Nyhetsbrev steigan.no 01.04.2024
Linjene fra Hitlers sikkerhetssjef til nazinettverkene i dagens Ukraina
Historisk nederlag for Erdogans parti i tyrkiske lokalvalg
Kina krever «kritiske» reformer i IMF for å gjenspeile økonomisk styrke
Indias avmålte behandling av Ukrainas utenriksminister
Netanyahu har med vilje stoppet gisselforhandlingene
Guyanas president til BBC: Hva gir deg rett til å belære oss?
Pro-palestinske protester forstyrret stort kampanjearrangement for Biden
USAs militære gis bruksrett til de viktigste norske forsvarsanleggene
Linjene fra Hitlers sikkerhetssjef til nazinettverkene i dagens Ukraina
Av Pål Steigan - 1. april 2024
https://steigan.no/2024/04/linjene-fra-hitlers-sikkerhetssjef-til-nazinettverkene-i-dagens-ukraina/
For å forstå de lange linjene i USAs politikk i Øst-Europa generelt og Ukraina spesielt er det nødvendig å gå tilbake til avslutninga av annen verdenskrig. Nøkkelfiguren her kom til å bli Reinhard Gehlen som i 1942 ble utnevnt av Hitler til sjef for Fremde Heere Ost (FHO), som var en militær etterretningsorganisasjon dedikert til å trenge gjennom russiske linjer da Det tredje riket dominerte Europa.
Som inderlig antikommunist kastet Gehlen seg inn i arbeidet med stor entusiasme og produserte nøkkelrapporter som førte til Tysklands tidlige suksesser med å presse Sovjetunionen på defensiven.
Gehlen skapte et omfattende nettverk av agenter i Øst-Europa, og da han så at Tyskland kom til å tape krigen, gjorde han seg klar til å gå over til amerikanerne.
I følge hans memoarer fra 1972, The Service, bare dager før de allierte flyttet inn i Tyskland, begravde Gehlen og hans hengivne offiserer 52 ståltromler fullpakket med mikrofilm som inneholdt resultatene av seks års spionasjearbeid.
Han beordret deretter sine menn å vente på signalet hans og overga seg stille til USAs tropper.
Etter samtaler med høytstående amerikanske offiserer, meklet Reinhard Gehlen fram en avtale med amerikanerne der han fikk slippe tiltale for krigsforbrytelser mot å stille sitt agentnettverk til rådighet for USA.
Ved slutten av 1946 ga den amerikanske hæren Gehlen midler til å bygge den såkalte Gehlen-organisasjonen, eller «Org», som Gehlen fylte opp med 350 eks-nazistiske offiserer, noen av dem ble ansett som krigsforbrytere, en avtale med dem som beskyttet ham mot å bli tiltalt for krigsforbrytelser i bytte mot å samle etterretning om Sovjetunionen for USA.
Gehlen Organization eller Org
Wikipedia skriver:
The Gehlen Organization eller Gehlen Org (ofte referert til som The Org) var et etterretningsbyrå opprettet i juni 1946 av amerikanske okkupasjonsmyndigheter i USAs sone av det etterkrigsokkuperte Tyskland, og besto av tidligere medlemmer av det 12. departementet i den tyske hærens generalstab (Fremde Heere Ost, eller FHO). Den ble ledet av Reinhard Gehlen som tidligere hadde vært generalmajor i Wehrmacht og sjef for den nazistiske tyske militæretterretningen på østfronten under andre verdenskrig.
Byrået var en forløper for Bundesnachrichtendienst (BND eller Federal Intelligence Service) som ble dannet i 1956.
Etter andre verdenskrig handlet Reinhard Gehlen under veiledning av US Army G-2 (etterretning), men han ønsket å etablere et direkte samarbeid med Central Intelligence Agency (CIA). I 1947, i allianse med CIA, vendte den militære orienteringen til organisasjonen seg i økende grad mot politisk, økonomisk og teknisk spionasje mot østblokken, og monikeren «Pullach» ble synonymt med intriger i hemmelig tjeneste.
Ifølge en rapport var organisasjonen i mange år «de eneste øynene og ørene til CIA på bakken i sovjetblokk-nasjonene» under den kalde krigen. CIA fulgte nøye med på Gehlen-gruppen: Org leverte arbeidskraften mens CIA forsynte materielle behov for hemmelige operasjoner, inkludert finansiering, biler og fly.
Altså: Nazinettverket til Gehlen skapte og var CIAs nettverk i Øst-Europa og Sovjetunionen. Den sanne nazigrupperinga skapte den tyske etterretningstjenesten Bundesnachrichtendienst, som har vært aktive i mange fargerevolusjoner og ikke minst under Maidan i Ukraina i 2014.
Org hadde nære kontakter med østeuropeiske emigrantorganisasjoner. Ukjente oppgaver, som observasjoner av driften av sovjetiske jernbanesystemer, flyplasser og havner var like viktige som infiltrasjon i de baltiske statene ved bruk av tidligere Kriegsmarine E-båter, bemannet av tyske mannskaper og skipper av løytnant-kommandør Hans-Helmut Klose. Et annet oppdrag fra Gehlen-organisasjonen var Operation Rusty, som utførte kontraspionasjeaktiviteter rettet mot tyske dissidentorganisasjoner i Europa.
