Nyhetsbrev steigan 31.10.2021
Dagens overskrifter:
– Staten plikter å få vindkraft-installasjonene fjernet
Malis statsminister anklager Frankrike for å trene terrorister
Polen spilte poker med gassprisene og tapte spektakulært
«Helselov» i Victoria i Australia gir regjeringa myndighet til å utøve et totalt diktatur
Hvordan blir den neste fascismen?
Høyere sykehusinnleggelsestall etter at vaksineringen begynte
Resetts fascinasjon for «borgerkrig»
– Staten plikter å få vindkraft-installasjonene fjernet
Av Odd Handegård - 31. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/staten-plikter-a-fa-vindkraft-installasjonene-fjernet/
Av Odd Handegård.
Professor Geir Ulfstein, UiO, hadde for noen dager siden en analyse av høyesterett-dommen om vindkraftutbyggingen på Fosen, i tidsskriftet «Rett24». Konklusjonen var klinkende klar: De vindturbinene som berører reindriftsområdene, må fjernes – uansett hvor store eller små de økonomiske reindriftsinteressene er. Begrunnelsen er at utbyggingen er i strid med artikkel 27 i FNs menneskerettighetslov som i realiteten prioriterer samiske interesser (Grunnlovens § 108) foran norske interesser ved motstrid.
For mange er dette sikkert et merkelig paradoks. Hvordan i all verden kan samiske, økonomiske interesser pr. definisjon automatisk danke ut alle andre interesser? Hvorfor vil de samiske interessene automatisk vinne i slike saker – uansett den økonomiske betydningen av saken? Forklaringen er at samene – riktignok helt feilaktig – er definert av det norske Storting som et urfolk med en helt egen kultur, som må vernes (det er vel bare Frp som har vært uenig).
Det er altså Høyre, Aps og de andre partiene som har gitt samene en status som gjør at de kan beskyttes av FNs menneskerettigheter mot hvilket som helst vedtak som berører «samiske» områder, selv om vedtaket skulle være aldri så fornuftig. Både den forrige regjering og partiene bak den nåværende regjeringen har virkelig rotet det til for seg selv, ved å blokkere store deler av landet mot en vindkraftutbygging de ønsker.
For alle oss andre blir saken også litt paradoksal: Vi kommer til å få en flott løsning der mange vindturbiner vil bli revet, men der begrunnelsen egentlig er meningsløs, nemlig at: *Samene er et urfolk i Norge* – det er ikke reindriften som er avgjørende for at vindkraftutbyggingen blir stanset, men en oppdiktet urfolksstatus, altså en ren historieforfalskning.
Tvisyn er nok derfor en naturlig reaksjon på dommen i Høyesterett. Hovedkonklusjonen må likevel være at dommen er super, og at alle vindkrafttilhengere i landet har fått sin egen tåpelighet i samiske spørsmål rett i fleisen.
Her er Ulfsteins artikkel.
Malis statsminister anklager Frankrike for å trene terrorister
Av red. PSt - 31. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/malis-statsminister-anklager-frankrike-for-a-trene-terrorister/
Frankrike står bak forberedelsene til terrorgrupper som opererer i Mali , Bamako har bevis for det, sa statsminister for overgangsregjeringa i Mali Shogel Kokalla Maiga i et intervju med RIA Novosti.
«De terroristene som er til stede i Mali kom fra Libya. Og hvem ødela staten Libya ? Det samme Frankrike med allierte. Da den maliske staten samarbeidet med Frankrike om intervensjonen i Mali for å bekjempe terrorisme, ba vi om hjelp med etterretning og luftstøtte. Ingen snakket om å sende militære på bakken. Frankrike respekterte denne traktaten i Kona, Gao, Timbuktu. Da de nærmet seg Kidal, forbød de det maliske militæret å gå inn der, sa han.
Ifølge statsministeren opprettet franske tropper en enklave i Kidal og overleverte den til en bevegelse dannet av representanter for Ansar al-Din, som samarbeider med Al-Qaida og er anerkjent som en internasjonal terrororganisasjon.
«Mali har ikke tilgang til Kidal, det er en enklave kontrollert av Frankrike. De har væpnede grupper trent av franske offiserer. Og vi har bevis på dette. Vi har uttrykket at hvis du leter etter en nål på rommet ditt, men hvis den som er er med på letinga etter denne nåla står på den, da vil du aldri finne den. Og dette er en situasjon som vi for tida har i Mali og som vi ikke forstår og ikke vil tåle,» understreket han.
I 2014 startet Frankrike Antiterroroperasjonen Barkhan i regionen. Dette oppdraget støttes av den regionale strukturen til G5, opprettet samme år. Det er denne operasjonen Norge deltar i. Målet med operasjonen som Frankrike gjennomfører i Sahara-Sahel-regionen (Niger, Mali, Burkina Faso, Mauritania, Tsjad) er angivelig å bekjempe terrorisme og stabilisere situasjonen i regionen til et nivå der lokale myndigheter selvstendig kan sørge for sikkerhet.
Men som vi ser, tillater ikke Frankrike myndighetene i Mali å få kontroll.
Norge medansvarlig for å åpne veien for terrorismen i Sahel
Statsminister Shogel Kokalla Maiga peker på at det var krigen som ødela Libya som åpnet veien for terroristene i Mali og det øvrige Sentral-Afrika. Som kjent deltok Norge i aller fremste rekke i denne krigen og var det landet som bombet mest.
Så lenge Libya var under ledelse av Gaddafi fungerte landet som et bolverk mot terrorismen, men med ham slaktet av våre allierte og landet i ruiner, har veien ligget åpen for IS, al-Qaida og andre grupper. Våpen, utstyr og johadister har vært i fri flyt til og fra Syria og via Libya inn i Sentral-Afrika.
