Nyhetsbrev steigan.no 01.05.2024
Eviny skal investere i overkant av 40 milliarder neste tiårsperiode, mye i vindkraft på land
Trumps rådgivere vil straffe land som bryter med dollaren
Ukraina angriper Krim med ATACMS fra USA
Regjeringa med enda flere milliarder til våpenindustrien
Norges Bank gjør krona til «shitcoin»
AstraZeneca innrømmer alvorlige og dødelige bivirkninger av deres vaksine
Mage og tarm: Et brøl om mindre ultraprosessert mat!
Eviny skal investere i overkant av 40 milliarder neste tiårsperiode, mye i vindkraft på land
Av red. PSt - 1. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/eviny-skal-investere-i-overkant-av-40-milliarder-neste-tiarsperiode-mye-i-vindkraft-pa-land/
Eviny er et av Norges største energiselskaper. Det er eid av Statkraft og en rekke vestlandskommuner. Konsersjef Ragnhild Janbu Fresvik sier til Bergens Tidende: Eviny skal investere i overkant av 40 milliarder neste tiårsperiode. – Vindkraft på land blir den viktigste satsingen.
Eviny har nylig kjøpt Guleslettene og Tellenes vindkraftanlegg fra BlackRock, og satser nå på å teppelegge så mye de kan av landet med nye vindkraftmonstre.
Se også nettsidene til Eviny.no som stort sett er ideologi og visjoner og ekstremt lite faktisk informasjon.
Dette er i tråd med ambisjonene og planene til EU.
Eviny er ekstremt lønnsomt og er i stand til å smøre vertskommuner med betydelige millionbeløp for å få de nødvendige konsesjonene.
Trumps rådgivere vil straffe land som bryter med dollaren
Av red. PSt - 1. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/trumps-radgivere-vil-straffe-land-som-bryter-med-dollaren/
Tidligere president Donald Trumps økonomiske rådgivere vurderer framgangsmåter for å aktivt stoppe nasjoner fra å gå bort fra å bruke dollar – et forsøk på å motvirke en økende tendens blant viktige framvoksende markeder til å redusere eksponeringen mot den amerikanske valutaen, ifølge folk som er kjent med saka. Dette skriver mediekanalen Bloomberg.
Diskusjoner inkluderer straffer for allierte eller motstandere som søker aktive måter å engasjere seg i bilateral handel med andre valutaer enn dollar – med alternativer inkludert eksportkontroller, valutamanipulasjonsgebyrer og tariffer, sa Bloombergs kilder som snakket på betingelse av anonymitet.
Trump har tidligere gitt intervjuer som beskrev hans sterke støtte til US dollar. I et av disse intervjuene ble Trump kjent for å promotere den amerikanske dollaren, og la til at han hater det når land dropper dollaren for å velge andre valutaer.
«Jeg hater når land forlater dollaren», sa Trump i et intervju 11. mars på CNBC. «Jeg ville ikke tillate land å gå av dollaren, for når vi mister den standarden, vil det være som å tape en revolusjonær krig», sa han. «Det vil være et nederlag for landet vårt».
«Med Biden kommer du til å tape dollaren som standard. Det vil være som å tape den største krigen vi noen gang har tapt», sa han. Den tidligere presidenten er opptatt av å bringe den amerikanske dollaren på sporet ved å holde BRICS i sjakk.
BRICS-opprøret: Planlegger slutten på dollardominans og amerikansk økonomisk makt
BRICS-10 på sin side fortsetter arbeidet med å skape alternativer til US dollar.
BRICS-blokken, ledet av Russland, jobber med å lage et alternativt betalingssystem for å redusere avhengigheten av USA og den dollardominerte finansielle infrastrukturen.
Integreringen av betalingssystemer innenfor BRICS-blokken kan gi et levedyktig alternativ til det USA-kontrollerte SWIFT-systemet, og redusere sårbarheten for amerikanske sanksjoner.
Avdollarisering utgjør utfordringer for USA, inkludert potensiell devaluering av dollaren, høyere lånekostnader og en redusert evne til å innføre økonomiske sanksjoner.
BRICS-blokken, som nå er utvidet til å omfatte flere nasjoner som Saudi-Arabia, Egypt, UAE, Iran og Etiopia, representerer en formidabel økonomisk styrke. Med en samlet befolkning på over 3,5 milliarder mennesker og økonomier verdsatt til mer enn 28,5 billioner dollar, har disse landene til sammen betydelig innflytelse i global handel og finans. Videre styrker deres betydelige andel av den globale råoljeproduksjonen deres betydning i det internasjonale økonomiske landskapet.
I kjernen av dette initiativet ligger ønsket om å redusere avhengigheten av systemer som Society for Worldwide Interbank Financial Telecommunication (SWIFT), som tradisjonelt har vært kontrollert av USA. SWIFTs dominans har gjort det mulig for USA å utøve betydelig innflytelse over globale finansielle transaksjoner, ved å utnytte sin kontroll over dollaren som verdens reservevaluta. Denne kontrollen har vært tydelig i tilfeller der USA har brukt SWIFT som et verktøy for å innføre sanksjoner mot land som anses som ikke-kompatible med utenrikspolitiske mål, som Russland i forbindelse med Ukrainakrigen.
