Nyhetsbrev steigan.no 02.01.2022
Dagens overskrifter:
steigan.no slo alle rekorder i 2021 – varm takk til lesere og støttespillere
Fanden belønner sine: Tony Blair blir ridder og Hillary Clinton skal hylles i Norge
Intervju med dr. Robert Malone, mannen som ble for farlig for Twitter
Varsler fra Pfizer: – De forfalsker data om vaksineskadene
Koronakrisa har gitt gjeldseksplosjon
Mens vi venter på Russland ……
Skyggekrigen
steigan.no slo alle rekorder i 2021 – varm takk til lesere og støttespillere
Av Pål Steigan - 2. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/steigan-no-slo-alle-rekorder-i-2021-varm-takk-til-lesere-og-stottespillere/
I 2021 har steigan.no publisert 2664 artikler. Avisa har kommet ut hver eneste av årets 365 dager og tallet på lesere er 2,7 ganger høyere i desember enn i januar. Vi har hatt over 21 millioner sidevisninger. Vi har fått enormt mange tips, forslag, innspill og heiarop – og tallet på donasjoner har også økt betydelig.
Takk alle sammen!
Vi gir oss ikke.
Tvert om – vi har så vidt begynt!
Vekst i antall sidevisninger på steigan.no
Dette viser sidevisninger direkte på våre nettsider. I tillegg kommer abonnementer og andre plattformer. Så vi rundet nok 2,6 millioner sidevisninger bare i september.
På tross av sterk sensur på Faceboook er også veksten der formidabel
Dette er klipp fra Facebooks offisielle statistikk:
Vipps 116916
Konto 9001.30.89050
Pål Steigan
takknemlig sjefredaktør
Fanden belønner sine: Tony Blair blir ridder og Hillary Clinton skal hylles i Norge
Av red. PSt - 2. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/fanden-belonner-sine-tony-blair-blir-ridder-og-hillary-clinton-skal-hylles-i-norge/
Tony Blair, den notoriske løgneren som spilte så stor rolle for å gi verden Irak-krigen, blir belønnet for innsatsen ved å få Storbritannias høyeste orden. Den britiske dronninga vil utnevne ham til Knight Companion of the Most Noble Order of the Garter.
Irakkrigen og «the dodgy dossier»
Britiske Secret Service produserte det som er kalt «the dodgy dossier» med fullt av usanne påstander om Iraks angivelige masseødeleggelsesvåpen. Dette ga Tony Blair en mulighet til å spinne løgner som la opp til krigen og ga påskudd for den krigen som faktisk kom, en krig som ikke bare ble katastrofal for Irak, men som også er blitt et nederlag for USA. Tony Blairs spinndoktor Alastair Campbell var sentral i denne kampanjen, som jo lyktes, i den forstand at den utløste en ødeleggende krig basert på løgn.
How Tony Blair and Jack Straw shaped the ‘dodgy dossier’ on the Iraq War
Tony Blair var også pådriver for krigen mot Serbia. John Pilger pekte på at Tony Blair minnet om Holocaust og forlangte aksjon mot «denne nye Hitler». Dette var rettferdiggjøringen av NATOs bombing, anført av Bill Clinton og Blair, som drepte hundrevis av sivile i på sykehus, i skoler, parker og TV-studioer og raserte Serbias økonomiske infrastruktur.
Med en slik CV er det logisk at Blair får Hosebåndsordenen.
Krigsforbryteren Hillary Clinton skal hylles i Norge
Skagen-fondene har invitert krigsforbryteren Hillary Clinton som hovedtaler på sin digitale Nyttårskonferanse. Alle som har fulgt litt med vil huske hvordan Clinton gledesstrålende feiret det bestialske drapet på Muammar al Gadaffi med ordene: Vi kom, vi så, han døde!
Skagen skriver om Hillary Clinton i sin presentasjon:
I over 40 år har Hillary Clinton gjort seg bemerket som advokat, førstedame og ikke minst som senator, utenriksminister og presidentkandidat. En ivrig forkjemper for kvinners rettigheter, bedre helsevesen og menneskerettigheter. På Nyttårskonferansen vil hun snakke om globale utfordringer og muligheter.
Våre spørsmål til Skagen
steigan.no har tatt kontakt med Skagen og bedt dem svare på noen spørsmål:
– På hvilken måte er Hillary Clintons aktiviteter kompatible med Skagenfondenes verdigrunnlag?
– Hvorfor ble Clinton valgt til å snakke om «globale utfordringer og muligheter», ingenting tilsier at hun har spesiell kompetanse eller prestasjoner innenfor dette?
– I hvilken grad har dere vurdert avsløringene om at «Russiagate» var et bestillingsverk fra Hillary Clintons valgadministrasjon?- Bombingen av Libya, en krigsforbrytelse, som også Norge i stor grad var med på, kalles «Hillarys krig». En video av henne viser henne le og kakle etter å ha sett på at landets leder ble torturert, voldtatt og drept. Hun lo mens hun utbrøt «Vi kom, vi så, han døde.» Er det din oppfatning at dette er en person folk bør ha tillit til og lytte til?
– Clinton foundation sine inntekter falt nesten 100% etter at hun tapte presidentvalget i 2016. Fondet har vært anklaget for å først og fremst være pengepung for private forlystelser. Hva er din/Skagenfondenes syn på dette fondet?
– Ble dere tilbudt dette foredraget, eller var det deres valg å invitere Clinton?
og Lisen Dybdahl i Skagen svarte:
Hei,
I snart 20 år har SKAGEN samlet en rekke ulike foredragsholdere og kunder til interessant meningsutveksling under Nyttårskonferansen. Vi behøver ikke alltid være enige, men dialog og meningsbrytning er helt i tråd med SKAGENs grunnleggende verdier.
Har ellers ikke noe mer å legge til.
