Nyhetsbrev steigan 29.10.2021
Dagens overskrifter:
Er Saudi-Arabia i ferd med å tape krigen mot Jemen?
Brev til myndighetene: Får innbyggerne muligheten til et informert valg?
Tulsi Gabbard: Biden-administrasjonens angrep på Assange, enda en spiker i demokratiets likkiste
Kullmangel setter stopp for rimelige solceller
«Master of newspeak 2021» – Bent Høie
Lege Peter Dvergsdal om feilbehandling av Covid-19: – En planlagt, kriminell handling
Young Global Leaders – milliardærenes oppdrettsanlegg
Er Saudi-Arabia i ferd med å tape krigen mot Jemen?
Av red. PSt - 29. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/er-saudi-arabia-i-ferd-med-a-tape-krigen-mot-jemen/
Den mer enn seks år lange og forferdelige krigen i Jemen kan gå mot slutten. De siste ni månedene har det pågått omfattende kamper mellom houthi-geriljaen og den saudi-arabiske koalisjonen rundt den strategiske byen Ma’rib. Dette er den siste byen i Nord-Jemen som Saudi-Arabia kontrollerer. Taper de den, er krigen tapt for deres del. Kampene om Ma’rib er derfor omtalt som Jemenkrigens «Stalingrad».
Southfront skriver:
Jemens Ansar Allah (houti-bevegelsen) beveger seg nærmere Ma’rib by for hver dag som går.
Fra 28. oktober 2021 har de avsluttet den andre delen av operasjonen «Spring of Victory», og det var en overveldende suksess, ifølge talsmann Brig. General Yahya Sari.
Houthiene kunngjorde at distriktene al-Jubah og Jabal Murad i det sørlige Ma’rib begge ble tatt fra de Saudi-støttede styrkene under den andre fasen av operasjonen.
Al-Jubah ble tatt med makt, mens de andre skiftet side etter en avtale med de lokale stammene som avsluttet alliansen med Riyadh.
Den saudi-ledede koalisjonen gjennomførte dusinvis av luftangrep på houthi-styrkene i al-Jubah og nærliggende områder de siste dagene.
Likevel fortsatte houtienes soldater å rykke fram. Saudi-støttede styrker viste ingen reell motstand til tross for koalisjonens tunge ildstøtte.
Som et resultat av dette er 11 av 14 distrikter i Ma’rib i hendene på houthiene.
Tidligere denne måneden nådde gruppas soldater den vestlige utkanten av byen Ma’rib. Kampflyene oppnådde også noen betydelige framskritt i den sørlige delen av Ma’rib og i den nærliggende provinsen Shabwah.
Den første delen av operasjonen var en stor suksess, ifølge houthienes uttalelser. Det begynte rundt midten av oktober og resulterte i erobringen av et territorium på 3200 kvadratkilometer, inkludert distriktene Usaylan, Bayhan og Ain i Shabwah samt distriktene Harib og al-Abdiyah i Ma’rib.
Ansar Allahs talsmann sa også at 550 saudi-støttede soldater ble drept, 1200 ble såret og 90 andre ble tatt til fange i løpet av operasjonen.
Houthis luftforsvarsstyrker gjennomførte 296 engasjementer og klarte å skyte ned fire droner fra den Saudi-ledede koalisjonen.
Missilstyrken utførte 95 angrep på Saudi-støttede styrker i Jemen og 35 angrep på Saudi-Arabia. Fra sin side utførte Houthis dronestyrke 161 angrep på saudiske mål i Jemen og 117 angrep på selve kongeriket.
Noen av de drepte soldatene var angivelig medlemmer av al-Qaida- og ISIS-celler i Shabwah og Ma’rib, som fikk støtte fra den saudi-ledede koalisjonen.
Saudi-ledede koalisjonskrigsfly utførte mer enn 705 luftangrep på Shabwah og Ma’rib for å stoppe houthiene. Den andre delen av operasjonen var gjenstand for hundrevis av flere luftangrep.
Gruppens hovedmål er provinshovedstaden og nærliggende oljefelt. Etter de siste militære framgangene og drivkraften som houthiene fikk ved å fange Ma’rib, er det et veldig realistisk mål som kan oppnås på relativt kort tid.
Massemobilisering mot krigen
Journallisten Ahmed Abdulkareem som dekker krigen i Jemen for MintPress skriver:
Til tross for de alltid tilstedeværende saudiske krigsfly over innbyggernes hoder, ei drivstoffkrise, høye priser og ødelagte veier, fant det sted massive demonstrasjoner sted i over 14 jemenittiske provinser 18. oktober – inkludert Sadaa, al-Houdeida, Hajjah, al-Jawf, al-Beyda, Taize, Amran, Ibb, Dhamar, al-Mahwit, Raymah, Shabwa, og det oljerike Marib.