Vedtaket om å beslaglegge russisk eiendom vil framskynde splittelsen
President Joe Biden signerte onsdag en lov som tillater administrasjonen å beslaglegge russiske statseiendeler i USA og bruke dem til fordel for Kiev.
Beslagene ville bli utført i henhold til bestemmelser i REPO-loven, forkortelse for loven om gjenoppbygging av økonomisk velstand og muligheter for ukrainere, som ble innlemmet i bistandsloven.
Dette setter en svært alvorlig presedens i internasjonal økonomi og vil få mange land og statslevere til å tenke seg om to ganger før de plasserer eller beholder sine eiendeler i USA.
Dette vil igjen drive fram ønskene om alternative globale handels- og betalingssystemer.
Avdollariseringa har skutt fart:
Ukraina angriper Krim med ATACMS fra USA
Av Dave DeCamp - 1. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/ukraina-angriper-krim-med-atacms-fra-usa/
Russiske tjenestemenn sa tirsdag at Ukraina hadde angrepet Krim med Army Tactical Missile Systems (ATACMS), langdistansemissiler som USA i hemmelighet leverte til Ukraina i mars.
ATACMSene USA sendte til Ukraina har en rekkevidde på rundt 300 kilometer, betydelig lengre enn noe USA tidligere har gitt. USA sendte en eldre versjon av ATACMS i fjor høst som kan treffe mål opptil 160 kilometer unna og er fullpakket med klasebomber, som er beryktet for å drepe og lemleste sivile.
Guvernøren på Krim sa at ATACMS ble skutt ned av russisk luftvern under angrepet tirsdag. Det russiske forsvarsdepartementet sa at det skjøt ned totalt seks ATACMS, men spesifiserte ikke hvor.
USA-støttede angrep på Krim gir alltid en stor risiko for eskalering ettersom halvøya regnes som en rød linje for Russlands president Vladimir Putin, noe som ble erkjent av USAs utenriksminister Antony Blinken tidligere i krigen. En amerikansk tjenestemann sa til Reuters at Ukraina startet sitt første angrep på Krim ved å bruke ATACMS 17. april.
Ukraina har bedt om ATACMS gjennom hele krigen, men Pentagon avviste tidligere forespørselen fordi den sa at det ikke var nok til overs. USA avviste også i utgangspunktet forespørselen på grunn av bekymring for eskalering.
Men etter hvert som krigen har dratt ut, har USA og deres NATO-allierte vært mindre og mindre bekymret for eskalering. Begrunnelsen ser ut til å være basert utelukkende på det faktum at frem til dette punktet har ikke ukrainske angrep på russisk territorium provosert russisk gjengjeldelse mot NATO.
Denne artikkelen ble publisert av Anti-War:
Ukraine Attacks Crimea With US-Provided ATACMS
Den russiske nyhetskanalen Sputnik skriver:
Russian Air Defenses Shot Down Six US-Made ATACMS Missiles.
Den ukrainske nyhetskanalen Kyiv Post skriver:
ANALYSIS: Reported ATACMS Missile Wave Hits Crimea, Russian Air Defenses and Airfields Pounded
Regjeringa med enda flere milliarder til våpenindustrien
Av Pål Steigan - 1. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/regjeringa-med-enda-flere-milliarder-til-vapenindustrien/
Regjeringa Støre vil framskynde støtten til Ukraina med 7 milliarder kroner. – Økningen blir fordelt på 6 milliarder kroner til militær støtte og 1 milliard kroner til den sivile delen av programmet, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Støre hevder at dette vil styrke Ukrainas forsvarslinje og muligheten til å beskytte byer, sykehus og sentral infrastruktur og sier at hoveddelen går til luftvern, og Norge skal samarbeide med Tyskland, USA og andre land for å finne luftvernammunisjon og tiltak for bedre beskyttelse av Ukraina.
Støre understreker at luftvernet allerede er produsert, og at det kan bli tilgjengelig for ukrainerne på kort tid.
På godt norsk betyr dette at seks milliarder kroner skal tas fra norske skattebetalere og bli overført til våpenindustrien for å kjøpe deres våpen til leveranse i Ukraina.
Norge er blant de landene i verden som gir aller mest penger til Ukraina i forhold til bruttonasjonalprodukt.
Totalt blir støtten gjennom det som fornærmelig nok kalles Nansen-programmet til Ukraina på 22 milliarder kroner i 2024, ifølge forslaget.
Venstre-leder Guri Melby har tatt til orde for at Norge burde gi atskillig mer, og har vist til at Danmark har en totalramme på 130 milliarder kroner i sitt program.
KrF-leder Olaug Bollestad sier at hun forventer at det kommer økte bevilgninger utover det regjeringen fremskynder ifra rammen av den nåværende Nansen-pakken.