Mvh
Lisen Dybdahl
Sjefen for Skagen britisk militær
Sjefen for fondsforvalteren Skagen er Timothy Warrington. Han var oberst i Gurkhabrigaden og kjempet verden rundt, av og til i blodige konflikter, skrev ABC Nyheter.
Intervju med dr. Robert Malone, mannen som ble for farlig for Twitter
Av red. PSt - 2. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/intervju-med-dr-robert-malone-mannen-som-ble-for-farlig-for-twitter/
Dr. Robert Malone, mannen som oppfant den mRNA-baserte teknologien som nå benyttes i C19-vaksinene, er svært kritisk til vaksineringen og narrativet rundt dem. Han er høyt merittert, har unektelig faglig tyngde, er svært kunnskapsrik, og byr på betraktninger, analyser og fakta som er svært relevante i dagens situasjon. Men nettopp denne kunnskapen har gjort ham farlig for den høyst spekulative vaksineindustrien og deres lojale mediekanaler, så han ble slettet fra Twitter:
Twitter knebler kritisk vaksineforsker
Malone er ingen «Anti-vaxxer». Vaksiner er hans liv. Da han ble kastet ut fra Twitter hadde han 500.000 følgere. Fra før er han kastet ut fra LinkedIn, og han er heller ikke å finne med egen profil på Facebook.
Men det førte til at han ble intervjuet av Joe Rogan og fikk millioner av seere.
En leser skriver:
At Malone sensureres så intenst, er en bekreftelse på at han er en fryktet varsler, og en man absolutt bør lytte til. Sterke krefter prøver å kneble varslere som Malone med sensur, utestenging, diskreditering og andre udemokratiske og skitne virkemidler.
Men han er ikke alene, og tusenvis av forskere og leger har alt mistet sin lisens og sitt levebrød, eller står i fare for å gjøre det, fordi de stiller vanskelige spørsmål, og fremmer fakta og logikk på dette feltet.
Les også: Dr. Robert Malone, oppfinnaren av mRNA-teknologien, varslar Worst-Case Scenario om COVID-19-vaksinane
Mediene og BigTech har politisert og korrumpert medisin på global skala
Støtt Steigan.no og Mot Dag
Varsler fra Pfizer: – De forfalsker data om vaksineskadene
Av Pål Steigan - 2. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/varsler-fra-pfizer-de-forfalsker-data-om-vaksineskadene/
Ifølge Brook Jackson, en varsler som jobbet med Pfizers fase 3 COVID vaksinestudie, ble data forfalsket, selskapet hyret inn dårlig trente personer til å administrere injeksjonene, og oppfølginga av rapporterte bivirkninger lå langt etter. Dette skriver Dr. Joseph Mercola.
FDA fulgte ikke opp Jacksons klage og undersøkte ikke påstandene før de ga full lisens til Pfizers Comirnaty-vaksine.
FDA ønsker nå 75 år til å dryppe ut dataene den var avhengig av for å gi full lisens til Comirnaty.
En bivirkningsrapport fra Pfizer, som dekker desember 2020 til slutten av februar 2021, viser at vaksinen forårsaker alvorlige og ofte langsiktige, alvorlige skader.
Pfizers data viser også at vaksinen forårsaker alvorlige skader hos gravide og ammende kvinner. Basert på disse dataene alene, som FDA var klar over i slutten av april 2021, burde Pfizer-vaksinen ha blitt trukket fra markedet.
BMJ: Varsler ble forfulgt av ledelsen
Dr. Patricia Mills varslet British Medical Journal om hvordan ledelsen hennes behandlet hennes bekymringer for pasientsikkerheten. Det førte til at den samme ledelsen begynte å forfølge henne, skriver BMJ. Dette er bare et av ekstremt mange tilfeller av at personer i maktposisjoner prøver å bringe varslere til taushet, men det er viktig at den er rapportert gjennom BMJ.
Brook Jacksons vitnesbyrd
Vitnesbyrdet til Brook Jackson ble publisert i BMJ 2. november 2021 av den gravende journalisten Paul Thacker. bmj publiserte denne artikkelen 2. november 2021, og vi publiserte hele artikkelen hans to dager etter:
Covid-19: Forsker varsler om problemer med informasjonsintegritet i Pfizers vaksinestudie
Og vi fulgte den opp dagen etter i forbindelse med at 16 svenske leger med utgangspunkt i denne avsløringa stilte krav om at vaksineringene må stoppes:
Forskningsfusk fra underleverandør til Pfizer. 16 svenske leger krever at vaksinasjonen stanses
Brook Jackson ble også intervjuet av The Last American Vagabond, og det kan man se her (klikk på bildet eller lenken under):
Brook Jackson Interview – Pfizer Whistleblower Exposes Cover Up Calling Vaccine Data Into Question
Pfizer og FDA later som om avsløringene ikke finnes.
Pfizer svarte ikke på noen av spørsmålene fra BMJ, hvorav ett var om Ventavias data ble inkorporert i Pfizers sikkerhets- og effektanalyser.
Vi vet imidlertid at ingen av problemene Jackson tok opp i klagen sin til FDA ble notert eller adressert i Pfizers orienteringsdokument, sendt inn til FDAs rådgivende komitémøte 20. desember 2020, da søknaden om nødbruksgodkjenning ble gjennomgått.
FDA gikk videre og ga Pfizers vaksine nødbruksgodkjenning allerede dagen etter, til tross for at de hadde mottatt Jacksons klage, noe som burde ha satt bremsene på FDAs autorisasjon. De burde i det minste ha undersøkt saka før de gikk videre.
BMJ har forsøkt å få svar fra FDA på hvorfor den ikke har inspisert noen av Ventavias prøvesteder i kjølvannet av Jacksons anklager, og om andre klager på rettssaken er mottatt. En talsperson for FDA sa til BMJ at byrået ikke kan kommentere siden det er «en pågående sak», hva nå det måtte bety.
Dekker over skader og dødsfall
I midten av november 2021, to måneder etter at søksmålet ble anlagt, ga FDA ut det første partiet på 91 sider, som avslører at FDA har vært klar over sjokkerende sikkerhetsproblemer siden 30. april 2021.
