– Lyser fryd over Shabana Rehmans minne
Studie fra Yale: Faren for å dø av covid er forsvinnende liten
Østerrikes forsvarsminister: – Spørsmålet er ikke OM det blir blackout, men NÅR
Washington Post: Ukraina vurderte å sprenge demningen ved Dnepr
Var det ikke slik at vi fikk ei regjering som skulle styrke norsk landbruk?
Studie viser at covidvaksiner skader hjertemuskelceller, noe som fører til død
Eit dokument som redda mange liv
Russland konsoliderer seg i Øst-Middelhavet
– Lyser fryd over Shabana Rehmans minne
Av red. PSt - 1. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/lyser-fryd-over-shabana-rehmans-minne/
Da Shabana Rehman døde etter lenge å ha blitt stadig sjukere av kreft skrev hennes tidligere ektefelle forfatteren Dagfinn Nordbø et minneord over henne som bør leses i sin helhet.
Nordbø skriver: Jeg lyser fryd over Shabanas minne:
Hennes uredde galskap var uhyre velplassert i en avis som fremdeles holdt den kulturradikale fanen om ikke så høyt som på 60- og 70-tallet, men den sto der i hvert fall, trygt plantet i lokalene. Ingen passet bedre i Dagbladet enn Shabana. Der fikk hun støtte, og mer eller mindre full frihet til å formulere sitt opprør. Og det var det mer enn én som mislikte. Motstanden som kom, var massiv. Ikke minst blant hennes egne. Det er bare et par år siden jeg igjen satte navnet mitt på dørklokken.
En ting var drapstruslene, som Shabana vente seg til og blåste av etter hvert, men det var alle de små tingene. Det totale trykket. Som å ikke kunne ta drosje uten risiko, fordi taxisjåførene i Oslo nesten alle som én var pakistanske, og med mer eller mindre tradisjonelle eller reaksjonære holdninger.
Hennes jevnaldrende pakistanske, som la ut i det vide og brede i chatteforum med konspirasjonsteorier om at «Staten betaler Shabana for å snakke dritt om oss pakistanere», til kroppsmobbing, horeprat, sjikanøse brev, mailer og anonyme oppringninger med hets av det aller mest lugubre slaget.
Og, det kan virke utrolig, men nå i ettertid forstår jeg litt mer av det. Alle hetserne, alle mobberne og de som trakasserte henne – de var jo fanget i et system som de trodde de måtte være lojale overfor. De hadde ikke den muligheten og friheten som Shabana hadde tatt seg, eller rettere sagt: de visste ikke om den.
For som Jens Bjørneboe sa: «Friheten gis ikke, den må tas. Jeg tar meg den frihet.» Shabana tok den, med hud og hår, og langsomt men sikkert ga hun dermed også alle hetserne muligheten for å reflektere, og etter hvert gripe noe av den friheten inn i sine egne liv.
Og hva med offentligheten ellers? Shabana ble tatt imot med dyp skepsis i deler av akademia, blant annet med helsider i Aftenposten om at hun «skygget for andre».
Det kom mange og akutte utbrudd av fornærmet politisk korrekthet fra venstresidehold, ikke minst fra flere feirede kjendisantropologer, noe som fikk Shabana til å smelle på Dagbladets forside «De intellektuelle lever i en gullfiskbolle!».
Vi har tidligere vist til to artikler av Shabana Rehman:
Shabana Rehman: – Er du mørk i huden og lettkrenket, så er det din tid nå
Komiker og skribent Shabana Rehman er medlem av Ytringsfrihetskommisjonen. I en kronikk i Aftenposten tar hun et oppgjør med krenkelseskulturen. Rehman skriver:
«Norge trenger et krenkastingsråd. Kampanjer som halshugger kulturhistorien og setter fyr på arkivene gjennom iscenesatt privat krenkelseshysteri, er nå den nye normalen. Dette er ikke revolusjon, dette er revolusjonen som spiser sine barn.
Er du mørk i huden og lettkrenket, så er det din tid nå. Nå kan du bruke din offermakt til å sparke nedover på alle, uansett historisk rom eller tid uretten måtte ha skjedd under. Du trenger ikke lenger å bruke krefter på å stå opp mot den ekte hatefulle rasismen som rammer barn.
Det du virkelig kan leke med midt i koronaen, er sminken til en komiker som på toppen av det hele er antirasist. Er det ikke befriende?»
Glem strukturell rasisme
Rehman ironiserer over folk som drar rasismekortet for ubetydelige saker, mens de lar de store problemene ligge:
For hvem orker å gå inn i virkelig strukturell rasisme, det er jo så komplisert.
Glem strukturell rasisme, at Norge gjennom Equinor forgifter brønner og vannforsyninger uten skam, eller at kjøttindustrien er den egentlige årsak til pandemier.
Det er for mye, ikke sant? Heller ikke trenger du å bry deg om hvordan sukkerindustrien eller plantevernsgifter gjør fattige mennesker syke over hele verden. De som hverken har penger, nettilgang eller utdanning til å forebygge, men henter sin sykejournal fra egen kropp som varsler sykdommer.
Mye morsommere med Espen Eckbos brunkrem, right?
Bare hvite mennesker som har drevet med slavehandel?
Rehman går også inn på diskusjonen om det historiske ansvaret for slaveriet før og nå:
For slavehandel er det kun hvite som har holdt på med, ikke sant? I Asia og Midtøsten finnes jo ikke slaver. I Saudi-Arabia og Kuwait i dag er jo svarte og gule mennesker behandlet som likestilte medborgere med gode jobber og alle rettigheter?