Guri Melby er den på Stortinget som kanskje også overgår Rødt når det gjelder entusiasmen til å øse norske skattemilliarder over våpenindustrien for å støtte Vestens krig mot Russland i Ukraina. Bollestad viser sitt kristne sinnelag ved å innbille sine velgere at dette kommer til å gå til «humanitær hjelp».
Den brutale sannheten er at denne krigen er tapt for Vesten. Det eneste de oppnår med å sende mer våpen er at krigen kan vare litt lenger og at enda flere titusener av ukrainere blir drept.
De eneste som tjener på disse norske milliardene er våpenindustrien og ukrainske oligarker som plyndrer så mye av den sivile støtten som det er mulig å karre til seg.
Vi har ikke sett en eneste politiker på Stortinget som har avslørt noen form for innsikt i hva denne krigen handler om. Det dreier seg i veldig stor grad om sinnelagsposering gjennom å gjøre det norske politikere er aller best på, nemlig å gi bort nasjonalformuen til internasjonal storfinans.
Ukrainakrigen vil prege revidert nasjonalbudsjett
Krigen i Ukraina vil sette et klart preg på regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Regjeringen jobber i disse dager med forslaget til revidert nasjonalbudsjett. Detaljene blir lagt fram 14. mai, men allerede nå er Støre tydelig på at krigen i Ukraina vil sette sitt klare preg på prioriteringene i budsjettet, skriver Aftenposten.
Statsministeren sier at det man kan kalle Ukraina-relaterte utgifter, vil være på over 50 milliarder kroner i 2024. Det inkluderer både militær og sivil støtte, samt mottaket av ukrainske flyktninger her hjemme.
– Det er penger vi kunne brukt på andre ting, men det er helt nødvendig å gjøre dette nå, sier Støre.
Og der slapp katta ut av sekken.
Gavene til våpenindustrien kommer til å bety mindre penger til velferd i Norge, mindre penger til helsevesen, skoler, veier og infrastruktur. Det vil ikke lenger bli mulig for partiene på Stortinget å late som om krigspolitikken ikke betyr å ta penger fra vanlige folk i Norge for å gi dem til krig.
Vil de fortelle velgerne sine dette i festtalene på 1. mai? Neppe!
Dette er klassekamp og omvendt Robin Hood-politikk: Man tar fra de fattige og gir dem til våpenindustriens eiere.
Og hvem eier våpenindustrien?
Norges Bank gjør krona til «shitcoin»
Av Pål Steigan - 1. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/norges-bank-gjor-krona-til-shitcoin/
Norges Bank øker kronesalget til 550 millioner per dag. Norges Bank driver bevisst sabotasje av kronekursen. Gjennom å selge kroner på denne måten sender banken et signal til markedet om at krona er søppelvaluta. Er hensikten å skape et krav om at Norge må gjøre som Danmark, knytte krona til euro?
Norges Bank øker kronesalget til 550 millioner kroner per dag i mai, ifølge en melding fra sentralbanken.
På forhånd var det ventet at kronesalget skulle holdes uendret på 350 millioner fra måneden før, skriver E24.
Kronesalget (vekslingen) skjer for å overføre valuta til Oljefondet, som investerer i utlandet. Det må ikke forveksles med valutaintervensjon, som betyr at sentralbanken selger eller kjøper kroner for å påvirke kronekursen.
På samme tid i fjor solgte Norges Bank 1,4 milliarder kroner per dag, men de siste fire månedene har salget ligget på 350 millioner.
Rett etter dagens nyhet svekker kronen seg rundt 3 øre, slik at en euro nå koster 11,82 kroner og en dollar 11,05 kroner.
De siste to årene har kronen svekket seg nær 20 prosent.
Norske kroner har falt nesten 30% mot euro på ti år. Norske forbrukere merker dette i form av økte priser på import og dyrere feriereiser. Og det skjer til tross for at den norske sentralbanken har et enormt sterkt arsenal til å forsvare valutakursen. Knapt noen annen sentralbank har så mange verktøy den kan ta i bruk. Når det ikke blir gjort, må det skyldes at Norges bank ønsker at det skal være slik. Ved ikke å støtte krona sender banken sjøl signaler ut i det internasjonale valutamarkedet om at norske kroner ikke er noe å ha. På det internasjonale finansmarkedet kaller man krona for shitcoin.
Norges Bank står i spagat når den skal håndtere kronekursen, hevder finansprofessor Espen Gaarder Haug i Finansavisen. Han mener Oljefondet bør kunne investere i norske kroner.
Haug skriver:
Kronekursen har svekket seg dramatisk de senere år mens Norges Bank bare har sittet og sett på. Dette rammer nordmenn flest kraftig. Nesten alt av importerte varer går opp i pris. Og nesten alt vi bruker er importert: Elektronikk, hvitevarer, biler, ja til og med mye av maten vi spiser. Det er også blitt mye dyrere å reise til utlandet grunnet den svake kronen.
Nordmenns kjøpekraft er altså blitt kraftig redusert, fordi man i stor grad har latt kronen falle kraftig mot andre valutaer.