Samlet, til og med 28. februar 2021, mottok Pfizer 42.086 bivirkningsrapporter, inkludert 1223 dødsfall, hovedsakelig fra USA, Storbritannia, Italia, Tyskland, Frankrike og Portugal. Av disse bivirkningene ble 25.379 medisinsk bekreftet. Nedenfor er et diagram fra et av dokumentene som viser en generell oversikt over de rapporterte resultatene.
Å ha 1223 dødsfall og 42.086 rapporter om skader i løpet av de første tre månedene er et betydelig sikkerhetssignal, spesielt når man tenker på at svineinfluensavaksinen fra 1976 ble trukket etter bare 25 dødsfall.
Farlig for gravide og ammende kvinner
På side 12 i dokumentet “Cumulative Analysis of Post-Authorization Adverse Event Reports Received Through 28-Feb-2021” finner man data om gravide og ammende kvinner. Også her er resultatene hårreisende og burde ha utløst en fullstendig stopp for injeksjonskampanjen til gravide og ammende.
Koronakrisa har gitt gjeldseksplosjon
Av Pål Steigan - 2. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/koronakrisa-har-gitt-gjeldseksplosjon/
Største bykset i gjeld på femti år
I de mest utviklede landene har den offentlige gjelden økt fra rundt 70 prosent av BNP i 2007, altså før den forrige finanskrisa, til 124 prosent av BNP i 2020, altså det andre året av denne finanskrisa. Dette går fram av en rapport fra Det internasjonale pengefondet (IMF).
Den private gjelden har økt mer moderat fra 164 prosent til 178 prosent av BNP.
Verdens totale gjeld var ved inngangen til 2021 226 billioner dollar, eller 226.000 milliarder dollar. Offentlig gjeld økte med like mye på ett år som på to år under finanskrisa. Den private gjelden økte med dobbelt så mye som under finanskrisa.
IMF skriver:
Den store økningen i gjeld ble rettferdiggjort av behovet for å beskytte folks liv, bevare arbeidsplasser og unngå en bølge av konkurser. Hvis regjeringer ikke hadde tatt grep, ville de sosiale og økonomiske konsekvensene vært ødeleggende.
Og det er nettopp det som har vært rasjonalen. Men vi vet at den store gjeldsøkninga startet før «pandemien» og at den var motivert av noe helt annet: nemlig å sikre finanskapitalen.
Som faste lesere av steigan.no vet, har vi pekt på at den nye gjeldseksplosjonen startet etter et møte i G7 i Jackson Hole, Wyoming i 2019. Da var det klart for finanseliten at ei ny finanskrise var under oppseiling, og finansgiganten BlackRock, som de facto tok føringa på møtet, mente at denne krisa ville kreve tiltak man «ikke hadde sett maken til tidligere». De la fram en plan for hvordan dette skulle gjøres.
Planen ble presentert i dokumentet:
I dokumentet ble det pekt på at ti år med «kvantitative lettelser» ikke hadde lykkes med å skape forutsetninger for en ny vekst. Sentralbankene hadde pumpet enorme mengder digitale penger inn i økonomien, men fortsatt var det ikke tegn til at den ville lette. Rentenivået fortsatte å være null eller under null. I den finanskrisa som da var under oppseiling, ville det derfor ikke være tilstrekkelig pengepolitisk rom for å takle den neste nedgangen, skrev toppene i BlackRock.
BlackRocks plan gikk ut på å viske ut skillelinja mellom statenes budsjettpolitikk og sentralbankenes finanspolitikk i det de kalte et tiltak «uten sidestykke».
Forfatterne skrev i hvitboka at «i den neste nedgangen er den eneste løsningen for en mer formell – og historisk uvanlig – koordinering av pengepolitikken og finanspolitikken for å gi effektiv stimulans.» De kalte dette «å gå direkte».
Og umiddelbart etterpå kom gjeldseksplosjonen
En måned etter møtet i Jackson Hole begynte U.S. Federal Reserve et støtteprogram der de pøste ut hundrevis av milliarder sentralbankdollar i uka til Wall Street. The Feds egne dokumenter sier at det ble overført 215 milliarder dollar om dagen eller 6.230 milliarder dollar på 29 dager!
Les: I 2019 la BlackRock fram planen for den kommende krisa: – En finansiell operasjon uten sidestykke
BlackRock ble så leid inn av The Fed, The Bank of Canada, Den europeiske sentralbanken og den svenske Riksbanken til å styre denne politikken.
I USA sendte Kongressen 454 milliarder dollar av skattebetalernes penger over til The Fed, som så multipliserte dette opp til 4.540 milliarder sentralbankdollar.
I EU gikk den offentlige gjelden for første gang opp i 100% av BNP for unionen som helhet.
Hellas (209.3%), Italia (160.0%), Portugal (137.2%), Kypros (125.7%), Spania (125.2%), Belgia (118.6%) og Frankrike (118.0%).
Ved utgangen av 2020 hadde staten 530 milliarder mot 452 milliarder ved utgangen av 2019, melder Norges Bank. Men Norge kan fortsatt trekke på Oljefondet for å dekke det kraftige underskuddet på statsbudsjettet.
For de «utviklede» landene som helhet har gjeldseksplosjonen fortsatt i 2021, og vil føre til voldsom rasering av offentlige utgifter, rasering av velferdstilbudene, kraftig nedgang i reallønn, svekkelse av pensjonene, og som vi allerede har merket, en inflasjon som Vesten ikke har sett maken til på 50 år.
Finanskapitalen har hatt en gigantisk suksess med å velte hele denne finanskrisa over på det offentlige og på vanlige lønnsmottakere, som allerede har fått betale noe av regninga, men som snart kommer til å ane rekkevidden av hva de har tapt.