Ødelegger hele antirasismen
Rehman mener at denne typen krenkelseskampanjer ødelegger kampen mot rasismen:
I mine øyne er det ingen forskjell på slike brune og svarte såkalte «antirasister» og kvinner som misbruker #metoo-kampanjen for å ødelegge livet til menn de ønsker plassen til. Det er på linje med og like skadelig som falske voldtektsanklager.
Shabana Rehman: Forakten mot Charter-Svein – og det folkelige
«Charter-Sveins munnbindbrenning foran Stortinget, er det beste som kunne skjedd den norske koronadebatten. Helt uavhengig av om han har rett eller ikke.
Han brøt lydmuren mellom folkedypet og eliten i koronadebatten, og havnet i beste sendetid på NRK Debatten, til stor forargelse for eliten.»
Dette skriver kommentatoren Shabana Rehman i en artikkel i Nettavisen.
Utgangspunktet for artikkelen var at Svein Østvik, kjent som Charter-Svein, var med på aksjonen med å brenne munnbind foran Stortinget.
Dette førte til en polemikk mellom «Charter-Svein» og en annen realitykjendis, «Lothepus», eller Leif Einar Lothe, som det står i Folkeregisteret. Og det førte så til at de begge ble invitert til Debatten i NRK.
Og ikke uventet er Østvik blitt overøst med forakt fram dem som alltid vet best, og som ser ned på folket langs neseryggen. Shabana Rehmann skriver:
«Egne selvstendige tanker blir ikke verdsatt når det kommer fra lekfolk, og i hvert fall ikke delt. Forakten mot folkets røster er overveldende i herskerklassen.
Hva bunner frykten for Charter-Svein-segmentet i? Truer det ekspertenes enevelde?
Hvorfor kan ikke voksne mennesker som er mottakere av motstridende og for dem ikke troverdig informasjon om koronatester, tiltak, og restriksjoner få bruke sin ytringsfrihet?
Har de ikke en uomtvistelig rett til å protestere, demonstrere og få satt på dagsorden det de mener ikke fungerer? Uansett hva vi mener om argumentasjonen?
Hvis ryggmargsrefleksen alltid skal være å møte lekfolkets synspunkter med fortielse og en ovenfra og ned latterliggjøring, er vi i trøbbel.
Ekspertene må snakke MED folket, ikke bare TIL folket. Ellers vil folk aldri bli koronaopplyste.»
Programmet kan man se her.
Et enestående menneske
Shabana Rehman fortjener all ros som har kommet hennes vei, hun var et enestående menneske. Men hun fortjener ikke at man skyver samfunnskritikken hennes under teppet, slik Erna Solberg og Jonas Gahr Støre gjorde i sine omtaler etter Shabanas død.
Vi slutter oss til kondolansene og lyser også gjerne fryd over Shabana Rehmans minne.
Studie fra Yale: Faren for å dø av covid er forsvinnende liten
Av red. PSt - 1. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/studie-fra-yale-faren-for-a-do-av-covid-er-forsvinnende-liten/
Myndigheter over hele verden har begrunnet sine drakoniske tiltak mot koronaepidemien med at faren for å dø av viruset er så stor. Dette har vært begrunnelsen for lockdown i månedsvis, noe som igjen har ødelagt økonomien og folks levevilkår. Det har vært argumentet for å innføre koronadiktatur, avskaffe demokratiske rettigheter, ødelegge skolegangen for barn og ungdom og påføre samfunnet og folkehelsa skader som vil vare i lang tid. Det har også vært argumentet for politistatsmetoder som tvangsvaksinering, tvungen internering i «koronahotell» og forslagene om å innføre «koronapass».
Men så viser det seg at faren for å dø av covid har vært forsvinnende liten.
Det begrepet man må holde seg til er Infection Fatality Fate (IFR), altså hvor mange av de som faktisk er smittet som dør.
WHO publiserte i 2020 en fagfellevurdert artikkel av den anerkjente epidemiologen John Ioannidis om dødeligheten av covid-19 som viser at dødeligheten av viruset i forhold til alle smittede ligger på mellom 0,05 % og 0,31 % i gjennomsnitt. Det er lavere enn for vanlig influensa.
Artikkelen har tittelen: Infection fatality rate of COVID-19 inferred from seroprevalence data og den ble publisert i Bulletin of the World Health Organization, men er nå fjernet fra dette nettstedet.
Ioannidis er er en gresk-amerikansk medisinsk forsker, forfatter og professor ved Stanford University. Han har gitt bidrag til evidensbasert medisin, epidemiologi og klinisk forskning.
Han har mottatt en rekke priser og æretitler, og han er medlem av U.S.National Academy of Medicine, av European Academy of Sciences and Arts og er en Einstein-stipendiat. I 2019 ble Ioannidis tildelt NIHs Robert S. Gordon, Jr. forelesning i epidemiologi.
Nå har Ioannidis og ei gruppe andre forskere publisert en ny studie om IFR for covid. Den er publisert i såkalt preprint av medRxiv, British Medical Journal og Yale University. Forskerne har tatt for seg 40 studier fra 38 land og bygger sine konklusjoner fra dataene i disse.
Forskerne skriver:
* Median IFR var 0,0003 % ved 0-19 år, 0,003 % ved 20-29 år, 0,011 % ved 30-39 år, 0,035 % ved 40-49 år, 0,129 % ved 50-59 år og 0,5001 % ved 30-39 år. -69 år.
*På globalt nivå kan IFR før vaksinasjon ha vært så lav som 0,03 % og 0,07 % for henholdsvis 0-59 og 0-69 år gamle.
*Disse IFR-estimatene i ikke-eldre populasjoner er lavere enn tidligere beregninger hadde antydet.