Så kan man spørre seg hvorfor Norges Bank ikke gjør noe for å styrke kronen. I Norges lover står det jo at «Formålet for sentralbankvirksomheten er å opprettholde en stabil pengeverdi og fremme stabilitet i det finansielle systemet og et effektivt og sikkert betalingssystem».
Å la den norske kronen nærmest gå i dass er kanskje ikke helt det samme som å jobbe for en stabil pengeverdi? Valutaen har svekket seg så dramatisk at det nå er blitt populært blant flere i finansmarkedet å kalle den norske kronen for shitcoin.
Ikke bare lar banken være å kjøpe norske kroner, den selger kroner og forsterker dermed fallet. Men hvorfor driver Norges bank med sjølskading på denne måten?
Haug trekker fram ett moment: Oljefondet noteres i norske kroner. Når krona synker ser fondet enda sterkere ut, uten nødvendigvis å være det. Desto svakere kronekurs, desto bedre vil avkastningen til Oljefondet se ut på papiret. De som forvalter fondet kan altså ha en interesse av at det er slik.
Kronefallet kunne vært unngått, skriver Haug:
Hadde politikerne åpnet for at Oljefondet kunne investere selv en veldig liten prosentandel i norske kroner, ville selv bare signaleffekten av denne muligheten trolig styrket kronen kraftig.
Det er ikke sikkert at banken en gang hadde behøvd å kjøpe så mye kroner. Bare å signalisere viljen til å gjøre det ville styrket kronas status.
Ønsker det norske politikerkartellet ei svak krone?
Vi ser enda et motiv for at myndighetene skulle ønske å svekke krona, nemlig å fyre opp under et krav om at Norge må gjøre som Danmark, nemlig å binde krona til euro. Da ville man i realiteten underkaste seg Den europeiske sentralbanken og Norge ville i enda større grad ha blitt et EU-medlem, uten folkeavstemning.
Se for eksempel DN i fjor:
Sjeføkonom etterlyser euro-diskusjon etter kronesvekkelsen
Se også:
AstraZeneca innrømmer alvorlige og dødelige bivirkninger av deres vaksine
Av enigma - 1. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/astrazeneca-innrommer-alvorlige-og-dodelige-bivirkninger-av-deres-vaksine/
Vi viste i går til at den farmasøytiske giganten AstraZeneca har innrømmet at vaksinen deres har gitt alvorlige og dødelige bivirkninger i noen tilfeller. Dette har de innrømmet i rettsdokumenter som er lagt fram i forbindelse med et gruppesøksmål i Storbritannia. Dette innlegget utdyper hva saka dreier seg om. – Red.
Av enigma, Fritt vaksinevalg.
Nå innrømmer AstraZeneca for første gang alvorlige og dødelige bivirkninger fra deres virus vektor covidvaksine. Et britiske gruppesøksmålet retter seg spesielt mot skader og dødsfall i tilknytning til blodpropper med tilhørende blødninger som følge av autoimmune reaksjoner mot kroppens blodplater etter vaksinering. Norske forskere avslørte forholdet allerede våren 2021.
«AstraZeneca har for første gang innrømmet i rettsdokumenter at Covid-vaksinen deres kan forårsake en sjelden bivirkning, i en tilsynelatende helomvending som kan bane vei for en juridisk utbetaling på flere millioner pund», ifølge rapporten.
«Den farmasøytiske giganten blir saksøkt i et gruppesøksmål for påstander om at vaksinen, utviklet med University of Oxford, forårsaket død og alvorlig skade i dusinvis av tilfeller».
I et juridisk dokument levert til High Court i februar har AstraZeneca akseptert at deres COVID-injeksjon «i svært sjeldne tilfeller kan forårsake TTS».
Trombose med trombocytopenisyndrom (TTS) er en sjelden tilstand karakterisert ved blodpropp og lave nivåer av blodplater etter vaksinasjon.
Totalt 51 saker har blitt anlagt for Høyesterett, med ofre og sørgende familier som søker erstatning anslått til å være verdt opptil £100 millioner ($123.000.000). Telegraph
Norsk studie avslørte alvorlige bivirkninger
Allerede i april 2021, 10 dager etter at AZ-vaksinen ble sluppet i Norge – ble det bekreftet at vaksinen forårsaket alvorlige bivirkninger. På dette tidspunktet var 5 tidligere friske pasienter i aldersgruppen 32 til 54 år innlagt med kombinasjonssymptomer preget av alvorlige blodpropper og blødninger. Tre av disse pasientene døde allerede innledningsvis. Felles for disse var ekstremt høye antistoffer mot egne bloplater. Tilstanden ble identifisert av en forskergruppe ved UNN i samarbeide med OUS – og fikk betegnelsen VITT (Vaccine-induced Immune Thrombotic Thrombocytopenia). Forskningen forelå allerede 9 april 2021 i New England Journal of Medicine. Oppdagelsen medførte at vaksinen ble stoppet i Norge.
