Nyhetsbrev steigan.no 01.11.2024
Orbán anklager EU for sammensvergelse for å styrte den ungarske regjeringa
Vanviddet har ingen ende: EU vil bruke 20 prosent av budsjettet på sikkerhet og forsvar
Etter å ha fordrevet titusenvis teppebomber Israel den gamle byen Baalbek
Forsker som sto for fornuft og logikk mot covidsensuren fikk viktig pris
BRICS etter Kazan: Et laboratorium for framtida
De som ble sparket i New York fordi de ikke var vaksinert får etterbetaling og jobben tilbake
For 70 år siden startet krigen i Algerie
Vanæret CIA-direktør ser frem til å tjene penger på konsentrasjonsleirene i Gaza
«Skjebnevalget» i Georgia – hva nå?
Orbán anklager EU for sammensvergelse for å styrte den ungarske regjeringa
Av red. PSt - 1. november 2024
https://steigan.no/2024/11/orban-anklager-eu-for-sammensvergelse-for-a-styrte-den-ungarske-regjeringa/
Ungarns statsminister Viktor Orbán sa tirsdag at EU forsøker å undergrave hans regjering og erstatte den med en mer kompatibel administrasjon i Budapest.
Postet på X (tidligere Twitter) under et besøk i Georgia, sa Orbán at lederen for European People’s Party Manfred Weber og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen konspirerer for å installere en «Jawohl [Yes sir]-regjering» i Ungarn – i likhet med det han kalt en «underdanig administrasjon» i Polen.
«Vi vil ikke la dette skje!» uttalte han.
Uttalelsen kommer i lys av økende spenninger mellom Ungarn og EU, spesielt etter nylige konfrontasjoner i Europaparlamentet.
Orban ble angrepet av 13 EU-medlemsstater mandag, etter at han besøkte Georgia og berømmet regjeringa der for et rettferdig og demokratisk valg. I mellomtiden har EU-ledelsen omfavnet den georgiske opposisjonens påstander om at avstemningen var preget av uregelmessigheter.
I et innlegg på X på tirsdag, ga Orban ut en påminnelse om at to mektige tyske tjenestemenn i Brussel håper å erstatte hans regjering med en til som er villig til å adlyde deres ordre – akkurat som de skrøt av å gjøre i Polen i fjor.
Avisa The Independent kaller dette for «ville anklager» fra Orbáns side.
Orbán har åpent kritisert EUs betydelige økonomiske støtte til Ukraina, i kontrast til Europas interne økonomiske utfordringer.
Som svar anklaget von der Leyen ham for utilstrekkelig støtte til Ukraina og stilte spørsmål ved Ungarns forpliktelse til demokratiske prinsipper, og anklaget Orban for å politisere EU-kommisjonens «nøytralitet».
Ungarns statsminister Viktor Orbán brukte en pressekonferanse i EU-parlamentet til å protestere mot det han kalte mot Brussel-eliten, skriver Politico..
Orbán hevdet at europeisk politikk «sviktet» fordi sentrumspartier ikke kunne møte velgernes behov.
«Det vi ser er at det er en elite som består av venstresida, de liberale og sentrumshøyre, kalt mainstream, som styrer ting. Men den europeiske mainstream er omgitt av en ring av protester fordi det europeiske folket ikke er enig i deres handlinger», sa Orbán, og viste til migrasjons-, landbruks- og konkurranseevnepolitikk som områder hvor borgere og politikere er uenige.
Imidlertid sa han at «mainstream kan også være en del av endringa, selv mainstreameliten kan endre mening. Det handler ikke om ideologi, det handler om enkel sunn fornuft».
Orbán la til at hans nye gruppe i EU-parlamentet, Patriots for Europe, ønsker å være motoren for disse endringene, men «mainstream» ekskluderer dem på grunn av deres vilje til å endre status quo.
Vanviddet har ingen ende: EU vil bruke 20 prosent av budsjettet på sikkerhet og forsvar
Av red. PSt - 1. november 2024
https://steigan.no/2024/11/vanviddet-har-ingen-ende-eu-vil-bruke-20-prosent-av-budsjettet-pa-sikkerhet-og-forsvar/
Den tidligere finske presidenten Sauli Niinistö presenterte 30. oktober rapporten om europeisk forsvarsberedskap og sivilberedskap, en oppgave han fikk av Ursula von der Leyen i fjor vår. I rapporten krever han at «minst 20 prosent av det totale EU-budsjettet må bidra til sikkerhet og kriseberedskap». Les sammendraget av rapporten her.
Ved siden av å kreve enorme økonomiske utlegg går rapprten inn for en integrasjon av det militære sikkerhetskomplekset med det sivile samfunnet, med andre ord en total militarisering av samfunnet.
Eller som det heter i rapporten:
«En nøkkeldimensjon ved helhetlig beredskap er å sikre at sivile og militære kriseresponsaktører tilrettelegger for hverandre og kan operere sømløst, inkludert for å forberede seg på de mest alvorlige militære beredskapene. For slike scenarier vil EU og dets medlemsland trenge kapasiteten til å effektivt mobilisere en helhetlig regjeringsrespons, både til støtte for militær innsats og for å beskytte innbyggerne våre, og skjerme økonomien vår. Militæret bidrar også til sivilledet katastroferespons». (Vår utheving.)
Ifølge Niinistö må det etableres et europeisk anti-sabotasjenettverk for å gi støtte på forespørsel fra et medlemsland som «bryter med alvorlige trusler mot sin kritiske infrastruktur». Og å styrke etterretningssamarbeidet er «essensielt». Det er grunnen til at rapporten anbefaler at Brussel utvikler «et forslag om modaliteter for en fullverdig etterretningssamarbeidstjeneste på EU-nivå». Til dags dato, innrømmet Niinistö, er det bare «noen medlemsland som sender sin informasjon til Brussel, spørsmålet er hvordan vi kan samarbeide bedre».
