Nyhetsbrev steigan.no 01.02.2022
Det skjedde dessverre en feil i nyhetsbrevet vi sendte ut tidligere, så vi sender ut en korrigert versjon av nyhetsbrevet. Beklager dette!
Dagens overskrifter:
– Den globale matvaremangelen kan bli vesentlig verre enn vi har fått vite til nå
Lavrov: – Vi ønsker ingen krig
Aftenposten: FHI har bommet gang på gang
Mali utviser Frankrikes ambassadør
Japanske Kowa sier at ivermektin viser en «anti-viral effekt» mot omikron og andre varianter
Jordan Peterson oppfordrer opposisjonen til å gripe muligheten
Syretest på systemtenkning
– Den globale matvaremangelen kan bli vesentlig verre enn vi har fått vite til nå
Av red. PSt - 1. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/den-globale-matvaremangelen-kan-bli-vesentlig-verre-enn-vi-har-fatt-vite-til-na/
Matvarekrisa begynte såvidt å bite i 2021, men alt tyder på at 2022 vil bli et år med global matvarekrise. Grunnen til at vi kunne si dette allerede i november i fjor er ikke at vi har noen krystallkule å titte i eller at vi behersker noen spådomsevner. Det er bare å se på tallene, og da først og fremst prisene på kunstgjødsel og energi.
DTN, som er verdensledende i analyse av trender i landbruket og agrobusiness, skriver at fem av åtte gjødseltyper har mer enn doblet prisen i 2021:
DAP (diammonium phosphate) — up 71% for the year
MAP (monoammonium phosphate) — up 68% for the year
Potash — up 105% for the year
Urea — up 123% for the year
10-34-0 — up 51% for the year
Anhydrous ammonia — up 138% for the year
UAN-28 — up 161% for the year
UAN-32 — up 142% for the year
Eksplosjonen i kunstgjødselprisene er knyttet til den globale krisa i kapitalismen som startet høsten 2019, men som har vært dyktig kamuflert av koronakrisa. Og koronatiltakene med smadring av lokale økonomier og ødelegging av leveransekjeder har forsterket denne krisa ytterligere.
Prisen på kunstgjødsel henger svært nøye sammen med prisene på energi.
F. William Engdahl skriver:
«Amoniakkbaserte gjødseltypar laga av nitrogen (mesteparten av lufta vår, so det blir aldri mangel på det) og naturgass eller metan (CH4) utgjer nesten 70% av alle gjødseltypar brukt å støtte store landbruksavlingar slik som kveite, mais, ris og sjølv kaffi. Ettersom naturgassprisar har gått opp frå alt mellom 300% til 500% dei siste månadene, har dette hatt ein øydeleggjande verknad på verdas gjødselproduksjon der rundt 80% av kostnaden ved å lage amoniakkgjødseltypar er på grunn av naturgass.»
Krisa rullar som ein snøball. Frå og med tidleg oktober hadde rapporterte stengingar av amoniakkgjødselproduksjon blitt annonsert av det gigantiske tyske kjemikaleselskapet BASF , på ubestemt tid. Dette påverkar òg produksjonen av ammoniakkbasert diesel-tilsetjingsstoff, AdBlue.
Vidare stengingar går føre seg i Achema i Litauen, OCI i Nederland. Yara International reduserer med 40% sin produksjon av amoniakkgjødsel. Fertiberia i Spania stengjer eit verk saman med OPZ i Ukraina, ein stor gjødselprodusent. I Austerrike har AG stengt produksjonen og Tysklands største amoniakkprodusent, SKW Piesteritz, har kutta produksjonen med 20%.
Engdahl skriver videre:
I dag seier estimata at kanskje halve den globale befolkninga er avhengig av nitrogengjødsel. Ifølgje studiar publisert i det vitskaplege tidsskriftet Nature, var 48 prosent av verdas befolkning i 2008 avhengig av nitrogengjødsel for deira daglege tilgang til mat. “Dette tydar at nitrogengjødseltypar i 2015 gav mattryggleik til 3,5 milliardar menneske som elles ville ha svelta i hel.”
Innsidervurdering i matvarebransjen: Dette blir mye verre enn vi hadde trodd
Michael Snyder har snakket med en kilde i den globale matvarebransjen. Han oppgir ingen referanse og ingen kontrollerbare kilder, så man får ta det for det det er verdt. De faktaene vi allerede har vist til gjør st det er grunn til å merke seg advarslene:
«Tingene ser interessante (og skumle) ut for 2022. Innsatskostnader for ting som gjødsel, flytende nitrogen og frø er som tredoblet og firedoblet av de gamle prisene. Det blir ikke lønnsomt å plante i år. La meg gjenta, økonomien vil IKKE fungere. Planen vår er å droppe rundt 700 dekar mais og konvertere til soyabønner (de bruker mindre gjødsel, og vi har også hønsegjødsel fra den operasjonen). Gjett hva? Vi er ikke de eneste med de planene. Det er allerede mangel på soyafrø, så vi får se hvordan det vil gå. Slik jeg ser det blir det stor kornmangel senere på året, spesielt med mais. Jeg mener, vi er små på dette feltet. Hva med disse menneskene i Midtvesten som har omtrent 10 000 hektar med mais? Dette blir ikke bra.»