Eller man kan snu på det og se på sjansene for å overleve en covidsmitte:
Age Infection Survival Rate:
0-19: 99.9973%
20-29: 99.986%
30-39: 99.969%
40-49: 99.918%
50-59: 99.73%
60-69: 99.41%
70+: 97.6% (utenfor institusjon)
Denne studiene, som altså bygger på studier fra 38 land, viser at covid-19 aldri utgjorde en så stor fare som det WHO og for eksempel norske myndigheter hevdet. Med så liten fare for å dø av viruset kunne samfunnet fint klart seg uten alle de ødeleggende tiltakene.
Østerrikes forsvarsminister: – Spørsmålet er ikke OM det blir blackout, men NÅR
Av red. PSt - 1. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/osterrikes-forsvarsminister-sporsmalet-er-ikke-om-det-blir-blackout-men-nar/
Den østerrikske forsvarsministeren er sikker i sin sak: «Sannsynligheten for at en blackout vil oppstå i deler av EU i nær fremtid er veldig høy.» Er det også sannsynlig for Tyskland? Myndigheter og energibransjen er mer avslappet.
Dette skriver den tyske avisa Stern.
Avisa skriver videre:
Med krigen i Ukraina og tilhørende reduserte gassforsyninger og energikrisa, henger ordet «blackout» over hodene på mange. Trusselen om et utbredt og langvarig strømbrudd er bekymringsfullt for mange mennesker.
Østerrikes forsvarsminister Klaudia Tanner er overbevist om at en blackout faktisk truer i Europa. «Risikoen for et omfattende strømbrudd har økt betydelig som følge av Ukraina-krigen,» sa hun i et intervju med avisa «Die Welt».
Sannsynligheten for at en såkalt blackout vil oppstå i deler av EU i nær fremtid er «svært stor». «Spørsmålet er ikke om den kommer, men når den kommer.» Ikke lat som om alt er teori. Europa må forberede seg på strømbrudd.
Også EU-kommisjonen forbereder seg på en slik nødsituasjon, som Stern rapporterte i oktober. «Det er godt mulig at katastrofehjelp også vil bli nødvendig innenfor EU,» sa EU-kommissæren for humanitær bistand og krisehåndtering, Janez Lenarcic, den gang til Redaktionsnetzwerk Deutschland (RND). «Hvis bare et lite antall medlemsland blir berørt av en hendelse som en blackout, kan andre EU-stater levere strømgeneratorer via oss, slik det skjer under naturkatastrofer,» sa kommissæren.
Det tyske Bundesnetzagentur regner en blackout som «ytterst usannsynlig».
En blackout er dødelig
Myndighetene i den tyske kretsen Rheingau-Taunus har gjennomført en simulering av hva en slik blackout ville bety for dem, og storavisa Frankfurter Allgemeine Zeitung har gjengitt resultatet: Mer enn 400 døde de første 96 timene.
På fire døgn ville man altså ifølge denne simuleringa ha 400 ekstraordinære dødsfall i et tysk distrikt med mindre enn 190.000 innbyggere. Tyskland har 85 millioner innbyggere, så hvis vi antar at demografien og forutsetningene er de samme over hele landet (det er de sikkert ikke, men la oss for diskusjonens skyld anta det) ville det tilsvare 177.000 døde – på fire døgn!
I motsetning til den føderale økonomiminister Robert Habeck, anser distriktsbranninspektør Christian Rossel for tida risikoen for en blackout som mye mer sannsynlig enn mangel på gass, noe som ikke ville ha så dramatiske konsekvenser, selv om man også forberedte seg på det.
Ved utbredt strømbrudd fungerer imidlertid ingenting lenger. Internett, fasttelefoni og varmesystemer ville svikte først, tett fulgt av mobilkommunikasjon og digital radio. Bensinstasjoner ville gå tom for bensin, elektroniske penger og betalingssystemer ville svikte, mat ville ikke lenger kunne kjøles ned. Hvor lenge klinikker, omsorgsanlegg og vannleverandører og avfallsbedrifter kan holde på avhenger av deres respektive utstyr. Rossel gjorde det klart at distriktet ikke ville kunne sikre strømforsyningen. I likhet med Landsberg råder han innbyggerne til å hamstre mat og drikkevann.
Gerd Landsberg, daglig leder i den tyske sammenslutningen av byer og kommuner (DStGB) , har oppfordret innbyggerne til å hamstre vann og mat for 14 dager. Ifølge Landsberg skal du være klar over at ved strømbrudd vil det ikke renne vann, du kan ikke fylle på og du kan ikke lade mobilen etter to dager. I tillegg er det fare for «underforsyning» på grunn av den planlagte nedstengningen av de tre siste kjernekraftverkene, slik at hele elektrisitetsbehovet i Tyskland i visse områder ikke lenger kan dekkes. Da ville store strømforbrukere som industribedrifter måtte slås av frivillig eller med tvang.
Det er klart at den politiske ledelsen i land som Tyskland spiller høy poker med folks liv og helse når de stiller seg i en slik situasjon som de nå har gjort.
Washington Post: Ukraina vurderte å sprenge demningen ved Dnepr
Av red. PSt - 1. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/washington-post-ukraina-vurderte-a-sprenge-demningen-ved-dnepr/
Kiev vurderte å angripe vannkraftverket Kakhovka ved Dnepr, sa en tidligere ukrainsk militær leder. til Washington Post.
Ukrainske styrker planla å skade en større vannkraftdam ved elva Dnepr i Khersonregionen for å lamme bevegelsene til Russlands styrker, som på det tidspunktet var stasjonert i byen Kherson, rapporterte Washington Post 29. desember 2022, med henvisning til en tidligere ukrainsk leder. Avsløringa kommer til tross for Kievs utsagn om at en ødeleggelse av anlegget ville være en «katastrofe i stor skala».