Og linjene til dagens Ukraina er åpenbare. Jobbet Gehlen med OUN og Stepan Bandera? Sjølsagt gjorde han det. I dag er disse krigsforbryterne nasjonalhelter i Ukraina. Gehlens nazinettverk og dets etterkommere kan nå stå fram og høste applaus i Vesten, inkludert i Norge.
Org ble koordinert med britenes hemmelige Operation Jungle.
Operasjon Jungle var et program av British Secret Intelligence Service (MI6) tidlig i den kalde krigen fra 1949 til 1955 for hemmelig innsetting av etterretnings- og motstandsagenter i Polen og de baltiske statene. Agentene var for det meste polske, estiske, latviske og litauiske eksil som hadde blitt trent i Storbritannia og Sverige og skulle knytte seg til den antisovjetiske motstanden mot de kommunistiske regjeringene.
Les om hovedvirksomheten til Org her.
Wikipedia skriver:
Første april 1956, 11 år etter at andre verdenskrig var over, overførte den amerikanske regjeringen og CIA formelt Gehlen-organisasjonen til myndighetene i det som da var Forbundsrepublikken Tyskland, under kansler Konrad Adenauer (1949–63). Ved hjelp av denne overføringen av geopolitisk sponsing ble den antikommunistiske Gehlen-organisasjonen kjernen i Bundesnachrichtendienst (BND, Federal Intelligence Service).
Gehlen var president for BND som spionasjetjeneste fram til han gikk av i 1968.
Gehlen var medlem av Sovrano Militare Ordine Ospedaliero di San Giovanni di Gerusalemme, di Rodi e di Malta, eller Malteserordenen og hadde deres pass. Malteserordenen har diplomatisk status og opprettholder diplomatiske forbindelser med 113 stater.
Ifølge Reuters har ordenen vært svært aktiv i sin støtte til Ukraina.
For å oppsummere:
Uten Gehlen og hans nazistiske nettverk hadde CIA stått langt svakere i Øst-Europa, og det er dette nettverket som har forberedt og rekruttert agenter til det omfattende mollvarparbeidet CIA har drevet forut for fargerevolusjonen.
Det er ikke slik at samarbeidet mellom USA/NATO og nazistene i Azov-bataljonen og andre nazigrupper er noen tilfeldighet. Det er direkte videreføring av nazistenes krig mot Russlands forløper Sovjetunionen siden 1941, bare siden 1945 tatt over amerikanerne og det USA-kontrollerte Tyskland.
Historisk nederlag for Erdogans parti i tyrkiske lokalvalg
Av red. PSt - 1. april 2024
https://steigan.no/2024/04/historisk-nederlag-for-erdogans-parti-i-tyrkiske-lokalvalg/
Erdogans parti for rettferdighet og utvikling opplevde et historisk fall i stemmetall mens opposisjonens tungvekter Ekrem Imamoglu lett vinner en ny periode i Istanbul, skriver Middle East Eye.
Tyrkias regjerende parti sto overfor et stort nederlag i landsomfattende kommunevalg på søndag, og tapte borgermesterkampene i de fem største byene, inkludert Istanbul, Ankara og Izmir, og registrerte et betydelig fall i stemmetall.
Det regjerende partiet for rettferdighet og utvikling (AKP) fikk sin laveste prosentandel av stemmene siden sin første seier i parlamentsvalget i 2002, og falt under 36 prosent i stemmeandel.
På den andre sida fikk opposisjonspartiet det republikanske folkepartiet (CHP) over 37 prosent, nesten to prosent foran sin rival, ifølge de semi-offisielle dataene fra Anadolu Agency, med mer enn 91 prosent av stemmene talt.
I Istanbul vant den sittende ordføreren, Ekrem Imamoglu, et medlem av hovedopposisjonspartiet CHP, lett kampen, og nektet sin rival, den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan-støttede Murat Kurum, en sjanse til å erobre byen.
Med 92 prosent av stemmene talt opp, var Imamoglu foran Kurum med nesten 10 prosentpoeng.
Det er den økonomiske krisa i landet som har vært den største saka i valgkampen og grunnen til regjeringspartiets nederlag.
Kina krever «kritiske» reformer i IMF for å gjenspeile økonomisk styrke
Av red. PSt - 1. april 2024
https://steigan.no/2024/04/kina-krever-kritiske-reformer-i-imf-for-a-gjenspeile-okonomisk-styrke/
Sjefen for Folkets bank i Kina, Pan Gongsheng, sa til Boao Forum for Asia i forrige uke at etablerte internasjonale institusjoner trenger reformer. Han appellerte også til sentralbanktjenestemenn fra Indonesia, Singapore og Mongolia om å samordne innsatsen for å gjenspeile vekten til asiatiske land og fremvoksende markeder.
Kinas sentralbanksjef har bekreftet Beijings ønske om å ha mer å si i det internasjonale finanssystemet for å matche dets økonomiske dyktighet, samtidig som han etterlyser en regional monetær mekanisme og forbedret bilateralt samarbeid.
En dag tidligere hadde IMFs administrerende direktør Kristalina Georgieva besøkt Kinas sentralbank i Beijing, hvor hun diskuterte IMFs kvotereformer med Pan.