Mais krever for eksempel vanligvis rundt 600 pund gjødsel per acre, pluss 50 liter flytende nitrogen. Hvis du ganger det opp med antall dekar så er det mye penger. Soyabønner krever mye mindre. Planen for oss, og de fleste andre rundt her, er å drastisk kutte mais dekar og gå over til soyabønner. Problemet er at det tilsynelatende er mangel på soyafrø fordi andre har denne planen også. Vi var heldige nok til å forhåndskjøpe nok til å gjøre det. Imidlertid har de fleste, spesielt yngre bønder, eller bønder der det er alt de gjør, sannsynligvis ikke penger til å fronte slik.
FN og Verdensbanken varsler sult
Wall Street Journal skriver: ‘Farms Are Failing’ as Fertilizer Prices Drive Up Cost of Food:
Etterspørselen etter gjødsel i Afrika sør for Sahara kan falle med 30 % i 2022, ifølge International Fertilizer Development Center, en global ideell organisasjon. Det kan oversettes til 30 millioner tonn mindre mat produsert, som senteret sier tilsvarer matbehovet til 100 millioner mennesker.
«Lavere bruk av gjødsel vil uunngåelig tynge matproduksjon og kvalitet, og påvirke mattilgjengelighet, inntekter på landsbygda og levebrødet til de fattige,» sa Josef Schmidhuber, nestleder i FNs mat- og landbruksorganisasjons handels- og markedsavdeling.
Når pandemien går inn i år tre, må flere husholdninger kutte ned på mengden og kvaliteten på maten de spiser, sa Verdensbanken i et notat forrige måned, og noterte at høye gjødselpriser økte kostnadene. Rundt 2,4 milliarder mennesker manglet tilgang til tilstrekkelig mat i 2020, en økning på 320 millioner fra året før, heter det. Inflasjonen steg i om lag 80 % av de framvoksende økonomiene i fjor, med omtrent en tredjedel av tosifret matinflasjon, ifølge Verdensbanken.
Diammoniumfosfat, eller DAP, en ofte brukt fosfatgjødsel, kostet 745 dollar per tonn i desember – mer enn det dobbelte av gjennomsnittsprisen for 2020. Desemberprisene for østeuropeisk urea, en mye eksportert nitrogengjødsel, var nesten fire ganger gjennomsnittet i 2020.
[…] Tony Will, administrerende direktør i CF Industries Holdings Inc., en ledende nitrogengjødselprodusent med base i Deerfield, Ill., sa at han forventet at lavere gjødslingsnivåer i år vil resultere i reduserte jordbruksavlinger. Selskapet har bare gjenåpnet ett av de to britiske anleggene det stengte i september, med henvisning til høye naturgasspriser og lav tilgjengelighet av lastebilsjåfører. Anlegg i Nord-Amerika, hvor gassprisene er lavere, kjører med maksimal kapasitet, sa Will.
Industrieksperter sier at europeisk produksjon sannsynligvis vil bli begrenset så lenge naturgassprisene forblir høye der, med mangel i deler av utviklingsland forsterket av handelsrestriksjoner i andre store gjødseleksportører.
Lockdownpolitikken har smadret verdensøkonomien på en måte som aldri har skjedd før. Nå kommer regninga.
Det var allerede i 2020 klart at lockdownpolitikken ville få dramatiske konsekvenser og at den ville føre til enorm arbeidsløshet, ekstrem fattigdom og sult.
Verdensbanken har regnet ut at lockdownpolitikken har økt antallet ekstremt fattige i verden med 150 millioner. Den hungersnøden som vil følge i kjølvannet av nedstengningene vil ramme et par hundre millioner. Verdens matvareprogram beregnet at 270 millioner mennesker ble rammet av sult i 2020, en oppgang på 70 prosent fra året før.
Les: Harvard: Lockdownpolitikken knuste arbeiderklassen og lot de rike bli rikere
Global Preparedness Monitoring Board (GPMB) er et organ som har stått i føringa for lockdownpolitikken, men i rapporten A World in Disorder viser de at de er klar over de enorme konsekvensene denne politikken har fått og vil få. GPMB ledes av Gro Harlem Brundtland og Eldaj As Sy. Det er et grimt bilde de tegner av koronatiltakene:
Utover helse har de sosiale og økonomiske konsekvensene av COVID-19 vært omfattende og alvorlige. I løpet av noen uker stengte virksomheter, næringer ble ødelagt og hundrevis av millioner jobber stoppet eller tapt. Pandemien kan presse nærmere 100 millioner flere mennesker ut i ekstrem fattigdom i 2020. Lave og lavere mellominntektsland er spesielt sårbare. til langsiktig sosial og økonomisk skade gitt deres begrensede økonomiske og økonomiske kapasitet. Grenserestriksjoner og stengninger har redusert jordbruksproduksjonen og forårsaket matusikkerhet over hele verden. Over en milliard barn er eller har vært uten skole, noe som potensielt kan føre til en permanent økning i frafall og en økning i barneekteskap, som hovedsakelig påvirker jenter og ytterligere forverrer kjønnsforskjellene i utdanningen. Verdensbanken anslår 10 billioner dollar i tapt tid for den yngre generasjonen som et resultat av nedleggelse av skoler og en global resesjon. Den psykiske helsekrisen som for tiden utspiller seg på grunn av COVID-19 og dens sosioøkonomisk innvirkning forårsaker en epidemi av mellommenneskelig og kjønnsbasert vold, og alkoholmisbruk. (Våre uth. red.)
