Nyhetsbrev steigan.no 01.04.2023
Kina svarer på USA-blokade med å bygge gigantfabrikk for minnebrikker
Latin-Amerika: USA improviserer i konfrontasjon med Silkeveien
«Russland alene kan allerede konfrontere hele Vesten …»
– Skal de som drepte Lumumba, Gadaffi og så mange andre afrikanere lære oss om demokrati?
ASEAN-landene vurderer å droppe dollar, euro og yen
Senator Rand Paul blokkerte lovforslag om å forby TikTok
Kunstig intelligens, MAO, trailersjåfører, 1. mai og ChatGPT
Kina svarer på USA-blokade med å bygge gigantfabrikk for minnebrikker
Av red. PSt - 1. april 2023
https://steigan.no/2023/04/kina-svarer-pa-usa-blokade-med-a-bygge-gigantfabrikk-for-minnebrikker/
Kinas største minnebrikkeprodusent vil begynne produksjonen ved et nytt anlegg allerede neste år ettersom Beijing søker selvforsyning stilt overfor amerikanske eksportrestriksjoner. Dette skriver Financial Times.
Yangtze Memory Technologies Corp, Kinas største minnebrikkeprodusent, vil begynne produksjonen ved et nytt anlegg allerede neste år, noe som øker Beijings forsøk på å oppnå selvforsyning for sin halvlederindustri i møte med lammende amerikanske eksportkontroller.
Washingtons eksportbegrensninger som ble innført i oktober i fjor for det utstyret som trengs for å lage avanserte minnebrikker, hadde i utgangspunktet frosset konstruksjonen og utstyret av det ledende fabrikasjonsanlegget som ble bygd sammen med chipmakerens eksisterende fabrikk i byen Wuhan i det sentrale Kina.
YMTC har imidlertid testet lokalt laget verktøy over en lang periode og er nå trygge nok til å stole mer på innenlandske leverandører for erstatninger, ifølge folk med direkte kunnskap om situasjonen. Det nye anlegget forventes nå å være online i andre halvdel av 2024.
Selskapets tilsynelatende suksess med å redusere avhengigheten av amerikanske og andre utenlandske produsenter av brikkeutstyr representerer et slag for Washingtons håp om at eksportkontroller skal kunne bremse Kinas fremgang betraktelig når det gjelder å lage avanserte brikker.
YMTC hadde satt ambisiøse mål for utstyr fra lokale leverandører, inkludert Naura Technology og Advanced Micro-Fabrication Equipment, sa tre personer som er kjent med saken.
Klarer USA aldri å lære?
Metoden med å prøve å nekte Kina adgang til avansert teknologi gjennom sanksjoner og eksportforbud vil aldri lykkes. Det burde USA ha lært. Ikke nok med det. Dette tiltaket tvinger Kina til å lage sin egen avanserte minnebrikkeproduksjon. Før eller seinere, helst før, vil Kina gå forbi USA også på dette området.
Les: Kinas store framgang i verdensrommet stimulert av USAs sanksjoner
Kan ikke Kina gjøre det?
Kina har allerede gått forbi USA i antall forskere og antall vitenskapelige artikler innen teoretisk og anvendt datavitenskap. I antall patentsøknader er Kina alt forbi USA (kilde World Intellectual Property Organization WIPO).
Hva er det som får politikere i USA til å tro at de er i stand til å stoppe denne trenden? Det de vil oppnå er akkurat det motsatte av det de prøver på.
Latin-Amerika: USA improviserer i konfrontasjon med Silkeveien
Av skribent - 1. april 2023
https://steigan.no/2023/04/latin-amerika-usa-improviserer-i-konfrontasjon-med-silkeveien/
Claudio Katz er professor ved universitetet i Buenos Aires og forsker ved CONICET. Han er medlem i Red de Economistas de Izquierda (Left Economists Network). Hans siste bok «La teoría de la dependencia, 50 años después» fikk Libertador Award for Critical Thinking. I denne artikkelen viser han at USA er stilt overfor helt nye utfordringer i Latin-Amerika i forbindelse med Kinas inntreden på kontinentet. USA kan ikke gripe til sine tradisjonelle våpen og er nødt til å improvisere – noe som foreløpig går svært dårlig. Artikkelen er i tre deler og er oversatt til svensk av Bertil Carlman. Red.
USA mislykkes overfor en uventet motstander
Av Claudio Katz, Orinoco Tribune
Del 1
Förenta staterna tappar ekonomiskt företräde i Latinamerika inför Kinas överväldigande närvaro, utan att kunna hitta recept för att motverka detta inflytande, som hotar dess traditionella dominans.
Denna dominans över Latinamerika har ingen motsvarighet i andra delar av världen. På inget annat område har den upprätthållit en så direkt kontroll med så långvariga ingrepp. Den har alltid betraktat regionen som en enkel förlängning av sitt eget territorium.
På grund av denna enastående gravitation är den första maktens reträtt söder om Rio Grande ett exempel på den amerikanska maktens kris. Washington tappar mark i sin gamla förläning i en häpnadsväckande takt.
Bevisen för denna nedgång i ekonomiska termer har varit överväldigande efter FTAA:s misslyckande. Den misslyckade kommersiella och finansiella integrationen av hela regionen under dess kontroll, påverkade en traditionell marknad för amerikansk kapitalism. Det misslyckade projektet ersattes inte av någon annan plan av samma omfattning. Bilaterala fördrag gav inte de förväntade resultaten och den gamla önskan om panamerikansk överhöghet lades på hyllan.
Denna ekonomiska motgång sträckte sig till det geopolitiska-militära planet. Urholkningen av USA:s ledarskap har inte vänts under de senaste två decennierna med större utplacering av Southern Southern Command, IV Fleet, baserna i Colombia eller närvaron av DEA, CIA och FBI. Vita huset kunde inte upprepa ockupationerna av Grenada (1983) eller Panama (1989). Den förstärkte blockaden av Kuba och prövade komplotter mot Venezuela, men kunde inte återuppbygga OAS eller organisera den kontinentala motkupp som Limagruppen hoppades på.
Samma bakslag bekräftas på det ideologiska planet. Den «amerikanska drömmen» bländar inte längre som den brukade. Upphöjelsen av den rena kapitalismen består, liksom hyllningen av affärer eller idealiseringen av konkurrensen, men den amerikanska referensen förlorade sin traditionella och exklusiva centrala position. De svårigheter som ekonomin i Norr står inför avskräcker från det förflutnas ursäkter. Den ökade ojämlikheten gör också identifieringen av USA:s politiska system med majoritetens välfärd osannolik.
Den gamla bilden av USA som kontinentens beskyddare tappar också anhängare. Endast för minskande delar av de regionala eliterna, fortsätter den att förkroppsliga mänsklighetens gemensamma värden. Washingtons internationella intervention ses inte längre som det enda motmedlet mot kaos. Det är tydligt att marinsoldaterna ingriper endast för att säkerställa vinsterna för en kapitalistisk minoritet i norr. Denna allmänna översyn av Förenta staternas roll har föranletts av den häftiga ankomsten av en ny extern aktör.
Misslyckanden inför en överraskande utmanare
Kinas explosiva expansion i Latinamerika bekräftar försämringen av USA:s dominans. Den asiatiska jätten har inte samma konkurrensprofil som Europa eller Japan, som vid olika tillfällen gjort misslyckade intrång i den region som kontrolleras av Washington. Under andra hälften av 1900-talet var dessa ingrepp alltid begränsade till vissa grenar av ekonomin och hotade aldrig stormaktens allmänna företräde.
Kinas ankomst presenterar en annan dimension och introducerar en oöverträffad kil i hela den latinamerikanska regionen, som dominanten i norr föraktfullt kallade sin «bakgård». Hastigheten hos denna asiatiska penetration är oöverträffad. Det började inom den kommersiella sfären genom verksamhet som eskalerade med en årlig takt på 26 %. Volymen av denna handel hoppade från $18 miljarder (2002) till $450 miljarder (2021). Kina har nu blivit huvudpartner för Argentina, Brasilien, Chile, Peru och Uruguay och Mexikos och Colombias näst största partner (Quian; Vaca Narvaja, 2021).