Finansieres med felleslån
For å finansiere dette militaristiske mareritte vil Niinistö bryte et EU-tabu; han vil at unionen skal ta opp felleslån, og dermed gjøre den skakkjørte unionen enda mer nedsyltet i gjeld og enda mer dysfunksjonell.
Og hvis unionen skulle gjøre det, hvem vil profitere? Finanskapitalen, naturligvis, hvem ellers?
Og de skylder på Putin, så klart. Narrativet er at «Putin vil angripe medlemsland i EU», og da kan den gjennomkorrupte eliten tillate seg hva som helst. Greit å ha noen å skylde på når man ikke makter eller ønsker å skape et velfungerende velferdssamfunn.
Etter å ha fordrevet titusenvis teppebomber Israel den gamle byen Baalbek
Av red. PSt - 1. november 2024
https://steigan.no/2024/11/etter-a-ha-fordrevet-titusenvis-teppebomber-israel-den-gamle-byen-baalbek/
Israel satte i gang voldelige luftangrep mot den gamle byen Baalbek i Øst-Libanon 30. oktober etter å ha beordret evakuering over hele byen for første gang og tvunget sivile til å flykte i frykt.
Dette skriver nyhetsdesken i The Cradle.
«Israelsk krigsfly fortsetter å starte angrep på byen Baalbek og dens omgivelser, rapporterte Libanons nasjonale nyhetsbyrå (NNA) onsdag ettermiddag.
Baalbek har en historie som går tilbake i minst 11.000 år, og omfatter betydelige perioder fra forhistorisk, kanaanittisk, hellenistisk og romersk tid. Etter at Alexander den store erobret byen i 334 før vår tidsregning ga han den navnet Heliopolis (Ἡλιούπολις, gresk for «solbyen»). Byen hadde en blomstringsperiode under romersk styre. Baalbek er kjent for ruinene av Baalbek-tempelkomplekset fra romertida, som huser to av de største og flotteste romerske templene: Bacchus-tempelet og Jupiter-tempelet. Byen ble innskrevet i 1984 på UNESCOs verdensarvliste. (Wikipedia)
Boligområdene Ras al-Ain Hills, Amashki, al-Asira, Al-Kayyal Road og de nordlige og sørlige inngangene til byen ble alle målrettet.
«Fiendens krigsfly målrettet også Ain Bourdai-området, Douris, og de omkringliggende drivstofftankene, så vel som utkanten av byen Shmastar,» sa NNA.
Videoopptak som sirkulerer sosiale medier viser massive eksplosjoner over Baalbek.
Israelske jetfly fortsatte angrepene over Øst-Libanons Bekaa- region 30. oktober, og traff byene Sohmor og Labaya. Israelske bomber har resultert i flere massakrer i Bekaa, og Libanons helsedepartement rapporterte om minst 60 dødsfall bare mellom mandag og tirsdag.
Dødelige luftangrep fortsatte også mot Sør-Libanon, og drepte et barn og skadet flere andre i byen Tyr.
Etter evakueringsordrene i Baalbek onsdag, flyktet titusenvis av sivile hjemmene sine i panikk.
Rundt 2000 mennesker er drept, og over en million internt og eksternt fordrevet som følge av Israels massive opptrapping mot Libanon, som startet forrige måned.
Følgelig har Hezbollah eskalert sine motstandsoperasjoner, lansert daglige rakettangrep rettet mot bosetninger og militære steder dypt inne i Israel mens de konfronterer israelske bakketropper i sør og påfører dem store tap.
Motstandsgruppen ga nylig evakueringsordre til over til dusin israelske bosetninger og har begynt å eskalere rakettangrep mot dem.
Angrepene på Baalbek falt sammen med en tale av Hizbollahs generalsekretær Naim Qassem, hans første tale som motstandsbevegelsens nye leder.
«Fienden må vite at dens bombing av landsbyene og byene våre ikke vil få oss til å trekke oss tilbake,» sa han.
Forsker som sto for fornuft og logikk mot covidsensuren fikk viktig pris
Av red. PSt - 1. november 2024
https://steigan.no/2024/11/forsker-som-sto-for-fornuft-og-logikk-mot-covidsensuren-fikk-viktig-pris/
Få i media virket ivrige etter å delta på en seremoni forrige uke i Washington, DC, hvor det prestisjetunge American Academy of Sciences and Letters delte ut sin fremste intellektuelle frihetspris. Dette skriver New York Post.
Problemet kan ha vært mottakeren: Stanford Professor Dr. Jay Bhattacharya.
Bhattacharya har brukt år på å bli baktalt av media på grunn av sitt avvikende syn på pandemien. Som en av underskriverne av Great Barrington-erklæringen fra 2020 ble han kansellert, sensurert og har til og med mottatt drapstrusler.
Det åpne brevet ba myndighetspersoner og offentlige helsemyndigheter om å revurdere de obligatoriske nedstengningene og andre ekstreme tiltak i lys av tidligere pandemier.
Alle underskriverne ble mål for en ortodoksi håndhevet av en allianse av politiske, bedrifts-, media- og akademiske grupper. De fleste ble blokkert på sosiale medier til tross for at de var dyktige forskere med ekspertise på dette området.
Det spilte ingen rolle at posisjoner som en gang ble fordømt som «konspirasjonsteorier» har blitt anerkjent eller omfavnet av mange.
Biden-administrasjonens tjenestemenn og ledende demokratiske politikere angrep Bhattacharya og krevde sensur av ham. For eksempel angrep representanten Raja Krishnamoorthi (D-Ill.) Bhattacharya og andre som utfordret den offisielle fortellingen under pandemien. Krishnamoorthi uttrykte harme over at forskerne til og med fikk vitne som «en leverandør av feilinformasjon om COVID-19».
