Nyhetsbrev steigan.no 01.10.2022
Nederlandske Max var deprimert og isolert. Så fant han en svensk stue
NRK statskanalen har blod på henda
Chris Hedges i samtale med rocklegenden Roger Waters om musikk og politikk
Han var en av de første til å ta to vaksinedoser, nå krever han vaksinene stanset
Krav til alle banker om kontanttjeneste
Pål Steigan: – Et samfunn som ikke tåler korreksjon vil råtne
Hvem tjener på rørlednings-terror?
Nederlandske Max var deprimert og isolert. Så fant han en svensk stue
Av Julia Schreiner Benito - 1. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/nederlandske-max-var-deprimert-og-isolert-sa-fant-han-en-svensk-stue/
Av Julia Schreiner Benito, redaktør i hemali.no
– Jeg var isolert, fanget innendørs, alt var svart, jeg ga nesten opp. Dette er framtiden min, sier Max og sikter til regenerativt landbruk mellom svenske røde stuer.
Årjäng, Varmland. Inn i de dype skoger, opp en grusvei og så enda en og én til. Røde stuer soler seg mens dyr og folk gjør sitt. Her er oppussing og fiksing. Max Troppmair (22) må fange hønene før han kan sette seg på gresset for intervju. Å betrakte hønefangst er forresten like komisk som i komedien. Det flakser av fjær og lyd. Så er elleve kyllinger inngjerdet.
Isolasjonen under pandemien gjorde alt verre.
Inngjerdet var også Max da han bodde i Nederland.
– Isolasjonen under pandemien gjorde alt verre. Det påvirket avgjørelsen min om å endre livet. Når du er i mentalt mørke, finner du unnskyldninger for å ikke gjøre noe. Også de tingene som gjør deg glad. Jeg stoppet meg selv. Nå er jeg fysisk hele dagen, jeg stuper i seng, sover og spiser godt, kjenner at kroppen blir sterkere.
I områder som disse må du være tettere på folk, for vi trenger hverandre.
I fjor fant Max og hans mor den røde svenske stue ved en tilfeldighet.
–Vi kjørte rundt i hele Sverige. Før eieren åpnet døren her, visste vi at dette var stedet. Max´ mor er psykolog, målet er å kombinere terapi, natur, landbruk og utleie av gjestehus.
Fortsatt pendler Max mellom Sverige og Nederland der han studerer agrikultur. Planen er å plante seg fast med lengre røtter, og Max er sikker på at framtidens gårdsdrift er metoden fra fortiden: regenerativt landbruk.
Jordbruk i fruktbar sirkel
– Du hjelper produktene dine i en sirkel hvor ingenting går til spille, sier Max.
Ennå har ikke kuene ankommet, men planen er klar for dem:
– Jeg flytter kuene daglig og plasserer kyllingene der de har vært. Møkka fra kuene tråkkes ned av kyllingene med sine skarpe føtter slik at gjødslingen av jorda skjer raskere. Slik går kretsløpet av store og mindre dyr, av mark, larver og insekter i et fruktbart samarbeid. Om vinteren skjer det samme i tuneller som fungerer som små drivhus.
På en måte «leker» vi natur, og naturen er komplisert. Max.
Regenerativt er sårbart
– Metoden har mange fordeler, men den er sensitiv ved at vi avhenger av alle ledd. På en måte «leker» vi natur, og naturen er komplisert. Vi feiler, og jeg lærer mye fra bøndene her. De kjenner jorden og naturen, sier Max og stryker hånden over grønt gress. Nå lærer han svensk også.
– Jeg er mer sosial her enn det jeg var i Nederland. I områder som disse må du være tettere på folk, for vi trenger hverandre.
Den amerikanske dokumentaren The biggest little farm forteller om ekteparet som skaper sin regenerative gård. De bruker syv år på å lære.
Bra at kjemisk gjødsel er blitt så dyrt
Max planlegger ikke bare for mangfold av dyr og planter, men også av inntekt.
– Når inntektene fra jordbruket jobber sammen, har du flere bein å stå på. Industrielt landbruk med monokultur er ikke bærekraftig, derfor er jeg for de høye prisene på kjemisk gjødsel.
– Jeg visste at jeg ville bli bonde, men uten mor og stefar hadde det ikke gått. Jeg er heldig som har dem med meg. Dessuten har jeg jobbet på gårder over hele verden og lært masse.
Ettersom Max`mor er psykolog, er planen å hjelpe unge mennesker her.
– Slike som har det slik som jeg hadde det, smiler Max.
Begynnelsen er sped, han gleder seg til å kunne selge ost, yoghurt, grønnsaker, egg og kjøtt fra sin svenske røde stue.
Her er Max og gjengen på Instagram
Om regenerativt jordbruk
Å gjendanne noe som er skadet, en praksis som bygger opp og reparerer naturlige kretsløp
Utspring fra det tradisjonelle og økologiske landbruket og ny kunnskap, men bruker også mye fra konvensjonelt landbruk
Tilbakeføring av organisk materiale til jorda med kompost, jorddekke, dekkvekster, fangvekster, grønngjødsel og naturlig gjødsel fra dyrene selv
Minimere pløying
Øke det biologiske mangfoldet
Ikke bruk av kunstgjødsel eller syntetiske sprøytemidler
Motsvar til industrilandbruket og nedlegging av lokal matforsyning
Skaper mer ressurser ut av mindre areal
Fremveksten av andelslandbruk, markedshager, REKO-ringer, bruk av tradisjonelle, lokale sorter og mangfold av kulturplanter og husdyr er en del av samme internasjonale retning som regenerativt landbruk
(Kilde: Økologisk.no)
Denne artikkelen ble først publisert av hemali.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
NRK statskanalen har blod på henda
Av leserinnlegg - 1. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/nrk-statskanalen-har-blod-pa-henda/
Mennesket som utgiftspost og problem: mordet på Siv Tove Pedersen
Av Ola Bog, leserinnlegg.
Statskanalen kjører stadig vekk repriser. Det gjør vi også. Når det er nødvendig, ikke for å fylle sendeflater billigst mulig. Nødvendig reprise 2017 – 2022:
Reaksjonene lot ikke vente på seg etter at NRK overfalt oss med den menneskefiendtlige «Debatten» i beste sendetid torsdag 28. september 2017. Vi slutta oss til kritikerne.
Journalist Ingunn Solheims introduksjon hørtes slik ut:
«Eldrebølga er her om tre år. Har vi skjønt hva det kostar og krev? Vi veit at talet på skrøpelege over 80 år aukar, medan talet på varme hender synk. Og ikkje minst; Norge blir fattigare.»
Partiet med det misvisende navn «Fremskritt» har allerede lenge arbeidet med en endlösung når det gjelder «eldrespørsmålet».
Navnet er aktiv dødshjelp. I nyere tid har de også fått NRK med på laget. Jf Brennpunkt-programmet om Siv Tove Pedersen som fikk sponsa reise til en klinikk i Sveits. («Den siste reisen», 3. mars 2015)
Siv Tove Pedersen var forøvrig en venn av meg. En lungetransplantasjon kunne redda livet hennes men hun ble som tidligere stoffmisbruker ikke funnet verdig til dén omkostningen.
Strategien til Frp og de blåbrune økonomene er å bygge et samfunnsklima som etter hvert vil gjøre at eldre mennesker, sjuke, og andre minusvarianter som bare er røde tall i bedriftsregnskapet, vil spørre om å få dødssprøyta «helt av seg selv … frivillig».
Man vil jo ikke ligge fellesskapet til last, som man kommer til å føle at man gjør. Det vi er vitne til for tida er 30-åra om igjen. Med Sylvi & Co som sturmabteilung.