Libya har blitt et knutepunkt for jihadistiske nettverk som strekker seg sørover til Sahel. Ødeleggelsen av Libya i 2011 åpnet en strøm av våpen inn i det nordlige Mali, noe som bidro til å gjenopplive en etnisk/stamme-konflikt som blusset der siden 1960-tallet. I 2012 tok lokale allierte av ‘al-Qaida i det islamske Maghreb’ (AQIM) kontroll over byene Gao, Kidal og Timbuktu, nord i Mali. Etter den franske intervensjonen i Mali, fikk den pågående anarkiet i Libya flere grupper til å flytte sine operasjons-sentre til Libya, inkludert både AQIM og deres forgrening, Al-Mourabitoun, hvor disse gruppene kunne skaffe seg våpen lettere.
Les: Mali: Demonstranter krever at de franske troppene skal forlate landet
Terroren i Mali, salafistene og krigen om Afrika
Forsterker kravet om å trekke ut de norske soldatene
Uttalelsen fra Malis fungerende statsminister forsterker kravet om at norske soldater må trekkes ut av Mali umiddelbart.
Uten særlig debatt sa Stortinget ja til å sende norske soldater til den franskdominerte Takuba-styrken i Mali, skrev NRK. Norge har hatt soldater i Mali i mange år, men i januar 2020 sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen at det ikke var flertall i Stortinget for å sende nye styrker.
Siden da har både Sverige og Danmark sagt ja til å sende soldater til Mali, og i sommer sa altså også Norge ja, uten at det er særlig klart hvorfor vi skulle gjøre det.
Det kommer naturligvis av at Ap har bestemt seg for å støtte Høyre i denne saka. Den norske styrken er symbolsk. Det skal visstnok dreie seg om seks til åtte soldater. Men for Frankrike er dette viktig. Det betyr at de kan føye enda et flagg til «koalisjonen» sin og vise til at «verdenssamfunnet» står på deres side.
Polen spilte poker med gassprisene og tapte spektakulært
Av red. PSt - 31. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/polen-spilte-poker-med-gassprisene-og-tapte-spektakulaert/
Leveransene av russisk gass til EU har i lang tid vært basert på langsiktige kontrakter og stabile priser. Dette er en modell som har fungert bra for begge parter, men under påtrykk fra USA har EU-toppene gått energisk inn for å smadre denne modellen.
Polen er et typisk eksempel, skriver Moon of Alabama.
I 1992 ble Russland, Hviterussland, Polen og Tyskland enige om å bygge Yamal-Europa-rørledninga for å bringe naturgass fra nye gassfelt i Russland til Polen, Tyskland og videre derfra.
Rørledninga har en kapasitet på rundt 33 milliarder kubikkmeter (1,2 billioner kubikkfot) per år. I 1996 ble Polen og Gazprom i Russland enige om en kontrakt som ville levere opptil en tredjedel av rørledningas kapasitet til Polen i 25 år. Prisen var, som vanlig på den tiden, bundet til oljeprisen med en definert forsinkelse i å øke og senke gassprisen, men i prinsippet følge bevegelsen i de globale oljemarkedene. Gazprom, som måtte investere milliarder for å utvikle Yamal-feltene og rørledningene, insisterte på en minimumsmengde på 85 % («take-or-pay») gass som Polen måtte betale for uavhengig av den faktiske etterspørselen etter den.
Alt var bra frem til november 2014 da Polens gassoperatør PGNIG plutselig fant ut at de betalte en for høy pris for gassen som kom fra Russland. (Det er ikke bare en tilfeldighet at dette kom noen måneder etter at USA arrangerte kuppet i Ukraina og gjeninnlemmelsen av Krim i Russland.)
I mars 2015 saksøkte Polen Gazprom for å få lavere gasspriser.
Det tok fem år for å få en dom i meklingsretten, og da den kom i mars 2020, feiret polakkene det de trodde var en seier.
Fra da av skulle nemlig det nemlig innføres«ny prisberegningsformel, som er svært nært og direkte knyttet til gassprisnivået på det vesteuropeiske markedet.«
Så kom den såkalte pandemien og svikten i vindkraftforsyninga og den økte etterspørselen etter gass i Kina.
Prisene på den europeiske råvarebørsen for naturgass gikk fra rundt $400 til $500 til opptil $2000 per tusen kubikkmeter. De vanlige mistenkte ga Russland skylda for prisøkninga, men som den tyske regjeringen bekreftet, oppfyller Russland og Gazprom alle sine kontraktsmessige forpliktelser. Det er ikke Russland som har holdt tilbake gass til Europa, men USA som nå med glede selger til Kina til enda høyere priser enn det kan oppnå i Europa.
Som Vladimir Putin sa i sin tale nylig i Valdai-klubben:
Amerikanske selskaper, sammen med selskaper i Midtøsten, trakk 9 milliarder kubikkmeter fra det europeiske markedet og omdirigerte gassen til Latin-Amerika og Asia.
Så plutselig sto de smarte europeerne mellom en stein og et hardt sted, de var nede i det til halsen. Det skyldtes ikke Russland, men dem sjøl.
Likevel grep Putin inn og ba Gazprom pumpe mer gass til Europa. Engrosprisene i Europa har siden kommet ned til 1000 dollar per tusen kubikkmeter, som fortsatt er mer enn dobbelt så mye som Polen betalte under den gamle prisformelen.
Så den polske «seieren» i meklingsretten innebærer at Polen nå betaler dobbelt så mye for russisk gass som de ville ha gjort under den avtalen de forkastet. Prisen for dette geniale spillet er på 5 milliarder dollar i ekstra gassregning for polske innbyggere.
Den polske regjeringa er fortsatt innstilt på å kutte ut importen av russisk gas, og håper på en rørledning fra Norge via Danmark. Det prosjektet ble nylig stanset, antakelig midlertidig, av danske miljømyndigheter. Men det er nok et høyt spill Polen har begitt seg inn på.
