Nyhetsbrev steigan.no 01.01.2022
Dagens overskrifter:
Betraktninger fra Asia når 2022 begynner
– Fimbulvinter for Støre
Nytt lavmål i hatpropagandaen: – «De vaksinerte hadde fortjent å stå i gapestokk på alle offentlige torg»
Twitter knebler kritisk vaksineforsker
Hva betyr de russiske utspillene om sikkerhetsgarantier og stans for NATO?
Nyttårfest for finanskapitalen
Betraktninger fra Asia når 2022 begynner
Av Einar Ødegård - 1. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/betraktninger-fra-asia-nar-2022-begynner/
I praksis styrer nå USA Europas utenriks- og forsvarspolitikk
Av Einar Magnus Ødegård, pensjonert oberstløytnant
Ut fra hva som kommenteres om morgenens telefonsamtale Putin-Biden er å forstå at begge parter ‘står på krava’ i saken Ukraina. Vi opplever at Europas skjebne diskuteres uten at de 600 M europeernes syn kommer til kjenne, og er spillkortet mellom samtalepartnerne: Skal Europa etablere et fredelig forhold til Russland, eller i uoversiktlig fremtid fortsatt bli en nykoloni under USA?
Da Sovjet ble løst opp trakk Russland alle sine militære styrker i Europa tilbake. USA reduserte det militære nærvær i Tyskland, men har iflg. nettopplysninger 53 baser der.
Styrkene består av en egen Europakommando langt på siden av NATO-organisasjonen, og hærstyrker i Tyskland, Polen og Italia. Flystyrker finnes på baser i Tyskland, Belgia, Spania, Italia og Hellas.
Marinebaser i Spania, Italia og Hellas understøtter marieneaktiviteten, mest med å ha en hangarskipsgruppe permanent seilende i Middelhavet.
Rakettstyrkenes organisasjon er vanskelig å bestemme, men mye tyder på at USA har slike landbaserte styrker i Europa. En indikasjon er at USA har såkalte Nuclear Deployment Analysis Teams ved hæravdelingene i all tre land. På stridsledelsens ordre foreslår teamet hvilke kjernfysiske våpen som kan brukes mot et eller flere definerte mål, det være våpenstørrelse, detonasjonshøyde, leveringsmiddel, forventede skader på fienden, og sikkerhetstiltak i egne avdelinger mot stråling.
Rakettskjoldet inngår i USAs romforsvar med baser i Romania, Tsjekkia, Polen (og Norge med den nyeste radaren som er blitt bygd).
Oversikten viser at USA fortsetter å okkupere Europa selv om Russland ikke er en trussel om krig.
På denne måten er de europeiske land blitt nykolonier under USA, med en viss selvstyrerett men utenriks- og forsvarspolitisk styrt fra USA.
I tilfelle Putin vil hevde sin Røde Linje i Europa, vil som konsekvens en ny kald krigssituasjon befeste seg. Det store spørsmål vil da bli: Hvordan skal energifattige Europa overleve, særlig i lys av at Tyskland, Belgia, Frankrike og Spania tilsammen er i ferd med å legge ned sytten atomkraftverk? Foreløbig leverer rørledninger fra Russland gass til Europa, men dersom en ny kald krig skal oppstå kan Russland stanse all gasslevering til Europa. I en de facto krig er intet land forpliktet til å levere livsviktige varer til fienden.
I en ny krig, kald eller varm, vil Russland etter brudd i handelen med Europa fortsette å utvikle handelen med Asia, en ny gassledning fra Yamalfeltet til Kina gjennom Mongolia er under konstruksjon.
Asia med sine 3 milliarder innbyggere har langt større muligheter for utvikling enn Eouropas 600 millioner innbyggere, med større handel innen overkommelig rekkevidde.
På denne bakgrunn vil et handelsbrudd med Europa ikke bety russiske tap av betydning, den er i de første åtte måneder av 2021 bare 60 milliarder US$ og med et stort russisk eksportoverskudd fra salg av gass.
