Nyhetsbrev steigan.no 01.12.2022
Vivi-Anns kamp mot koronaovergrep
Tysklands koalisjonsregjering vedtar et budsjett for krig og innstramminger
Om å beskytte seg mot overgrep fra regjering og institusjoner
Algerie mer enn dobler militærutgiftene for 2023 – Marokko reagerer
Misforstår media corona/covid19-dødstallene, eller uttaler de seg mot bedre vitende?
Amerikanske embetsrepresentanter presser på for militærintervensjon i Haiti
FDA erklærer laboratoriedyrket kylling for «trygt å spise»
Indias krig mot kontanter
Av skribent - 1. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/indias-krig-mot-kontanter/
Den kontantløse verden kommer nærmere: Nå tester India ut digital sentralbankvaluta.
Av Schiffgold.com
Sentralbankene er sentrale for makt og kontroll ettersom de alle øker bruken av digitale valuta for å erstatte kontanter. Dette er orkestrert av Bank for International Settlements [i Basel] som sitter på toppen av den globale bankpyramiden. Federal Reserve i USA planlegger å lansere et 12-ukers pilotprogram i samarbeid med flere store kommersielle banker, for å teste gjennomførbarheten av en sentralbanks digitalvaluta (CBDC).
USA er ikke alene om å eksperimentere med digital valuta
India er i gang med å utvikle en digital rupi og annonserte nylig den andre testfasen. Etter å ha kjørt et pilotprogram for å teste sin digitale valuta på grossistnivå, har Reserve Bank of India (RBI) annonsert at den vil teste den digitale rupien i detaljhandelen. Ifølge RBI er sentralbankens digitale valuta «et lovlig betalingsmiddel utstedt av en sentralbank i digital form. Det er det samme som en fiat-valuta og kan byttes en-til-en med fiat-valutaen. Bare formen er annerledes».
Digital valuta ligner på bitcoin og annen kryptovaluta. De eksisterer som virtuelle sedler eller mynter i en digital lommebok på datamaskinen eller smarttelefonen. Forskjellen mellom en statlig digital valuta og bitcoin, er at verdien av den digitale valutaen er støttet og kontrollert av staten, akkurat som tradisjonell fiat-valuta.
Som RBI sa det, «i motsetning til kryptovalutaer, er en CBDC ikke en vare eller krav på varer eller digitale eiendeler. Kryptovalutaer har ingen utsteder. De er ikke penger, absolutt ikke valuta, slik ordet har blitt forstått historisk.»
Ifølge en rapport i Economic Times of India, vil National Payments Corporation of India være vert for plattformen for det digitale rupi-betalingssystemet under testfasen. Reserve Bank of India ønsker at hver forretningsbank i pilotprogrammet skal teste detaljbruken av den digitale rupien med 10 000 til 50 000 brukere. State Bank of India, Bank of Baroda, Union Bank of India, ICICI Bank, HDFC Bank, Kotak Mahindra Bank, Yes Bank og IDFC First Bank vil delta i pilotprogrammet. Hvis dette er vellykket, vil RBI rulle ut programmet til hele det indiske banksystemet.
«E-rupien vil bli lagret i en lommebok, valørene vil være tilgjengelige etter kundens forespørsel, akkurat som du ber om kontanter fra en minibank. Bankene lanserer dette kun i utvalgte byer, sa en person involvert i programmet til Times. I et notat pekte RBI på fordelene med digital valuta:
«Det antas at detaljhandel-CBDC kan gi tilgang til trygge penger for betaling og oppgjør, da det er et direkte ansvar for sentralbanken. Engros-CBDC har potensial til å gjøre om oppgjørssystemer for finansielle transaksjoner og gjøre dem mer effektive og sikre. Ut fra potensialet som tilbys av hver av dem, kan det være fordelaktig å introdusere begge».
Offentlig utstedt digital valuta selges inn på løftet om å tilby et trygt, praktisk og sikrere alternativ til fysiske kontanter. Vi blir også fortalt at det vil hjelpe til med å stoppe farlige kriminelle som liker kontanter.
Men det er en mørkere side – kontroll.