Moon of Alabama skriver:
Det er ganske sannsynlig at Polen i 2023 vil ende opp som Moldova som for to måneder siden lot sin gasskontrakt med Russland løpe ut uten å ha sikret seg alternative forsyninger til en fornuftig pris. En ny kontrakt med Gazprom vil, etter EUs foretrukne prisformler, ha høyere priser mens Moldova er uvillig eller ute av stand til å betale pengene de fortsatt eier fra den gamle kontrakten. Det vil bli en mørk og kald vinter for den nye anti-russiske regjeringa i Moldova som EU og USA har vært med på å installere.
Moon of Alabama håper at EU-poltikerne og politikerne i Polen vil lære av dette. Dette må være ment som syrlig retorikk, for mens energiprisene i Europa i Europa går til himmels, ikke minst på grunn av mislykket politikk, ligger læringskurven til EU-lederne fullstendig horisontalt. Det virker nesten som om det ikke er noen hjemme.
Les også: Øvelse kald vinter: Energiprisene i Europa eksploderer
«Helselov» i Victoria i Australia gir regjeringa myndighet til å utøve et totalt diktatur
Av red. PSt - 31. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/helselov-i-victoria-i-australia-gir-regjeringa-myndighet-til-a-utove-et-totalt-diktatur/
I delstaten Victoria i Australia har regjeringa foreslått en lov med det intetsigende navnet Public Health and Wellbeing Amendment (Pandemic Management) Bill 2021. Det er i virkeligheten en lov som gir delstatsregjeringa uinnskrenkede rettigheter til å innføre et vidtrekkende diktatur. Delstaten Victoria har 6,6 millioner innbyggere og har Melbourne som hovedstad.
Christopher Blanden, som er president i skrankeadvokatenes forening i delstaten, sier at «Stasi ville ha vært mer enn glade dersom de hadde vært gitt så vidtrekkende makt. Dette er ekstraordinært.»
Steph Ryan, som er parlamentsmedlem for partiet The Nationals, holdt denne talen i parlamentet 28. oktober 2021:
En full transkribering av talen finnes her.
Ryan sa blant annet:
Jeg føler meg sjuk over at vi har denne debatten. Jeg tror aldri det noen gang har vært et lovverk foran dette kammeret som jeg har vært mer heftig motstander av. Jeg føler meg sjuk over at Labour-parlamentsmedlemmer ikke er modige nok til å stå frem og snakke sannheten om denne lovgivningen. Jeg bryr meg ikke om du tror at statsministerens håndtering av denne pandemien har vært ufeilbarlig. Jeg bryr meg ikke om du står sammen med Dan. Jeg bryr meg ikke om du synes han er det beste siden oppskåret brød. Sannheten er at denne lovgivninga handler om å gi statsministeren og helseministeren muligheten til å styre ved dekret. Er det den makta du ønsker å gi til enhver fremtidig statsminister og helseminister? Det spiller ingen rolle hva du synes om statsministeren. Dette handler ikke engang om den nåværende regjeringa. Dette handler om håndtering av pandemier, men også muligheten til å utløse disse kreftene for all tid inn i fremtidan. Det handler om regimet det har potensial til å sette opp her i denne staten. Det er det som står på spill her. Er det det vi ønsker som viktorianere?
Dette lovforslaget lar regjeringa erklære en pandemi i Victoria og gi ordre om lockdown sjøl når det ikke er noen sjukdom her. Ja, helsesjefen må publisere rådene sine innen 14 dager etter at ordrene er gitt, men rådet, sjøl om det strider mot beslutningene til statsministeren eller helseministeren, ugyldiggjør ikke disse beslutningene hvis det ikke gir støtte til dem.
Ekstreme bøter eller fengsel
Lovforslaget gir regjeringa rett til å gi ordre ut fra attributter – ting som rase, kjønn, seksualitet. Hvordan i all verden kan folk støtte det? Hvordan i all verden kan medlemmer av opposisjonen støtte det? Det er ekstraordinært. Det gir ingen rett til å anke til domstoler for personer som er fengslet. Den setter opp et strafferegime med bøter som vil føre til at en person står overfor mer enn $90 000 i bot. Det vil sende de fleste vanlige viktorianere i fengsel. Hvem har råd til en bot på 90 000 dollar? Regjeringa sier: ‘Ikke bekymre dere. Dette gjelder de verste bruddene. Vel, det er ikke det lovverket sier. Det er ekstraordinært. Jeg kan ikke tro at opposisjonen ikke er modige nok til å stå fram og snakke ut om det. Jeg forutsetter at medlemmet for Altona kommer til å snakke om dette lovverket. Hun har vært riksadvokat; hun har vært advokat. Hun kan umulig være enig i dette; hun kan ikke. Hvor er verdiene dine?
Avskaffelse av det liberale demokratiet
Ryan sa videre:
Det er ingen parlamentarisk kontroll med disse maktene. Lovforslaget setter ned en rådgivende komité av personer oppnevnt av statsministeren og helseministeren, og de trenger ikke engang å følge deres råd – det er bare en rådgivende komité. Sentralt i et liberalt demokrati er troen på maktfordeling, og sentralt i et liberalt demokrati er en motstand mot maktkonsentrasjon. Sentralt i et liberalt demokrati er den utøvende maktas ansvar overfor parlamentet. Sentralt i et liberalt demokrati er bevaring av følgende rettigheter: frihet til å kritisere regjeringa, frihet fra vilkårlig arrestasjon, trosfrihet, rett til en rettferdig rettergang, rett til forsamling, bevegelsesfrihet. Dette lovforslaget gir regjeringen makta til å kaste ut hver og en av disse rettighetene ved dekret, og det er ingen kontroll med utøvelsen av denne makta. Vi skal skal liksom tenke kritisk her vi står nå. Vi skal komme hit, representere våre velgere og tenke kritisk. Det var derfor folk valgte oss. Slutt å være sauer!