Kina har 6,09 prosent stemmerett i det Washington-baserte fondet, langt lavere enn USAs andel på 16,5 prosent, som faktisk gir det vetorett, med store avgjørelser i IMF som krever at 85 prosent er for et forslag som skal godkjennes.
Kinas kvote er langt lavere enn Kinas andel av den globale økonomiske produksjonen, som ligger på rundt 18 prosent.
«Kvotereformen er avgjørende for IMFs styringsrepresentasjon og legitimitet», sa Pan til et panel om asiatisk finansiell stabilitet.
Fondet avsluttet sin siste runde med kvotegjennomganger i desember, men det er ikke tatt beslutning om noen justert fordeling.
Ifølge president Xi Jinpings visjon omKina som finansiell supermakt som ble rullet ut på den sentrale finansarbeidskonferanse i oktober ville en del av det være å øke vekten til verdens nest største økonomi i internasjonal finans.
Kina fører en politikk langs to akser overfor IMF. På den ene sida bygger Kina sammen med Russland og de andre partnerne i BRICS-10 opp parallelle internasjonale finansinstitusjoner som kan erstatte både Verdensbanken og IMF og på den andre sida krever Kina reformer i IMF og gjør det på en slik måte at også de andre sterke økonomiene i Asia kan være med på laget.
USA på sin side vil holde krampaktig fast på sin de facto vetorett, vel vitende om at hele Bretton Woods-systemet som etablerte USAs økonomiske hegemoni etter annen verdenskrig er i ferd med å rase sammen.
Indias avmålte behandling av Ukrainas utenriksminister
Av M. K. Bhadrakumar - 1. april 2024
https://steigan.no/2024/04/indias-avmalte-behandling-av-ukrainas-utenriksminister/
Kuleba vil kalle det en betinget suksess.
Den ukrainske utenriksministeren Dmytro Kulebas samtaler i New Delhi på fredag dreide seg i hovedsak om møter med bare to indiske tjenestemenn – hans indiske motpart S. Jaishankar og nestleder nasjonal sikkerhetsrådgiver Vikram Misri. Statsminister Narendra Modi mottok ikke Kuleba. Til sammen tok vertslandet en utstudert lavmælt tilnærming til Kulebas besøk.
I likhet med Banquos spøkelse ved Macbeths bankett for de skotske lordene i Shakespeares skuespill, dramatiserte det grufulle terrorangrepet mot rådhuset i Moskva 22. mars Kulebas besøk.
I denne situasjonen var balansen og verdigheten som Jaishankar opptrådte med som den urokkelige verten bemerkelsesverdig. I motsetning til Macbeth som var så fortvilet at lordene ble bedt om å dra mens han bestemte seg for å besøke heksene neste dag, var Jaishankar den fullkomne diplomaten, selv om grenseoverskridende terrorisme – spesielt den statsstøttede varianten – er et svært sensitivt tema for indere.
Ikke før de siste nyhetene fra Crocus rådhus nådde Jaishankar mens han reiste gjennom Singapore på en ASEAN-turné, snakket han om Indias dype forhold til Russland. Jaishankar understreket hvorfor India bør og vil se på forholdet til Russland fra sitt perspektiv.
«Så fortell meg har Russland hjulpet oss eller skadet oss? Har Russland i avgjørende øyeblikk bidratt eller hindret? Gå videre og svar på om det er gevinster å hente fra Russland, eller er det bare ulemper som vil komme utav det»? spurte Jaishankar.
Han la til, «Så hvis jeg gjør mine beregninger fra mitt perspektiv og mine erfaringer, vil jeg få svaret. Og svaret i denne saken er at Russland er et land som vi alltid har hatt et positivt forhold til».
«Både India og Russland har tatt ekstra godt vare på hverandres interesser. Så jeg tror vi bør ha den tilliten når vi går fremover».
Jaishankars kommentarer satte faktisk tonen for Kulebas besøk en uke senere. Det var noe usammenhengende med tidspunktet for Kulebas besøk. Mens han holdt samtaler i Delhi, kom beskjeden fra Moskva om at de russiske etterforskerne av Crocus City Hall-hendelsen nærmer seg for å gi grunnlag for bevisene på ukrainske nasjonalisters medvirkning til hendelsen. Fredag hadde de samlet bevisene for at gjerningsmennene ble betalt i kryptovaluta.
Kulebas oppdrag var først og fremst rettet mot å få India om bord på et sannsynlig «fredstoppmøte» i Sveits til sommeren forankret på den såkalte «formelen for fred» som president Vladimir Zelensky hadde lagt frem i november 2022 og ba om blant annet tilbaketrekking av Russiske styrker fra sine nye territorier Donbass, Zaporozhye og Kherson oblaster og Krim-halvøya. Før Kulebas ankomst til Delhi, ringte Zelensky statsminister Narendra Modi for å oppfordre ham til å delta i «fredstoppmøtet». Modis svar var imidlertid begrenset til å bekrefte den «konsekvente støtten fra India for all innsats rettet mot å oppnå fred og avslutte konflikten så snart som mulig».
Det merkelige med fredstoppmøtet er Vestens plan for å holde Russland utenfor møtet for å utvikle en løsningssplan og først etterpå gjøre Moskva kjent med deres avgjørelse. Tanken er å isolere Russland.