For finanskapitalistene har denne operasjonen derimot vært en utbyttefest uten sidestykke:
Les: Nyttårfest for finanskapitalen
Les: Klassekamp i koronatider – største nedgang i reallønna på 75 år
Mens vi venter på Russland ……
Av Ove Bengt Berg - 2. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/mens-vi-venter-pa-russland/
Av Ove Bengt Berg.
Påstanden om at Russland og Sovjet er i ferd med å angripe oss, har vært en norsk «sannhet» fra 1820. Invasjonen lar vente på seg. Men påstanden har bare vært ment som et argument i innenrikspolitisk kamp, særlig om økonomiske ressurser. Russland og Sovjet er to ganger angrepi, av både Napoleon og Hitler. Og innringes i dag. Norsk deltaking i et Nato-angrep mot Moskva er mer sannsynlig enn et russisk angrep på Norge.
I dag dyrkes fortsatt frykten for Russland i Norge — med et formål å underkaste Norge enda mer under USA. Om det ikke er grunn til å frykte russisk angrep på Norge, er det grunn for de vestlige imperialistmaktene til å bekymre seg for russiske internasjonale framganger både med politiske og militære midler. Særlig det økende samarbeidet med Kina og disses samarbeid med viktige asiatiske stater. Russland har satt foten ned for Vestens framstøt etter Sovjetunionens fall, og Mikhail Gorbatsjov støtter og er fornøyd med motstanden Nato nå har fått.
Når kommer russerne?
I Radikal portal skreiv Joakim Møllersen i 2015, også gjengitt i Dagsavisen:
Russofobien har nådd høyder en ikke har sett siden den kalde krigen. Om det ikke var klart før vet vi det nå, er det noe som er galt i verden kan fingeren pekes mot Moskva. Skal det skremmes har frykten i dag et ansikt – det til Vladimir Putin. Men jeg kan berolige alle og enhver: vår store nabo i øst kommer ikke til å starte en krig mot Norge.
Putin er ikke den nye Hitler, Russland er ikke i en hybridkrig mot Norge og vil ikke sende nazister for å drive terrorisme på norsk jord ei heller utføre attentater mot norsk ledelse eller sabotasje mot nøkkelinstallasjoner. Denne beskjeden går i hovedsak til norske redaktører og journalister, men også alle som har latt seg skremme.
Det er alltid dristig å komme med eksakte politiske spådommer, om de er aldri så sannsynlige. Akkurat som enhver biltur kan ende med døden, er det ikke en eksakt vitenskap at Russland aldri kan angripe Norge for å skade eller okkupere Norge. Men russerne har ikke kommet siden de blei varsla første gangen i 1820, og de blei ikke en gang værende i 1945. At et Sovjet-regime foran undergangen skulle angripe Norge som særlig AKP hevda på 1980-tallet, var neppe sannsynlig da heller.
I Norge før andre verdenskrig fungerte russerfrykten, som da var representert ved den kommunistiske Sovjet-staten, å konsentrere det norske forsvaret mot et sovjetisk angrep i Finnmark. Samtidig med en skjønnmaling av Nazi-Tyskland ideologisk og Hitlers imperialistiske ambisjoner. Det var et svært svekka forsvar i Sør-Norge, militært og ideologisk, som møtte det tyske angrepet i april 1940. Mange ledende norske offiserer så på det nazistiske angrepet som en frigjøring.
Det har rett nok vært sovjetisk invasjon i Norge, i Finnmark. For å kaste ut de tyske okkupantene. Etter krigen var det ikke militært mulig å kaste Sovjet ut av Finnmark, om Sovjet ønska å bli der. Men det ville ikke Sovjet under Stalins ledelse. Sovjet hadde ikke interesse i 1945 som Russland tidligere i historia heller ikke har hatt interesse av å okkupere Norge helt eller delvis.
I dag er russerfrykten viktig som en innenrikspolitisk kamp om økonomiske midler og sterkere underordning av USA. Som å gi USA faste arealer i Norge der norske myndigheter ikke har noe de skulle ha sagt. Det merker selvfølgelig Russland og andre stater seg. Det er ikke gunstig for norske interesser at vi blir som en stat i USA samtidig som vi velger å være mer underlagt i EU-kommisjonen enn noe EU-land. Vi pådrar oss oppmerksomhet som et oppmarsjområde for USA.
VG og Dagens Næringsliv i front for dagens russerfrykt
VG har flere ganger i uka redaksjonelle kommentarer som støtter opp om russerfrykten.
I årets siste utgave av Dagens Næringsliv skriver politisk redaktør Frithjof Jacobsen : «At enkelte norske debattanter ser ut til å vise en helt egen forståelse for det russiske oppspinnet om at Nato representerer en trussel, eller at Russland skal ha krav på en «interessesfære» der Putin skal bestemme over sine naboer, er mest trist». Klarere kan det vel ikke sies at det er helt ok at Cuba får utplassert atomvåpen, og at hele Cuba-krisen i 1962 var et resultat av uakseptabel USA-imperialisme. En litt uvant argumentasjon fra USAs støttespillere.
Da Russland og Putin satte foten ned
Cecilie Hellestveit skriver i årets siste nummer av Dag og Tid en artikkel med overskrift «Hardt mot hardt. Noreg er på veg inn i spagatens tiår». Der hevder hun: «Alt i 2008, då Russland rydda veg i Georgia, markerte Putin at Kosovo-operasjonen til amerikanerne i 1999 hadde vore over streken.» Russland fortsatte videre med å beholde kontrollen over Krim og dermed hele Russlands marine. Russland samarbeida med Tyrkia og Iran og vant Syria-krigen og «sikra seg ein sjefposisjon i Midtausten. Russland er no garantist mot full brann rundt både Tyrkia og Israel.»
Mikhail Gorbatsjov
NTB gjengir 24.12.21 et intervju det russiske nyhetsbyrådet RIA Novosti hadde med Mikhail Gorbatsjov. Sovjets siste leder sier i det intervjuet:
– De [Vesten, merknad politikus] ble arrogante og selvsikre, de proklamerte seier i den kalde krigen, sier den 90 år gamle tidligere sovjetlederen.