Roten til bevegelsen mot statlig digital valuta er «krigen mot kontanter.» Eliminering av kontanter skaper potensialet for regjeringen til å spore og til og med kontrollere forbruk, og det vil gjøre det enda enklere for sentralbanker å engasjere seg i manipulerende pengepolitikk som negative renter.
Det blir også umulig å skjule selv den minste transaksjon. Noe så enkelt som morgenturen din til Starbucks ville ikke være en hemmelighet for regimet. Som Bloomberg sa det i en artikkel da Kina lanserte sitt digitale yuan-pilotprogram, gir digital valuta «Kinas myndigheter en grad av kontroll som aldri er mulig med fysiske penger». Regimet kan til og med «slå av» en persons mulighet til å kjøpe. Bloomberg beskrev hvor mye kontroll en digital valuta kan gi regimet.
PBOC har også antydet at de kan sette begrensninger på størrelsen på enkelte transaksjoner, eller til og med kreve en avtale for store transaksjoner. Noen observatører lurer på om betalinger kan knyttes til det nye sosiale kredittsystemet, der borgere med eksemplarisk oppførsel er «hvitelistet» for privilegier, mens de med anmerkninger blir holdt utenfor. «Kinas mål er ikke å gjøre betaling mer praktisk, men å erstatte kontanter, slik at det kan kontrollere folk mer enn det allerede gjør,» argumenterer Aaron Brown, en krypto-investor som skriver for Bloomberg Opinion.
Kina lanserte sitt digitale yuan-pilotprogram i fjor. Kinesisk statlig støttet digital valuta fikk et løft, da landets største nettforhandler annonserte den første virtuelle plattformen for å akseptere den kinesiske digitale valutaen.
Fra Schiffgold, publisert 23 november 2022. Skrevet av Schiffgold.com.
Oversatt fra engelsk av Derimot.no..
Orginalartikkel: War on Cash: India Rolling Out Retail Pilot Program for Digital Rupee
Les også: Creepy IMF Paper Teaches Governments How to Wage War on Cash
På steigan.no kan du lese over 30 artikler om krigen mot kontanter.
USA vil drive fram det «kontantløse samfunnet» i India
Bill & Melinda Gates Foundation er også ledende deltaker i «Better Than Cash Alliance» sammen med blant annet Ford Foundation, Clinton Foundation, Citi Foundation, Omidyar Network (eBay), Coca Cola, USAID og FN.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Vivi-Anns kamp mot koronaovergrep
Av red. PSt - 1. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/vivi-anns-kamp-mot-koronaovergrep/
Vivi-Ann Sandnes ble bøtelagt av politimesteren i Tromsø for angivelig ulovlig grensepassering og hun ble ilagt en bot på 30 000 kr eller 25 dagers fengsel fordi hun ikke hadde vaksinepass, nektet PCR test, og nektet karantenehotell.
Vivi-Ann ble så dømt i Hålogaland Lagmannsrett. Hun anket dommen, men retten nektet henne ny behandling.
Dette vedtaket er opphevet av et enstemmig ankeutvalg i Høyesterett, så saka kommer opp til ankebehandling i Hålogaland Lagmannsrett.
Vivi-Ann Sandnes skriver:
Norges Høyesterett opphevde en grensepasseringssak – der undertegnede ble ilagt en bot på 30 000 kr eller 25 dagers fengsel pga. ikke vaksinepass, nektet PCR test, og nektet karantenehotell.
En prinsippsak:
1. Jeg tar ansvar for eget liv og helse. Bekrefter min suverene rettighet til selv å bestemme inngåelse av slike «kontrakter».
2. De internasjonale tvil – som nå dokumenteres om det var en plandemi – iverksatt av økonomiske særinteresser, eller menneskeskapte patenterte strategier langt vekk fra folkerett og naturrett.
Det er advokat Anniken Rye-Holmboe som er hennes forsvarer i lagmannsretten.