Haken her er at Zelensky har vedtatt en lov som uttrykkelig forbyr ham å delta i fredssamtaler med Russland. Han gjorde dette tilsynelatende for å berolige USA og Storbritannia! På den annen side befinner Ukraina seg i dag i en mye svakere posisjon. Vesten er ikke lenger sikre på at Russland kan bli beseiret i krigen.
Zelenskys formel for fred får ikke gjennomslag i det globale sør. Det er her Kina og Indias eventuelle deltakelse i det planlagte toppmøtet i Sveits blir sett på av Ukraina og dets vestlige mentorer som en potensiell «game changer».
India assosierte seg med prosessen på de tidligere møtene i Saudi-Arabia og Tyrkia, mens det ikke markerte noen endring i den indiske holdningen til Ukraina-spørsmålet som sådan. India følger nøye med i Kinas fotspor i slike trapesøvelser, og Beijing har allerede signalisert at de vurderer å delta i det kommende fredstoppmøtet, samtidig som det legger til et forbehold om at alle interesserte parter, inkludert Russland, må involveres i å løse den ukrainske krisen. Delhi vil sannsynligvis etterligne Beijings holdning.
Mens han var i Delhi, var Kuleba ukarakteristisk tilbakeholden med hensyn til det forbudte området i Indias forhold til Russland. Men glimt av hans skarpe vidd ble vist i et separat intervju med Financial Times, en avis som han, som en skarp observatør av Washington-politikk, visste står eksepsjonelt nær Biden-administrasjonen.
Kuleba utfordret åpent Jaishankars uttalelser i Singapore ved å si til FT at «samarbeidet mellom India og Russland er i stor grad basert på den sovjetiske arven. Men dette er ikke arven som vil bli bevart i århundrer; det er en arv som fordamper».
I god grad, la Kuleba til, «Det kinesisk-russiske forholdet bør være av spesiell oppmerksomhet for India i lys av landets nasjonale sikkerhetsprivilegier». De umotiverte bemerkningene avslørte en følelse av frustrasjon.
Selvsagt noterte FT at «Kyiv har kjempet for å vinne sympati fra India og mange andre land i det såkalte globale sør. Disse statene har stort sett unngått å ta parti i en krig de ser på som virksomheten til rike nasjoner, og hvis økonomiske pris de har betalt i forstyrret handel og høyere kostnader».
«Ukrainernes press for en potensiell ombalansering av båndene mellom New Delhi og Moskva vil neppe få noen kjøpere i et land som er stolt av sin uavhengige utenrikspolitikk og har et mange tiår gammelt nært forhold til Russland… Statsminister Narendra Modi uttrykte tidligere denne måneden «varme gratulasjoner» til Putin etter hans gjenvalg i et valg som opposisjonen ikke hadde noen meningsfull sjanse til å bestride».
Konklusjonen er imidlertid at Delhi kan sende en representant til toppmøtet i Sveits, men at det neppe vil endre sin opprinnelige holdning til behovet for å løse konflikten på bilateral basis. Så Delhis representant, mens han registrerer sin tilstedeværelse i Sveits, vil holde øynene og ørene åpne, men kommer ikke til å melde seg på noe som tråkker på Russlands følsomhet og kjerneanliggender.
Likevel kan Kuleba hevde å ha hatt suksess for sitt oppdrag til Delhi i den grad han kan tolke indisk deltakelse på toppmøtet fremstille det som en storstilt begivenhet som også involverer den ikke-vestlige verden.
Delhi er godt klar over den høye sannsynligheten for at Ukrainakrigen kan eskalere etter terrorangrepet på Moskvas Crocus City Hall. Biden-administrasjonen er fullstendig uinteressert i alle fredssamtaler med Russland – i hvert fall ikke før valget i november.
Dette er tydelig i det fristende hintet gitt av styrelederen for US Joint Chiefs General CQ Brown torsdag om at det å gi langdistanse ATACMS-missiler til Ukraina som kan nå Moskva, ikke nødvendigvis vil bety å krysse Kremls ‘røde linje’. Ifølge magasinet Defense One har Russlands dempede respons på en rekke nylige ukrainske angrep godt innenfor russisk territorium oppmuntret Pentagon til å trekke en så dristig konklusjon.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.
Netanyahu har med vilje stoppet gisselforhandlingene
Av Dave DeCamp - 1. april 2024
https://steigan.no/2024/04/netanyahu-har-med-vilje-har-stoppet-gisselforhandlingene/
Israel tror bare 60-70 av 134 gisler i Gaza fortsatt er i live. Israelske tjenestemenn som jobber med forhandlingene, sier Netanyahu med vilje har stoppet gisselforhandlingene.
Anti-War, 28. mars 2024.
Israel mener bare 60 til 70 israelske gisler i Gaza er i live av de 134 menneskene og likene som holdes på Gazastripen, mens Israels statsminister Benjamin Netanyahu saboterer sjansene for en gisselavtale med Hamas, rapporterte Haaretz torsdag.
Det israelske militæret har tidligere bekreftet at minst 36 av gislene var drept, inkludert noen som døde 7. oktober. En kilde fortalte Haaretz at det nå er bare 60 eller 70 som fortsatt i live og advarte om at tallet kan være lavere.