Ekstremt høye antistoffer
Overlege Ingvild Sørvoll ved forskergruppen hos UNN i Tromsø har medvirket til studien. Hun beskriver bivirkningene slik.
– Det ligner veldig på en tilstand vi ser av og til i vårt laboratorium. Det er en legemiddelbivirkningstilstand, hvor det dannes antistoffer mot et legemiddel som heter Heparin. Men disse pasientene hadde ikke fått heparin. Så da tenkte vi at det kunne være en undergruppe av HIT, en autoimmun HIT, sier Sørvold.
HIT står for heparinindusert trombocyttantistoff.Sørvoll forteller at de ble overrasket over nivået av antistoffer hos personene som fikk den alvorlige reaksjonen.
– Vi fant et skyhøyt nivå av antistoffer. Disse antistoffene sprengte skalaen i vårt laboratorium. Og når vi ser i litteraturen, har det aldri vært beskrevet sånne antistoffer i kjølvannet av en vaksinering før, sier Sørvoll.
Et modifisert adenovirus
Teknisk sett er AstraZeneca-vaksinen et genmodifisert adenovirus fra sjimpanse – hvor man har skiftet ut genmaterialet til det opprinnelige viruset med spikeproteinsekvenser. Den gjenværende delen av adenoviruset består kun av viruskappen med sitt nye arvemateriale. Man kan derav si at vaksinen er basert på en genmodifisert/genskiftet organisme. Vaksinen har vært mest brukt i England, hvor også barn ble vaksinert i stort omfang. I 2022 forekom det en epidemi av adenovirus indusert leversvikt blant barn. Man vet fra Pfizer og Modernavaksinene at sensitivisering i tilknytning til IGg4 er et tema.
Toppen av isfjellet
Rettsakene som nå utspiller seg i England omkring VITT og lignende autoimmune blodlidelser er sannsynligvis kun toppen av isfjellet med tanke på bivirkninger og skader. Hvorvidt leversvikt hos de britiske barna kan ha noen sammenheng, er selvsagt en spekulasjon. De rettslige prosessene som nå foregår vil sannsynligvis gi oss dypere innsikt i og omkring også hittil ukjente skader befolkningen har blitt påført som følge av uansvarlige politikere i tospann med vaksinegigantene.
Kilder:
https://steigan.no/2024/04/astrazeneca-innrommer-at-deres-covid-vaksine-kan-forarsake-sjeldne-bivirkninger/
https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/norske-forskere-med-gjennombrudd_-_-far-betydning-for-fhis-avgjorelse-om-astrazeneca-1.15450334
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36822480/#:~:text=Background%20%26%20aims%3A%20In%20the%20year,new%20disease%20in%20immunocompetent%20children.
https://www.medrxiv.org/content/10.1101/2024.01.17.24301374v1.full.pdf
Mage og tarm: Et brøl om mindre ultraprosessert mat!
Av Julia Schreiner Benito - 1. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/mage-og-tarm-et-brol-om-mindre-ultraprosessert-mat/
Nye kostråd kommer over sommeren, og du finner ingenting der om å fraråde ultraprosessert mat. Mage-tarmforbundet svarer med brøl og opprop til Helsedirektoratet.
Mage-tarmforbundet vil sende oppropet og underskriftene til Helsedirektoratet innen høringsfristen for de nye kostrådene 20. mai 2024.
Maten trenger ikke å være ultraprosessert, men vi har alltid prosessert mat, for eksempel ved å varme den. Det betyr noe ganske annet! Forskjellen er en ytterligere prosessering som ikke tjener helsen.
Vi kan ikke dure på med industrielt framstilt mat og monokulturer. Professor Simon Erling Nitter Dankel.
Bearbeidet og endret til det ugjenkjennelige
I ultraprosessert mat er råvarene vesentlig endret, stort sett ved industriell bearbeiding. Typisk for slik mat er at du knapt kan kjenne igjen råvarene som maten er laget av. Dessuten er listen over ingredienser ofte lang og uforståelig:
Ekstrakter av råvarer som vegetabilske oljer, sukker og stivelse.
Ingredienser fra laboratorier: aromastoffer, smaksforsterkere, fargestoffer, konsistensmidle…
Andelen råvarer i sin rene form mangler, eller er minimal.
Tilsetningsstoffer som det omstridte karragenan, i studier koblet til tarmbetennelse.
Vi har alt å vinne og intet å tape på å spise mindre ultraprosessert mat!
Matbrølet oppfordrer Helsedirektoratet til å legge til dette i kostrådene:
Begrens inntaket av ultraprosessert mat.
Spis mest mulig råvarebasert mat.
Jo, vi vet nok til å være føre var
Helsedirektoratets forsvar for å ikke råde til mindre ultraprossert mat er særlig tre ting:
“Forskningen er ikke solid nok.”
“Befolkningen vil spise mindre av den maten som kostrådene faktisk anbefaler dersom det blir frarådet mot ultraprosessert mat. For eksempel grovbrød.” Brødet fra butikken er typisk ultraprosessert, red.anm.