«Podcaten uten navn» gjorde i november 2021 et intervju med Vivi-Ann Sandnes som man kan se her:
Vivi-Ann Sandnes forklarer sjøl saka si her:
Tysklands koalisjonsregjering vedtar et budsjett for krig og innstramminger
Av red. PSt - 1. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/tysklands-koalisjonsregjering-vedtar-et-budsjett-for-krig-og-innstramminger/
Budsjettet for 2023 som ble vedtatt i den tyske Forbundsdagen 25. november 2022 er en krigserklæring mot den arbeidende befolkninga. Sentralt i budsjettet er en massiv økning av militærutgiftene og ekstreme nedskjæringer på sektorene helse, og utdanning og sosial velferd.
Forbundsdagen vedtok i juni på vegne av «trafikklys»-koalisjonen [‘die Ampelkoalition’], koalisjonsregjeringens sammensatt av Sosialdemokratene (SPD), Liberal-Demokratene (FDP) og De Grønne (Die Grünen), finansieringen av spesialfondet «Sondervermögen Bundeswehr,» spesialinvestering i Tysklands væpnede styrker, på mer enn € 100 milliarder (ca 1030 milliarder norske kroner), og lanserte den største opprustningsoffensiven siden slutten av andre verdenskrig. Nå gjenspeiles de vidtrekkende konsekvensene av fornyet tysk militarisme.
De eneste utgiftspostene som øker massivt er militærutgiftene. Totalt for 2023 er det budsjettert med € 58,6 milliarder – en økning på € 8,2 milliarder sammenlignet med fjoråret; € 8,5 milliarder kommer fra spesialfondet, som ikke offisielt er del av forsvarsdepartementets budsjett. Tilleggsmidlene skal blant annet anvendes til innkjøp av F35-kampfly, CH-47 tungtransporthelikoptre, Puma infanteristridsvogner, fire F126-fregatter og personlig verneutstyr for soldater.
Forsvarsbudsjettet er forventet å øke enda mer de kommende årene. Forsvarsminister Christine Lambrecht (SPD) sa i Forbundsdagen at hun var «veldig takknemlig» for å ha hørt «fra forskjellige sider her i dag at dette budsjettet vil måtte vokse i framtiden». Hun la kynisk til at de nåværende økningene var akkurat nok til å «få endene til å møtes».
Dette betyr at i budsjettene for 2024, 2025 og 2026 vil det i gjennomsnitt € 80,5 milliarder [NOK 829 milliarder] inn i militæret. Og selv dét er bare begynnelsen. Den herskende klassen i Tyskland har som sitt erklærte mål igjen å gjøre Tyskland til den «ledende militærmakten» (Lambrecht) og Bundeswehr til «den best utstyrte væpnede styrken i Europa» (kansler Olaf Scholz).
De største besparelsene er innen helsevesenet. Helsebudsjettet kuttes med nesten € 40 milliarder.
Det skrantende utdanningsvesenet skjæres også ned. Utdanningsbudsjettet vil offisielt øke med skarve € 500 millioner, men justert for inflasjonen betyr dette en massiv reduksjon.
Talere for Die Linke (Venstrepartiet) gjorde det klart at til tross for en overflatisk kritikk av forsvarsbudsjettet, stiller også de seg bak militariseringen. Gesine Lötzsch, Die Linkes representant i komitéen «Bundeswehr Sondervermögen» snakket varmt for «en velutstyrt hær for nasjonalt forsvar». Die Linkes Bodo Ramelow, den «venstreorienterte» delstatslederen i Thüringen, og nåværende leder av Bundesrat (Forbundsdagens øvre kammer), har gjort seg til sterk talsmann for våpenleveranser til Ukraina og gjeninnføring av tvungen militærtjeneste.
Sarah Wagenknecht skiller seg fra sine partifeller og der går spekulasjoner om hvorvidt hun vil starte et nytt parti.
Massiv tysk opprustning – hva kan gå galt? Eller som den amerikanske sangeren Tom Lehrer sang på sekstitallet:
«We taught them a lesson in 1918 / and they’ve hardly bothered us since then.»
Om å beskytte seg mot overgrep fra regjering og institusjoner
Av Barbro Paulsen - 1. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/om-a-beskytte-seg-mot-overgrep-fra-regjering-og-institusjoner/
Foredrag på Oslo International Conference.
