Nyhetsbrev steigan.no 01.12.2023
Israel gjenopptar bombinga av Gaza
Tidligere stabssjef i USA om imperiets kommende fall
Meningsmålinger tyder på at Zelensky vil tape valget mot general Zaluzhny
Senator Rand Paul tvinger fram en avstemning om tilbaketrekning fra Syria
NRK bygger luftslott av hydrogen
Polen viser muskler ovenfor Pfizers urimelige vaksineavtaler
USA bekrefter på nytt at det ikke er noen betingelser for fremtidig militærhjelp til Israel
Israel gjenopptar bombinga av Gaza
Av red. PSt - 1. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/israel-gjenopptar-bombinga-av-gaza/
Etter sju dager med våpenhvile gjenopptok Israel sin bombing av Gaza klokka 05.00 lokal tid 1. desember. Som ventet ga ikke Israel etter for internasjonalt press eller hensynet til de gjenværende israelske gislene. Dette skriver Al Jazeera. Den internasjonale gruppa av meklere, inkludert Qatar, Egypt og USA hadde presset på overfor Israel om en ytterligere forlengelse av våpenhvilen, men til ingen nytte.
Les også: Israel-Palestine live – Israel resumes bombing Gaza after truce expires without extension
Ansarullah i Jemen kunngjorde følgende 30. november:
Vi vil gjenoppta militære operasjoner mot Israel i tilfelle det bestemmer seg for å gjenoppta sin aggresjon mot Gaza.
Vi vil ikke nøle med å utvide militære operasjoner mot den israelske enheten til å inkludere mål som kanskje ikke forventes på land eller til havs.
Vi vil fortsette å hindre israelske skip i Rødehavet og vil ta ytterligere tiltak for å sikre full implementering av denne beslutningen.
Militære operasjoner vil opphøre så snart den israelske aggresjonen mot det palestinske folket i Gaza stopper.
Israel innrømmer at de drepte sine egne på Nova musikkfestival
En israelsk politietterforskning av Hamas-angrepet på musikkfestivalen Nova nær Gaza-grensen 7. oktober avslørte at et israelsk angrepshelikopter drepte noen av deltakerne, rapporterte Haaretz 18. november.
Ifølge en politikilde har en etterforskning av hendelsen vist at et israelsk kamphelikopter som ankom stedet fra Ramat David-basen skjøt mot Hamas-krigere og andre palestinere som krysset grensegjerdet fra Gaza til Israel, men også skjøt mot noen av israelerne som deltok på musikkfestivalen. Ifølge politiet ble 364 mennesker drept der.
Det israelske militæret og redningstjenestene hevdet tidligere at 260 israelere ble drept på festivalen, alle av Hamas og palestinere i en bevisst massakre. Men dette er den første erkjennelsen av at israelske styrker drepte noen av sine egne.
Tidligere rapporter i israelske medier avslørte at israelske styrker drepte israelske sivile i Be’eri, en bosetning også nær Gaza-grensen. I det tilfellet holdt Hamas-krigere israelere fanget i hjemmene. Da det israelske militæret ankom, åpnet det ild, blant annet ved å skyte stridsvogngranater, og drepte både israelske fanger og Hamas-krigere.
Midtøsten ved et vendepunkt
Av M. K. Bhadrakumar - 1. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/midtosten-ved-et-vendepunkt/
Det har vært et evig håp og en forventning om at Israel ville forlate veien med undertrykkelse, kolonisering og apartheid som statlig politikk og i stedet akseptere en forhandlet løsning på Palestina-problemet under press fra dets beskytter, mentor, veileder og vokter – USA. Men det viste seg å være vrangforestillinger, og det som gjenstår er en endeløs serie av knuste forhåpninger og hykleri. Det store spørsmålet i dag er om et paradigmeskifte er mulig. Det er også dilemmaet USAs president Joe Biden står overfor med sine 80 år.
Historien viser at mens katastrofale hendelser har utallige negative effekter, er positive effekter også mulige, spesielt på lang sikt. Den fransk-tyske forsoningen etter to verdenskriger er kanskje det fineste eksemplet i moderne historie, og den plantet de tyske frøene til det europeiske integrasjonsprosjektet. Og ganske visst ga Sovjetunionens sammenbrudd drivkraft til den kinesisk-russiske tilnærmingen, som forvandlet seg til et partnerskap «uten grenser».