Europa i en ny kald krig vil henfalle til hva Thilo Sarazzin skrev i boken ‘Deutschland schafft sic ab’. Den kom ut i 2010, og beskriver to mulige retninger av folkevandringen.
Med små tilførsler av fjernkulturelle og bibehold av tysk kultur kunne Tyskland fortsette som den økonomiske motor landet har vært. Med for stor fjernkulturell innflytelse vil Tyskland innen en mannsalder bli resusert til en stat på dagens Middelhavsnivå, hvilket er i ferd med å skje.
Med Russlands Røde Linje aktivert vil russerne forsvare sin egen kultur mot mer vestlig innflytelse, og slik bevare landets stolte tradisjoner fra kamper mot Napoleon, Japan og Hitler. I koalisjon med Kina og på vennskaplig nivå med alltid nøytrale India kan Russland se lyst på fremtiden.
I november satte USAs månedlige handelsunderskudd med omverden ny tekord med 97 milliarder US$. (Bloomberg)
GODT NYTT ÅR!
– Fimbulvinter for Støre
Av red. PSt - 1. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/fimbulvinter-for-store/
«Også Arbeiderpartiet har en strømregning å betale. Og den kan bli høy.»
Dette skriver politisk redaktør Skjalg Fjellheim i avisa Nordlys i et kraftig oppgjør med regjeringa Støres energipolitikk. Fjellheim skriver:
Mens den norske prateklassen snakker videre om det grønne skiftet, vokser raseriet mot en energipolitikk som skaper desperasjon og øker klasseskiller mellom fattig og rik i Norge.
Strømkrisen er neppe et problem for de med jordvarme i gulvet, solceller på taket og en Tesla i garasjen, selv om gradestokken skulle krype videre nedover.
Men mange norske husstander balanserer på en knivsegg økonomisk, og må bære hele byrden for en mislykket strømpolitikk. Ikke nok med at magasinene tappes ned og vannkraften vår selges til høystbydende i Europa; på toppen av det hele sysler politikerne med den vanvittige ideen det er å drive oljeplattformene våre med strøm fra land. Det skal pynte opp det norske klimaregnskapet, mens regningen blir igjen på fastlandet.
Det handler om klasse, nasjonal kontroll over ressursene og demokrati
Fjellheims kommentar peker på «raseriet mot en energipolitikk som skaper desperasjon og øker klasseskiller mellom fattig og rik i Norge», og minner om at Arbeiderpartiet en gang var et folkeparti, men nå i stedet fører en energipolitikk stikk i strid med folkeflertallets behov og ønsker:
«Dersom Arbeiderpartiet ikke tar inn over seg at landet står overfor et strukturelt problem, kan strømkrisen bli saken som for alltid avslutter Arbeiderpartiets epoke som bredt folkeparti.»
«Ap’s egen skjebne er nå knyttet hundre prosent sammen med partiets historiske hovedbegrunnelse, evnen til å skape like muligheter og å redusere de sosiale skillene. Lav strømpris i et land der mye av landarealet har arktisk klima, er en forutsetning for næringsliv, verdiskapning og bosetting.
Hvis man ikke lykkes med dette, blir man ansvarlig for en varig svekkelse av nasjonal konkurransekraft og forsyningssikkerhet, med redusert levestandard som det uunngåelige utfallet.»
«Apparatsjiker»
Fjellheim rammer også presist når han skriver:
«Mye tyder på at også Arbeiderpartiet har utviklet den nye store sykdommen blant de politiske partiene; utstyrt med en hærskare unge rådgivere som er prikk like i tanke og gjerning, apparatsjiker som på alvor tror velgerne er på Twitter.»
Avviser Støres «Paracet på et blødende sår»
Den politiske redaktøren i Nord-Norges toneangivende avis har bare forakt til overs for de kompensasjonene som Støre-regjeringa er kommet med og skriver at det er som «å skrive ut Paracet på et blødende sår».