Protestene, som ble organisert av Ansar Allah, var ikke bare for å feire fødselsdagen til profeten Mohammed, men også for å sende lokale, regionale og internasjonale politiske meldinger, inkludert løfte om å drive ut de Saudi-ledede koalisjonsstyrkene fra hele landet og å avvise normaliseringspolitikken med Israel.
I Sana`a, der de største demonstrasjonene fant sted, samlet hundretusener av innbyggere seg fra forstedene til Sana`a og dens naboprovinser nær ruinene etter saudiske luftangrep på De syttis plass i sentrum av hovedstaden. Siden tidlig lørdag kveld hadde store menneskemasser strømmet inn på plassen fra fire kanter. Andre arabiske og islamske grupperinger sluttet seg også til demonstrantene på Syttiplassen, inkludert palestinske, syriske og egyptiske samfunn og en delegasjon fra Sør-Saudi-Arabia, nærmere bestemt fra Najran.
Brev til myndighetene: Får innbyggerne muligheten til et informert valg?
Av leserinnlegg - 29. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/brev-til-myndighetene-far-innbyggerne-muligheten-til-et-informert-valg/
Renato Panebianco har skrevet et brev til norske helsemyndigheter der han ber dem svare på en del enkle, men viktige spørsmål i forbindelse med massevaksinasjonen. Han tar utgangspunkt i Europarådets resolusjon 2361 fra 27. januar 2021 der det heter at
The Assembly thus urges member States and the European Union to: … ensure that citizens are informed that the vaccination is not mandatory and that no one is under political, social or other pressure to be vaccinated if they do not wish to do so.
Europarådet ba altså myndighetene i hele Europa om å forsikre innbyggerne om at vaksinene ikke er obligatoriske og at ingen skal være under noen form for politisk, sosialt eller annet press for å bli vaksinert hvis de ikke ønsker det.
Panebianco spør:
Denne resolusjonen, i tillegg til å nevne mulig helserisiko, for å sikre høyt vaksineopptak, viser til behovet for å distribuere gjennomsiktig informasjon om sikkerheten og mulige bivirkninger av vaksiner.
Det er derfor vurdert at:
– ikke alle passer på å se (personlig mening) rapportene som er utviklet av legemiddelverket.no (også statistikker som er utdypet som «are not directly comparable«), og i denne forbindelse er det enda mindre lett å søke etter slik informasjon i European database of suspected adverse drug reaction reports.
– med tanke på potensiell påfølgende helserisiko, er effektiviteten – til dags dato ikke benektet – av vaksinen som for tiden er i distribusjon, på 19% (maks 29%) basert på data levert av det samme farmasøytiske selskapet,
Får innbyggerne oppdatert informasjon i ft punktene ovenfor vedrørende et informert valg før de mottar en vaksine som de ikke kan velge?
Hva skjer hvis folk blir skadet av vaksinene?
Som kjent ble avtalene mellom Pharma-bedriftene og EUs offentlige gjort hemmelige (selv om store offentlige midler ble brukt), og de sistnevnte har samtidig oppnådd juridisk immunitet, og kan dermed ikke saksøkes i tilfelle skader fra aktuelle vaksiner, sett fra dette synspunktet (sivilrettslig og strafferettslig ansvar).
På bakgrunn av dette spør Panebianco:
Hva slags dekning / kompensasjon kan norske statsborgere forvente i tilfelle alvorlige bivirkninger (som f.eks. autoimmune sykdommer)?
Hva slags data bygger politikken på?
Da jeg fikk æren av å være en del av forskningsgruppen som utviklet Cy0, var det mulig å observere at med PCR utover 25/30 sykluser økte muligheten for å forsterke enhver type viral rest eksponentielt. Hundrevis av andre studier demonstrerer det samme.
Når det gjelder hurtige tester, skriver helsemyndighetene selv at disse har dårlig pålitelighet og sier at «Furthermore, the accuracy of the test is particularly low in asymptomatic individuals. Thus, the use in persons without symptoms should be limited, and the results must be interpreted with caution«.
Imidlertid fortsetter regjeringer å basere sine valg på resultatene av disse testene, selv om mange domstoler i Europa allerede har sanksjonert deres mangelfullhet, og autoritative kilder bekrefter at «The absence of strong evidence that asymptomatic people are a driver of transmission is another good reason for pausing the roll out of mass testing in schools, universities, and communities. »
For å forstå da hva den virkelige, nåværende situasjonen er (og derfor hva begrensningene som er pålagt er basert på), er det mulig, som en vanlig innbygger, å vite:
Hvor mange av de nye daglige positive tilfeller viser symptomer eller har trengt sykehusinnleggelse?
Hva er da nåværende prevalence av viruset på befolkningen?
Er det statistikk som viser hvor mange av de som ble testet positive hver dag, som viste symptomer på testdagen eller i de påfølgende dagene (eller innlagt på sykehus i dagene etter testen)? I så fall med hvilken gjennomsnittsalder?
Med hvor mange sykluser (i gjennomsnitt) er molekylære tester utført mot tilfeller uten symptomer ?
