Nyhetsbrev steigan.no 01.04.2022
Dagens overskrifter:
Det amerikanske imperiets ultimate mål er ikke Russland, men Kina
– Verden trenger rådata om covid-19 vaksiner og behandlinger
Tysk kjemigigant: – Tyskland vil oppleve en total kollaps dersom gassen fra Russland stanses nå
Ukrainsk nazi-leder: – Vi er mest effektive for Vesten fordi vi synes det er morsomt å drepe!
Ble norske penger brukt til å hindre at ivermektin ble et godkjent behandlingsmiddel for Covid-19?
‘Verre enn Hitler’: Nazi-revisjonisme til fordel for amerikansk utenrikspolitikk
Det amerikanske imperiets ultimate mål er ikke Russland, men Kina
Av Caitlin Johnstone - 1. april 2022
https://steigan.no/2022/04/det-amerikanske-imperiets-ultimate-mal-er-ikke-russland-men-kina/
Av Caitlin Johnstone.
Pentagon har produsert sin siste National Defense Strategy (NDS), en rapport laget hvert fjerde år for å gi offentligheten og myndighetene en bred oversikt over den amerikanske krigsmaskinens planlegging, holdning, utvikling og fokusområder.
Du kan anta med all den aggressive brinkmanshipen mellom Moskva og den amerikanske maktalliansen i år at Russland vil være fiende nummer én i 2022 NDS, men du vil anta feil. Det amerikanske «forsvarsdepartementet» reserverer denne plassen for den samme nasjonen som har okkupert den i mange år nå: Kina.
Antiwars Dave DeCamp skriver følgende :
Den fullstendige NDS er fortsatt klassifisert, men Pentagon ga ut et faktaark om dokumentet som sier at det «vil handle raskt for å opprettholde og styrke avskrekking, med Folkerepublikken Kina (PRC) som vår mest avgjørende strategiske konkurrent og tempoutfordringen for departementet.»
Faktaarket skisserer fire prioriteringer for Pentagon:
Forsvar av hjemlandet, i takt med den økende multidomenetrusselen fra Kina
Avskrekke strategiske angrep mot USA, allierte og partnere
Avskrekke aggresjon, samtidig som man er forberedt på å seire i konflikt når det er nødvendig, prioriterer Kina-utfordringen i Indo-Stillehavet, deretter Russland-utfordringen i Europa
Bygge et spenstig Joint Force og forsvarsøkosystem
Les: China Identified as Top ‘Threat’ in New National Defense Strategy
«Pentagon sier at mens Kina er i fokus, utgjør Russland «akutte trusler» på grunn av sin invasjon av Ukraina», skriver DeCamp, og viser imperiets syn på Moskva som en annenrangs fiende.
I forkant av et møte med Kinas utenriksminister Wang Yi har Russlands utenriksminister Sergei Lavrov kommet med noen kommentarer som tydelig illustrerer det USA-sentraliserte imperiets faktiske problem med Moskva.
«Vi, sammen med dere, og med våre sympatisører vil bevege oss mot en multipolar, rettferdig, demokratisk verdensorden,» sa Lavrov til den kinesiske regjeringen onsdag.
Og at akkurat der mine damer og herrer er den virkelige grunnen til at vi har hørt så mye hysterisk skrik om Russland de siste fem eller seks årene. Det har aldri handlet om russiske hackere. Heller ikke om en Kreml-tisse-tisse-tape. Heller ikke om Trump Tower. Heller ikke om GRU-premier i Afghanistan. Heller ikke om Manafort, Flynn, Bannon, Papadopoulos eller noe annet Ukas etternavn i Russiagate. Det handler faktisk ikke engang om Ukraina. Disse har alle vært narrativformende konstruksjoner manipulert av det amerikanske etterretningskartellet for å produsere støtte for et endelig oppgjør mot Russland og Kina for å forhindre framveksten av en multipolar verden.
Den amerikanske regjeringa har hatt en politikk på plass siden Sovjetunionens fall for å forhindre fremveksten av noen makter som kan utfordre dens imperiale agendaer for verden. Under den (første) kalde krigen var strategien fremmet av imperiumforvaltere som Henry Kissinger å fri til Kina av nødvendighet for å trekke det vekk fra Sovjetunionen, som var da vi så forretningsbånd mellom Kina og USA føre til enorme fortjenester for visse individer i begge nasjoner og tilstrømningen av rikdom som nå har Kina på vei til å overgå USA som en økonomisk supermakt.
Så snart Sovjetunionen tok slutt, gjorde det også behovet for å forbli på vennskapelig fot med Kina, og de påfølgende tiårene så en skarp omdreining til et mye mer kontradiktorisk forhold til Beijing.
I det historien en dag kan komme til å se på som det amerikanske imperiets største strategiske tabbe, så imperiets ledere for seg det å sikre seg det postsovjetiske Russland som en imperialistisk lakeistat som kunne bli våpen mot den nye fienden nummer én i Kina. I stedet skjedde det stikk motsatte.