Fjellheim oppfordrer regjeringa til å ta til vettet og lytte til hva velgerne har å si:
«Dette er grunnmuren i demokratiet, men vi nå ser vi klare tegn på en begynnende krise i denne tilliten, mellom folket og politikerne. Hvis Arbeiderpartiet skal redde seg selv gjennom fimbulvinteren, har ikke partiet noe annet valg enn å representere meningen til sin velgere.
Det er et dårlig alternativ å skrive ut Paracet på et blødende sår. Det verste som kan skje for Støre er at han må innrømme at han har mistet kontrollen over nasjonale energiressurser, men heller ikke er villig til å gjøre noe med det.»
Det kan rakne for Arbeiderpartiet, men for Støre er Brussel viktigere enn Norge
Et slikt oppgjør fra politisk ledelse i Nordlys er et skrell for Ap på toppen av alt det raseriet som koker rundt i by og bygd. Men Jonas Gahr Støre tenker ikke på Norges nasjonale interesser, og han har ingen følelse for hvordan det er å være vanlig lønnsmottaker i Norge med en helt vanlig inntekt.
Hans lojalitet er til EU og Brussel, og det har svært mange vanlige folk for lengst innsett. Det kan få grunnfjellet i Arbeiderpartiet til å smuldre opp og forsvinne. Men ikke en gang det later til å bekymre Støre.
Støtt Steigan.no og Mot Dag
Nytt lavmål i hatpropagandaen: – «De vaksinerte hadde fortjent å stå i gapestokk på alle offentlige torg»
Av Pål Steigan - 1. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/nytt-lavmal-i-hatpropagandaen-de-vaksinerte-hadde-fortjent-a-sta-i-gapestokk-pa-alle-offentlige-torg/
I Vær varsom-plakaten, som angivelig skal være «de viktigste etiske retningslinjer for norske medier», heter det:
Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep
Men VG har tydeligvis funnet ut at det er ei gruppe mennesker som ikke har krav på beskyttelse, nemlig «de uvaksinerte». Derfor slipper avisa til den alltid tilstedeværende refseren av Norge og nordmenn, Sanna Sarronmaa, med følgende oppgulp:
«Bare tenk på de uvaksinerte. De er noen jævla kremidioter som hadde fortjent å stå i gapestokk på alle offentlige torg rundt omkring i landet i hele januar, påfulgt av lett, men likevel passe smertefull, juling, men det sier ikke nordmenn. Det hadde jo ikke vært høflig. Det er viktigere å være hyggelig enn ærlig. Så istedenfor fortjent filleristing oppfordres antivaksinere bare pent og pyntelig til å vaksinere seg. Det er ingen som forteller dem det de burde høre. Jeg fikk en tekstmelding fra en venninne i julen: «Jeg har en venninne som ikke er vaksinert. Hva gjør jeg nå?» Jeg svarte at hun måtte si til venninnen si at hun var en tykk og dum ku. Det gjorde hun garantert ikke.»
En grei test for å sjekke hva slags ytring dette er, er å sette inn for eksempel «jøder» eller «muslimer» i stedet for «uvaksinerte». Dette er hatytring – og det av verste slag. Om hatytringer sier Straffelovens § 185:
§ 185. Hatefulle ytringer
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring.
Redaktørene må skjønne hva de driver med
Nå er ikke vi tilhengere av å bruke straffeloven i tide og utide mot ytringer. Vi er tvert om noe nær ekstreme tilhengere av ytringsfrihet. Men det er også noe som heter redaktøransvar, og det er noe som heter anstendighet.
De rabiate kravene om tvang og segregering som har utspilt seg i media har vært et mørkt skue, skrev filosof Pål-Henrik Hagen i en artikkel i magasinet Subjekt. Hagen ga mange eksempler på at pressa har gått over alle støvleskaft når det gjelder hets mot de uvaksinerte :
Aftenpostens Joacim Lund satte standarden med tittelen «Tiltakene skyldes at noen få ikke vaksinerer seg.»