“Kategoriseringen er uklar og det vil forvirre befolkningen.”
Flere studier har konkludert at ultraprosessert mat gir økt risiko for en rekke sykdommer. For eksempel ble det i 2023 publisert metaanalyser som viser at et høyt inntak gir økt risiko for inflammatorisk tarmsykdom (IBD). Altså Crohns sykdom og ulcerøs kolitt.
En stor kohortstudie fra 2024 viser også at å spise mye ultraprosessert mat gir økt risiko for irritabel tarmsyndrom (IBS).
Det er tydeligvis ett fett for Helsedirektoratet at deres kostrådsforskere mottar penger fra matindustrien – så lenge pengene kommer fra Mills. Journalist Lars Magne Sunnanå.
32 helseskadelige tilstander
Den nevnte “paraplystudien” fra 2023 med mange metaanalyser omfatter nesten 10 millioner mennesker. Den knytter ultraprosessert mat til 32 skadelige helsetilstander. Blant dem er kreft, hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes, depresjon, overvekt, fedme og total dødelighet.
60 prosent av maten nordmenn kjøper er ultraprosessert, og kostrådene burde lede oss mot bedre valg. Når omkring 70 prosent av alle fastlegebesøk skyldes livsstilsrelaterte lidelser, så forteller det mye om potensialet i bedre matvalg.
Kostrådene er pensum for legestudenter og førende for deres virke. De er også førende for maten i barnehager, skoler, sykehjem, sykehus… Det minste vi kan forvente av kostrådene er at de er oppdatert, at forskerne er habile og metodene transparente. Derom strides det.
Nok evidens om ultraprosessert mat
I bakgrunnen av de nordiske ernæringsanbefalingene (NNR), har forskere oppsummert evidensen knyttet til ultraprosessert mat og dens påvirkning på helsen. Konklusjon: Den vitenskapelige litteraturen er såpass entydig at det bør være kostråd om ultraprosessert mat. Forskerne foreslo følgende råd:
Begrens inntaket av ultraprosessert mat.
Om mulig, velg mindre prosesserte matvarer innad i hver matvaregruppe.
Lag mat hjemme og velg mat laget på råvarer når du spiser ute.
Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) anbefalte allerede i 2019 et kosthold bestående av et variert utvalg av råvarer og minimalt prosesserte matvarer, samt begrense høyt prosesserte mat- og drikkevarer.
I Belgia, Brasil, Frankrike, Ecuador, Mexico, Canada, Israel, Maldivene, Peru og Uruguay er det offentlige råd om å begrense inntaket av sterkt bearbeidet/ultraprosessert mat.
Hva venter norske helsemyndigheter på?
Flere referanser
Bere ET. De nye nordiske kostrådene lider av nutrisjonisme. Forskersonen 13.7.2023.
Morgenbladet. Ernæringsforsker: Kostrådene er på kollisjonskurs med kroppen.
Morgenbladet. – Matvareindustrien har ødelagt isen vår.
Bere E, Dankel SN. Ja, hva kreves egentlig av kunnskap før man gir kostholdsråd? Tidsskrift for Den norske legeforening.
Kolby M. Mer redelighet i diskusjonen om ultraprosessert mat etterlyses. Tidsskrift for Den norske legeforening.
Relevante artikler fra Hemali
Professor Simon Erling Nitter Dankel i Hemalipodden: – Kostråd uten evidens.
Tarmfloraen i industrialiserte land er preget av inflammasjon.
Mills betaler forskere knyttet til Helsedirektoratet: MmmmmmMills!
Denne artikkelen ble publisert av hemali.
Ukrainakrigens ABC
Av Ola Tunander - 1. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/ukrainakrigens-abc/
Utenrikspolitisk forsker Ola Tunander har skrivi denne oppsummeringa av det han kaller Ukraina-krigens ABC. Først aktuelle fakta, og så A) grunnlaget: Russlands vurdering av krigen som livsviktig for Russlands eksistens, B) Russlands krav om ukrainsk nøytralitet, ikke ukrainsk territorium og C) om USAs kunnskap om at Ukraina ikke kan vinne krigen og at den er nyttig for USAs mål om å svekke Russland.
Det er lenker til sitatene fra hva de ulike aktørene har sagt.
Dette innlegget er henta fra Tunanders Substacks-konto 28.04.2024 og er skrevet på engelsk. Innlegget er tillatt gjengitt med Tunanders tillatelse, og oversettinga fra engelsk står Politikus ansvarlig for.
Innledende fakta:
President Volodymyr Zelenskij sa i desember 2023 at hans militære sjefer ønsket å mobilisere opptil 500 000 nye soldater.
CNN skrev i februar 2024: «Mens Russland vinner fram, trenger Ukraina flere soldater». De har begynt å innkalle unge menn.
Den nye militære minnekirkegården utenfor Kievvil ha kapasitet til 150 000 begravelser, men de fleste begraves i øst på endeløse jorder med ukrainske flagg, som i Kharkiv.
Allerede i november 2022 snakket EUs Ursula van der Leyen om et tap på «100 000 ukrainske soldater».