Pekings ursprungliga intresse var fokuserat på tillgången av råvaror. Man satsade på att säkerställa tillgången på råvaror, i den region som har de största reserverna på planeten. Det utmanade öppet Yankee-väktaren av dessa rikedomar. Latinamerika är hem för 40 % av världens biologiska mångfald, 25 % av världens skogar och 28 % av världens vattenkällor. Den har också 85 % av de kända avlagringarna av litium, 43 % av koppar, 40 % av nickel och 30 % av bauxit. Kina har noterat denna rikedom för att upprätthålla sin extraordinära tillväxt.
Detta angrepp reproducerar i Latinamerika expansionen av den östliga jätten i resten av världen. Men i det här fallet undergräver det direkt sin främsta rival i ett territorium av långvarigt företräde för USA. Washingtons förvåning har varit överväldigande, och etablissemanget har inte kunnat definiera en motattack inför en sådan utmaning. Den föreställde sig aldrig, att den asiatiska framfarten skulle kunna nå denna dimension inom sina egna områden.
Kina utnyttjade FTAA:s misslyckande, som Bush och Obamas tvekan ställdes inför, när det gäller frihandel för att införa sina avtal i regionen. På detta sätt lyckades Kina på bara 20 år inta en plats mycket nära USA i hela området.
Trump försökte med ett våldsamt protektionistiskt tilltag. Han frös den multilaterala vägen, antog agendan för den inhemska sektorn i USA och försökte återerövra de gamla underlydande marknaderna. Men inte heller hans merkantilistiska chansning fungerade. Han vände inte USA:s handelsunderskott med Kina, och han förbättrade inte heller USA:s överskott med latinamerikanska kunder.
Tycoonen fick bara lite andrum med en förnyelse av avtalet med Mexiko (TMEC), vilket gjorde företag i USA nöjda och säkerställde fabrikernas enorma vinster. Han införde också hinder för tyska och japanska företag som försökte tränga in i den nordliga marknaden. Han lade också in sitt veto mot de attraktiva avtal som Kina har erbjudit Mexiko under de senaste tjugo åren.
Men dessa prestationer misslyckades över hela kontinenten, med att kompensera för förlusten av utrymme till Peking. USA kunde inte utöka sin TMEC-modell till resten av Centralamerika och Karibien. Det kunde inte heller hindra regeringar som var nära anslutna till västvärlden från att förlänga sina avtal med Kina.
Detta ekonomiska misslyckande hade politiska samband. Trumps motoffensiv för att anpassa regionens högerpresidenter till Washington, misslyckades med att få någon betydande effekt på affärerna. I inget fall fick det regionens härskande klasser att inskränka sina utbyten med Peking.
De motgångar som USA möter blir uppenbara i en jämförelse mellan Trumps administration och hans föregångare Nixon. För att möta den utmaning som skapades av de tyska och japanska ekonomiernas förnyade konkurrenskraft, beordrade den republikanska ledaren på 1970-talet att dollarn inte skulle konverteras och att tullarna skulle höjas kraftigt. Han slöt en pakt med Kina för att skilja landet från Sovjetunionen, och han kompenserade för Vietnams nederlag med framgången för sin partner Pinochet i Chile, och med motoffensiven från hans israeliska bihang i Mellanöstern.
Till skillnad mot det var alla Trumps geopolitiska initiativ inkonsekventa, ängsliga och omvända av hans egen ledning, innan de uppnådde några resultat. Han vacklade i handelskriget med Kina, visade ständig vacklan gentemot Ryssland, kombinerade tjat med passivitet gentemot Korea och Iran, och han misslyckades med att påtvinga Europa sina krav på upprustning av militären. Denna kontrast jämfört med Nixon ger ytterligare en indikation på USA:s nuvarande tillbakagång.
Den misslyckade motoffensiven
Förenta staterna tar inte längre till frihandelserbjudanden för att stoppa Kinas expansion, eftersom man inte kan konkurrera med sin rival på detta område. De mest konkurrenskraftiga ekonomierna har alltid flaggat för tullfri handel. Det blev Londons stora emblem på 1800-talet, liksom för Washington under förra århundradet och för Peking idag.
Förenta staterna antog denna princip först när dess ekonomi började överglänsa sina konkurrenter. Vid den tidpunkten förlorade de isolationistiska sektorerna mot sina globalistiska kamrater, som införde liberaliseringsagendan.
I Latinamerika förutsågs denna kurs av panmerikanismen, som därefter utökades med program för liberalisering av handeln. I slutet av andra världskriget associerades frihandelsflaggan med USA:s ekonomi som tredubblade Sovjetunionens BNP, femdubblade Storbritanniens produktionsvolym och var hem för hälften av världens industriella verksamhet (Anderson, 2013: 97 -102).
Nedgången i denna produktivitet var först märkbar inför de återuppbyggda ekonomierna i Japan och Tyskland, och har nu blivit tydlig genom Kinas framväxt. Den asiatiska jättens konkurrenskraft förklarar dess ivriga försvar av handelsavreglering vid toppmötena i Davos. Den formella troheten mot detta ideal i huvuddelen av Väst står i kontrast mot det verkliga främjandet av detta mål av det nya epicentret i öst.
Misslyckandet med Trumps protektionistiska svar på detta dilemma, fick Biden att pröva keynesianska instrument för att jämna ut kapplöpningen med Kina. Han kom till Vita huset med New-Deal-retorik och djärva förslag om mer statliga utgifter, för att återuppbygga intäkter och stödja investeringar i infrastruktur. Han lovade att vända på skattesänkningarna och straffa skatteparadis för att få ihop de resurser som behövs för att återuppliva USA:s ekonomi.
Biden tog inte upp Obamas multilateralism, inte heller frihandelsinitiativen från hans globalistiska föregångare. Han försökte bara närma sig den kursen för att tända den amerikanska återuppståndelsens motorer. Men den strategin kom inte igång under hans mandatperiods första tvåårsperiod.
Hans paket för att öka de offentliga utgifterna fick mycket mindre än väntat i kongressen, inför republikanernas avslag och inför invändningarna från hans eget parti. Först blockerade läkemedelslobbyn alla restriktioner för patentimperiet. Sedan lade storföretag in sitt veto mot förbättringar av sociala förmåner och skattehöjningar. Därefter protesterade bankirerna mot utökade offentliga utgifter, och slutligen hindrade oljebolagen uppstarten av en grön ekonomi.
Alla initiativ för miljöfinansiering, ökad hälsovård och progressiv beskattning har omvandlats till osammanhängande konventionella stimulanspaket. Den keynesianska väckelsen måste också brottas med det nya inflationsscenario som följde på pandemin och på de förnyade militärutgifter som infördes på grund av det kriget i Ukraina (Tooze, 2022).
Denna broms hindrar den försenade återlanseringen av de transatlantiska (TTIP) och transpacifiska (TPP)handelsprojekten, som USA håller opreciserade. Blockeringen av dessa initiativ bekräftar dödläget för den största makten. Dollarns internationella företräde, fördelarna med högteknologi och Pentagons kraftfält, ger inte tillräckligt stöd för tvister med Kina. Av denna anledning kan Biden inte vända den i Latinamerika fortsatta frammarschen av draken från öster.
Regionens härskande klasser fördubblar sina affärsförbindelser med Kina, trots alla Washingtons påtryckningar för att hindra dessa satsningar. Biden upprepar sin föregångares misslyckande, som inte kunde bryta det partnerskapet. Trumps två gunstlingar i regionen – Macri i Argentina och Bolsonaro i Brasilien – låtsade bara att de tog de första stegen för att ta avstånd från Peking.
Dessa försök övergavs när exportörerna från båda länderna krävde att behålla sin enorma försäljning till Kina (Lo Brutto; Crivelli, 2019). Den försening som Macri införde i infrastrukturarbetena som finansierades av Peking och Bolsonaros flirt med Taiwan neutraliserades av kraven från det stora lokala kapitalet.