Men for at slike mirakler skal skje, trengs visjonært lederskap. Jean Monnet og Konrad Adenauer var virkelig politiske visjonære – og på en annen måte var de to fullbyrdede pragmatikere Boris Jeltsin og Jiang Zemin også det.
Ser det ut som om Biden og Benjamin Netanyahu tilhører det panteonet? Da Biden møtte Netanyahu og hans krigskabinett i Tel Aviv 18. oktober, forsikret han dem: «Jeg tror ikke du må være jøde for å være sionist, og jeg er sionist.» Der ligger paradokset. For hvordan kan du være en irsk katolikk og en sionist på samme tid? Sinn Féin, som er på vei til å vinne Irlands neste valg, omfavner palestinere og fordømmer Israel. Selvfølgelig er det ingen overraskelser her.
Biden er splittet mellom motstridende trosretninger. Det er tilstrekkelig å si at når Biden snakker om en tostatsløsning, blir det vanskelig å tro ham. Fra Netanyahus side føler han i hvert fall ikke engang behov for å late som om han støtter en tostatsløsning etter systematisk å ha begravet Oslo-avtalen og begynt på reisen mot et jødisk teokrati i det som en gang var staten Israel. For ta ikke feil av dette: Stor-Israel er her for å bli, og verdensopinionen anser det som en apartheidstat.
Det er en stor misforståelse at Biden er under press fra den amerikanske opinionen om konflikten i Gaza. Men faktum er at støtten til Israel hele tiden har vært ganske liten i USA, og hadde det ikke vært for Israel-lobbyen, ville det sannsynligvis ha vært opphevet for lenge siden. Merkelig nok er det slik at noe sånt som en tredjedel av amerikanske jøder, spesielt de unge, ikke engang bryr seg om Israel-lobbyen.
Når det er sagt, er det også et faktum at amerikanere generelt har en positiv oppfatning om Israel. Problemet deres handler egentlig om Israels aggressive politikk – dette til tross for fraværet av noen åpen diskusjon i USAs medier eller akademia angående statens undertrykkelse av palestinere eller koloniseringen av Vestbredden.
Et avgjørende øyeblikk kom da Netanyahu hånet og ydmyket president Barack Obama angående atomavtalen med Iran ved å gå sammen med kongressen mot presidenten i et dristig forsøk på å avspore forhandlingene med Teheran.
I de siste årene har Israels image blitt svekket i den liberale opinionen etter fremgangen av høyreorienterte krefter og overtonene av rasistiske holdninger, inkludert blant israelske ungdommer. Israel har faktisk blitt et stadig mer illiberalt land selv overfor sine egne borgere. På grunn av slike faktorer har amerikanerne ikke lenger et idealisert syn på Israel som et moralsk rettskaffent land som kjemper for sin eksistens.
I mellomtiden har det vært en markant erosjon av støtten til Israel i Det demokratiske partiet. Men dette må settes i perspektiv, for det har vært en motvekt i støtten til Israel blant republikanerne. Selv om «bilateral konsensus» om Israel forsvinner, har Israel-lobbyen paradoksalt nok fortsatt innflytelse.
Det er fordi Israel-lobbyen tradisjonelt ikke tok så mye hensyn til amerikanere, men i stedet fokuserte på folk i maktapparatet og faktisk jobbet hardt for å sikre seg deres støtte. Derfor må det forstås at det Biden må ta hensyn til er at elitene i det demokratiske partietablissementet fortsatt er dypt forpliktet i sitt forhold til Israel, selv om støtten i partiet for israelsk politikk kan ha avtatt og den amerikanske opinionen finner bestialiteten til Israels opptreden i Gaza opprørende.
Elitene frykter at lobbyen vil angripe dem hvis det er noen tegn til at de vakler i støtten til Israel. Sagt på en annen måte, de politiske elitene setter ikke USAs nasjonale interesser over sine egne personlige eller karriereinteresser. Dermed vinner Israel-lobbyen alltid i det Palestina-spørsmålet og når det gjelder å hente ut generøs økonomisk støtte til Israel uten noen form for bindinger. Det betyr at lobbyen vil gå til en enhver ytterlighet for å få sin vilje når det kommer kritiske tider, som i dag.
