Nyhetsbrev steigan 29.11.2021
Dagens overskrifter:
Hva mener Human-Etisk Forbund om ytringsfrihet og kritisk tenkning?
Risikerer Uganda å måtte gi Entebbe flyplass til Kina?
Støres coronatiltak snubler i to ord
Norge brukte 15 milliarder på Syria-bistand – Riksrevisjonen skal sjekke pengebruken
Tyske sykehus har hatt rekordlave belegg siden starten av koronaen
USA og kuppet i Sudan
Europeisk strømpris også i Tromsø
Hva mener Human-Etisk Forbund om ytringsfrihet og kritisk tenkning?
Av Pål Steigan - 29. november 2021
https://steigan.no/2021/11/hva-mener-human-etisk-forbund-om-ytringsfrihet-og-kritisk-tenkning/
På nettsidene til Human-Etisk Forbund heter det:
Humanister oppfordrer til kritisk granskning av alle ideer og oppfatninger, også våre egne. Vi bør finne frem til de beste argumentene og endre våre meninger og overbevisninger når det viser seg at vi tar feil. Tanke- og ytringsfrihet er avgjørende for å kunne teste ut ulike meninger og synspunkter.
Til dette kan vi si ja og amen. Vi kan underskrive hvert ord.
Men så var det dette med liv og lære, da.
Didrik Søderlind er rådgiver i Human-Etisk Forbund. Han har engasjert seg i en kampanje fo å hindre skribenten Hans Olav Brendberg i å holde foredrag.
Dette er omtalt i artikkelen Når er en ananas mer enn en ananas? av Lars Birkelund.
Vi skrev i introduksjonen til denne artikkelen:
I denne debattartikkelen stiller Lars Birkelund spørsmålet om hvorfor ikke kritikere av Hans Olav Brendberg vil møte ham til debatt. De som kritiserer Brendberg hevder at han er anti-semitt. Hvis de har gode argumenter for sitt syn, kunne de jo bare møte opp og vise at de har gode argumenter. Eller de kan bruke muligheten til å svare på innlegget fra Lars Birkelund her på steigan.no. Det gjelder spesielt Didrik Søderlind og Shoaib Sultan, som er nevnt her. De har naturligvis tilsvarsrett på steigan.no. Vi håper de tar imot invitasjonen.
Red.
Men Søderlind vil ikke svare
På Twitter har Søderlind skrevet følgende:
Han har lagt ved fire bilder. Ingen av dem er fra steigan.no eller har noe med oss å gjøre, så her bruker han oss bare som en demon å skremme med.
Vårt svar til Søderlind var:
Rådgiver Didrik Søderlind i Human-Etisk Forbund vil altså ikke delta i en debatt på like vilkår.
Mener han ikke det som står på nettsidene til forbundet?
Humanister oppfordrer til kritisk granskning av alle ideer og oppfatninger, også våre egne. Vi bør finne frem til de beste argumentene og endre våre meninger og overbevisninger når det viser seg at vi tar feil. Tanke- og ytringsfrihet er avgjørende for å kunne teste ut ulike meninger og synspunkter.
Risikerer Uganda å måtte gi Entebbe flyplass til Kina?
Av red. PSt - 29. november 2021
https://steigan.no/2021/11/risikerer-uganda-a-matte-gi-entebbe-flyplass-til-kina/
Uganda har lagd en svært ambisiøs plan for å utvide Entebbe flyplass til å bli et viktig kommunikasjonsknutepunkt for hele Øst-Afrika. Avisa The East African skriver:
Stilt overfor behovet for å utvide transportsektoren i takt med regional infrastrukturutvikling, lanserte Uganda en aggressiv og ambisiøs 20-årig masterplan for sivil luftfart som inkluderte oppgradering av den eneste internasjonale flyplassen i Entebbe langs bredden av Victoriasjøen, 43 km sør for hovedstaden Kampala. Den renoverte flyplassen skal håndtere rundt 150 000 operasjoner i året, ettersom denne innlandsstaten gikk inn for å gjøre sin hovedflyplass til et regionalt knutepunkt.
Den 24. mars 2015 ba finansminister Matia Kasaija parlamentet om å godkjenne et lån på 325 millioner dollar ra Exim Bank of China for utvidelsesarbeidene på flyplassen. Lånet ble godkjent, og arbeidene startet i januar året etter. Da han snakket til parlamentsmedlemmene, sa Kasaija at det var det beste tilbudet som var tilgjengelig, og at de måtte ta det veldig raskt.