Tidligere utenriksminister Hillary Clinton fortalte Bloomberg New Economy Forum i fjor at hun hadde «hørt i årevis at Russland ville bli mer villig til å bevege seg mot vest, mer villig til å engasjere seg på en positiv måte med Europa, Storbritannia, USA, på grunn av problemer på grensen, på grunn av fremveksten av Kina.» Men det var ikke det som skjedde.
«Vi har ikke sett det,» sa Clinton. «I stedet er det vi har sett en samlet innsats fra Putin, kanskje for å omfavne Kina enda mer.»
Imperiets forventning om at Moskva skulle komme krabbende til den keiserlige tronen på egen hånd, betydde at det ikke ble brukt noen reell innsats for å prøve å etablere velvilje og vennskap. NATO fortsatte bare å ekspandere, og imperiet ble stadig mer aggressivt og krigersk i sine spill for global erobring. Denne feilen har ført til strategens ultimate mareritt om å måtte kjempe for global dominans mot to separate makter samtidig. Fordi empire-arkitekter feilaktig spådde at Moskva ville ende opp med å frykte Beijing mer enn det frykter Washington, har samhandlinga mellom Kinas økonomiske makt og Russlands militærmakt som eksperter har pekt på i årevis bare blitt mer og mer intimt .
Og nå er vi her med russiske og kinesiske embetsmenn som åpent diskuterer planene deres om å skape en multipolar verden mens kinesiske forståsegpåere slår vitser om det amerikanske imperiets gjennomsiktige knep for å snu Beijing mot Moskva over Ukraina-invasjonen:
På imperiets store sjakkbrett er Russland dronningens brikke, men Kina er kongen. Akkurat som med sjakk hjelper det å ta ut motstanderens sterkeste brikke for lettere å gå etter sjakkmatt, vil det for det amerikanske imperiet være lurt hvis det å prøvde å velte Kinas kjernefysiske supermaktsvenn, og som Consortium News-sjefredaktør Joe Lauria nylig sa det , «til slutt gjenopprette en Jeltsin-lignende marionett til Moskva.»
I bunn og grunn er alt vi ser på i de store internasjonale nyhetssakene i vår tid framveksten av en multipolar verden som krasjer hodestups inn i et imperium som har forfektet troen på at unipolar dominans må beholdes for enhver pris, sjøl om det betyr flørting med muligheten for en veldig rask og radioaktiv tredje verdenskrig.
Dette er Hill deg, Maria-passet til den amerikanske hegemonen. Dens siste forsøk på å sikre kontroll før den for alltid mister sjansen til det. Mange anti-imperialistiske forståsegpåere jeg leser regelmessig virker ganske sikre på at denne innsatsen vil mislykkes, mens jeg personlig tror at disse prognosene kan være litt for tidlige. Slik sjakkbrikkene beveger seg, ser det definitivt ut som det er en plan på plass, og jeg tror ikke de ville orkestrert den planen hvis de ikke trodde den hadde en sjanse til å lykkes.
En ting som virker klart er at den eneste måten imperiet har noen sjanse til å stoppe framveksten av Kina på er ved manøvrer som vil være både svært forstyrrende og eksistensielt farlige for hele verden. Hvis du synes ting er gale nå, bare vent til det keiserlige trådkorset flytter til Beijing.
Les også: Kina og Russland forsterker alliansen og oppretter uavhengig finanssystem
Strategisk allianse med Kina: Russland vil droppe dollar
– Verden trenger rådata om covid-19 vaksiner og behandlinger
Av red. PSt - 1. april 2022
https://steigan.no/2022/04/verden-trenger-radata-om-covid-19-vaksiner-og-behandlinger/
I en lederartikkel i det svært anerkjente medisinske tidsskriftet BMJ (British Medical Journal) rettes det sterk kritikk mot legemiddelindustrien som ikke er villig til å la andre granske rådataene fra vaksinestudier og studier av nye medikamenter mot covid-19.
Det er NHI.no som tar opp tråden fra BMJ. NHI.no er Skandinavias største helsenettsted.
I en lederartikkel i British Medical Journal kreves det at rådata om effektene av nye vaksiner og behandlinger av covid-19 blir fullt og umiddelbart tilgjengelig for kritisk gjennomgang. Forfatterne viser til hva som skjedde for 10 år siden da myndigheter rundt om i verden brukte milliarder på å skaffe seg lagre med antivirale midler mot influensa – oseltamivir – som ikke var vist å redusere risikoen for komplikasjoner, sykehusinnleggelser eller død. Studiene var sponset av produsenten, de fleste var upubliserte, forfattere av publiserte studier var betalt av produsenten, medforfattere hadde ikke tilgang til rådata og akademikere ble nektet tilgang til data for å gjøre egne analyser.
Nå ser vi historien gjenta seg, ifølge forfatterne av BMJ-artikkelen. I dag, til tross for den globale utrullingen av covid-19 vaksiner og behandlinger, forblir rådataene som ligger til grunn for disse nye produktene, utilgjengelig for leger, forskere og offentlige myndigheter – og vil sannsynligvis forbli slik i årevis fremover.