Biden er neppe i stand til å mishage eller irritere Israel-lobbyen i oppgjørets time. Så hvorfor gir han store løfter til Egypts president Abdel Fattah Al-Sisi om at «USA under ingen omstendigheter vil tillate tvangsflytting av palestinere fra Gaza eller Vestbredden, eller beleiringen av Gaza, eller nytegning av grensene til Gaza»?
Svaret er enkelt: Dette er et fait accompli som har blitt påtvunget USA og Israel av de arabiske statene i deres fineste time med kollektiv sikkerhet, og ingen av dem er villige til å legitimere Israels folkemord eller dets veikart for etnisk rensing. Sa ikke til og med lille Jordan «nei» til Biden?
Biden gir hule løfter. I virkeligheten er det som betyr noe at Israel-lobbyen vil gå ekstraordinært langt for å beskytte det fremvoksende Stor-Israel. Og igjen: det koster Biden ingenting å bekrefte støtte for en to-statsløsning. Han vet at det vil ta evigheter før en slik visjon blir virkelighet, om den i det hele tatt skulle bli det, og hvis Sør-Afrikas erfaring er noe å gå etter, vil reisen dit bli full av mye blodsutgytelse.
Det viktigste er at Biden vet at Israel ikke vil godta en tostatsløsning i henhold til det arabiske initiativet laget av Saudi-Arabias kong Abdullah, som er en fint balansert matrise av gjensidige interesser med et historisk så vel som langsiktig perspektiv. I en historisk tale til Den arabiske liga på dagen for dens vedtak i 2002, hadde daværende kronprins Abdullah sagt med stor presisjon: «Til tross for alt som har skjedd og det som fortsatt kan skje, er hovedspørsmålet i hjertet og sinnet til enhver person i vår arabiske islamske nasjon gjenopprettelsen av legitime rettigheter i Palestina, Syria og Libanon.»
Den store sannsynligheten er at Israel vil holde fast ved sin posisjon ved hjelp av sin lobby i USA og heller vil foretrekke å være en paria i verdenssamfunnet fremfor å få en tostatsløsning som krever oppgivelse av den sionistiske staten bygget rundt Stor-Israel. Den eneste endringen kunne ha vært hvis Biden var villig til å få USA til å tvinge sin vilje på Israel – gjennom tvangsmidler, om nødvendig.
Men det krever mot av overbevisning og en sjelden ingrediens i politikk – medfølelse. Bidens enormt vellykkede halve århundre i det offentlige liv var nesten utelukkende viet til realpolitikk, og det er ingen spor av overbevisning eller medfølelse i det. Et ettermæle kan ikke bygges på flyktige hensyn og hensiktsmessighet.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:
The Middle East at an inflection point
Tidligere stabssjef i USA om imperiets kommende fall
Av Glenn Diesen - 1. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/tidligere-stabssjef-i-usa-om-imperiets-kommende-fall/
Tidligere oberst Lawrence B. Wilkerson var stabssjef for daværende utenriksminister Colin Powell og innrømmer at han var medansvarlig for den katastrofale beslutningen om å gå til krig mot Irak på grunn av landets påståtte, men ikke-eksisterende masseødeleggelsesvåpen.
Siden har han kritisert både Irak-krigen, sin egen rolle i den og USAs lange serie med urettferdige kriger som etter hans utsagn har «drept millioner av mennesker».
Her har professor Glenn Diesen og Alexander Mercouris fra The Duran satt Wilkerson stevne for å få hans analyse av dagens situasjon. Og vi må igjen berømme Glenn Diesens evne til å få svært viktige internasjonale eksperter i tale.
I intervjuet peker Wilkerson blant annet på det faktum at USA har en gjeld på 33 billioner dollar, 33.000 milliarder dollar, og at snart vil bare rentene på denne gjelda overskyte 1000 milliarder dollar og dermed bli en så stor belastning på statsbudsjettet at USAs imperium smuldrer opp av rent økonomiske grunner.
Det er mange godbiter i intervjuet. Legg merke til:
0:25:00 «We made him our man» ….om Stoltenberg som NATO-generalsekretær.