Advokat Barbro Paulsen holdt dette foredraget på NLHFs Oslo International Conference.
Norwegian Doctors and Healthcare Workers’ Alliance (NLHF), tidsskriftet hemali og Organization for International Political and Scientific Ethics (IPSE), Sveits arrangerte en stor internasjonal konferanse i Oslo 19. november 2022.
Vi har omtalt konferansen her:
Epokegjørende internasjonal konferanse om erfaringene med covid-19 i Oslo – full medieboikott
Paulsen er styremedlem i Norwegian Doctors and Healthcare Workers’ Alliance (NLHF) og Norwegian National Support Fund (NHF).
https://rumble.com/embed/v1uwuf2/?pub=4#?secret=VszYpOCQvA
Se også: Dr. Aseem Malhotra: Hvordan kurere informasjonspandemien om mRNA-vaksinene?
Under lupen – et nytt syn på medisin og folkehelse
Algerie mer enn dobler militærutgiftene for 2023 – Marokko reagerer
Av skribent - 1. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/algerie-mer-enn-dobler-militaerutgiftene-for-2023-marokko-reagerer/
Av The Cradle.
Den algeriske regjeringen vil bevilge omtrent 22 milliarder dollar til forsvarsbudsjettet i 2023 – mer enn dobbelt så mye som landets militære utgifter i 2022, som var på rundt 10 milliarder dollar.
Den massive økningen i Algeries forsvarsbudsjett, nå det største i Afrika, gjør den arabiske nasjonen til en enda større aktør på det geopolitiske området, og passerer land som Spania, Tyrkia, Iran, Israel, Canada og De forente arabiske emirater.
Det nye budsjettet, godkjent 22. november, representerer en økning på 110 prosent siden i fjor, ifølge Radio France Internationale (RFI).
Ifølge den algeriske journalisten Akram Kharie, som spesialiserer seg på forsvarsspørsmål, er økningen nødvendig for å oppdatere og vedlikeholde militært utstyr kjøpt fra Russland i 2007.
«Dette utstyret trenger oppdateringer og forbedringer, spesielt de som ble kjøpt under den store 2007-avtalen med Russland. Dette er flåten av jagerfly, ubåter og luftvernutstyr, sa han.
«Jeg tror også Algerie tenker på nye oppkjøp og forbereder seg på å modernisere hæren,» la Kharie til.
Det nye budsjettet vil tillate Algerie å modernisere militæret med nye kjøp fra Russland, Iran, Kina og Tyrkia og spre våpenkjøpene på flere land enn bare Russland.
Senator fra Florida Marco Rubio ba om sanksjoner mot Algeries kjøp fra Russland i september, og omtalte Algerie som «de største globale kjøperne av militært utstyr fra den russiske føderasjonen.»
I oktober 2021 kunngjorde Algerie og Russland en felles militærøvelse kjent som «Desert Shield», som var planlagt til andre og tredje uke i november 2022. Det algeriske forsvarsdepartementet kunngjorde imidlertid 28. november at øvelsene ennå ikke har funnet sted.
Økningen i Algeries forsvarsbudsjett vekker bekymring hos noen av naboene, spesielt Marokko, som hadde et forsvarsbudsjett på 5,4 milliarder dollar i 2021.
Algerie har vært en kjent støttespiller for Polisario-fronten i det Marokko-okkuperte Vest-Sahara.
Medlemmer av Polisario-fronten kunngjorde etableringen av den saharawiske arabiske demokratiske republikken i 1976 mens de var i eksil i Algerie. Som svar forbød Rabat den nasjonale frigjøringsbevegelsen under den vedvarende konflikten.
Marokko har forsøkt å oppveie Algeries militære makt ved å knytte bånd til Israel, signere en normaliseringsavtale i 2020, og senere kjøpe avansert israelsk elektronisk krigføringsteknologi og 150 angrepsdroner.