Er det spesifikke studier/analyser i forhold til smittsomheten og prevalence av hver av de nye varianter?
Hvorfor svarer ikke myndighetene?
Det har gått en del uker siden Renato Panebianco skrev sitt brev til norske myndigheter, men per i dag har han ikke fått noe svar. Hvorfor svarer ikke helsemyndighetene og de politiske myndighetene på spørsmål som er så vesentlige for hele befolkninga i Norge?
Kanskje leserne burde gjøre som Renato Panebianco, sende inn slike og liknende spørsmål til de ansvarlige til de drukner i spørsmål og til slutt ikke vil ha noe annet valg enn å komme på banen?
Tulsi Gabbard: Biden-administrasjonens angrep på Assange, enda en spiker i demokratiets likkiste
Av red. PSt - 29. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/tulsi-gabbard-biden-administrasjons-angrep-pa-assange-enda-en-spiker-i-demokratiets-likkiste/
Tidligere Hawaii-kongressrepresentant Tulsi Gabbard angriper «Biden-Garland-administrasjonen» for deres «hevngjerrige gjengjeldelseskorstog mot Julian Assange», og advart om at dette kan ende med det amerikanske demokratiets undergang.
«Hvis de lykkes med å [utlevere Assange], vil dette være nok en spiker i demokratiets kiste her i landet vårt og rundt om i verden,» advarte Gabbard i en video som ble lagt ut på sosiale medier 28. oktober 2021.
Den demokratiske representanten fordømte det hun omtalte som den «stadig mer autoritære Biden-Garland-administrasjonen», og unngikk enhver omtale av visepresident Kamala Harris til fordel for statsadvokat Merrick Garland.
Videobudskapet fra Gabbard kom bare en dag etter at påtalemyndigheten utstedte en serie såkalte «bindende» forsikringer med sikte på å fjerne bekymringer over WikiLeaks-utgiverens mentale helse dersom han skulle havne i et amerikansk fengsel. Assanges advokater har sagt at de frykter at han kan begå selvmord hvis han blir utlevert til USA, hvor han risikerer en dom på opptil 175 års fengsel på siktelser knyttet til å skaffe og publisere hemmeligstemplede regjerings- og militærdokumenter.
Amnesty International: – Dropp anklagene, ingen utlevering, sett Assange fri.
Dropp anklagene, ingen utlevering, sett Assange fri. Dette er ordene til Amnesty Internationals generalsekretær Agnès Callamard i forkant av gjenopptakelsen av Assangesaken i dag.
I følge Amnesty forventes det at denne runden av ankehøringen, som starter i dag og avslutter i morgen, skal behandle hvor troverdige USAs løfter om humanitær behandling av Julian Assange er.
Amnesty har tidligere konkludert at troverdigheten til USA er lav i denne saken. Callamard kommenterer dette:
USAs regjerings forsikringer om at de ikke kommer til å fengsle Julian Assange i et høysikkerhetssfengsel eller utsette han for spesielle administrative tiltak ble diskreditert av deres egen innrømmelse om at de reserverer retten til å reversere disse garantiene. Nå har det blitt rapportert at CIA vurderte å kidnappe eller drepe Assange og dette skaper enda mer tvil rundt USAs løfter og er enda et eksempel på den politiske motivasjonen bak denne saken.
LES: CIA HADDE PLANER OM Å KIDNAPPE ELLER DREPE JULIAN ASSANGE UNDER EN VÆPNET AKSJON I LONDON
Kullmangel setter stopp for rimelige solceller
Av Jan Herdal - 29. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/kullmangel-setter-stopp-for-rimelige-solceller/
Av Jan Herdal.
Paradoksene i den såkalt grønne omstillingen er mange. Polysilikon er ultra-rent silikon som utgjør en nøkkelingrediens i produksjonen av solceller. Mye kommer fra Kina. Kullkrise og mangel på kull til landets kraftkrevende industri har i høst rammet produksjonen av polysilikon hardt.
Surprise, surprise. Rimelig og stabil “fossil” kraft er forutsetningen for det grønne skiftet.
10 års synkende pris på polysilikon har vært en viktig årsak til billigere produksjon av solceller. Et bunnivå ble nådd i fjor sommer, med 6,30 amerikanske dollar pr. kilo. I høst har prisen passert 36 dollar pr. kilo. Med det er den tilbake til prisnivået i 2011. 10 års prisfall er blåst bort.
Nettstedet ZeroHedge skriver at tiden med billig solcelleproduksjon kan være over.
Sakura Yamasaki i Singapore Solar Exchange sier at det har vært et “vilt år”, og at det ikke er over ennå. Prisen på polysilikon kan eventuelt stabiliseres i andre kvartal neste år, men hun tror likevel at prisen på solceller vil fortsette opp.
Hun spår et fortsatt kaotisk marked i 2022 og mye dyrere solceller, da også fraktkostnader og prisen på andre råvarer øker.