Samme avis importerte en merkelig kronikk skrevet av den danske reiseskribenten Carsten Jensen. Han promoterer flertallstyranni med overskriften «Det som er frihet for vaksinemotstanderne er ufrihet for oss», og lanserer sosialvirologiske teorier som at «mutasjoner oppstår der hvor ansvarsløsheten hersker.»
Anne Grenersen fra Avisa Nordland serverte en gruvekkende sak kalt «Uvaksinerte har tatt sitt valg. Det får de leve med. Eller i verste fall dø av.»
Nettavisen flombelyste en intensivsykepleier med overskriften «Det kommer en dag da vi må velge. De uvaksinerte bør ikke stå først i køa». TV 2 fant en sykepleier som synes det er «krevende å gi den omsorgen de bør ha» til de uvaksinerte.
NRK ga ordet til en svimmel klinikksjef Per Urdahl som sier «Jeg ville vært veldig skeptisk til å slippe inn uvaksinerte i et familieselskap nå.»
Flokkens selvoppnevnte talsperson, Skjalg Fjellheim, leverte nok en kollektivistisk dommedagsprofeti med innlegget «Noen setter egen frihet først. Det fører til mer ufrihet for alle andre.»
Prisen for beste nazibyråkratkronikk går til Morten Kinander, som slapp gjennom nåløyet til VG med overskriften «Vi blir holdt som gisler av en minoritet».
I en kronikk i Klassekampen 29. desember skriver professor Morten Jerven:
«Er vaksinemotstanderne dumme eller kyniske? Det ene utelukker selvsagt ikke det andre. Økonomifaget har teoretiske modeller som er konsistente med begge utfall, og begge tilfeller utøver stor skade på samfunnet.»
«Uvaksinerte som nå fyller opp intensivavdelinger er enten så dumme at de ikke skjønner sitt eget beste, eller de har tatt et kynisk valg og tapt. Fellesskapet tar regningen.»
«Måten man løser slike problemer på er som regel påbud – som at det ikke er lov å jobbe uten å betale skatt, eller kjøre bil uten forsikring. Det er også mange områder der den sosiale kontrakten ikke opprettholdes med formell straff. Da bruker vi sosiale sanksjoner. Inntil staten tar grep får vi ta en dugnad i jula.»
Det Klassekampens kronikkforfatter tar til orde for er altså en «dugnad» i form av «sosiale sanksjoner» mot «de uvaksinerte» i jula. Ikke så vulgært som Sanna Sarronmaa, men i samme divisjon.
I tilfellet Sarronmaa burde VGs redaktør også ha tatt hensyn til pressens plikt til å beskytte folk mot seg sjøl.
Heldigvis finnes det også folk med vett og forstand i mediene
I sitt nyttårsønske på Facebook skriver NRKs Fredrik Solvang:
2022 håper jeg blir året da vi kun må delta i virkemidler mot koronaen som er vitenskapelig fundert – snarere enn å bli utsatt for generelle forbud og nedstengninger uten at man vet hva effekten av hvert enkelt tiltak er.
I 2022 håper jeg vi kan få en ærlig diskusjon om hva endemålet for pandemihånderingen skal være – heller enn at trusselen om stadig nye bølger overdøver de store og langsiktige spørsmålene. 2022 må bli året for håp!
Og så syns jeg alle skal satse på at 2022 blir året da vi var litt snillere med hverandre enn vi var i året som har gått.
Godt nyttår!
PS:
Må vi dessuten få lov å minne «de fullvaksinerte» om at de også ganske snart er å regne som «uvaksinerte» hvis de ikke fortsetter å ta de farlige, men svært lite effektive, vaksinene til Pfizer & co, hvert halvår. Så den friheten de betinger seg, er friheten til å bli den farmasøytiske industriens junkies i uoverskuelig framtid.
Twitter knebler kritisk vaksineforsker
Av red. PSt - 1. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/twitter-knebler-kritisk-vaksineforsker/
Det er så mye i den offisielle historien om korona og vaksinene som ikke tåler et kritisk lys at sensuren i de sosiale mediene går fra ille til verre. Et siste eksempel er at Twitter har slettet kontoen til Robert Malone som sjøl var med og bidro til fremveksten av mRNA-vaksineteknologi på 1980-tallet.