Denna kontinuitet i den finansiella och kommersiella förbindelsen med Peking är det pragmatiska svaret från de härskande klasserna i Latinamerika, och på frånvaron av kompensationserbjudanden från USA (Fuenzalida, 2022). Trump blev helt enkelt arg på Argentina, Jamaica, Panama och Colombia, efter att ha krävt avbrott utan kompensationserbjudanden av något slag. Biden modifierade retoriken, men försöker återskapa samma amerikanska beskydd med lite kompletterande stöd.
Hans internationella skatteprojekt exemplifierar denna bräcklighet i förslagen till latinamerikanska partners. Initiativet straffar skatteflykt genom en ny skattesats på stora företag baserade i skatteparadis. Men eftersom denna skatt skulle tas ut med hänsyn till platsen för huvudkontoret (och inte produktionsanläggningarna), kunde de 100 miljarder dollar, som den skulle bidra med till statskassan, helt och hållet plockas ut av centrumets ekonomier. Washington skulle få ett nytt flöde av medel, med resurser till stor del genererade i latinamerikanska områden (Página 12, 2021). Biden upprätthåller den gamla traditionen att skörda i den regionen, men utan att bromsa expansionen av en rival som förhandlar med alla lokala kapitalister på «bakgården».
Orinoco Tribune:
Latin America: US Improvises in Confronting the Silk Road
Oversatt til svensk av Bertil Carlman.
Claudio Katz: Professor vid universitetet i Buenos Aires och forskare vid CONICET. Han är medlem i Red de Economistas de Izquierda (Left Economists Network). Hans senaste bok «La teoría de la dependencia, 50 años después» fick Libertador Award for Critical Thinking. Hans webbsida är
http://katz.lahaine.org
«Russland alene kan allerede konfrontere hele Vesten …»
Av Bhadrakumar - 1. april 2023
https://steigan.no/2023/04/russland-alene-kan-allerede-konfrontere-hele-vesten/
Russiske medier rapporterte at president Vladimir Putin gjorde en ekstraordinær gest da president Xi Jinping forlot Kreml etter statsmiddagen forrige uke tirsdag kveld ved å eskortere ham til limousinen og se ham av sted.
Av M. K. Bhadrakumar.
Og Xi svarte under avskjedshåndtrykket: «Sammen bør vi presse frem disse endringene som ikke har skjedd på 100 år. Ha det fint.»
Xi hentydet til de siste 100 årene av moderne historie som var vitne til at USA forvandlet seg fra et land nord for Mexico på den vestlige halvkule til en supermakt og global hegemon.
Med sin dype sans for historie og dialektisk tenkning, minnet Xi om de intense samtalene med Putin som dvelte ved de moderne realitetene som begravde USAs unipolare øyeblikk i søppelfyllingen og om nødvendigheten av at Kina og Russland går sammen for å konsolidere overgangen til en verdensorden i retning demokratisering og multipolaritet.
Det var en passende avslutning på et statsbesøk som begynte kvelden før med at Xi uttrykte tillit til at russerne vil støtte Putin ved presidentvalget neste år. Med ett slag «kansellerte» Xi Vestens demonisering av Putin, med tanke på det absurde i til og med å utstede en arrestordre mot Kreml-lederen for å avlede samtalene hans i Moskva.
Kina har en streng politikk med å avstå fra å kommentere andre lands interne politikk. Når det gjelder situasjonen som angår Russland, har Xi imidlertid gjort et bemerkelsesverdig unntak ved å signalisere at han er opptatt av Putins proaktive ledelse i slike omveltende tider. Flertallet av verdensopinionen, spesielt i Det globale sør, vil være enig.
Vil ikke den lærde russiske opinionen også gjøre seg oppmerksom på det – med et brøl av godkjennelse? Jo, Putin har en fast oppslutning på 80 prosent. Det er jo et klart tegn. Xi kan ha helt kaldt vann på de siste desperate vestlige triksene med å oppfordre en gjeng russiske oligarker til å gå i spissen for et regimeskifte i Kreml.
Tidspunktet for Xis statsbesøk midt under krigen i Ukraina ga utvilsomt beskjed om den enorme betydningen som Kina tillegger forholdet til Russland. Det er store overveielser i å gjøre det, ettersom både Kina og Russland er låst i akselererende spenninger i forhold til USA.
Det har vært et dramatisk stemningsskifte i Beijing. Det laveste punktet ble nådd med den dårlige oppførselen til president Biden i sin State of the Union-tale den 7. februar da han forlot manuset og hysterisk ropte: «Nevn meg en verdensleder som ville bytte plass med Xi Jinping.»
I den østlige kulturen blir slik bråkete adferd oppfattet som en utilgivelig skandaløs oppførsel. I ukene siden USA skjøt ned den kinesiske værballongen og krenket Kina internasjonalt, har Beijing avvist flere forsøk fra Det hvite hus på å få til en telefonsamtale for Biden med president Xi.
Beijing har fått nok av Bidens hule løfter om å reparere bånd mens han på samtidig styrker allianser over hele Asia-Stillehavsregionen, drar inn NATO i Asia-Stillehavsmaktdynamikken og sender ytterligere styrker og ildkraft til steder som Guam og Filippinene, samtidig som han målrettet streber etter å svekke Kinas økonomi.
Xis Moskva-besøk ble en flott anledning for Russland og Kina til å bekrefte deres grenseløse partnerskap og avvise de vestlige forsøkene på å skape splid i det kinesisk-russiske forholdet etter at krigen brøt ut i Ukraina.
For å sitere professor Graham Allison ved Harvard University:
«Langs hver dimensjon – personlig, økonomisk, militær og diplomatisk – har den uerklærte alliansen som Xi har bygd med Russlands president Vladimir Putin langt større konsekvenser enn de fleste av USAs offisielle allianser i dag.”
Men, allianse eller ikke, faktum gjenstår at denne «nye modellen for relasjoner mellom store land med gjensidig respekt, fredelig sameksistens og vinn-vinn-samarbeid» – for å sitere Xi Jinping – er alt annet enn en hierarkisk orden.
Amerikas forståsegpåere har et problem med å forstå like relasjoner mellom to suverene og uavhengige nasjoner. Og i dette tilfellet er verken Russland eller Kina tilbøyelige til å erklære en formell allianse fordi, enkelt sagt, en allianse krever uunngåelig å påta seg forpliktelser og begrense den optimale jakten på interesser i respekt for en kollektiv agenda.
Det som derfor kommer frem er at Putins strategiske beregning i Ukraina vil bli formet mye sterkere av hendelser på slagmarken enn av noen kinesisk innspill. Russlands reaksjon på den kinesiske «fredsplanen» angående Ukraina vitner om dette.
Ikke før Xi dro fra Moskva, satte Putin i et intervju med Russland 1 TV skapet på plass da han pekte på at Russland utproduserer Vestens ammunisjonsforsyninger til Kiev. Han sa, «Russlands produksjonsnivå og dets militærindustrielle kompleks utvikler seg i et veldig raskt tempo, noe som var uventet av mange.»
Mens flere vestlige land vil forsyne Ukraina med ammunisjon, «vil den russiske produksjonssektoren alene produsere tre ganger mer ammunisjon for samme tidsperiode,» la Putin til.
Han gjentok at Vestens våpenforsendelser til Ukraina bare bekymrer Russland fordi de utgjør «et forsøk på å forlenge konflikten» og «bare vil føre til en større tragedie og ikke noe mer».
Dette er imidlertid ikke for å bagatellisere partnerskapets store betydning for begge land på det politiske, diplomatiske og økonomiske området. Hovedvekten ligger i de to landenes økende gjensidige avhengighet i flere retninger som ikke kan kvantifiseres ennå, og fortsetter å «utvikler seg» (Xi) og fremstår som sømløs.
Ukraina-krigen viser seg paradoksalt nok å være en vekker – en krig som kan forhindre en ny verdenskrig i stedet for å skape en. Kina forstår at Russland på egen hånd har gått i kamp mot det «kollektive Vesten» og vist at det er en kamp Russland er i stand til å ta.
Denne vurderingen i Beijing kan ikke unnslippe Vestens oppmerksomhet og vil påvirke den vestlige tenkningen også på mellomlang og lang sikt – ikke bare for Eurasia, men også Asia-Stillehavet.