I en samtale med avisa beskrev generalmajor Andrey Kovalchuk, som tidligere ledet Ukrainas operative kommando Sør Kievs forsøk på å presse tilbake de russiske styrkene som hadde vært stasjonert på høyre bredd av Dnepr ved å kutte av forsyningsrutene deres. For dette formålet beskjøt Ukraina gjentatte ganger flere elveoverganger ved å bruke USA-produserte HIMARS-missiler.
Kovalchuk vurderte også å utløse en oversvømmelse ved å angripe vannkraftverket Kakhovka.
Washington Post skriver:
De to broene ble angrepet med USA-leverte M142 High Mobility Artillery Rocket Systems – eller HIMARS-missiler, som har en rekkevidde på 50 miles – og ble raskt gjort ufremkommelige.
«Det var øyeblikk da vi stengte forsyningslinjene deres fullstendig, og de klarte fortsatt å bygge elveoverganger,» sa Kovalchuk. «De klarte å fylle på ammunisjon. … Det var veldig vanskelig.»
Kovalchuk vurderte å oversvømme elva. Ukrainerne, sa han, gjennomførte til og med et prøveangrep med HIMARS-missiler på en av flomslusene ved Nova Kakhovka-demningen, og lagde tre hull i metallet for å se om Dnepr-vannet kunne heves nok til å hindre russiske kryssinger, uten å oversvømme landsbyer i nærheten.
Testen var en suksess, sa Kovalchuk, men et slikt angrep forble en siste utvei. Han lot det være.
Var det ikke slik at vi fikk ei regjering som skulle styrke norsk landbruk?
Av Romy Rohmann - 1. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/var-det-ikke-slik-at-vi-fikk-ei-regjering-som-skulle-styrke-norsk-landbruk/
Av Romy Rohmann.
Fra nyttår trer det i kraft flere endringer som påvirker norske melkebønder. Vi må regne med flere nedleggelser når økonomien forverres. Nå må regjeringa på banen. Denne regjeringa hadde som løfte å løfte og jevnstille bøndenes inntekt. Etterslepet på inntekta hos den norske bonden skulle tettest i løpet av fire år og Hurdalsplattformen fulgte opp med visjoner for landbruket og et mål om produksjon av 50 prosent av maten på norske ressurser. Da trengs det flere bønder, ikke færre.
Vi har ikke en bonde å miste.
Dette er de tre sentrale endringene:
Tine Råvare har varslet en nedgang i melkeprisen med tre øre per liter fra 1. januar.
Omsetningsavgiften for melk øker fra nyttår fra 3 øre til 7 øre per liter. Landbruks- og matdepartementet overstyrte Omsetningsrådet, som ga råd om en avgift på 5 øre.
Bøndene må også redusere produksjonen neste året. Forholdstallet, som bestemmer hvor mye hver bonde kan produsere ut fra sin disponible kvote, blir satt ned fra 0,99 til 0,95. Dette betyr at bøndene bare kan produsere 95 prosent av sin kvote.
Begrunnelsen for disse tiltakene er at det er et redusert behov for melk etter pandemien.
Men samtidig skriver Tine på sine nettsider at importen av meieriprodukter fortsetter å øke og at den er forventet å øke framover.
Den langvarige trenden med økt import av meieriprodukter fortsatte i 2021. Ost utgjør det største volumet, og importen vokser videre med 10 prosent.
I 2021 ble det importert nesten 20 000 tonn med ost. Da er ikke importen av såkalte erstatningsoster på 1690 tonn tatt med. Trekker vi fra utenlands bearbeida ost (basert helt eller delvis på norsk melk foredlet i utlandet) ender vi opp i overkant av 17 000 tonn.
Det største volumet er fersk ost, og her er det import fra Italia som utgjør den største andelen med blant annet fersk mozzarella. I tillegg er det et stort volum kremost fra Tyskland. Størst prosentvis økning er det på revet ost og smelteost.
Osteimporten tilsvarer om lag 150 millioner liter melk.
Verdien av den importerte osten passerte 1,3 milliarder kroner, og tilsvare nå over 150 millioner liter melk. Melkevolumet presses fra to fronter ved at importen øker samtidig med at eksporten fra Norge reduseres. Andelen importert ost har passert 18 prosent av det totale ostesalget i Norge.
Nå øker yoghurt-importen igjen
Etter flere år med reduksjon i importen av yoghurt til Norge, var det igjen vekst i 2021. Det kan se ut til at fordelen vi fikk da avgifta på melk til yoghurt ble fjernet i PU-ordningen i 2016 nå er utlignet. Målt i volum er det importen av naturell yoghurt som vokser mest, mens smaksatt yoghurt har den største prosentvise økningen.
Utenlandsk iskrem og pizza vokser
Importveksten på iskrem var i fjor på hele 31 prosent, der verdien for første gang passerte 300 millioner kroner. Sverige er landet vi importer mest is fra.
Importen av ferdig pizza er viktig for TINEs salg av ost til pizzaprodusentene her til lands. I fjor vokste importen av ferdigpizza med fire prosent.
Et grovt anslag tilsier at verdien av de importerte meieriproduktene totalt utgjør ca 2,6 milliarder kroner, der osteimporten står for cirka halvparten.
https://medlem.tine.no/aktuelt-fra-tine/importen-av-meieriprodukter-fortsetter-a-oke
Nationen har regna ut hvordan disse endringene vil slå ut for norske melkeprodusenter:
Gjennomsnittlig melkekvote i Norge er på om lag 230.000 kilo i året. Med tanke på at en liter melk veier om lag én kilo, skriver vi ofte 230.000 liter melk for å gjøre det enklere å se for seg.
En prisnedgang på tre øre for hver liter melk vil for en kvote på 230.000 liter utgjøre 6900 kroner.
En økt avgift på fire øre per liter vil for en kvote på 230.000 liter utgjøre 9200 kroner.
Med en endring i forholdstallet fra 0,99 til 0,95 må hver bonde produsere fire prosent mindre neste år.