Både Pfizer, Moderna og AstraZeneca nekter å frigi originaldata før alle vaksinestudier er fullførte. Det samme gjelder data for nye medisiner mot covid-19.
British Medical Journal: Covid-19: politisering, korrupsjon og undertrykking av vitenskapen
I BMJ skrev sjefredaktør Kamran Abbasi i den knallsterke lederartikkelen Covid-19: politicisation, “corruption,” and suppression of science:
Politikere og regjeringer undertrykker vitenskap. De gjør det av offentlig interesse, sier de, for å øke tilgjengeligheten av diagnostikk og behandlinger. De gjør det for å støtte innovasjon, for å bringe produkter til markedet i enestående hastighet. Begge disse grunnene er delvis plausible; de største bedragene er grunnlagt i korn av sannhet. Men den underliggende atferden er bekymringsfull.
Vitenskapen undertrykkes for politisk og økonomisk gevinst. Covid-19 har utløst statlig korrupsjon i stor skala, og det er skadelig for folkehelsen.1 Politikere og industri er ansvarlige for dette opportunistiske bedraget. Det er også forskere og helseeksperter. Pandemien har avslørt hvordan det medisinsk-politiske komplekset kan manipuleres i en nødssituasjon – en tid da det er enda viktigere å beskytte vitenskapen.
Korrupsjon er medisinens åpne skitne hemmelighet
BMJ og Abbasi har kritisert korrupsjonen i den globale legemiddelindustrien i mange år, og allerede i 2014 publiserte BMJ en artikkel med tittelen Corruption: medicine’s dirty open secret. Der skrev de at mellom 10 og 25% av det verden bruker på helse går tapt i korrupsjon. De kaller korrupsjonen for «medisinens åpne sår».
Begår vaksineindustrien forbrytelser mot menneskeheten?
I en annen lederartikkel i BMJ skriver Abbasi at legemiddelindustrien antakelig begår forbrytelser mot menneskeheten når den setter profitt foran folkehelse. Det han da har i tankene er hvordan rike land og vaksineindustrien driver «vaksineapartheid» når det gjelder å ikke gi fattige land tilgang på vaksinene. Han peker også på at kunnskapen ikke blir delt, slik prinsippene tilsier.
Også fra BMJ: Covid-19: US tracker overestimated deaths among children
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Tysk kjemigigant: – Tyskland vil oppleve en total kollaps dersom gassen fra Russland stanses nå
Av red. PSt - 1. april 2022
https://steigan.no/2022/04/tysk-kjemigigant-tyskland-vil-oppleve-en-total-kollaps-dersom-gassen-fra-russland-stanses-na/
Administrerende direktør i Tysklands multinasjonale BASF SE, verdens største kjemikalieprodusent, har advart om at å dempe eller kutte energiimporten fra Russland vil kunne utslette små og mellomstore energiselskaper, og trolig føre til at Tyskland opplever sin «mest katastrofale økonomiske krise siden slutten av andre verdenskrig».
Selskapets administrerende direktør Martin Brudermüller sa dette i et intervju med avisa Frankfurter Allgemeine rett før tyske regjeringstalsmenn ga industrien og befolkninga et «tidlig advarsel» om mulig mangel på naturgass, da Russland ser ut til å være klar til å holde fast ved Putins nylige erklæring om at «uvennlige land» må gjøre opp energibetalinger i rubler. Dette var en beslutning Russland tok etter at USA stjal over 300 milliarder av Russlands utenlandsformue.
Brudermüller sa at «Det er ikke nok at vi alle skrur ned oppvarmingen med 2 grader nå» siden «Russland dekker 55 prosent av tysk naturgassforbruk.» Han understreket at dersom russisk gass forsvant over natta, ville «mange ting kollapse her» – «vi ville få høy arbeidsledighet, og mange selskaper ville gå konkurs. Dette ville føre til irreversible skader.» Han fortsatte:
«For å si det rett ut: Dette vil bringe tysk økonomi inn i den verste krisa siden slutten av andre verdenskrig og ødelegge velstanden vår. Spesielt for mange små og mellomstore bedrifter kan det bety slutten. Vi kan ikke risikere det!»
Intervjuet i FAZ har tittelen: Vil vil med åpne øyne ødelegge hele vår økonomi?
Andre kilder sier at dersom gasstilførselen til BASF reduseres betydelig vil anlegget deres i Ludwigshafen alene komme til å si opp 40.000 arbeidere.
BASF produserer kunstgjødsel og Brodermüller sier at siden mye av årets kunstgjødselproduksjon er solgt allerede, er det særlig i 2023 at dette vil ramme med full tyngde, ikke minst i fattige land i Afrika: «Det er stor fare for sult.»
Så den sanksjonspolitikken som alle norske partier slutter entusiastisk opp om vil ramme arbeiderklassen og de fattigste aller hardest. Vi snakker om ei sjølpåført krise av historiske proporsjoner.