«Jeg håper jeg tar feil, men tallet kan til og med være lavere,» sa kilden. Omstendighetene rundt deres dødsfall er uklare, men det er sannsynlig at de ble drept av den israelske bombekampanjen eller døde på grunn av sult og sykdom forårsaket av beleiringen.
Noen frigitte israelske gisler har sagt at deres primære frykt mens de ble holdt i Gaza var å bli drept av Israels nådeløse bombekampanje. I desember skjøt israelske soldater ned tre israelske gisler i Gaza by, som var skjorteløse og viftet med et hvitt flagg.
Moren til en israeler som døde i Gaza, har påstått at sønnen ble drept av giftgassen Israel pumpet inn i tunnelene under stripen, med henvisning til en toksikologisk rapport. Israelske medier har rapportert at Israels militære er klar over at bombing av tunnelene kan skape giftige gasser, som karbonmonoksid, som risikerer å drepe fangede israelere.
Nyheten om anslaget, om at bare 60 eller 70 gisler fortsatt er i live, kommer mens familiemedlemmer til israelere som holdes i Gaza øker presset på Netanyahu for å nå en avtale.
«Statsminister Netanyahu, ansvaret for å hente våre sønner hjem, er ditt. På forespørsel fra staten og sikkerhetsstyrkene forholdt vi oss tause til i dag. De skremte oss», sa et familiemedlem i forkant av et møte med Netanyahu, ifølge The Cradle. «I dag forstår vi at etter hvert som antall dager med stillhet vokser, reduseres antallet gutter som kommer hjem i live».
Høytstående israelske offiserer som jobber for generalmajor Nitzan Alon, en av Israels forhandlere, fortalte Haaretz at Netanyahu bevisst har stoppet forhandlingene med Hamas. «Det er økende tegn på at han gjør nesten alt for å utsette, forsinke og ødelegge sjansen for en avtale om å løslate gislene i bytte mot terrorister», sier en kilde.
Et eksempel på Netanyahus forhindring av en avtale, er hans snakk om å drepe høytstående Hamas-tjenestemenn, inkludert gruppens leder, Yahya Sinwar. Israelske tjenestemenn tror at hvis Sinwar blir tatt ut, kan Israel finne seg selv i en situasjon uten noen som er i stand til å forhandle for Hamas.
Denne artikkelen ble publisert av Anti-War.
Israel Thinks Only 60-70 Out of 134 Hostages in Gaza Are Still Alive
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Dave DeCamp er nyhetsredaktør i Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
Guyanas president til BBC: Hva gir deg rett til å belære oss?
Av red. PSt - 1. april 2024
https://steigan.no/2024/04/guyanas-president-til-bbc-hva-gir-deg-rett-til-a-forelese-for-oss/
Guyanas president Irfaan Ali snakket i et intervju med BBC-journalisten Stephen Sackur, som hadde spurt presidenten om Guyanas karbonutslippsrater da den planla å utvinne olje og gass langs kysten.
Georgetown, Guyana:
Guyanas president Irfan Ali kom med et omfattende angrep på «vestlig hykleri» på karbonutslipp i samtale med BBC-reporteren. Klippet har gått viralt i sosiale medier.
I et klippet kan man se Guyanes president avbryte spørsmålet til journalisten, og krysseksaminere ham om hvorvidt han hadde «rett til å forelese ham om klimaendringer» og om han var i «lommen til de som ødelegger miljøet» gjennom den industrielle revolusjonen og foreleser oss nå».
President Ali slo kontra mot journalistens spørsmål om at Guyanas utvinning av olje og gass vil føre til mer enn to milliarder tonn karbonutslipp fra kysten, og sa: «Vet du at Guyana har en skog for alltid som er på størrelse med England og Skottland kombinert? En skog som lagrer 19,5 gigatonn karbon, en skog som vi har holdt i live»?
President Irfan Ali setter presist fingeren på det imperialistiske nords hykleri i sin «bekymring» om klimagassutslipp i det globale sør. Imperialistmaktene, som er det virkelige forbryterne mot jordas miljø benytter seg av «klimakortet» for å hindre at det globale sør befrir seg fra undertrykking og fattigdom. Det vil ikke jordas flertall lenger finne seg i.
Pro-palestinske protester forstyrret stort kampanjearrangement for Biden
Av Kyle Anzalone - 1. april 2024
https://steigan.no/2024/04/pro-palestinske-protester-forstyrret-stort-kampanjearrangement-for-biden/
Hundrevis av demonstranter protesterte utenfor multimillion-arrangementet, der de tidligere presidentene Obama og Clinton deltok, innendørs ble det store arrangement for Bidens gjenvalg, avbrutt flere ganger.
Antiwar.com – 29. mars 2024.
Pro-palestinske aktivister omringet Radio City Music Hall i New York City da president Joe Biden var vertskap for et av hans mest fremtredende kampanjearrangementer, med sine to demokratiske forgjengere. Inne i salen forstyrret demonstranter talene og kritiserte Bidens urokkelige støtte til Israel.