Bestemor flyktet fra Mussolini, jeg er glad hun ikke opplever dette
Den irske filosofen Edmund Burke sa: «Folket gir aldri opp sine friheter, uten under en eller annen villfarelse». De på motsatt side forteller oss at myndighet uten sidestykke kreves i tider uten sidestykke. Regjeringer presenterer alltid tvingende grunner til å konsentrere makta. Min bestemor kom til dette landet på flukt fra Mussolini, og jeg er glad for at hun ikke er i live i dag for å se hva som skjer. Det er jeg virkelig. Jeg tror hun ville blitt helt forferdet. Jeg har ærlig talt aldri trodd at folket som ble valgt til dette kammeret ville mene at det er hensiktsmessig å gi statsministeren og helseministeren den slags makt til å låse folk inne, fengsle dem og avlyse protester uten parlamentets kontroll og motvekt— å frata folk deres mest grunnleggende rettigheter uten parlamentets tilsyn og kontroll. Uthulingen av folks friheter skjer ikke over natta; det skjer gradvis.
«Problemet er ikke den autoritære, men de autoritære personlighetene som følger ham»
I boka Kings, Conquerors, Psychopaths skriver forfatteren Joseph N. Abraham:
Det virkelige problemet er ikke de autoritære, men de autoritære personlighetene som følger ham. Hvis folk ikke blindt følger og adlyder despoten, er han irrelevant. Hvorfor knytter vi oss til demagoger og sjarlataner? Hvorfor forsvarer vi selv deres mest åpenbare hykleri og løgner? Svaret finnes i sivilisasjonens historie. De siste 10 000 årene risikerte de som var uenige med kongen eller hans adelsmenn ruin og død. Men det er bare en del av svaret. Den andre delen er at til tross for våre romantiske tradisjoner, var konger og erobrere ondskapsfulle kriminelle. De representerer de ondeste psykopatene, narsissistene og sadistene i menneskehetens historie.
Hvis ikke folk fulgte diktatorspirene, ville makta deres sprekke slik troll sprekker for sola. Problemet er ikke de ekstreme maktpersonene med finanskapital og militærmakt i ryggen, men alle de som uten å mukke underkaster seg dem, slik vi nå ser det i Australia. Eller alle de her hjemme som uten å kny godtar at regjeringa bryter grunnloven og erstatter rettsstaten med en smittevernstat.
Les også: Australia bygger konsentrasjonsleire kalt karantene-fasiliteter
Kampen mot koronadiktaturet i Australia
Hvordan blir den neste fascismen?
Av Pål Steigan - 31. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/hvordan-blir-den-neste-fascismen-2/
Det er 99 år siden det italienske fascistpartiet Partito Nazionale Fascista organiserte den såkalte «Marsjen mot Roma» og gjennomførte et fascistisk statskupp i Italia under ledelse av Benito Mussolini. Det er 88 år siden Aldolf Hitler og hans NSDAP gjennomførte sitt statskupp i Tyrskland. Og det er over 82 år siden Francisco Franco erklærte seier i den spanske borgerkrigen og opprettet fascistisk diktatur i Spania.
De fascistiske bevegelsene hadde svært mye felles, sjøl om de ikke var identiske. Da nazistene gjennomførte sitt kupp i Tyskland hadde de italienske fascistene allerede sittet ved makta i mer enn ti år. Fascismen som ideologi og program oppsto i Italia, og det er fullt mulig å studere fascismens dokumenter, erklæringer og praksis for å se hva den sto for.
Ordet fascisme er avledet av fasces, som var et maktsymbol i Romerriket. Det var et knippe av kjepper bundet sammen med ei øks. Kjeppene symboliserte embetsmannens rett til å utøve piskestraff. Øksa symboliserte dødsstraffen.
Dette viser i hvor stor grad autoritet og vold er sentrale for fascismen. Benito Mussolini mente at mens det nittende århundre hadde vært sosialismens og liberalismens århundre, så skulle det tjuende århundre være århundret til den totalitære og voldelige staten. Samfunnet skulle være militarisert.
Mussolini erkjente at fagforeningene hadde spilt en viktig historisk rolle, men i fascismen skulle klassekampen erstattes av klassesamarbeid. Arbeidere, sjefer og eiere skulle organiseres i korporasjoner ovenfra og ned. Disse korporasjonene skulle igjen underordnes den autoritære fascistiske staten. Fagforeninger utenom korporasjonene skulle forbys.
Den fascistiske staten skulle være altomfattende og ta seg av alle sider ved livet til undersåttene, alt fra det åndelige til idrett, kultur, arbeid og økonomi. Samfunnsborgerne hadde å vise disiplin og lydighet. Til gjengjeld ville den fascistiske staten være en sosial stat, som sørget for velferd, skolegang, boliger, helsevesen og så videre.
Mussolini ville gjenreise Romerrikets storhet, og det er lett å se i alle symbolene og proklamasjonene. I dette inngikk det også en revansjisme for å gjenerobre områder som Italia hadde tapt i historias gang, som den franske rivieraen inkludert Nice, Korsika, Ticino i Sveits, Dalmatiakysten i Jugoslavia, Malta pluss en del til. I denne forstand var fascismen ultranasjonalistisk, men dette trekket skiller den ikke fra annen imperialisme i samtida. (Husk at på denne tida hersket Storbritannia over store deler av verden, og så på det som sin naturlige rett.)
I familiepolitikken var fascismen sterkt patriarkalsk. Kvinner fikk statlig støtte til å være hjemme og føde barn.