Les: Marokko etablerer diplomatiske forbindelser med Israel – og får betalt for det
Ifølge en rapport fra det palestinske nettstedet Akka 19. september, har Marokko anskaffet et elektronisk etterretningssystem (ELINT) som er i stand til å samle radarsignaler og utføre signaletterretningshandlinger (SIGINT).
Systemet er beregnet på å hjelpe den marokkanske hæren med å undersøke og analysere kommunikasjon fra sine motstandere og innhente tidssensitiv etterretning.
De marokkanske kongelige væpnede styrker kjøpte også dronene WanderB og ThunderB VTOL for å styrke evnen til rekognosering, overvåking og luftforsvar.
Les: Israel vil selge «Iron Dome»-systemet til Marokko til bruk mot Algerie
I november 2021 kjøpte Marokko israelskproduserte Harop Loitering Munitions-droner til en verdi av 22 millioner dollar og gjorde nok en kjøpsavtale verdt 500 millioner dollar i februar i år.
Les også: Algerie har søkt om medlemskap i BRICS
Algerie undertegner stor olje- og gassavtale med Kina
Misforstår media corona/covid19-dødstallene, eller uttaler de seg mot bedre vitende?
Av Terje Sørensen - 1. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/misforstar-media-corona-covid19-dodstallene-eller-uttaler-de-seg-mot-bedre-vitende/
Iallfall to nettaviser, «Document» og «VG», viste overskriftsdramaturgisk virkningsfulle ‘click bait’-egenskaper da de i hver sine nærmest helt likelydende NTB-plagierte artikler 29.11.2022 fortalte at det for tiden var kø hos begravelsesbyråene på grunn av økning i antallet dødsfall.
Av Terje Sørensen, pensjonert advokat.
Og begge kommer til den mulige og kanskje plausible forklaringen at økningen skyldes Folkehelseinstituttet (FHI) sine angivelige opplysninger om at oppgangen beror på økte koronarelaterte dødsfall. Det henvises (som vanlig) til en ‘ekspert’, denne gang en demograf hos Statistisk sentralbyrå.
Men jeg tror de som uttaler seg, enten kan ha misforstått eller uttaler seg mot bedre vitende.
FHI kan kanskje ha glemt – eller etaten tildekker – fakta den selv i sin tid opplyste om. Jeg viser her til «Covid-19 Ukerapport – uke 10» (2022) (https://www.fhi.no/contentassets/8a971e7b0a3c4a06bdbf381ab52e6157/vedlegg/2022/ukerapport-uke-10-07.03—13.03.22.pdf). Fra overskriften «Covid-19-assosierte dødsfall» på side 15 hitsetter jeg med min arrangering av store fonter:
Frem til uke 10 2022 har overvåkingen av covid-19 assosierte dødsfall kun inkludert dødsfall med en bekreftet sars-cov-2 prøve i msis. Overvåkingen endres nå til å også inkludere dødsfall uten en bekreftet sars-cov-2 prøve i msis. De nye kriteriene gjør at det nå totalt er registrert 2 169 dødsfall (40,0 per 100 000) til og med 13. mars 2022. Økningen skyldes først og fremst dødsfall i 2022, særlig de siste seks ukene (Figur 8).
Og Figur 8 ser ut som medfølgende illustrasjon merket «A».
Her i den gråmarkerte delen ytterst til høyre ser man forskjellen mellom «Ny definisjon» (blågrå graf – fargen litt vanskelig å se) og «»Gammel definisjon» (rød graf – fargen òg litt vanskelig å se), og at den nye definisjonen gir markant høyere corona-dødsfall enn den gamle.
Og sammenligner man tallene fra «Gammel definisjon» for perioden uke 1 til uke 10 i 2022 med tallene fra «Gammel definisjon» for perioden uke 1 til uke 10 i 2021 – det eneste sammenlignbare hele år før 2022), ser man at 2022 viser noe høyere tall enn året før. Det kan, slik den gjengitte NTB-artikkelen hos «VG» og «Document» sier, bero på de store fødselstallene etter siste verdenskrig nå kan ha slått ut i flere dødsfall, samt at det døde noen færre under pandemien, og at dette nå tas igjen.