Ukrainsk nazi-leder: – Vi er mest effektive for Vesten fordi vi synes det er morsomt å drepe!
Av red. PSt - 1. april 2022
https://steigan.no/2022/04/ukrainsk-nazi-leder-vi-er-mest-effektive-for-vesten-fordi-vi-synes-det-er-morsomt-a-drepe/
I denne episoden av Jimmy Dore show tar Jimmy opp påstanden om at det ikke er så mange nazister i Ukraina og at de ikke har noen særlig innflytelse.
Han spiller blant annet et innslag med nazilederen Yevhen Karas fra nazigruppa C-14 der Karas forklarer at det ikke spilte noen rolle at det kanskje bare vare 8 eller 10 prosent nazister på Maidan. Dette dreier seg ikke om antall, forklarer Karas, men om hvem som er mest effektive til å kjempe: «Uten oss hadde hele Maidan blitt en gay parade.»
Karas sier også at nazistene nå får så mye våpen fra Vesten, «ikke fordi Vesten hjelper oss, ikke fordi Vesten ønsker vårt beste, men fordi vi er best til å utføre de oppgavene Vesten har stilt, fordi vi er de eneste som er i stand til å utføre dem, fordi vi har det moro, vi synes det er moro å drepe og vi har det moro når vi kriger.»
NRK og de andre hovedstrømsmediene kjører nå en hvitvaskingskampanje av en annen verden for nazistene i Ukraina. Et forslag til Dagsrevyen: Kunne dere ikke kjøre videoen fra pressekonferansen ti Karas og bruke den som utgangspunkt for en debatt?
Ble norske penger brukt til å hindre at ivermektin ble et godkjent behandlingsmiddel for Covid-19?
Av Eirik Værnes - 1. april 2022
https://steigan.no/2022/04/ble-norske-penger-brukt-til-a-hindre-at-ivermektin-ble-et-godkjent-behandlingsmiddel-for-covid-19/
Dr. Andrew Hill hadde i oppgave å rapportere til Verdens Helseorganisasjon om studier som evaluerte bruken av ivermektin mot Covid-19. I et privat opptak av et møte på Zoom kommer det frem at Dr. Andrew Hill måtte forholde seg til det globale helsebyrået UNITAID da han skrev sin konklusjon. Hans kollega Tess Lawrie presser ham til å forklare hvorfor han formulerte seg som han gjorde, stikk i strid med sine egne funn, og Hill innrømmer at UNITAID hadde noe de skulle ha sagt i konklusjonen.
Da Hill i oktober 2020 ble bedt om å rapportere om studier verden over som tok for seg bruken av ivermektin mot Covid-19, tok han kontakt med legene Paul Marik, Pierre Kory og Tess Lawrie og diskuterte dane med dem.
Lawrie og Hill snakket om å samarbeide for å få bruken av ivermektin godkjent så fort som mulig. De forberedte seg på å gjøre systematiske undersøkelser, men før de fikk begynt på samarbeidet, publiserte Hill en pre-print av meta-analysen. Tallene var gode for legemiddelet. Rapporten viste at ivermektin bidro til å fjerne viruset fra kroppen fortere, reduserte inflammasjon, ga kortere oppholdstid på sykehus og reduserte dødeligheten med 75 %. Lawrie ble sjokkert da hun leste konklusjonen til Hill, som mente at det var behov for større randomiserte studier før man tok i bruk middelet.
Denne rapporten, sammen med McMasters TOGETHER-studie, bidro til at entusiasmen rundt ivermektin la seg. (https://rumble.com/vwf4bl-pierre-kory-corruption-in-the-pharmaceutical-industry.html) Konklusjonen i rapporten ble brukt som unnskyldning av britiske myndigheter for å ikke ta middelet i bruk. Med en referanse til at dr. Andrew Hill mente det burde settes i gang større undersøkelser.
UNITAID
En uavhengig undersøkelse av det skriftlige materialet i rapporten viste at det er to eller tre andre «stemmer», i tillegg til Hills egen. I møtet med Hill spør Lawrie hvem disse andre stemmene er, og hvem som påvirket ham da han skrev konklusjonen. «I don’t really want to get into it,» svarer Hill. Men Lawrie fortsetter å presse, og Hill innrømmer at: «Unitaid has a say in the conclusions of the paper.»
UNITAID er et globalt helsebyrå som ble etablert i 2006. I følge sin nettside jobber de for å «finne innovative løsninger for å forebygge, diagnostisere og behandle sykdommer. Raskere, billigere, og mer effektivt…» WHO og Clinton Health Access Initiative er to av deres partnere, og blant hovedsponsorene er Norge og Bill and Melinda Gates Foundation. (https://unitaid.org/how-we-work/donors/)
Korrupsjon i legemiddelindustrien
Legene Paul Marik og Pierre Kory var med på å stifte gruppen Front Line COVID-19 Critical Care Alliance (FLCCC) tidlig i pandemien. De har behandlet mange Covid-19-pasienter og var hele tiden på utkikk etter nyttige medisiner mot sykdommen. Dr. Pierre Kory har også uttalt seg om hendelsen. Sammen med Dr. Paul Marik lette han etter et effektivt middel mot Covid-19 i 2020. En stor mengde publikasjoner om ulike behandlingsmidler mot Covid-19 ble tilgjengelige i oktober 2020. Alle midlene feilet, bortsett fra ett: ivermektin. Når det kom til ivermektin var dataene sterke. Han trekker frem en studie fra Bangladesh: av 3300 pasienter var det bare 16 innleggelser på sykehus og 2 dødsfall med behandling med ivermektin. Kory begynte å bruke det i sin egen praksis og så de gode resultatene.