Journalister og spaltister støttet også sensur og svartelisting av disse forskerne. I Los Angeles Times fordømte spaltist Michael Hiltzik hvordan «vi lever i en opp-ned verden» fordi Stanford tillot disse forskerne å snakke på et vitenskapelig forum. Han var rasende over at selv om «Bhattacharyas navn ikke vises i kunngjøringen av begivenheten», var han en eventarrangør. Hiltzik skrev også en spalte med tittelen «Covid-lab-lekkasjepåstanden er ikke bare et angrep på vitenskapen, men en trussel mot folkehelsen».
Prisen er en oppreisning for Jay Bhattacharya, men vil de små og store koronadiktatorene og deres politiske nikkedukker fra Erna Solberg til Bjørnar Moxnes bry seg om det? Vil de noen gang angre sine gigantiske feil? Vi er ikke optimistiske til at det vil skje.
BRICS etter Kazan: Et laboratorium for framtida
Av Pepe Escobar - 1. november 2024
https://steigan.no/2024/11/brics-etter-kazan-et-laboratorium-for-framtida/
De etterlengtede BRICS-statsoverhodene i Russlands Kazan skuffet ikke. Den multilaterale institusjonen har endelig brakt substans til mange av de globale økonomiske og politiske gåtene som lenge har utfordret en genuin omforming av den globale orden.
Det russiske presidentskapet for BRICS 2024 kunne ikke ha valgt et mer multikulturelt og multinodalt sted for å være vertskap for et toppmøte fylt med enorme forventninger fra det globale flertallet. Den sørvestlige russiske byen Kazan, ved bredden av elvene Volga og Kazanka, er hovedstaden i den semi-autonome republikken Tatarstan, kjent for sin livlige blanding av tatariske og russiske kulturer.
Selv om BRICS-toppmøtet fant sted i Kazan Expo – en slags stasjon på flere nivåer koblet til flyplassen og fly-ekspressforbindelsen til byen – var det Kazan Kreml, en flere hundre år gammel befestet citadell og verdensarvsted, som påtvinget seg selv som det globale bildet av BRICS 2024.
Det skildret grafisk en kontinuitet fra 900-tallet og framover gjennom bulgarsk kultur, Den gylne horde og Khanatet fra 1400- og 1500-tallet helt til det moderne Tatarstan.
Kazan Kreml er den siste tatariske festningen i Russland med rester av den opprinnelige byplanleggingen. Den globale muslimske Ummah unnlot ikke å observere at dette er den nordvestlige grensen for spredningen av islam i Russland. Minaretene i Kul Sharif-moskeen i Kreml fikk faktisk en ikonisk dimensjon – symboliserer en kollektiv, transkulturell, sivilisasjonsstatlig innsats for å bygge en mer rettferdig og rettferdig verden.
Det har vært en ekstraordinær opplevelse å følge gjennom året hvordan russisk diplomati klart å bringe sammen delegasjoner fra 36 nasjoner – 22 av dem representert av statsoverhoder – pluss seks internasjonale organisasjoner, inkludert FN, til toppmøtet i Kazan.
Disse delegasjonene kom fra nasjoner som representerer nesten halvparten av det globale BNP. Implikasjonen er at en tsunami med tusenvis av sanksjoner innført siden 2022, pluss nådeløse rop om Russlands «isolasjon», ganske enkelt forsvant i virvelen av irrelevans. Det bidro til den enorme irritasjonen som det kollektive vesten viste over denne bemerkelsesverdige sammenkomsten. Viktig undertekst: det var ikke et eneste offisiell tilstedeværelse av Five Eyes-oppsettet i Kazan.
De forskjellige djevlene forblir selvfølgelig i de forskjellige detaljene: hvordan BRICS – og BRICS Outreach-mekanismen, som huser 13 nye partnere – vil flytte fra den ekstremt høflige og ganske detaljerte Kazan-erklæringen – med mer enn 130 operasjonelle paragrafer – og flere andre white papers for å implementere en global majoritetsorientert plattform som spenner fra kollektiv sikkerhet til utbredt tilkobling, ikke-våpeniserte handelsoppgjør og geopolitisk forrang. Det blir en lang, kronglete og tornete vei.
Kjør videre, fra Asia til den muslimske verden
BRICS Outreach-sesjonen var et av de forbløffende høydepunktene i Kazan: et stort rundt bord som gjenskapte det postkoloniale landemerket Bandung 1955 på steroider, med Russlands president Vladimir Putin som åpnet saksgangen og deretter overlot ordet til representanter for de andre 35 nasjonene, Palestina inkludert.
(Bandungkonferansen var det første møtet av offisielle representanter for asiatiske og afrikanske land, som ble holdt 18.–24. april 1955 i Bandung, Indonesia. I alt deltok 23 asiatiske og 6 afrikanske land. Store norske leksikon.)
Den første runden med BRICS-utvidelsen i fjor fokuserte sterkt på Vest-Asia og Nordøst-Afrika (Iran, Emiratene, Egypt og Etiopia, mens Saudi-Arabia fortsatt vurderer sin endelige status). Nå inkluderer den nye «partner»-kategorien – 13 medlemmer – blant annet fire sørøst-asiatiske kraftstasjoner, inkludert Malaysia og Indonesia, de to øverste maktene i Heartland, Kasakhstan og Usbekistan, og NATO-medlemmet Tyrkia.
Nasjoner med muslimsk majoritet er alt en del av det daglidagse BRICS, parallelt er Asia som helhet raskt i ferd med å bli det viktigste BRICS-territoriet.