Med en kvote på 230.000 går man da fra en potensiell produksjon på 227.700 liter til 218.500 liter. En reduksjon på 9200 liter. Med en melkepris på for eksempel 5,83 kroner, vil det bety over 53.000 kroner i redusert inntekt.
Slått sammen for en bonde med en gjennomsnittlig kvote kan det føre til reduserte inntekter og økte kostnader på over 69.000 kroner med de tre endringene.
2023 er et avgjørende år for storfebønder fordi fra 2024 trer «Forskrift om hold av storfe» to nye krav til storfeprodusentene:
Krav om kalvingsbinge/omsorgsbinge for alle kyr
Krav om 16 veker med utegang (beite/mosjon)
Når bøndene må bygge om fjøs for å møte disse kravene og veit at kravene om løsdriftsfjøs trer i kraft i 2034 er det nok mange av de som fortsatt driver med båsdrift som går i tenkeboksen. Store investeringer i ombygging på en allerede svært anstrengt økonomisk situasjon er antakelig det siste bønder våger å sette i gang med.
Dette var det antakelig ingen som forutså skulle bli situasjonen med et SP i regjering, ikke rart at partiet har havna under sperregrensa.
Studie viser at covidvaksiner skader hjertemuskelceller, noe som fører til død
Av skribent - 1. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/studie-viser-at-covidvaksiner-skader-hjertemuskelceller-noe-som-forer-til-dod/
Av S.D. Wells, Natural News.
En fagfellevurdert studie publisert av en gruppe ledende tyske patologer, viste at personer som døde uventet innen 20 dager etter å ha blitt injisert med mRNA covid-vaksiner, viste klare indikasjoner på skadede hjertemuskelceller. Det er godt synlige lymfocytter som ikke skal være der.
Analysen etterlater svært liten tvil om at dette var tilfeller av vaksineindusert myokarditt. Mye av skaden som vises er nær overflaten av hjertet. Piggproteinene fra mRNA-vaksinen kommer inn i hjertemuskelen, og forårsaker hjertestans. Dette blir beskrevet som en direkte sammenheng, hvor legene ikke lager hypoteser om indirekte årsaker.
Spike protein prioner fra Pfizer og Moderna mRNA vaksiner i hjertet fører til hjertestans.
En lymfocytt er en type hvite blodceller i immunsystemet til de fleste virveldyr, og kan inkludere naturlige immunforsvarceller som T-celler og B-celler. De er den viktigste celletypen som finnes i lymfe, og utgjør omtrent mellom 20 prosent og 40 prosent av sirkulerende hvite blodlegemer. Et høyt antall hvite blodlegemer og deres undertyper er assosiert med hjertesykdom, perifer arteriell sykdom og hjerneslag.
Tyske forskere konkluderte fra studien, som ble publisert i Clinical Research in Cardiology, det offisielle tidsskriftet til German Cardiac Society, at 30 til 40 prosent av dødsfallene skyldtes covid-vaksinene. Den mest bemerkelsesverdige og alarmerende avsløringen fra studien, er at utvalget av obduksjoner var fra personer som døde innen en måned og flere innen en uke etter covid-vaksinasjon, og at betennelsen i hjertevevet og muskelen ikke var på grunn av eksisterende hjertesykdom. Totalt ble 35 obduksjoner studert ved Universitetet i Heidelberg. Hjerteproblemene var med andre ord helt nye og utviklet seg veldig raskt etter vaksinasjon.
Som forskerne bemerket: «Alle de obduserte hadde ikke en tydelig koronar hjertesykdom, akutte eller kroniske tilfeller av redusert blodtilførsel til hjertet, forstørret hjerte eller andre tegn på en allerede eksisterende, klinisk relevant hjertesykdom». Dette pekte på, og direkte knyttet dødsårsaken til spikeprotein-injeksjoner.
Spikeproteiner skader hjertevev og kan føre til død innen 30 dager etter «vaksinering»
Folk dør plutselig etter covid-vaksinasjon, og studien som er gjennomgått i denne artikkelen inkluderer ikke personer som har fått boosterinjeksjoner. Tilsynelatende er bare en eller to injeksjoner nok til å utløse kardiovaskulær død i løpet av noen få uker, ettersom spikeproteinene kommer inn i hjertet og utløser et fatalt autoimmunt angrep på hjertet. Resultatet er dødelig for det vaksinerte offeret.
Dette forklarer SADS, eller Sudden Adult Death Syndrome, som nylig har fått medisinsk industri og alle massemedier med sosiale medier, til å skylde på dommerfløyter, kalde dusjer, videospill og andre meningsløse unnskyldninger. Nå som forskere og kardiologer har avslørt hva som egentlig skjer med piggproteiner, og at de ikke forblir på injeksjonsstedet, men snarere sprer seg til vitale organer, må ingen gis disse injeksjonene før de er endret og bevist sikre.
Fra Natural News, publisert 28.12.2022. Skrevet av S.D. Wells.
Oversatt fra engelsk av Northern Light for Derimot.no.
Originalen: Study shows mRNA COVID vaccine damages heart muscle cells, leading to DEATH
Klassekampens tåkefyrste
Av Harald Øystein Reppesgaard - 1. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/klassekampens-takefyrste/
Av Harald Øystein Reppesgaard.