Oppsummert noen hovedpunkter ved fascismen:
Den autoritære, voldelige og militariserte staten
Klassesamarbeid i stedet for klassekamp
En korporativ stat med en sammensmelting ovenfra mellom staten og næringslivet
En patriarkalsk og altomfattende stat
Førerprinsippet, Mussolini så seg i rollen som en romersk keiser, Il Duce, fyrsten
Modernisme og futurisme, fascistene så på seg sjøl som en morderniserende kraft
En patriarkalsk familie, anti-homofili
Revansjistisk, imperialistisk, nasjonalistisk og rasistisk
Anti-demokratisk
Anti-liberalistisk
Anti-sosialistisk
Anti-kommunistisk
Fascismen var et svar på klassekonfliktene i samtida. Det var en mulig løsning på kapitalismens problemer. For å slå ned klassekampen og hindre en sosialistisk revolusjon og samtidig revitalisere den italienske kapitalismen, fant fascismen løsninga i en korporativ, altomfattende og autoritær stat.
Fascismen var først og fremst til fordel for de store kapitalistene i industrien og de store jordeierne, latifundistene. Det var ingen tilfeldighet at Italias største industrikapitalist Giovanni Agnelli (FIAT) var en sterk tilhenger av fascismen og sørget for å profittere på den.
Det grunnleggende ved fascismen er en autoritær, voldelig og militaristisk stat, anti-arbeiderklasse, anti-klassekamp, anti-demokrati – og imperialistisk.
En av historiens fremste anti-fascister, Georgi Dimitrov, sa i sin beretning til Den kommunistiske internasjonales 7. verdenskongress i 1935:
Fascismen er finanskapitalens egen makt. Den er organiseringa av den terroristiske undertrykkinga av arbeiderklassen og den revolusjonære delen av bøndene og intelligentsiaen. Fascismen i utenrikspolitikken er sjåvinismen i sin mest brutale form, som dyrker et dyrisk hat mot andre folk. Denne virkelige karakteren til fascismen må spesielt understrekes fordi fascismen ved å dekke seg bak sosial demagogi i en rekke land har fått mulighet til å gripe tak i de massene blant småborgerskapet som er kastet ut av sin faste bane, ja endog visse deler av proletariatets mest tilbakeliggende lag, som aldri ville ha fulgt fascismen hvis de hadde innsett dens virkelige klassekarakter og dens sanne natur.
Fascismen er finanskapitalens uinnskrenkede diktatur. Fascismen er ikke først og fremst noe som kommer fra noen tragikomiske, uniformerte utgrupper som dyrker fascistiske symboler fra fortida. Fascismen vokser rett ut av storkapitalens behov for å undertrykke arbeiderklassen og folket, og for å føre sine imperialistiske kriger.
Fascismens estetikk er bare overflate
Noen fascismekritikere fester seg for mye ved fascismens estetikk. De ser for seg at en ny fascisme vil bruke den samme eller en liknende estetikk. Det er en alvorlig feiltakelse, og den kan koste oss dyrt hvis vi lar oss avlede slik. Fascismen er som en kameleon. Den skifter form og farge etter behov. Det fascistiske formuttrykket på 1930- og 1940-tallet var slik det var fordi det viste seg å fange opp de strømningene fascimen trengte å livnære seg av. (Se filmplakaten til Leni Riefenstahls film Triumph des Willens.)
Også fascistenes motstandere, sosialdemokratene og kommunistene brukte estetikk og formelementer som kunne likne på dette. Men politikken deres var mer eller mindre diametralt motsatt.
Ikke misforstå: den gamle fascismen finnes også, og i dag er den sterkest i Ukraina, der nazikollaboratører fra krigens dager er gjort til nasjonalhelter. Men det er ikke de som vil erobre verden.
Skal vi forberede oss på å gjenkjenne den kommende fascismen må vi innse at vi vil finne estetikken dens i formelementer og estetikk som går hjem i dag, og ikke i den som gikk hjem for hundre år siden. Den nye fascismen vil altså garantert se helt annerledes ut enn den gamle.
Finanskapitalens uinnskrenkede diktatur har vært underveis en stund
Ernst Wolff, som er journalist og forfatter og fast kommentator i Deutsche Wirtschafts Nachrichten skriver:
Hvis man bare ser på utvidelsen av den makta som det digitale-økonomiske komplekset har oppnådd de siste tre månedene, må man bare innrømme at det har oppnådd en styrke som stiller det militærindustrielle komplekset, som USAs president Eisenhower omtalte i sin avskjedstale i 1960 som «potensialet for den katastrofale økningen av feilplassert makt» fullstendig i skyggen.
Og vi har vist at det går lengre enn som så: «de tre «vanlige mistenkte» kontrollerer også våpenindustrien, den farmasøytiske industrien, merkevarene, agrobusiness og medieindustrien. Deres makt er større enn noen kapitalmakt tidligere i historien, og denne makta vokser hver dag.«
Les: De eier bankene, våpenindustrien, merkevarene, mediene og teknogigantene
Disse finansfyrstene har mer personlig makt enn nesten alle andre maktpersoner gjennom historien. De kan kommandere stater, internasjonale organisasjoner, de kan kjøpe de politikerne og organisasjonene de trenger, og de har alltid god presse – fordi de eier den.
Derfor vet vi også en god del om hvordan diktaturet deres kommer til å arte seg. Hvis du likte østtyske Stasi, vil du elske disse milliardærenes vidunderlige nye verden. Fra deres egne dokumenter vet vi følgende:
De vil avskaffe kontanter, og innføre heldigital valuta kontrollert av dem sjøl. Dermed vil de ha full kontroll over alt innbyggerne foretar seg, hva de handler, hvem de handler hos, og om de skal få kreditt til å kjøpe noe i det hele tatt.
Gjennom elektronisk valuta, gjerne kontrollert gjennom en chip under huden eller på annen måte, gjennom digital ID og gjennom «sosiale medier» vil de vite alt om deg, om din helse, om dine venner, dine vaner (og uvaner), dine tanker, holdninger og dine følelser.