Nå kan Ukraina ha mistet flere hundre tusen soldater.
Russiske tall peker i dag mot 500 000.
En polsk general har oppgitt enda høyere tall.
En lekkasje fra Pentagon til The New York Times i 2023 anslo det ukrainske dødstallet til å være nesten fem ganger høyere enn det russiske.
Bildet over er fra president Zelenskijs besøk på Lychakiv militærkirkegård i Lviv i Vest-Ukraina, nær Polen, i desember 2023 (Foto: Public Domain).
De døde soldatene hedres med blå og gule Ukraina-flagg og med de røde og svarte flaggene til den ukrainske opprørshæren (UPA) fra andre verdenskrig, som ble ledet av nasjonalistene Stepan Bandera og Roman Shukhevych.
Sistnevnte var sjef og nestkommanderende for Nachtigall-bataljonen og Schutzmannschaft-bataljon 201 under den tyske Abwehr-generalkommandoen, og han var sjef for UPA, mens han var ansvarlig for massakrene på rundt hundre tusen polakker, russere og jøder. I dag er statuene fra sovjettiden erstattet av statuer av Bandera og Shukhevych i Vest-Ukraina.
Ukraina-krigens ABC:
A)
Fra dag én, sa Vladimir Putin: Russland hadde stått overfor en trussel «mot sjølve statens eksistens». Han så krigen som «eksistensiell». Og Putins oppfatning skiller seg ikke fra andre i den russiske eliten, skreiv USAs daværende Moskva-ambassadør William Burns til sin utenriksminister Condoleezza Rice allerede i 2008.
Ukraina ligger bare 500 km fra Moskva. Vestlige styrker som går inn i Ukraina, vil gjøre ethvert forsvar av Russland umulig. Og amerikanske ledere som tidligere forsvarsminister og visepresident Richard Cheney har sagt at de ønsket å bryte Russland i stykker.
For Moskva ble det nødvendig å nekte Vesten militær adgang til Ukraina for å overleve. Hvis USA gikk inn i Ukraina, ville Vesten passere «den klareste av alle røde linjer», for å sitere daværende ambassadør Burns, nåværende CIA-direktør William Burns fra 2008. Dette ville være «en krigserklæring», sa den tyske forbundskansleren Angela Merkel. Den mest åpenbare provokasjonen noensinne.
Til tross for dette fortsatte USA sin militære opprustning i Ukraina. USA ønsket faktisk å framprovosere en krig med Russland i Ukraina — en krig som Ukraina aldri ville være i stand til å vinne. Russland har en mye større industriell base enn Ukraina. Landet produserer flere ganger mer artillerigranater enn de vestlige landa til sammen, noe som er avgjørende i en langvarig krig. Russland har mer enn 140 millioner innbyggere, mens Ukraina bare hadde 40, og mange av dem har flyktet ut av landet. Særlig menn fra Øst-Ukraina (4,5 millioner) holder seg i skjul og ønsker ikke å være en del av krigen (se Arestovitsj nedenfor). Ukraina vil snart mangle tropper. Rajmund Andrzejczak, tidligere sjef for den polske generalstaben, sa at «Ukraina kommer til å tape denne krigen».
Det var faktisk klart fra krigens første dag. Et land som Ukraina kan ikke vinne over det mye større Russland hvis Russland oppfatter krigen som «eksistensiell».
For dem som visste noe om russisk militær tenkning, var det klart fra dag én:
Ukraina ville tape denne krigen,
og jo flere våpen Vesten gir Ukraina,
desto flere soldater vil dø.
Spørsmålet er bare hvor mange hundre tusen ukrainske soldater som skal drepes før noen er villig til å gå inn i fredsforhandlinger.
B)
Fra 90-tallet hadde Russland ett hovedkrav: «et nøytralt Ukraina». Fra 2008 har Russland sagt at ukrainsk NATO-medlemskap ville føre til krig, men USA, med støtte fra den nasjonalistiske eliten i Vest-Ukraina, presset likevel på for ukrainsk NATO-medlemskap. Minsk-avtalen fra 2014-15 ga Russland en «garanti for et nøytralt Ukraina», og det var Russland fornøyd med, men fra 2019 skreiv Ukraina inn sin ambisjon om NATO-medlemskap i grunnloven, stikk i strid med Minsk-avtalen, samtidig som amerikanere og briter hadde bygget seg opp militært i Ukraina. Ifølge Russland var dette et brudd på flere avtaler.
Russland gikk inn med en militær styrke 24. februar 2022. Akkurat i dette øyeblikket sa president Putin «Vi har behandla alle nye postsovjetiske stater med respekt […]. Russland respekterer suvereniteten til alle postsovjetiske stater, og vi respekterer og vil respektere deres suverenitet. […] Det er ikke vår plan å okkupere ukrainsk territorium», sa han. Men Russland kan ikke akseptere en «[vestlig] trussel fra territoriet til dagens Ukraina». Russland krevde et nøytralt Ukraina.