1:07:00 .kommenterer galskapen i at eit nøytralt land (Norge) bombar Libya (dette var ikkje ei NATO-konflikt).
1:10:00 «Influence in elections in Norway, Sweden, Finland», interessant når ein tenker på person- og partigalleriet, og NATO medlemsskap…
1:11:20 Amerikansk militære på juridisk sett norske baser, men styrt etter amerikansk lov….! Har Kong Harald abdisert? Skal landet nå styres av to grunnlover, norsk og amerikansk?
1:25:20 «Israel will not be a state in 18 years»
Meningsmålinger tyder på at Zelensky vil tape valget mot general Zaluzhny
Av red. PSt - 1. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/meningsmalinger-tyder-pa-at-zelensky-vil-tape-valget-mot-general-zaluzhny/
Meningsmålinger i Ukraina viser at Ukrainas president Volodymyr Zelensky kan tape et presidentvalg dersom han møter general Valerij Zaluzhny, den ukrainske øverstkommanderende, rapporterte The Economist tirsdag.
Så langt har Zaluzhny ikke uttrykt interesse for å gå inn i den politiske kampen, men han har blitt omtalt å være en mulig kandidat. Det har også blitt rapportert at han har vært på kant med Zelensky, en uenighet som lakk ut i offentligheten etter at Zaluzhny kalte krigen mot Russland en fastlåst situasjon og sa at det sannsynligvis ikke ville bli noe «dypt og vakkert gjennombrudd».
The Economist hadde tidligere et intervju med Zaluzhny der han innrømte at den ukrainske offensiven hadde mislykkes og at Ukraina i dag ikke har folk eller utstyr til å vinne en langvarig krig mot Russland.
Zelensky, som fortsatt hevder Ukraina kan vinne, gjorde senere et utfall mot Zaluzhny og sa at ukrainske generaler burde holde seg unna politikken. «Hvis en militær mann bestemmer seg for å drive med politikk, så er det hans rett, da bør han gå inn i politikken, og da kan han ikke håndtere krig,» sa Zelensky.
Men meningsmålinger viser at den ukrainske befolkningen stoler mer på Zaluzhny enn landets politiske ledelse, ettersom Kiev har blitt rystet av korrupsjonsskandaler.
The Economist-rapporten lyder: «Tallene, som er fra midten av november, viser at tilliten til presidenten har falt til netto +32%, mindre enn halvparten av den fortsatt ærverdige general Zaluzhny (+70%). Ukrainas spionsjef, Kyrylo Budanov, har også bedre målinger enn presidenten (+45%).»
Ukrainas neste presidentvalg er planlagt til mars 2024, men Zelensky har utelukket å holde det på grunn av krigen, fordi Ukrainas grunnlov forbyr å holde presidentvalg under unntakstilstand. Zelensky har tidligere antydet at han kan avholde valg dersom Vesten tar regningen, men utelukket senere ideen.
«Jeg mener at valg ikke er hensiktsmessig på nåværende tidspunkt», sa Zelensky tidligere denne måneden. Foreløpig er den ukrainske befolkningen enig i at det ikke bør være valg. Den samme meningsmålingen sitert av The Economist, sa at åtte av ti ukrainere er imot å holde valg, men ting kan endre seg ettersom krigen drar ut, uten slutt eller seier i sikte.
Se også:
Internal Polling Suggests Zelensky Would Lose Election to Gen. Zaluzhny
Senator Rand Paul tvinger fram en avstemning om tilbaketrekning fra Syria
Av Dave DeCamp - 1. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/senator-rand-paul-tvinger-fram-en-avstemning-om-tilbaketrekning-fra-syria/
Kilder sier til Responsible Statecraft at en avstemning kan skje så snart som neste uke.
Anti-War, 29. november 2023.
Senator Rand Paul planlegger å tvinge frem en avstemning om en resolusjon han introduserte om å trekke alle amerikanske tropper ut av Syria, ettersom amerikanske baser i landet har kommet under hyppige angrep siden midten av oktober, rapporterte Responsible Statecraft onsdag.
Paul introduserte resolusjonen den 15. november, og den ville beordre fjerning av de anslagsvis 900 amerikanske troppene stasjonert i Syria innen 30 dager, med mindre president Biden får autorisasjon for krig fra Kongressen.