Nå faller det seg også slik at FHI utrolig nok har snudd nærmest 180 grader og gått bort fra sin beslutning kunngjort 15.11.2022 om å stanse publiseringen av opplysninger om corona/covid19 (cc19)-relaterte sykehusinnlagte personer, intensivsykehusinnlagte personer og døde personer og fra 25.11.2022 gjeninnført de samme opplysningene.
I en skjermdump fra en graf FHI har publisert denne dato i sin «Ukerapporter om covid-19, influensa og andre luftveisinfeksjoner» (https://www.fhi.no/contentassets/8a971e7b0a3c4a06bdbf381ab52e6157/vedlegg/2022/ukerapport-uke-46-14.11—20.11.22.pdf), se medfølgende illustrasjon merket «B», under grafoverskriften «Status for pandemien nasjonalt» ser man cc19-relaterte dødsfall for hele perioden siden pandemiens begynnelse i uke 13/2020 til og med uke 46/2022.
Sammenligner man grafen med den foran gjengitte «Figur 8» (illustrasjon merket «A») ser man likheten.
Jeg har ellers tenkt litt på noen tall.
Se illustrasjon merket «B». Fra uke 1 til og med uke 46 i 2022 har det etter den «Nye definisjonen» cc19-dødd 2844 personer. I perioden uke 4 til og med uke 20 i 2022 cc19-døde 1632 personer. Differansen er 1212 personer. Gjennomsnittlig cc19-dødsfall per uke for 2022 frem til og med uke 46 MED UNNTAK AV FRA UKE 4 TIL UKE 20, er 37 personer. Regner man 37 personer cc19-døde i perioden uke 4 til og med uke 20, får man (37×16) 592 personer, hvilket gir et samlet «beregnet normaltall» for cc19-døde i hele 2022 til og med uke 46 på 1804 personer. Jo da, sant nok et høyere tall for 2022 enn for 2021 som totalt hadde 965 cc19-døde, men kan altså, som allerede påpekt av flere, skyldes dødsfall blant økt antall fødte i «baby-boom»-perioder og/eller nedgang i cc19-dødsfall og innhenting av slike i 2022.
Det er også grunn til å ta en titt på Regjeringens offisielle «Tidslinje: myndighetenes håndtering av koronasituasjonen» (https://www.regjeringen.no/no/tema/Koronasituasjonen/tidslinje-koronaviruset/id2692402/). For ukene 4 til og med 20 for 2022 finnes INGEN kommentarer fra norske myndigheter om at cc19-dødstallene har vært påfallende og unormalt høye og/eller at ekstraordinære tiltak ble iverksatt. Dét kan man trygt regne med hadde blitt grundig omtalt om så hadde vært tilfelle!!!
Terje Sørensen
Pensjonert advokat
Amerikanske embetsrepresentanter presser på for militærintervensjon i Haiti
Av skribent - 1. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/amerikanske-embetsrepresentanter-presser-pa-for-militaerintervensjon-i-haiti/
USA ønsker ikke å sende sine egne tropper, men presser andre land til å gjøre det.
Av Dave DeCamp, Anti-War, 29. november 2022
Noen topprepresentanter for Biden-administrasjonen presser på for en internasjonal militærintervensjon i Haiti på grunn av bekymringer for en migrasjonskrise, rapporterte New York Times på tirsdag.
Regjeringen til fungerende statsminister Ariel Henry har vært under press fra økende gjengvold i landet og fra demonstranter som krever Henrys avgang. Henry ba om utenlandsk militærintervensjon i forrige måned for å bryte blokaden av en viktig drivstoffterminal i Port-au-Prince, men det haitiske nasjonalpolitiet har siden brutt blokaden.
USA foreslo en FN-resolusjon som krever at en utenlandsk militærstyrke skal gå inn i Haiti etter Henrys forespørsel, men har slitt med å finne et land som er villig til å lede intervensjonen. Times-rapporten sa at mens representanter fra Biden-administrasjonen ønsker å se militær intervensjon i landet, vil de ikke at den skal involvere amerikanske tropper.