Bare i USA har Joe Biden som mål at solkraft skal utgjøre 40 prosent av kraftproduksjonen i 2035. Kostnadene vil i så fall være astronomiske, og det vil kreve mange nye polysilikon-fabrikker.
Norskbaserte Rystad Energy spår at prisøkning på råvarer og økende fraktkostnader kan true hele 56 prosent av planlagt solcelleproduksjon i 2022. I så fall er hele solkraft-eventyret i ferd med å spore av før det har kommet skikkelig i gang.
Les også: Why do we burn coal and trees to make solar panels?
Cerrajón dagbrudd for kull i Columbia er den viktigste leverandøren av Blue Gem kull til smelting av silikon for solcelleindustrien i USA.
Les også: Enda et råvaresjokk: prisen på silisium 300% i været
«Master of newspeak 2021» – Bent Høie
Av skribent - 29. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/master-of-newspeak-2021-bent-hoie/
Argument Agder har kåret tidligere helseminister Bent Høie til «Master of newspeak 2021».
Begrepet «newspeak» er kjent fra romanen «nittenåttifire» av George Orwell der han advarer mot at makthaverne bruker språket for å kvele kritisk tenking. Det er også et problem i Norge når folk opplever at politisk retorikk og løfter i realiteten tildekker virkeligheten. I denne artikkelen bruker vi en rekke eksempler på nysnakk på norsk.
Begrepet «newspeak» ble introdusert i den klassiske romanen «nittenåttifire» som George Orwell utgav i 1949. Boka var en dystopisk roman om hvordan makthaverne radbrekker språket slik at det uttrykker det motsatte av realitetene, som i disse eksemplene: «fredministeriet» fører krig, «kjærlighetsministeriet» utfører terror og tortur, og «overflodsministeriet» sørger for matmangel. I siste norske utgaven av «nittenåttifire» blir «newspeak» oversatt til «nysnakk», som er mer dekkende enn det tidligere brukte «nytale».
Målet med nysnakket er å innsnevre mulighetene til å tenke kritisk. Orwells bok var en advarsel om et totalitært samfunn der herskerne har full kontroll over folks liv og tanker.
Norsk politikk er full av nysnakk. Her er noen eksempler fra de siste årenes planer og reformer i offentlig sektor der spriket mellom poltikernes honnørord og realitetene er stort.
«Nærpolitireformen» fra 2016 mer enn halverte antall politidistrikt, gjorde politiet mindre synlig, økte responstida og tida for saksbehandling, ifølge en rekke kilder.
I 2015 innførte regjeringen «avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen» (ABE-reformen). I likhet med nærpolitireformen har navnet på denne reformen lite med virkeligheten å gjøre. Ja, det er ikke en gang en reform, men et årlige kutt i bevilgningene til offentlig sektor. Hvert år blir budsjettene til offentlige instanser redusert med 0,5 – 0,8 % etter ostehøvelprinsippet. Resultatet har blitt mer byråkrati og mindre effektivitet, slik Argument Agder har skrevet om tidligere.
Solberg-regjeringens kommune- og regionalreform skulle skape «bærekraftige og økonomisk robuste kommuner» og «styrket lokaldemokrati». Resultatet har blitt det motsatte over hele landet, slik Per Gunnar Stensvaag dokumenterer i boka «Kaosreformene. Prosessene som førte fram til sammenslåinger og fylker under regjeringa Solberg. Bind 1».
20 år er gått siden Stortinget, med Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiets stemmer, vedtok foretaksreformen for sykehus. Det ble sagt at pasienten skulle stå i sentrum, men det viste seg snart at det var økonomien som kom i sentrum – sykehusene skulle drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper, og «bunnlinja» måtte holdes for enhver pris. Pasientene ble omdøpt til «kunder», behandling til «produksjon», og ventelister» til «ordrereserve». Argument Agder har skrevet mer om dette her
Etter de tragiske drapene i Kongsberg 13. oktober er søkelyset blitt rettet mot behandlingen av psykotiske pasienter. Erna Solberg og Høyre lovte i 2013 å gjeninnføre «den gylne regel» – sykehusenes rusbehandling og psykiatri skulle vokse mer enn somatikken. Men på tross av dette har somatikken vokst raskere enn rus og psykiatri alle de åtte årene Solberg har sittet ved makten. Helseforetakene har vedtatt at 14 av de gjenværende 17 psykiatriske sykehusene skal nedlegges, og tre er allerede solgt. Disse salgene vil gi foretakene sårt tiltrengte inntekter. Etter at opptrappingsplanen for psykisk helse ble vedtatt i 1998, har antallet sengeplasser i psykiatrien gått ned fra 6276 til 3746.
Helsemyndighetene innførte «pakkeforløp for psykisk helse og rusbehandling» i 2019, med faste tidsfrister for utredning og behandling. Ordet pakkeforløp er typisk nysnakk. Ordninga har ifølge en evaluering ført til at de ansatte bruker mer tid på rapportering og byråkrati, mindre tid på pasientene.