En dyptgående debatt om hvordan man kan utvikle et nytt globalt finans- og betalingssystem praktisk talt fra bunnen av – en nøkkelplanke for avvestliggjøring – har vært nådeløs på tvers av BRICS-matrisen siden februar. I begynnelsen av oktober kunngjorde det russiske finansdepartementet lanseringen av BRICS Bridge – inspirert av Project mBridge: en digital betalingsplattform for grenseoverskridende handel med nasjonale valutaer.
Vestlige hegemoner er allerede redde. Den sveitsisk-baserte Bank of International Settlements (BIS) vurderer nå å stenge mBridge – støttet av blant annet kommersielle banker fra BRICS-medlemmene Kina og UAE, BRICS-partner Thailand, kvasi-BRICS-medlem Saudi-Arabia og Hong Kong Monetary Authority.
Unnskyldningen er «geopolitiske risikoer» – en eufemisme for mBridge som gjør det vanskeligere å håndheve ensidige, ulovlige sanksjoner fra USA og EU. Det knytter seg for eksempel til at den globale bankgiganten HSBC offisielt slutter seg til Kinas interbankoverskridende betalingssystem (CHIPS), som ligner på den russiske SPFS. Fra CHIPS/SPFS til BRICS Bridge er bare et kort skritt.
Nøkkelspørsmålet – en alvorlig bekymring for det globale flertallet – er hvordan man skal gjøre opp handelsoverskudd og underskudd. Når det kommer til initiativer som BRICS Bridge og BRICS Pay – testkjøringen av BRICS Pay-kortet fant sted en uke før Kazan – er det ikke et teknisk problem.
Det som betyr noe er ikke så mye hvordan du sender en valuta, men hva du skal gjøre med den valutaen i den andre enden. Det er en eminent politisk affære, men det finnes måter rundt det, ettersom det dominerende, vestlig kontrollerte SWIFT-systemet er veldig primitivt.
BRICS-arbeidsgruppene la også stor vekt på å legge til rette for investeringer; dette er åpne systemer, bra for BRICS-medlemmer og partnere. Når selskaper fra hvilken som helst breddegrad begynner å bli med, vil kritisk masse for vekst/investeringer bare være et skudd unna.
Alt det ovennevnte legemliggjør ånden til BRICS som begynner å fungere i 2024 – drevet av det russiske presidentskapet – som et globalt laboratorium, som tester alle mulige modeller, gamle og nye, for å kunne brukes på en multi-nodal måte. Diplomatisk uttalte Kazan-erklæringen at nye tilnærminger skulle presenteres for FN og G20; likevel, realistisk sett, er det ingen bevis for at den kollektive vestblokken vil motta dem med åpne armer.
Avdollariseringens finmekanikk
Bortsett fra å etablere de 13 nye partnerne – som utgjør en stor, transkontinental, de facto BRICS-sone – avanserte Kazan to nøkkelplattformer: BRICS Clear og BRICS (Re)Insurance Company.
BRICS Clear er et multilateralt oppgjør/clearingsystem for både BRICS-handel og handel mellom BRICS og deres partnere (som det står, gjelder for 22 nasjoner). Hovedmålet er nok en gang å omgå SWIFT.
BRICS Clear vil bruke nasjonale valutaer for internasjonal handel. Alt vil bli transaksjonert via en stablecoin – en kontoenhet – administrert av NDB, den Shanghai-baserte BRICS-banken.
Som den franske toppøkonomen Jacques Sapir har påpekt, «krever handel forsikringstjenester (for både selve kontrakten og transport); disse forsikringstjenestene involverer gjenforsikringsvirksomhet. Med BRICS (Re) Insurance Company bygger BRICS sin uavhengighet fra vestlige forsikringsselskaper».
BRICS Clear og BRICS (Re)Insurance vil på kort til mellomlang sikt ha enorme konsekvenser for global handel og bruken av amerikanske dollar og euro. Handelsstrømmer, intra-BRICS og mellom BRICS-partnere – allerede minst 40 prosent av den globale totalen – kan stige eksponentielt. Parallelt vil vestlig kontrollerte forsikrings- og gjenforsikringsselskaper tape virksomhet.
Det er avdollarisering i praksis – uten tvil BRICS Holy Grail. Selvfølgelig refererer India og Brasil aldri til de-dollarisering på samme måte som Russland, Kina og Iran, men de støtter BRICS Clear.
Sapir spår at frem til 2030 kan BRICS Clear-effekten føre til at dollarandelen i sentralbankens reserver faller «fra 58 prosent til rundt 35-40 prosent». Betydelig nok vil det innebære «massivt salg av statsobligasjoner, noe som forårsaker en kollaps av det offentlige obligasjonsmarkedet og betydelige vanskeligheter for det amerikanske finansdepartementet med å refinansiere USAs gjeld». Hegemonen vil ikke ta lett på det, for å si det mildt.
Laboratorieeksperimenter motvirker arroganse
Disse BRICS geoøkonomiske gjennombruddene – kall det laboratorieeksperimenter – gjenspeiler diplomatiske kupp som det mellom India og Kina, formidlet av Russland, og kunngjorde på tampen av Kazan deres innsats for å løse bilaterale problemer i Himalaya for å fremme den samlende, pan-samarbeidende BRICS agendaen.
Å løse geopolitiske problemer blant medlemsnasjoner er en sentral BRICS-prioritet. Eksemplet Kina–India bør oversettes til Iran–Saudi-Arabia når det gjelder deres engasjement i Jemen og Egypt–Etiopia når det kommer til den kontroversielle byggingen av en stor demning i Nilen. BRICS-sherpaer innrømmer åpent at BRICS trenger en intern institusjonell mekanisme for å løse alvorlige problemer blant medlemsland – og til slutt partnere.
Og det bringer oss til den ultimate glødende tragedien: Israels militære offensiver i Gaza, Palestina, Libanon, Jemen, Syria og Iran.