Amerikanske tjenestemenn sa at utplasseringen av 2.500 soldater og politibetjenter kunne være nok til å sikre nøkkelområder i Haiti. Men land USA har sett ut til å lede intervensjonen er nølende, inkludert Canada og Brasil.
Les: Regional Leaders Raise Doubts Over US-Backed Plan to Send Foreign Military to Haiti
No U.S. intervention in Haiti!
Mens haitiere står overfor vold og matmangel, er de fleste i landet imot intervensjonen på grunn av landets mørke historie med utenlandske militære okkupasjoner. FNs siste fredsbevarende utplassering som ble avsluttet i 2017 involverte omfattende brudd på menneskerettighetene, inkludert seksuelle overgrep mot mindreårige jenter, og et kolerauttbrudd.
En rapport fra NPR tidligere i november viste at de fleste haitianere er imot utenlandsk militær intervensjon. «Alt de brakte med seg var kidnappinger og voldtekter og kolera,» sa en protestarrangør til NPR om FNs fredsbevarende utplassering. «Hvis FN sender tropper til Haiti, vil kampene bli enda mer intense.»
Henry har liten folkelig støtte ettersom han aldri ble valgt. Han ble gjort til landets fungerende leder etter drapet på president Jovenel Moïse i 2021. Drapet ble aldri oppklart.
US Officials Pushing for Military Intervention in Haiti
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp:
https://news.antiwar.com/author/dave_decamp/
Bandene fortsetter sin terror mot fattigfolk i Haiti:
FDA erklærer laboratoriedyrket kylling for «trygt å spise»
Av skribent - 1. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/fda-erklaerer-laboratoriedyrket-kylling-for-trygt-a-spise/
Hele verdens matproduksjon er under omlegging.
Food and Drug Administration (FDA) i USA beskriver avgjørelsen om at kylling produsert ved hjelp av dyrecelle-teknologi som tar levende celler fra kyllinger og dyrker dem i et kontrollert miljø, som en «matrevolusjon«. Men forskere og forkjempere for matsikkerhet er kritiske.
Det er det California-baserte matteknologiselskapet Upside Foods som har utviklet produktet. Den kunstig fremstilte kyllingen er dermed ett skritt nærmere full godkjenning før produktet lanseres på markedet.
Selv om ytterligere to trinn gjenstår før FDA kan gi produktet full godkjenning, antyder byråets språk at godkjenningen kommer. Upside Foods har også bekreftet på sin nettside at en FDA-godkjenning er på vei.
Les også Dette bør du vite om GMO
Men eksperter som har snakket med The Defender stiller spørsmålstegn ved sikkerheten til laboratoriedyrket kjøtt som produseres med genredigerte celler, og noen forskere hevder at til tross for påstander om det motsatte, er produksjonsprosessen for laboratoriedyrket «kjøtt» energi-intensiv og ugunstig for miljøet. Noen stiller også spørsmålstegn ved Upside Foods’ forbindelser til personer og bedrifter som Cargill, Bill Gates, Jeff Bezos, Richard Branson, Kimbal Musk, (broren til Elon Musk og medgründer av The Kitchen), og World Economic Forum (WEF).
Upside Foods, FDA, og media beskriver laboratoriedyrket kjøtt som en «matrevolusjon». Bruce Friedrich, president for Good Food Institute (GFI), sier at FDAs kunngjøring er «en kritisk milepæl for fremtidens mat» som vil være til fordel for «forbrukere som ønsker at deres favorittmat er laget mer bærekraftig«.
Dr. Uma Valeti, administrerende direktør og grunnlegger av Upside Foods, beskriver nyheten som «et vannskille i matens historie», og legger til at «amerikanske forbrukere snart vil få sjansen til å spise deilig kjøtt som er dyrket direkte fra dyreceller.» I samme kunngjøring legger Valeti til: «Denne milepælen markerer et stort skritt mot en ny æra innen kjøttproduksjon.»