Vi har skrevet mest om helsesektoren der det er spesielt mye nysnakk. Vi vil derfor få kåre tidligere helseminister Bent Høie til «Master of newspeak 2021». Det er imidlertid hard konkurranse – mange er flinke til å vri og vrenge på ord og snu verden opp ned. Den nye klimaministeren Espen Barth Eide er en god kandidat til å vinne tittelen i 2022, da han skal forsøke å overbevise oss om at «det grønne skiftet» og «bærekraftig utvikling» kan oppnås i allianse med olje- og vindkraftbransjen !
Ei liste med ord og begreper med nysnakk ville bli lang – og tankepolitiet sørger for at lista stadig blir lengre. Det er alvorlig når politisk tale og løfter i realiteten tildekker virkeligheten. Vi erkjenner verden ved hjelp av språket, og det er derfor et viktig arbeid å dekode nysnakket.
Denne artikkelen ble først publisert av Argument Agder.
Lege Peter Dvergsdal om feilbehandling av Covid-19: – En planlagt, kriminell handling
Av Julia Schreiner Benito - 29. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/lege-peter-dvergsdal-om-feilbehandling-av-covid-19-en-planlagt-kriminell-handling/
Legen kaller seg en varsler: –Systematisk feilbehandling av covidpasienter. Forskerne visste at eksisterende medikamenter har effekt, likevel hevdet de at de er uvirksomme. Pasienter gikk glipp av livreddende behandling. Hvor mange har dødd som en følge av det?
Bakteppet: Forsker Jon Arne Røttingen ledet studien som skulle avdekke hvorvidt eksisterende, velprøvde medisiner kan behandle Covid-19. 100 millioner skattekroner gikk til Solidarity-studien. Røttingen og medforskerne konkluderte oktober 2020 at eldre medikamenter, som Remdisivir, ikke har effekt. Bare ved å bevise at eksisterende medisiner ikke virker, har en lov til å hasteinnføre eksperimentelle vaksiner. Vaksinene vil tidligst i 2023 kunne godkjennes etter vanlige, vitenskapelige kriterier. Inntil da er vaksinene mot Covid-19 kun betinget godkjent.
En innrømmelse
Nylig innrømmet Røttingen at en av de eldre medisinene, Molnupiravir, likevel har effekt. Lege Peter Dvergsdal mener at han visste det hele tiden. «Kan ha funnet medisin mot korona», lød overskriften hos NRK 1. oktober 2021. I den forbindelse uttalte Røttingen:
– Remdesivir ble også testet som en antiviral medisin. Den viste seg å ha bare en beskjeden virkning.
– NRK burde kritisk ha påpekt overfor Røttingen at han må ha visst at Remdesivir har effekt. For den informasjonen er lett tilgjengelig i Solidarity-studien, sier Dvergsdal.
– Ettersom denne informasjonen ligger åpen, altså at eksisterende medikamenter har effekt mot Covid-19, hvorfor er ikke dette kjent?
– Fordi den versjonen ikke stemmer med den offisielle. Alle gikk for myndighetenes, Røttingens, historie, uten å sjekke etter sannheten.
Røttingen har bløffet, han har misbrukt 100 millioner offentlige kroner, og pasienter har dødd fordi de ikke har fått behandling.
– Dette ser vi igjen og igjen: Om det kommer en offisiell versjon, så betyr det ikke noe at den er feil. Røttingen har bløffet, han har misbrukt 100 millioner offentlige kroner, og pasienter har dødd fordi de ikke har fått behandling. Det er straffbart. Jeg håper at dette nå blir så kjent at myndighetene er nødt til å se på saken. Jeg har tipset flere riksaviser, NRK, og TV2 om dette. Men jeg har ikke fått svar.
Dvergsdal anklager Røttingen og medforskerne på flere punkter:
Forskerne må ha visst at eldre medikamenter må brukes tidlig i sykdomsforløpet av Covid-19 for å ha effekt. Om pasienten er så syk at hun har havnet på sykehus, har medikamentene minimal effekt fordi det med tiden har blitt for mye virus i kroppen.
Til tross for at medisinene likevel ble gitt for sent under Solidarity-studien, viser denne at Remdesivir har effekt. Røttingen ledet og koordinerte den globale studien, dette må han ha visst. Han bagatelliserte dette, og sa at det antakelig ikke betyr noe. Men Solidarity-studien viser dødelighet på 6,7 prosent av de innlagte i gruppen som fikk Remdesivir. Mot 12 prosent i placebo-gruppen.
– Røttingen snakket usant da han sa at Remdesivir ikke har effekt, sier Dvergsdal.
Røttingen sa i oktober 2020:
– Nå vet vi at Remdesivir ikke hjelper på overlevelse, så da kan vi begynne å undersøke andre medisiner.