Kilder sier til RS at avstemningen kan skje allerede neste uke. Representanten Matt Gaetz (R-FL) introduserte en lignende resolusjon i Representantenes hus tidligere i år, som mislyktes med 103 mot 321 stemmer.
Ifølge Pentagon har det vært minst 73 angrep på amerikanske tropper i Irak og Syria, derav over 30 i Syria. Angrepene startet 17. oktober som svar på president Bidens støtte til Israels angrep i Gaza.
USA har gjennomført flere runder med luftangrep som svar, de har drept minst 15 mennesker, ifølge amerikanske tjenestemenn som uttaler seg til The New York Times. Angrep lansert i Irak var rettet mot Kataib Hizbollah, en ledende irakisk sjia-milits som er innordnet med Iran.
Det har vært en pause i angrepene siden våpenhvilen mellom Israel og Hamas trådte i kraft fredag, men Kataib Hizbollah og andre sjiamilitser har signalisert at angrepene vil gjenopptas når pausen i Gaza er over. Den irakiske regjeringen har advart om at uten en varig våpenhvile i Gaza, risikerer krigen å eskalere til en stor regional konflikt.
Den amerikanske okkupasjonen av Øst-Syria, som Damaskus er sterkt imot, har alltid vært en mulig snubletråd for en bredere krig i regionen på grunn av Russland og Irans tilstedeværelse i landet. På papiret er USA i landet for å bidra til å bekjempe restene av ISIS, men okkupasjonen er en del av den økonomiske kampanjen mot Syria, som også inkluderer lammende sanksjoner, og blir sett på av hauker i Washington som en sikring mot Iran.
Denne artikkelen ble publisert av Anti-War:
Sen. Rand Paul to Force Vote on Syria Withdrawal
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Dave DeCamp er nyhetsredaktør i Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
NRK bygger luftslott av hydrogen
Av Jan Herdal - 1. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/nrk-bygger-luftslott-av-hydrogen/
Hydrogen brukt til allmenne energiformål er ikke en forretningsidé. Det er systematisk, industriell sløsing med energi og dermed penger. Men etablissementet har investert så mye politisk prestisje i bløffen, at det ene luftslottet lanseres etter det andre. Fakta og realiteter preller av.
Et godt eksempel er NRKs ferske artikkel med tittel «Studie viser at det er mogeleg å sende enorme mengder hydrogen til Tyskland» og «Gassrøyr frå Noreg kan brukast til å transportere hydrogen til Tyskland innan 2030, ifølgje ein ny studie.»
Artikkelen, som i liten grad skjemmes av motforestillinger, fortsetter i samme spor: «Hydrogen kan anten fraktast ved å gjenbruke allereie eksisterande gassrøyr i Nordsjøen, eller at det blir bygd nytt. Alternativa er i tilknyting til prosessanlegga på Aukra, Kollsnes og Kårstø.»
Javisst, i følge religionen kan det regne manna fra himmelen også. Dette er propaganda, et bestillingsverk. Salgsarbeid.
Det er grunn til varsomhet når den studien artikkelen mener å bygge på, er utarbeidet av statlige Gassco og en annen part i saken, tyske DENA, en åpen, skamløs profitør på den allerede katastrofale tyske «Energiewende».
Likevel er studien et hav av saklighet i forhold til NRK. Dette fordi forfatterne vet at de bl.a. henvender seg til teknisk kyndige folk. Statskanalen har på sin side pålagt seg sjøl å misjonere for det grønne skiftet, som verken er grønt eller mulig, og er derfor dømt til partisk kirsebærplukking.
NRKs «enorme mengder hydrogen» er ikke kvantifisert. Men det må vel være gassbasert produksjon det da er snakk om. Det norske overskuddet av strøm er ikke nok til å produsere så mye, dessuten er det allerede i ferd med å skusles bort på elektrifisering av sokkelen og annen grønn galskap.
På s. 6 i studien heter det (oversatt fra engelsk): «Energitapet ved å konvertere strøm (power) til hydrogen gjennom elektrolyse er rundt 30-45 %.» På s. 7 heter det at samlet energitap ved bruk av naturgass vil være 20-30 %, avhengig av teknologi. Dette er garantert «snille» tall. GASSCO erkjenner likevel betydelige krafttap ved begge konverteringsmetoder.