Så hva var grunnen til at legemiddelet ikke ble godkjent? Pierre Kory tror det dreier seg om at markedet måtte holdes åpent for nye produkter som det var mulig å ta patent på. (https://rumble.com/vwf4bl-pierre-kory-corruption-in-the-pharmaceutical-industry.html)
«I don’t know how you sleep at night.»
I en video produsert av Oracle Films, «A Letter to Dr Andrew Hill», henvender Tess Lawrie seg til Andrew Hill med spørsmål om hvorfor han tok de avgjørelsene han gjorde, og oppfordrer ham til å stå frem og forklare hva som foregikk i kulissene på et tidspunkt da så mye sto på spill. 75% av dødsfallene som følge av Covid-19 kunne kanskje vært unngått, hvis man skal legge tallene fra meta-analysen til grunn. Filmen viser også opptak fra samtalen dem i mellom over Zoom. Hun tilgir Andrew Hill, men ber ham komme frem med sin forklaring. Se den sterke filmen her:
A Letter to Dr Andrew Hill | Dr Tess Lawrie
‘Verre enn Hitler’: Nazi-revisjonisme til fordel for amerikansk utenrikspolitikk
Av skribent - 1. april 2022
https://steigan.no/2022/04/verre-enn-hitler-nazi-revisjonisme-til-fordel-for-amerikansk-utenrikspolitikk/
Av Louis Allday, Ebb Magazine.
I løpet av den siste uka har en rekke offentlige personer dratt paralleller mellom den russiske presidenten, Vladimir Putin, og Nazi-Tysklands diktator, Adolf Hitler. I noen tilfeller har til og med Hitler blitt regnet som bedre enn Putin, mindre korrupt og mindre brutal, fordi han aldri drepte «sitt eget folk» og «brukte ikke kjemiske våpen». Enn så fornærmende og uhistoriske som disse sammenlikningene er, for å kunne forstå bruken av dem må de plasseres i en større sammenheng der USA og deres allierte, igjen og igjen, kynisk har portrettert offisielt uttalte fiender som reinkarnasjoner av Hitler, slik at de kan generere den emosjonelle offentlige reaksjonen de trenger for å legitimere fiendtlig politikk, og for å gi seg selv en overfladisk moralsk overlegenhet.
Selv en skumlesing av historiebøkene fra de siste tiårene viser at denne sammenligningen har blitt brukt så konsekvent, og på en slik måte at det i praksis representerer en type Holocaust-fornektelse, og til og med en snik-rehabilitering av nazismen. Ved gjentatt bruk av disse sammenligningene for å støtte en imperialistisk og ekspansjonistisk utenrikspolitikk, og ved å overdrive (samt fabrikere i mange tilfeller) overgrepene utført av USAs fiender, blir nazistenes overgrep systematisk bagatellisert, forvridd, og noen ganger beint ut benektet. Denne trenden har nådd en topp de siste ukene, når kommentatorer og politikere fra hovedstrømmen hvitvasker åpenbare ny-nazistiske paramilitære grupper i Ukraina, og samtidig erklærer Putin den nye Hitler – eller verre.
Det er en trope som har overraskende lang historie, og den går i alle fall tilbake til tiåret etter slutten av andre verdenskrig. Da den egyptiske presidenten, Gamal Abdel Nasser, kjøpte våpen fra kommunistiske Tsjekkoslovakia i 1955, til USAs ergrelse, begynte New York Times – et trofast mikrofonstativ for USAs politiske elite – å refere til han som «Hitler ved Nilen».(1) Denne merkelappen ble enda mer utbredt etter at han nasjonaliserte Suezkanalen i 1956, og en gjeng med britiske og franske politikere, inkludert den britiske statsministeren Anthony Eden, sammenliknet han gjentatte ganger med Hitler, slik at de på forhånd kunne legitimere deres og Israels katastrofale invasjon av Egypt, senere det året. Uten bevis hevdet Israels statsminister, David Ben-Gurion, at kjøretøyene til egyptiske militæroffiserer var dekorert med swastikaen – et utsagn som så ble delt ukritisk i både israelsk og amerikansk presse.(2) Den cubanske presidenten Fidel Castro ble også sammenlignet med Hitler av USA på 1980-tallet. Som en del av en kampanje om å svarte den revolusjonære lederen, som hadde vart i flere tiår, fortalte USAs FN-representant:
Jeg er gammel nok til å huske de som unnskyldte Hitler og Stalin. Jeg husker de sjokkerte og forrådte ropene da sannheten om hva disse diktatorene hadde gjort ble kjent for verden. Jeg tror før, heller enn senere, vil de samme ropene høres når verden endelig får høre skrekkhistoriene fra Cuba under Castros styre.