Eksperter slår imidlertid alarm om genetisk konstruerte celler og risiko for kreft, og fremhever at Upside Foods ikke har listet opp de eksakte genene de benytter. Selskapet bemerker også at de bruker genteknologi for å fremme kontinuerlig vekst av cellene. Dette er urovekkende ved at det er sannsynlig at genene som blir manipulert kan fremme kreft. Medisinske cellekulturer bruker kreftceller til testing av legemidler osv, men kreftfremkallende gener skal ikke brukes i matproduksjon. Tilsetningsstoffer i mat som forårsaker kreft er ulovlige. Dessverre lister ikke selskapet opp nøyaktig hvilke gener de bruker for genetisk konstruerte celler. Den genteknologiske prosessen som brukes av Upside Foods ser ut til å involvere genredigeringsteknologien CRISPR (Clustered Regularly Interspaced Short Palindromic Repeats). Teknologien lar forskere redigere deler av DNA ved å «klippe» spesifikke deler av det og erstatte dem med nye segmenter.
Labdyrket kjøtt gir alvorlige miljøproblemer til tross for påstander om det motsatte
Upside Foods sier at de utvikler en måte å dyrke ekte kjøtt, fjærfe, og sjømat på direkte fra dyreceller, uten behov for å ale opp og slakte dyr, og hevder at produktene deres er «ekte kjøtt, laget uten dyret.» Ifølge selskapet er prosessen for produksjon av laboratoriedyrket kjøtt mye mer miljøvennlig enn «konvensjonelt kjøtt» fordi «cellene fra en enkelt kylling tillater dyrking av samme mengde fjærfe som nå kommer fra hundretusenvis av oppdrettsfugler.» Selskapet hevder også at «i stor skala anslår vi at dyrket kjøtt vil bruke 77 prosent mindre vann og 62 prosent mindre land enn konvensjonelt kjøtt. Og vi forventer at disse tallene vil bli bedre over tid. Vi bruker for tiden 100 % fornybar energi på produksjonsanlegget vårt.»
Lab-dyrket kjøtt, brakt til deg av Bill Gates, Jeff Bezos, og WEF?
Upside Foods sier at de ble «grunnlagt som verdens første dyrkede kjøttselskap i 2015, og har oppnådd en rekke bransjedefinerende milepæler, herunder å være det første selskapet som produserer flere arter av kjøtt (biff, kylling og and),». Selskapet «har vunnet forskjellige bransjepriser, inkludert New York Times` Good Tech Awards. Selskapet har en markedsverdi på mellom 1 milliard og 10 milliarder dollar, og har hentet inn investorer som Bill Gates, Cargill og Richard Branson. Gates har blant annet uttalt følgende: «Alle rike land bør gå over til 100 % syntetisk storfekjøtt.» Gates regnes nå som den største private eieren av jordbruksland i USA, og har vært en trofast talsmann for genetisk modifisering av avlinger i flere tiår på grunn av sin sterke tro på teknologiske løsninger.
Les også Fuellmich: Vi kan ikke stole på våre ledere fordi de ikke er våre ledere
WEF har gjentatte ganger berømmet laboratoriedyrket kjøtt, og hevder at det «kan bidra til å få slutt på sult i verden». I 2020 bemerket Branson, grunnlegger av Virgin Group: «Jeg er stolt over å investere nok en gang i Memphis Meats (nå Upside Foods red. anm.), verdens ledende cellebaserte kjøttselskap. «I løpet av de neste tiårene tror jeg at cellebasert kjøtt vil bli en viktig del av vår globale kjøttforsyning. Jeg kan ikke vente til den dagen!».
Til tross for Upside Foods påstander om å være miljøvennlig, har Cargill, som en av sine store investorer, blitt knyttet til bruk av slavearbeid på Elfenbenskysten og Usbekistan, fagforeningsbrudd i USA, avskoging i Brasil, skatteunndragelse i Storbritannia, og spredning av fabrikkfarmer kjent for dyremishandling og miljøødeleggelse i USA.
Mer enn 100 selskaper utvikler for tiden ulike former for «dyrket» kjøtt på verdensbasis.
FDA Declares Lab-Grown Chicken ‘Safe to Eat’ — But Scientists, Food Safety Advocates Have Questions
Artikkelen er forkortet og oversatt av Nina Cappelen.