I fredagens nummer av KK den 30.12 då. prøver spaltisten Rønsen seg på en frekkis. Han støtter krigen i Ukraina fullt ut og bruker kommunisten og fredskjemperen Nordahl Grieg som alibi for sin tvilsomme krigsholdning. Han forsøker å gjøre vin om til vann. Ved å sitere antikrigsdiktet, «Til Ungdommen», mener han å finne belegg for at Grieg ville ha deltatt i Ukrainakrigen, som da han deltok i kampene mot Nazi-Tyskland til 1943. Den som har lest Griegs skuespill og romaner vil vite at han nettopp advarte mot krigens gru og redsler. Alle verdens fredsorganisasjoner synger nettopp denne sangen for å fremme fred og forebygge krig. Rønsens falsum må tilbakevises. Griegs arv til oss skal ikke omhylles av krigspropaganda av krigens proselytter. Han ville aldri ha støttet det som i dag er avslørt som en stormaktskrig – stedfortrederkrig mellom USA og Russland – med Ukraina som slagmark. Tvert om han ville ha krevd våpenhvile og fredsforhandlinger. For hva sier han:
Men vi i vårt land, vi skal da ikke rammes?
For vi vet hvad fred er.
Jeg har sett ærfuglen svømme med ungene sine i kveldsblanke sund.
Jeg har gått blandt de lyse bjerkene, dypt i hjertet av dette landet,
og jeg har lagt meg inn til en sølvhvit stamme og grått av hjemlengsel,
fordi jeg elsket landet så høyt at jeg syntes jeg aldri kunne komme hjem.
Hvert snekorn under stjernenes frostklare stjerner,
hver brun tangklase som duver
i sønnenvindens dønninger,
så langt landet går –
de har lært oss det –
en lengsel,
fred.
Kvinnens sluttreplikk i «Vår ære og vår makt»
Nordahl Grieg ville ha vist forakt mot Englands statsminister Boris Johnsen som saboterte fredsforhandlingene mellom Russland og Ukraina allerede i april. Likeledes mot taskenspillet til Tyskland og Frankrike om fredsavtalene Minsk I og II, som nå er avslørt som bedrageri: De ville ikke ha fred men gi Ukraina tid og ressurser for å ruste opp mot Russland.
Han ville utvilsomt i dag stått på fredsbevegelsens side. Grieg vet hva fred er.
Ikke med ett ord påpeker Rønsen USAs og Nato-landenes rolle om krigens forspill og realiteter. Ved å støtte krigen i Ukraina støtter han krigskreftene i Norge som villig dreper for «fred». Han støtter egentlig våpenindustrien i USA og Norge som håver inn superprofitter. Dette tåkelegger han med å misbruke Griegs sterke fredsappell i «Til Ungdommen».
Generalsekretær Stoltenberg ba om mer våpen den 30.12. då. (abc nyhetene). En «solid» start på det nye året:
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg oppfordrer Vesten til å sende mer våpen for å sikre fred i Ukraina (!).
«Det kan høres ut som et paradoks, men militær støtte til Ukraina er den raskeste veien til fred,» sier Stoltenberg i et nyttårsintervju med det tyske nyhetsbyrået DPA. «Russlands president Vladimir Putin må overbevises om at han ikke kan oppnå målet om å ta kontroll over Ukraina,» argumenterer Stoltenberg, og legger til: « Deretter kan man forhandle fram en fredelig løsning som sikrer at Ukraina går seirende ut som en uavhengig demokratisk stat.»
Jeg er også for at Ukraina blir en fri og uavhengig stat. Men ikke først når siste ukrainer er drept som USAs krigshauker mener kan bli nødvendig. Dette mens USA og de andre NATO–landene ikke risikerer livet til en eneste sivilist eller soldat. Vår eneste innsats for å støtte Ukraina er våpen og penger som skal skape forutsetning for fred. Arbeiderklassen i flere land og fryser, tørster og sulter i lojalitet for Ukraina, forteller media oss. Ja mon det er derfor?
Fredsbevegelsen i Norge risikerer i NATO- media både ryktet og gode navn til enkeltpersoner som propaganderer for fred. Selv forskere ved bl.a. UPI er truet med å miste stillingene sine fordi de gjør jobben sin for å forklare årsakene til krigen i Ukraina. Vil man ha fred må man reflektere over hva som fører til krig.. Flere blir hånet som «Putinister» fordi de tillater seg å ha en annen oppfatning enn Stoltenbergs, Gahr Støres og Huitfeldts. Fredsbevegelsens aktivister går i tog i all slags vær, holder foredrag, skriver leserinnlegg og løpesedler i mot politikereliten og dens servile media.
Rønsens innsats for en løsning i Ukraina med mer våpen, i fellesskap med NATOs generalsekretær, er patetisk når han selv sitter varmt og godt bak et skrivebord i det fredelige Oslo. Hvorfor ikke etablere en krigsbevegelse for mere drap, hvis det kan bringe fred i Europa? Gjerne med Rønsen som leder. Gå ut i gater og streder Rønsen og krev mer krig.
Hva som blir resultatet av forhandlinger kan verken Rønsen eller jeg spå noe om. I alle fall kan man ikke stille urealistiske ultimatum på forhånd, verken fra Russland eller Ukrainas/USAs side. Fra Stoltenbergs høyborg kan man ikke forvente noe annet enn de samme mantra han har gjentatt i vel 9 måneder.
Uansett. Misbruk ikke Nordahl Griegs navn i krigens tjeneste. Han er vår poetiske ikon for fred mot krig.
Dette er et debattinnlegg og Arild Rønsen inviteres til å bruke sin rett til å svare.
Red.
Eit dokument som redda mange liv
Av Hans Olav Brendberg - 1. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/eit-dokument-som-redda-mange-liv/
Dette er eit av dei mest omtalte dokumenta frå forrige hundreår – skribla ned i all hast under Churchills vitjing i Moskva hausten 1944. Dokumentet skisserer interessene dei ulike stormaktene vil ha i Aust-Europa etter krigen. Sovjetunionen vil ha dominerande interesse i land som Romania og Bulgaria. Jugoslavia blir eit 50/50-spørsmål, medan Hellas blir eit britisk (og amerikansk) interesseområde. Polen blir ikkje nemnt.