Det virker, dog, som at den vedvarende bruken av denne ‘ukens Hitler’ ikke kom i full sving før etter den post-sovjetiske perioden, der USA – nå verdens ubestridte hegemon – i praksis hadde frie tøyler til å overkaste enhver regjering som sto imot dens dominans, men fortsatt trengte å skape offentlig misnøye for å sikre nok hjemlig støtte til sine serieintervensjoner. For eksempel, da president George Bush Sr. holdt en tale på et rally to måneder før Operation Desert Storm, ved starten av den første golfkrigen, i januar 1991, sammenlignet han den irakiske presidenten Saddam Hussein – som tidligere var en alliert av USA – med den tyske diktatoren og anklaget han for en ‘brutalitet som jeg ikke en gang tror Hitler tillot’, en motbydelig tolkning av historien, som i praksis er holocaust-fornektelse. Han brukte den samme sammenlikningen for å legitimere krigen, så fort den var i gang, og på et tidspunkt da USA allerede hadde begått flere krigsforbrytelser i løpet av bare et par måneder. En usedvanlig vulgær ironi ved Bush sin retoriske bruk av Hitler på denne krigshissende måten er at hans egen far, Prescott Bush, var direkte involvert med å finansiere nazipartiet på dets vei til makten, og profitterte frem til 1942 på sin stilling som styremedlem i firmaer som var direkte involvert i den finansielle arkitekturen bak nazismen. Bush var langt fra den eneste som brukte sammenligningen, selvfølgelig. Et Gallant Foundation-studie kartla at mellom 1 august 1990 og 28 februar 1991 var det 1035 sammenlikninger mellom Hussein og Hitler i amerikansk papirmedia.(3)
Den samme tropen gjenoppstod i 1999 for å rettferdiggjøre NATOs angrep på Jugoslavia, og for å fremstille angrepet som motivert av humanitære hensyn.(4) Den gangen ble Slobodan Milošević gjentatte ganger sammenliknet med Hitler av amerikanske tjenestemenn. Kanskje mest bemerkelsesverdig var det da Bill Clinton, Bush seniors etterkommer, talte til det amerikanske folk fra det ovale kontor den dagen NATOs angrep på Jugoslavia begynte, sammenlignet Milošević og nazi-diktatoren, og spurte dystert:
«Hva om noen hadde hørt på Winston Churchill og stått opp mot Adolf Hitler tidligere? Bare tenk dere hvis noen ledere på den tiden hadde opptrådt fornuftig og tidlig nok, hvor mange liv som kunne blitt spart, hvor mange amerikanere som ikke hadde trengt å dø?».(5)
Måneden etter gjentok parlamentsmedlem for Labour, Ken Livingstone, Clintons ord, og argumenterte for at det ikke var galt å sammenlikne de to lederne, slik som presidenten og mange andre hadde gjort.
Da Milošević døde i 2006, publiserte the Wall Street Journal en artikkel skrevet av mannen som ledet NATOs morderiske bombetokt mot Jugoslavia – NATOs overhode Wesley K. Clark – som simpelthen het «En smålig Hitler». At Clark som ledet det den tidligere Nürnberg-aktoren Walter J. Rockler beskrev som «den mest skamløse internasjonale aggresjonen siden naziene angrep Polen… [og hvor] USA har forkastet alle pretensjoner om internasjonal lov og anstendighet, og lagt seg på en rå imperialistisk kurs, som er fullstendig gal», ble gitt siste ord om Milošević sier mye om det moralske sorte hullet i hjertet av amerikanske medier og hvor seriøst man bør ta dem når en «ny Hitler» skal krones.
Neste: Da Storbritannias statsminister Tony Blair skulle forsvare sin fiendtlige holdning til Irak i mars 2003, kort tid før USA-Storbritannias invasjon av landet, tok også han i bruk Hitlers spøkelse – argumenterte mot «nedtrapping» og hevdet at selv om «flertallet blant anstendige og velmenende folk sa at det ikke var noe behov for å konfrontere Hitler, og de som gjorde det var krigshissere», så tok de feil. Som faren hadde gjort tolv år tidligere, sammenlignet også president George Bush Jr Saddam Hussein og Hitler mer enn en gang, og som hans britiske motpart Blair argumenterte han for at «en nedtrappingspolitikk kan forårsake ødeleggelse av et slag vi aldri har set maken til på denne jord» – en ekstra motbydelig setning å lese i etterkant av de enorme lidelsene forårsaket av invasjonen, og hvordan dens ringvirkninger påvirket det irakiske folket, og regionen forøvrig.