Nå er han blitt blitt brakt til taushet og slettet av mediegiganten Twitter – uten å få noen forklaring på den vilkårlige sensuren.
Plutselig stengte Twitter kontoen til den erfarne vaksineforskeren uten begrunnelse. Malones konto hadde på det tidspunktet over 516.000 følgere.
Malone sier sjøl at han trolig har vært lenge på Twitters radar og han skriver videre at suspensjonen av ham er å anse som et tilbakeslag i kampen mot tvangsvaksinasjoner av barn og korrupsjon som involverer regjeringen og BigPharma.
» Det betyr også at vi har mistet en kritisk komponent i vår kamp for å stoppe disse vaksinene fra å bli obligatoriske for barn og for å stoppe korrupsjonen i våre regjeringer så vel som det medisinsk-industrielle komplekset og den farmasøytiske industrien .»
Malone, som har en lang bakgrunn som virolog og vaksineutvikler, har tidligere vært kjent for sin forskning på å bidra til å skape mRNA-teknologien – som Pfizers og Modernas vaksine er basert på. Han er også kritisk til mye av undertrykkelsen og tiltakene som er iverksatt under påskudd av å bekjempe viruset.
» Jo flere folk du vaksinerer, jo flere vaksineresistente mutasjoner er det sannsynlig at du får, jo mindre holdbare vil vaksinene være, enda kraftigere vaksiner må utvikles og folk vil bli utsatt for mer og mer risiko, » skrev han i en kronikk i Washington Times.
Malone sier videre at vaksinepolitikken som er innført i mange land ikke er basert på vitenskap i det hele tatt, og han er også kritisk til den farmasøytiske industrien og innvirkningen som ultraglobalister som Bill Gates har på verdens helsepolitikk.
Vaksineprofitørene eier Twitter
Og hvem eier så Twitter? Vi spør Yahoo Finance, og får til svar:
Så de finanskapitalistene som har mest å tjene på vaksineindustrien er også blant de største eierne av de mediene som struper kritikken mot BigPharma.
Var det noen som snakket om bukk som passer havresekk? Her har bukken for lengst forsynt seg med hele havresekken og forventer applaus for det.
Hva betyr de russiske utspillene om sikkerhetsgarantier og stans for NATO?
Av Knut Lindelöf - 1. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/hva-betyr-de-russiske-utspillene-om-sikkerhetsgarantier-og-stans-for-nato/
OM USA (VIA NATO) skulle gå in militärt i Ukraina – eller provocera Ryssland att gå över gränsen med officiella trupper – så hamnar två av världens största kärnvapenmakter i öppen militär konfrontation med varandra. Då låses USA i ett storkrig. Kina kan då i skydd av det passa på att ta över Taiwan, vilket skulle tvinga in USA i ett helt omöjligt tvåfrontskrig, som skulle kunna utlösa ett okontrollerat världskrig med kärnvapen, vilket…
Hur var det nu den här konflikten började? Jo, Michail Gorbatjov fick löfte om att USA/Nato inte skulle expandera efter Sovjetunionens sammanbrott och Warszawapaktens upplösning. Men detta till trots har USA/Nato efter 1990 expanderat runt Ryssland och härjat Mellanöstern med sina ”demokratiseringskrig” som egentligen syftar till att säkra sin militära och ekonomiska världsdominans.
På samma sätt som det brittiska imperiet säckade ihop efter andra världskriget är det nu det nordamerikanska imperiets tur att släppa sitt världsherravälde. Man är skuldsatt upp över öronen, medan framför allt Kina och Ryssland är stormakter som bara väntar på ett lämpligt tillfälle att slutgiltigt knäcka USA:s världsdominans. Det är oundvikligt. Mitt emellan ligger ett politiskt spretigt EU oförmöget att enas om någonting.