Var dette ein bindande traktat? Sjølvsagt ikkje. Men begge leiarane som lagar dokumentet forstår kva som blir sagt. Tretten år etterpå vedgår Churchill at Stalin heldt alle viktige avtalar. Då har Stalin vore daud i fire år.
Denne papirlappen, som ikkje har nokon formell status, var heilt avgjerande for utviklinga av to internasjonale kriser. Den britiske gjenerobringa av Hellas mot slutten av krigen går rett over i ein borgarkrig, der den greske partisanrørsla blir banka ned med flat hand. Dei som i fire år har sloss mot dei tyske okkupantane blir igjen internert, torturert, fengsla.
Sovjetunionen gjer svært lite for å stø dei greske partisanane, sjølv om dei har mange vegar til å forsyna dei greske styrkane.
Avtale er avtale, og Sovjetunionen ønskjer ikkje nokon større konflikt med vestmaktene. Den kalde krigen byrjar i stor grad som ei mistyding, der den greske partisanrørsla i USA blir tolka som sovjetisk innblanding i Hellas.
Når Tito bryt med Moskva, gjev «50/50»-formularet for Jugoslavia eit manøvreringsrom som han kan utnytta. Sovjetunionen veit at dei ikkje utan vidare kan gripa inn militært, slik dei gjer i andre austblokkland.
FN-pakta blir til i same periode som denne papirlappen. FN-pakta gjev likskap til alle statar. Men fem statar – USA, Sovjetunionen, Frankrike, Storbritannia og Kina – er likare enn andre. Det er desse maktene som skal klipa i armer og sparka i legger når mindre statar skal bankast på plass. Då har kvar stormakt ansvar for sine klientar.
Til gjengjeld har dei same stormaktene vetorett når sakene byrjar handla om primære tryggleiksinteresser.
I praksis er «interessesfære»-logikken innbygt i FN-pakta. Og so lenge stormaktene – godt skjerma frå pressa – kunne diskutera realitetar kunne dei også laga papirlappane som utgjorde demning mot ein ny verdskrig.
Russland konsoliderer seg i Øst-Middelhavet
Av Bhadrakumar - 1. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/russland-konsoliderer-seg-i-ost-middelhavet/
Teppet går ned for den brutale 11 år gamle syriske konflikten, som den tidligere amerikanske presidenten og nobelprisvinneren Barack Obama satte i gang da den arabiske våren feide gjennom Vest-Asia. USA har lidd enda et stort tilbakeslag i Vest-Asia når året 2022 nærmer seg slutten. Den utfoldende tyrkisk-syriske forsoningsprosessen under russisk mekling er å se på som en saga om svik og hevn.
Av M. K. Bhadrakumar.
Ankara kom under enormt press fra Obama-administrasjonen i 2011 for å gå i spissen for regimeskifteprosjektet i Syria. Obama antok gladelig at Tykia med glede ville tjene som vognføreren for «moderat» islamisme for omdanning av Vest-Asia. Men Ankara tok seg tid til å kalibrere sin utenrikspolitikk for å tilpasse seg den arabiske våren før de reagerte på det skiftende landskapet i Syria.
Erdogan ble tatt på sengen av opprøret i Syria på et tidspunkt da Ankara førte en «null-problemer»-politikk med Tyrkias naboer. Ankara var usikker på hvordan den arabiske våren ville utspille seg og forble taus da opprøret først dukket opp i Tunisia. Selv i Egypt kom Erdogan med en følelsesmessig oppfordring til Hosni Mubaraks avgang først da han fornemmet, helt korrekt, at Obama var i ferd med å koble seg fra USAs trofaste allierte i Kairo.
Syria var den ultimate testsaken og en reell utfordring for Erdogan. Ankara hadde investert tungt i å forbedre forholdet til Syria innenfor rammen av den såkalte Adana-avtalen i 1998 etter det tyrkiske militærets massive oppgjør med Damaskus over at sistnevnte huset PKKs [kurdiske] leder Öcalan. Erdogan ønsket i utgangspunktet ikke at Bashar al-Assad skulle miste makten, og rådet ham til å reformere. Familiene til Erdogan og Assad pleide å feriere sammen.
Obama måtte sende daværende CIA-sjef David Petraeus på besøk til Tyrkia to ganger i 2012 for å overtale Erdogan til å engasjere seg med USA i en operasjonell planlegging med sikte på å avsette Assad-regjeringen. Det var Petraeus som foreslo for Ankara et skjult program for å bevæpne og trene syriske opprørere.
Men allerede i 2013 begynte Erdogan å føle at Obama selv bare vat innstilt på et begrenset amerikansk engasjement i Syria og foretrakk å lede bakfra. I 2014 gikk Erdogan ut offentlig og sa at forholdet hans til Obama hadde blitt svakere. Han sa at han var skuffet over å ikke oppnå direkte resultater i den syriske konflikten. På det tidspunktet hadde mer enn 170.000 mennesker blitt drept og 2,9 millioner syrere hadde flyktet til nabolandene, inkludert Tyrkia. Kampene hadde tvunget ytterligere 6,5 millioner mennesker bort fra hjemmene deres i Syria.
For å si det enkelt, Erdogan var forbitret over at han ble stående med svarteper, mens Obama hadde stukket av. Enda verre, Pentagon begynte å samarbeide seg med de syriske kurdiske gruppene knyttet til PKK. (I oktober 2014 begynte USA å levere forsyninger til kurdiske styrker, og i november 2015 ble amerikanske spesialstyrker utplassert i Syria.)
Siden den gang har Erdogan forgjeves protestert mot at USA, en NATO-alliert, hadde sluttet seg til en terrorgruppe (syriske kurdere kjent som YPG) som truet Tyrkias suverenitet og territorielle integritet.