Og da har de ikke tatt for seg den enorme skaden som nedstengingene har ført til for transportkjedene, for råvareprisene, for energiforsyninga – og dermed for produksjonen av kunstgjødsel.
Lavrov: – Vi ønsker ingen krig
Av skribent - 1. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/lavrov-vi-onsker-ingen-krig/
Av Reinhard Lauterbach, Junge Welt.
Han skisserer russernes forhandlingslinje til «konfliktene i Ukraina». UK kunngjør økning i landets militære tilstedeværelse i Øst-Europa.
Russland gjentar: «Vi planlegger ikke et militær-angrep på Ukraina. Står det på oss, blir det ikke krig», sier utenriksminister Sergei Lavrov.«Vi ønsker ikke kriger, men godtar ikke at våre interesser skamløst tråkkes på og ignoreres. Vi vil nå analysere vestlige svar på forslagene våre og så tar vi stilling hvordan vi går videre. I mellomtiden fortsetter dialog med USA. Svarene fra Washington er mønster-eksempel på diplomatisk anstendighet, i motsetning til et i høy grad «ideologisert» svar fra Nato».
Og ifølge Lavrov inneholder alt av konstruktive vestlige svar nettopp det Russland foreslo for flere år siden.
Ifølge Lavrov er den russiske forhandlingsposisjonen basert på Charter of Istanbul, signert på OSSE-nivå i 1999 av statsoverhodene for alle medlemsland i organisasjonen. Det bekreftes i 2010 i Kasakhstans hovedstad Astana. I tillegg til prinsippet om fritt allianse-valg, omfatter det også bestemmelsen om at ingen kan fremme sin sikkerhet på bekostning av andre lands sikkerhet. Russland ber bare sine «vestlige partnere» om å holde seg til det de selv har signert. Han sier han nå er nysgjerrig på å se hvordan Nato vil «snakke seg ut» denne gangen.
Samtidig erklærer UKs statsminister Boris Johnson 29/1 at «han vil doble antallet soldater i Øst-Europa». Der er det nå rundt 1.150 UK-militære. US-president Joe Biden sier 28/1 at «noen US-amerikanske soldater vil bli utplassert på Natos østlige flanke i nær fremtid, men det blir ikke veldig mange».
US-forsvarsminister Lloyd Austin sier samme dag at det fortsatt er en vei tilbake til diplomati. Hans stabssjef, Mark Milley, påpeker: «I tilfelle krig må det forventes mange tap og store ødeleggelser».
Ut fra konteksten å dømme rettes disse advarslene primært til Ukraina: Landet må avstå fra mulige provokasjoner. Tolkningen sammenfaller med rapporter i ukrainske medier om at det presses fra USA på Kiev for å oppfylle politisk del av Minsk-avtalene etter flere år med Kiev-avvisning. En CNN-rapport hevder at Biden sågar hever stemmen i telefonsamtale med sin ukrainske kollega Zelenskij. Rapporten ble seinere fjernet av US-amerikanske CNN-nettside.
Faktisk trekker Ukraina 25/1 tilbake et offisielt lovutkast om å «avslutte okkupasjonen» av Donbass, som ville føre til 10-år med diskriminering av innbyggere i «folkerepublikker» og være klart i strid med Minsk-avtalene.
Imens vil Tysklands nye utenriksminister Annalena Baerbock reise til Kiev 7. – 8/2-22 sammen med sin franske kollega Jean-Yves Le Drian. Etter et møte med politiske rådgivere i «Normandie-formatet» 19/1 sier Dmitri Kozak, den russiske representanten:
«De involverte gir seg selv 2 uker på å gjøre innledende fremgang».
Baerbock-turen til Kiev kommer omtrent på slutten av den fristen.
Reinhard Lauterbach, Junge Welt, 31/1-22: Anti-russisk hets. Til norsk. Per Lothar Lindtner for Derimot.no.
Aftenposten: FHI har bommet gang på gang
Av red. PSt - 1. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/aftenposten-fhi-har-bommet-gang-pa-gang/
FHI-regnestykkene bidro til at Norge ble holdt stengt. Men de bommet kraftig gang på gang, skriver avisa Aftenposten.
«Før pandemien var avanserte, tunge matematiske modeller ganske nytt for FHI. Likevel har modellene vært viktige under koronapandemien. De kompliserte regnestykkene ligger i bunn for FHIs råd til regjeringen. Formålet er «å gi støtte for beslutningstagere i Norge», som FHI skriver.
Forskerne har brukt kunstig intelligens, mobildata fra Telenor og kraftige datamaskiner. Enorme mengder data legges inn.
12. januar la FHI frem nok en modellrapport.
Hovedkonklusjonen var at antallet innlagte ville øke kraftig hvis regjeringen fjernet tiltakene. Og selv om tiltaksnivået ble videreført, ville det bli svært tøft:
Månedsskiftet januar-februar, altså akkurat nå, ville bli den verste denne vinteren.
100 til 400 nye pasienter ville bli innlagt – hver dag. Til sammen ville det ligge 500 og 2500 koronapasienter på sykehusene ved månedsskiftet.
Slik gikk det ikke. Nok en gang var FHIs scenarioer altfor dramatiske.»
Aftenposten illustrerer FHIs kjempebom med denne grafen:
Som en ser ligger de virkelige tallene langt under også det «beste scenarioet» til FHI, og milevis under deres skremselsscenario.