Torsdag kvelds arrangement samlet inn et rekordbeløp på 26 millioner dollar til presidenten og inneholdt kjendiser som Stephen Colbert og Lizzo. I opptak fra lokalet avbryter en kvinnelig demonstrant presidenten og roper: «Skam deg Joe Biden. Du finansierer folkemord i Palestina», før hun ble fjernet med makt fra teateret.
Minst to andre tilfeller av demonstranter som fordømte Biden fant sted i Radio City Music Hall, der en av dem sa: «Palestinere dør akkurat nå på grunn av deres handlinger,» og en annen holdt opp et palestinsk flagg.
Utenfor utplasserte byen New York mengder av politifolk i gatene, der hundrevis av pro-palestinske demonstranter samlet seg og ropte: «Genocide Joe has to go.» Det var enkelte tumulter mellom aktivister, politi og pro-israelske demonstranter.
Antikrigsprotester har blitt stadig vanligere på politiske arrangementer over hele landet, ettersom Israels bombardement av Gaza nærmer seg sin sjette måned. President Biden har blitt konfrontert med demonstranter som kaller ham «folkemord Joe» minst et dusin ganger. I tillegg har amerikanske toppembetsrepresentanter og andre valgte politikere møtt lignende anklager fra velgere som er imot amerikansk finansiering og militær støtte til Israel.
Washington er Tel Avivs viktigste støttespiller, og leverer $ 3.8 milliarder i militærhjelp hvert år, mens de forsyner 70% av landets våpenimport. Mens Israels forsvarsstyrker (IDF) bruker en strategi i Gaza som er svært avhengig av tyngre våpen, har Tel Aviv blitt mer avhengig av USA for bombene og granatene som trengs for å fortsette krigen på Gazastripen.
Likevel har Det hvite hus nektet å bruke noe av sin betydelige innflytelse til å presse Israel til å tillate mer hjelp til Gaza eller å avslutte den militære kampanjen.
Med amerikansk-leverte våpen har Israel jobbet for fullstendig å ødelegge Gaza, med minst 32.000 mennesker døde, det meste av infrastrukturen ødelagt, og mer enn én million palestinere på randen av hungersnød.
Originalen til denne artikkelen finner du her:
Pro-Palestinian Protests Disrupt Major Biden Campaign Event
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Kyle Anzalone er meningsredaktør for Antiwar.com, nyhetsredaktør for Libertarian Institute og medvert for Conflicts of Interest.
USAs militære gis bruksrett til de viktigste norske forsvarsanleggene
Av Terje Alnes - 1. april 2024
https://steigan.no/2024/04/usas-militaere-gis-bruksrett-til-de-viktigste-norske-forsvarsanleggene/
Områder på de viktigste militære anleggene i Norge vil om kort tid bli overlatt til USA. Her får amerikanerne uhindret tilgang og full bruksrett. På deler av anleggene vil de få eksklusiv disposisjonsrett, og kunne nekte nordmenn adgang. Konsekvensene for norsk suverenitet er store.
Regjeringen har signert en avtale som gir USA lov til å etablere seg militært på åtte nye områder i Norge. Disse kommer i tillegg til de fire som allerede er godkjent av Stortinget. Det betyr at Regjeringen før sommeren ber Stortinget om godkjenning av i alt 12 områder på norsk territorium der USAs militære styrker får etablere seg. Grunnlaget finner vi i «Tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid» av 16. april 2021 («Supplementary Defense Cooperation Agreement» (SDCA),
Forhandlinger om såkalte «omforente områder» ble startet i 2018, på amerikansk initiativ. Bakgrunnen var et uttalt behov for like rammebetingelser for USAs militære styrker i allierte land. USA ønsker å flytte personell og materiell enkelt mellom land i Europa. Før henvendelsen til Norge hadde USA allerede inngått lignende avtaler med Polen, Estland, Latvia, Litauen, Ungarn, Bulgaria og Romania. Etter at Norge gikk med på USAs ønsker har regjeringene i Danmark, Sverige og Finland signert samme type avtaler.
Når regjeringen selger inn avtalen som noe som er i norske interesser, skal vi altså vite at dette har kommet i stand på USAs initiativ. Det er USA som har presset på, og det er den norske regjeringen som gradvis har gitt etter for amerikanske ønsker.
Ifølge TV2 ba USA opprinnelig om å få tilgang til 20 steder på norsk territorium. Men om de nå får 12 slike områder behøver det ikke stoppe der, avtalen åpner nemlig opp for å inngå flere tilleggsavtaler senere.
Betegnelsen «omforente områder»
«Omforente områder» kalles «Agreed Facilities and Areas» (AFA) på engelsk. Dette er en benevnelse konstruert for å avdramatisere og skjule hva det egentlig dreier seg om; nemlig amerikanske militærbaser på norsk jord. Fremdeles vil Regjeringen hevde at ingenting er forandret når det gjelder norsk basepolitikk. Men det har liten troverdighet når vi ser på innholdet i, og konsekvensen av, avtalen.
«Omforente områder» er til felles bruk for norske og andre allierte styrker, men det kan gjøres en særskilt avtale om at amerikanske styrker skal ha rett til eksklusiv tilgang til og bruk av deler av områdene. På disse avgrensede områdene har norske myndigheter ingen adgang!