– Men Røttingen hadde også kunnskap om forskningen på Remdesivir mot ebola fra 2014, sier Dvergsdal.
– Denne viste effekt på mus når behandlingen ble gitt tidlig i sykdomsforløpet. Han må ha visst at tidlig behandling er avgjørende. Likevel startet behandlingen for sent under Solidarity-studien. Og Røttingen fremholdt inntil nylig at eksisterende medisiner ikke virker. Han uttalte også at Remdesivir ikke hadde effekt på ebola, til tross for at studien i 2014 viste noe annet.
–Hvorfor skulle han gjøre det?
–Fordi han ønsket å bli den globale «vaksinepresidenten». Og det ble han.
Han prøvde å informere og advare
hemali har sett korrespondansen der Dvergsdal i forkant av Solidarity-studien advarte om at behandlingen må starte tidlig for å ha effekt. Ikke på dag 15 i sykdomsforløpet, slik en gjorde under Solidarity-studien.
– Våren 2020 advarte jeg om at de 100 millioner kronene vil være bortkastet dersom en startet behandlingen for sent. Og at liv ville gå tapt. Derfor kaller jeg dette en planlagt, kriminell handling, sier Dvergsdal.
– Jeg kan behandle Covid-19 med Avigan
Dvergsdal har god erfaring med et annet velprøvd medikament kalt Avigan. hemali bekjent er han den eneste i Norge som har behandlet koronapasienter med Avigan.
– Jeg har behandlet over 50 Covid-pasienter, med meget god effekt. Avigan virker på samme måte som Molnupiravir, som Røttingen nå innrømmer at har effekt. Molnupiravir og Remdesivir virker på samme måte, begge er purin, byggestoff for virus, forklarer Dvergsdal.
Dvergsdal fulgte testingen av Avigan i to år før den ble godkjent i Japan. I 2016 fikk han tillatelse fra Statens legemiddelverk til å bruke det i behandling. Tillatelse ble fornyet årlig, men under koronaen i 2020 sa Statens legemiddelverk nei.
E-post til Camilla Stoltenberg: Kan du medvirke?
Da korona rammet, gjorde Dvergsdal iherdige forsøk på å informere om eksisterende, effektiv, velprøvd behandling med få bivirkninger. I e-post til FHIs Camilla Stoltenberg 25.mars 2020 skriver han:
«Jeg har snakket med deg en gang. Jeg tror at du tenker selv. Jeg har tre års erfaring med Avigan i praksis på Fornebu Legesenter. Avigan svekker intensiteten av Corona. Ingen dør, men utvikler resistens. Jeg har prøvd å si at jeg kan skaffe Avigan til alle som er syke i Norge. Da trenger ingen å komme på sykehus. Kunne du tenke deg å medvirke til det?»
Verken Dvergsdal eller hemali får svar
Han fikk aldri svar. Heller ikke hemali får svar fra Camilla Stoltenberg om saken nå, og medievakten i FHI svarer: «Vi har prioritert henvendelser fra helsepersonell som ber om råd […] og redaksjonelle medier som arbeider under vær varsomplakaten.» Medievakten svarer ikke på hvor hun har det fra at hemali ikke jobber under værvarsomplakaten. (Journalisters etiske «kjøreregler».)
Etter min erfaring blir alle bedre, og trenger ikke sykehusbehandling hvis de blir behandlet når de blir syke, og før dag 6.
I en e-post til professor Morten Lindback ved UiO skrev Dvergsdal i april 2020, utdrag: «Tatt før dag 6 er det tydelig bedring av pasienten andre behandlingsdag. Dette gjelder også korona. Jeg har kontakter, så jeg kan skaffe mer Avigan nå når mange land står i kø for å få. Tidligere har jeg blitt lovet nok Avigan til å behandle alle som er så syke at det er nødvendig å behandle. Etter min erfaring blir alle bedre, og trenger ikke sykehusbehandling hvis de blir behandlet når de blir syke, og før dag 6. Avigan hører til i førstelinje. Når pasientene har blitt så dårlige at de er innlagt, er det ikke lenger selve viruset som er problemet.»
«Jeg håper dette kan være av interesse»
Videre i e-posten: «I og med at Avigan er et registrert preparat i flere land, og det er rapportert god effekt ved Corona, og det har vært i bruk i Norge i mer enn tre år, skulle det være mulig bare å følge opp med enkel registrering av effekten. Et fullt forskningsopplegg vil antakelig ta for mye tid. Jeg tror epidemien kommer inn i en ny bølge i Norge nå. Jeg håper dette kan være av interesse for instituttet. Jeg er en gammel mann, og synes jeg har gjort nok. Jeg kan være med litt i bakgrunnen siden jeg av en eller annen grunn er den eneste i Europa med erfaring i bruk av Avigan.»
–Våren 2020 snakket jeg også med professor Morten Lindback om dette, men jeg hørte ikke noe mer fra ham, sier Dvergsdal.