Aftenposten skriver:
Men forskerne bommet ikke bare én gang – de bommet mange ganger.
FHIs forskere lagde også alternative scenarioer, for å vise hva som kunne skje hvis omikron var enda mindre farlig.
Nye FHI-data viser nemlig at risikoen for å bli alvorlig syk er svært mye lavere med omikron.
I risikorapporten publisert 12. januar, forutså FHI en «vinterbølge» som ville gi «økt sykdomsbyrde, økt sykefravær i samfunnet og økt belastning på helsetjenestene».
«Alle scenarioer viser at sykehustallene når toppen i slutten av januar eller tidlig februar», skrev FHI.
Dette ble brukt som argument for å forsette med flere av tiltakene:
Folk over hele landet må fortsatt sitte på hjemmekontor. På tross av at restaurantene fikk servere alkohol, må gjestene fortsatt gå hjem klokken 23.
I kulturlivet kan ikke arrangørene ha flere enn 200 i publikum samtidig – med mindre de har flere, helt separate toalettområder.
De siste ukene har flere hundre tusen sittet i karantene.
Kommentar: Det var innlysende fra start at prognosene skjøt langt over mål
Vi har ikke tunge datamaskiner og kompliserte datamodeller til disposisjon. Likevel så vi med et halvt øye at FHIs prognoser måtte være feil. Les: Nå er de igang igjen – nye skremsler skal bane veien for «harde tiltak».
I ei melding fra Folkehelseinstituttet 13. desember 2021 heter det:
– I et foreløpig scenario beregner vi at det om tre uker kan bli opp mot 90.000 og 300.000 tilfeller per dag og 50 til 200 innleggelser per dag, dersom tiltakene ikke bremser epidemien betydelig, skriver FHI. Dette går fram av en artikkel i VG.
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol bekrefter at hun i et møte har fått statusrapporter Oslo, Bergen og Trondheim, samt statsforvalteren i Agder og Troms/Finnmark.
Da Helsedirektoratet ga sine faglige råd til tiltakene som ble innført i forrige uke, advarte de om at en nedstengning var nødvendig om disse tiltakene ikke virker.
Statsministeren bekrefter nye tiltak: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier til NTB smittespredningen er for høy og at «vi er nødt til å treffe tiltak for å bremse den utviklingen». Han bekrefter at tiltakene vil «gripe inn i hverdagen til folk». Mandag formiddag bekreftet han at tiltakene kan komme allerede denne uken.
Nye tallskremsler for å trumfe gjennom ulovlige tiltak
Hvis vi skal ta FHI på alvor, vil alle mennesker i Norge være smittet innen 10. februar 2022, hvis det laveste scenariet slår til, og innen 10. januar hvis det høyeste anslaget slår til.
Dette er samme type matematikk som Espen Nakstad har spesialisert seg på:
Nakstad 4. mars: – Vi risikerer 50 ganger flere smittede og innlagte i sykehus når vi kommer til 17. mai.
Helsedirektoratets drevne medietalsmann Espen Rostrup Nakstad fant grunn til å gå ut i Dagbladet 4. mars i år og advare slik: Risikerer 50-dobling innen 17. mai.
Skandaløs innrømmelse fra Camilla Stoltenberg: – Det hjalp å rope litt høyt
I et intervju med NTB kommer direktør i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, med en innrømmelse som er så skandaløs at den burde koste henne jobben.
I intervjuet heter det:
FHI slet med å trenge igjennom. Først da de dro fram storslegga og presenterte skremselstall i begynnelsen av desember, ble det fart i tredjedosevaksineringen.
Skrekkscenario
Så kom omikron. 1. desember ble de første tilfellene påvist i Norge.
– Vi ble, med god grunn, veldig usikre på hva dette ville innebære. Omikron spredte seg raskere enn de andre variantene, og vi visste heller ikke nok om hvor alvorlig den er, og hvordan vaksinene virker, sier Stoltenberg.
Det var da FHI valgte å vise fram sitt nye skrekkscenario, trass i at det var modellert på et svært tynt grunnlag.
– Det viste en veldig rask smitteøkning, med risiko for stor belastning på hele helsetjenesten. Da fikk vi et annet gjennomslag, sier Stoltenberg.
Samme dag besluttet Støre-regjeringen å innføre nye tiltak, deriblant nasjonal skjenkestopp.
Tallene var oppspinn og FHI visste det
Hvilke skrekktall var det Stoltenberg & co gikk ut med?
I ei melding fra Folkehelseinstituttet 13. desember 2021 heter det:
– I et foreløpig scenario beregner vi at det om tre uker kan bli opp mot 90.000 og 300.000 tilfeller per dag og 50 til 200 innleggelser per dag, dersom tiltakene ikke bremser epidemien betydelig, skriver FHI. Dette går fram av en artikkel i VG.
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol bekrefter at hun i et møte har fått statusrapporter Oslo, Bergen og Trondheim, samt statsforvalteren i Agder og Troms/Finnmark.
Da Helsedirektoratet ga sine faglige råd til tiltakene som ble innført i forrige uke, advarte de om at en nedstengning var nødvendig om disse tiltakene ikke virker.
Statsministeren bekrefter nye tiltak: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier til NTB smittespredningen er for høy og at «vi er nødt til å treffe tiltak for å bremse den utviklingen». Han bekrefter at tiltakene vil «gripe inn i hverdagen til folk». Mandag formiddag bekreftet han at tiltakene kan komme allerede denne uken.