Bekymring for betingelsene i lånet
Etterhvert som arbeidene skred fram ble luftfartsmyndighetene Uganda Civil Aviation Authority (UCAA) stadig mer bekymret for vilkårene i avtalen med den kinesiske banken.
13 klausuler i avtalen ble ansett som uvennlige og var som å pantsette flyplassen og undergrave landets suverenitet, sa de. Det mest urovekkende for luftfartssjefene var en klausul som ga Exim Bank myndighet til å godkjenne uttak av midler fra UCAA-kontoene. Banken hadde også fått fullmakt til å godkjenne årlige og månedlige driftsbudsjetter, som den kunne avvise, og rettighetene til å inspisere regjeringa og UCCAs regnskapsbøker. China International Economic and Trade Arbitration Commission (CIETAC) i Beijing hadde også fått mandat til å løse eventuelle tvister. Den første til å slå alarm var den tidligere UCAA-administrerende direktøren David Kakuba som advarte om at manglende endring av klausulene kan føre til at statlig eiendom ble beslaglagt og overtatt av Kina.
Planleggingsminister Amos Lugoloobi innrømte at låneavtalen var «elendig forhandlet», men sa at departementet hadde etablert ei hel avdeling som skal ha i oppgave å sørge for at lånet ikke blir misligholdt.
Sammenliknet med europeiske land har Uganda en lav gjeldsrate i forhold til BNP, nemlig 45,7%, og sjøl med deenne avtalen med Kina vil ikke gjeldsgraden overstige 50% av BNP, hevder planleggingsministeren.
Riksadvokat Kiwanuka Kiryowa ønsker å dempe frykten for at flyplassen kan bli overtatt av Kina. «Vi har ikke pantsatt noe ugandisk eiendom for å inngå denne avtalen,» sier han. Kiryowa sier at dette er en kommersiell avtale som legger forpliktelser på begge parter. Han mener at flyplassen vil tjene penger, og da vil også renter og avdrag kunne betjenes.
Finansminister Kasaija sier at dersom det skulle oppstå en fare for at lånet blir misligholdt, vil den ugandiske staten gå inn og sørge for at det ikke oppstår ei betalingskrise.
Hvis man skal tro ugandiske myndigheter, er det altså ingen fare for at Entebbe flyplass vil havne på kinesiske hender. Men på den andre sida har det også vært reist spørsmål i Uganda om hvorvidt det finnes noen hemmelige kickback-avtaler innebygd i dette, slik at ugandiske personer kan ha skodd seg på å inngå et dårlig lån. I Kampala bedyres det at så ikke er tilfelle, men det ville man vel si uansett?
I parlamentet i Uganda har låneavtalen skapt store diskusjoner og finansministeren er blitt kalt inn på teppet og grillet av parlamentarikerne, skriver avisa The Citizen. Men da grillsesongen var over endte det med at parlamentet godkjente avtalen.
Dette er ikke det første prosjektet finansiert av Kinas Exim Bank. Banken har finansiert rundt 85 prosent av to store ugandiske kraftprosjekter – Karuma- og Isimba-demningene. Den kinesiske banken finansierte også Kampalas Entebbe Express Highway til Entebbe på 476 millioner dollar.
The Export–Import Bank of China (China Exim Bank) er en del av det kinesiske bistandssystemet og har i oppgave å forvalte låneavtaler på vegne av den kinesiske staten.
Så langt ingen fare, men…
Overskriftene i internasjonale medier om at Kina skulle være i ferd med å ta over Entebbe flyplass, er det altså så langt ikke hold i. Det skal mye til for at det skal skje. På den andre sida har afrikanske ledere vært der før, da forrige generasjons politikere tok opp altfor store lån gjennom Verdensbanken og kjørte de landene de var ledere for inn i brutale gjeldskriser. Det kan naturligvis skje igjen.
Støres coronatiltak snubler i to ord
Av red. PSt - 29. november 2021
https://steigan.no/2021/11/stores-coronatiltak-snubler-i-to-ord/
Regjeringa har varslet en ny coronastrategi etter rekordsmitte og sykehuspress. To ord hindrer statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) fra å stenge ned, skriver Dagbladet.
Juseksperter Dagbladet har intervjuet, mener handlingsrommet til regjeringen er betydelig innskrenket nå sammenliknet med hva det var i mars i fjor.