De vil kontrollere all presse og alle medier, og det som ikke passer deres diktatur, vil bli satt på ei svarteliste og forsvinne i det Orwell kalte «minnehullet». Legg sammen romanene 1984, Vidunderlige nye verden og Oryx and Crake, så får du en idé om hva det dreier seg om. Eller du kan lese deres egne visjoner på nettsidene til milliardærklubben World Economic Forum: Vær på vakt mot The Great Reset
Gjennom sosiale medier vil de kontrollere stemninga blant massene ned i svært stor detalj. De vil få deg til å ønske å følge deres kommando, og du kommer til å føle at dette ønsket kommer innenfra, fra deg sjøl.
Hvis de får det som de vil, kommer de til å kontrollere genene våre, kanskje også ta patent på noen av dem, og naturligvis også reproduksjonen vår.
Der den gamle fascismen ville verne om en patriarkalsk kjernefamilie underkastet staten, vil den nye fascismen oppløse familien fullstendig og gjøre oss til frittsvevende og lett manipulerbare sosiale atomer.
De ønsker å redusere nasjonale parlamenter til noen helt ubetydelige, sermonielle organer uten makt. Finansdepartementene og sentralbankene vil være underkastet dem.
De vil ha kontroll over alle strategiske ressurser og utnytte dem etter eget forgodtbefinnende.
Ønsker de krig, vil de kjøpe politikere og NGOer som hisser til krig. Ønsker de heksejakt, har de alle propagandamidler de måtte trenge til sin rådighet.
Og du vil ikke få høye odds dersom du tipper at de vil framstille seg som grønne, progressive og framtidsorienterte, for de gjør det allerede. De tar naturligvis begreper og uttrykk som har folkelig støtte, det betyr ikke at de i virkeligheten er verken grønne, progressive eller framtidsorienterte.
I gavnet vil dette være den nye fascismen, det vil si finanskapitalens uinnskrenkede diktatur. Er det konstruktivt å kalle det fascisme? Det er i hvert fall nyttig, fordi det hjelper å se klassekarakteren og det diktatoriske innholdet i multimilliardærenes program. Men i form skiller den nye fascismen seg så mye fra den gamle at det antakelig vil oppstå nye begreper til å karakterisere den. For øyeblikket holder det at vi innser hva dette monsteret er, og at vi blir vesentlig bedre til å bekjempe det, for dette er blodig alvor.
Første gang publisert 25. september 2020.
Høyere sykehusinnleggelsestall etter at vaksineringen begynte
Av Terje Sørensen - 31. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/hoyere-sykehusinnleggelsestall-etter-at-vaksineringen-begynte/
Av Terje Sørensen.
I en nettartikkel hos «2 Nyheter» 23.10.2021 med overskriften « – Som å tro på julenissen at dette vil gå over av seg selv», https://www.tv2.no/a/14308446/, uttaler vår nye helse- og omsorgsminister, Ingvild Kjerkhol, at hun ikke er bekymret for økningen i smitte og sykdom, og hun sier ordrett (Min understrekning):
«– Vi har god oversikt og god kontroll og smittetrenden peker i riktig retning. Nå ser vi jo ikke bare på smittetall lenger, det er viktigere å se på antall innleggelser, intensivkapasitet, kapasitet i kommunene og hvor sårbare de som blir syke og smittet er.»
Slikt noe inspirerer meg som har hevdet det samme i lang tid, og jeg tar nedenfor tak i og sammenligner sykehusinnleggelsestallene for laboratoriebekreftede corona/covid-19-syke personer i noen perioder. Det er viktig å huske på at disse innleggelsestallene er absolutte tall som selvsagt ikke skal – slik som myndighetenes til nå nærmest ubrukelige ‘smittespredningstall’ – vurderes opp mot uklare og upresise variabler som f.eks. antall testede, geografisk teststedplasseringer, alder osv.
Folkehelseinstituttet nettpubliserer minst hver mandag-fredag en oversikt over hvor mange kumulativt (totalt) som per en gitt dato er blitt sykehusinnlagt, se Statistikk om koronavirus og covid-19
For eksempel er det per 25.10.2021 siden 21.2.2020 kumulativt blitt innlagt 5428 pasienter.
All den tid helse- og omsorgsministeren – øverste sjef for blant annet behandlingen av corona/covid-19-saken – om enn litt uoffisielt, har slått fast at innleggelsestallet er viktigere enn kanskje alle andre tall, la oss nå se på enkelte tall – og jeg viser for lettere oversikt til min medfølgende tabell, der røde rader viser tall for perioder med vaksinering, grønne rader viser tall for perioder uten vaksinering:
La oss først ta for oss to parallelle perioder:
I perioden 25.9-25.10.2021 ble det kumulativt innlagt 277 pasienter. Den 25.9.2021 var 76,69 prosent av befolkningen corona/covid-19-vaksinert med 1. dose og 67,01 prosent med 2. dose.
Tar vi for oss perioden 25.9.-25.10.2020, ble det kumulativt innlagt 122 pasienter. Da var ingen corona/covid-19-vaksinert – den første injeksjonen skjedde først 27.12.2020.
La oss så ta for oss to nye parallelle perioder:
I perioden 25.8-25.9.2021 ble det kumulativt innlagt 294 pasienter. Den 25.8.2021 var 70,98 prosent av befolkningen corona/covid-19-vaksinert med 1. dose og 52,14 prosent med 2. dose.
Tar vi for oss perioden 25.8.-25.9.2020, ble det kumulativt innlagt 76 pasienter. Dar var ingen corona/covid-19-vaksinert – den første injeksjonen skjedde først 27.12.2020.
Vi fortsetter med ytterligere to nye parallelle perioder:
I perioden 25.7-25.8.2021 ble det kumulativt innlagt 167 pasienter. Den 25.7.2021 var 63,38 prosent av befolkningen corona/covid-19-vaksinert med 1. dose og 32,43 prosent med 2. dose.