En nylig artikkel i Global Times for noen uker siden av Hu Xijin, den tidligere sjefredaktøren for det kinesiske kommunistpartiets offisielle dagsavis, fremhevet det ‘store bildet’.
Hu skrev at krigen i Ukraina «har utviklet seg til en utmattelseskrig mellom Russland og Vesten… Mens NATO angivelig skal være mye sterkere enn Russland, virker ikke situasjonen på bakken slik, noe som skaper angst i Vesten.»
Hu trakk noen slående konklusjoner: «USA og Vesten har funnet det mye vanskeligere enn forventet å beseire Russland. De vet at Kina ikke har gitt militær hjelp til Russland, og spørsmålet som hjemsøker dem er: hvis Russland alene allerede er så vanskelig å håndtere, hva om Kina virkelig begynner å gi militær hjelp til Russland, ved å bruke sine enorme industrielle kapasiteter for det russiske militæret? Ville situasjonen på den ukrainske slagmarken endre seg fundamentalt? Videre kan Russland alene allerede konfrontere hele Vesten i Ukraina. Hvis de virkelig tvinger Kina og Russland til å gå sammen, hvilke endringer vil det bety i verdens militære situasjon?»
Er ikke den utbredte oppfatningen i USA og Europa om at Russland-Kina-alliansen er en allianse av ulikheter i seg selv en egosentrert vestlig feilslutning? Hu treffer midt i blinken: Selv om Kinas omfattende styrke fortsatt er mindre enn USAs; i kombinasjon med Russland, er det et paradigmeskifte i maktbalansen, og USA har ikke lenger mulighet til å handle som de vil.
Det er Russlands og Kinas felles bekymring at verdensordenen må gå tilbake til et internasjonalt system med FN i kjernen og en verdensorden basert på internasjonal lov. Det er ingen tvil om at de to landenes strategi er å velte den «regelbaserte orden» dominert av USA og gå tilbake til en internasjonal orden sentrert om FN.
Faktisk er artikkel 5 i FNs statutter selve sjelen i den felles erklæringen som ble avgitt i Moskva: «De to sidene bekrefter sin forpliktelse til å fastholde det internasjonale systemet sentrert om FN, den internasjonale orden basert på folkeretten og de grunnleggende normene som styrer internasjonale relasjoner basert på formålene og prinsippene i FN-pakten, og motsetter seg alle former for hegemonisme, unilateralisme og maktpolitikk, den kalde krigens mentalitet, konfrontasjon mellom leire og etableringen av klikker rettet mot spesifikke land.»
Dette ikke handler om å fjerne USA som sjef og erstatte det med Kina, men om å effektivt hindre USA fra å mobbe mindre, svakere stater, og dermed innlede en ny internasjonal orden med vekt på fredelig utvikling og politisk korrekt opptreden som overstyrer alle ideologiske forskjeller.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:
‘Russia alone can already confront the entire West…’
Les også: I Moskva begravde Xi og Putin Pax Americana
De verdenshistoriske betydningene av møtet mellom Xi Jinping og Vladimir Putin
Resultater av Kinas president Xis statsbesøk til Russland
Psykiatriens elendige
Av Harald Øystein Reppesgaard - 1. april 2023
https://steigan.no/2023/04/psykiatriens-elendige/
Av Harald Reppesgaard, pensjonert psykiater
Spørsmålet om «farlighet» hos psykiatriske pasienter slo inn i den faglige og offentlige debatten med et brak i 1978. Sykehusets bruk av tvangsmidler og sterke atferdskontroll ble sterkt kritisert av media og av politikere av ulike kulører som følte seg kvalifiserte og beskikkete til å kreve sykehusets endelikt Som om farlighet var noe forbausende nytt i psykiatrien. Reitgjerdet Sykehus i Trondheim var fra 1923 en lukket institusjon for «særlig vanskelige, farlige alvorlige sinnslidende menn» i følge sykehusets inntaksregler..
Vi har i løpet av de siste 20 årene fått et økende antall psykiatrisk behandlingstrengende mennesker som begår vold og drap ute i samfunnet. Vi har et økt antall soningsfanger i fengsler og sikringsanstalter som er alvorlige sinnslidende og som begår selvmord og påfører seg selv alvorlige skader. TV-reportasjer fra fengselsisolatenes torturkamre er hjerteskjærende og deprimerende. Selv etter erfaringer psykiatrien fikk på 1980 0g -90 tallet om psykisk lidelse og farlighet som følge av debattene under Reitgjerdets avvikling, har svært lite skjedd med denne gruppen. Media har ofte nok tatt opp situasjonen for dem som er ute i det offentlige rom og de isolerte i fengslene. Samfunnsøkonomien plass i kapitalismens verdisyn går foran behandlingskrevende sykes menneskeverd. De er levende bevis på at de norske underskriftene på FNs charter om menneskerettigheter er skrift i sand. Det er en menneskerett å få medisinsk behandling. Uansett regjeringer og veltalende og tilsynelatende empatiske helse- og sosialministere som har kommet og gått i de siste 40 år er norsk psykiatri sterkt rasert. Den er stebarnet i vårt helsevesen selv om vel 30 % har behov for psykisk helsehjelp.
Den kapitalistiske samfunnsstrukturen er en sosialdarwinistisk modell etter «the survival of the fittest». Bygging av velferdsstaten var en vinner for arbeiderklassen etter krigen med sosialdemokrater og kommunister i fagbevegelsen og i andre interesseorganisasjoner. Høyre og de andre borgerlige partier sto på sidelinjen og gjorde hva de kunne for å torpedere ordninger som syketrygden, sykehusloven, ferieloven, barnetrygden m.m. Alt kostet penger må vite. Budsjetter og regnskapstall trumfet behovet å forebygge og å behandle arbeiderklassens lidelser. Disse kampene vant de ikke så langt. Helse og omsorg har alltid vært mantraet til Ap under alle valgkamper men forble det de var: ord, ord, ord. Fra 1970-tallet har norsk helsevesen gjennomgått flere «reformer» som har satt institusjonshelsetjenesten i revers. New Public Management (NPM) der all offentlig virksomhet skal styres etter bedriftsøkonomiske lønnsomhetsprinsipper har forhindret å skape en helse- og sykehusøkonomi som skulle være til det beste for helse folket, uansett bosted. Isteden er lokalsykehus, fødestuer, sykehjem og helsesentra lagt ned når regnskapet viste røde tall. Verst er det gått ut over psykiatrien. Med bruk av eufemismer som at mentale lidelser stort sett behandles best i lokalsamfunnene, der de bor og har nær kontakt med venner og familiemedlemmer. Selv personer med alvorlige psykoser med voldpotensiale skulle «integreres». Staten og helseforetakene sparte milliarder av helsekroner på dette eksperimentet som har endt med mange ulykker.. Dessverre har medisinske fagfolk latt seg bruke i dette bedraget.
Fra 1978 slapp ingen unna farlighetsdebatten. En undersøkelse i 1985 (Robak-utvalget) fant at i Norge var det knapt 35 av typen «Reirgjerde-pasienter» i hele landet. «Skandalesykehuset» Reitgjerdet som riksinstitusjonen kunne med fordel legges ned, millioner spares og norsk psykiatri kunne gi omverden inntrykk at humanismen og demokrati i psykiatrisk pasientbehandling kunne gjenopprettes. Sykehuset ble nedlagt i 1988 uten alternative tilbud til de utagerende, psykotiske og farlige. Umiddelbart etter ble det begått 7 drap av de utskrevne pasientene. Noen kloke fagfolk kunne allikevel uttale at «det finnes ingen farlige pasienter, bare farlige situasjoner.» I dag er alvorlig sinnslidende, soningsudyktige innsatte i våre fengsler helt uten behandlingstilbud. Vel 25 % av de innsatte utgjør denne gruppen. De innsatte blir sykere og de ansatte føler på maktesløshet. Direktør i Kriminalomsorgen, Lise Sannerud, mener noe må gjøres. «Vi har ingen kompetanse til å ivareta innsatte som har så store psykiske lidelser som det vi ser i dag. De ansatte kjenner på en maktesløshet», sier hun til NRK. I august 2022. I Skien fengsel er de ansatte frustrert over at de sykeste ofte blir isolert. Fengselet blir et sted for oppbevaring og ikke behandling, mener tillitsvalgt Ole Martin Aanesen. Som sier at det strider mot alt vi har lært som fengselsbetjenter. Han opplever at leger anbefaler at en innsatt blir lagt inn, men at sykehuset ikke vil ta imot. De kan si at de ikke vil ha dem fordi de er for farlige. Eller endevender hele avdelingen. Da ender de opp hos oss, og vi ser at de blir dårligere og dårligere.