Jeg har ingen illusjoner om forandring
Dvergsdal klaget Røttingen inn for etisk råd i Legeforeningen i forbindelse med Solidarity-studien. Klagen ble avvist med begrunnelse i at Røttingen hadde rolle som forsker, ikke som lege. Altså mente foreningen at saken ikke er deres fordi den ikke er «medisinsk».
– Jeg ga opp, orket ikke å forfølge det, sier Dvergsdal.
Han klaget også til Kringkastingsrådet for NRKs program om Solidarity-studien. Fordi denne gir feilaktig fremstilling av fakta, ifølge Dvergsdal.
– De fjernet programmet, så én konsekvens fikk klagen min. Men ellers har jeg ingen illusjoner om forandring, sier Peter Dvergsdal.
John Arne Røttingen ønsker ikke å kommentere denne artikkelen.
Kort om Avigan
Legemidlet har blitt testet på flere tusen pasienter og er mye brukt som behandling mot korona i Japan og Kina.
Avigan er godkjent legemiddel i flere land.
Dvergsdal fattet interesse for Avigan i 2012 (den gang het det Favipiravir) fordi det er bredspektret. Avigan hadde da vært under utvikling siden slutten av 1990-tallet.
I 2016 fikk han godkjenningsfritak fra Statens legemiddelverk.
Avigan brukes også mot influensa og hjernehinnebetennelse, og har blitt brukt mot ebola.
Avigan virker mot nesten alle RNA virus, 97% av alle virus som gir sykdom i luftveier og mage-tarm. Det er et bredspektret, antiviralt middel, et falskt nukleotid som forstyrrer viral RNA syntetase. Nesten alle RNA virus bruker RNA syntetase. Det er knapt registrert bivirkninger av Avigan.
–Jeg bedriver ikke eksperimentell behandling, jeg gjør off label (eldre medikamenter som kan vise seg å ha effekt mot annet enn det det ble utviklet for) behandling. Det er en veldig viktig forskjell, sier Dvergsdal.
Fra 2016 ble Dvergsdals tillatelse/godkjenningsfritak for Avigan fornyet årlig, men under koronaen i 2020 sa Statens legemiddelverk nei til mer import.
Referanser
Remdesivir for the Treatment of Covid-19 — Final Report | NEJM
WHO-studie om Remdesivir: Medisinen Trump har fått gir liten effekt mot covid-19 – NRK Viten – Nyheter innen vitenskap og forskning
Statens Legemiddelverk: – WHO fraråder bruk av Remdesivir.
Enda en studie som viser at Remdesivir har effekt på Covid-19.
Denne artikkelen ble først publisert av Hemali.
Young Global Leaders – milliardærenes oppdrettsanlegg
Av Pål Steigan - 29. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/young-global-leaders-milliardaerenes-oppdrettsanlegg/
Av Pål Steigan.
Både kronprins Haakon og kronprinsesse Mette Marit er med, og før dem har blant annet Angela Merkel, Sarkozy, Barroso, Tony Blair, Gordon Brown, Eivind Reiten, Mona Sahlin og og Viktor Órban vært med. Hvor? Jo, i Young Global Leaders (YGL), som best kan beskrives som milliardærklassens oppdrettsanlegg. Det er et forum som er opprettet under World Economic Forum (WEF).
Hvert år plukker de ut ledere under 40 til å være med i forumet og året etter blir de fleste av dem med i det som kalles YGL Alumni Community. Dermed opprettholder de kontakten seg i mellom og blir knyttet sammen med tidligere kull av oppdrettsledere. Dette forumet sier om seg sjøl:
Etter en transformativ personlig og profesjonell reise som ung global leder, inviteres medlemmene våre til å bli med i YGL Alumni Community.
Som forvaltere av Forum of Young Global Leaders, legemliggjør og opprettholder YGL Alumni Community YGL-etoset. Fellesskapet fremmer medlemmenes fortsatte vekst som ansvarlige ledere, styrker livslange forbindelser og driver løsninger på komplekse sosiale, miljømessige og økonomiske globale problemer.
Som ei gruppe på over 600+ fagpersoner i over 90 land over hele verden, er YGL Alumni engasjert i aktiviteter som tar sikte på å forbedre verdens tilstand. De er administrerende direktører for Fortune 500-selskaper, i kongehus, i ledende frivillige organisasjoner og nasjonale ideelle organisasjoner, offentlige personer i sivilsamfunnet, sportspersonligheter og mer.
På denne måten sørger WEF, som består av de 1000 rikeste selskapene i verden, for at det produseres en jevn strøm av ledere som er alet opp til å føre deres globalistiske politikk, og som holder sammen ed andre av samme slag.
