Nyhetsbrev steigan 28.09.2021
«Vi er vaksinert nok» – Kroatias president langer ut mot covid-hysteri og medienes fryktkampanje
Av red. PSt - 28. september 2021
https://steigan.no/2021/09/vi-er-vaksinert-nok-kroatias-president-langer-ut-mot-covid-hysteri-og-medienes-fryktkampanje/
President Zoran Milanović
Kroater har blitt «vaksinert nok» og bør få akseptere risikoen for å bli smittet med COVID på sine egne premisser, ifølge president Zoran Milanović.
President Milanović brøt med flertallet av sine samtidige da han uttrykte frustrasjon over et autoritært medisinsk regime og COVID-hysteri presset fram av hovedstrømsmedier og globalister.
«Kroatia er» ikke tilstrekkelig vaksinert «, i motsetning til gjennomsnittet i EU. Vi er bare på 50 prosent ,» sa Milanović i siste uttalelser til pressa. «Jeg bryr meg ikke om det. Vi er vaksinert nok, og alle vet det.»
«Vi trenger å vite hva målet med denne vanviddet er. Hvis målet er å fullstendig utrydde viruset, så vet vi hva målet er. Jeg har ikke hørt at dette er målet. Hvis noen forteller meg at det er målet, vil jeg fortelle ham at han er gått fra vettet.»
Milanović understreket at det er «umulig» å utrydde COVID før han gikk hardt imot hovedstrømsmediene for å skade den offentlige diskursen.
«Jeg starter hver dag med CNN og de få kanalene, og jeg lurer på om jeg er normal eller er de galne,» sa han. «De sprer panikk. De gjorde det fra begynnelsen.»
«Det er ikke noe liv uten risiko, uten fare for å bli sjuk. Folk blir sjuke av tusen andre mer alvorlige ting, og mens det skjer har vi snakket om COVID-19 i halvannet år.»
Milanović sier at han opprinnelig var bekymret for viruset og villig til å ta opp saka det første året, men er lei av tullet som har blitt videreført i 2021.
Joe Biden som trollmannens kjernefysiske læregutt
Av Manlio Dinucci - 28. september 2021
https://steigan.no/2021/09/joe-biden-som-trollmannens-kjernefysiske-laeregutt/
Talen som kunngjorde opprettelsen av AUKUS, er ikke annet enn et bunke med løgner. Ubåtene som skal leveres til Australia er designet for å bære kjernefysiske ladninger. Australias fornektelser kan ikke skjule forberedelsene til en atomkrig i Indo-Stillehavsområdet.
President Biden kunngjorde fødselen til AUKUS, et strategisk-militært partnerskap mellom USA, Storbritannia og Australia, angivelig utfra «nødvendigheten av å sikre langsiktig fred og stabilitet i Indo-Stillehavet», regionen som i geopolitikken i Washington strekker seg fra vestkysten av USA til India.
Formålet med dette «strategiske oppdraget» er «å møte truslene fra det 21. århundre sammen som vi gjorde på 1900-tallet». Referansen til Kina og Russland er klar. For å «forsvare seg mot trusler i rask utvikling», lanserer AUKUS et «sentralt prosjekt»: USA og Storbritannia vil hjelpe Australia med å skaffe «atomdrevne, konvensjonelt bevæpnede ubåter.»
Den første reaksjonen på kunngjøringen av AUKUS-prosjektet var Frankrikes: landet mister med dette en kontrakt på 90 milliarder dollar, som var avtalt og signert med Australia, for levering av 12 Barracuda-angrepsubåter med konvensjonell fraemdrift. Paris, som raste over å ha blitt stukket i ryggen, trakk tilbake ambassadørene fra USA og Australia. Politisk-media oppmerksomhet har vært fokusert på striden mellom Paris og Washington, og har satt følgene av AUKUS-prosjektet i skyggen.
Først og fremst er det ikke troverdig at USA og Storbritannia vil gi Australia den mest avanserte teknologien for å bygge minst åtte siste generasjons atomubåter, med en enhetskostnad på omtrent 10 milliarder dollar, for å bare utstyre dem med konvensjonelle ( ikke-kjernefysiske) våpen.. Det er som om de forsynte Australia med hangarskip som ikke kunne ta ombord fly. I virkeligheten vil ubåtene ha oppskytningsrør egnet for både ikke-kjernefysiske og kjernefysiske missiler. Statsminister Morrison har allerede kunngjort at Australia raskt, gjennom USA, vil skaffe seg «langdistanse angrepskapasitet» med Tomahawk og hypersoniske missiler, som kan være bevæpnet med både konvensjonelle og atomstridshoder.