Fra 1998 til 2020 ble langtids- og akuttplasser redusert fra ca 7800 til 3200. I mens er en stor del av befolkningens psykiske helse er blitt forverret, særlig blant unge. Av 17 institusjoner er 13 solgt eller truet av nedleggelse av helseforetakene. Saken er at god og adekvat psykiatrisk behandling koster penger. For de sykeste og mest utagerende må vi ha en bemanning på 3 personale pr. pasient. Vi skal kjøpe 72 omstridte Leopard-tanks fra Tyskland til 270 millioner pr. stykk. Hvor mye psykiatri kunne vi ikke fått for bare en tank? Vi avvæpnes med at dette er som å sammenligne epler med pærer. Er det det? Det er den samme samfunnskaka som skal fordeles.
Økningen av rus og selvmord blant unge mennesker er i ferd med å åpne øynene til media men ikke til politikerne. Helse- og sosialministeren Invild Kjerkhol (Ap) sa til Adresseavisen i februar 2022 at nå skulle det virkelig satses på den mentale helsen til barn og ungdom. Året etter har vært det verste noen sinne for aldersgruppen 16 til 28 år. Anslagsvis 120 innsatte i norske fengsler er suicidaltruet og må isoleres i glattceller for ikke å skade seg. Psykiatrien er ikke i stand til å ta i mot dem. Tikkende bomber ute i lokalsamfunnet som skulle hatt psykiatrisk bistand synes å tilta men antallet er ukjent. De som endelig blir, etter måneder ventetid, tatt inn kommer ut etter 14 dager. Uka etter er de like syke som før.
NPM er importert fra Margaret Thatcher og Ronald Reagan fra 1970-årene som i sin reaksjonære og menneskefiendtlige politikk som ble adoptert av store deler av den kapitalistiske verden, ikke minst av AP og H her hjemme, Denne økonomiske katastrofen har ført til brudd på elementære menneskerettigheter og våre egne velferdslover i for mange år. De regjeringer og stortingsflertallet med dem har aldri stått til rette for at det begås drap på åpen gate, at isolerte fanger skjærer av seg forplantningsorganer og blør i hjel, eller setter fyr på cella i fortvilelse og angst fordi psykiatrien ligger ned for telling.
Vi tilgir dem ikke for de vet hva de gjør.
– Skal de som drepte Lumumba, Gadaffi og så mange andre afrikanere lære oss om demokrati?
Av red. PSt - 1. april 2023
https://steigan.no/2023/04/skal-de-som-drepte-lumumba-gadaffi-og-sa-mange-andre-andre-afrikanere-laere-oss-om-demokrati/
Fred M’membe, som er leder for sosialistpartiet i Zambia og redaktør for den uavhengige avisa The Post, holdt en sterk tale under konferansen «International Forum on Democracy: The Shared Human Values» i Beijing.
«Hvis du ikke har respekt for andres verdighet, hvis du ikke har respekt for landenes suverenitet, kan du ikke hevde å være en forkjemper for demokrati,» sa Fred Mmembe.
Han pekte også på at Vesten, som gjerne vil belære afrikanerne om demokrati og menneskerettigheter, har plyndret og fortsetter å plyndre Afrika for menneskelige ressurser og naturressurser.
Norge har som kjent et hovedansvar for at Muammar Gaddafi ble myrdet, noe som ikke forhindrer de ansvarlige, slike som Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre, i å lekse opp for verden om demokrati og menneskerettigheter.
Det kan tydeligvis passere i Norge, enn så lenge. Men det passerer ikke i Afrika og Det globale sør.
ASEAN-landene vurderer å droppe dollar, euro og yen
Av red. PSt - 1. april 2023
https://steigan.no/2023/04/asean-landene-vurderer-a-droppe-dollar-euro-og-yen/
Finansministre og sentralbanker i ASEAN vurderer å droppe amerikanske dollar, euro og yen, Indonesia krever utfasing av Visa og Mastercard. Dette skriver ASEAN Briefing 29. mars 2023.
«Et offisielt møte med alle ASEAN-finansministre og sentralbanksjefer startet tirsdag (28. mars) i Indonesia. Øverst på agendaen er diskusjoner for å redusere avhengigheten av amerikanske dollar, euro, yen og britiske pund fra finansielle transaksjoner og overgang til oppgjør i lokal valuta.
Møtet diskuterte arbeidet med å redusere avhengigheten av større valutaer gjennom ordningen med lokale valutatransaksjoner (LCT). Dette er en utvidelse av den tidligere lokale valutaoppgjøret (LCS)-ordningen som allerede har begynt å bli implementert mellom ASEAN-medlemmer.
Dette betyr at et ASEAN-grenseoverskridende digitalt betalingssystem vil bli utvidet ytterligere og tillate ASEAN-stater å bruke lokale valutaer for handel. En avtale om slikt samarbeid ble oppnådd mellom Indonesia, Malaysia, Singapore, Filippinene og Thailand i november 2022. Dette følger av Indonesias banktilsynsmyndighet, som uttalte 27. mars at Bank of Indonesia forbereder å innføre sitt eget innenlandske betalingssystem.»
ASEAN er et av de raskest voksende markedene i verden
ASEAN ble grunnlagt i 1967 og omfatter i dag Brunei, Kambodsja, Indonesia, Laos, Malaysia, Myanmar, Filippinene, Singapore, Thailand og Vietnam – økonomier på vidt forskjellige utviklingsstadier, men som alle deler et enormt vekstpotensial. ASEAN er et stort globalt knutepunkt for produksjon og handel, samt et av de raskest voksende forbrukermarkedene i verden.
Hvis ASEAN var et enkelt land, ville det allerede vært den fjerde største økonomien i verden, med et samlet BNP (kjøpekraftsvektet) på 10,2 billioner dollar i 2022.
Hvis ASEAN dropper dollar, euro og yen er det en stor internasjonal begivenhet. Fra før av har Kina og Russland bestemt seg for å avdollarisere sin handel og seg i mellom vil de bruke yuan og gull. Kina og Brasil har inngått en avtale om å handle i sine egne valutaer, og dropper den amerikanske dollaren som mellomledd, sa den brasilianske regjeringa onsdag 29. mars 2023. Dette melder ChinaDailyNews.
Tidligere Goldman Sachs-sjeføkonom Jim O’Neill ber BRICS om å utfordre dominansen til den amerikanske dollaren. Kinas nylige handlinger med yuanen gjør allerede nettopp det, skriver Kitco.com.
Eks-Goldman-sjeføkonomen, som lagde selskapets navn, ber nå BRICS om å utvide seg for å skape et mer rettferdig, multi-valuta globalt system ved å inkludere framvoksende nasjoner som Mexico, Tyrkia, Egypt, Indonesia, Bangladesh, Vietnam, Pakistan og Filippinene.
Wall Street Journal skriver at Saudi-Arabia er i samtaler med Kina for eventuelt å gå over til å ta betalt i yuan renminbi for oljesalg til Kina i stedet for dollar, slik det har vært til nå.
India og De forente arabiske emiratene drøfter å handle i rupees i stedet for i dollar.
Kenya ønsker å kvitte seg med dollaren og gå over til petroyuan. Kenya er Afrikas største økonomi. Sør-Afrika er med i BRICS så de går i retning BRICS-valuta. Nigeria handler allerede delvis i yuan. Egypt begynte i 2022 å utstede obligasjoner i yuan i stedet for i dollar.