Jusprofessor Hans Fredrik Graver ved Universitetet i Oslo mener at to ord forhindrer Støres regjering fra å innføre inngripende tiltak.
– Man kan gripe til nasjonale smitteverntiltak når det er nødvendig for å bekjempe et «alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom», sier Graver, og viser til smittevernloven.
Et stort «men» er hvordan de helsefaglige myndighetene i Norge i dag vurderer coronapandemien.
I mars i fjor erklærte helsemyndighetene at coronapandemien var et «alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom». I slutten av oktober vurderte Helsedirektoratet og FHI at coronapandemien i Norge ikke lenger utgjorde et «alvorlig utbrudd».
Disse to ordene, «alvorlig utbrudd», har store konsekvenser for hvilke tiltak regjeringen kan innføre, ifølge Graver.
– For å fatte mer inngripende tiltak, må man endre definisjonen, sier jusprofessoren.
Graver får støtte av advokat Sjak R. Haaheim, som gjennom pandemien har engasjert seg i den juridiske debatten om coronatiltak.
– Det er vanskeligere å se begrunnelsen for innføring av nødtiltak i dag. For det første fordi mange er vaksinert. For det andre fordi vi har større oversikt enn i mars 2020, og vi har en form for kontroll over situasjonen, sier Haaheim.
Både Graver og Haaheim peker på at tiltak som nå eventuelt innføres, må være forholdsmessige.
– Lovligheten har sammenheng med hvor alvorlig utbruddet er, sier Graver.
At regjeringa ikke har bedret kapasiteten på sjukehusene gir ikke grunnlag for tiltak
– Formålet med tiltakene må være å bekjempe utbredelsen av sykdommen. Jo mer formålet blir å beskytte kapasiteten i helsevesenet, også i forhold til andre ting som belaster kapasiteten, for eksempel influensa og RS-viruset, desto lenger kommer man vekk fra selve formålet, sier Hans Petter Graver til Dagbladet.
Advokat Haaheim deler Gravers oppfatning.
– Å begrunne en nedstenging med at noen har latt være å øke kapasiteten i helsevesenet, er en uholdbar begrunnelse. Det har vi hatt tid til å gjøre noe med, men valgt å ikke gjøre det. Det skal ikke vanlige folk lide for, sier Haaheim.
Og de har jo rett begge to. Når kapasiteten på sjukehusene brukes som et springende argument samtidig som man ikke gjør noe for å øke denne kapasiteten, så faller argumentet på sin egen urimelighet.
Redaksjonell kommentator i Avisa Nordland, Stein Sneve skriver:
Er det egentlig viruset som er problemet, eller at våre sykehus har for lav intensivkapasitet og har gjort lite for å styrke den etter at smitten traff oss for snart to år siden?
Akkurat nå er 225 nordmenn innlagt på sykehus med covid-19. 53 av dem ligger på en intensivavdeling, og 35 i respirator.
Det er altså nok til at vår samlede intensivkapasitet er i ferd med å knekke sammen, og samfunnet risikerer ny nedstenging.
Da pandemien rammet oss i fjor vår hadde Norge 289 intensivplasser. I dag har vi faktisk færre.
I stedet for å styrke intensivkapasiteten i løpet av pandemien har vi altså svekket den.
Til Dag og Tid sier anestesiprofessor Sven Erik Gisvold ved NTNU at det viser at problemet ikke er koronapandemiene, men at norske sykehus hadde for lav kapasitet selv før pandemien.
Vi har nesten ikke ledige sykehussenger i Norge til vanlig, sier han, derfor ble operasjoner regelmessig utsatt også før korona på grunn av kapasitetsmangel.
Dette har vært påpekt i flere tiår, uten at intensivkapasiteten har blitt økt vesentlig.
– Vi har litt over to sykehussenger per tusen innbygger. Det er blant det laveste i Europa, sier Gisvold til NTB.
Han viser til en nedbygging som har skjedd over mange år og under skiftende regjeringer. I 1980 var det 22.000 sengeplasser ved norske sykehus, mens det i dag er om lag 11.000. I samme periode har befolkningen økt med 1,3 millioner.
– Det er en villet nedbygging, som fremdeles pågår. Det betyr at vi ikke har noen buffer å gå på når det røyner på, sier han.