Situationen är också en annan än före det andra världskriget. Då stod en revanschistisk och mycket aggressiv kapitalistisk fascistdiktatur – på uppgång – emot gamla trötta lindrigt demokratiska imperialistmakter. Nu däremot står ett ”liberalt” (lindrigt demokratiskt) och utfattigt skuldöverlastat imperium mot minst två nya stora antagonister, också de lindrigt demokratiska, men ändå med uppåtgående ekonomier. Det som liknar upptakten till det andra världskriget är att två stora ekonomier står emot varandra, där den ene endast kan expandera på de andres bekostnad, såvida man inte kan komma överens på något sätt.
En ny världsordning håller alltså på att födas och utvecklingen har nu nått den punkt då det ryska ledarskapet känner sig tillräckligt säkra på sin styrka för att konfrontera USA. De ryska förslagen till USA om säkerhetsgarantier och att det nu får vara stopp på USA:s och Natos expansion runt Rysslands gränser, är ett bevis för den saken. Kina är självklart förhandsinformerade. Alla inblandade inser att USA inte mäktar med en militär attack mot Ryssland i Ukraina. ”Sanningens minut” är nu här förklarar man från ryskt håll. Mobiliseringen av ryska trupper vid gränsen till Ukraina ger kraft bakom orden. USA-imperiet är så försvagat att man måste acceptera förhandlingar. Man har just förnedrande dragit sig bort från ett förlorat krig i Afghanistan. Förhandlingar inleds nu den 10–12 januari, först bilateralt med USA, sedan med Nato och sist med OSSE.
Den nu upphettade Ukrainakrisen beskrivs generellt i våra stora medier som att ett ryskt anfallskrig mot Ukraina är nära. Ett krig mellan Ryssland och Ukraina alltså, där Ukraina har rätt (självbestämmanderätten) att ta hjälp av vem man vill [underförstått USA/EU (Storbritannien, Sverige)/Nato). En sannare beskrivning av läget vore: att spänningen nu trissats upp mellan USA (med bundsförvanter) och Ryssland (med Kina i ryggen) som riskerar att utlösa en militär konfrontation mellan Ryssland och USA i området.
Man kan ha förståelse för att Ryssland – när man nu börjar känna sig säker – säger stopp och belägg för de ökande hoten man uppfattar från USA/Nato runt sina gränser. Det är även lätt att inse att Ryssland i dagsläget, när Europa skriker efter gas via Nordström 2, utnyttjar situationen och låter västvärlden internt bråka om hur man ska lösa sin energiförsörjning och hålla ihop sin Natoallians och sin europeiska union.
En liten stats självbestämmande är förstås relativ i vår tid. Den kan vara betydande, men den kan också vara skenbar. I viss mån bestämmer den lilla staten själv över det här. Men då kontrollen av handelsvägar och strategiska råvaror är avgörande för de globala ekonomiernas fortsatta expansion blir folkrätten – som vi känt den efter världskriget (1937–1945) – en allt viktigare motkraft, den som står för någon slags rimlig ordning i världen, än framtid utan kärnvapenkrig.
Om de ryska förslagen blir verklighet innebär det ofrånkomligen en uppdelning av delar av världen i intressesfärer – en under USA och en under Ryssland/Kina. Sverige skulle då hamna på USA-sidan. Hur det skulle gå för Finland och baltstaterna är mera osäkert. Men ingen småstat skulle få ha ett ord med i laget. Sverige kommer att göras till fiende med Ryssland och därmed bli lovligt byte (bombmål) vid en militär konfrontation mellan USA och Ryssland etc.
Historien lär oss att när stormakterna gör upp och dela världen emellan sig ökar risken för krig. Därför är det ryska utspelet mycket oroande. Lite Molotov-Ribbentrop-teater vilar också över situationen, där Putin spelar Molotov och Biden/Stoltenberg & Co spelar Ribbentrop.
Det drar alltså ihop sig till en uppgörelse om vem som ska vara herre på täppa det närmaste seklet. Ett storkrig mellan USA och Ryssland (Kina) riskerar civilisationers undergång. Därför är en fredlig lösning under folkrätten enda vägen.