…
– Men «vinnerne» bestemte seg for å bygge et nytt imperium. Derfra kom ideen om Nato-utvidelse, sier han.
President Vladimir Putin krever nå garantier for at Nato stanser ekspansjonen i Øst-Europa, og i neste måned er det ventet at Russland og USA setter seg til forhandlingsbordet.
Gorbatsjov håper Putin vinner fram med sitt krav.
– Jeg håper at det blir resultatet, sier han.
Det kan også være grunn til å trekke inn nettopp avdøde Kåre Willoch. Han mente det var helt urimelig å forvente at Russland skulle gi fra seg hele sin marine til Ukraina. At det derfor var helt rimelig at Russland beholdt Krim og at Nato ga opp kravet på Krim. Sanksjonene mot Russland må trappes ned, mente Willoch.
Russland har styrka seg mens USA svekkes
Cecilie Hellestveit skriver i Dag og Tid-innlegget:
«Putin nyttar den styrkte posisjonen som Russland mødesamt har bygd opp sidan 2008, til å setje raude strekar rundt moder Russland. Det er hardt mot hardt no.»
Hun skriver og:
«Alt for tre år sidan signaliserte den nye amerikanske forsvarsstrategien at jihadistar måtte nedprioriterast. Lat terrorkrigane gå sin gang! No gjeld det å halde Kina og Russland (og Iran) i sjakk – teknologisk, økonomisk og militært.
Tre år seinare har eit revisjonistisk og stadig meir sjølvsikkert Russland bestemt seg for å stenge Nato ute frå Ukraina, koste kva det koste vil. Kinas appetitt på Taiwan vert stadig tydelegare, og militæropprustinga i Sør-Kina-havet aukar raskt.»
Russland styrker seg, samarbeider med Kina
Det hevdes av noen at Russlands BNP ikke har så god økonomi som deres militære slagkraft skulle tilsi. Men de er nok til å drive USA politisk på defensiven. Når USA nedprioriterer kampen mpt terror nå, hevder Hellestveit at «I kampen mot terror er det Kina og Russland som no må fylle tomrommet USA etterlét seg i hjartet av Sentral-Asia.» Hellestveit viser til at den uklare situasjonen på 1990-tallet rundt Afghanistan førte til at Russland og Kina etablerte Shanghai Cooperation Organisation (SCO). I 2001 blei Usbekistan med, og da India og Pakistan blei med i 2017, og Iran i september i år, «vart SCO den største regionale organisasjonen i verda.» Hun skriver videre at i regi av SCO har Kina og Russland i 2015 hatt felles marineøvelser i Middelhavet utafor kysten av Tyrkia. Russland og Kina har også i 2019 hatt felles øvinger utafor Kaliningrad, og russiske styrker har deltatt i krigsøvinger på kinesisk jord.
Norge: Underkaster seg enda mer USA, i humanismens navn som også krigene
Alle norske utenrikspolitiske tiltak er retta opp til mer underlegging både av EU-kommisjonens økonomiske politikk, og USAs globale interesser. Det finnes ikke fnugg igjen av etterkrigspolitikken om ikke å provosere Sovjet. Nå flyttes troppene fram mot grensa til Russland. Før hadde Norge en sjølstendig politikk med å anerkjenne nye stater. Nå bare i samsvar med USAs interesser. I 1949 anerkjente Norge den nye Folkerepublikken Kina fordi Norga da anerkjente ethvert regime som hadde kontroll over statens areal. USA anerkjente ikke Kina, verdens største stat, før i 1972.
Hellestveit skriver i den nevnte artikkelen:
I Noreg lengtar vi tilbake til Barack Obamas fyrste periode. Dei oratoriske nådegåvene til Obama gjorde det såre enkelt for Ola og Kari å vere for alt som er godt, og mot alt som er vondt. Då kunne Noreg utan blygsel vise verda kor vi stod – last og brast med ein farga amerikansk president, for demokrati og menneskerettar, mot atomvåpen, for å avslutte ørkenkrigar og skape fred på vår jord. Det var tider.
Russerfrykten, og den Trump-inspirerte Kina-frykten: Et ledd i rivaliseringa i verden
Russerfrykten er en ønsket og dermed nødvendig frykt for helt andre politiske og økonomiske tiltak. Sjøl med full kontroll over Moskva vil det skapes andre «frykter» for økonomiske og politiske formål. Samtidig uttrykker russerfrykten noe reelt: den internasjonale økonomiske rivaliseringa representert gjennom stater, skjerpes. Et stadig mer svekka USA, og vestlige stater, mot et framgangsrikt Kina med Russland som støtte. Rivaliseringa utvikler seg, men lite tyder på en plutselig eksplosjon. Det begynner nok med flere småkriger.
Og at USA og Europa sterkere må merke følgene av at deres industri- og dataproduksjonen er flytta til Kina. De mange sosionomene og litteraturviterne vi har satsa på i stedet for industriarbeidere, er ikke noe kraftfullt våpen i den imperialistiske rivaliseringa.
Denne artikkelen ble først publisert på Politikus
Skyggekrigen
Av Geir Sundet - 2. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/skyggekrigen/
Hammerverksaken del 4
Av Geir Sundet.
Når man skal vinne opinionen er pressa, den 4. statsmakt viktig
Skyggekrigen var opprinnelig tittelen på en artikkel i Stavanger Aftenblad 10 dager ut i Hammerverkkonflikten. Den handlet ikke om at Overvåkningspolitiet avlytta telefonsamtaler, registrert hvem vi snakka med eller hvor vi reiste – slik de faktisk gjorde – men hadde følgende essens: Vi vet selvfølgelig ikke hvorfor en utdannet sosionom tar seg jobb i industrien, men fordi han er kommunist må man være ganske naiv for å tro at han ikke gjør det i en nøye utarbeidet plan for å ødelegge bedriften og samfunnet vårt, og innføre et umenneskelig kommunistisk diktatur. Vi forstår at eierne ikke har lov til å si høyt at de sparker oppvigleren av politiske årsaker, men må føre en skyggekrig. Vi ønsker dem lykke til og håper de lykkes – i demokratiets navn.