Det er mot et slikt bakteppe at de to møtene i Moskva onsdag 28. desember mellom forsvarsministrene og etterretningssjefene i Tyrkia og Syria i nærvær av deres russiske kolleger fant sted. Erdogans forsoningsprosess med Assad er i hovedsak hans søte hevn over det amerikanske sviket. Erdogan søkte hjelp fra Russland, den erketypiske fienden etter USA og NATOs mening, for å kommunisere med Assad som er en paria i amerikanske øyne. Matrisen er selvinnlysende.
Torsdag sa den tyrkiske forsvarsministeren Hulusi Akar:
«På møtet (i Moskva) diskuterte vi hva vi kunne gjøre for å forbedre situasjonen i Syria og regionen så snart som mulig samtidig som vi sikrer fred, ro og stabilitet … Vi gjentok vår respekt for den territorielle integriteten og suverenitetsrettighetene til alle våre naboer, spesielt Syria og Irak, og at vårt eneste mål er kampen mot terrorisme. Ut over det har vi ingen andre mål.»
Russlands president Vladimir Putin har gitt Erdogan råd de siste årene om at Tyrkias sikkerhetsproblemer best kan håndteres i samarbeid med Damaskus, og at Adana-avtalen kan gi et rammeverk for et slikt samarbeid. Det tyrkiske forsvarsdepartementet sa at møtet i Moskva fant sted i en «konstruktiv atmosfære» og at det ble enighet om å fortsette formatet med trilaterale møter «for å sikre og opprettholde stabilitet i Syria og regionen som helhet».
Uten tvil vil normaliseringen mellom Ankara og Damaskus påvirke den regionale sikkerheten og spesielt den syriske krigen, gitt den innflytelsen Tyrkia har overfor den gjenværende syriske opposisjonen. En tyrkisk bakkeoperasjon i Nord-Syria er kanskje ikke nødvendig hvis Ankara og Damaskus skulle gjenopplive Adana-avtalen. Faktisk avslørte Akar at Ankara, Moskva og Damaskus jobber med å utføre felles operasjoner på bakken i Syria.
Den russiske forsvarsministeren Sergei Shoigus vilje midt under Ukraina-krigen til å ta rattet og navigere en forsoning med Syria, gir en helt ny dimensjon til de stadig dypere strategiske båndene mellom Moskva og Ankara. Også for Erdogan blir Syria det nyeste tilskuddet til hans politiske initiativer i det siste for å forbedre Tyrkias forhold til statene i regionen. Normalisering med Syria vil falle i smak i den tyrkiske opinionen, og det har implikasjoner for Erdogans sjanse til å oppnå et fornyet mandat i det kommende valget.
Fra et syrisk perspektiv vil en normalisering med Tyrkia ha langt mer betydning enn gjenopprettingen av bånd med andre regionale stater (som for eksempel Emiratene). Tyrkias støtte til ulike militante grupper i Syria (f.eks. Syrian National Army og Hayat Tahrir al-Sham), landets fortsatte okkupasjon av syrisk territorium, syriske flyktninger i Tyrkia (3,6 millioner i tallet), etc. er viktige spørsmål som påvirker Syrias sikkerhet.
USA misliker Erdogans trekk for å normalisere med Assad – og da også med Russlands hjelpende hånd. USA er nå enda mindre innstilt på å gi opp sin militære tilstedeværelse i Syria eller sin allianse med den syrisk-kurdiske gruppen YPG (som Ankara anser som å være et redskap for PKK.)
Men YPG vil finne seg selv i en trengt posisjon. Ettersom Syria ber Tyrkia om å trekke seg tilbake fra sine territorier (Idlib og såkalte operasjonsområder) og slutte å støtte væpnede grupper, vil Tyrkia til gjengjeld insistere på å drive YPG vekk fra grensen. (Den regjeringsdominerte syriske dagsavisen Al-Watan viste til sikre kilder om at Ankara på trepartsmøtet i Moskva har forpliktet seg til å trekke alle sine styrker fra syrisk territorium.)
En bortdriving av YPG-militsen fra de syriske regjeringsstyrkenes side langs grensene til Tyrkia vil føre til en svekkelse av både YPG og USAs militære tilstedeværelse. Spørsmålet vil imidlertid fortsatt forbli ubesvart når det gjelder kurdernes fremtidige plass i Syria.
Det amerikanske utenriksdepartementet uttalte nylig:
«USA vil ikke oppgradere sine diplomatiske forbindelser med Assad-regimet og støtter ikke andre land som oppgraderer sine forbindelser. USA oppfordrer statene i regionen til å vurdere nøye de grusomhetene Assad-regimet har påført det syriske folket det siste tiåret. USA mener at stabilitet i Syria og regionen bare kan oppnås gjennom en politisk prosess som representerer viljen til alle syrere.»
Forrige ukes møter i Moskva viser at Russlands stilling i den vestasiatiske regionen langt fra er definert av Ukrainakonflikten. Russlands innflytelse på Syria er intakt, og Moskva vil fortsette å bidra til Syrias overgang fra konfliktsonen og konsolidere sin egen langsiktige tilstedeværelse i det østlige Middelhavet.
OPEC Plus har fått gjennomslag. Russlands bånd til Gulfstatene vokser stadig. De strategiske båndene mellom Russland og Iran er på sitt historisk høyeste nivå. Og Benjamin Netanyahus tilbakekomst som statsminister betyr at de russisk-israelske båndene er på vei mot en tilbakestilling. Det er klart at russisk diplomati er på fremgang i Vest-Asia.
Konvensjonell visdom var at Russland og Turkiyes geopolitiske interesser uunngåelig ville kollidere når slusene ble åpnet i Ukraina. Her ligger paradokset, for det som har skjedd er det motsatte.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.