Hvilke planer har USA for norske forsvarsanlegg?
Avtalen som Stortinget sa ja til i juni 2022, ga USAs militære styrker tilgang til fire baser på norsk jord; tre flybaser – på Rygge, Sola og Evenes, og en marinebase ved Ramsund Orlogsstasjon.
Rygge: Dette er luftforsvarets hovedbase på Østlandet, og også deler av Cyberforsvaret har base her. US Air Force skal investere 2 milliarder kroner for å ruste opp flyplassen til en såkalt Quick Reaction Alert (QRA) flybase. Det betyr at amerikanske kampfly og personell til enhver tid er i alarmberedskap, og står klare til å ta av 24/7. Her skal det bygges fire kampflyhangarer med tilhørende fasiliteter, gjøres grunnarbeider til forlegninger og andre bygg, kapasiteten for ammunisjonslagring og lagerhaller skal økes, og det skal komme et gjerde med patruljevei rundt deler av flystasjonen. Lagerhallene skal kun brukes av US Air Force.
Sola: Luftforsvarets base Sola er også en base for Cyberforsvaret. Her er det snakk om videreutvikling av lufttankekapasiteten, ved at fly fra Sola kan etterfylle flybensin på amerikanske kampfly som er i luftrommet. Dette er allerede en realitet. Under øvelsen Nordic Response opererte fly fra Sola som «svevende bensinstasjoner» for amerikanske kampfly.
Satsingen på Sola kan også sees i sammenheng med at NATO har sitt Joint Warfare Centre (JWC) på Jåttå, utenfor Stavanger. JWC er direkte underlagt NATOs hovedkommando i Norfolk, USA.
Evenes: Evenes er sentral i videreutvikling på det maritime området, særlig knyttet til overvåkningsfly.
Ramsund Orlogsstasjon: Ramsund er et viktig logistikk-knutepunkt, og for prosjekter knyttet til forbedring av evnen til drivstoffhåndtering.
Norge og USA undertegnet 2. februar 2024 en tilleggsavtale om inkludering av åtte nye «omforente områder». Her er det som er kjent om planene for disse:
Andøya flystasjon: Her skal det brukes «betydelige midler» for å utbedre infrastrukturen.
Bardufoss flystasjon: Amerikanerne ønsker å videreutvikling eksisterende aktivitet og samarbeid knyttet til Bardufoss. Bl.a. investeringer i økt kapasitet for forhåndslagring av ammunisjon, og bedre evne til understøttelse av de amerikanske marineinfanteristyrkene – United States Marine Corps (USMC) – sin aktivitet på Setermoen. Dette inkluderer også en mulig fremtidig utvidelse av flystasjonen.
Ørland flystasjon: Dette er hovedbasen for de norske kampflyene og står sentralt i mottaket av allierte luftstyrker. Ørland er viktig for forhåndslagringen til de amerikanske marineinfanteristyrkene.
Værnes flystasjon og garnison: Siden 2017 har Værnes hatt rotasjonsbasert tilstedeværelse av enheter fra USMC for trening og øving sammen med norske styrker. Nå ønsker amerikanerne bedre tilrettelegging og videreutvikling av eksisterende aktivitet og samarbeid på Værnes.
Setermoen garnison, samt skyte- og øvingsfelt: Setermoen er Hærens største garnison. Her har USMC siden 2018 hatt rotasjonsbasert aktivitet for trening og øving med norske og andre allierte styrker. Setermoen er det primære øvings- og treningsområdet for de amerikanske landstyrkene i Nord-Norge, og de ønsker å øke trenings- og øvingsaktivitet og samtrening med norske styrker.
Haakonsvern orlogsstasjon: Dette er hovedbasen for det norske Sjøforsvaret. Det er også den ene av to havner i Norge der amerikanske atomubåter kan legge til kai (den andre er Grøtsund i Tromsø). Haakonsvern er det eneste stedet i Sør-Norge med militær maritim verkstedkapasitet, inkludert fjellhall med tørrdokk. USA ønsker å videreutvikle eksisterende aktiviteter, bl.a. å forbedret evne til logistikkunderstøttelse. Dette kan inkludere utvidet kapasitet til lagring av ammunisjon og drivstoff, utbedring av fasiliteter for vedlikehold, og lagring av reservedeler til marinefartøyer.
Osmarka fjellanlegg: Anlegget ble delvis finansiert av USA, og er viktig for maritim forhåndslagring knyttet til USMC, og for feltsykehusberedskap knyttet til allierte maritime operasjoner i Norskehavet og Nord-Atlanteren. Her kan det bli utvidet omfang av forhåndslagring, noe som kan bety amerikanske investeringer i infrastruktur.
Namsen drivstoffanlegg: Anlegget ble i sin tid hovedsakelig finansiert av NATO, og har i dag «betydelig oppgraderingsbehov». Pga. anleggets betydning for understøttelse av maritime operasjoner, ønsker NATO og USA «dialog» om forhåndslagring og nødvendig rotasjon av drivstoffet.
Hva er konsekvensene for norsk suverenitet?
I høringsrunden før Stortinget vedtok den opprinnelige avtalen kom det inn 181 høringssvar. Mange organisasjoner og enkeltpersoner advarte Stortinget mot å godkjenne avtalen, basert på en rekke ulike innsigelser.