Hvordan fungerte media?
Vi hadde kun en TV kanal i Norge på søttitallet, NRK. Aviser var av papir. Internett fantes ikke, og mobiltelefoner var ukjent. Sjøl hadde jeg ikke fasttelefon der jeg bodde og telefonering foregikk fra telefonkiosker eller fra telegrafstasjonen.
De fleste dagsavisene var tilknytta politiske partier, og henvendte seg til forskjellige lesergrupper, stort sett fordelt etter hvilke klasser de tilhørte. I hovedsak var landet delt mellom arbeiderpartiaviser, «Arbeiderpressa», og «De borgerlige avisene»; høyreaviser, mer eller mindre liberale venstreaviser, noen kristelige aviser og «Bondeblad» fra Senterpartiet. Dagbladet var mer uavhengig og opposisjonell.
NKPs Friheten, AKPs Klassekampen, SF/SVs Orientering og seinere Ny Tid var ikke dagsaviser, men ukeaviser.
En hver aktivistgruppe med respekt for seg sjøl skaffa seg raskt en stensilmaskin hvor man kunne sveive opp A4 ark med egenprodusert tekst, som så blei delt ut på torget eller i fabrikkporten. Eller man skreiv leserinnlegg til partiavisene, som ofte blei refusert.
Lær av historia
I dag er det med enkle metoder mulig gjennom Nasjonalbibliotekets databaser å sjekke hva stadig flere aviser og tidsskrift har skrevet opp gjennom tida.
Hovedlinja i de fleste redaksjonene var å motarbeide de oppsagte, og sørge for at vi ikke fikk støtte.
NRK unnlot i hovedsak å nevne konflikten. Filmen Stå På! om konflikten nektet statskanalen å vise, på tross av at den blei vist på svensk TV.
Rogalands Avis
Arbeiderpressas lokalavis dekka aksjonen på en ypperlig måte den første uka og fortalte nøyaktig hva som skjedde. Deretter blei journalist Kjell A Johannessen bytta ut og fikk munnkurv, mens arbeiderpartiet henta fram erfaringene fra kampanja mot NKP. Partiets fiender skulle nedkjempes, og her blei bedriftsledelsen en god alliert. Man snudde ryggen til politiske oppsigelser og mente det skulle være forbudt for arbeidskamerater å aksjonere. Fikk de sparken var det kommunistenes skyld. Stol på ledelsen i Jern og metallarbeiderforbundet og ikke aksjoner! Man mante til ro i arbeiderklassen, og begynte samtidig en systematisk forfølgelse av de klubber, foreninger og tillitsvalgte som hadde støtta oss. Hovedkrafta i denne bevegelsen var faglige tillitsvalgte Arbeiderpartimedlemmer. Men uretten hadde sine omkostninger. Mange arbeidsfolk vendte seg mot partiet i bitterhet, og nestformann i Stavanger Samorg Kjell Steen offentliggjorde sin utmelding av Arbeiderpartiet. Da Høyesterett til slutt snudde opp ned på Byretten og Lagmannsrettens avgjørelser og dømte Hammerverket for ulovlig oppsigelse – det hele Hammerverksaka i utgangspunktet hadde dreid seg om, og samtidig påla Hammerverket å betale erstatning og saksomkostninger, skreiv Rogalands avis på første og siste side at Streiken var tariffstridig – Hammerverket vant på alle viktige punkter. Nøyaktig samme vinkel som direktør Berner på Norsk Hammerverk sjøl brukte. Et forsøk på en ganske bøllete definisjonsmakt. Som også Lars Skytøen fulgte opp i sin selvbiografi Mens Jernet er varmt. «De tapte rettsaken, og forsto vel siden at de burde fulgt rådene fra forbundet, og ikke lyttet til politiske ulver». (s. 65)
Stavanger Aftenblad
De borgerlige avisene tok åpent parti for bedriftsledelsen, og noen forsvarte politiske oppsigelser så åpent som mulig med rein antikommunisme. Mens Rogalands avis var plump og brutal, var Stavanger Aftenblad mer listig, appellerte delvis til fordommer, delvis til intelligent liv.
Carl Henrik Grøndahl
Den som tok antikommunismen lengst var Carl Henrik Grøndahl. I artikkelen «Skyggekrigen» forsvarte han politiske oppsigelser gjennom antydningens nokså hardtslående kunst. Han gjorde konflikten til et spørsmål om man var for eller mot AKP og malte et helsvart bilde av kommunister.
Selv om jeg aldri hadde jobbet som sosionom, og blei oppsagt som hjelpearbeider, gjorde han meg til den anonyme «sosionomen», noe avisa fulgte opp med flere karikaturtegninger. Alderen min satt han litt opp, og timelønna på Hammerverket litt ned. Grøndahl hevda så at man må være ganske naiv hvis man tror at en ung kommunistisk sosionom begynner på Hammerverket fordi han liker å jobbe der. Han gjør det, antagelig etter en nøye uttenkt plan, for å ødelegge bedriften og det gode samarbeidet. Grøndahl fremstilte seg som forsvarer av de vestlige demokratier hvor meninger er tillatt og kan brytes i åpen debatt, i motsetning til i kommunistiske diktaturer, men at de demokratiske verdiene forhindret demokratiene å «ta igjen» overfor kommunister. Han beklaget at forsvaret ikke kunne trene på å slå ned slike indre fiender, (noe Trædalsaka nylig hadde avslørt at militærmakta gjorde). Og fordi politiske oppsigelser er forbudt, må man ha forståelse for at Hammerverket ikke kunne si opp «bråkmakeren» med den begrunnelsen, men måtte føre en skyggekrig. Vi håper imidlertid Hammerverkledelsen blir dyktige i sin Skyggekrig for å fjerne den unge kommunisten, som vil innføre proletariatets diktatur.