Brasil og Argentina er i ferd med å innføre en felles valuta som blir betraktet som Sør-Amerikas svar på euro.
Det at USA har gjort dollaren til et våpen gjennom sanksjonspolitikken og det at de har beslaglagt deler en stor del av Russland utenlandsformue gjør at mange land må tenke nytt og innse at USA-dollar ikke er noen trygg havn.
Hadde Norge vært et sjølstendig land med ei regjering som var opptatt av det norske folkets ve og vel, ville naturligvis også Norge og Oljefondet ha orientert seg mot Det globale sør. Men alle stortingspartier har nå bundet seg til masta i den vestlige skuta og ser ut til å ville gå ned med den. Krigen mot Russland i Ukraina vil bli skjebnesvanger, ikke for Russland, men for Vesten, og deriblant Norge.
Les mer på steigan.no om avdollarisering
Senator Rand Paul blokkerte lovforslag om å forby TikTok
Av Dave DeCamp - 1. april 2023
https://steigan.no/2023/04/senator-rand-paul-blokkerte-senator-josh-hawleys-lovforslag-om-a-forby-tiktok/
Hawley håpet å få vedtatt lovforslaget enstemmig.
Oppdatering: Senator Paul blokkerte lovforslaget tirsdag kveld (se hans tale her)
Senator Rand Paul (R-KY) planlegger å blokkere et lovforslag foreslått av senator Josh Hawley (R-MO) som vil forby den populære videodelingsappen TikTok, rapporterte The Hill onsdag.
Hawleys lovforslag, No TikTok on United States Devices Act, ville forby appen å bli lastet ned i USA og forby kommersiell aktivitet med TikToks morselskap, det Kina-baserte ByteDance.
Lovgivningen er mye snevrere enn RESTRICT-loven som ble introdusert i Senatet og har mottatt støtte fra 21 representanter fra begge partier. RESTRCT-loven ville gi handelsministeren vidtrekkende fullmakter til å slå ned på enhver transaksjon mellom amerikanske personer og såkalte «utenlandske motstandere» knyttet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
Hawley håpet å vedta sin lovgivning med enstemmig samtykke, men Paul har brutt med resten av republikanerne og gikk imot å forby TikTok, og sa at det ville etterligne Kinas internettsensur. «Hvis du ikke liker TikTok eller Facebook eller YouTube, ikke bruk dem. Men ikke tro at noen tolkning av grunnloven gir deg rett til å forby dem,» skrev Paul i en kronikk i Courier Journal.
Påstanden er at siden TikTok er kinesisk-eid, er den forpliktet til å dele brukerdata med den kinesiske regjeringen. TikTok-sjef Shou Zi Chew benektet påstandene da han ble grillet av Kongressen i forrige uke og sa at brukerdata er «amerikanske data lagret på amerikansk jord av et amerikansk selskap overvåket av amerikansk personell».
Paul adresserte datapåstandene og sa: «Til de som er bekymret for at den kinesiske regjeringen på en eller annen måte nå kan ha tilgang til millioner av amerikanske tenåringers informasjon, må du innse at alle sosiale medier suger opp personopplysninger som folk frivillig gir.»
Paul påpekte også at TikTok samarbeider med Committee on Foreign Investment i USA for å «sørge for at alle data om amerikanere er beskyttet mot enhver kinesisk statssnoking.» Han sa også at TikTok har gått med på å «huse alle dataene på Oracles Cloud med tilgang for amerikanske myndigheters tilsyn.»
Kentucky-senatoren lovet å opprettholde Bill of Rights og sa at ethvert forsøk på et kongressforbud sannsynligvis ville bli omgjort av Høyesterett. «Jeg håper fornuftigere sinn vil reflektere over hva som er farligst: videoer av tenåringer som danser, eller presedensen for at den amerikanske staten forbyr ytringer. For meg er det et enkelt svar, jeg vil forsvare Bill of Rights mot alle slike forsøk, til og med, om det er nødvendig, fra medlemmer av mitt eget parti,» konkluderte han.
Denne artikkelen ble publisert av Anti-War:
Sen. Rand Paul to Block Sen. Josh Hawley’s Bill to Ban TikTok
Oversatt for Steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
Kunstig intelligens, MAO, trailersjåfører, 1. mai og ChatGPT
Av Geir Sundet - 1. april 2023
https://steigan.no/2023/04/kunstig-intelligens-mao-trailersjaforer-1-mai-og-chatgpt/
Av Geir Sundet.
I den siste tiårsperioden har begrepet kunstig intelligens, eller AI (Artificial Intelligens) blir stadig mer brukt. Ikke minst har sjakkprogrammet AlphaZero som lett gruser Magnus Carlsen bidradd til dette. Det kom i desember 2017, er programert med sjakkreglene i bunn, og etter ni timers trening mot seg sjøl var programmet i stand til å slå Stockfish 8, det til da beste sjakkprogammet i verden.
For noen gir slike perspektiver uante positive muligheter til makt, for andre skremmende perspektiver. Dette handler ikke minst om hvilken posisjon vi har i verden, og hvilken side vi tilhører. Mens filmer der AI roboter prøver å ta over verden er egna til å skremme livskiten av folk, prøves AI ut i stadig større grad i dagliglivet.
Nylig har Elon Musk, som var med å grunnlegge OpenAI i 2015, og Steve Wozniak, Co-founder i Apple, underskrevet et krav om 6 måneders pause i utvikling av AI systemer for å lage felles regler.
We call on all AI labs to immediately pause for at least 6 months the training of AI systems more powerful than GPT-4.
Disse to, og andre som har vært med å utvikle AI sier at «avansert AI representere en dyp endring i historien til livet på jorden, og bør planlegges og håndteres med tilsvarende forsiktighet og ressurser. Dessverre har man de siste månedene sett AI-laboratorier i ukontrollerbare løp for å utvikle og implementere stadig mer kraftfulle digitale hjerner som ingen – ikke engang deres skapere – kan forstå, forutsi eller pålitelig kontrollere.»
Dette er et svært fornuftig krav jeg skriver under på, selv om mitt perspektiv i denne artikkelen er annerledes.
I 1985 var det en liten revolusjon å få seg en datamaskin, og i disse dager er det 35 år siden jeg og Vidar, en annen langtransportsjåfør, satt i kjelleren min for å lage 1. mai-appell på min da tre år gamle Amstrad CPC 464, color personal computer. Den hadde grønne bokstaver og et blinkende grønt felt som viste hvor markøren befant seg på en bitte liten skjerm. Maskina hadde et skriveprogram som måtte spilles inn fra en tape i en kasettspiller som var montert på høyre side av tastaturet før det skulle brukes. I teksten på skjermen kunne man flytte markøren ved hjelp av piltaster. «Mus» var ikke oppfunnet, og handla den gang om noe helt annet. Man kunne skrive inn en bestem kode foran en setning, flytte markøren til enden av setninga og skrive inn en annen kode. Deretter kunne man flytte markøren til et nytt sted i teksten, skrive inn en tredje kode og trykke enter. Deretter måtte man vente til den markerte setninga flytta seg til det nye stedet. Det var magisk. Når talen vår var ferdig skrevet skreiv vi den ut på en nåleprinter.
Det fantes lærere og eksperter den gang som mente datamaskiner som ga slike muligheter til redigering kom til å ødelegge språket. Og forfattere som derfor ville fortsette med skrivemaskin, til nød gå over til kulehodemaskiner. Det fantes progressive kamerater som satte likhetstegn mellom datamaskin og porno. De skulle ikke ha datamaskiner i huset fordi barna deres skulle skjermes fra slikt. Heller ikke videospillere som kunne spille kassetter med magnetbånd fra Betamax eller VHS var bra for dem, for der fantes det vold, uhemma vold. Filmer som Motorsagmasakren var utrykk for videovold som ikke hadde gått gjennom filmsensuren – som på underlig vis minner litt om dagens ekko redaktørstyrte media.