Mange påpekte at avtalen innebar å avgi nasjonal suverenitet. Selv Aftenposten skrev at «Amerikanske soldater skal få holde på i Norge som om de var i USA». Her skal vi bare kommentere noen få punkter:
1. Riksadvokaten sa i sitt høringssvar at en rekke forhold i avtalen har en vag definisjon, og åpner for at amerikanerne selv kan definere innholdet. Her sies det rett ut at amerikanske styrker i gitte tilfeller kan skyte på demonstranter! Dette har sammenheng med ulike syn på hva som utgjør en sikkerhetstrussel, og hvilke mottiltak som i så fall anses akseptable.
Eksempelvis vil det i forbindelse med troppeforflytninger eller øvelser kunne oppstå situasjoner hvor norske borgere bryter amerikanske, forhåndsdefinerte sikkerhetssoner rundt amerikanske styrker, og hvor amerikanske styrker svarer med å åpne ild, i tråd med stående ordrer.
2. En annen problemstilling inntreffer om amerikanske soldater begår kriminelle handlinger i Norge. I praksis har norske myndigheter frasagt seg jurisdiksjon. Medlem i det danske Advokatrådets strafferettsutvalg og tidligere statssekretær i Justisdepartementet Karoline Normann sier til avisa Arbejderen at «Baseavtalen med USA setter danske domstoler ut av kraft». Den danske avtalen er nær identisk med den norske:
Alle stasjonerte amerikanske soldater og deres pårørende samt sivile som jobber på de amerikanske basene skal ikke etterforskes og straffeforfølges i Danmark dersom de bryter dansk lovgivning. De må etterforskes av amerikanske myndigheter og straffeforfølges av amerikanske domstoler i henhold til amerikansk lov.
– Regjeringen har signert en avtale med USA uten noen anelse om hvilken rettssituasjon den setter innbyggerne i Danmark i. Regjeringen avstår suverenitet og myndighet til et straffesystem som vi ikke kjenner …
3. Om den tilsvarende svenske avtalen sier journalisten og forfatteren Jan Guillou rett ut at «Sverige har frivillig underkastet seg USA», og at det ser ut som om Sverige har vært i krig med USA og tapt. I sin kommentar tar Guillou opp en rekke detaljer i avtalen, som i sum viser at den nærmest kan regnes som et diktat fra en okkupasjonsmakt:
De amerikanske kontraktskriverne – svenske er det ikke spor av – ser ut til å ha tenkt på alt. Men de har jo lang erfaring fra alle landene de har okkupert. Kanskje har de bare tatt kapitulasjonsavtalen med for eksempel Irak ned fra en hylle og justert den litt.
På tross av 181 høringsuttalelser i første runde, der flertallet tok opp en rekke problematiske forhold i avtalen, ble den vedtatt i Stortinget UTEN AT ET ENESTE KOMMA i den opprinnelige avtaleteksten ble endret. Når den nye tilleggsavtalen ble lagt ut for høring, med en parodisk 3 ukers frist, kom det kun inn 21 høringssvar. Et uttrykk for at den demokratiske skinnprosessen er gjennomskuet?
Hva om Norge ønsker å si opp avtalen?
Avtalen gjelder i første omgang for 10 år. Men hva skjer om Norge ønsker å si opp avtalen når perioden er ute?
Da skal vi vite at Iraks parlament flere ganger har vedtatt at amerikanske styrker skal forlate landet, uten at USA har etterkommet kravet. Når Niger i disse dager vil avvikle USAs dronebase i landet, nekter også USA å etterkomme kravet. Vi kan altså ikke regne med at USA automatisk vil gi opp disse basene på norsk jord, selv om Stortinget skulle vedta det.
De amerikanske militærbasene på norsk jord er rett og slett en alvorlig trussel mot norsk suverenitet og gjør at vi har satt oss selv i en okkupasjonsliknende tilstand.
Kilder:
«Enighet med USA om å opprette flere omforente områder», regjeringen.no 02.02.24, «Høringsnotat: Om forslag om inngåelse av tilleggsavtale om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA av 16. april 2021», regjeringen.no 08.09.21, «Tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid», lovdata.no, «Nå kan Rygge igjen bli springbrett for fly med atomvåpen», TV2.no 20.03.23, «Høringsnotat: Om forslag om inngåelse av avtale om endring av vedlegg A i tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid av 16. april 2021 om inkludering av nye omforente områder», regjeringen.no 21.02.24, «Tankfly fra Sola fyller amerikanske kampfly over Sverige», aftenbladet.no, «Amerikanske soldater skal få holde på i Norge som om de var i USA. Naturlig, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.», aftenposten.no 03.05.21, «Høring – forslag om gjennomføring av tilleggsavtale om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA i norsk rett», Riksadvokaten 11.11.21, «Baseaftale med USA sætter danske domstole ud af kraft», arbejderen.dk 15.03.24, «Sverige har frivilligt underkastat sig USA», aftonbladet.se 25.02.24, «Mahdi ber USA forlate landet – USA blir værende», bt.no 07.01.20, «Opphever avtale med USA umiddelbart», forsvaretsforum.no 18.03.24
Denne artikkelen ble publisert av Spartakus.