Det etterhvert godt kjente retoriske grepet ble pusset støvet av igjen i 2011, denne gangen for å rettferdiggjøre NATOs destruktive angrep på Libya og for å støtte opp under fortellingen om humanitær intervensjon.(6) På et tidspunkt da uhyggelige påstander, uten bevis, om massevoldtekt og andre grusomheter (som senere viste seg å være ubegrunnet) ukritisk ble rapportert av vestlige medier, skrev ABC at Gaddafi var «den nye Hitler». To år senere, da USAs stedsfortrederkrig mot den syriske stat var godt i gang, var det den syriske presidenten, Bashar al-Assad, som ble direkte sammenlignet med Hitler (og også Saddam Hussein) av daværende utenriksminister, John Kerry, og med amerikanske tabloide medier på slep. Sammenligningen ble tatt til nye høyder da David Simon, mest kjent som skaperen av serien The Wire, twitret:
«Hitler, som hadde sarin, brukte det ikke mot soldater, selv da hans rike falt sammen rundt han. Han hadde selv blitt utsatt for det i første verdenskrig. Assad har brukt det to ganger mot sivile.»
Simons antydning om at Hitler tok en rosverdig beslutning om å ikke bruke sarin er forstyrrende nok i seg selv, men det blir enda verre i etterkant når det har blitt avdekket substansielle bevis for at det kjemiske angrepet i Syria, som ble hevdet å ha blitt utført av «Assad» (mao Syriske regjeringsstyrker) faktisk ble utført av vestlig-støttede «moderate rebeller».
Mer nylig har «verre enn Hitler» blitt brukt av Mohammed Bin Salman, Saudi Arabias kronprins, som i 2018 mens han snakket med Jeffrey Goldberg, en tidligere fengselsvakt i den israelske hæren og nå redaktør for The Atlantic, hevdet: «Jeg mener Irans øverste leder får Hitler til å se bra ut. Hitler gjorde ikke det den øverste lederen nå forsøker. Hitler prøvde å erobre Europa. Den øverste lederen prøver å erobre verden.» Et tilsvarende absurd nylig eksempel på dette fenomenet er da The Daily Mail mente DPRKs leder, Kom Jong-Un, «kanaliserte sin indre Hitler» simpelthen fordi han brukte en skinnjakke.
For tiden har sammenlikningene mellom Putin og Hitler vært høyrøstede og hyppig brukt, ikke bare på grunn av misnøyen som har blitt skapt av den pågående konflikten i Ukraina, men fordi de som bruker argumentet har kunnet indirekte benyttet et beslektet og langvarig politisk prosjekt om å sidestille Hitler og nazistene med Stalin og Sovjetunionen. Taktikken, logikken og historien bak denne kampanjen, som er sentrale i bøkene til Timothy Snyder, er relevant for den nåværende situasjonen, og kan leses om i dette grundige essayet.
Som mål på nøyaktig hvor uoppriktig og kynisk denne emosjonelt manipulerende fremstillingen har blitt brukt, er ikke bare hvor forskjellig karakter, omstendigheter, og politiske orienteringer de ulike lederne som merkelappen har blitt brukt mot over tid har hatt, men hvordan merkelappen ser ut til å ha blitt brukt mot alle andre enn lederne av de statene som faktisk inspirerte Hitlers visjon: USA og Storbritannia.(7) Det som binder denne uensarta gruppa sammen er at de på en eller annen måte har stått direkte imot eller i veien for det USA-styrte imperialistiske hegemoniet, og vestlig kapitalistisk utbytting. Putin, som tidligere ikke har skjult sin motstand mot USAs gjentatte undergravelser av internasjonal lov og maktbalanse, illustrerer dette eksempelet.
Ved å fokusere på de tilsynelatende irrasjonelle, blodtørstige og ubalanserte handlingene til de enkelte lederne, og understrekelse av deres påståtte likhet med Hitler, en karakter som med god grunn er bête noire i hodene til så mange i vesten, klarer USA å effektivt skjule de bredere politiske sammenhengene til den aktuelle konflikten, samt hvitvaske sin egen rolle i å ha forårsaket den. Denne prosessen med å personalisere konfliktene ved å fokusere på lederne, tjener den hensikt å fjerne hendelsen fra den sammenhengen den befinner seg i, og skjule relevante geostrategiske, økonomiske, og politiske faktorer, til fordel for et nærsynt fokus på den aktuelle lederens påståtte karaktertrekk. Dermed blir angrep mot hele land oppfattet av mange som en dydig kampanje mot én «ond og gal mann» som må stoppes, og de som ønsker å analysere den relevante politiske sammenhengen og vestens rolle blir fordømt som «apologeter» for den aktuelle lederen.
Både ved sin egen retorikk, og ved å bruke sitt omfattende propaganda-apparat i blant annet media og akademia, for å fremstille seg selv som de som kjemper en kontinuerlig kamp mot «en ny Hitler», av et aller annet slag, forsøker vesten å opprettholde et bilde av seg selv – til tross for overveldende bevis for det motsatte – som en som frigjør ved bruk av sin militærmakt (og andre typer aggresjon, som sanksjoner), og er på jakt etter rettferdighet, og søker oppslutning om en eller annen slags universalistisk tilnærming som forsøker å forbedre situasjonen, eller lindre den smerten som folk opplever. Denne fremgangsmåten skjuler dens ekte motivasjon, som er den nådeløse forfølgelsen av sine egne politiske interesser og mål. Det påhviler de av oss som kjenner hva de ekte målene er å ikke bli skremt til stillhet av de samme gamle beskyldningene om å være apologeter for tyranner, og andre uærlige fornærmelser som blir slynget mot oss av fra de som har som jobb å opprettholde vestens snille fasade (som er i stadig oppløsning) til enhver pris.
[1] Ali Rowghani, ‘The Portrayal of Nasser by the New York Times’ (upublisert manus, Stanford University, Department of History, Mar. 1994) as quoted in Joel Beinin, The Dispersion of Egyptian Jewry: Culture, Politics and the Formation of Modern Diaspora (University of California Press, 1998).
[2] Joel Beinin, The Dispersion of Egyptian Jewry Culture, Politics and the Formation of Modern Diaspora (University of California Press, 1998).
[3] Richard Keeble, ‘The Myth of Saddam Hussein: New Militarism and the Propaganda Function of the Human-Interest Story.’ in Media Ethics Ed. Matthew Kieran. (Routledge, 1998), 73.
[4] For discussion of the broader context of NATO’s war, its true intent and the media’s portrayal of it, see: Philip Hammond & Edward S. Herman, Degraded Capability: The Media and The Kosovo Crisis (Pluto Press, 2000) and Diana Johnstone, Fool’s Crusade: Yugoslavia, NATO and Western Delusions (Pluto Press, 2002).
[5] President Clinton, ‘Address to the Nation,’ The White House, Office of the Press Secretary, Washington, D.C., 24 March 1999.
[6] Se Maximilian Forte, Slouching Towards Sirte: NATO’s War on Libya and Africa (Baraka Books, 2012)
[7] Særlig ble britisk «hensynsløshet» og «mangel på moralske skrupler» når de bygde og forsvarte sitt imperium, som ble brukt som en model som tyskerne skulle studere. Hitler erklærte en forkjærlighet for den imperialistiske makten til det Britiske Imperiet som han så som bevis på raseoverlegenheten til ariske rase, og britisk styre i India ble sett som en oppskrift på hvordan tyskerne skulle styre Øst-Europa. Gerwin Strobl, The Germanic Isle, (Cambridge University Press, 2000), 42-43, 91.
Louis Allday er en forfatter og historiker som bor i London. Han er grunnleggeren av Liberated Texts.
Freedom Convoy Norway 2
Av Martin Langvad - 1. april 2022
https://steigan.no/2022/04/freedom-convoy-norway-2/
Lørdag 2. april 14.30-20.00
Lørdag holder Folkeaksjonen Frie menneske og Freedom Convoy Norway markering mot innføring av vaksinepass i Norge, og gjeninnføring av restriksjoner. Programmet er todelt, med konvoi som kjører rundt i Oslo på dagtid, og markering utenfor Stortinget fra klokka fem til åtte. Utenfor Stortinget deltar også steigans redaktør, Pål Steigan, på videolenke fra Italia.
Les: Freedom Convoy Norway 2022
Foreningen Frie menneske har organisert tog, demonstrasjoner, og drevet med diverse aktivisme siden starten av pandemien. I forbindelse med forrige Freedom Convoy Norway intervjuet vi foreningens leder, Ann Helen Gjermundsen. På spørsmål om hvorfor arrangementet er viktig svarte hun:
Det er viktig at vi sikrer at vaksinering er frivillig, også er det viktig at vi står opp mot diskriminering. Våre to krav viser til det. Første krav er nei til vaksinepass, som vi ikke ønsker å innføre i Norge. Vårt andre krav er at vi ikke ønsker gjeninnføring av restriksjoner.
Les: Intervju med Ann Helen Gjermundsen – Frie menneske
Kolonnekjøringen til Freedom Convoy Norway er inspirert av de kanadiske lastebilsjåførene som protesterte mot vaksinemandatet for lastebilsjåfører, og mot det digitale koronapasset i mange kanadiske byer, inkludert hovedstaden Ottowa, og som satte verdensrekord for lengste konvoi.
Les: Freedom Convoy 2022
Arrangementet:
CONVOY (oppmøte kjøretøy ved parkeringsplassen til Forsvarsmuseet, kl. 13.30. Nærmere informasjon om møtepunkter innen Oslo for langveisreisende gis ved påmelding!)
MARKERING foran Stortinget med appeller og musikk fra kl. 17-20.
Appelanter:
– Simon Friis-Larsen, KrF
– Geir Ugland Jacobsen, Demokratene
– Martin Romberg, komponist
– Nikolay Langfeldt, sykepleier
– Pål Steigan, redaktør steigan.no
Lenke til facebookarrangement med fullt program.