Men ikke bare Sylvi, i fjor flagga deler av landsstyret i SV (!) interesse for å ta årene fatt på samme galeien. (Eirik Faret Sakariassen, Grete Wold, Heming Olaussen, Anne Lise Fredlund, Bjørn Jacobsen, Erlend Ø. Kåsereff, Line Karlsvik – opprop i Klassekampen 20. mars 2021)
For sådan er kapitalismen. Det vi trenger er en isme og en praksis som ikke er menneskefiendtlig men sosial.
Ola Bog
Siv Tove Pedersen (19/9-1973 – 22/1-2015), et av de første ofra for Norges nye og ennå uoffisielle eutanasiprogram. De begynner med sjuke og handikappa, akkurat som sist. Foto: Hans Erik Lindbom/NRK
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
Chris Hedges i samtale med rocklegenden Roger Waters om musikk og politikk
Av Chris Hedges - 1. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/chris-hedges-i-samtale-med-rocklegenden-roger-waters-om-musikk-og-politikk/
Roger Waters på scenen
The Chris Hedges Report: Roger Waters, hans musikk, aktivisme og «This is Not a Drill» Tour
Av Chris Hedges, The Chris Hedges Report: Roger Waters on His Music, Activism and ‘This is Not a Drill’ Tour – scheerpost.com
En av Polens største musikkarenaer har avlyst en konsert med Roger Waters, medgrunnlegger av Pink Floyd, etter at han oppfordret til fredssamtaler mellom Ukraina og Russland. Å stelle til med kontroverser er ikke nytt.
Roger Waters, den britiske rockelegenden og medgrunnleggeren av Pink Floyd, er midt i sin «This Is Not A Drill»-turné. I sine konserter vier han sitt musikalske geni til de viktigste sosiale problemene i vår tid, inkludert evig krig, politivold, forbrytelser på grunn av israelsk okkupasjon mot palestinerne, inkludert det israelske militærets drap på den palestinske journalisten Shireen Abu Akleh og fengslingen av Julian Assange.
Når Waters fremfører sangen «The Powers that Be» – kan man se på de enorme videoskjermene, at det er animerte scener av politibrutalitet. Navnene til George Floyd, Eric Garner, Breonna Taylor og andre blinker på skjermene. Deres forbrytelse er oppført som svart. Deres straff er oppført som døden.
Frem og tilbake viser han undertrykkelsens krefter, inkludert bilder fra videoen Collateral Murder, den israelske bombingen av Gaza og en rekke andre politimord, inkludert drapene på syriske Ali Al-Hamda – drept av tyrkisk politi – Rashan Charles – drept av britisk politi, og Matheus Melo Castro – skutt av politiet i Brasil. Slagord om motstand peprer forestillingen – «Fuck Drones», «Fuck the Supreme Court» «Fuck Occupation», «You Can’t Have Occupation And Human Rights».
Han dedikerer en sang til vannbeskytterne og har en montasje om USA, presidenter fra Ronald Reagan til Joe Biden, alle stemplet som krigsforbrytere. Waters returnerer oss til epoken da kunstnere ikke ble nektet moralsk autoritet av kommersielle interesser. Han står utvetydig med de undertrykte. Han står utvetydig mot undertrykkelsens krefter.
Som Victor Jara, Mercedes Sosa eller Woody Guthrie, vet han hvem vi må kjempe for og hvem vi må kjempe mot. Med meg for å diskutere musikk og hans turné er Roger Waters:
The Chris Hedges Report: Roger Waters on His Music, Activism and ‘This is Not a Drill’ Tour – scheerpost.com
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
Han var en av de første til å ta to vaksinedoser, nå krever han vaksinene stanset
Av red. PSt - 1. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/han-var-en-av-de-forste-til-a-ta-to-vaksinedoser-na-krever-han-vaksinene-stanset/
En av Storbritannias mest fremtredende kardiologer, Dr. Aseem Malhotra, som var en av de første som tok to doser av vaksinen og promoterte den på @Good Morning Britain, skriver i det fagfellevurderte Journal of Insulin Resistance at siden lanseringen av vaksinen har bevisene for dens effektivitet og sanne forekomster av uønskede hendelser blitt helt annerledes enn det som ble hevdet.
I artikkelen skriver Malhotra blant annet:
I den ikke-eldre befolkningen går «antallet man trenger å behandle» for å forhindre ett enkelt dødsfall opp i tusenvis. Ny analyse av randomiserte kontrollerte studier ved bruk av messenger ribonukleinsyre (mRNA)-teknologi antyder en større risiko for alvorlige bivirkninger fra vaksinene enn å bli innlagt på sykehus fra COVID-19.
Legemiddelovervåkingssystemer og sikkerhetsdata fra den virkelige verden, kombinert med plausible skademekanismer, er dypt bekymrende, spesielt i forhold til kardiovaskulær sikkerhet. Som et speilbilde av et potensielt signal fra Pfizer fase 3-studien, ble det sett en betydelig økning i hjertestansanrop til ambulanser i England i 2021, med lignende data fra Israel i aldersgruppen 16–39 år.
Konklusjon: Det kan ikke sies at samtykket til å motta disse vaksinene var fullstendig informert, slik det kreves etisk og juridisk. En stans og revurdering av den globale vaksinasjonspolitikken for COVID-19 er for lengst på tide.
Se video med Dr. Aseem Malhotra her:
Se nettsidene til Dr. Aseem Malhotra her.
Krav til alle banker om kontanttjeneste
Av Romy Rohmann - 1. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/krav-til-alle-banker-om-kontanttjeneste/
Fra i dag, 1. oktober 2022, må alle banker tilby løsninger for uttak og innskudd av kontanter. Den nye loven som trer i kraft fra 1. oktober presiserer hvem og hva kravene om kontanttjenester gjelder for.
Av Romy Rohmann.
Alle banker har plikt til å ha løsninger som gir bankens kunder rett til innskudd og uttak av kontanter.
Bankene har en plikt til å tilby kontanttjenester. Kravene som fra 1.oktober blir innføtvil. Bankene må enten selv tilby kontanttjenestene eller delta i fellesløsninger som for eksempel «Kontanttjenester i butikk».
Tidligere het det at «banker skal i samsvar med kundenes forventninger og behov, motta kontanter fra kundene og gjøre innskudd tilgjengelig for kundene i form av kontanter» – dette førte til at en del banker definerte det slik at deres kunder ikke hadde forventninger og behov for kontanttjenester.
Nå er all tvil ryddet av veien.
Ikke nok med denne presiseringen så sendte regjeringen den 1.september ut et forslag om styrking av retten til kontant betaling.
I pressemeldingen fra regjeringen står det:
Det er behov for å klargjøre reglene og styrke forbrukerens rett til kontant betaling. Kontantkrisen som oppsto i forkant av 17. mai i år, viste at kontant betaling også må ivaretas av beredskapshensyn, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).
I forslaget som regjeringen i dag sender på høring, skal forbrukeren ha rett til å betale med kontanter i alle betjente faste forretningslokaler der næringsdrivende selger varer eller tjenester til forbrukere.
De gjeldende reglene i finansavtaleloven er uklare når det gjelder i hvilke betalingssituasjoner forbrukeren har rett til å betale med kontanter.
Forventningen om å kunne betale med kontanter er sterkest når en vare eller tjeneste selges i et fysisk salgslokale. Slik handel bør være tilgjengelig for alle, også for dem som ikke kan eller ønsker å bruke andre løsninger. Likevel opplever man stadig oftere at butikker ikke tar imot kontanter. Det ønsker regjeringen å gjøre noe med, sier Mehl.
Dokumentet ligger her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-styrking-av-forbrukeres-rett-til-a-betale-med-kontanter-endringer-i-finansavtalelovens-regler-om-betalingsoppgjor/id2914033/
Høringsfristen er satt til 19. desember 2022.
For oss kontantbrukere er dette en seier og jeg oppfordrer alle til å sende inn høringssvar.Jeg vil også minne om organisasjonene Ja til kontanter som vi har skrevet om tidligere her på Steigan.no den 14. august 2022
https://steigan.no/2022/08/jat-til-kontanter-nei-til-overvaking-og-kontroll/
Alle våre bevegelser skal kontrolleres og overvåkes – vi er på vei inn i det digitale diktaturet. Heldigvis finnes det noen som både aksjonerer og gjør opprør mot dette. Organisasjonen; Ja til kontanter er en av disse.
Ja til kontanter: Kontant opprør – hver måned
De jobber med å informere om retten til å betale med kontanter, henvender seg til aktører som ikke forholder seg til denne retten og deler erfaringer. Den 20. hver måned oppfordres vi til å ta ut kontanter i nærmeste minibank til bruk.
Nå har FB gruppa 57.000 medlemmer, og mange av disse er også medlemmer av organisasjonen, som du kan lese mer om og melde deg inn i her.
https://www.jatilkontanter.no/
Dette var skrevet i midten av august, nå har FB gruppa nesten 59.000 medlemmer og bevisstheten rundt kontantbruk bare øker. Sjøl opplever jeg, som bruker kontanter i det daglige og gjerne tar en prat med andre kunder i kassakøen eller butikkpersonalet om dette, at flere er både positive og har forståelse for nytten av å holde på kontantene.
Les mer om kontanter på steigan.no – ca. 30 artikler.
Mexico ærer Julian Assange
Av skribent - 1. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/mexico-aerer-julian-assange/
Av John Jiggens.
Julian Assanges familie, faren John Shipton og broren Gabriel Shipton, har returnert fra Mexico hvor de ble invitert til å delta på feiringen av Mexicos uavhengighetsdag av den meksikanske presidenten Andreas Manuel Lopez Obrador, som er hengivent kjent som AMLO fra initialene sine.
Ved en offentlig seremoni for å hedre Julian Assange, utnevnte ordføreren i Mexico City, Claudia Sheinbaum, Assange til en fremtredende gjest og leverte nøklene til byen til John og Gabriel på vegne av Julian. Blant de fremstående gjestene ved seremonien var Che Guevaras datter, Aleida Guevara March, barnebarnet til Martin Luther King, og familien til Nelson Mandela, en gjenspeiling av den ekstraordinære respekten som Julian Assange har i Mexico og det globale sør
Mexico City’s mayor gives Julian Assange keys to city
Den tidligere nasjonalforsvarsministeren i Ecuador, Ricardo Patino, deltok også og leverte Gabriel og John den nasjonale journalistikkprisen som ble gitt til WikiLeaks-grunnleggeren av Journalists Club of Mexico i 2018.
Ordfører Sheinbaum erklærte:
«Julian Assange representerer sannheten. Han representerer ytringsfrihet og aldri, noe sted i verden, kan det funderrykkes. I dag, i denne nasjonale måneden, støtter vi uavhengighet, og fordi vi alltid støtter ytringsfriheten, vil Julian Assange bli ønsket velkommen, gjennom familien sin, til Mexico City.»
«Vi overlater nøklene til byen til familien til Julian Assange. For oss representerer Julian sannheten, ytringsfriheten.»
Dagen etter, 16. september, Mexicos nasjonaldag, uavhengighetsdagen, var Shiptons æresgjester og møtte den meksikanske presidenten og hans kone.
«Hengivenheten til Julian i Mexico og Sør-Amerika er enorm,» fortalte John Shipton meg.
«Vi satt ved siden av Che Guevaras datter som er høyt elsket i Sør-Amerika og Evo Morales, eks-presidenten i Bolivia. Det var et fantastisk arrangement.
«Talen til president Obrador var ekstraordinær. Han snakket lenge, og ønsket Gabriel og meg velkommen til feiringen, og talte til støtte for Julian, og også til støtte for fred og en diplomatisk og fredelig løsning i Ukraina-Russland-krigen. En veldig modig mann. De ga oss en minnemedalje av sølv å ta med og gi til Julian og takket oss offentlig for oppmøtet. Strålende. Fantastiske ti dager med konstante intervjuer og interesse fra den meksikanske offentligheten og deres TV og radio.»
Kontrasten mellom støtten til Assange vist av den meksikanske regjering og media og den australske regjeringen og media fant jeg slående, og jeg kommenterte ironisk dette, men John Shipton var mer optimistisk og bemerket at australierne ser ut til å ha begynt å forstå, og bemerket at en online meningsmåling viste at 88 % av australierne støtter Julians retur til Australia.
«Labour-partiet ble valgt inn i regjeringen på en plattform for støtte til Julian, og Teal-uavhengige og De Grønne var ganske gode her også. ABC sendte filmen Ithaka og 550 000 mennesker så den.
«Julian er klar over og glad for den meksikanske støtten. Motet hans har øket betraktelig med mottakelsen og støtten fra den meksikanske presidenten. Det var veldig viktig,» sa John Shipton.
https://johnmenadue.com/mexico-honours-julian-assange/
Teal-uavhengige, noen ganger bare referert til som teals, er en løst sammenstilt gruppe uavhengige og mindre partikandidater i australsk politikk. Teal er en lys grønn og blå farge.
Dr John Jiggens er en borgerjournalist. Han var grunnleggende redaktør av The Westender og The Cane Toad Times og jobber for tid i nyhetsrommet på Bay-FM i Byron Bay. Hans doktorgrad var Marijuana Australiana: Cannabisbruk, populærkultur og amerikanisering av narkotikapolitikken i Australia. Han har gitt ut flere bøker om cannabisforbudets historie.
Denne artikkelen ble først publisert her: Mexico honours Julian Assange
Oversatt til norsk for steigan.no av John Mero.
steigan.no er den mediakanalen i Norge som uten sammenlikning har den mest omfattende kontinuerlige dekning av saka til Julian Assange. Han er omtalt i om lag 280 artikler.
Pål Steigan: – Et samfunn som ikke tåler korreksjon vil råtne
Av Julia Schreiner Benito - 1. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/pal-steigan-et-samfunn-som-ikke-taler-korreksjon-vil-ratne/
– Samfunnet degenerer så fort at du kan lukte at det råtner. Et friskt samfunn vil tåle en skikkelig debatt, det råtner når det ikke tåler korreksjon.
Av Julia Schreiner Benito, redaktør i hemali.no
– Jeg skjønner hvorfor Steigan.no blir strupet. Vi var en viktig opposisjonskanal under korona, og vi er det nå med krigen i Ukraina, sier redaktør Pål Steigan til Hemali.
Intoleransen blir stadig mer åpenbar. Nylig advarte Facebook om at Steigans side med 16 000 følgere kunne bli stengt for alltid. Hemali har fått samme advarsel.
– Vi er delvis ute av Facebooks fengsel, men terskelen for hva vi kan dele der er lav. I løpet av fire uker nådde vi 330.000. Nå er vi nede i 15.000. De har tatt mer enn 95 prosent av spredningen vår. Men vi får flere nye abonnenter enn noen gang, vi har 7000 nå. Den økonomiske støtten er større enn noen gang, vi har flere skribenter, folk melder seg til innsats. Vi har vunnet mer enn vi har tapt, og vi ble tvunget til å avvenne oss med narresmukken Facebook.
Da Steigan i august ble satt i fryseboksen av Facebook, var det etter en artikkel om Ukraina. Den omtalte en nasjonalsosialistisk partistifter som er åpent nazist og som viste nazihilsen, noe som var relevant for artikkelen. Den ble stemplet for å bryte med reglene. Som kjent er ikke Facebook kjent for sin åpenhet eller kundeservice.
– Jeg prøvde å klage, men jeg vet ikke om den nådde fram, og jeg fikk aldri svar.
Steigan.no har styrket innsatsen på andre kanaler, som den sosiale plattformen MeWe. Nyhetsbrev er viktig, desto verre var det da leverandøren Mailchimp stengte Steigan.no ute, trolig fordi Steigan.no i nyhetsbrev kritiserte koronapolitikken. 4000 e-postadresser kunne ha gått tapt.
– Det rammet hovedpulsåren vår, heldigvis hadde vi en backup. Nå har vi gått over til leverandøren Substack, den er mye bedre. Faktisk.no og Facebook har gjort oss en tjeneste, de har lært oss å svømme. Men vi lever i et meningsdiktatur, godt beskrevet i filosof Einar Øverengets siste bok Intoleransens inntog. Den viser at vi er på vei mot det totalitære, og at sosiale medier er en årsak. Vi ser at mennesker dyrker selvkontrollert intoleranse, en selvjustis som griper inn det svake i oss mennesker.
«Det kan utvikle seg fellesskap som i økende grad belønner lydighet, motstandsløshet og tankeløshet.»
Filosof Einar Øverenget fra boken Intoleransens inntog.
Pål omtaler Steigan.no som Norges viktigste opposisjonskanal, mens Facebook og norske politikere hevder at nettavisen sprer «feilinformasjon og russisk propaganda.»
–Vi var i mot nedstengning, og vi er imot krigen i Ukraina. Ellers formidler vi analyse og informasjon, ikke meningsytringer.
Sensuren blir verre og verre, mener Pål.
– Det er ikke smart å prøve å drepe en tanke. Jeg var veldig i tvil om det var riktig å etablere oss på Facebook da vi startet i 2014. Jeg sa at Facebook var et vindu som kom til å lukke seg, vi bestemte oss for å bruke plattformen så lenge det var åpent.
Lesertallene for Steigan.no har økt betydelig siste to år, og demografien er endret.
–Vi har yngre lesere nå, og mange flere kvinner.
Hvordan vil du karakterisere ytringsrommet i Norge?
–Hva kalte du det? ler han.
–Det finnes ikke ytringsrom i Norge.
–Hva med tankefrihet?
–Om du skal utvikle tanker, så bør det skje i samspill med andre mennesker. Det kan ikke bli tankerom i ekkokamre der opposisjonelle blir stemplet og ekskludert. Som ung leste jeg mye filosofi, jeg var tilhenger av Aristoteles og Arne Næss. Næss utviklet seks normer for saklig diskusjon, jeg kan ikke se at de brukes i dag. (Se de seks lenger ned.)
– En forutsetning for vitenskapelig diskurs er at den kan skje med fri utveksling av tanker. Da kan vi ikke framstille motstanderes synspunkter på en måte som gjør at han ikke kjenner seg igjen, sier Pål Steigan.
«En målrettet bruk av sosiale medier gir en eventyrlig mulighet til å bygge narrativer.»
Einar Øverenget.
Næss´ seks normer for saklig diskusjon.
Unngå tendensiøst utenomsnakk
Eksempler: Personkarakteristikker, påstander om motpartens motiver, årsaksforklaringer til argument.
Unngå tendensiøse gjengivelser
Gjengivelsen må være nøytral med tanke på stridsspørsmål.
Unngå tendensiøs flertydighet
Flertydigheten gjør at argumentet kan tilpasses kritikken.
Unngå tendensiøs bruk av stråmenn
Dette vil si å tillegge motstanders standpunkt et innhold han ikke står inne for.
Unngå tendensiøse originalfremstillinger
Informasjon som legges frem, må ikke være usann, ufullstendig, skjev og/eller holde tilbake relevant informasjon.
Unngå tendensiøse tilberedelser av innlegg
Eksempler: ironi, sarkasme, skjellsord, overdrivelser eller trusler.
Denne artikkelen er publisert hos hemali: Pål Steigan: – Et samfunn som ikke tåler korreksjon, vil råtne
Hvem tjener på rørlednings-terror?
Av Pepe Escobar - 1. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/hvem-tjener-pa-rorlednings-terror/
Hemmelige samtaler mellom Russland og Tyskland for å løse sine Nord Stream 1- og 2-problemer måtte avverges for enhver pris.
Av Pepe Escobar, The Cradle, 29. September, 2022
Krigen om økonomiske korridorer har gått inn i et glødende, ukjent territorium: Terrorisme mot gassrørledningene Nord Stream 1 og 2.
En sofistikert militær operasjon – som krevde omfattende planlegging, muligens med flere aktører – sprengte denne uken fire separate deler av gassrørledningene Nord Stream (NS) og Nord Stream 2 (NS2) på grunt vann i de danske stredene, i Østersjøen, nær øya Bornholm.
Svenske seismologer anslo at kraften i eksplosjonene kan ha tilsvart opptil 700 kg TNT. Både NS og NS2, nær de sterke strømmene rundt Borholm, er plassert på bunnen av havet på 60 meters dyp.
Rørene er bygget i stål og armert betong, i stand til å motstå støt fra hangarskips-ankere, og er i utgangspunktet nesten umulig å ødelegge utenom bruk av større eksplosive ladninger. Operasjonen – som forårsaket to lekkasjer nær Sverige og to nær Danmark – måtte utføres av modifiserte undervannsdroner.
Hver forbrytelse innebærer motiv. Den russiske regjeringen ønsket – i hvert fall opp til sabotasjen – å selge olje og naturgass til EU. Forestillingen om at russisk etterretning ville ødelegge Gazproms rørledninger er hinsides latterlig. Alt de kunne ha gjorte var å slå av ventilene. NS2 var ikke engang operativ, basert på en politisk beslutning fra Berlin. Gass-strømmen i NS ble hemmet av vestlige sanksjoner. Videre vil en slik handling innebære at Moskva mister viktig strategisk innflytelse over EU.
Diplomatiske kilder bekrefter at Berlin og Moskva var involvert i en hemmelig forhandling for å løse både NS- og NS2-problemene. Så de måtte stoppes – for enhver pris. Geopolitisk har enheten som hadde motivet for å stoppe en avtale forbannet en mulig allianse i horisonten, mellom Tyskland, Russland og Kina.
Hvem gjorde det?
Muligheten for en «upartisk» undersøkelse av en slik monumental sabotasjehandling – koordinert av NATO, intet mindre – er ubetydelig. Fragmenter av eksplosivene/undervannsdronene som ble brukt til operasjonen vil sikkert bli funnet, men bevisene kan bli manipulert. Atlanterhavspaktens klør skylder allerede på Russland. Det etterlater oss med plausible arbeidshypoteser.
Denne hypotesen er særdeles god og ser ut til å være basert på informasjon fra russiske etterretningskilder. Selvfølgelig har Moskva allerede en ganske god ide om hva som skjedde (satellitter og elektronisk overvåking fungerer 24/7), men de vil ikke offentliggjøre det.
Hypotesen fokuserer på den polske marinen og spesialstyrkene som de fysiske gjerningsmennene (ganske sannsynlig; rapporten gir veldig gode interne detaljer), amerikansk planlegging og teknisk støtte (ekstra sannsynlig) og hjelp fra de danske og svenske militære (uunngåelig, med tanke på at dette var svært nær deres territorialfarvann, selv om angrepene fant sted i internasjonalt farvann).
Hypotesen knytter seg perfekt til en samtale med en tysk etterretningstopp, som fortalte The Cradle, at Bundesnachrichtendienst (BND eller tysk etterretning) var «rasende» fordi «de ikke var inkludert».
Selvsagt ikke. Hvis hypotesen er riktig, var dette en skrikende anti-tysk operasjon, som bærer potensialet for spredning inn i en intra-NATO-krig.
Den mye siterte NATO Artikkel 5 – «et angrep på en av oss er et angrep på oss alle» – sier åpenbart ikke noe om et NATO-mot-NATO-angrep. Etter punkteringen av rørledningen utstedte NATO en saktmodig uttalelse om å «tro» at det som skjedde var sabotasje og vi vil «svare» på ethvert bevisst angrep på dens kritiske infrastruktur. NS og NS2 er for øvrig ikke en del av NATOs infrastruktur.
Hele operasjonen måtte godkjennes av amerikanere, og distribueres under deres Splitt og Hersk-varemerke. «Amerikanere» betyr i dette tilfellet de nykonservative og nyliberalistene som styrer regjeringsmaskineriet i Washington, bak den senile skjermleseren.
Dette er en krigserklæring mot Tyskland og mot bedrifter og borgere i EU – ikke mot den kafkaske eurokratmaskinen i Brussel. Ikke misforstå: NATO styrer Brussel, ikke EU-kommisjonens (EF) leder og rabiate russofob, Ursula von der Leyen, som bare er en beskjeden tjenestepike for finanskapitalismen.
Det er ikke rart tyskerne er absolutt tause; ingen fra den tyske regjeringen har så langt sagt noe vesentlig.
Den polske korridoren
Nå er diverse skravlende klasser klar over den tidligere polske forsvars-ministeren og nåværende MEP, medlem av Europa-parlamentet, Radek Sirkorskis tweet: «Takk, USA.» Men hvorfor skulle det ynkelige Polen være i forkant? Det er gammel, følelseladet russofobi, en rekke svært innviklede interne politiske grunner, men mest av alt, en samordnet plan for å angripe Tyskland, bygget på oppdemmet harme – inkludert nye krav om erstatning for andre verdenskrig.
Polakkene er dessuten livredde for Russlands delvise mobilisering, og med den nye fasen av den spesielle militære operasjonen (SMO) – som snart skal forvandles til en antiterroroperasjon (CTO) – vil den ukrainske slagmarken bevege seg vestover. Ukrainsk elektrisk lys og oppvarming vil helt sikkert bli knust. Millioner av nye flyktninger i Vest-Ukraina vil forsøke å krysse grensen til Polen.
Samtidig var det en følelse av «seier» representert ved den delvise åpningen av Baltic Pipe nordvest i Polen – nesten samtidig med sabotasjen.
Snakk om timing. Baltic Pipe skal frakte gass fra Norge til Polen via Danmark. Maksimal kapasitet er bare 10 milliarder kubikkmeter, som tilfeldigvis er ti ganger mindre enn volumet levert av NS og NS2. Så Baltic Pipe kan være nok for Polen, men har ingen verdi for andre EU-kunder.
I mellomtiden blir krigens tåke tykkere for hvert minutt. Det er allerede dokumentert at amerikanske helikoptre fløy over sabotasje-nodene for bare noen dager siden; at et britisk «forskningsfartøy» vaket udiskret i danske farvann siden midten av september; at NATO tvitret om testing av «nye ubemannede systemer til sjøs» samme dag som sabotasjen fant sted. For ikke å nevne at Der Spiegel publiserte en oppsiktsvekkende rapport med overskriften «CIA advarte den tyske regjeringen mot angrep på rørledninger i Østersjøen», muligens et smart spill for plausibel benektelse.
Det russiske utenriksdepartementets svar var skarpt som et barberhøvel: «Hendelsen fant sted i et område kontrollert av amerikansk etterretning. Det hvite hus ble tvunget til å «klargjøre» at president Joe Biden – i en video fra februar som har gått viralt – ikke lovet å ødelegge NS2; han lovet å «ikke tillate» den å fungere. Det amerikanske utenriksdepartementet erklærte at ideen om at USA var involvert for «absurd».
Det var opp til Kreml-talsmann Dmitrij Peskov å tilby en god dose virkelighet: skaden på rørledningene utgjorde et «stort problem» for Russland, som i hovedsak mistet sine gassforsyningsruter til Europa. Begge NS2-ledningene hadde blitt pumpet fulle av gass og – avgjørende – var forberedt på å levere gassen til Europa; dette er Peskov som kryptisk innrømmer at forhandlinger med Tyskland pågår.
Peskov la til: «Denne gassen er veldig dyr, og nå går alt opp i luften.» Han understreket igjen at verken Russland eller Europa hadde noe å tjene på sabotasjen, spesielt ikke Tyskland.
Angrepet av Straussianere
Nå til det store bildet. Rørledningsterror er en del av en straussisk offensiv, som tar splittelsen av Russland og Tyskland til det ultimate nivået (slik de ser det). Leo Strauss and the Conservative Movement in America: A Critical Appraisal, av Paul E. Gottfried (Cambridge University Press, 2011) er obligatorisk lesning for å forstå dette fenomenet.
Leo Strauss, den tysk-jødiske filosofen som underviste ved University of Chicago, er opphavsmann til det som senere, på en veldig vridd måte, ble Wolfowitz-doktrinen, skrevet i 1992 som Defense Planning Guidance, som definerte «Amerikas oppdrag i tiden etter Den kalde krigen».
Wolfowitz-doktrinen går rett på sak: enhver potensiell konkurrent til amerikansk hegemoni, spesielt «avanserte industriland» som Tyskland og Japan, må knuses. Europa bør aldri utøve suverenitet: «Vi må være nøye med å forhindre fremveksten av et rent europeisk sikkerhetssystem som vil undergrave NATO, og spesielt dets integrerte militære kommandostruktur.»
Spol frem til Ukraine Democracy Defense Lend-Lease Act, vedtatt for bare fem måneder siden. Den slår fast at Kiev har en gratis lunsj når det gjelder alle mekanismer for rustningskontroll. Alle disse dyre våpnene leies av USA til EU for å bli sendt til Ukraina. Problemet er at uansett hva som skjer på slagmarken, er det til syvende og sist EU som må betale regningene.
USAs utenriksminister Blinken og hans underordnede, Victoria «F**k the EU» Nuland, er Straussianere, nå er de helt fristilt, etter å ha utnyttet det svarte tomrommet i Det hvite hus. Slik det er nå, er det minst tre forskjellige «maktsiloer» i et oppsplittet Washington. For alle Straussianere er det avgjørende å ha en stram tverrpolitisk operasjon, som forener flere høyprofilerte vanlige mistenkte, for å ødelegge Tyskland.
En seriøs arbeidshypotese plasserer dem bak ordrene om å utføre rørlednings-terroren. Pentagon benektet på det sterkeste enhver befatning med sabotasjen. Det er hemmelige bakkanaler mellom Russlands sekretær i Sikkerhetsrådet, Nikolai Patrushev, og USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan.
Og dissidentkilder i Beltway sverger på at CIA heller ikke er en del av dette spillet; Langleys agenda ville være å tvinge Straussianerne til å gå tilbake på at Russland reinkorporerer Novorossiya og larPolen og Ungarn sluke hva de vil i Vest-Ukraina, før hele den amerikanske regjeringen faller inn i et svart tomrom.
Kom og se meg i Citadellet
På det store sjakkbrettet under toppmøtet i Shanghai Cooperation Organization (SCO) i Samarkand, dikterte Usbekistan for to uker siden, rammene for den multipolare verden som ligger foran oss. Kombiner det med folkeavstemningene om uavhengighet i DPR, LPR, Kherson og Zaporozhye, som Russlands president Vladimir Putin formelt vil innlemme i Russland, muligens så tidlig som fredag.
Med mulighetsvinduet som nå lukkes raskt for et gjennombrudd i Kiev, før de første tegnene på en kald vinter, og Russlands delvise mobilisering for å gå inn i en fornyet «spesiell militæroperasjon», og legger til generalisert vestlig panikk, ville Rørledningsterror i det minste bære «verdien» av å styrke en Straussian taktisk seier: Tyskland og Russland dødelig skilt.
Likevel vil tilbakeslag være uunngåelig – på uventede måter – selv om Europa blir stadig mer ukrainisert og til og med polenisert: en iboende nyfascistisk, utilslørt marionett for USA, som rovdyr, ikke partner. Det er få i EU som ikke er hjernevasket nok til å forstå hvordan Europa rigges for det endelige fallet.