Og de har lykkes med oppdretten
Når vi ser på hvem som har vært med i YGL, så er det ikke få som er kommet på en plass som er til stor fordel for den globale milliardærklassen. Hvis vi går helt tilbake til 1993 finner vi navn som:
William H. (Bill) Gates, Angela Merkel, Nicolas Sarkozy, José Manuel Barroso, Tony Blair, Bono, Gordon Brown, Eivind Reiten, Mona Sahlin og altså også Viktor Órban. EUs supersentralist Guy Verhofstadt var også med i 1993-kullet.
Opprinnelig ble forumet kalt Global Leaders for Tomorrow, og listene over hvert årskull der finnes i dette arkivet: https://wikispooks.com/wiki/WEF/Global_Leaders_for_Tomorrow
Navnet ble endret til Young Global Leaders i 2004, og lista over årskullene fra det året og framover finnes her: https://wikispooks.com/wiki/WEF/Young_Global_Leaders. Til høyre på nettsida kan man lese navn på alle i hvert årskull.
Blant de YGL Alumni som har begynt å gjøre seg gjeldende er nå Frankrikes president Emmanuel Macron, New Zealands statsminister Jacinda Ardern, (hun som vil dele landet i to klasser) den yngste finske statsminsiteren noen gang Sanna Marin, Tysklands helseminister under COVID-lockdowns Jens Spahn, de grønnes leder i Tyskland Annalena Baerbock, og mange flere.
I 2005 var blant annet følgende med i årskullet: Niall Ferguson som gikk i spissen for lockdown i Storbritannia, Chrystia Freeland, knallhard globalistpolitiker i Canada, les: Hvordan Chrystia Freeland organiserte Donald Trumps kupp i Venezuela. Larry Page medgrunnlegger i Google. Dette året ble Haakon Magnus med. Det samme gjorde krigshauken Samantha Power og Nathaniel Rothschild eneste sønn og arving til Jacob Rothschild. Mabel van Oranje er en nederlandsk djupstatsfikser med en utrolig CV.
Og sånn kan vi fortsette.
De er her alle sammen, fra Jeff Bezos, Leonardo DiCaprio, Samantha Power, Larry Page, Nathaniel Rothschild til Kjell Inge Røkke og Espen Barth Eide.
World Economic Forum har lagd kunstig ungdomsbevegelse
World Economic Forum mangler ikke penger, så for dem er det den letteste sak av verden å lage sin egen «ungdomsbevegelse» som skal være propagandister for milliardærenes Great Reset. «Bevegelsen» deres kalles Global Shapers Community. Og den har allerede skaffet seg en «Oslo Hub».
Oslo Hub skriver om seg sjøl at de er «exceptionally talented and diverse», eller sjølgode og pretensiøse, som det også heter.
På nettsidene til World Economic Forum (WEF) kan man lese hva de ekstremt talentfulle skal drive med, og ikke overraskende er det akkurat det samme som milliardærklubben allerede holder på med.
For sikkerhets skyld var det sjefen WEF sjøl, Klaus Schwab, som grunnla denne «ungdomsbevegelsen». Og de ekstremt talentfulle ungdommene har følgende styre som skal sikre den rette kursen:
Klaus Schwab, Founder and Executive Chairman, World Economic Forum
David M. Rubenstein, Co-Founder and Co-Chief Executive Officer, Carlyle Group, United States of America
Jack Ma, Executive Chairman, Alibaba Group Holding Limited, People’s Republic of China
Ellyn Shook, Chief Leadership and Human Resources Officer, Accenture, United States of America
Adrian Monck, Managing Director; Head of Public and Social Engagement, World Economic Forum
Maria Teresa Kumar, President and Chief Executive Office, Voto Latina, United States of America
Khalid Alkhudair, Executive Vice-President, Riyad Bank, Saudi Arabia
Sharmeen Obaid Chinoy, Chief Executive Officer, SOC Films, Canada
Abi Ramanan, Chief Executive Officer, ImpactVision, United States of America
Juan Jose Pocaterra, Co-Founder and Chief Executive Officer, ViKua, Venezuela
Basima Abdulrahman, Founder and Chief Executive Officer, KESK Green Building Consulting, Iraq
Akira Sakano, Global Shaper, Osaka Hub, Japan
Patetisk og latterlig, men…
Global Shapers Community framstår både som sjølskrytende, patetiske og latterlige, særlig når man vet at dette er en «fake organisation» pumpet opp av småpenger fra korporasjonenes gigantbudsjetter. Men de skal likevel ikke undervurderes. Milliardærene er svært opptatte av å innrullere ungdom i planene sine, og det klarer de naturligvis. Global Shapers Community spiller på akkurat de tidsriktige strengene, og de kommer naturligvis til å produsere masse lettsvelgelig NGO-ideologi, som vil være «carefully designed to suck the twelve year old listener into our camp», som Frank Zappa sa.
Disse ekstremt talentfulle og eksepsjonelle menneskene skal sjølsagt være, og mange av dem er allerede, såkalte «influencere» som brukes til å selge milliardærpropaganda i ulike markedssegmenter. Et perfekt klatrestativ for unge og ambisiøse unge mennesker som vil opp og fram.