BRICS-sherpaer avslørte at to scenarier ble aktivt diskutert i de lukkede sesjonene, samt de bilaterale møtene. Den første forutser en varm krig mellom Iran og Israel, med Libanon omgjort til en stor slagmark, noe som fører til en «kjedereaksjon» som involverer flere arabiske aktører.
Det andre scenariet forutser en pan-Vest-Asia-krise, som involverer ikke bare nabonasjoner, men det som vil smelte sammen til koalisjoner – den ene pro-arabisk, den andre pro-israelsk. Man lurer på hvor tvilsomme aktører som Egypt og Jordan vil passe inn. Det er uklart hvordan BRICS, som en multilateral organisasjon, vil reagere på begge scenariene.
Fryktelig realpolitikk stoppet ikke for å se BRICS-høyhastighetstoget forlate Kazan-stasjonen. Israel iscenesatte sitt puslete angrep på Iran umiddelbart etterpå, og det kollektive vesten erklærte valget i Georgia ugyldig fordi de ikke likte resultatet – selv om OSSE ga ut en rasjonell rapport om det.
Den kollektive vestens manglende forståelse av hva som skjedde i løpet av tre historiske dager i Kazan fremhevet bare deres forbløffende arroganse, dumhet og brutalitet. Det er nettopp grunnen til at BRICS-matrisen jobber så hardt for å komme opp med linjene til en ny, rettferdig internasjonal orden, og til tross for en rekke utfordringer, vil fortsette å blomstre.
De som ble sparket i New York fordi de ikke var vaksinert får etterbetaling og jobben tilbake
Av Romy Rohmann - 1. november 2024
https://steigan.no/2024/11/de-som-ble-sparket-i-new-york-fordi-de-ikke-var-vaksinert-far-etterbetaling-og-jobben-tilbake/
Dette har New Yorks høyesterett slått fast, retten sa også at å være vaksinert ikke stopper spredning av Covid-19.
Høyesterett i delstaten New York konkluderte med at alle New York City-ansatte som ble sparket fordi de ikke var vaksinert skal bli gjeninnsatt med etterbetaling.
Da retten også fastslo at «å være vaksinert ikke hindrer en person i å pådra seg eller overføre covid-19», vil de gjeninnsatte ansatte også motta tilbakebetaling for all tapt tid.
Noen måneder før denne avgjørelsen, proklamerte NYC-ordfører Eric Adams at hans administrasjon ikke ville ansette noen av de rundt 1700 ansatte som var oppsagt på grunn av vaksinasjonsstatusen.
Det opprinnelige vaksinemandatet som satte i gang dette ble implementert av tidligere NYC-ordfører Bill de Blasio. Det rammet hundrevis av politifolk og brannmenn. Adams fortsatte der de Blasio slapp, men tillot spesielle unntak for idrettsutøvere.
Det er mange som har vært kritiske til dette vaksinemandatet, etter denne dommen nå øyner de håp.
New York Supreme Court reinstates all government employees fired for refusing COVID “vaccination”
For 70 år siden startet krigen i Algerie
Av Daniel Ducrocq - 1. november 2024
https://steigan.no/2024/11/for-70-ar-siden-startet-krigen-i-algerie/
Frankrikes tap av en koloni.
For nøyaktig 70 år siden, den 1. november 1954, ble koordinert attentater begått i flere algeriske byer. Disse attentatene var begynnelsen på en krig som skulle vare i åtte år og som tok slutt med våpenhvile den 19. mars 1962.
Den 3. juli 1962 var Algerie, Afrikas nest største land, en selvstendig stat etter å ha vært en del av det osmanske riket siden 1555 og fransk territoriet siden 1830.
Siden Frankrike erobret Algerie i 1830, hadde de innfødte gjort flere forsøk på å frigjøre landet fra okkupanten. Men disse opprørerne var lokale og hadde blitt brutalt slått tilbake.
Selv om det hadde et begrenset omfang (åtte mennesker drept og beskjedne materielle ødeleggelser) var opprøret som startet 01. november 1954 annerledes.
For det første fordi den internasjonale situasjonen var gunstig for opprørerne: den franske regjeringen hadde hendene fulle med å takle situasjonen i Indokina, den egyptiske revolusjonen i 1952 ledet av Nasser var til inspirasjon for arabiske frigjøringsbevegelser, og USA støttet FNs traktat av 1945 om nasjonenes selvbestemmelsesrett. (koloniene sto i veien for USAs økonomiske og politiske ekspansjon).
For det andre fordi 1954 opprøret var koordinert over hele landet.
For det tredje fordi opprøret hadde tydelige politiske mål som ble sendt som erklæring til de store avisene og mediekanalene verden over, og publisert i de første novemberdagene. Her er utdrag av erklæringen:
Til det algeriske folk
Til militante for den nasjonale saken,
De store linjene til vårt politiske program er følgende:
Nasjonal selvstendighet.
Gjenreising av en algerisk stat, selvstendig, demokratisk og sosial innenfor rammene av islamistiske prinsipper.
Respekt for grunnleggende friheter uansett rase og religiøs tro.
Mobilisering og samkjøring av algeriske krefter med sikte på å frigjøre landet fra det koloniale systemet.
Krav på offisiell opphevelse av alle lover og forskrifter som har gjort Algerie til fransk territorium, i strid med innbyggernes historie, språk, religion og kultur.
Interesser til den franske befolkningen som ble oppnådd på ærlig vis, vil bli respektert. Også franske individer og deres familiemedlemmer vil bli respektert.