Man skylder på corona, men problemene er nedbygging av sjukehuskapasiteten
Når vi altså ikke står overfor et «alvorlig utbrudd» av en allmennfarlig sjukdom, slik Smittevernloven krever, skyver regjeringa den dårlige kapasiteten foran seg og vil ha «tiltak» på det grunnlaget. Som Haaheim og Graver peker på, er dette en uholdbar begrunnelse, og som Sneve og Gisvold peker på har sviktende kapasitet absolutt ingenting med corona å gjøre, men tvert om handler den om en villet og skadelig nedbygging som har foregått over mange år gjennom skiftende regjeringer.
Les også: Hans Petter Graver: Pandemi og unntakstilstand
Hans Petter Graver: Smittevernstaten 2.0 – Det handler om demokratiet
Norge brukte 15 milliarder på Syria-bistand – Riksrevisjonen skal sjekke pengebruken
Av red. PSt - 29. november 2021
https://steigan.no/2021/11/norge-brukte-15-milliarder-pa-syria-bistand-riksrevisjonen-skal-sjekke-pengebruken/
Norge har brukt enorme beløp på angivelig bistand til Syria. Aftenposten skriver at beløpet er 15 milliarder kroner og at det er det største beløpet som Norge noen gang er gitt i bistand.
«Nå blir pengebruken underlagt Riksrevisjonens kritiske blikk.»
Pengene er blitt kanalisert gjennom FN, Røde Kors og andre norske humanitære organisasjoner. Nylig bestemte Riksrevisjonen seg for å granske pengebruken, opplyser Utenriksdepartementet til Aftenposten.
Pressetalsperson Guri Solberg i Utenriksdepartementet sier til Aftenposten at
Formålet med bistandsmidlene har blant annet vært å gi beskyttelse og utdanning. Flere prosjekter har vært satt i gang for å gi den syriske befolkningen og syriske flyktninger i nabolandene tilgang til helsetjenester, vann- og sanitærforhold og mat. Også beskyttelse av og utdanning for kvinner er vært høyt prioritert, presiserer hun.
På høy tid at Syria-pengene blir gransket
Det er ikke en dag for tidlig at bruken av norske skattepenger i Syria blir gransket, og man får håpe at Riksrevisjonen gjør jobben sin grundig.
steigan.no har gjennom krigen mot Syria publisert en rekke artikler om norsk bistand til Syria og hvordan denne forvaltes. Vi kan se i UDs tilskuddsportal at den norske regjeringen ikke gir noe bistand til offentlig sektor i Syria. Syriske myndigheter får altså ikke bistand fra Norge.
Les: Hva er sannheten om Norges bistand til Syria?
Tilskuddsportalen til UD gir mulighet for å kunne filtrere tilgjengelig informasjon basert på på hvilke samarbeidspartnere norske samarbeider med i de landene vi yter bistand til.
Norge samarbeider ikke med syriske myndigheter.
Ser man på nabolandene til Syria; Irak, Jordan, Palestina og Libanon som Norge også gir bistand til, og filterer for «partner», samarbeider norske myndigheter med offentlig sektor i alle disse landene. Altå Norge samarbeider med myndighetene i Irak, Jordan, Palestina og Libanon, men ikke med myndighetene i Syria hvor en av de verste krigene i nyere tid utfolder seg!
Norske penger til grupper på FNs terrorliste
Mari Bangstad, representant for UD ble intervjuet av ABC Nyheter i 2019 og ble spurt UD er enig i at Idlib kontrolleres av terrorister. Det svarte hun ikke på. Det hun imidlertid bekreftet er at norske myndigheter gir bistand via NGOer til et område kontrollert av terrorgrupper som alle står på FNs terrorliste og følgelig på Norges terrorlister. Skattepengene våre går til Al-Qaida. Det er dette UD de facto sa.
Eva Thomassen kommenterte dette slik på steigan.no:
Det er riktig at de humanitære behovene er store i Idlib, men det er ikke mangel på bistandsorganisasjoner i Idlib. Det har det aldri vært. Det er over 150 vestlige NGOer tilstede, samt nærmere 200 lokale NGOer. Norwac er der, Norsk Folkehjelp er der. CARE er der. Redd Barna er der. Leger Uten Grenser er der. Ingen av disse tør å ha egne ansatte der, det er for farlig. Men det er ikke farligere enn at de gir terroristene bistand.
Dette er del av en skriftlig dialog mellom UD og Norsk Folkehjelp gjengitt i Faktisk.no 27.10. 2017, om hvordan Norsk Folkehjelp løser problemene i Idlib. UD har ingen innsigelser.