For meg blei kunnskapen og bruken av datamaskin et særdeles viktig og nyttig redskap etter hver. Min første «PD», som etter hvert endra navn fra personlig datamaskinen til personlig computer, PC, var en av de første kameraten min hadde sett. Han synes det var strålende avansert at to langtransportsjåfører kunne lage 1. maiappell på datamaskin. Om noen år kommer det vel en knapp på disse maskinene som man bare kan trykke på, og så skriver de appellen sjøl. Sa Vidar. Vi lo rått og himla med øynene.
Det tok under 35 år. Først tok det rett nok fem – seks år før vi gikk fra dos-maskiner og fikk windowsmaskiner med skriveprogram lik dem som er i bruk i dag, men nå finnes det en rekke AI chatprogram som skrive en 1. maiappell. De har navn som WP-Chatbot, atSpoke, x.ai, YouChat, Landax, ChatGPT osv. Den norske Boost.ai skal angivelig erobre verden. Mens det kinesiske selskapet Baidu ønsker å konkurrere med ChatGPT, programmet som får desidert mest omtale, og antagelig er mest i bruk i vår del av verden. Mest sannsynlig fordi Elon Musk var med å grunnlegge OpenAI som startet utviklingen av ChatGPT, og at Microsoft nylig gjorde en kjempeinvestering der. Sam Altman, sjef for OpenAI sier ChatGPT nå er det raskest voksende produktet i verden.
Noen av disse programmene kan mer enn å skrive en 1. mai appell, og jeg har begynt å teste ChatGPT.
Hei, jeg er ChatGPT, en avansert AI-chatbot som kan generere tekst basert på ethvert gitt tema eller forespørsel. Jeg kan produsere alt fra artikler, presentasjoner, brev, dikt til dagligvareliste og mye mer.
En langtransportsjåfør holder I. maiappell
Grensesnittet er enkelt. Som ei vanlig nettbasert søkemotor hvor man skriver spørsmål eller tekst inn i et utfyllbart felt og trykker enter. Dette kan også gjøres på norsk. Jeg skreiv inn følgende oppdrag i vinduet til programmet:
Lag en 1. mai appell for en sjåfør som taler på vegne av en tålmodig gjeng lastebilsjåfører som er i ferd med å miste tålmodigheten og er opptatt av å få samme diettsatser som statsansatte, en rimelig godtgjørelse for alle dagene de tilbringer i bilen borte fra hjemmet og truer med å stoppe opp. Da stopper samfunnet. Max 200 ord
Og så trykka jeg på «knappen».
Etter 45 sekunder var appellen ferdig:
ChatGPT: Kamerater. Som en stolt lastebilsjåfør og en del av den tålmodige gjengen som sørger for at Norges økonomi fortsetter å rulle, står jeg her i dag på vegne av alle mine kolleger som har mistet tålmodigheten. Vi har kjempet en lang kamp for å få samme diettsatser som statsansatte, og en rimelig godtgjørelse for hver dag vi tilbringer i bilen borte fra hjemmet. Vi har nådd et punkt der vi ikke kan vente lenger. Hvis våre krav ikke blir møtt, vil vi være tvunget til å stoppe opp. Produktene vi transporterer, fra mat til medisiner til grunnleggende nødvendigheter, vil ikke lenger nå sine destinasjoner. Vi vil at samfunnet skal forstå at de ikke kan fortsette å ignorere vår viktige rolle. Vi håper at våre politikere vil høre vår appell og handle raskt for å møte våre krav, slik at vi kan fortsette å utføre vårt arbeid med stolthet og verdighet. Hvis vi stopper, vil samfunnet stoppe. Vi håper at våre arbeidsgivere og regjeringen vil lytte til våre krav og handle før det er for sent. Takk for at dere hørte på.
Jeg synes fremdeles vår appell den gang var bedre, men likevel. Det er jo en begynnelse. Og med mer mating vil den kunne gi meg bedre svar.
Leketøy?
Er dette et leketøy, kanskje et livsfarlig leketøy, eller kan det brukes i arbeidet for å forstå og endre verden? Min tilnærming er som i 1985; dette må testes ut i praksis. Redskapen finnes, og vil fortsette sin ferd med eller uten meg. Proletariatets eneste formål med å studere verden er å forandre den, sa Mao i en av sine gamle artikler. Til å begynne med består kunnskapen i sanseinntrykk. Spranget over til begrepsmessig kunnskap, dvs. til tanker, foregår når det er oppsamlet tilstrekkelig med kunnskaper basert på sanseinntrykk. Og menneskenes kunnskap gjør et nytt sprang gjennom det praktiske livs prøve. De kommer fra den samfunnsmessige praksis og fra den alene. De kommer fra tre slags samfunnsmessig praksis, nemlig kampen for produksjon, klassekampen og vitenskapelige eksperimenter.
Og, sa han også, dersom du ikke har undersøkt et problem, vil du bli berøvet retten til å uttale deg om det.
Jeg har testa ChatGPT i for kort tid til noen konklusjon. Programmet bommer stygt på en del kunnskapsbaserte svar. På forslag til søndagstur i nærdistriktet anbefalte den et natureservat i en vakker dal som desverre ikke eksisterer. Den ga meg koordinatene på kartet, men der er det ikke noe naturresevat. Konfrontert med dette kunne den ikke huske hvor den hadde funnet navn og sted, og sa det antagelig var i ei gammel turistbrosjyre den ikke lenger hadde adgang til. Den anbefalte også bøker av en forfatter, bøler som var skrevet av en annen forfatter. Altså enkle, kontrollerbare fakta.
Den har også et woke-filter. På forslag til tre bøker som ligner på 25. septemberplassen til Dag Solstad og Hvite Niggere av Ingvar Ambjørnsen blir spørsmålet stansa av woke-filteret med meldinga: This prompt may violate our content policy.
Kommunikasjonen foregår omtrent på denne måten:
Meg. Hvilket firma eier chatGPT?
ChatGPT: ChatGPT er eid av OpenAI, en organisasjon som er dedikert til å utvikle og fremme kunstig intelligens på en etisk og ansvarlig måte. OpenAI ble grunnlagt i 2015 av en gruppe teknologipionerer som Elon Musk, Sam Altman, Greg Brockman og andre.
Meg: Takk. Hvem er den største aksjonæren i openAI?
ChatGPT: OpenAI er en privat ideell organisasjon, så den har ikke aksjonærer i tradisjonell forstand. I stedet har OpenAI partnere som gir finansiering og samarbeider på prosjekter. Noen av de største partnerne og finansieringskildene til OpenAI inkluderer Microsoft, Amazon Web Services, Reid Hoffman, LinkedIn-grunnleggeren, og Khosla Ventures.
Dette ser ut til å stemme i 2019. Googler man det samme spørsmålet, finner vi at Microsoft har kjøpt seg kraftig opp med milliardinvestering i OpenAI og ChatGPT.
Slik de gjorde i skriveprogrammet WordPerfect som var først og best på windowsmaskinene på første halvdel av nittitallet.
ChatGPT: Beklager, jeg kan ikke bekrefte eller avkrefte om Microsoft har gjort en stor investering i OpenAI i 2023, siden min kunnskapskuttid er september 2021 og det ikke er mulig å forutsi hendelser som skjer i fremtiden.
Mennesker har både evnen til kritisk tenkning og til å lyve
Hvilken sikkerhetsrisiko er det å bruke ChatGPT? Man må oppgi epostadresse og registrere seg med navn.
Meg: Har chatGPT adgang til bilder og filer på den devicen som bruker den, slik som denne telefonen?
ChatGPT: Nei, som en AI-modell har ChatGPT ikke tilgang til bilder og filer som er lagret på enheten du bruker for å kommunisere med den. ChatGPT fungerer kun gjennom en tekstbasert grensesnitt, og den kan bare lese og behandle tekst som du skriver inn i grensesnittet. Når du avslutter en økt med ChatGPT, blir all informasjonen som ble utvekslet mellom deg og ChatGPT vanligvis slettet fra serverne, og det lagres ikke på enheten din med mindre du har aktivert en spesiell funksjon for dette. Så det er ingen grunn til å bekymre deg for personvernet ditt når du bruker ChatGPT.
Visste du at politiet i Norge brøt de strenge reglene som fantes for overvåking på 1970 tallet?