Tar vi for oss perioden 25.7.-25.8.2020, ble det kumulativt innlagt 54 pasienter. Dar var ingen corona/covid-19-vaksinert – den første injeksjonen skjedde først 27.12.2020.
Så til slutt to nye parallelle perioder:
I perioden 25.6-25.7.2021 ble det kumulativt innlagt 74 pasienter. Den 25.6.2021 var 45,79 prosent av befolkningen corona/covid-19-vaksinert med 1. dose og 28,82 prosent med 2. dose.
Tar vi for oss perioden 25.6.-25.7.2020, ble det kumulativt innlagt 25 pasienter. Dar var ingen corona/covid-19-vaksinert – den første injeksjonen skjedde først 27.12.2020.
Når vi kommer til tidligere måneder før juni 2021, er vaksinetallene så lave – under 31 prosent av befolkningen corona/covid-19-vaksinert med 1. dose og under 16 prosent med 2. dose – at de etter min mening kun kan ha hatt liten innflytelse på innleggelsestallene, om noen i det hele tatt.
Terje Sørensen
Pensjonert advokat
Resetts fascinasjon for «borgerkrig»
Av leserinnlegg - 31. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/resetts-fascinasjon-for-borgerkrig/
Av Mehreen Sheikh.
Ved hjelp av angst, gru og offermentalitet overvelder Resett deltagerne på nettsiden sin og overbeviser dem om en forestående katastrofe.
Nylig publiserte Resetts sjefsredaktør Helge Lurås en kommentar hvor han kritiserer Aftenposten – og andre norske medier for å la imamer og andre muslimer i Norge fortelle om sin frykt for terrorangrep mot dem. Under overskriften «Det Aftenposten «glemmer» å spørre imam Kobilica om», skriver Lurås: «Gang etter gang gjør mediene de mest sytete muslimene i Norge til talsmenn for hele gruppen. Og imamene bader seg i den offerrollen islam er så god til å understøtte muslimene på.» Bakgrunnen er en artikkel i Aftenposten hvor Senaid Kobilica, som er imam i Norges største moské, forteller blant annet om hvordan terroren som rammet USA 11. september 2001, terrorangrepet 22. juli, og terrorangrepet mot Al-Noor-moskeen i Bærum har preget ham. Han deler også sin frykt for et nytt terrorangrep i Norge. Kobilica, som har bakgrunn fra Bosnia, beretter også hvordan minnet om folkemordet i Srebrenica i 1995 – hvor 8000 muslimer ble massakrert, har satt dype spor i ham. Lurås misliker at Kobilica får «frykte uhemmet». En nærmere kikk på Resetts bruk av psykologiske strategier for å oppnå sine ideologiske og politiske målsetninger, kan belyse redaktør Lurås irritasjon over imamens budskap og Aftenpostens innfallsvinkel. Det er vanskelig å forkynne om «borgerkrig», hvis motstanderen fremstilles som offer.
Borgerkrigsretorikk framfor politisk retorikk
Ifølge sin egen nettside er «Resett en politisk uavhengig mediekanal, som jobber for demokrati og ytringsfrihet». Nettstedets målsetting er å belyse hvilke konsekvenser innvandring har for samfunnet, spesielt innvandring fra muslimske land. Men Resett er mer allment kjent for å tillate sterke holdninger og ytringer mot innvandrere og muslimer på sin nettside. Det burde ikke være vanskelig å debattere og forsvare en streng asyl- og flyktningpolitikk ved hjelp av alminnelig politisk retorikk. Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har begrenset innvandring som mål i sine partiprogram. Men hva om de to sistnevnte partiene anvendte en strategi som gikk ut på å skape panikk, angst og uro blant meningsfeller – skremme dem med deres undergang – hvis de ikke foretar seg noe?
Det er nettopp denne metoden Resett velger å anvende. En rask undersøkelse viser at siden 2018 har nettstedet publisert vedvarende om borgerkrig. Begrepet borgerkrig defineres vanligvis som «en omfattende og vedvarende væpnet konflikt mellom grupper innenfor et land, hvor målet blant annet er å vinne den politiske makten i landet». Borgerkriger blir også oppfattet som svært grusomme og de går hardt utover sivilbefolkningen, fordi målet ofte er fullstendig seier over motparten.
Når det gjelder artikler om borgerkrig, følger Resett et bestemt publiseringsmønster. Mens avisens redaktører (redaksjon) hovedsakelig publiserer artikler som omhandler pågående eller nær forestående borgerkriger i Europa, trekker deltagerne i kommentarfeltet og eksterne bidragsytere de forventede konklusjonene. For eksempel publiserte Resett i 2018 artikkelen «Tysk politiker frykter borgerkrig i Europa», som beskriver en panikkslagen tysk politiker – som vil være anonym av frykt for konsekvenser – hvordan borgerkrigen kommer til Europa på grunn av «horder av muslimer som har et et jihadistisk ønske om å tvinge Vesten til underkastelse». Ytringene i kommentarfeltet illustrerer hvor reelt og alvorlig deltagerne oppfatter budskapet: «Vi kan nok se for oss en deling der Danmark, Sør-Sverige og Østlandet rammes av borgerkrig og voldelig jihad». En annen deltager skriver: «Meget skremmende!! Våre myndigheter er ikke på folkets side, men på deres side!, Våre egne politikere hater oss tydeligvis!!». Andre deltagere er også fullstendig overbeviste: «At det blir en borgerkrig til slutt er innlysende. Spørsmålet er hvor det starter først og hvor lenge vi må vente.»