Jeg tør påstå at hadde det ikke vært for bistandsorganisasjonene hadde ikke idlib blitt dette arnestedet for terrorgrupper. Langt flere hadde sagt ja til amnesti. Idlib er helt avhengig av bistand utenfra. Og, bistand har de fått. Milliarder av dollar er brukt på Idlib. Det er fraktet hele sykehus, protesefabrikker, enorme haller med medisinsk utstyr, mat, våpen, pengene flyter. Å krige i over åtte år koster penger.
Hvem kontrollerer områdene norske bistandsorganisasjoner opererer i?
Områder norske bistandsorganisasjoner har operert i eller fortsatt opererer i og hvilke terrorgrupper som har hatt eller fortsatt har kontroll over disse områdene:
Norsk Folkehjelp
Øst-Aleppo: Al-Nusra, Al-Zinki, White Helmets
Hasaka: IS, SDF og USA
Idlib: Al-Qaida/FSA, HTS, White Helmets
Aleppo regionon: Al-Nusra/Al-Qaida- grupper
Rural Damaskus: Jaish al-Fath
Afrin: FSA/IS/SDF
Qamishli: SDF/FSA/
NORWAC
Raqqa: IS & USA
Deir Ezoor: IS
Idlib: Al-Qaida/HTS/FSA/ White Helmets
Øst-Aleppo: Al-Nusra/Al-Zinki/White Helmets
Hasaka: IS/SDF & USA
Redd Barna
Øst-Ghouta: Jaish al-Islam/White Helmets
Idlib: Al-Qaida/HTS/FSA/White Helmets
Aleppo-regionon: Al-Nusra/Al -Qaida- grupper
Hasaka: IS/SDF & USA
Øst-Aleppo: Al-Nusra/Al-Zinki/White Helmets
Douma: Jaish al-Islam/White Helmets
Kirkens Nødhjelp
Daraa: IS/FSA
Hasaka: SDF/IS & USA
Rural Damaskus: Jaish al-Fath
Latakia, Hama, Tartous, Homs I samarbeid med lokale kirker
CARE:
Qunaitra: IS/White Helmets
Idlib: Al-Qaida/HTS/FSA/White Helmets
Flyktninghjelpen
Når det gjelder Flyktninghjelpen er det vanskelig å vurdere hva de gjør i egenskap av en norsk NGO med tilskudd fra UD og hva de gjør i samarbeid med FN og andre. I rapport fra Flyktninghjelpen vedlagt faktisk.no er mye sladdet, men det er å lese Rural Damaskus (Jaish al- Islam og Hasaka (SDF/IS/USA).
Leger Uten Grenser:
Øst-Aleppo: Al-Nusra/White Helmets
Hasaka: IS/SDF & USA
Idllib: Al-Qaida/HTS/FSA/White Helmets
Aleppo-provinsen: Al-Qaida-affilierte grupper
Øst-Ghouta: Jaish al-Islam/White Helmets
Douma: Jaish al-Islam/White Helmets
I tillegg er det en rekke andre land i disse områdene, samt lokale NGOer de norske bistandsorganisasjoner samarbeider med
Røde Kors
Alle 14 fylkene/ over hele Syria i samarbeid med Syrias Røde Halvmåne
(kilder: faktisk.no, NGOenes hjemmesider og svar fra NGOene til Eva Thomassen.)
Straffbart å yte støtte til terrorgrupper
Sannheten om de norske Syria-milliardene er at de har vært helt avgjørende for terrorgruppenes evne til å føre krig. Norge har finansiert terrorgruppenes sivile apparat, og kanskje mer.
Etter norsk lov er det forbudt å gi økonomisk og annen materiell til terrorgrupper. (Straffeloven §135. Terrorfinansiering).
Det skal bli spennende å se hvor djupt Riksrevisjonen vil grave i dette, og om noen, mot formodning, skulle bli stilt til ansvar.
Støtt Steigan.no og Mot Dag
Tyske sykehus har hatt rekordlave belegg siden starten av koronaen
Av skribent - 29. november 2021
https://steigan.no/2021/11/tyske-sykehus-har-hatt-rekordlave-belegg-siden-starten-av-koronaen/
Hvilke «overbelastede» sykehus?
Av Karsten Montag, Anti Empire.
Anklagen veier tungt: Uvaksinerte viser ikke solidaritet fordi de utgjør høyere smitterisiko og overbelaster helsesystemet. En multipolar analyse av gjeldende faktureringsdata til sykehusene viser imidlertid at antall sykehusbeleggsdager har vært på permanent lavt nivå siden begynnelsen av koronakrisen. Til og med beleggsdagene på intensivavdelingene har gått ned sammenlignet med 2019. Nyere studier tyder også på at vaksinerte er hovedansvarlig for dagens rekordforekomst.
Avtroppende helseminister Jens Spahn anser årsaken til det høye belegget på intensivavdelingene skyldes uvaksinerte, og mediekommentarer uttrykker også dette . Men hva er sannheten i påstanden om at helsesystemet er på randen av kollaps og at de uvaksinerte alene har skylden for de strengere tiltakene?
Sykehusbelegget er rekordlavt
Sykehusenes faktureringsdata for perioden januar til september 2021 er tilgjengelig i multipolar form og registreres av «Institut for Sykehuslønnssystemet» (InEK ). Dataene ble gjort tilgjengelig en uke for sent, 19. november. (1) Tilgang til dem via InEK-dataleseren viste seg å være svært vanskelig og tidkrevende, slik tilfellet var med den tidligere multipolare forskningen om emnet.
Dataene som nå er tilgjengelig viser at det tyske helsesystemet langt fra var overbelastet de første ni månedene i år. Faktisk er det motsatte sant. Sammenlignet med samme periode i 2019 falt antall dager i sykehusbelegg med 19 prosent og beleggsdager med intensivopphold med åtte prosent. Ikke bare var færre tilfeller ansvarlige for denne nedgangen, men også en lavere gjennomsnittlig liggetid for pasientene på sykehus.
De mest typiske diagnosene for en alvorlig COVID-19-infeksjon er influensalignende sykdom, lungebetennelse og andre akutte infeksjoner i nedre luftveier (ICD-10 regnskapskoder J09 til J22). Sammenlignet med 2019 har slike tilfeller gått ned med 26 prosent. Bare i de tilfellene som krevde intensiv medisinsk behandling var det en økning på 67 prosent.
Forløpet av antall døgninnleggelser i sykehus viser hvor betydelig antallet sykehustilfeller gikk ned i 2020 og 2021 sammenlignet med 2019 og hvor liten andel av dette som skyldes influensa, lungebetennelse og andre akutte infeksjoner i nedre luftveier.
Andelen av disse er betydelig høyere i tilfellene med intensivopphold, men har ingen synlig påvirkning på endringen i antall totale tilfeller som måtte behandles på intensivavdeling.
I lys av det rekordlave belegget på tyske sykehus siden begynnelsen av koronakrisen, oppstår spørsmålet ikke bare om personer som ikke er vaksinert mot COVID-19 utgjør noen trussel mot det tyske helsesystemet, men hvorvidt pandemien vil påvirke sykehusene i dette landet i det hele tatt om det ikke ble iverksatt tiltak ville ha utgjort et alvorlig problem. I følge «analysene av sykehusenes ytelse og fastsatte kompensasjon i koronakrisen» av 30. april 2021 av det føderale helsedepartementets ekspertrådgivning, utløste inntektstapet på tyske sykehus kompensasjonsutbetalinger på 10,2 milliarder euro i 2020 alene.
Rådgivende panels rapport for perioden januar til mai 2021 har allerede vært ferdig i flere måneder. Prof. Dr. Reinhard Busse fra det tekniske universitetet i Berlin, medlem og hovedansvarlig medforfatter av rapportene fra ekspertrådgivningsrådet, fortalte Multipolar at helseminister Spahn ennå ikke har innkalt til et relevant rådgivende styremøte. Er ikke ministeren interessert i å offentliggjøre den rekordstore underutnyttelsen av tyske sykehus?
Originalens tittel: German Hospitals Have Been at Record-Low Occupancies Since the Start of Corona
Oversatt til norsk for steigan.no av Kari Jaquesson.
USA og kuppet i Sudan
Av Terje Valen - 29. november 2021
https://steigan.no/2021/11/usa-og-kuppet-i-sudan/
Av Terje Valen.
Jeg har oversatt en artikkel fra Foreign Affairs[i] om kuppet i Sudan og USA. Artikkelen er fra 11. november. Derfor er ikke den siste utviklingen i saken med her. Den avsatte statsminister Abdallah Hamdok er nå kommer tilbake til Sudan i sin gamle post, men det betyr ikke at politikken til general al-Burhan blir skiplet. Derimot fratar det «verdenssamfunnet» påskudd for å gå til økonomisk krig mot regimet og fjerner mye av grunnlaget for de «demokratiske kreftene sine demonstrasjoner. Dermed styrker generalen sin posisjon.