I sin tilsynelatende analytiske og objektive form, var artikkelen et klarsignal og en appell til å sette de grunnleggende demokratiske verdiene til side, sparke kommunister i hele Norge, gi AKP skylda for at de som protesterte mot oppsigelsene fikk sparken, og – i demokratiets navn – heie på dem som undergravde de demokratiske rettighetene og utførte oppsigelsene.
Vi inviterte Carl Henrik Grøndahl til et debattmøte, men der ville han ikke komme. Å møte oppsagte arbeidefolk ansikt til ansikt var mindre attraktivt enn å sitte inne i avishuset hvor redaksjonen kunne bestemme hvem som slapp til og hvilke vinkler som blei valgt. Hvor avisa kunne produsere vitsetegninger for et borgerlige publikum. Her blei folk som skreiv støtteinnlegg for våre rettigheter hengt ut, som forfatter Tor Obrestad og SVs Berge Furre, og folk kunne sitte hjemme i godstolene og humre over at det fantes folk som ikke ønsket seg karrierer i akademia.
Grøndahl fulgte opp med flere sterkt antikommunistiske artikler og blei seinere sjef for NRK P2. Jeg kan ikke se at han har fått St. Olavs orden, slik Preben Munthe og Stavangers politimester Oscar Wergeland Frank fikk, kun Den Norske Kirkes bibelpris. Men det er da noe.
Om Høyesterett skreiv Stavanger Aftenblad i all anstendighet at Berner «hevdet» at han vant. De forsto kanskje at man ikke skal dra strikken så langt at for mange gjennomskuer «agendaen». Erstatning til Sundet, men streiken var ulovlig, var deres overskrift. Avisa spurte også i et nokså provoserende intervju hva jeg mente, i «De» form. For første og eneste gang.
For partiapparatet i Arbeiderpartiet og folk som Grøndahl var ikke vi med kommunistiske sympatier mennesker, og det nyttet lite å appellere om å bli behandla som det. Vi måtte forsvare oss med styrke, politisk styrke. Når både borgerlige aviser og de sosialdemokratiske toppene kunne angripe så fundamentale demokratiske rettigheter som ytringsfrihet, rett til arbeid og streikerett, var det der forsvarslinja måtte settes.
Dagbladet,
med 48 treff på Hammerverk i avisdatabasen fra konflikten startet og ut 1977 slapp til forskjellige meninger og lagde innimellom egne oppslag med folk som støttet oss. Journalist Ragnar Kvam jr. var tilstede i Byretten. Han intervjuet kontorsjef Sjur Lohne i Arbeidstilsynet som sa det var «fantastisk at Vernearbeid gir oppsigelse». Avisa skreiv kritisk om NRK som ikke ville vise filmen Stå På! Det var i Dagbladet formann i Stortingets Justiskomite, Bjørn Unneberg fra SP oppfordra ledelsen på Hammerverket til å omgjøre sine oppsigelser og ta inn i igjen alle ni, i demokratiets navn. Selv om han samtidig distanserte seg kraftig ved å fremstilte meg ganske karikert og negativt var støtta han ga viktig. Den avspeilte også godt den giftige antikommunistiske stemninga. «Nå er jo ikke jeg kommunist, men…»*
Orientering
SFs blad Orientering støtta de aksjonerende over hele forsida i sitt første nummer, men blei så svært taus, og fulgte Arbeiderpartilinja med å «holde saka innafor fagbevegelsen», hvor sosialdemokratene stort sett hadde kontroll. Innad i SV, som formelt blei et parti 14 dager før Hammerverkkonflikten startet, var det uenighet mellom dem som både ville jobba aktivt i streikestøttekomiteene og fagforeningene, og dem som mente «man for en gang skyld måtte sette akp på plass»**. Formannen i Stavanger SV trakk seg i protest mot SVs linje, der de som mente dette var en sak «fagbevegelsen måtte ordne opp i» vant fram, og forhindret partiets medlemsmøte fra å gjøre støttevedtak som parti. ***
Det grunnleggende prinsipielle forsvaret av ytringsfrihet, streikerett og rett til arbeid – og de underliggende partipolitiske motsetningene, var – og er – svært viktige, ikke minst i våre dager med plattformnekt og et stadig snevrere rom for godtatte «lovlige» meninger.
For Klassekampen og sikkert mange i AKP var det letter å føre kamp for prinsipper enn det var for en del i SV, fordi det var «en av våre» som var sparka.
Klassekampen
dreiv en svært aktiv kampanjejournalistikk, med over dobbelt så mange Hammerverk-treff som dagsavisa Dagbladet. Den utvikla seg fra ukeavis til dagsavis i løpet av konflikten. Det første året var det kun et nummer av ukeavisa uten oppslag om Hammerverksaka, men det blei til gjengjeld lagt merke til innad i aksjonskomiteen. Slik norsk presse fungerte var behovet for Klassekampen som dagsavis desto større. Fra januar 1976 kom Klassekampen ut to ganger i uka, og 1. april 1977 gikk den over til daglige utgivelser. På et tidspunkt abonnerte alle ni. Avisa gjorde en uvurderlig jobb i opinionbygginga og blei brukt aktivt i støttearbeidet. Klassekampen støtta oss nær sagt med alle middel. Av og til litt over streken, ved blant annet å kalle klubbformann Qvanvik for et «svin». Etter Lagmannsretten fikk han jobb som funksjonær på Hammerverket, hvor de naturligvis ikke kunne bruke et svin. Sjøl fikk jeg dyp respekt for «min avis» Klassekampen etter innsatsen.