Å frakte hydrogen i rørledninger for naturgass, er ingen spøk. Det handler om trykk, eksplosivitet og hydrogenets tæring på stål. NRK framstiller den nødvendige utviklingen framover som rein plankekjøring. Det er det ikke. Og det blir uansett ikke billig. NRKs artikkel er kjemisk fri for tall.
På side 12 i studien anslår GASSCO at det vil koste 80 milliarder kroner å bygge en egen hydrogenledning til Tyskland. Prisen for å konvertere gassrørledningen Europipe vil være ca. 45 milliarder kroner. Begge summer før nær sagt obligatorisk kostnadssprekk.
Likevel, heter det, vil kostnadene til transport utgjøre bare en liten del i forhold til produksjonskostnadene.
Tilbake til NRKs «enorme mengder». På side 7 heter det at de mest «modne» prosjektene for såkalt fornybar hydrogen er småskala prosjekter i utkantområder. De to mest modne gassbaserte, storskala prosjektene er fortsatt bare i «en tidlig studiefase», med mulig start i 2030, og da med samlet produksjon på 0,9 mill. tonn hydrogen/år.
Omregnet tilsvarer det ca. 30 TWh. Både dette og mulige seinere oppskaleringer av produksjonen vil være så lite at det ikke vil ha målbar virkning på CO2-innholdet i atmosfæren. Og det er det eneste argumentet dette formidable sløseriet med verdifulle energiressurser.
Årlig strømforbruk i EUs medlemsland ligger for tiden på rundt 13.000 TWh. Norsk «lavkarbon» hydrogen vil kunne erstatte ca. 0,25 prosent av dette i 2030, hvis de mest optimistiske prognosene mot formodning skulle innfris.
Tyskland: Oljeraffineriet Heide bestemte for tre år siden å satse på grønt hydrogen. Nå avbrytes «fyrtårnprosjektet». Elektrolysefabrikken blir ikke bygget. Lønnsom produksjon er ikke mulig. De statlige subsidiene var ikke store nok, sjøl i Tyskland. Slik vil det også gå med resten av de tyske hydrogenprosjektene.
Hvorfor bruke milliarder av norske skattekroner på å lære oss samme lekse?
Følg meg gjerne på X/Twitter: @JanHerdal
PS:
GASSCO er 100% statseid og fungerer som en front for selskapene som frakter gass gjennom rørledningene til og på kontinentet.
Wikipedia skriver: The actual ownership of the pipelines is organised through Gassled, owned by the petroleum companies in the North Sea, including Equinor, Petoro, ConocoPhillips, Eni, ExxonMobil, Norsea Gas, Shell, Total and DONG Energy.
Polen viser muskler ovenfor Pfizers urimelige vaksineavtaler
Av skribent - 1. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/polen-viser-muskler-ovenfor-pfizers-urimelige-vaksineavtaler/
Pfizer saksøker nå Polen for å ikke ha brukt tilstrekkelig grad av tvang ovenfor befolkningen i tilslutning til de eksperimentelle mRNA-vaksinene.
På bakgrunn av pandemiavtalene fra 2020, hvor Pfizer fraskrev seg et hvert økonomisk skadeansvar i kombinasjon med kvantummessige uproposjonerte vaksineavtaler, velger selskapet nå å anklage Polen for mangelfull bruk av tvang ovenfor egen befolkning. Pfizer krever nå erstatning for 60 millioner doser eksperimentell genterapi folket valgte å avvise, til en samlet verdi av 6 milliarder PNL (1,37 USD).
Søksmålet er anlagt i Brussel, noe som gjenspeiler jurisdiksjonen til avtalen signert av EU-kommisjonen. Den første høringen er berammet til 6. desember 2023.
Polens helseminister, Katarzyna Sojka, presiserer at den polske regjeringen ikke vil betale Pfizer for vaksiner befolkningen ikke ønsket å ta. Ministeren påpeker videre at flere stater i EU står overfor en tilsvarende knipe, noe som tyder på at en kollektiv sak kan være under oppseiling.