Foreign Affairs er organ for The Council of Foreign Relations, som også er kalt Wall Street’s Think Tank, dvs. et organ for finanskapitalen i USA. (Se note i.) Det er viktig å følge med i Foreign Affairs for alle som vil kjenne til standpunkter, synspunkter og debatter som de ledende krefter i USA-imperialismen vil at vi skal få innsikt i og som kan styrke USA-imperialismen. En annen sak er det her også ofte kommer fram fakta om USA-imperialismen som hovedstrømsmediene ikke gir oss innsikt i.
Før vi går løs på lesningen trengs noen begrepsavklaringer. Det første vi må ha klart for oss er at Democracy er USA’s Deadliest Export. (Demokrati er USAs dødeligste eksport.) Som William Blum så tydelig har vist gjennom sine bøker,[ii] er denne eksporten en brekkstang for at USA kan få satt i gang regimeendringer som åpner land for amerikansk kapital og lån fra Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet med påfølgende vilkår for slanke de offentlig utgifter og privatisere næringslivet og annet. Noe som fører til store ulemper og vansker for det arbeidende folket. Vi må også vite at det var nettopp dette den avsatte statsminister Abdalla Hamdok hadde gått inn for, fra 2019, og at det hadde skapt store problemer både for staten og folk flest i Sudan. Det var også den virkelige grunnen til at han ble avsatt av det andre ledende medlem i regjeringen, general Abdel Fattah al-Burhan, sjefen for Sudans væpnede styrker, som i realiteten hadde den reelle makten i landet også før kuppet.
Vi skal særlig legge merke til at forfatteren betegner Afghanistan som et land med en demokratisk regjering, mens det var kjøpt og betalt av USA, og hele landet sin økonomi var så ødelagt av den amerikanske okkupasjonen at hele statsbudsjettet ett år var basert utelukkende på penger utenfra. Etter hvert var også en god del av landet var drevet av de såkalte hjelpeorganisasjonene, som i praksis utfører oppgaver for å opprettholde okkupasjonen. Her kan vi jamføre med situasjonen på Haiti.[iii] En grundig avdekking av NGOenes nye rolle, som ledende aktører er gjort av Cory Moningstar.[iv]
Når forfatteren snakker om fred så betyr det PAX AMERICANA, en fred under USAs herredømme.
Så skal vi vite at når USA snakker om overgang til demokrati i Sudan i 2019 og at befolkningen der frigjør seg, så betyr det de som støtter USAs arbeid for et nytt regimeskifte, slik at de kan gjenopprette den kontrollen som de klarte å ta over i landet fra 2019.
Ellers kan det være passende å også lese en artikkel i avisen Le Monde om kuppet som jeg har oversatt.[v]
Hvordan gå mot kuppet i Sudan – USA står overfor en avgjørende prøve i Khartoum[vi]
Av Alex de Waal
November 11, 2021
Bare to år etter Sudans historiske demokratiske overgang, har kuppet til den sudanesiske hæren 25. oktober stoppet landets vaklende skritt mot stabilitet. I ukene etter at han tok kontroll over regjeringen, har general Abdel Fattah al-Burhan, sjefen for Sudans væpnede styrker, oppløst sivile institusjoner og holdt den avsatte statsministeren Abdalla Hamdok og andre ledende politikere i varetekt. I mellomtiden har titusenvis av sudanesere modig gått ut i gatene i protest og iscenesatt en generalstreik midt i matmangel og voldsom inflasjon.[vii]
Like viktig kan imidlertid være hva Burhans handlinger betyr for USAs diplomati i regionen. I motsetning til sin forgjenger, har president Joe Biden gjort Afrikas Horn til en prioritet, ved å utnevne en spesiell utsending, Jeffrey Feltman, for å utvikle og gjennomføre en strategi for å bringe fred[viii] til den urolige regionen. USA hadde også støttet Sudans begynnende demokrati med økonomisk bistand, lånegarantier og bistand til institusjonsbygging og reform av sikkerhetssektoren. Likevel overrasket kuppet Washington tilsynelatende, bare timer etter at Feltman møtte Burhan i Khartoum og understreket Washingtons sterke forpliktelse til de eksisterende avtalene mellom sivile og militære lederskap.