Krigen, av de Straussianere forskanset i Dypstaten – nykonservative og nyliberale – vil ikke gi seg. Det er en krig mot Russland, Kina, Tyskland og diverse eurasiske makter. Tyskland har nettopp blitt felt. Kina observerer for tiden nøye. Og Russland – kjernefysisk og hypersonisk – vil ikke bli mobbet.
Poesiens stormester C.P. Cavafy, i Waiting for the Barbarians, skrev «Og nå, hva vil det bli til av oss, uten noen barbarer? Disse menneskene var en slags løsning.» Barbarene er ikke ved portene, ikke lenger. De er inne i deres gyldne Citadel.
Denne artikkelen ble først publisert av The Cradle: Who profits from Pipeline Terror?
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell
Les også: Sabotasjen mot Nordstream – hvilken konspirasjonsteori er riktig?
Omertà i gangsterkrigen
Tidligere amerikansk spesialutsending til Haiti Dan Foote: Send spesialstyrker til Haiti eller 25.000 soldater
Av Dan Cohen - 1. oktober 2022
Av Dan Cohen – 28. september 2022
19. september samlet aktivister seg utenfor Det hvite hus for å markere ett år siden massedeportasjonen av haitiske asylsøkere i Del Rio, Texas.
Markeringen kom samtidig med et over to uker langt folkelig opprør i Haiti, utløst av Det internasjonale pengefondets pålagte drivstoffprisøkninger midt i økende inflasjon og en tilstand av total usikkerhet.
Midlertidig statsminister Ariel Henry har forsøkt unngå skyld, og fortalte innbyggerne at:
Vi må justere prisen på drivstoff. Jeg vet at det er folk som vil prøve å hisse dere opp og gå ut i gatene slik at gassen ikke kommer tilbake til sin normal pris… Vold hører ingen steds hjemme. Vold vil ikke bringe oss noen vei. Jeg påkaller alle til å beholde roen.
USA og deres juniorpartnere har imidlertid forsøkt å flytte skylden for uroen over på lokale økonomiske interesser og såkalte «bander».
USAs president Joe Biden sa til FNs generalforsamling: «Vi fortsetter å stå sammen med vår nabo i Haiti mens landet står overfor politisk drevet gjengvold og en enorm menneskelig krise, og vi ber verden om å gjøre det samme», og la til at «vi har mer å gjøre».
«Hvis du ser på protestene som et resultat av slutten på drivstoffsubsidier, er de finansiert av økonomiske aktører», kommenterte øverste Biden-rådgiver og direktør for det nasjonale sikkerhetsrådet Juan Gonzales.
Til stede ved protesten utenfor Det hvite hus var tidligere amerikansk spesialutsending for Haiti Daniel Foote, som advarte at hvis Washington ikke trener en haitisk nasjonal politienhet til å knuse Haitis såkalte «gjenger», vil det bli startet en fullskala invasjon.
«USA har to valg: Enten forsterke politiet nå, sannsynligvis ved hjelp av militærinstruktører, så sende en tropp med spesialstyrker for å undervise politiet og sette opp en spesialstyrke mot bandene, eller sende 25 000 soldater på en ubestemt, men nært forestående tidspunkt i fremtiden», erklærte Foote.
Foote trakk seg fra stillingen i september 2021, med henvisning til den umenneskelige behandlingen av haitiere ved grensene var hans bristepunktet.
«Jeg skjønte at jeg ikke lenger kunne ha den positive innvirkningen og presse Haiti dit hvor det trengs for å gå i min rolle som spesialutsending – på grunn av fyren i den bygningen der», sa han til publikum og pekte på Det hvite hus.
Oppsigelsen ga ham ros fra fremtredende intellektuelle, inkludert filmskaper Raoul Peck, som kalte Footes kongressvitnesbyrd «knusende og forløsende» og sa at det «gjenopprettet en viss grad av ære etter tiår med skamløs amerikansk intervensjon».
Siden han trakk seg, har Foote vært sterkt i mot fortsatt amerikansk støtte til Haitis midlertidige statsminister Ariel Henry, som forblir i embetet til tross for at han var involvert i attentatet mot president Jovenel Moise i juli 2021.
Les: Hjernen bak attentatet på Haiti: USA støttet drapet
I stedet for å trekke støtten til Henry, har Washington forsøkt å forene ham med sin viktigste rival, en koalisjon av tradisjonelle politiske partier og dusinvis av såkalte sivilsamfunnsgrupper, kjent som Montana-avtalen.
Montana-koalisjonen, beskrevet som et «haitisk-ledet» alternativ til Henry, foreslår en to-årig overgangsregjering som fører til valg.
Denne avtalen ledes av Magali Comeau Denis, som i likhet med Ariel Henry var en nøkkelfigur i det amerikansk-orkestrerte statskuppet i 2004 mot president Jean-Bertrand Aristide.
Så langt har Biden-administrasjonens forsøk på å forene de to koalisjonene vist seg å være mislykkede.
Til tross for Henrys fortsatte ledelse, favoriseres Montana-avtalen i økende grad av Washington, med offentlig støtte fra Brian Nichols, assisterende utenriksminister for Western Hemisphere Affairs.
Da opprøret rystet Henrys regjering, publiserte den største tankesmien i USA, The Council on Foreign Relations, et strategidokument som støttet Montana-avtalen som «den mest troverdige haitiske planen på bordet», og sa «USA bør fortsatt hjelpe haitiere med å sette i gang gjennomføringen».
Tidlig i 2022 falt avtalen sammen da Biden-administrasjonen presset Montana-gruppen til å få til et kompromiss med Ariel Henry.
Mouvement de Liberté d’Égalité des Haitiens pour la Fraternité, kjent som MOLEGHAF, trakk seg ut og anklaget Montana for å ha deltatt i «et internasjonalt komplott» og sa: «Vi kommer ikke til å lette imperialistenes arbeid».
Lavalas Family-partiet til tidligere president Aristide fulgte etter.
Etter at disse medlemmene falt av, har Foote og det liberale etablissementet fremmet avtalen som ideell for USA og dets institusjoner.
«De trenger noen som det internasjonale samfunnet, IMF, giverne og det haitiske folket kan stole på og samarbeide med for å forbedre livene deres, med mål om å velge sine egne ledere i framtiden», forklarte han.
Mens Foote gir råd om hvem som skal lede Haiti, er han nøye med å gi uttrykk for det motsatte. Da MintPress News spurte om Montana-avtalen er en mekanisme for å komme frem til et slikt lederskap, svarte han: «La oss ikke kalle det det, for da gir jeg preferanse for en eller annen gruppe. En konsensus, la oss kalle det. Og Montana Group, tror jeg, signerte 31. oktober 2021 en konsensusavtale og utvidet den betydelig innen januar til hvor 80 prosent pluss av aktørene i Haiti, alle som ville være med, var med på den. Og det er tilstrekkelig konsensus».
Men samme dag, mens han ledet diskusjonen om en rådgivergruppe for Haiti på siden av FNs generalforsamling, listet Trudeau opp flere land som han insisterer på vil være involvert i Haitis fremtid. «Regionale partnere som CARICOM og globale partnere som Canada, USA, Frankrike, EU og andre har også en ekstremt viktig rolle å spille», sa han.
Foote, Washington og partnernes hovedmål er å eliminere de såkalte bandene.
«Gjengene kom fra [tidligere president Jean Bertrand] Aristides folk, som han betalte for å gå ut på gatene for å starte bråk og få ting gjort, har utviklet seg til svært sofistikerte, tungt bevæpnede kriminelle organisasjoner i dag», beskrev Foote.
Til tross for de kriminelle handlingene til grupper som 400 Mawazo, som kidnappet amerikanske og kanadiske misjonærer i fjor, er USAs øverste mål dens rival – en føderasjon av væpnede grupper kjent som Revolutionary Forces of the G9 Family and Allies, eller G9.
«G9-koalisjonen var i det minste for et år siden det beste når det kom til organisering og finansiering», sa Foote.
Denne koalisjonen, som krever sosial revolusjon, ledes av den tidligere politimannen Jimmy «Barbecue» Cherizier.
Den amerikanske regjeringen, gjennom National Endowment for Democracy, har anklaget Cherizier for å ha begått en serie massakrer, men har ikke fremlagt bevis og kvalifiserer anklagene som «påståtte».
Ikke desto mindre er Cherizier den eneste såkalte bandelederen på Haiti satt under amerikanske sanksjoner.
Cherizier har fått støtte de siste 2 årene ettersom oppfordringene hans om revolusjon har gitt gjenklang fordi forholdene blir stadig verre.
Foote advarte haitiere om ikke å høre på Cherizier, og kalte ham i Haitis største dagsavis en «forbryter» som må «jages ned».
«Problemet er at de ikke har noe naturlig rovdyr på Haiti. Politiet kan ikke gå etter dem», beklaget Foote. «De kan ikke konkurrere med gjengene da de har færre folk, våpen og ellers».
Cherizier har inntatt en sentral rolle i det pågående opprøret, blokkert landets største drivstoffterminal og støtt sammen med det haitiske nasjonalpolitiet. Den øverste menneskerettighetsfiguren Pierre Esperance, leder av Haitian National Network for Defense of Human Rights, som er finansiert av National Endowment for Democracy, hevdet at Cherizier faktisk slår ut protester på vegne av Ariel Henry, men kommer ikke med noe bevis for påstanden..
Cherizier, som bemannet en barrikade utenfor drivstoffterminalen, henvendte seg til Ariel Henry.
«Ariel Henry, gjør deg klar for det som kommer», sa Cherizier og viftet med en rifle. «Denne gangen skal vi kjøre over beina dine. Du kan fortsette å gi de små sultne tyvene av noen politikerne penger, fortsett å gi sultne, grådige journalister penger, som sier at vi får penger for å ødelegge bevegelsen. Vi er bevegelsen! De revolusjonære kreftene til G9-familien og allierte, vi er bevegelsen! Ariel er etter oss. Haitiske folk, stå på barrikadene!»
Som spesialutsending tok Foote til orde for amerikansk utplassering av spesialstyrker for å trene en haitisk nasjonal politienhet til å ta ut såkalte «gjengledere» som Cherizier.
«Foreslo du noen gang noen form for militær intervensjon til Haiti», spurte CBS’ Margaret Brennan.
«Jeg foreslo å sende et kompani eller så av amerikanske spesialstyrker for å trene en styrke i det haitiske nasjonalpolitiet mot bandene. En snakker om 30, 60 personer», svarte Foote.
Mens Haiti er ute av kontroll under Henry, kommer FNs generalsekretær Antonio Guterres og Haitis utenriksminister Jean Geneus med lignende forslag.
«Forslaget jeg legger på bordet er at vi må ha et internasjonalt program til støtte for opplæring og utstyr for politiet», sa Guterres, «for å få til dette vil det være nødvendig med en robust styrke som er i stand til å sette en stopper for gjengene».
«Det nasjonale politiet er i stand til å utføre sitt arbeide, men det trenger robust bistand fra våre partnere og det trenger tilstrekkelig opplæring på bakken med hjelp fra det internasjonale samfunnet», sa Geneus til FN, som snakket i Ariel Henrys sted.
Andre politiske krefter etterlyser en internasjonal styrke til å gjøre jobben. Etter møter med USAs visepresident Kamala Harris og amerikanske tjenestemenn, har Den dominikanske republikk sendt soldater til sin grense og bedt om en internasjonal invasjon av Haiti.
Den dominikanske presidenten Luis Abinader: «Krisen som flyter over grensene til Haiti er en trussel mot den nasjonale sikkerheten til Den dominikanske republikk».
Utenriksminister Roberto Alvarez: «Vi har gjentatt flere ganger at i den umiddelbare fredsbevaringen må det være fokus på en robust styrke som er i stand til å gjenopprette freden og få slutt på volden utløst av de væpnede gruppene».
Abinader: «Vi har ikke bare tatt dette opp med Nancy Pelosi, men med senator Charles Schumer fra New York, og vi berørte også dette da jeg møtte [Senatets] utenrikskomitéleder, senator Bob Menendez fra New Jersey, og også når vi møtte USAID-direktør Samantha Power. Jeg tror at alt som gjenstår er å koordinere midlene».
Abinader: «Nå har vi [CARICOM og Den dominikanske republikk] samme oppfatning at det må være en ‘spesialstyrke’ som pasifiserer det landet».
USA-ledet bistand til det haitiske nasjonale politiet har vært omfattende. Fra 2010 til 2020 pumpet USA inn 312 millioner dollar til våpen og trening. I 2021 sendte Det hvite hus og utenriksdepartementet til sammen 20 millioner dollar. I juli 2022 styrket utenriksdepartementet SWAT-treningsprogrammet med en pakke på 48 millioner dollar.
FN har sendt ytterligere 28 millioner dollar, og Canada 12 millioner.
Mens USA forsterker haitisk politi, har de forsøkt å kutte våpenhandel ellers ved å avskjære forsendelser smuglet gjennom havner og foreta arrestasjoner.
Biden-administrasjonen presser på FNs sikkerhetsråd til å vedta sine egne sanksjoner mot Cherizier, og de som det hevder er våpenhandlere.
Men Haiti flyter over med våpen, og det haitiske nasjonale politiet er en blodfattig styrke. Selv om de har angrepet G9-nabolag og arrestert og drept flere ledere, har politiet ikke vært i stand til å knuse dette nabolagsforbundet.
Utenriksdepartementets tjenestemenn har offentlig sagt at et USA-ledet treningsprogram som samarbeider med Frankrike, Brasil og Canada, er i gang.
Den 30. juli klaget Mike Stokes, en politi-instruktør i utenriksdepartementet i Haiti, i et Facebook- innlegg at «Bare amerikanske politikere kunne tenke seg at å sende 8 instruktører ned hit ville kunne utgjøre en forskjell. Haiti trenger militær handling hvis det ønsker sann endring».
Men Foote sier at Biden-administrasjonen er motvillig til å øke USAs engasjement med Ariel Henry i vervet.
«Det er et viktig skritt, og lysten er der fordi de er, tror jeg, veldig tilbakeholdne med å satse fullt på Ariel Henry til tross for at han har blitt utpekt av USA», sa Foote.
Med Washington bevisst på folkestemningen i Haiti mot utenlandsk innblanding, er det avgjørende for utformingen av Montana-avtalens omdømme at den er «ledet av Haiti».
En overgang fra Henry til Montana-avtalen ville skape troverdighet for mer amerikansk engasjement. Council on Foreign Relations bemerker at «For USA kan arbeid i større partnerskap med slike organisasjoner… bidra til å gjenopprette haitis tillit».
Grunnleggende medlem av Montana Accord, Ted St. Dic, skrev 7. september at «for å gi denne prosessen en sjanse for å lykkes, bør USA bruke kreative og aggressive taktikker for å avskjære kriminell aktivitet på Haiti».
Mens «haitisk ledet» er et nyttig slagord overfor massene, prøver amerikanske og kanadiske beslutningstakere å lede i bakgrunnen.
«Vi kan ikke fortsette å la eksterne elementer, uansett hvor velmenende de er, prøve å bestemme fremtiden til Haiti», sa den canadiske statsministeren Justin Trudeau på en pressekonferanse, og la til: «Haitierne selv må stå i sentrum». Senere samme dag ledet han en diskusjon av en rådgivende gruppe på Haiti, og sa at «Regionale partnere som CARICOM og globale partnere som Canada, USA, Frankrike, Europa, EU og andre har også en ekstremt viktig rolle å spille».