Denne artikkelen ble først publisert på lindelof.nu
Nyttårfest for finanskapitalen
Av Pål Steigan - 1. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/nyttarfest-for-finanskapitalen/
Lockdownperioden gull for spekulantene
Mens industrien, utelivsbransjen og vanlige folk opplever tøffe tider kan finanskapitalistene skåle i sin dyreste sjampanje over resultatene i 2021.
Det globale aksjemarkedet avsluttet året for tredje gang på rad med tosifrede veksttall, skriver Financial Times. Det er ikke minst sentralbankenes pengetrykking og stimuleringstiltak som har sendt aksjemarkedet i været, skriver den britiske finansavisa.
FTSE All-World-aksjeindeksen steg 16,7 prosent målt i dollar i 2021, og overgikk fjorårets 14,1 prosent oppgang, bare slått av storsuksessen på 24 prosent i 2019, året før koronakrisa.
Støttepolitikken fra mange av verdens største sentralbanker bidro til å presse finansmarkedene i været, styrket av statlige stimuleringspakker.
«Det har vært utrolig,» sa Kristina Hooper, sjef for global markedsstrateg i Invesco. «Pengepolitikk, finanspolitisk stimulans og vaksineutrullinga har vært kraftige motorer for aksjer.»
Finanskrisa ble flyttet over til sentralbankene, statsbudsjettene og folk flest
Den rosa finansavisa kan godt skrive at 2019 var året før koronakrisa, men den kommer ikke bort fra at den ekstreme pengepolitikken startet da. Da hadde nemlig verdens største investeringsfond, BlackRock, innsett at verden var på vei inn i ei finanskrise som kunne få finanskrisa i 2008 til å blekne fullstendig.
I august 2019 var det et møte i G7 i Jackson Hole, Wyoming. Der deltok også sentralbanksjefene i disse landene. På det møtet la BlackRock, som er verdens største investeringsfond, fram en rapport og en plan for den kommende økonomiske og politiske krisa.
På det tidspunktet var det klart for finanseliten at ei ny finanskrise var under oppseiling, og BlackRock mente at denne krisa ville kreve tiltak man «ikke hadde sett maken til tidligere». De la fram en plan for hvordan dette skulle gjøres.
Planen ble presentert i dokumentet:
I dokumentet ble det pekt på at ti år med «kvantitative lettelser» ikke hadde lykkes med å skape forutsetninger for en ny vekst. Sentralbankene hadde pumpet enorme mengder digitale penger inn i økonomien, men fortsatt var det ikke tegn til at den ville lette. Rentenivået fortsatte å være null eller under null. I den finanskrisa som da var under oppseiling, ville det derfor ikke være tilstrekkelig pengepolitisk rom for å takle den neste nedgangen, skrev toppene i BlackRock.
«Going direct» eller en finanspolitikk «uten sidestykke»
BlackRocks plan gikk ut på å viske ut skillelinja mellom statenes budsjettpolitikk og sentralbankenes finanspolitikk i det de kalte et tiltak «uten sidestykke».
Forfatterne skrev i hvitboka at «i den neste nedgangen er den eneste løsningen for en mer formell – og historisk uvanlig – koordinering av pengepolitikken og finanspolitikken for å gi effektiv stimulans.» De kalte dette «å gå direkte».
I planen heter det:
Det er ikke nok pengepolitisk plass til å håndtere den neste nedgangen: Det nåværende politiske rommet for globale sentralbanker er begrenset og vil ikke være nok til å svare på en betydelig, enn si en dramatisk, nedtur. Konvensjonell og ukonvensjonell pengepolitikk virker først og fremst gjennom den stimulerende effekten av lavere kortsiktige og langsiktige renter. Denne kanalen er nesten tappet ut: En tredjedel av det utviklede markedet for statsobligasjoner og investeringsgrad har nå negative renter, og globale obligasjonsrenter nærmer seg sitt potensielle gulv. Ytterligere støtte kan ikke stole på at rentene faller.