Å si at man venter «en stor økning» uten et smitteverntiltak er ikke tilstrekkelig etter loven
I en kronikk i Aftenposten skriver sentrale eksperter på jus og medisin at regjeringas begrunnelse for de nye smitteverntiltakene ikke tilfredsstiller lovens krav.
Smittevernlovens krav
Smittevernloven i Norge krever at smitteverntiltak skal baseres på forholdsmessighetsvurderinger med gode medisinskfaglige begrunnelser. Proposisjon 91L av 10. april 2019 poengterer viktigheten av at en vurdering av forholdsmessigheten gjøres for alle smitteverntiltak, og at «nytten må veies opp mot den belastning tiltaket medfører».
Det er helt opplagt at Camilla Stoltenbergs skremmetall ikke tilfredstiller lovens krav, og at tiltakene som er tatt på grunnlag av dem er ulovlige.
Tallskandalene har juridiske og politiske konsekvenser
Når også et hovedstrømsmedium som Aftenposten (som har holdt en nøktern linje i disse sakene i det minste de siste par månedene) nå viser så tydelig at FHI ikke bare er på jordet, men på feil jorde, så må det være opplagt for enhver at det tallgrunnlaget som regjeringa har bygd hele sin nedstengingspolitikk og sine «tiltak» på ikke er mer stabilt enn kvikksand.
Det har politiske og juridiske konsekvenser. Juridisk betyr det at tiltakene er ulovlige etter smittevernloven. Grunnlaget for søksmål mot staten o regjeringa har vel knapt vært større noen gang. Politisk betyr det ar regjeringa har dummet seg totalt ut og har påført næringsliv, kulturliv og privatpersoner store skader, helt unødig. Men er det noen på Stortinget som har ryggrad nok til å si dette fra talerstolen og stille regjeringa Støre til ansvar?
»»Støtt Steigan.no og Mot Dag
Mali utviser Frankrikes ambassadør
Av red. PSt - 1. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/mali-utviser-frankrikes-ambassador/
Konflikten mellom den sentralafrikanske staten Mali og den tidligere kolonimakta Frakrike nådde nye høyder 31. januar 2022 da myndighetene i Mali ga Frankikes ambassadør 72 timer på å forlate landet.
Dette melder den franske avisa Le Monde. I kommunikéet fra Bamako heter det:
«Regjeringa i republikken Mali informerer nasjonal og internasjonal opinion om at i dag (…) ble den franske ambassadøren i Bamako, hans eksellense Joël Meyer, innkalt av utenriksministeren og internasjonalt samarbeid [og ] at han ble varslet om regjeringas vedtak som inviterer ham til å forlate det nasjonale territoriet innen syttito timer.»
Det franske utenriksdepartementet sa at det tok denne avgjørelsen til etterretning. «Som svar har Frankrike besluttet å tilbakekalle sin ambassadør,» sa Quai d’Orsay. Paris uttrykker også «sin solidaritet med sine europeiske partnere, spesielt Danmark», som nettopp har fått beskjed om at deres kontingent har blitt utvist av juntaen som har makta i Bamako.
På sin side beskrev utenrikssjefen i Den europeiske union (EU), Josep Borrell, juntaens avgjørelse som en «uberettiget anmodning» som «vil isolere Mali». «EU stiller seg solidarisk med Frankrike og Danmark, hvis kontingent er sendt tilbake. Situasjonen krever respekt for forpliktelser på malisk side og dialog, la han til.
Ultimatumet kommer knapt en uke etter at Mali brøt de diplomatiske båndene med Frankrike, kunngjorde en endring av dets offisielle språk fra fransk til bambara, og beordret franske tropper til å forlate landet.
I forrige uke beskrev den franske utenriksministeren Jean-Yves Le Drian Malis overgangsregjering ledet av kuppleder Assimi Goita som «ute av kontroll» og illegitim, rapporterte Reuters. Juntaen fordømte disse kommentarene, og la til at de var «i strid med utviklinga av vennlige forhold mellom nasjoner.»
Malis utenriksminister Abdoulaye Diop sier at grunnen til at konflikten mellom de to landene er blitt så skarp er at Mali har tråkket på Frankrikes interesser i landet. Han sa også at Frankrike mange ganger har gjennomført kupp og forsikringene fra Paris om at de «forsvarer demokratiet» derfor ikke sto til troende.
Tidlig i januar 2022 bekreftet myndighetene i Mali at det russiske leiesoldatfirmaet Wagner Group opererer i landet. Maria Zakharova fra utenriksdepartementet i Moskva sa at Russland ikke har kontroll over private militære selskaper og utenriksminister Sergej Lavrov sa at Mali har rett til å velge de samarbeidspartnerne de måtte ønske.
Les: Mali: Demonstranter krever at de franske troppene skal forlate landet
I areal er Mali dobbelt så stort som Frankrike, 1,25 millioner kvadratkilometer mot 643.000. Det er ikke påvist noe olje i Mali, men landet er rikt på andre ressurser, slik som gull (3. størst i Afrika), bauxitt, jernmalm, fosfat (et mineral som det snart blir knapphet på). Malis naboland Niger er Frankrikes hovedleverandør av uran, og nå er det også påvist det som kan vise seg å være store forekomster av uran i Mali. Siden Frankrike har satset nesten alt på atomkraft for sin strømforsyning, er dette uhyre strategisk viktig for fransk kapital.