Samme år kunne vi også blant annet lese følgende overskrift på Resett: «Jihad-ekspert: – Europa importerer borgerkrig». Artikkelen forklarer hvordan en terror-ekspert advarer Europa mot mulig borgerkrig i fremtiden fordi de tar imot asylsøkere. Han beskriver muslimske skolebarn i Brussel slik: «Disse barna er her fysisk, men mentalt sett lever de hovedsakelig i middelalderen.» De fleste deltagerne i kommentarfeltet er enige om at advarselen er reell. Så reell at flere er bekymret for at det norske forsvaret og myndighetene verken vil eller kan forsvare dem: «Dette er ingen hemmelighet, og er derfor en villet handling fra politikerne som skulle satt militæret på grensen for å stanse invasjonen av de uuniformerte islamske soldatene.»
Også eksterne bidragsytere deltar i hysteriet. I mai 2021 publiserer Resett kronikken «Norge må ta advarslene fra Frankrike på alvor», skrevet av en ekstern skribent. Ifølge forfatteren «er det på høy tid for franskmennene å slå tilbake mot globallistene. Dette burde gjelde i Norge i like stor grad som Frankrike. Advarselbrevet i Frankrike angår alle land i Europa.» I kommentarfeltet tar deltagerne stort sett budskapet like alvorlig og reelt som kronikkforfatteren: «Vi ser tydelig hva norske krigsveteraner advarte om i 1987, og vi ser resultatet av å ikke ta advarslene alvorlig. Dagens Norge er ikke som det var, på noen måte. Vi har mistet vårt eget Fedreland.»; «Ja at det blir borgerkrig i Europa,er helt sikkert spørsmålet er bare når?»; «I Norge er hæren i mot sitt eget folk»; «Jeg tror dessverre ikke det er noe vei utenom borgerkrig i Europa.» Angsten for at norske myndigheter og militæret ikke er på deres side går igjen i nesten samtlige kommentarer knyttet til artikler om borgerkrig.
Et sentralt kjennetegn ved høyreekstremisme
De siste par årene har Resett vedvarende publisert om borgerkrig i ulike europeiske land. Her er noen eksempler:
«En mulig europeisk borgerkrig diskutert på litteraturfestival i Stavanger»
«Svensk næringslivsleder: Innvandringen kan føre til borgerkrig»
«Er det egentlig borgerkrigsliknende tilstander i Frankrike?»
«Tyske høyreekstreme forbereder seg til borgerkrig»
«Majoritet av franskmenn støtter opprop som advarer mot borgerkrig»
«Frankrike: Et flertall forventer at sivilisasjonen vil kollapse»
Ifølge en forskningsrapport publisert av Politihøgskolen er forestillinger om blant annet en forestående eller pågående borgerkrig, samt en idé om at «vårt folk er truet av en katastrofal undergang», sentrale trekk ved høyreekstremisme. Som rapporten påpeker er det vanlig å knytte ekstremismebegrepet til en vilje til å bruke vold som virkemiddel for å oppnå blant annet politiske eller ideologiske mål. Derfor blir ekstremisme ofte «overlappende med terrorisme», men kan også innbefatte blant annet deltakelse i borgerkrig. Resett oppfordrer ikke direkte til bruk av vold, men de anvender heller ikke alminnelig politisk retorikk for å oppnå sine ideologiske målsetninger: å stanse innvandring og multikulturalisme. I stedet bruker de en irrasjonell tenkningsprosess som ikke vektlegger logikk, men følelser. Ved hjelp av skrekk, gru og panikk for borgerkrig, overvelder de deltagerne på nettsiden sin. De forvrir virkeligheten og overbeviser deltagerne om en forestående katastrofe ved å reprodusere høyreekstreme artikler. Reaksjonene i kommentarfeltet avslører tydelig Resetts agenda. Som eksemplene i denne artikkelen viser, er deltagerne bekymret for at Norge ikke er forberedt på borgerkrig. De snakker om væpnet konflikt og annen militær virksomhet. De anvender strategisk militærtenkning: Hvilke landområder blir inntatt først? Hvem kan vi samarbeide med? Hvordan forbereder andre land seg? Slike oppfatninger er vanlige ved forberedelse til (borger) krig. Ut ifra reaksjonene i kommentarfeltene, ser det ut som Resetts artikler har overbevist mange av deltagerne på nettsiden at en mobilisering – både i Norge og Europa – er nødvendig og legitim.
Resett har også et annet sentralt fellestrekk med høyreekstremisme. Offermentaliteten som Resett anvender for øke oppslutning omkring deres budskap om borgerkrig, blir også hyppig anvendt av høyreekstreme grupper. Artikkelen «Når vi blir minoritet, er det noen som kommer til å bry seg om våre rettigheter?» illustrerer godt Resetts strategi: «Våger vi engang å tenke på hvordan det blir når de er i flertall? Vi nordiske menn er opplært til at vold ikke løser noen problem, at vi skal vende det andre kinn til, vi skal bruke dialog. Men hvordan skal vi da takle klanmentalitet og voldelig oppførsel? Politiet hjelper ikke, de kan ikke gjøre noe.»
Den amerikanske sosiologen Mitch Berbriers studie av høyreekstremisters offentlige publikasjoner og opptredener avdekket for eksempel hvordan de sistnevnte systematisk anvender en offermentalitet. Ved hjelp av en forestilling om utsatthet og offerskap, forsikrer gruppen seg selv om at de ikke er rasister, men ofre som står på randen til å bli utryddet. Å mobilisere til kamp blir derfor nødvendig og legitimt. Ifølge sosiologen Berbrier er offermentalitet en kraftig psykologisk mekanisme for å rekruttere tilhengere og for å fremme budskapet om en forestående borgerkrig.
Dette kan forklare hvorfor Resett stadig kritiserer media og myndighetene for å fremstille muslimer som ofre. Bare ved å fremstille seg selv som ofre, kan Resett hisse til «borgerkrig». Som Erik Waatland, redaktør i Medier24, skriver: «Resett er ikke en nettavis, men et nettsted. De har ingen redaktør, men en aktivistleder. De har ingen journalist, men mange aktivister.»
Mehreen Sheikh er religionshistoriker og forfatter av bøker om utdanning og forskning.