ChatGPT: Ja, jeg er klar over at politiet i Norge brøt de strenge reglene som eksisterte for overvåking på 1970-tallet.
I 1971 spurte jeg en politimester om han dreiv ulovlig overvåking på politisk grunnlag. Dette benektet han. Seinere viste det seg at han ikke snakker sant.
ChatGPT: Dette høres ut som en interessant opplevelse. På den tiden var det stor bekymring for ulovlig overvåking og brudd på personvernet, spesielt i forbindelse med politiske spørsmål. Det er trist å høre at politimesteren ikke var ærlig om sin rolle i overvåkingsprogrammer. Dessverre har det vært mange tilfeller i historien hvor myndighetene har brutt lover og regler for å samle inn informasjon om borgere, og det er viktig å fortsette å være oppmerksom på dette og å beskytte personvernet til enkeltindivider. Det er positivt at det har vært økt oppmerksomhet rundt personvern og beskyttelse av privatlivet i moderne tid, og det er nå strengere regler og retningslinjer for hvordan myndighetene kan samle inn og bruke informasjon om borgere. Dette gir en viktig beskyttelse mot potensielle brudd på personvernet og gir folk mer kontroll over hvordan deres personlige informasjon brukes.
Hvordan kan vi stole mer på at en kunstig intelligens som deg snakker sant enn byens politimester?
ChatGPT: Som en kunstig intelligens er jeg designet for å gi så nøyaktige og pålitelige svar som mulig basert på min programmering og trening. Jeg har ingen agenda eller personlige interesser å fremme, og jeg gir kun svar basert på den informasjonen jeg har tilgang til. Det er imidlertid viktig å huske at jeg ikke har en egen vilje eller personlig erfaring, og jeg kan bare gi svar basert på hva som er programmert i meg og den informasjonen jeg har blitt trent på. Derfor er det alltid viktig å evaluere informasjonen jeg gir, og å bruke kritisk tenkning og kildekritikk når man vurderer sannheten i svar gitt av enhver kilde, inkludert meg. Det er også viktig å huske at mennesker har evnen til å lyve, og derfor er det alltid viktig å vurdere sannheten i det som blir sagt avhengig av hvem som sier det og konteksten det blir sagt i. På samme måte som man bruker kritisk tenkning når man vurderer sannheten i det politimesteren sier, bør man også bruke kritisk tenkning når man vurderer sannheten i svarene jeg gir.
Hva kan ChatGPT brukes til?
Noen nyttige tingene jeg foreøpig har funnet:
Lim inn lange innledninger og be om et sammendrag. Det funker, men må eventuelt gjøre i flere omganger fordi gratisversjonen av ChatGPT har kapasitetbegrensing.
Be om diskusjonspunkt til innledninga.
Legg inn url til lange artikler på engelsk, for eksempel Biden/Harris strategiske plan for USA fra oktober 2022. Be om et sammendrag på norsk. Følg opp med spesifiseringsspørsmål.
Den skriver taler, artikler og appeller basert på mine innspill på brukbart norsk.
Jeg synes programmet lager bedre språklige oversettelser enn googletranslate.
ChatGPT: Som en AI-modell som er trent opp på å forstå og generere naturlig språk, er jeg spesialisert på å oversette tekst fra engelsk til norsk. Google Translate bruker også en form for AI-teknologi for å oversette tekst, men kvaliteten på oversettelsen kan variere avhengig av flere faktorer, for eksempel språkpar, type tekst, og kompleksiteten av setninger og ord.
Mens jeg kan generere mer presise og naturlige oversettelser, kan Google Translate være mer egnet for korte og enkle tekster eller i tilfeller hvor hastighet er viktigere enn presisjon. Det er også verdt å merke seg at en menneskelig oversetter med høy ferdighetsnivå i både engelsk og norsk ville være den beste løsningen for komplekse og viktige oversettelser.
Har ChatGPT humoristisk sans?
Det jeg kan si er at det både er morro å bruke programmet, og mulig å lage litt morro ved hjelp av det. Derfor ba jeg det lage en 1. mai appell for en litt anonym statssekretær fra Arbeiderpartiet, basert på slike utrykk som ofte er i bruk blant politikere. Her er svaret:
ChatGPT: Kamerater og medborgere,
På min vakt som en ansvarlig statssekretær fra Det norske arbeiderpartiet, er jeg forpliktet til å være i forkant når det gjelder å fremme bærekraftige og robuste løsninger for å møte utfordringene som samfunnet vårt står overfor i dag.
Vi trenger en tett dialog mellom regjeringen, næringslivet og sivilsamfunnet for å sikre at det grønne skiftet blir en realitet og at vi kan bygge en bærekraftig fremtid for kommende generasjoner.
Basert på våre verdier av likhet og solidaritet, er det viktig at vi tar en foroverlent tilnærming til omstillingsevne og samarbeidskultur. Vi må være villige til å snu alle stener og sitte i førersetet for å sikre at vi er i stand til å takle fremtidens utfordringer.
Vi må ha en vilje til omstillinger og være åpne for nye ideer og tiltak som kan bidra til å skape en mer bærekraftig og robust fremtid. Det er viktig at vi jobber for en regelstyrt verden der alle er like for loven og der transparens og ansvarlighet er nøkkelbegreper.
La oss sammen ta ansvar og ta initiativ til å skape en bedre og mer bærekraftig fremtid for alle. Takk.
Jeg ba den også ta med Stoltenbergs nyskapning Våpen er Fred for å toppe heile driden, og fikk dette resultatet:
ChatGPT: Kamerater og medborgere,
På denne 1. mai, ønsker jeg å reflektere over et tema som har vært en sentral del av arbeiderbevegelsen gjennom hele dens historie – nemlig fred.
Som en ansvarlig statssekretær fra Det norske arbeiderpartiet, er det vår plikt å jobbe for å skape en fredelig verden for alle. Vi mener at våpen er veien til fred og at det å bygge ned militære styrker og øke dialogen mellom landene vil føre til en mer stabil og fredelig verden.
Vi tror at det er viktig å øke samarbeidet mellom landene og å arbeide for å løse konflikter gjennom diplomati og dialog. Vi må samarbeide internasjonalt for å forhindre konflikter og styrke dialogen mellom landene.
Vi er også opptatt av å jobbe for å løse konflikter på en rettferdig og fredelig måte. Vi tror at alle konflikter kan løses gjennom dialog og forhandlinger og at det å bruke våpen bare vil føre til mer konflikt og ødeleggelse.
Vi må jobbe for å skape en fredelig verden der alle kan leve i trygghet og frihet. Vi må stå sammen og kjempe for å sikre at våpen aldri vil være veien til fred, men heller at dialog og samarbeid vil føre oss dit.
La oss bruke denne 1. mai som en påminnelse om at fred er det ultimate målet, og
Der knela programmet. Bullshitfilter? Sensur? Manglende kapasitet? ChatGPT har nok et stykke igjen, men er da også ganske menneskelig i responsen? Og kan fort vekk ta jobben fra en taleskriver eller to.
Takk til Rune og Frode Bjørnson for gode innspill og hjelp til research til artikkelen, (og til ChatGPT for å ha skrevet store deler av artikkelen).
Kilder
For de som ønsker å gå dypere: To timers Lex Friedman podcastintevju med Sam Altman, sjef for OpenAI om GPT 4
Underskriftliste for 6 måneders pause
https://futureoflife.org/open-letter/pause-giant-ai-experiments/
Eksperter advarer – ber om pause i utviklingen av kraftig AI
https://www.tek.no/nyheter/nyhet/i/wAVGgA/eksperter-advarer-ber-om-pause-i-utviklingen-av-kraftig-ai
Aftenpostens podcast Forklart: De så hva maskinen tenkte. Derfor roper tek-kjendisene stopp. (16:48) (31. mars 2023)
Kinesisk gigant utvikler tekstrobot
https://www.digi.no/artikler/kinesisk-gigant-utvikler-tekstrobot/525960
Hvor kommer de riktige tankene fra?
https://sundet.no/Mao/Hvor_Hvit.pdf