Sikkert vil også australske ubåter kunne skyte ut amerikanske Trident D5 ballistiske missiler, som amerikanske og britiske ubåter er bevæpnet med. Trident D5 har en rekkevidde på 12.000 km og kan bære opptil 14 uavhengige termonukleære stridshoder: 100 kt W76 eller 475 kt W88. Columbia -atomangrepsubåten, som man begynte å bygge i 2019, har 16 oppskytningsrør for Trident D5, så den har kapasitet til å skyte over 200 atomstridshoder som er i stand til å ødelegge like mange mål (baser, havner, byer og andre).
På denne bakgrunn er det klart at Washington har kuttet Paris vekk fra å levere ubåter til Australia ikke bare for økonomiske formål (for å favorisere sine egne krigsindustrier), men for strategiske formål: å gå over til en ny fase av den militære opptrappinga mot Kina og Russland. USA opprettholder absolutt kommando over operasjonen. Etter å ha avbrutt tilbudet av franske konvensjonelle ubåter, som ble satt til side av denne strategien, har Washington initiert det ICAN-Australia fordømmer som «den økte nuklearisering av Australias militære slagkraft.» Når de australske atomubåtene er i drift, vil de faktisk bli inkludert i den amerikanske kommandokjeden, som vil bestemme bruken av dem. Disse ubåtene, som ingen vil kunne kontrollere den virkelige bevæpninga av, vil kunne nærme seg dypt og stille kysten av Kina, og også av Russland, og vil kunne de treffe hovedmålene i disse landene i løpet av få minutter med en destruktiv kapasitet som tilsvarer over 20.000 Hiroshimabomber.
Det er lett å forutsi hva den første konsekvensen blir. Kina, som ifølge SIPRI har 350 kjernefysiske stridshoder sammenlignet med USAs 5550, vil fremskynde den kvantitative og kvalitative utviklinga av atomvåpenstyrkene. Det økonomiske og teknologiske potensialet de har, gjør at det kan utstyre seg med atomkrefter som kan sammenlignes med USA og Russland. Takk til trollmannens læregutt Biden, som, mens han lanserte «nøkkelprosjektet» med atomubåter i Australia, roser «USAs mangeårige lederskap i global ikke-spredning».
Manlio Dinucci er en italiensk geograf og forfatter. Han har skrevet blant annet: Laboratorio di geografia, Zanichelli 2014 ; Diario di viaggio, Zanichelli 2017 ; L’arte della guerra / Annali della strategia Usa/Nato 1990-2016, Zambon 2016; Guerra nucleare. Il giorno prima. Da Hiroshima a oggi: chi e come ci porta alla catastrofe, Zambon 2017; Diario di guerra. Escalation verso la catastrofe (2016 – 2018), Asterios Editores 2018. Dinucci er fast kommentator i avisa Il Manifesto.
Til NRK: – Hvorfor intervjuer dere ikke unge som angrer på vaksinen?
Av Margit Vea - 28. september 2021
https://steigan.no/2021/09/til-nrk-hvorfor-intervjuer-dere-ikke-unge-som-angrer-pa-vaksinen/
Jeg leste saken om Theodor, som ikke angrer at han tok injeksjonen. Har NRK vurdert om det er etisk og moralsk riktig å bruke bivirkningsrammet ungdom i deres streben etter å skremme, overbevise og presse flest mulig unge til å ta injeksjonen?
Av Margit Vea.
Når til og med Theodor (20), som har lidd såpass mye for stikket, ikke angrer og anbefaler andre om å gjøre det samme – da bør vel alle ungdommer stille sitt liv til disposisjon for «fellesskapet»? (Theodor ble innlagt med betennelse i hjertet, red. anm.) Når dere skriver om ungdommer og andre mennesker som opplever bivirkninger, intervjuer dere ofte de som ikke «angrer». Presenterer dem som helter. Jeg undres hvorfor dere ikke har intervjuet ungdommer som angrer? Eller foreldre som er forbannet over at deres barn er ødelagt av injeksjonen? Foreldre som er bekymret for hva denne bivirkningen kan føre til senere i livet?