Front de Libération Nationale
Alger, 31. oktober 1954
1
Til forskjell fra Marokko og Tunisia som var franske protektorater, var Algerie definert juridisk som fransk territorium. Siden Frankrikes grunnlov slår fast at landet er udelelig, var det ikke rom for den franske radikal-sosialistiske regjeringen for å forhandle om selvstendighet for Algerie. Det gikk dessuten mye prestisje for Frankrike i å beholde herredømmet over Nord-Afrika etter nederlaget i Indokina.
Dermed ble svaret på 01. november opprøret fra den franske regjeringen med daværende innenriksminister Francois Mitterand, hovedsakelig militært. Antall opprørspolitimenn økte umiddelbart fra 49 000 til 83 400. Den største organisasjonen for Algeries løsrivelse fra Frankrike MTLD ble forbudt og lederne arrestert. Noen sosiale tiltak ble også iverksatt som det å redusere gapet mellom »europeisk lønn» og »algerisk lønn» (i 1954 er brutto lønnen til en europeer i gjennomsnitt 28 ganger større enn lønnen til en innfødt).
Men Frankrikes svar kom for sent. Volden økte og i løpet av to år gikk gradvis antallet franske soldater i Algerie fra 54 000 til 350 000. Blant disse var ungdommer innkalt til førstegangstjenesten. På algerisk side hadde Armée de Libération nationale noen titusener geriljasoldater på slutten av 1956.
Algeriekrigen varte i åtte år og forårsaket ufattelige menneskelige lidelser. På Wikipedia kan en lese om 250.000 algeriere drept, 25.000 franske soldater drept, 800 000 europeere som flyktet og mellom 50.000 og 150.000 harkis (algeriske soldater engasjert på fransk side) drept. Men fransk og algerisk statistikk utgir forskjellige tall.
Det ville ta for mye spalteplass å skrive om krigens forløp. Derfor vil denne artikkelen heller handle om situasjon for de innfødte under kolonitiden: lovgivning, landbruk, utdanning og sosiale forhold.
Kolonial rett
De koloniale myndighetene sto foran et juridisk dilemma: siden Algerie var fransk territorium kunne ikke de innfødte ha status som utlendinger. Samtidig ønsket ikke myndighetene å gi fransk statsborgerskap til de innfødte som i antall var langt flere enn europeere etablert i Algerie.
I 1865 ble dilemmaet løst med juridisk kreativitet: nasjonalitet og statsborgerskap ble definert som to forskjellige ting. Dermed kunne de innfødte oppnå fransk nasjonalitet uten å være franske statsborgere. For å oppnå fransk statsborgerskap måtte de innfødte gi avkall på noen rettigheter som for eksempel muligheten til å benytte seg av muslimske domstoler. Noen få tusen algeriere valgte det siste.
Å skille nasjonalitet og statsborgerskap var ikke tilstrekkelig for å holde kontroll og herredømme over den koloniserte befolkningen.
I 1887 ble det innført i hele det franske koloniale imperiet en juridisk kode som gjaldt spesifikk for de innfødte. I Algerie ble ikke koden avskaffet før 1946. Koden ga den koloniale administrasjonen rett til å straffe uten rettsak personer eller grupper av personer (kollektiv avstraffelse) med bøter fengsel eller straffarbeid. Eksempler på handlinger definert som straffbare:
Offentlige ytringer mot Frankrike og landets regjering.
Respektløs handling eller støtende bemerkninger mot en representant eller agent for myndighetene, selv i privat sammenheng.
Offentlige ytringer med hensikt å svekke respekt for autoritet.
Møte med mer enn 25 mannlige personer uten tillatelse fra myndighetene.
Det siste illustrerer frykten som fantes allerede på slutten av attenhundretallet hos makthaverne for organisert opprør.
Landbruk: eiendom og kapitalakkumulasjon
Da krigen startet i 1954 var Algerie befolket av 8,2 millioner algeriere og 1 million europeere, de fleste fra Frankrike.
Europeere etablert i Algerie var folk som hadde emigrert for å finne arbeid eller for å »prøve lykken». De livnærte seg som funksjonærer, håndverkere, butikkeiere, osv. Et overveldende flertall av dem bodde i byene. De virkelig store kolonistene var etablert i distriktene. De var relativt få men de forandret radikalt landbrukseiendomsstrukturen, landbruksmetoder, og den tradisjonelle levemåten til algeriere.
Før kolonitiden tilhørte bruksretten av dyrkbar jord enten til felleskapet eller ble administrert av høvdinger (med den tyrkiske tittelen Bey).
Den militære koloniseringen av Algerie ga den franske staten suverenitetsrett over landbrukseiendommene. Det var først de mest fruktbare områdene (de som var administrert av Beyene) som ble delt ut til de europeiske kolonistene.
Femti år etter at kolonisering av Algerie hadde begynt, var allerede 16 millioner mål jord eid av europeere. Da 1954 opprøret begynte hadde antall mål steget til 30 millioner mål.
Algeriske bønder sto igjen med de minst fruktbare områdene, med fattigdom og underernæring som konsekvenser. De ble utkonkurrert av et langt mer effektivt og kapitalkrevende kolonialt landbruk. Noen emigrerte, andre ble lønnstakere på de eiendommene som med tiden ble konsentrert i færre og færre hender.
På slutten av attenhundretallet ble vinproduksjonen i Europa rammet av phylloxera, en lus som angriper røtter og dreper vinstokkene. I Frankrike ble halvparten av vinstokkene ødelagt og vinproduksjonen falt med 70% fra 1875 til 1879. Dermed sto det franske markedet åpent for vinprodusentene i Algerie. Vinproduksjonen trakk til seg kapital på jakt etter gunstige investeringer i koloniene.
Arealet plantet med vinstokker i Algerie økte fra 450 000 mål i 1882 til 1 800 000 mål i 1914. Økt vinproduksjon gikk på bekostning av kornproduksjon og prisene på korn gikk opp. For de innfødte førte høyere kornpriser til mer underernæring og fattigdom.