Som en direkte avvisning av USA, har Burhans maktgrep ytterligere satt spørsmålstegn ved amerikansk innflytelse i et allerede ustabilt nabolag. Burhan ble sannsynligvis oppmuntret av USAs tilbaketrekning fra Afghanistan og av Etiopias statsminister Abiy Ahmeds avvisning av USAs innsats for å få slutt på krigen og den humanitære krisen i landet.[ix] Nå truer generalen med å oppheve enda en ny, demokratisk regjering som hadde blitt støttet av USA, til en ikke-så-hemmelig tilfredsstillelse for Russland, Kina og fremtidige autokrater rundt om i verden.
Et slikt utfall er imidlertid neppe forhåndsbestemt. I motsetning til andre skjøre aspirerende demokratier over hele Midtøsten de siste årene, opprettholder Sudan et sterkt diplomatisk forhold til USA. Avgjørende for Washingtons innflytelse er om viktige allierte i regionen – Egypt, Israel, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater – er ombord. Hvorvidt Biden-administrasjonen er villig til å iverksette raske tiltak for å gjenopprette Sudans demokratiske overgang, vil være en avgjørende test på dens evne til å forme politiske resultater på Afrikas Horn og Rødehavsarenaen og av Bidens stadig mer sårbare demokratiagenda over hele verden.
«Dette er ikke et kupp»
Ved å innta den kjente holdningen til Sudans tidligere militærdiktatorer, har Burhan forsøkt å projisere et bilde av styrke og stabilitet. Blant de forvirrende tingene generalen sa morgenen han tok makten, var: «Dette er ikke et kupp.»…
Les resten av artikkelen på steigan.no: https://steigan.no/2021/11/usa-og-kuppet-i-sudan/
Europeisk strømpris også i Tromsø
Av Odd Handegård - 29. november 2021
https://steigan.no/2021/11/europeisk-strompris-ogsa-i-tromso/
Tromsø. Shutterstock
Av Odd Handegård.
I går var strømprisen i Tromsø plutselig identisk med strømprisen i Oslo og Bergen. Det var i grunnen ikke helt uventet. I følge det lokale strømselskapet er årsaken imidlertid en helt annen enn begrunnelsen for svindelen sørpå (som er forårsaket av kabler til EU, CO-kvoter, et meningsløst markedssystem (NordPool), en ekstrem økonomisk høyrepolitikk etc.). Nei, her nord er årsaken til den svimlende strømprisen sensasjonelt nok at elvene i Nord-Sverige er blitt islagte før normalen, noe som angivelig har ført til mindre svensk energiproduksjon – og dermed mindre svensk eksport av strøm til Nord-Norge.
Nedjustert produksjon, lite vind i Sverige og kaldvær nord i både Sverige og Norge – dette vil altså handelssjefen i Ishavskraft og bladet Nordlys ha oss til å tro. Men realiteten er selvfølgelig at magasinene i Nord-Norge er stappfulle, særlig i Nordland. Landsdelen har et stort kraftoverskudd. Og eksporten/importen til og fra Nord-Sverige har alltid vært forholdsvis ubetydelig, også i år. Når prisen på strøm nå stiger også i Nord-Norge, er årsaken rett og slett at direktørene i den nordnorske kraftbransjen har snakket sammen og blitt enige om å sette opp prisen også nordpå – det er for galt at bare sørnorske kraftselskaper hemningsløst skal kunne flå norske husstander.
Det norske kraftmarkedet er kaotisk. Det burde reorganiseres drastisk ettersom Norge selv trenger det meste av sin elektriske kraft til nye formål. Underordningen under EUs forvaltning er ødeleggende, ikke bare økonomisk for bedrifter og husstander, men også for velferdssituasjonen i Norge. Synd at det er nesten to år til neste kommunevalg der norske politikere bør få seg en alvorlig skrape. Særlig Høyre og de to regjeringspartiene som har gått langt i retning av å love økonomisk utjevning i Norge.
I første om gang bør Stortinget selvfølgelig sette en fast kraftpris til folk flest (maks 30 øre/kWh) kombinert med en to-prisordning. Og alle de millionene kraftbransjen nå etter hvert har svindlet til seg, burde betales tilbake, i alle fall til folk som tjener mindre enn 700.000 i året. Jeg er klar over at et av problemene med en slik løsning, er at mange kraftkommuner kan bli fristet til å si ja takk til å få en liten del av kraftselskapenes nye funksjon som skattedirektorat.