Spørsmål NRK bør stille
Hvorfor stiller ikke NRK de samme spørsmålene som flere foreldre stiller:
– Hva det er i injeksjonen som gjør at barnet deres har fått bivirkning?
– Hva er det i injeksjonene som gjør at så mange ungdommer får betennelse i hjertemuskelen, myokarditt?
Det høres jo absolutt ikke greit ut å få betennelse i hjertet? Hva om det blir arrvev? Hvorfor bagatellisere dette? Hvordan kan legene påstå at nytten av vaksinen er større enn risikoen, når ungdommer ikke blir alvorlig syke og dør av viruset?
Fullvaksinerte dør
Det ser også ut til at det er fullvaksinerte som har dødd av covid de siste ukene, eller tar jeg feil? (Se link nedenfor, Sigrid Olsen.) Hvilket samfunn har vi når ungdom må ofre helsa si for friheten? Når de må ofre trening for frihet? Hvorfor problematiserer ikke NRK dette? I intervjuet med NRK sier Theodor: «…det jeg hadde planlagt i høst blir ikke så mye av. Det er jo trist, men jeg ser positivt på det ved at jeg er fullvaksinert og kan leve på lik linje som andre i tiden fremover…».
Kan han det? For det ser jo ikke så lyst ut i Israel, hvor de har startet på 4. dose? Har dere tenkt tanken at dere en dag kan bli stilt til ansvar for å ha bidratt til å lokke ungdom til å ta en vaksine de ikke trenger? Som i tillegg potensielt er skadelig for dem? Moral? Etikk?
https://www.sigridolsen.no/…/tallene-ingen-snakker-om…
https://www.nrk.no/…/fikk-hjertebetennelse—angrer…NRK NyheterAftenpostenAftenbladetHaugesunds AvisFolkehelseinstituttetHelsedirektoratet
Denne artikkelen ble først publisert av Hemali
USA vil ikke be Taliban om tillatelse til å starte framtidige luftangrep i Afghanistan
Av skribent - 28. september 2021
https://steigan.no/2021/09/usa-vil-ikke-be-taliban-om-tillatelse-til-a-starte-framtidige-luftangrep-i-afghanistan/
Taliban har sagt at de ikke ønsker hjelp fra USA til å bekjempe ISIS-K
Av Dave DeCamp, Anti-War.
USA har ingen planer om å be om tillatelse fra Taliban hvis de bestemmer seg for å bombe Afghanistan i fremtiden, sa Pentagon fredag.
Siden tilbaketrekningen har USA fastholdt at de har «tilstrekkelig kapasitet” til å utføre luftangrep i Afghanistan. Men selv om Taliban leder den nye afghanske regjeringen, har Pentagon ingen planer om å koordinere med dem om potensielle luftangrep.
“Vi fastholder alle nødvendige rettigheter for å gjennomføre terrorbekjempelse, og vi er trygge på at vi skal klare dette,” sa Pentagon-talsmann John Kirby til Military Times.
“Uten å snakke om spesifikke regler for bombing, er det så langt ikke noe krav om å rydde luftrommet sammen med Taliban, og vi forventer ikke at det fremover med angrep mot terrorister vil trenges en slik klarering,” sa han.
USA har antydet ytterligere intervensjon og luftangrep i Afghanistan under dekke av å bekjempe ISIS-K. Taliban har godtatt flystøtte fra USA tidligere mot ISIS-K, men siden tilbaketrekningen var fullført, har Taliban sagt at de ikke trenger utenlandsk hjelp for å bekjempe terrorgruppen.
Det siste kjente amerikanske luftangrepet i Afghanistan fant sted 29. august i Kabul, som drepte 10 sivile, inkludert syv barn. Pentagon hevdet i utgangspunktet at angrepet var rettet mot ISIS-K, men de ble deretter tvunget til å innrømme at bare sivile ble drept i bombingen.
Oversatt av Knut Lindtner, Derimot.no
Originalens tittel: US Won’t Be Asking Taliban Permission to Launch Future Airstrikes in Afghanistan
Spinnvilt på energimarkedene
Av red. PSt - 28. september 2021
https://steigan.no/2021/09/spinnvilt-pa-energimarkedene/
EU og EUs leder fører som kjent en kamp mot sin egen energiforsyning og legger ned fungerende energiproduksjon uten å ha reelle alternativer. Dette er noe av bakgrunnen for at «halvete» nå har brutt løs på de europeiske energimarkedene.