Utdanningssystemet
Statistikken alene illustrerer apartheidsforholdet som de innfødte levde under.
Da opprøret startet i 1954 gikk samtligeeuropeiske barn i Algerie på skolen mens mellom 15% og 20% av algeriske barn gikk på skolen.
Ser man lengre opp i utdanningssystemet var de innfødte mindre og mindre representert. På universiteter var det 500 algeriske studenter og 4500 europeere.
Mangelen på utdanning hindret algeriere i å få ledende stillinger. Det var kun 8 av dem blant de 2000 høyere funksjonærer som administrerte landet.
Sosiale forhold
Som skrevet tidligere bodde et overveldende flertall av europeere i Algerie i de store byene, og de hadde lite kjennskap til leveforholdene i distriktene.
Også i Frankrike var levekårene til de innfødte i koloniene lite kjent. Filmregissøren René Vautier dokumenterte sosiale forhold i de franske koloniene i Vest Afrika i en kort film som kom ut i 1950. For dette ble han fengslet i flere måneder og filmen ble forbudt å vises i 40 år.
Tross mangel på innsyn i situasjonen i koloniene, hørtes kritiske stemmer i Frankrike, men de kom som regel fra enkelte og modige personer. Forståelsen for »det nasjonale spørsmålet» var svak i de etablerte partiene. En samling av partiene på venstre siden (Mouvement uni de la nouvelle gauche) støttet jo interesser til de innfødte, men uten å støtte kravet til selvstendighet for Algerie. Avisen til det franske kommunistpartiet, L’Humanité, omtalte de algeriske opprørene som »terrorister uten støtte i befolkningen og som vil oppleve nederlag». 12 mars 1955 stemte det franske kommunistpartiet for å gi regjeringen rett til å iverksette spesielle tiltak med sikte på å gjenopprette orden i Algerie.
En mann som gjorde det som var i sin makt for å dokumentere den sosiale elendigheten og som advarte om konsekvenser av den, er Albert Camus. Som journalist reiste han rundt i landet og beskrev det han så:
1939 i Kabylia, det fjellområdet øst i landet.
»Jeg tør påstå at minst 50% av befolkningen ernærer seg av urter og røtter»
»35 av de 110 skoleelevene i Azerou-Kollal spiser ett måltid om dagen.»
»Det finnes én skole og to skoleklasser for 11 000 innbyggere i hele Aguedal område.’’ .
»….Utbytting alene er ansvarlig for de lave lønningene. Påstanden om at de innfødtes svake arbeidskraft finner sin forklaring i kolonistenes forakt og for å holde nede befolkningen.» Hvis de innfødte er lite produktive, det er fordi de er underernært, skrev Camus. »Det er en forkastelig logikk at en mann som er avkreftet fordi han ikke har råd til å spise, skal lønnes minimalt fordi han er lite produktiv.»
1945.
»Det som må sies så høyt som mulig, er at den største andelen av den algeriske befolkningen opplever sult.»
»Det mest smertefull i hele Algerie, det er at de innfødte spiser mindre enn europeere. Mens disse har rett på 300 g korn per dag, har Araberne rett på 250 g, og får i praksis mellom 100 og 150 g.»
Konklusjon
»Kolonisering har ingenting å gjøre med humanisme eller rettferdighet, og enda mindre med sivilisasjon og utvikling. Kolonisering er i sin essens et imperialistisk fenomen som krever for å utvikle seg og vedvare, at to samfunn lever side om side, det ene som undertrykker, det andre som undertrykket.» Daniel Guérin
Hensikten med å kjenne historie til kolonitiden er ikke å kaste et fordømmende blikk på de menneskene som levde i en tid som er for alltid forbi.
Hensikten med å kjenne historie til kolonitiden er å forstå bedre hvordan folkene utenfor vår vestlige verden ser på oss i dag.
Daniel Ducrocq
Kilder:
»La guerre d’Algérie. Genèse et engrenage d’une tragédie» Pierre Montagnon.
»Algérie 1954-1965. Un combat anti-colonialste» Daniel Guérin.
»Algérie. Histoire contemporaine 1830-1988» Benjamin Stora
»Histoire de l’Algérie coloniale 1830-1954» Benjamin Stora
»L’accumulation coloniale en Algérie durant l’entre deux guerres» Abdelouahab Rezig
»Chroniques algériennes. 1939-1958» Albert Camus
Vanæret CIA-direktør ser frem til å tjene penger på konsentrasjonsleirene i Gaza
Av Dan Cohen - 1. november 2024
https://steigan.no/2024/11/vanaeret-cia-direktor-ser-frem-til-a-tjene-penger-pa-konsentrasjonsleirene-i-gaza/
General David Petraeus leder en amerikansk plan om å gjøre Gazastripen om til et nettverk av inngjerdede biometriske konsentrasjonsleirer. Vil Netanyahu godkjenne den?
Uncaptured Media, 27. oktober 2024
Siden de første månedene av krigen har David Petraeus, pensjonert amerikanske general og vanæret, tidligere direktør i CIA, ledet et press for at Israel skal gjøre Gazastripen til en rekke konsentrasjonsleirer – det han kaller «inngjerdede samfunn».
Han har gjort en rekke opptredener på konferanser til tenketanker, skrevet artikler og gitt intervjuer til ledende utenrikspolitiske publikasjoner i USA, for å fremme konseptet om en strategi for opprørsbekjempelse, lik den han ledet i Irak.
«Vi kommer til å skape inngjerdede samfunn – i hovedsak. Det er en nøyaktig beskrivelse, men med mye mer effektive murer. Faktisk, ville vi fortelle dem – jeg sa ‘Hør her, du vet at det koster mye penger å være i et inngjerdet samfunn i Florida, og vi kommer til å gi det til dere gratis her i Fallujah’», spøkte han ved en opptreden 24. september, på Rice Universitys Baker Institute, og fremkalte hørbar latter fra publikum.