Les: Frankrikes nye kolonikrig i Afrika
Som dette kartet viser, er potensialet stort for utvinning av olje og gass i Mauritania og Mali. Vest-Sahara, Mauritania og Mali har store forekomster av fosfat. Og det er slik at olje kan man nok alltids finne alternativer til, sjøl om det ikke er lett. Fosfat finnes det ingen alternativer til. Uten fosfat – ingen mat! Og moderne industrijordbruk forbruker fosfat i et så høyt tempo at utvinninga kan nå toppen i 2030 og det kan bli knapphet på mineralet allerede i løpet av 50 år.
Japanske Kowa sier at ivermektin viser en «anti-viral effekt» mot omikron og andre varianter
Av red. PSt - 1. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/japanske-kowa-sier-at-ivermektin-viser-en-anti-viral-effekt-mot-omikron-og-andre-varianter/
Det japanske handels- og legemiddelselskapet Kowa Co Ltd sa 31. januar 2022 at antiparasittmedisinen ivermectin viste en «antiviral effekt» mot omikron og andre koronavirusvarianter i felles ikke-klinisk forskning. Selskapet, som har jobbet med Tokyos Kitasato University om å teste stoffet som en potensiell behandling for COVID-19, oppga ikke ytterligere detaljer. Dette melder Reuters.
Bruken av ivermektin for å behandle COVID-19 blir for tiden undersøkt i en britisk studie drevet av University of Oxford. Forskerne sa mandag at det fortsatt var i gang, og de ønsker ikke å kommentere ytterligere før de har resultater å rapportere. Mange potensielle COVID-19-behandlinger som viste lovende i laboratoriet, inkludert antimalaria-hydroksyklorokinet blir studert, men studiene er ikke publisert.
Polemikken omkring bruk av ivermektin har blitt opphetet etter at Joe Rogan gikk ut i sitt show og sa at han sjøl brukte medisinen. Showet has publiseres på Spotify og har utløst protester fra sangerne Joni Mitchell og Neil Young, som ønsker at Spotify skal blokkere Rogan.
Grunnen til at polemikken mot ivermektin er så voldsom er at dersom det virkelig er slik at denne billige, ikke-patenterte medisinen virkelig er effektiv mot covid, så faller bunnen ut av argumentasjonen for nødsgodkjenning av eksperimentelle vaksiner, koronapass og vaksinepåbud. Dette truer BigPharmas milliardprofitter og slår beina under de politikerne som har surret seg fast til masta i kampen for at de eksperimentelle vaksinene er det eneste saliggjørende.
Indiske delstater har markante gode resultater med bruk av ivermektin
I 2021 meldte flere indiske delstater at de har hatt svært gode resulater etter at de begynte å foreskriver ivermektin i masseomfang. Den folkerikeste delstaten, Uttar Pradesh, med 240 millioner innbyggere var blant disse staten.
Ivermektin COVID-19-studier: Det foreligger per 31. januar 2022 147 studier, 96 av dem fagfellevurderte, 77 med resultater som sammenligner behandlings- og kontrollgrupper. Ivermektin er offisielt tatt i bruk for tidlig behandling i hele eller deler av 22 land (39 inkludert ikke-statlige medisinske organisasjoner).
Nyliger studier:
Parvezde Jesús Ascencio-Montiel LiuZubair TysonAbbas
COVID-vaksiner en spektakulær fiasko
Dataanalyser fra flere land viser en negativ sammenheng mellom covid-vaksinasjonsrater og forverrede infeksjonsrater og andre helsetrender, skriver Dr. Joseph Mercola. Han oppsummerer:
Britiske data viser at COVID-vaksinasjonen er en enorm fiasko, siden COVID-infeksjonsratene i Storbritannia er høyere blant de «fullvaksinerte» i alle voksne kohorter.
Infeksjonstallene øker også raskere blant de fullvaksinerte enn i uvaksinerte kohorter i alle aldre. Alt i alt beviser disse dataene at vaksinepass og mandater er fullstendig meningsløse.
Data fra Skottland viser mer av det samme. Det er større sannsynlighet for at dobbeltvaksinerte skotter blir innlagt på sjukehus for covid enn uvaksinerte. Siden omikron ble dominerende, er antallet tilfeller av COVID også lavere blant uvaksinerte enn blant enkelt-, dobbelt- og til og med trippel-vaksinerte.
Internasjonalt begynner journalister nå å prøve å dreie fortellingen bort fra tilfeller, sjukehusinnleggelser og dødsfall ved å påpeke hvor upålitelige disse dataene er. Det de ikke innrømmer er at «farlige feilinformanter» har framhevet disse problemene i to år allerede.
Omikron blåser store hull i pandemifortellingen, ettersom den overveiende påvirker de vaksinerte, og beviser dermed at mandater og vaksinepass er irrasjonelle og ubrukelige.
Det finnes ingen begrunnelse for pass og mandater
Blant de siste dataene som viser dette er offisiell statistikk fra den britiske regjeringa. Dens «National Flu and COVID-19 Surveillance Report: 13. januar 2022 (uke 2)» viser at COVID-infeksjonsratene i Storbritannia er høyere blant de «fullvaksinerte» i alle voksenkohorter.
