk for en eiendommelig demokratiforståelse, ifølge Reitschusters medarbeider Daniel Weinmann (pseudonym). Hun mener protestene går hånd i hånd med økende lokal høyreekstremismen, og at det handler om et opprør mot staten.
Kjennemerket på spaserturene er tvert om at det er «vanlige folk», ofte godt voksne, som noen ganger for første gang i sitt liv deltar i en politisk protest. Alt går rolig, disiplinert og hundre prosent voldsfritt for seg. Kravet er at koronatiltakene oppheves.
Det er myndighetene og deres repressive tiltak som blir stadig mer desperate. I byen Ostfildern i Schwaben trues det med «våpenbruk» mot ikke annonserte folkesamlinger mot koronatiltakene. Byens borgermester heter Cristof Bolay og er fra SPD.
Politiledelse Sør i byen Cottbus har lagt ned generelt forbud mot demonstrasjoner mot koronatiltakene fram til 13. februar. De stadige, uanmeldte «spaserturene» ansees som en trussel mot offentlig sikkerhet og orden.
Se for øvrig omtale av noen av de siste spaserturene på reitschuser.de her.