Vi satte dagsorden
Men det fantes også tiltak som kunne bryte både arbeiderpressa og den borgerlige pressas avismonopol og definisjonsmakt. Et viktig gjennombrudd kom under rettsaken i Byretten i oktober 1975, hvor Streikestøttekomiteene, forsterka med blant annet Tor Obrestad, organiserte løpeseddelutdeling foran alle de bedriftsportene man hadde kapasitet til å rekke over, ved arbeidstids start hver dag så lenge rettsaka varte. En redaksjon møttes etter dagens rettsforhandling og skreiv en tekst om dagens hendelser, som så blei trykka opp på egen stensilmaskin, og distribuert til de forskjellig komiteene. En rekke studenter og folk i frie yrker blei moblisert og gjorde en stor jobb. Dette virka inn på avisene slik at de var nødt til i hovedsak å holde seg til fakta, ellers blei de avslørt for et stort publikum. Løpesedlene sirkulerte rundt på arbeidsplassene og prega pausepraten. Dette viste at man kan nå arbeiderklassen og fagforeningene både gjennom tillitsmannsapparatet – og gjennom porten.
Egne erfaringer
Skal man studere avisene i ettertid, må man også forstå hva avisene ikke skreiv, og hvorfor. En av turene mine gikk til Nordland. Etter møte i Streikestøttekomiteen om kvelden, overnatting hos en kamerat og møte i lunsjpausen på en jern og metallbedrift, var det avtalt intervju med Arbeiderpartiavisa i Bodø. Midt under intervjuet, som foregikk på et rom i redaksjonslokalet, banket det på døra og journalisten blei vinka ut. Han kommer tilbake etter noen minutter, rød i ansiktet og med flakkende blikk. Ehh, vi kan ikke fortsette. Noen har ringt Rogalands avis, og redaktør Viksveen har gitt beskjed om at du ikke må intervjues. Viksveen blei seinere sjefredaktør og administrerende direktør i NTB.
For vennlig portrett
En av de mest erfarne journalistene i avisa Fædrelandsvennen, som var den dominerende avisa på Sørlandet og stor i barndomsbyen min, ba om et intervju. Vi hadde en lang samtale, men tida gikk uten noen artikkel. Etter en tid fikk jeg et tankevekkende brev. For første gang på tjue år hadde vedkommende fått refusert en artikkel. Den måtte gjøres «mindre vennlig». Det nektet journalisten, og intervjuet kom aldri på trykk.
Sosialsjef fra Høyre
En av de mer morsomme, men veldig typiske episodene skjedde i 1985. Rogalands avis ville nå lage portrettintervju, og ei historie om hvordan det gikk med oss – 10 år etter. Et rykte i Stavanger fortalte at jeg var blitt sosialsjef i Mandal, og medlem av høyre. Jeg fortalte at det ikke var helt korrekt, jeg kjørte langtransport og var fortsatt medlem i AKP(ml). Tonen blei mindre ivrig, og «du hører fra oss – hvis det blir aktuelt».
Historia som kom på trykk var dyktig gjort, den handla om streikeleder Inge Dreggevik, som etter lang arbeidsledighet var blitt vaktmester på Stavanger Museum. Symbolsk nok. Alle de andre var kommet seg i jobb etter hvert, men ikke et ord om hvor det var blitt av meg.
Året 1975. Historiebøkene skal skrives
Både NRK og TV2 har lagd serier om årstallene, og filmskaper Sølve Skagen blei i år 2000 bedt om å lage et manus om Hammerverkarbeiderne til året 1975. Manuset blei avvist. Siden vi som var i konflikt i hovedsak mente det samme i dag, var det ikke noen «utvikling», og saken var dermed uten interesse.
-o0o-
I virkelighetens skyggekrig blei arbeidere i konflikt overvåket av SIPO/POT
«Overvåkingssentralen» kunne rapportere at «Geir Sundet nå reiser over hele landet». «Ømtålig kilde» kunne rapportere at jeg skulle møte XXX på Streikestøttebevegelsen Informasjonskontor for å drøfte fellesuttalelse om Hammerverket og Jøtul…»
Et dokument skiller seg ut markant. Det er avlytting av en telefonsamtale mellom streikekontoret til Hammarverkarbeiderne i kjellerstua til Tore Abrahamsen, og en av de tre oppsagte arbeiderne på Tiger konfeksjon i Trondheim. Her refereres det blant annet til hvor mye penger som finnes i streikekassene.
Det er sagt mye til forsvar for hemmelig avlytting og overvåking i et demokratisk Norge i fredstid, det vanligste er at demokratiet må beskytte seg mot spioner og terrorister. Her var de interessert i to arbeidskonflikter, og noe av det mest sårbare i slike konflikter; hvor mye penger man har i kassa.
Arbeiderpartiets sekretær Ivar Leverås blei for øvrig mektig upopulær da han antydet at streikestøttekomiteen underslo penger. Formålet var klart. Givergleden skulle strupes. Folk skulle sultes til å gi opp. Det skjedde ikke.
Oppsummering
På søttitallet pågikk det ulovlig militærøvelser for å slå ned radikale arbeidere og studenter, ulovlig overvåking, ulovlig rapportering til arbeidsgivere, politiske oppsigelser og svartelisting. Det fantes lojale journalister som forklarte at det hele var nødvendig, i demokratiets navn – og et statsbærende «Arbeider»parti som organiserte og promoterte det hele.
Dette var i seg selv en viktig årsak til at mange av oss med større rettferdighetssans enn sans for karriere blei medlemmer i AKP(ml).
I 2022 foregår «naturligvis» ikke slike ting. I 2022 råtner Julian Assange i ei fengselscelle.
Kilder og kommentarer
* Oppslag i Klassekampen 9. april 1975. Kilden var en plastpose med internaviser fra Stavanger SV som var gjenglemt på en kafe.
** For ordens skyld: Orientering blei nedlagt ved utgangen av 1975. Ny Tid blei SVs nye ukeavis. Jeg hadde ikke hatt tilgang til Ny Tid eller NKPs Friheten da artikkelen blei skrevet, fordi de ikke er digitalisert.