Veksten av infeksjoner øker også raskere blant de fullt vaksinerte enn i uvaksinerte kohorter i alle aldre. Alt i alt beviser disse dataene at vaksinepass og mandater er fullstendig meningsløse og ikke annet enn et tvangsverktøy. På ingen måte reduserer de infeksjonsrater, sjukehusinnleggelser eller dødsfall fra COVID .
Uavhengig av hvor mange skudd en person har mottatt, blir de fortsatt smittet og overfører det. I tillegg vet vi at de vaksinerte er veritable inkubatorer for muterende stammer. Alt ved denne massevaksinasjonskampanjen er skadelig for folkehelsen.
Jordan Peterson oppfordrer opposisjonen til å gripe muligheten
Av Martin Langvad - 1. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/jordan-peterson-oppfordrer-opposisjonen-til-a-gripe-muligheten/
Av Martin Langvad.
Mens Trudeau tvitrer nedsettende karakteristikker av lastebilsjåførene fra sin selvpåførte karantene har kjendiser og noen canadiske politikere gitt støtte til lastebilsjåførene og demonstrantene i Ottowa by.
En av dem er psykolog, professor, og forfatter Jordan Peterson. I en video på YouTube oppfordrer han den politiske opposisjonen i Canada til å gripe muligheten lastebilsjåførene har gitt dem.
«Hello everyone. I am in Miami today, on my tour. It’s the end of January, I’ve been watching what’s been happening in Canada over the last 10 day, let’s say, and months before that too, wondering what’s going on and trying to think it through.
I thought I’d make a video today, a message to premier Scott Moe and Jason Kenney and Doug Ford, and leader of her majesty’s loyal opposition, Erin O’ Toole, and ask you guys: What in the world are you waiting for?! It’s your moment! You’ve got a huge numbers of canadians occupying Ottowa, expressing their dismay with the suspension of our chartered rights in the face of this so-called emergency. Our prime minister has literally abandoned the city, run away, as far as I can tell, citing security concerns because I think he believes his own propaganda about the nature of the people who are sitting in Ottowa, and then lying about it, justifying it as as a consequence of being exposed to covid, despite the fact that he is double vaccinated and tested negative.
You’re not gonna get a better opportunity. This is your moment, conservatives in Canada. You could come out and say to the population, say to the people who are desperate to hear this, that we can have our lives return to normal, and that there’s still some danger, but that we got this with competent leadership and care. We can return our lives to what they should be. We can have our country back. We can move forward into the future in a normal manner.
So gentlemen, premier Scott Moe, Jason Kenney, Doug ford. You’re good men. Erin O’ Toole, you’re the leader of the opposition. Man, even the NDP leader came out and said that truckers are essentially a bunch of white supremacist, for all intents and purposes. The opposition, your opposition, our government is in disarray. And the people are doing everything they can to make their wants known. Guys, reassure canadians. Remove these mandates that are crippling our businesses and interfering with our private lives and stopping us from being able to travel. Seize the day!«
Statsminister Justin Trudeau har ikke særlig høye tanker om sin egen befolkning, og har tidligere stemplet lastebilsjåførene som en alternativ bevegelse, med lite støtte i befolkningen og uakseptable syn. Nå hevder han på twitter at de stjeler mat fra hjemløse, trakasserer små bedrifter, og selvfølgelig at de er rasister.
: «Freedom truckers» lager verdens lengste konvoi i protest mot koronaregimet i Canada
Protestene er fredelige. Ottowapolitiet samarbeider med de som har organisert demonstrasjonen, og det er ikke foretatt arrestasjoner eller skrevet ut bøter, ifølge politiets pressemeldinger.
Protestene har fått støtte av de canadiske lokalpolitikerne Ted Falk, Kerry Diotte, og parlamentsmedlem Pierre Poiliviere. En del kjendiser støtter også lastebilsjåførene, som ishockeykommentatoren Don Cherry, skuespillerinne Evangeline Lilly, og skuespiller, komiker, og YouTuber Russel Brand.
I et intervju med tre av de som organiserte konvoien, kommer det frem at to av dem er dobbeltvaksinerte, men syns mandatene er urimelige og at folk må få bestemme selv. De understreker at de ikke er «vaksinemotstandere». De sier også at de har takket nei til å la politikere tale på arrangementet fordi de er en grasrotbevegelse som ikke ønsker støtte fra politikerne som har satt dem i denne situasjonen. De sier at de har nok mat og drivstoff til å holde demonstrasjonen gående i mange uker. Deres GoFundMe har nådd 9,3 millioner canadiske dollar og er en av de største innsamlingsaksjonene i nettsidens historie.
https://twitter.com/i/broadcasts/1vAxRkzoeAXKl
LES: Rapporter fra Convoy For Freedom
Syretest på systemtenkning
Av Bjarne Berg Wig - 1. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/syretest-pa-systemtenkning/
Det finnes ingen erstatning for kunnskap, Del 3
Av Bjarne Berg Wig. Fagbokforfatter.
Litt mer om mentale modeller
POSIWID – Formålet med et system er hva det faktisk gjør
Kraftsystemet som syretest på systemtenkning
Vi har kommet til verktøy for å rette opp noen våre «biaser» eller tenkemessige skeivheter. Som vi har vært inne på i artikkel en og to – det aller viktigste i systemtenkning er tenkebevissthet. Bevisstheten om at våre mentale modeller ikke samsvarer med virkelig verden. Vi handler indirekte med virkelig verden gjennom våre mentale modeller.