«Jeg tror også at å bare overlate haitiere til å løse problemene deres er en linje som ignorerer en virkelig bekymrende og forverret situasjon i landet», kommenterte Juan Gonzales.
«Jeg har hørt svarene dine om ditt overordnede mål om en haitisk-ledet demokratisk prosess. Jeg deler dem, men hva er vårt initiativ for å forsøke å skape en viss sikkerhet», spurte senator Bob Menendez (D-New Jersey) Todd Robinson, assisterende sekretær for Bureau of International Narcotics and Law Enforcement Affairs, på en kongresshøring 21. desember 2021.
«Vi i INL jobber veldig tett med det haitiske nasjonale politiet, den nye generaldirektøren og vi kommer til å sende rådgivere», svarte Robinson.
Imidlertid stemte Russland og Kina for å forkorte det amerikanske politirådgivermandatet, noe som fikk Washington til å se etter en vei utenom internasjonale organer.
«Hvorfor tror du Russland og Kina stopper dette», spurte Menendez (D-New Jersey) retorisk, og fortsatte, «fordi de vil ha total uro i området… autoritarisme». Menendez konkluderte: «På et tidspunkt må vi tenke på hvordan vi kan omgå det».
Washington har gjort nettopp det. En lov fra 2019 kalt Global Fragility Act har skapt et rammeverk for amerikansk intervensjon. Loven tar sikte på å styrke USAs kontroll over såkalte «skjøre stater» som en del av 2017 National Security Strategy sin fokus på stormaktskonkurranse. Det er et felles program for utenriksdepartementet, USAID og forsvarsdepartementet som vil lede det amerikanske militæret til å «spille en kritisk rolle i å legge til rette for grunnleggende offentlig orden og bygge kapasiteten til utenlandske sikkerhetsstyrker.
Amerikanske styrker ville operere «i småskala, koordinerte, partnerfokuserte aktiviteter» – lik Daniel Footes formel. Pentagon-metoder inkluderer også «psykologiske operasjoner og informasjonsoperasjoner».
Global Fragility Act og Montana Accord fungerer sammen. Council on Foreign Relations oppsummerer USAs strategi som «En mer målrettet form for internasjonal bistand gjennom Global Fragility Act, med haitiere som spiller hovedrollen».
Hvis USA ikke oppnår sine militære mål sammen med det haitiske nasjonale politiet, sier Foote at en invasjon av Haiti – den fjerde på et århundre – er garantert.
«Tren opp og gi politiet kapasiteten tilbake, ellers må vi sende 25 000 soldater i et stabiliseringsoppdrag som vil oppnå målene, men det er ingen bærekraft der overhodet», sa Foote.
Mens Foote og tjenestemenn er uenige om taktikk, er de enige om at amerikansk intervensjon er løsningen.
«Den andre muligheten har vært å prøve å styrke det haitiske nasjonale politiet slik at internasjonal tilstedeværelse ikke er nødvendig – det er utfordrende og en langsiktig oppgave», sa Gonzales.
Uansett om Ariel Henry forblir ved makten eller Montana-avtalen erstatter ham, er USA klar for alle scenarier.
Dan Cohen er Washington DC-korrespondent for Behind The Headlines. Han har produsert vidt distribuerte videorapporter og trykte utsendelser fra hele Israel-Palestina. Han tvitrer på @DanCohen3000.
Denne artikkelen ble først publisert av MintPress: Ex-U.S. Special Envoy to Haiti Dan Foote: Send Special Forces to Haiti or 25,000 troops
Oversatt til norsk for steigan.no av Runar B.
Antakelig finner du mer om Haiti på steigan.no enn i de fleste andre norske medier:
Tjue tonn pornografi
Av Steppeulven - 1. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/tjue-tonn-pornografi/
Av Steppeulven.
På Badahoz/Caia, grensa mellom Spania og Portugal som vi brukte når vi skulle til Lisboa før i tida, jobba det en overtoller som het Gud. Hva hans mor hadde døpt han var det ingen av oss som visste, men oppnavnet fortalte med all mulig tydelighet hva gutta mente om ham. Det var de engelske sjåførene som hadde satt navn på han, og jeg hadde det bestemte inntrykk at Gud etter deres mening måtte være en drittsekk.
På begynnelsen av åttitallet kjørte jeg noen turer på Portugal, og jeg holdt meg mye sammen med de engelske sjåførene. De hadde sine faste vannhull på ruta.
Et av dem lå i Le Souquet i Sydfrankrike og het Echta Ohna, baren til Lily fra Lisboa, eller bare «Lily’s Place».
I dag er Lily’s place en utbrent ruin som nok dessverre aldri blir bygd opp igjen.
En av de mest fargerike engelske sjåføra het Murfey. Han kjørte semi, England – Portugal, og det hadde han gjort i en årrekke.
Murf fortalte denne historia en kveld vi satt hos Lily. Vi var ferdig med middagen og koste oss med resten av vinen.
-«I came into Badahoz one afternoon with twenty tons of photographic equipment». Vakthavende toller fant alt i orden, bortsett fra det faktum at Murf hadde tjue tonn «pornografisk utstyr», og det var FORBUDT å innføre i Portugal.
Murf forsøkte å forklare at det stod «fotografisk», og ikke «pornografisk» i papirene, men til ingen nytte. For etter tollerens mening stod det pornografisk utstyr, og han ville ikke slippe tjue tonn pornografisk utstyr, (hva nå enn det kunne være), inn i Portugal. Så Murfey blei vinka til side for lastekontroll. Dessuten kunne det jo sånn i all forbifart være artig å ta en titt på svineriet før man fordømte det og sendte det tilbake til England. Plombene blei spretta, og man fant tjue tonn plastdunker med fremkallingsveske bak kapellduken. Vel, det forandra jo ikke det «faktum» at det stod pornografisk i papirene, så her var det ikke samsvar mellom teksten i dokumentene og innholdet på tralla. Problem! Tolleren trakk på skuldra og gikk. «And I was stuck in the shit, and had to wait for that fucking God». For Gud var den eneste man kunne sette sin lit til i slike situasjoner, han og ingen andre. Og hvis han også mente det står pornografisk, da er det skikkelig krise, for Guds ord er lov.
Langt om lenge ankommer han. Langsomt og med stor verdighet skrider han inn i tollbua, tar kappa fra skuldrene og tar seg den tida han trenger. Så snur han seg langsomt mot Murfey.
-«What’s your problem son?»
-«Jeg har tjue tonn fotografisk utstyr», svarer Murf.
-«Og hva er problemet med det?»
-«Ikkeno problem, bortsett fra at en av tollerne her mener det står pornografisk utstyr på TIR-carneet».*
Gud studerer carneet nøyaktig og lenge, la det så til side og ser en stund tankefullt på Murfey. Så sier han:
-«Her står det fotografisk utstyr».
Dermed er alt i orden. Murf kan kjøre, flere timer forsinka rett nok, men den allmektige Gud har talt.
I mange år vil det være slik at enkelte tollere, eller andre maktmennesker i posisjon, vil være allmektige på sitt felt, og vi andre vil være små brikker i deres spill. Narraktigheten deres er endel av livet vårt, og det er ikke alltid vi kan gjøre stort med det.
Men humoren og kulturen kan de aldri ta fra oss, og langt unna deres makt, på kafeene og over walkie talkiene kan vi fortelle historier og flire oss skakke over idiotien deres.
-«Tjue tonn pornografi?»
-«Oh God!»
* TIR Carnet, tolldokument som også kan brukes for gods som skal utenfor EU. Denne historia skjedde før 1986 da Portugal og Spania blei medlemmer.