Finanspolitikken bør spille en større rolle, men vil neppe være effektiv alene: Finanspolitikken kan stimulere aktivitet uten å stole på at rentene går ned – og globalt er det sterke argumenter for å bruke penger på infrastruktur, utdanning og fornybar energi med mål om øke potensiell vekst. Det nåværende lavrentemiljøet skaper også større finanspolitisk rom. Men finanspolitikken er vanligvis ikke kvikk nok, og det er grenser for hva den kan oppnå på egen hånd. Med global gjeld på rekordnivåer, kan store finanspolitiske stimulanser heve renten eller øke forventningene til fremtidig finanspolitisk konsolidering, undergrave og kanskje til og med eliminere den stimulerende økningen.
En måned etter møtet i Jackson Hole begynte U.S. Federal Reserve et støtteprogram der de pøste ut hundrevis av milliarder sentralbankdollar i uka til Wall Street. The Feds egne dokumenter sier at det ble overført 215 milliarder dollar om dagen eller 6.230 milliarder dollar på 29 dager!
BlackRock ble så leid inn av The Fed, The Bank of Canada, Den europeiske sentralbanken og den svenske Riksbanken til å styre denne politikken.
I USA sendte Kongressen 454 milliarder dollar av skattebetalernes penger over til The Fed, som så multipliserte dette opp til 4.540 milliarder sentralbankdollar.
Så aksjemarkedets rekord i 2019 stammer altså fra den samme ekstreme pengepolitikken med å «gå direkte» som «koronaårene» 2020 og 2021.
Hvordan få verden til å godta en så vanvittig overføring av verdier til finanskapitalen?
Planleggerne i BlackRock var smarte nok til å innse at det skulle et politisk jordskjelv til for å få verdens befolkning og regjeringer til å godta en slik gjeldseksplosjon hos sentralbankene og regjeringene:
BlackRocks team skriver:
«En praktisk måte å «gå direkte» på, må levere følgende. Dette kan gi følgende:
definere de uvanlige omstendighetene som krever en slik uvanlig koordinering;
under disse omstendighetene et eksplisitt inflasjonsmål som skattemessige og monetære myndigheter i fellesskap er ansvarlige for å oppnå;
en mekanisme som muliggjør en smidig implementering av produktiv finanspolitikk, og;
en klar exit -strategi. En slik mekanisme kan ha form av en stående nødskattemekanisme. Det ville være et permanent oppsett, men ville bare bli aktivert når pengepolitikken tappes ut og inflasjonen forventes å systematisk underskrive målet over politiske horisonten.»
For å få aksept for å pøse så mye offentlige penger over i finansmarkedene var det altså nødvendig å «definere de uvanlige omstendighetene som krever en slik uvanlig koordinering«, og så sannelig kom det ikke ei krise som passet ypperlig til det formålet, nemlig den såkalte «pandemien».
Et finansielt kupp mot menneskeheten
Det kuppet som finanseliten med BlackRock i førersetet gjennomførte etter møtet i Jackson Hole er også uten sidestykke. Vi skrev 7. februar 2021:
Den største krisa i kapitalismens historie – kamuflert som ei helsekrise
Krisa 2020–2021 er den største krisa i kapitalismens historie, mye større enn finanskrisa i 2008 og også større enn den krisa som ble utløst i 1929. De som har fulgt med en stund har visst at kapitalismen var overmoden med ei ny krise, slik ikke minst Tollef Hovig har pekt på i en rekke artikler på steigan.no. Men det særegne var at krisa fikk form som ei helsekrise. Vi er midt oppe i den største klassekampen noensinne, og arbeiderklassen har stort sett vært forsvarsløs.
Men finanskapitalistene har god grunn til å feire. Deres klassekrig mot resten av menneskeheten har vært og fortsetter å være en suksess uten sidestykke. Og i stedet for å lukte lunta har folk begynt å slåss mot hverandre, vaksinerte mot uvaksinerte. Genialt!