Les del 2: Om å tenke etter hvordan vi tenker
At vi har medfødte «skeivheter» (biaser). Ingen har «helt rett» eller «helt feil» fordi de ikke kan ha helt rett eller helt feil. Spørsmålet er hvor lite feil kan mentale modeller ha for å være brukbare. Dr. Derek Cabrera skriver at en hovedårsak til problemer er at våre mentale modeller – vår oppfatning av hvordan systemet virker – ikke stemmer med hvordan den egentlig virker. Noe strømkrisa er et godt eksempel på.
POSIWID: Et av hovedverktøyene for å korrigere slike tenkemessige skeivheter er POSIWID. Systemtenkeren og vitenskapsmannen Stafford Beer[1] utviklet en populær huskeregel for systemtenkning, kjent under forkortelsen POSIWID: «Purpose Of a System Is What It Does». Hensikten med et system er det det de facto gjør. Stafford Beer betraktet POSIWID som en bedre måte å forstå et system på enn ved å studere hva man ønsket at systemet skulle gjøre. Vi må studere den virkelige virkningen, ikke den planlagte.
Det betyr at vi må kvitte oss med illusjonen om hvor mye kontroll vi egentlig har over komplekse systemer. En virksomhet, bedrift eller kommune har mange systemer som skal gjøre dem i stand til å levere produkter og tjenester med riktig kvalitet, HMS, levert riktig og til en akseptabel kostnad. Systemer for produksjon, logistikk, for rekruttering og opplæring av ansatte, systemer for drift av skoler og sykehjem, tekniske systemer som vann og renovasjon. Systemer som gjør oss i stand til å gjøre jobben – få hovedoppdraget utført.
Vi må studere hvert av systemene og spørre:
Hva er systemets uttalte (planlagte) formål? Hvilken virkning ønsker vi at det skal levere?
Hva er det systemets virkelige virkning?
Er det samsvar mellom det virkelige og planlagte virkning/mål?
Hva forteller den virkelige virkningen om hva systemets egentlige hensikt er?
Hvis ikke, hva er systemets underliggende struktur?
Hvordan kan vi endre strukturen for å utvikle en ny og bedre virkning?
I tabellen under, kan du se verdien av POSIWID-tenkning. Det snur systemet og dets formål på hodet. I stedet for å se på resultatene av et system som problematiske, ser du på resultatene av systemet som designet eller ved design. Jo dårligere resultatet er, desto tydeligere er verdien av POSIWID-tenkning. Ta for eksempel et selskap som blør kontanter: Du kan se på dette som et problem (og selvfølgelig er det det), men tenk for et øyeblikk at alt ved det selskapet – alle dets interne systemer – faktisk er veldig gode på å sløse med penger. Dette snur problemet på hodet. Vi kan nå se etter prosesser, kulturelle mønstre og andre deler av systemet som er perfekt til formålet – å sløse med penger.
I stedet for at systemet er dårlig designet for å tjene et godt resultat, er det briljant designet for å få til et dårlig resultat. Da kan vi starte å studere de underliggende strukturene som gjør at det for eksempel blør penger.
Om å måle det som betyr noe
Albert Einstein sa: «Ikke alt som måles betyr noe, og ikke alt som kan måles, betyr noe.» Ikke mål alt mulig, men det som betyr noe. Dette er enkelt: hvor mye kapasitet (eller kapabilitet) «produserer» systemene for å utføre hele virksomhetens oppdrag (misjon)? Bidrar de til å få gjort jobben eller ikke?
Å fange, tolke og bruke data er en kritisk del av organisasjonslivet og et nødvendig fokus for ledelse. (Noen husker det berømte Mao sitatet «Ha sans for tall!») Et dashbord er et metaforisk øyeblikksbilde av viktige data for organisasjonen. Noen av de viktigere beregningene på «dashbordet» bør være knyttet til oppdrag – det vi faktisk utfører for på nå organisasjonens hensikt (visjon).
Det finnes utallige «indikatorarter» i naturen og i arbeidslivet og samfunnet forøvrig. Indikatorer (KPI) som forteller oss noe om det store bildet. Disse indikatorene er tilbakemeldinger fra den virkelige verden. De er lettere å måle en eller to indikatorer enn helsa til et helt skogøkosystem. Lav vokser for eksempel bare i områder hvor luftkvaliteten er god. Du finner neppe lav i byer. Hvis lav er i tilbakegang, gir den virkelige verden deg tilbakemelding ikke bare om lav, men om luftkvaliteten. Når vi skal måle kapasitet i et system – altså systemets evne til å levere det vi ønsker og har planlagt, må vi finne de «artene» som gir oss en slik tilbakemelding om tilstand.
Det er en stor målesyke i mange virksomheter. Man måler i hytt og pine. POSIWID kan hjelpe oss på veien til å gjøre det Einstein sa. Måle det som betyr noe.
Den pågående striden om kraftsystemet viser at det spres et nesten kompakt tåketeppe av feilaktige forklaringer på de ekstreme prisene og prisvariasjonene som i sin tur truer nasjonen Norge som velferdsstat og industrinasjon.
Derfor må systemtenkning fremmes blant virkelige demokrater og tilhengere av gode kollektive systemer.
[1] Stafford Beer artikler kan du finne her.