Dette sa Ukrainas sjefsforhandler fra samtalene med Russland i mars-april 2022, David Arakhamia: Russland ønska et nøytralt Ukraina. «Dette var faktisk det viktigste punktet. Alt annet [var] kosmetisk», sa han. President Zelenskijs militære rådgiver, Oleksiy Arestovych, som også var til stede i Istanbul, sa at forhandlingene var «vellykka. Vi åpna champagneflaska. Det var fullstendig vellykka forhandlinger».
Russland hadde ingen territorielle krav, men den britiske statsministeren Boris Johnson reiste til Kiev og sa, ifølge Arakhamia: «Vi bør ikke undertegne noe som helst med dem, og la oss bare slåss». Etter dette mistet Russland all tro på en forhandlingsløsning. Da Vesten ikke aksepterte et nøytralt Ukraina som en buffer mot vestlige militære styrker, hadde Russland bare ett alternativ: å inkludere det russisktalende Øst-Ukraina i Russland for å sikre en slik buffer. Russland krever imidlertid fortsatt et nøytralt «rest-Ukraina», og jo lenger krigen fortsetter, jo mer territorium vil Russland ta.
C)
I den amerikanske ledelsen visste alle at Ukraina aldri ville være i stand til å vinne krigen og aldri ville være i stand til å gjenerobre tapt land.
For USA handler ikke krigen først og fremst om Ukraina. USAs politikk er å «kjempe til siste ukrainer», sa president Bill Clintons assisterende forsvarsminister, ambassadør Chas Freeman. Det viktigste for USA er å «svekke Russland», sa president Bidens forsvarsminister Lloyd Austin. General Harald Kujat, tidligere tysk forsvarssjef og leder i NATOs militærkomité (2002-05), sa at USA bruker krigen i Ukraina til å «svekke Russland» før USA begynner sin krig mot Kina. For USA handler ikke krigen i dag om Ukraina, men om Russland. USA ønsker at Russland skal smuldre opp. Men hvordan skal USA få det ukrainske lederskapet til å akseptere en ødeleggende krig på egen jord?
For å forstå dette må vi lytte til Oleksiy Arestovych. Han sa allerede i 2019 at det beste for Ukraina «selvfølgelig er en storkrig med Russland og NATO-medlemskap som et resultat av en seier over Russland». Og han fortsatte «Med en sannsynlighet på 99,9 prosent er vår pris for å bli medlem av NATO en fullskala krig med Russland». Amerikanerne og britene hadde tilsynelatende bedt Kiev om å trappe opp krigen mot det russisktalende Øst-Ukraina for å utløse en storkrig med Russland for å få NATO til å beseire Russland og åpne opp for at Ukraina kunne bli medlem av NATO. Det hele handlet om å provosere Russland til krig, men fra krigens første dag hevdet vestlige medier at «Putin ønsket å erobre Ukraina». Til tross for at de gikk inn i Ukraina med en altfor liten militær styrke til å okkupere landet, og til tross for at de ukrainske lederne sa at Putin ønsket «nøytralitet», ikke å erobre Ukraina, snakket alle vestlige medier om en «fullskala invasjon», «et uprovosert angrep» og at Putin ønska å erobre Ukraina.
Problemet er at jo lenger krigen varer, jo mer territorium vil Russland ta, og jo flere ukrainske soldater vil bli drept. Ukraina kunne ha hatt en nøytral og suveren stat hvis man hadde akseptert Minsk-avtalen fra 2015 eller hvis man hadde akseptert den fremforhandlede avtalen med Russland fra mars-april 2022. Men i stedet fulgte de britenes råd om ikke å forhandle med Putin, «krokodillen», for å sitere Johnson. Dette er tragisk.
Når generalsekretær Jens Stoltenberg argumenterer for at man bør støtte ukrainerne med mer avanserte våpensystemer for å gjøre deres hånd sterkere «ved forhandlingsbordet», har han ikke forstått at Russland ikke er USA. USA kan trekke seg ut av en krig når den blir for kostbar. USA trakk seg fra krigene i Vietnam, Afghanistan og Irak da kostnadene ved disse krigene overskygget alle utsikter til suksess.
Men Russland vil ikke gå inn i en slik «sjølvalgt krig». For Russland er Ukraina-krigen ansett som «eksistensiell». Russland vil bruke alle nødvendige midler for å vinne krigen. Ukraina og ikke engang de europeiske statene kan vinne en krig mot en stor atommakt som Russland, og det er lite sannsynlig at USA vil angripe Russland, for eksempel angripe den russiske marinebasen i Murmansk, fordi Russland i så fall vil angripe den amerikanske marinebasen i Norfolk (Washington), og med den nåværende russiske utviklingen av hypersoniske missiler er Russland på ingen måte svakere enn USA i så måte. På den annen side er ikke Russland interessert i å erobre andre.
Landet ønsker bare et nøytralt Ukraina og
å avskaffe truende våpensystemer ved sine grenser
i samsvar med FN-pakten (art. 2:4).
Oversettelsen fra engelsk er gjort av Politikus.