Spotprisene på naturgass i Storbritannia og Nederland har nådd sitt høyeste nivå noen gang og gikk opp 11% på bare én dag.
Naturgassprisene i Europa har steget over $ 25 per million britisk termisk enhet, mer enn 400% høyere enn gjennomsnittet 2010-2020, og betydelig høyere enn i USA, hvor gassen selger til rundt $ 5 per million Btu. I Asia har flytende naturgass nylig byttet hender til rundt $ 27 per million Btu, en sesongrekord, ettersom Kina også har blitt rammet av en utbredt energikrise etter utbredt, «uventet» strømbrudd. Power Company advarer om at dette er den «nye normalen». Se også Bloomberg. Financial Times: Energy crisis is moment of truth for Europe’s green ambition.
Europas energikrise er ikke begrenset til naturgass, og nå rapporteres det om tørre bensinstasjonspumper i britiske byer med leverandører som rasjonerer salget mens forsyningskjedene er nær bristepunktet. Bensinpumper i britiske byer ble enten stengt eller hadde skilt som sa at drivstoff ikke var tilgjengelig på mandag, meldte Reuters. Det er satt tak på mengden drivstoff hver kunde kunne kjøpe.
Gjødselproduksjon er et godt eksempel som viser den kompliserte naturen til dagens forsyningskjeder. Moderne gjødselanlegg bruker naturgass til å lage ammoniakk ved å tilsette nitrogen (fra lufta). Flere store gjødselprodusenter har allerede blitt tvunget til å kutte produksjonen.
Sandstone Group varsler at denne energikrisa kommer til å vare og at den vil ramme forbrukerne hardt. Men de stiller seg også spørsmålet om Europas ledere er klar over i hvor stor grad deres egen politikk har bidratt til denne krisa. Som om europeiske ledere har for vane å vurdere konsekvensen av sin egen politikk. Det holder at det høres fint ut på TV.
For å opprettholde okkupasjonen av Nordøst-Syria lyver USAs ledere som i Afghanistan
Av skribent - 28. september 2021
https://steigan.no/2021/09/for-a-opprettholde-okkupasjonen-av-nordost-syria-lyver-usas-ledere-som-i-afghanistan/
Mens de hevder å være imot «endeløse militære utplasseringer» i utlandet, beholder Biden-administrasjonen hundrevis av amerikanske tropper i Syria og bedrar offentligheten slik deres forgjengere gjorde i Afghanistan. Dette skriver Aaron Maté i en større analyse av situasjonen i Syria.
Av Aaron Maté.
En dag etter at de siste amerikanske styrkene forlot Kabul flyplass, erklærte president Joe Biden at han «avslutter en epoke med store militære operasjoner for å forandre andre land.»
Men mens de hindret Pentagon og DC utenrikspolitisk institusjon i å trekke seg fra Afghanistan, har Biden-administrasjonen bekreftet at den beholder hundrevis av soldater i Syria for å okkupere det oljerike nordøst – omtrent en tredjedel av landet. Og akkurat som forgjengerne som villedet offentligheten om amerikansk framgang i Afghanistan, begår Biden et lignende bedrag som skjuler både virkeligheten til amerikanske operasjoner på syrisk territorium og de faktiske motivene for å holde tropper der på ubestemt tid.
Administrasjonens formelle løfte om å fortsette å okkupere Syria ble avslørt i all stillhet i løpet av de siste dagene av den 20 år lange amerikanske militære kampanjen i Afghanistan. «Biden -administrasjonen er forpliktet til å beholde amerikansk militær tilstedeværelse i det nordøstlige Syria,» sa Dana Stroul, Pentagons øverste politiske representant i Midtøsten, til Senatets utenrikskomité 10. august.
I tråd med den offisielle begrunnelsen, hevdet Stroul at USA forblir i Syria «fordi ISIS ikke er beseiret», og de kurdiskledede syriske demokratiske styrkene (SDF) ikke kan bekjempe terrorgruppa «uten vår støtte, opplæring og råd.»