Petraeus forklarte at dette ville innebære å forvandle Gazastripens lille territorium til et nettverk av inngjerdede nabolag, renset for motstand og kun tilgjengelig for innbyggerne med biometrisk identifikasjon, som ville tillate CIAs leiesoldater å identifisere Hamas-medlemmer.
«Måten vi skal gjøre dette på, er at vi skal komme fra nord og gå en mil inn i territoriet, plassere en øst-vest-mur», forklarte han. «Gjør det på en enkelt natt, vi pleide å sette opp vegger på mange steder på den lengden, hver eneste natt. Sett et par nord-sør-vegger, du har tre eller fire inngjerdede samfunn … Og gjenta deretter prosessen. Du kutter inn punkter for inngangskontroll, du kontrollerer dem veldig nøye, du kutter dem inn fra Israel også».
«En gang til, så du bare fortsetter å gjøre dette», sa han, og bemerket at en enda mer intensivert versjon ville bli brukt på den tett befolkede Gaza by. «Du må dele dette opp på forskjellige måter».
Dette ville bane vei for en internasjonal styrke til å okkupere Gaza – det Petraeus kaller «fred».
«Hvis det blir gjort, da vil du se arabiske styrker som er villige til å komme inn», hevdet han i et Foreign Policy-intervju 23. oktober. «Du kan bringe inn palestinske sikkerhetsstyrker som er trent og utstyrt av USA og jordanerne ved det internasjonale senteret for polititrening. Du vil se frivillige organisasjoner og internasjonale organisasjoner der inne. Og bare hvis det er sikkerhet, kan du gjøre det jeg har utlagt, og bare da er det en bedre fremtid for det palestinske folket, med muligheten for at palestinere i Gaza kan leve side om side med sine israelske naboer i fred».
Petraeus var mer ærlig i et intervju i desember 2023, med Washington Post-spaltisten David Ignatius.
«Det er mye snakk om en internasjonal styrke, som til slutt vil ha arabisk deltakelse, i utgangspunktet kan være en slags koalisjon av de villige: Skandinaviske nasjoner, andre nasjoner som er beredt til å gå inn, men de må ha veldig tøffe regler for engasjement. De kommer til å trenge å skyte folk».
«Akkurat», svarte Petraeus.
Mens Petraeus fremstiller konsentrasjonsleirene som velvilje mot palestinere, står han lagelig til for å høste økonomiske fordeler av en slik ordning.
Siden 2013 har han vært partner i det gigantiske private investeringsselskapet Kohlberg Kravis Roberts & Co., kjent som KKR, og er styreleder i Global Institute.
David Petraeus, KKR-partner.
Økonomiske avsløringer av KKR viser at de har investert tungt i Constellis, som er det private sikkerhetsfirmaet som Mordechai «Moti» Kahana, den israelsk-amerikanske eieren av Global Delivery Company, som leder planen, har inngått kontrakt for design og implementering.
Constellis er den nåværende versjonen av det beryktede leiesoldatselskapet Blackwater (senere omdøpt til Academi) og teller flere andre lignende selskaper blant sine eiendeler, inkludert Triple Canopy Olive Group og The Development Initiative, Centerra, AMK9, OMNIPLEX, Strategic Social og Edinburgh International. Reklamevideoen på Youtube viser et bilde av Al-Aqsa-området i det israelsk-okkuperte Øst-Jerusalem, selv om det ikke er bevis for at selskapet er aktivt der.
Kilde: Youtube/Constellis
De siste dagene har Kahana avslørt flere detaljer om planen i en serie intervjuer.
PS: Blant de fire største eierne av KKR finner vi de vanlige mistenkte: Vanguard, BlackRock og State Street. Oljefondet har investert 9,1 milliarder norske kroner i KKR.
Denne artikkelen er hentet fra Uncaptured Media:
Disgraced CIA director Looks to Cash-In on Gaza Concentration Camps
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
Matthew Hoh And Dan Cohen: The Strategy Behind US Plans for Biometric Concentration Camps in Gaza
Richard D. Wolff & Michael Hudson: US Next President Faces IMPOSSIBLE ODDS: Middle East & Ukraine
AMB Chas Freeman: Will Israel Self-Destruct?
Prof. Ted Postol: Israel’s Situation is Getting Worse by the Day – Israel vs Iran/Hezbollah
Ray McGovern: Israel’s Unstoppable Downfall? Total Collapse Looming on All Fronts!
Andrei Martyanov: Iran’s Defense CRIPPLES Israel’s Attack – Is Ukraine’s Crisis About to Explode?
«Skjebnevalget» i Georgia – hva nå?
Av Terje Alnes - 1. november 2024
https://steigan.no/2024/11/skjebnevalget-i-georgia-hva-na/
Medieovervåkerne sesong 2, episode 4:
Valget i Georgia sto mellom europeisk demokrati og russisk diktatur, skal vi tro norske medier. Regjeringspartiet Georgisk Drøm ble utropt til vinner, men den tapende parten anerkjenner ikke valgresultatet. Hva skjer videre?
Med 53,9 % av stemmene ble regjeringspartiet Georgisk Drøm vinner av valget. Georgias president, Salome Zurabisjvili, bestrider resultatet, og hevder at det har vært russisk innblanding i valget. De fire provestlige opposisjonspartiene fikk 37,8 % og har sagt at «valget ble stjålet». «Vi ble ofre for en russisk spesialoperasjon», uttalte Zurabishvili.
Medieovervåker Lars Birkelund besøkte Georgia i forbindelse med valget. I denne episoden deler han sine betraktninger med oss.
Dette intervjuet ble publisert av Spartakus.