CEPI og WHOs rolle i avtaleverket
Det er viktig å også presisere CEPI og WHOs medvirkning i henhold til avtalene nasjonene ble tvunget til å godta i starten av pandemien. Som tidligere beskrevet er disse organene nærmest å anse som internasjonale interesseorganisasjoner for legemiddelindustrien.
Polens historisk motstand ovenfor «big pharma»
I lys av historiske forhold – vet man at Polen også tidligere har satt foten ned ovenfor farmasøytisk industri. I 2009 valgte daværende helseminister å fraråde eksperimentell pandemivaksinering mot svineinfluensa. Som man vet ble utfallet den gang at Polen hadde lavere dødelighet fra pandemien enn vaksinerende land de kunne sammenlignes med:
«Massevaksinasjon mot svineinfluensa var totalt unødvendig»
«I Norge vaksinerte 45 prosent av befolkningen seg, mens ingen
vaksinerte seg i Polen. Likevel var det flere som døde av svineinfluensa i
Norge.»
USA bekrefter på nytt at det ikke er noen betingelser for fremtidig militærhjelp til Israel
Av Dave DeCamp - 1. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/usa-bekrefter-pa-nytt-at-det-ikke-er-noen-betingelser-for-fremtidig-militaerhjelp-til-israel/
En tjenestemann presiserte også at Biden støtter at Israel fortsetter de voldsomme angrepene etter et forvirrende innlegg på X.
Høytstående amerikanske embetsrepresentanter som uttalte seg til POLITICO på onsdag har bekreftet at Biden-administrasjonen ikke har til hensikt å stille noen betingelser for fremtidig militærbistand til Israel, til tross for offentlige kommentarer som antydet at ideen var under vurdering.
Samtidig med økende oppfordringer fra demokrater om å sette betingelser for militærhjelp til Israel, fortalte president Biden reportere at ideen er en «verdig tanke», men amerikanske tjenestemenn sa at det ikke vil skje. «Det er ikke noe vi forfølger for øyeblikket,» sa en tjenestemann.
Kommentarene kommer samtidig med rapporter som sier at USA har presset Israel til å vise tilbakeholdenhet når landet gjenopptar militære operasjoner og utvider dem til det sørlige Gaza, der hundretusener av fordrevne palestinere som flyktet sørover befinner seg.
John Kirby, talsmann for Det hvite hus nasjonale sikkerhetsråd, har sagt at USA har «vært tydelig overfor israelerne om at vi ikke støtter dem i å gå videre med operasjoner i sør med mindre de har en plan for å håndtere det nå økte nivået av sivile der.»
Men det er ingen tegn til at administrasjonen bruker noe av innflytelsen den har over Israel for å begrense sivile tap, og Israels forsvarsminister Yoav Gallant har lovet at Israels operasjoner vil bli enda større enn før når gisselavtalen er over.
En amerikansk tjenestemann har også presisert en tweet fra president Biden som antydet at han støttet en reell våpenhvile i Gaza. Tirsdag kveld sa presidentens X-konto: «Å fortsette på veien med terror, vold, drap og krig er å gi Hamas det de søker. Det kan vi ikke gjøre».
Mange tok Bidens X-melding som et betydelig skifte i retorikk, da han tidligere har avvist ideen om en varig våpenhvile. Men en høytstående tjenestemann i administrasjonen som snakket med Jewish Insider, sa at det ikke var en endring i politikken, og at USA ville fortsette å støtte det israelske angrepet.
«Vi ønsker at dette skal være den siste krigen, og vi erkjenner at for at det skal skje, kan ikke Hamas være den styrende myndigheten,» sier den høytstående tjenestemannen. «De må være uten makt, for hvis du har Hamas ved makten, vil du sannsynligvis få en ny konflikt.»
Ifølge Gazas mediekontor har det israelske angrepet drept over 15.000 palestinere så langt, inkludert over 6.000 barn og 4.000 kvinner. Utvidelsen av operasjonene i sør forventes å gi flere sivile tap på grunn av konsentrasjonen av fordrevne.
Denne artikkelen ble først publisert av Anti-War:
US Reaffirms There Are No Conditions on Future Military Aid to Israel
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Dave DeCamp er nyhetsredaktør i Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp