Nyhetsbrev steigan.no 01.07.2023
Hvor lenge vil dollaren være verdens reservevaluta?
Aspartam på WHOs liste over kreftfremkallende stoffer
Ukrainas Zaluzhny er tilbake og ber om flere våpen
Utilstrekkelig og svakt om psykisk helse
Det globale digitale «helsepasset» kommer snart
Ting begynner å falle fra hverandre
Hvor lenge vil dollaren være verdens reservevaluta?
Av skribent - 1. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/hvor-lenge-vil-dollaren-vaere-verdens-reservevaluta/
Magasinet Fortune reiser spørsmålet om dollaren står overfor en reell utfordrer som verdens reservevaluta.
Dette skriver Mihaela Papa, Fortune.
I august 2023 vil Sør-Afrika være vertskap for lederne av Brasil, Russland, India , Kina og Sør-Afrika – en gruppe nasjoner kjent under forkortelsen BRICS. Blant punktene på agendaen er opprettelsen av en ny felles BRICS-valuta.
Som en forsker som har studert BRICS-landene i over et tiår, kan jeg absolutt se hvorfor snakket om en BRICS-valuta, vel, får valuta for pengene. BRICS-toppmøtet kommer mens land over hele verden står overfor et skiftende geopolitisk landskap som utfordrer den tradisjonelle dominansen til Vesten. Og mens BRICS-landene har forsøkt å redusere avhengigheten av dollaren i over et tiår, har vestlige sanksjoner mot Russland etter invasjonen av Ukraina fremskyndet prosessen.
I mellomtiden har stigende renter og den nylige gjeldstak-krisen i USA skapt bekymring blant andre land om deres dollar-denominerte gjeld og dollarens fall dersom verdens ledende økonomi noen gang skulle misligholde.
Når alt er sagt, står en ny BRICS-valuta overfor store hindringer før den blir en realitet. Men det valutadiskusjoner viser er at BRICS-landene søker å oppdage og utvikle nye ideer om hvordan man kan riste opp i internasjonale anliggender og effektivt koordinere politikk rundt disse ideene.
Momentum for avdollarisering?
Med 88 % av internasjonale transaksjoner utført i amerikanske dollar, og dollaren står for 58 % av globale valutareserver, er dollarens globale dominans udiskutabel. Likevel har avdollarisering – eller å redusere en økonomis avhengighet av amerikanske dollar for internasjonal handel og finans – akselerert etter den russiske invasjonen av Ukraina.
BRICS-landene har tatt en lang rekke initiativer for å redusere sin avhengighet av dollar. I løpet av det siste året har Russland, Kina og Brasil vendt seg til større bruk av ikke-dollarvalutaer i sine grenseoverskridende transaksjoner. Irak, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater utforsker aktivt dollaralternativer. Og sentralbanker har forsøkt å flytte mer av valutareservene sine bort fra dollaren til gull.
Alle BRICS-nasjonene har vært kritiske til dollarens dominans av forskjellige grunner. Russiske tjenestemenn har vært forkjemper for avdollarisering for å lindre smerten fra sanksjoner. På grunn av sanksjoner har russiske banker ikke vært i stand til å bruke SWIFT, det globale meldingssystemet som muliggjør banktransaksjoner. Og Vesten frøs Russlands 330 milliarder dollar i reserver i fjor.
I mellomtiden gjeninnsatte valget i Brasil i 2022 Luiz Inácio Lula da Silva som president. Lula er en langvarig talsmann for BRICS som tidligere forsøkte å redusere Brasils avhengighet av og sårbarhet overfor dollaren. Han har gitt ny energi til gruppens forpliktelse til å avdollarisere og snakket om å skape en ny euro-lignende valuta.
Den kinesiske regjeringen har også klart uttrykt sine bekymringer med dollarens dominans, og betegnet den som «hovedkilden til ustabilitet og usikkerhet i verdensøkonomien». Beijing beskyldte direkte Feds renteøkning for å forårsake uro i det internasjonale finansmarkedet og betydelig svekkelse av andre valutaer. Sammen med andre BRICS-land har Kina også kritisert bruken av sanksjoner som et geopolitisk våpen.
Appellen til avdollarisering og en mulig BRICS-valuta ville være å dempe slike problemer. Eksperter i USA er dypt delt i utsiktene. USAs finansminister Janet Yellen mener dollaren vil forbli dominerende ettersom de fleste land ikke har noe alternativ. Likevel ser en tidligere økonom i Det hvite hus en mulighet for at en BRICS-valuta kan gjøre slutt på dollardominansen.
Aspartam på WHOs liste over kreftfremkallende stoffer
Av Guro Høgberg - 1. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/aspartam-pa-whos-liste-over-kreftfremkallende-stoffer/
Verdens helseorganisasjon vil gå inn for å klassifisere aspartam som mulig kreftfremkallende. – Endelig, sier ernæringsterapeut.
Fra hemali, 29. juni 2023.
Verdens helseorganisasjon (WHO) ønsker å klassifisere det kunstige søtningsmiddelet aspartam som et mulig kreftframkallende middel, melder Reuters, som har opplysningen fra to kilder med kjennskap til saken. l følge Reuters vil International Agency for Research on Cancer (IARC), som er en del av WHO, føre opp aspartam på listen over stoffer som er mulig kreftfremkallende for mennesker. Den endelige beslutningen skal offentliggjøres 14. juli.
– Dette er svært gledelige nyheter og må bety at det foreligger nok forskning som gjør at WHO nå tar farene ved inntak av aspartam på alvor, sier ernæringsterapeut og forfatter av bøkene Takk for maten? og Takk for maten!
Aspartam (E 951) er en kunstig søtning 120 til 180 ganger søtere enn sukker. Aspartam finnes i en rekke varer, blant annet i sukkerfri brus, kjeks, desserter, tyggegummi og yoghurt. Et internettsøk gir resultater som spriker fra “helt trygt” via “skadelig for tarmhelsen” til “kreftfremkallende”.
Ei heller i slankeøyemed
Kunstig søtning forbindes gjerne med sukkerfrie lettprodukter som markedsføres som gunstige for vektnedgang. 15. mai i år lanserte WHO nye retningslinjer om kunstig søtning. Disse slår beina under de sukkerfrie alternativene i et slankeperspektiv. I rapporten heter det blant annet:
Å erstatte fritt sukker med kunstig søtning hjelper ikke med vektkontroll på lang sikt. Folk må vurdere andre måter å redusere fritt sukkerinntak på, for eksempel å spise mat med naturlig forekommende sukker, som frukt, eller usøtet mat og drikke.
Rapporten peker videre på at det kan være potensielle uønskede effekter ved langtidsbruk av kunstig søtning, som økt risiko for type 2 diabetes, hjerte- og karsykdommer og dødelighet hos voksne.
– Aspartam, og annen kunstig søtning, øker insulinnivået i kroppen, fordi den tror den får søtt. Dette igjen øker sultfølelsen som gjør at du spiser mer og vektøkning kan bli resultatet, forklarer Fjeldstad.
Denne artikkelen ble først publisert av hemali.
Ukrainas Zaluzhny er tilbake og ber om flere våpen
Av skribent - 1. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/ukrainas-zaluzhny-er-tilbake-og-ber-om-flere-vapen/
Ukraina må slutte fred med Russland. Det vil komme med vilkår som ikke vil bli lette å svelge. Likevel er det ingen annen utvei.
Av Moon of Alabama.
I desember i fjor snakket sjefen for de ukrainske væpnede styrkene, general Valery Zaluzhny, med The Economist. Han ba om flere våpen som, sa han, ville tillate ham å kaste de russiske styrkene ut av Ukraina:
Jeg vet at jeg kan slå denne fienden. Men jeg trenger ressurser. Jeg trenger 300 stridsvogner, 600-700 IFV-er, 500 haubitser. Da tror jeg det er helt realistisk å komme til linjene 23. februar.
Noen så ut til å tro på snakket hans. Etter forespørselen mottok Ukraina mer eller mindre alt det de hadde bedt om. Ukraina kunngjorde deretter høylytt en motoffensiv, men det tok flere måneder før den startet. I mellomtiden kastet de alle tilgjengelige ressurser inn i en nytteløs kamp for å holde stillingen i byen Bakhmut mot den jevne fremmarsjen fra Wagner-leiesoldatene. Bare den kampen kostet Ukraina rundt 70.000 ofre. I mellomtiden bygde de russiske hærens ingeniører flere forsterkede forsvarslinjer som enhver motoffensiv nå må overvinne.
I begynnelsen av juni, under press fra USA, startet endelig den ukrainske hæren sin motoffensiv. Det var en blindgjenger. De ukrainske troppene gikk inn i den russiske sikkerhetssonen mange kilometer unna de virkelige forsvarslinjene og løp umiddelbart rett inn i minefelt og kom under intens artilleriild. Etter 4 ukers kamp «frigjorde» de rundt 50 kvadratkilometer med åpent land og noen få små bosetninger. Dette ble oppnådd til betydelige kostnader:
Det var færre enn 50 menn i enheten, sa han, og 30 kom ikke tilbake – de ble drept, såret eller tatt til fange av fienden. Fem av enhetens pansrede kjøretøy ble ødelagt i løpet av den første timen….I den første og en halv timen av 37. brigades angrep nær Velyka Novosilka, bombarderte russerne enheten med ustanselig beskytning som penetrerte deres AMX-10 RC pansrede kjøretøy, ifølge Grey, en annen soldat i bataljonen som snakket under forutsetning av at han kun identifiseres ved kallenavnet. De pansrede kjøretøyene, noen ganger kalt «lette stridsvogner», var ikke tunge nok til å beskytte soldatene, sa Gray, og måtte plasseres bak dem i stedet for foran….»Alle forventet at vi ville ha en form for støtte, men dessverre, av en eller annen grunn, var det ingen,» sa Lumberjack. Kommandøren hans hadde liten erfaring, sa han, og hadde regnet med assistanse fra artillerienheter. «Men han ble forvirret da han så at det ikke var noen.»
Med denne hastigheten vil det ta Ukraina mange år med kamper og en ubegrenset tilførsel av våpen og soldater for å sparke russerne ut:
For å sette saken i perspektiv: I dag kontrollerer Russland rundt 17 prosent av territoriet som tidligere var Ukrainas.Hvis ukrainske styrker ikke lykkes mer i ukene fremover enn de har vært så langt, vil ikke Ukraina klare å gjenerobre hele sitt territorium på 16 år.
I løpet av de siste månedene har jeg brukt et regneark for å liste opp og oppsummere de ukrainske ofrene slik de er oppført i de daglige rapportene til Russlands forsvarsdepartement. Disse tallene er sannsynligvis litt for høye, men hvor stor prosentandel, 10% eller 20%, er vanskelig å si.
Fra 1. juni til 30. juni summeres tallene til: 313 stridsvogner, 815 kampvogner for infanteri og andre pansrede kjøretøy, 313 haubitser og andre langdistanseartillerisystemer. Ukraina mistet også rundt 21.900 mann, noe som gir et gjennomsnitt på 730 per dag.
I løpet av måneden hevdet det russiske luftforsvaret å ha skutt ned 15 Ukraina-fly, 5 helikoptre, 200 HIMARS og 20 Storm Shadow ‘vidundervåpen’-missiler. Disse tallene inkluderer ikke den betydelige skaden Russland har påført forsvarsverksteder, våpen- og ammunisjonsdepoter over hele Ukraina med sine konstante langdistansemissilangrep.
Totalt tapte Ukraina på én måned mer enn Zaluzhny ba om i desember og mer enn landet har mottatt i løpet av tiden siden da.
I Washington Post er Zaluzhny tilbake og trygler om flere våpen:
For at Ukrainas motoffensiv skal gå raskere frem, sier general Valery Zaluzhny, øverste offiser i Ukrainas væpnede styrker, at han trenger mer – av hvert våpen. Og han forteller alle som vil lytte, inkludert hans amerikanske kollega General Mark A. Milley så sent som onsdag, at han trenger disse ressursene nå.
I et sjeldent, omfattende intervju med The Washington Post uttrykte Zaluzhny frustrasjon over at selv om hans største vestlige støttespillere aldri ville starte en offensiv uten luftoverlegenhet, har Ukraina fortsatt ikke mottatt moderne jagerfly, men forventes å raskt ta tilbake territorium fra de okkuperende russerne. Amerikanskproduserte F-16-fly, som først nylig ble lovet, vil sannsynligvis ikke ankomme før til høsten – i beste fall.
Troppene hans burde også avfyre minst like mange artillerigranater som fienden deres, sa Zaluzhny, men har til tider bare kunnet skyte en tiendel på grunn av begrensede ressurser.
Zaluzhny vil ha F-16 og mer ammunisjon, men også mer av ‘hvert våpen’. Her er problemene.
Når Zaluzhny får sine F-16 vil han umiddelbart få lære at den russiske Su-35 er langt overlegen dem. Radaren kan se lenger enn F-16-ene, og dens over-horisonten-missiler med lang rekkevidde kan utslette F-16-ene før de i det hele tatt har en sjanse til å skyte sine egne missiler.
‘Vesten’ er foreløpig ikke i stand til å produsere så mye ammunisjon som Ukraina ønsker å skyte. Og mens USA fortsatt har noen Bradleys og Abrams kampvogner i sine reserver, er depotene for «hvert våpen» i andre NATO-land allerede tomme. Det er ingen flere stridsvogner, pansrede kjøretøy eller haubitser de kan gi bort.
Totalt er det rett og slett ikke nok til å erstatte tapene Ukraina har på daglig basis. I mellomtiden produserer Russland allerede mer av hvert våpen enn dets militære trenger for sine daglige operasjoner.
Det finnes ingen måte Ukraina kan vinne denne kampen på eller en gang holde på sine nåværende posisjoner. Det var lett å forutse og forutsi. De som oppfordret Ukraina til å fortsette å krige videre bør fordømmes for det morderiske slaktet de har forårsaket.
Ukraina må slutte fred med Russland. Ja, det vil komme med vilkår som ikke vil bli lette å svelge. Likevel er det ingen annen utvei.
Å fortsette kampen, med stadig økende tap av menn og land, er ikke noe bærekraftig alternativ.
Originalens tittel: Ukraine’s Zaluzhny Is Back And Asking For More Weapons
Utilstrekkelig og svakt om psykisk helse
Av Romy Rohmann - 1. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/utilstrekkelig-og-svakt-om-psykisk-helse/
Opptrappingsplanen for psykisk helse kom tidlig i juni – fagmiljøer mener den er langt fra tilstrekkelig. Og som vanlig har planen klassekarakter. De fattigste kommer dårligst ut.
Den 9.juni la helse- og omsorgsministeren fram en opptrappingsplan for psykisk helse til barn og unge. Planen skal gjelde for de neste ti årene og har en prislapp på minst tre milliarder kroner.
Opptrappingsplan lover tre milliarder ekstra til psykisk helse de neste ti årene. Dette er ikke tilstrekkelig, mener NSF. – Det burde vært tre milliarder årlig når det snakkes om en virkelig opptrapping. En utilstrekkelig plan, skriver president i Psykologforeningen, Håkon Kongsrud Skard. Organisasjonen Voksne for Barn er også usikre på om denne planen er konkret nok og lover å følge med på om opptrappingsplanen denne gangen ikke bare blir store ord, men en konkret og helt livsnødvendig satsing.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-23-20222023/id2983623/
Opptrappingsplanen er delt in i tre områder:
Forebygging
Folk skal få hjelp nær der de bor
Tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov skal styrkes
På pressekonferansen i Stavanger i forbindelse med framlegging av planen fortalte Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol at barn og unges selvrapporterte psykiske helseplager skal reduseres med 25 prosent.
Hun sa også:
Det er nødvendig, fordi vi dessverre ser en utvikling der barn, unge og unge voksne rapporterer om en økning i psykiske plager.
Vi skal skaffe mer kunnskap om hva som ligger bak økningen i psykiske plager hos barn og unge, slik at tiltakene treffer. Parallelt styrker vi arbeidet med psykisk helse på de arenaene vi vet er viktige for den psykiske helsa til barna våre, slik som skolen, sa Kjerkol.
Kjerkol lanserte også en ungdomsgaranti, den skal sikre at barn og unge under 30 år får egne konsulenter ved Nav-kontorene, de skal ha som oppgave å hjelpe unge med utdanning og jobb. Denne ungdomsgarantien skal tre i kraft 1. juli.
I planen skrives det at innbyggere i alle kommuner skal ha tilgang til kunnskapsbaserte lavterskeltilbud. Kjerkol sier blant annet: Hjelpen må være god og i nærheten når den trengs. Det vil kunne hjelpe folk raskt, og bidra til å forebygge en forverret psykisk helse hos enkelte. Det er å prioritere psykisk helse i hele landet.
En slik satsing er nok svært kjærkommen og bør på plass raskt, i min kommune skriver Helsestasjonen for ungdom i Indre Østfold kommune i sine informasjonskanaler at de holder åpent kun tre timer i uken denne sommeren.
Helsestasjon for ungdom (HFU) er et gratistilbud for kommunens innbyggere mellom 12-20 år. På helsestasjonen kan du få hjelp og råd fra helsesykepleier, lege og eventuelt jordmor og psykolog.
HFU har begrenset åpningstid i sommer pga. ferieavvikling for ansatte samt vurdert ut fra evaluering fra forrige sommer da vi ser en nedgang i bruk på sommerstid, informerer leder for HFU IØK, Aud Marita Tjelmeland..
Ungdom kan kontakte avd.fam/ungdomsteam, samt rask psykisk helsehjelp i kommunen når ikke HFU er åpent.
Rask psykisk helsehjelp (RPH) – Indre Østfold kommune
Rask psykisk helsehjelp er et gratis lavterskeltilbud for innbyggere fra 18 år bosatt i Indre Østfold Kommune, hvor du med kort ventetid kan få med milde til moderate angstplager til moderate depresjonsplager og søvnproblemer.
Kilde: Indre Østfold kommune
På pressekonferansen sa også Kjerkol at regjeringen skal styrke spesialisthelsetjenesten. Blant annet ved å stoppe nedbyggingen av døgnplasser.
Andre satsinger hun tok opp var:
Regjeringen har også som mål å redusere gjennomsnittlig ventetid til psykisk helsevern både for barn og unge, voksne og i tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser.
Personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer i gjennomsnitt lever kortere enn den generelle befolkningen, i snitt 15 år kortere enn andre. En sånn forskjell kan vi ikke leve med.
For å nå målet har Kjerkol invitert sentrale forskere, fagfolk og fag- og brukerorganisasjoner for å finne løsninger, og Helsedirektoratet vil få oppdrag om å etablere et eget evalueringsprogram slik at tiltakene kan justeres underveis.
NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen, har hatt store forventninger til planen. Men hun er usikker på om dette er godt nok. Hun svarer til Sykepleien.no i et intervju:
Vi er mest fornøyde med at regjeringen har lyttet til oss og understreker betydning av forebyggende arbeid blant barn og unge, og at meldingen foreslår at lavterskel psykisk helsehjelp innføres nasjonalt, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.
Hun er fornøyd med at planen har tatt med at det er viktig med god ledelse, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.
Her er det veldig gledelig at helsesykepleiere og master i psykisk helse og rus er en tydelig del av planen, sier Larsen.
Forbundslederen er imidlertid ikke like fornøyd med planens budsjett.
Det settes av tre milliarder over en 10 årsperiode, noe NSF mener ikke er tilstrekkelig. Det burde vært tre milliarder årlig når det snakkes om en virkelig opptrapping, sier hun.
Larsen etterlyser også mer forpliktende strakstiltak overfor gruppen alvorlige syke.
Dette er pasienter med komplekse utfordringer, som krever et koordinert fagmiljø i behandlingen. Derfor er det merkelig at regjeringen i sin opptrappingsplan ikke nevner mer forpliktende satsing på for eksempel ACT/FACT-team, sier hun og legger til: Vi ser nå at FACT-team legges ned flere steder i landet.
Regjeringens nye opptrappingsplan på psykisk helse er god, full av innspill fra fagmiljøer og brukere, gode eksempler fra tjenestene og anbefalte tiltak. Likevel er den utilstrekkelig, skriver president i Psykologforeningen, Håkon Kongsrud Skard i en debattartikkel på Alltinget den 26.juni.
Han skriver videre:
Samtykkeutvalget ble nedsatt med bekymringen om at det hadde blitt for vanskelig å gi pasienter tvungent vern og behandling når de trenger det. Bakteppet var rapporter fra politiet om et økende antall oppdrag knyttet til psykisk helse og de tragiske hendelsene i Kongsberg og på Bislett i Oslo.
Det er gledelig at utvalget ikke har latt seg farge av enkelthendelser, men sett prinsipielt på spørsmålet. Konklusjonen om at samtykkekompetanse fortsatt skal være førende, er rett. Slik er pasientenes integritet og menneskerettigheter respektert.
Håkon Kongsrud Skard trekker fram et par av konklusjonene i planen:
Ekspertutvalg foreslår at terskelen for å bruke tvang skal bli lavere
Altfor dårlig behandlingstilbud
Til disse sier han:
Men samtykkeutvalget konkluderer med det vi allerede vet: Behandlingstilbudet innen psykisk helse er altfor dårlig. Pasientene som blir underlagt tvang, er bare de mest dramatiske eksemplene på et overordnet og velkjent problem.
Regjeringens nye opptrappingsplan på psykisk helse er god, full av innspill fra fagmiljøer og brukere, gode eksempler fra tjenestene og anbefalte tiltak. Likevel er den utilstrekkelig. De fleste tiltakene skal utredes eller vurderes og kommer med for lite penger.
Han avslutter debattinnlegget slik:
Regjeringen Støre har knapt funnet plass til psykisk helse i de to budsjettene de har lagt frem. Man kunne forventet at de tok i hardere når de først hadde lovet å ta situasjonen på alvor.
Det er mulig å gi et fullgodt tilbud som endelig likestiller psykisk og fysisk helse. Det krever bare politisk vilje og handlekraft, forhåpentligvis på tvers av politiske skillelinjer.
https://www.altinget.no/artikkel/haakon-kongsrud-skard-hvor-mange-rapporter-maa-til
Organisasjonen Voksne for Barn har også sett fram til denne planen og skriver på sine nettsider under overskriften: Krise for barn og unges psykiske helse
Regjeringen la i dag frem opptrappingsplanen for psykisk helse. Møter opptrappingsplanen krisen, er det nok?
Voksne for Barn har hatt betydelige forventninger til følgende områder som gjelder barn og unges psykiske helse:
Hvordan ivaretas en langsiktig forpliktelse til økt finansiering og øremerkede midler.
Hvordan skal ventetiden i spesialisthelsetjenesten kortes ned.
Hvordan sikres alle barn og unge lavterskel tilbud, uansett hvor i landet de bor.
Hvordan skal tidlig innsats bli mer enn festtaler gjennom å styrke arbeidet med psykisk helse på skoler og i barnehage, de arenaer der alle barn og unge befinner seg.
Hvordan gis god støtte og veiledning til foreldre.
Hvordan ivaretas brukerkunnskap fra barn og unge i sårbare livssituasjoner.
Hvordan barn kan som pårørende best sikres gode og helhetlige tjenester og tiltak.
Hvordan sørger vi for en god og trygg digital hverdag for alle barn.
Hvordan styrke brukerorganisasjonene slik at de kan bidra med viktig brukerkunnskap og -erfaring.
De skriver videre at de er glade for at planen som gjelder hele befolkninga spesielt løfter fram viktigheten av å styrke arbeidet for god psykisk helse hos våre barn og unge. Viktige arenaer som barnehage, skole og fritidssektoren hvor det drives forebyggende arbeid blir trukket frem. Organisasjonen uttrykker samtidig bekymring over at regjeringa har kuttet kraftig i bevilgninger til andre bruker- og interesseorganisasjoner som også bidrar på disse arenaene.
De skriver videre på sine hjemmesider:
Siden den forrige såkalte «opptrappingsplanen» for psykisk helse ble lagt frem har det gått fra vondt til verre når det gjelder den psykiske helsa til barn og unge. Selv om det rapporteres om stadig flere barn og unge som sliter vet vi at langt fra alle kommuner i landet har et lavterskeltilbud. Ventetiden spesialisthelsetjenesten (BUP) har økt til rundt 50 dager i snitt. Dette er alt for lang tid for et barn som venter på hjelp og særlig alvorlig er det at helseforetakene varsler store kutt i det psykiske helsetilbudet for barn.
Voksne for Barn får hver uke innspill fra våre ungdommer i Ungt nettverk og i vårt ungdomspanel der de er opptatt av at konsekvensene når barn og ungdom ikke får den hjelpen de trenger, kan være fatale. De forteller om lav selvfølelse, selvskading og opplevelse av å stå utenfor fellesskapet. De får ikke den psykiske helsehjelpen de trenger, hvilket i aller verste fall kan føre til rusmiddelavhengighet og/eller selvmord.
Slik kan vi absolutt ikke ha det og opptrappingsplanen slik den foreligger svarer på noen, men langt nær alle de utfordringer vi og våre ungdommer opplever, sier generalsekretær Signe Horn som oppfordrer partiene på Stortinget til å foreta en styrking av innsatsen rettet mot barn og unge.
Et område organisasjonen Voksne for Barn også påminne om som ikke ble løftet frem ved presentasjonen av opptrappingsplanen er betydningen av foreldre, og her skriver de blant annet:
Foreldre er de viktigste personene i barns liv. Familien og foreldre har stor betydning for hvordan barn har det her og nå, for barnets utvikling og for hvordan det går videre i livet. Stabile og trygge foreldre som kan gi god omsorg er et godt utgangspunkt for en positiv utvikling hos barnet, med emosjonsferdigheter, sosiale ferdigheter og evne til å håndtere utfordringer. Som samfunn må vi legge til rette for at foreldre settes i stand til å fylle sin rolle slik at barna får den omsorgen de trenger.
Alle foreldre opplever at det til tider er vanskelig å strekke til. For noen foreldre kan utfordringer og belastninger påvirke foreldrekapasiteten slik at det får konsekvenser for barns utvikling og psykiske helse. Rus, psykisk og fysisk sykdom, å leve med lav inntekt eller være arbeidsledig skaper stress i familien og kan i alvorlige tilfeller føre til omsorgssvikt og vold.
Det er svært viktig og helt på sin plass at organisasjonen trekker fram utfordringene med å leve med lav inntekt, og hva dette betyr og med den økende fattigdommen vi nå opplever i Norge burde dette vært et område som blei viet stor plass i denne planen. Vi har skrevet om den økende fattigdommen her:
Også når det gjelder psykisk helse får vi demonstrert hvordan Norge er et klassesamfunn der de fattige henvises til en plass nederst ved bordet.
Og for å sette ting i perspektiv: Tre milliarder til psykisk helse over ti år og 80 milliarder til våpenindustrien og oligarkene i Ukraina over fem år. Prioriteringene er klare.
Det globale digitale «helsepasset» kommer snart
Av red. PSt - 1. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/det-globale-digitale-helsepasset-kommer-snart/
Uten konsekvensanalyse eller politisk diskusjon er EUs Covid-sertifikat er i ferd med å bli verdens digitale helsepass.
Det var aldri noen virkelig pandemi. Det var en plandemi. Hvis ikke WHO hadde erklært covid-19 som en pandemi og verdens regjeringer ikke hadde stengt økonomiene og samfunnslivet over hele kloden, hadde man knapt lagt merke til den. Men pandemien fungerte ypperlig for å øke verdens gjeld til finansinstitusjonene og for å utvikle diktatoriske undertrykkingssystemer som verden aldri hadde sett tidligere.
Et av de mest totalitære undertrykkingssystemene er de såkalte «digitale helsepassene». De har ingenting med helse å gjøre, men handler om å sikre den teknokratiske eliten en total kontroll over alle undersåttenes bevegelser og handlinger, slik at de kan spores og eventuelt isoleres eller interneres i neste omgang.
Vi så under «pandemien» hvordan de ble brukt til å nekte uvaksinerte adgang til arbeidsplasser, butikker eller arrangementer. Det var bare forspillet. Nå kommer det virkelige dramaet.
Det digitale helsepasset er her. WHO slutter seg til EUs helsesertifikat, og dermed har man noe nær et globalt digitalt helsepass. Dette beskrives i denne artikkelen fra BiometricUpdate.com.
Og vær sikker på én ting: Norske politikere kommer til å godkjenne alt som kommer fra EU – uten å blunke.
FN overtar EUs Covid-sertifikat 1. juli
Av Masha Borak, BiometricUpdate.com.
1. juli vil EU-sertifikatet bli den første byggesteinen i WHOs Global Digital Health Certification Network som vil omfatte en rekke digitale helsetjenester. Og mens WHO i mai erklærte at COVID-19 ikke lenger utgjør en global helsenødssituasjon, vil det internasjonale sertifikatprogrammet beskytte mot fremtidige pandemier.
Arbeidet med sertifiseringsnettverket startet i november i fjor da EU-kommisjonen inngikk en samarbeidsavtale med WHO om globale helsespørsmål. Nettverket ble offisielt lansert denne måneden med Stella Kyriakides, den europeiske kommisjonæren for helse og mattrygghet, som kunngjorde at det frivillige sertifikatprogrammet allerede er tatt i bruk av nesten 80 land.
«En sentral pilar i EUs Covid-respons, EUs digitale Covid-sertifikat skaleres opp til globalt nivå,» sier Kyriakides. Det ble raskt en global standard. Vi jobbet hardt med våre internasjonale partnere for å sikre at deres nasjonale sertifikater kunne bli anerkjent under EUs Covid-sertifikatrammeverk.»
Personlig identifiserbar informasjon vil fortsatt administreres av EUs medlemsland, som vil utstede digitale helsesertifikater og journaler i henhold til WHOs retningslinjer. Organisasjonen vil også sertifisere legitimasjonsmyndighetene i medlemslandene og etablere deres tilknytning til den digitale infrastrukturen som er vert for og finansiert av WHO.
EU-tjenestemenn har skrytt av suksessen til deres digitale helsesertifikater i kampen mot pandemien. En ny rapport fra den uavhengige forskningsgruppen Ada Lovelace Institute hevder imidlertid at kontaktsporingsapper og digitale vaksinesertifikater ble rullet ut uten klare forventninger.
Masha Borak er teknologijournalist. Hennes artikler er publisert i Wired, Business Insider og South China Morning Post i Hong Kong.
Refleksjoner
Av Erlend Efskind - 1. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/refleksjoner/
Av Erlend Efskind.
Etter å ha sendt et prosesskriv til retten på vegne av klient, tar jeg med meg hengekøyen og går bort til mitt «hemmelige» sted: en liten skjermet kolle bare minutter fra der jeg bor, med utsikt over Oslofjorden.
Vi Oslo-borgere – eller skal jeg si nordmenn – er privilegerte på denne måten, at vi har naturen rett utenfor døren der vi bor. Det er vel heller ingen overdrivelse å si at den er en del av den norske folkesjelen, dypt forankret i oss. Allemannsretten sikrer oss da også at tilgangen til denne ubetalelig luksus ikke er forbeholdt de få med mye penger, men stort sett er tilgjengelig for alle.
Jeg fester hengekøyen mellom to furutrær – og i det samme øyeblikket jeg synker ned i den, kommer roen. Det er sen ettermiddag i slutten av juni det herrens år tjuetjuetre. Solen varmer fortsatt godt, i det som hittil har vært en unormal varm og tørr sommer. I bakgrunnen mellom trærne skimtes båtene.
Den svale brisen vugger meg til et sted mellom himmel og jord. Lukten av kvae. Fuglekvitter. Her trengs ingen dop, her er sjel og legeme i perfekt balanse og harmoni.
Inntil tankene begynner å vandre; mot det som var, og det som skal komme. Innlegget jeg hadde på Facebook her forleden, som listekandidat for Folkestyret og valget til høsten; med oppfordring til folk om å bli med på «opprøret» for å ta tilbake den demokratiske makten, naturressursene og suvereniteten over egen kropp og sinn. Om at nok var nok.
Ja, dette «opprøret» … hmmmm … for er det nå egentlig noen god idé? Hvorfor ikke bare la livet utfolde seg sånn som nå, i hengekøya? Hvorfor kjempe, stå imot? Hvorfor ikke bare la samfunnet seile sin egen sjø, emigrere?
Et motorfly passerer under de blå himmelen, forbi den hvite månen. Over meg surfer måkene på de oppadgående og nedadgående luftstrømmene. Det slår meg hvor fantastisk tilpasset og vakre de er, disse utskjelte skapningene. Denne sangen til Odd Børretsen om at måkene ikke eier samfunnsånd: «SKAL HA SKAL HA», er intet annet enn en menneskelig projeksjon. Sannheten er at de er i perfekt balanse med seg selv, langt utover hva vi noen gang kan etterligne uansett teknisk nivå. De er i perfekt harmoni med sin natur, akkurat som vi bør leve sammen.
I stedet har vi forskanset oss i byer og tettsteder, inni betong- og metallkonstruksjoner, omgitt av søppel og smog, i krig mot naturen. Vi hogger ned skogene, sprenger istykker fjellene, borer i havene for å bygge enda større, reise enda raskere. Men for hva? Hva betyr vel målet når vi helt har mistet veien av synet, gleden ved å oppleve og utforske, ute av balanse? Ingen legemidler eller vitenskap kan bøte på det, annet enn å ta oss enda lenger bort fra livet, i en evig kamp for å overleve. Zombiefiserte.
Solen er på vei ned, den får furustammen hengekøyen er festet til å gløde. Treets dype furer. Et levd liv. Omkranset av flittige maur, som uanstrengt tar seg opp og ned, tilsynelatende upåvirket av tyngdekraften. Eller flittige og flittige – for igjen slår det meg; de er ikke flittige ut fra menneskets definisjon om å innfinne seg med en jobb en er pliktig å utføre. Deres streben er ingen oppofrelse, men en glede. I symbiose med treet. Det handler ikke primært om å overleve og konkurrere ut hverandre, men om samarbeid og mening – om å leve ut potensialet, det vi kaller evolusjon.
Vi har så mye å lære av å observere vår natur; trærne, maurene, måkene … det som dypest sett er oss selv. Våre venner. Makter vi bare å se og lytte med et åpent sinn, bakenfor de vante begreper.
Jeg er takknemlig for Oslo og Norge, at vi fortsatt har disse kvaliteter at vi kan ta turen opp i nabolaget, spenne opp hengekøya og reflektere, la oss fascinere og lære av alt vi omgir oss med, for å utforske og gjenoppdage oss selv. Tenk om skolen var slik, at den var gjenstand for dypere mening og glede og ikke primært et sted man ble tvunget til å tilbringe sin verdifulle ungdom for å «bli noe», definert ut fra begreper og et pensum de som bestemmer har drøvtygd og gulpet opp.
Se, det er noe jeg vil jobbe mot som politiker, å bruke vårt utdanningssystem til å inndanne oss selv, suverene i egen kropp og sinn!
Jeg trekker pusten, kjenner på flammen i magen og brystet – mitt anker i denne kampen mot meg selv. Ja, for det er bare å innse, jeg er en del av det, samfunnet og systemet like mye som jeg er en del av naturen. Livet er en dans, en prosess – intet mindre, intet mer. Vi mennesker har våre utfordringer – alle skapninger har det – det er det som utgjør universets fantastiske mangfoldige dynamikk. Er vi bare i kontakt med det. Livet er en reise mellom kontraster, og vi må kaste oss ut i dem. Vi må lære oss å se på utfordringene som potensial og kilder til vekst og ikke flykte fra dem, først da kan vi overskride summen av oss selv og bli til noe mer.
Det begynner å bli kjøligere. Jeg pakker sammen hengekøyen, går forbi lyngen, registrerer at blåbærene snart er modne og at jeg ser frem til å spise dem.
Namaste!
Ting begynner å falle fra hverandre
Av skribent - 1. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/ting-begynner-a-falle-fra-hverandre/
… og senteret ser ikke bra ut heller.
Dette er et utdrag av et essay av Aurelien med tittelen Things Are Falling Apart … And the centre’s not looking too good, either. Tittelen er en henvisning til diktet The Second Coming av W. B. Yeats. Diktet ble skrevet umiddelbart etter første verdenskrig og ved begynnelsen til den irske uavhengighetskrigen. Det beskriver atmosfæren i Europa etter første verdenskrig.
I sitt essay prøver Aurelien å skissere hva som vil bli følgen av et nederlag for NATO i Ukraina.
Red.
Ting begynner å falle fra hverandre
… og senteret ser ikke bra ut heller.
Av Aurelien (utdrag)
La oss si et ord om USA først, fordi det landet er den største enkeltaktøren på den vestlige siden. Det er imidlertid misvisende å forestille seg at det er en enkelt definert amerikansk politikk på noe som helst: minst av alt Ukraina for øyeblikket. I den endeløse, ondskapsfulle, gjørmebrytende konkurransen som er amerikansk politikkutforming, vil en tendens eller en interessegruppe fra tid til annen oppnå en midlertidig seier, som andre grupper umiddelbart vil forsøke å undergrave og snu. (Det faktum at til og med presidenten har gått med på noe er ingen garanti for at det faktisk vil skje.) Det er fraksjoner i Washington som ønsker uendelige politiske og militære konfrontasjoner med Russland om Ukraina, og de kan komme til å tro (og til og med overbevise andre) at de har makten til å få det til. Men i virkeligheten kontrollerer de ikke de ressursene som ville gjøre den konfrontasjonen faktisk mulig. Faktisk er et trekk ved Washington-byråkratiet at ingen egentlig har fullstendig kontroll over noe som helst, og «USAs politikk» er i praksis bare et ustabilt kompromiss som forskjellige grupper er mer eller mindre villige til å støtte foreløpig.
Av denne grunn vil det mest sannsynlige kortsiktige resultatet i Washington av en russisk seier være lammelse. Beruset av selvgenererte vrangforestillinger om overlegenhet og allmakt, vil et helt politisk system plutselig finne seg selv stort sett maktesløst til å påvirke hendelsesforløpet. Det vanligste resultatet under slike omstendigheter er at systemet vender seg innover og sluker seg selv, ettersom desperate aktører søker å legge skylden over på andre. I mindre skala vil vi se mye av det samme i andre land. Dette er spesielt tilfelle i Europa, fordi de praktiske konsekvensene av den typen scenario jeg har beskrevet ovenfor vil være svært forskjellige i for eksempel Polen, sammenlignet med Portugal. Den overfladiske enheten mellom europeiske stater strekker seg egentlig ikke mye utover deres Professional and Managerial Castes (PMC), profesjonelle og ledelsesmessige kaster, og det er tydelig at opinionen begynner å snu seg ganske kraftig mot antakelsene til PMC, og PMC selv, i en rekke land. Siden venstresiden med omhu har begått selvmord i de delene av Europa hvor den ikke lenge har vært en aktiv del av PMC-eliten allerede, er feltet åpent for partier fra høyresiden (og til og med «ekstreme høyre») til å ta makten, siden de vil være de eneste partiene som til og med snakker om de sakene som interesserer vanlige folk. (Tips: Ukraina er ikke en av dem.)
Det blir stor aktivitet og mange møter, kommunikéer og uttalelser fra NATO og EU. Det vil være demonstrative handlinger som øvelser, erklæringer om styrkestrukturer, politiske initiativer og forsøk på å bygge bredere anti-russiske politiske og militære koalisjoner. Fremfor alt vil det være en desperat innsats for å holde begge disse institusjonene fungerende i møte med enorme sentrifugalkrefter. Denne innsatsen vil trolig lykkes, om ikke annet fordi sjansene for å bli enige om sammenhengende alternativer reelt sett er null.
På nasjonalt nivå ville det i mellomtiden være dypt ironisk om vestlig politikk som mange håpet ville føre til Russlands oppløsning skulle føre til oppløsning av noen vestlige politiske systemer i stedet. Men historien har en ond sans for humor, og er glad i slike ironier. Dette ville ha mindre betydning om det var andre fornuftige, organiserte politiske krefter som ventet i kulissene for å ta over. Men den politiske ødemarken som jeg har beskrevet tidligere, dominert av PMC-tilknyttede partier som både er inkompetente og foraktet av sine egne velgere, ser ikke ut som om den kommer til å produsere veldig mye i retning av alternativer. Det er usannsynlig at det på noe tidspunkt i vestlig historie har vært en mindre dyktig politisk klasse enn den vi har nå, akkurat som Vesten selv står overfor sin største krise siden 1945. Konsekvensene av det misforholdet er umulig å vite for øyeblikket. men de vil ikke være morsomme, og kan vise seg å være de viktigste resultatene av hele denne forferdelige episoden.
Les hele essayet her:
Things Are Falling Apart … And the centre’s not looking too good, either.
Diktet til Yeats åpner slik:
The Second Coming
Turning and turning in the widening gyre
The falcon cannot hear the falconer;
Things fall apart; the centre cannot hold;
Mere anarchy is loosed upon the world,
The blood-dimmed tide is loosed, and everywhere
The ceremony of innocence is drowned;
The best lack all conviction, while the worst
Are full of passionate intensity.
Tur og kjør
Av Steppeulven - 1. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/tur-og-kjor/
Denne historien ble første gang trykt i avisa Klassekampen som et ledd i avisas tidligere satsing på arbeiderkultur. I samarbeid med forfatteren vil vi nypublisere artikler av Steppeulven den første lørdagen i hver måned framover.
Red.
Tur og kjør
Av Steppeulven.
Klassekampen lørdag 12. mars 1983.
Det sies at Kit Carson er gått i land? Kanskje vi som er «Asfaltcowboys» skulle ta opp hans tradisjon med en liten rapport i ny og ne. I stedet for saltvann blir det diesellukt her. Og diesel er det lenge siden det har lukta i Klassekampen. Industriarbeidere skrives det mye om, likså transportarbeidere på terminaler, havna osv, men gutta på landeveien står det lite om. Kanskje ikke så rart, for få er aktive i noe som helst, det er omtrent umulig å være f.eks organisert kommunist og langtransportsjåfør. Når en sitter med et ratt mellom henda time etter time, mil eter mil, dag etter dag, kommer det mange rare tanker flytende. En av dem var å realisere denne ideen om å skrive litt på fritida.
Livet på landeveien er vanskelig å forklare uten å oppleve det. Anstrengende – fritt – kjedelig – spennende – romantisk? Det er spunnet mange myter om livet på veien, noe ikke minst truckermusikken har æra for, men en del journalister har også hjulpet til. Jeg husker en reportasje i Bergens Tidende for noen år siden, hvor to avisfolk blei med to trailere på Europa-tur. På et av bildene står sjåføren med vaskevannsfatet foran bilen, i bar overkropp og tar morgenvasken. Den andre sjåføren fortalte meg at fotografen som hadde arrangert bildet, holdt på å få med den flotte truck-stoppen de sto utenfor – med toalettanlegg m.m.
En av mytene vil jeg imidlertid si meg enig i, trucking er mer en livsstil enn en jobb. Som langtransportsjåfør er du vekke så mye at det normale er å sitte bak rattet, den normale utsikten er asfalt, den gule stripa til venstre, den hvite til høyre. Når du kommer hjem er første spørsmål hvor går neste tur, når, hva slags lass. Så fram med kartet for å finne ut hvor Tyrus, Syfteland, Dortmund eller Svanvik ligger, alt etter hva slags kjøring man har. Norske sjåfører holder seg i hovedsak nord for Middelhavet, sør for Nordishavet og vest for Sovjet. Så hvis du skal ha fram en beskjed, eller trenger en lift innenfor dette område, så er ikke det noen umulighet – hvis du er inne med oss.
De første dagene hjemme er en overgang, få farten ut av kroppen, komme inn i hjemmelivtralten. Så kommer «hvitlinjefeberen». White line fever – I’ll die with this fever in my soul. Dette er en verk etter å komme avsted, se ny asfalt, legge nye kilometer og nye lass bak seg, «sjåførabstinens». Feberen er et begrep som kommer fra fergekaiene og tollstasjonene hvor du står og venter og venter bak den fordømte hvite linja – og klør og klør. I større eller mindre grad tror jeg alle på langkjøringa er prega av den. Jeg har en kompis som går i sirkler rundt bilen når han har fri, eller bilen er i støkker. Han fikk ødelagt sommeren i fjor fordi det dukka opp et superlass til Østerrike som han ikke fikk fordi han hadde ferie.
Steppeulven
Long thin dawn: Gordon Lighfoot:
White line fever: Merle Haggard
Steppeulven uler igjen!
Av Pål Steigan - 1. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/steppeulven-uler-igjen/
Avisa Klassekampen la i sine første år sterk vekt på arbeiderklassen og la dermed også til rette for en arbeiderkultur der arbeidere fra forskjellige bransjer skrev små historier i avisa.
Dette pågikk i omtrent 15 år, og fikk sin spede start i 1980 med leserbrev fra en sjømann som kalte seg Kit Carson. Han skrev innlegg som blant annet «Jeg er verdens best betalte», den 24. juli 1980, der han raljerte med en rapport som hadde stått i «Nytt fra Norge» der det ble påstått at norske sjøfolk var best betalt i verden.
20. november 1980 annonserte Klassekampen at de ville starte en kommentarspalte som ville komme regelmessig under vignetten «Kit Carson fra de sju hav», og historien «Blakke redere i Høykostland» var først ute. Personen bak dette pseudonymet het Jens Hoel. Han ble seinere forbundsleder i Hotell og restaurantarbeiderforbundet, og er snart aktuell med romanen «Yrke: matros – Formue: null». Boka vil komme i salg ca. 1. september 2023.
Hoel gikk i land i 1983, og langtransportsjåfør Steppeulven tok opp hansken for å føre tradisjonen videre. Deretter fulgte flere andre på, og Klassekampens redaksjon gjorde mye for å utvikle denne skrivegruppa som etter hvert besto av rundt tretti personer. De skrev under en egen vignett, en fjærpenn og tittelen Fra Arbeidsplassen. Avisa arrangerte skriveseminarer, egen internavis og en fast journalist som tok et overordnet ansvar.
Geir Sundet har i flere år publisert på steigan.no, både under eget navn og som Steppeulven. Vi begynner nå etter avtale med Sundet trykke opp igjen hans historier fra Klassekampen i kronologisk orden, og med ei historie første lørdag hver måned.
Pål Steigan
Sjefredaktør i steigan.no