Den amerikanske regjeringas påstand om å okkupere Syria for å bekjempe ISIS blir undergravd av en rekke lavprofilinnrømmelser som er skjult for et bredt publikum. I oversette uttalelser og orienteringer har amerikanske tjenestemenn avslørt at amerikanske styrker knapt kjemper mot ISIS i Syria, og det er en god grunn: Som det også er stille erkjent, er bekjempelse av ISIS ikke den egentlige grunnen til at de er der.
I virkeligheten, etter en tiår lang, skitten CIA-krig på flere milliarder dollar som ikke klarte å styrte regjeringa til Syrias president Bashar al-Assad, bruker USA sine soldater – sammen med paralyserende sanksjoner – for å holde Syria splittet, fattig, og ute av stand til å gjennomføre noen gjenoppbygging.
Mens administrasjonen hevder å bekjempe ISIS, innrømmer Pentagon at de ikke gjør det
I sin siste kvartalsvurdering av det amerikanske oppdraget mot ISIS i Syria, skildrer Pentagons ledende generalinspektør (Lead IG) en slagmark der USA faktisk ikke er aktiv. I praksis er det den syriske regjeringa og dens allierte som gjennomfører de aller fleste anti-ISIS-operasjonene og er utsatt for mesteparten av den militante gruppas vold. IG-rapporten skildrer også ISIS som stort sett er passivisert, med liten utsikt til å ekspandere utover sine isolerte ørkenskjulesteder.
IS-angrep på amerikanske og allierte kurdiske styrker i Syria, sier Lead IG, har vært «sjeldne og generelt ineffektive», og derved hatt en «minimal innvirkning» på det amerikanskledede oppdraget. ISIS «har ikke utført noen bevisste angrep, vellykkede eller på annen måte, mot USA eller koalisjonsstyrker i Syria siden januar 2019» – for nesten tre år siden.
Mens ISIS «sannsynligvis har sluttet å prioritere angrep på amerikanske eller andre koalisjonsstyrker,» heter det i Lead IG-rapporten, har gruppa «hovedsakelig fokusert på [syriske regjeringans] styrker og deres allierte, nemlig Russland og Iran. For ISIS er «syriske regimestyrker og deres støttespillere» «mer tilgjengelige mål» – ikke overraskende, gitt at disse ikke-amerikanske «målene» faktisk kjemper mot IS.
Siden ISIS unngår angrep på amerikanske styrker, ser USA ut til å la være å angripe dem. I følge IG-rapporten utførte den amerikanske hæren bare 12 luftangrep mot ISIS i Syria mellom januar og juni. Derimot har den russiske hæren alene «gjennomført hundrevis av luftangrep til støtte for syriske regime-operasjoner i den syriske ørkenen» mot ISIS i samme periode. «Russland gjennomførte disse operasjonene som svar på gjentatte ISIS-angrep rettet mot regjerings- og militsposter, oljekonvoier og militært personell i transitt,» heter det i rapporten.
I det stille innrømmer Pentagon at de ikke slåss mot IS
Dette er i samsvar med det amerikanske tjenestemenn stille har erkjent overfor journalister. «I virkeligheten,» rapporterer Politico, med henvisning til en kilde til Pentagon, «har ingen amerikanske tropper har fulgt lokale styrker på kamppatruljer på over ett år verken i Irak eller Syria.»
Til tross for mangelen på aktiv anti-ISIS-kamp i dag, har amerikanske tjenestemenn også hevdet at amerikanske styrker er i Syria for å forhindre en framtidig gjenoppblomstring av ISIS. «Det er fortsatt ISIS-krigere i regionen, og med mindre presset opprettholdes … så er det en veldig reell mulighet for at det kan settes betingelser for en tilbakekomst av ISIS,» advarte general Mark Milley, sjefen for Joint Chiefs of Staff, i slutten av 2019.
USA har både kjempet mot og benyttet seg av IS
Selv om USA har bidratt til å beseire ISIS i Syria, særlig i Kobane og Raqqa, har det også stiltiende støttet gruppas framskritt. Da han snakket privat til syriske opposisjonsaktivister i 2016, innrømmet daværende utenriksminister John Kerry at USA prøvde å utnytte ISIS’ overtakelse av syrisk territorium for å tvinge fram et regimeskifte mot Syrias president Bashar al-Assad. «Daesh truet med å innta Damaskus og så videre,» forklarte Kerry. «Og vi vet at dette vokste. Vi så på. Vi så at Daesh vokste i styrke, og vi trodde Assad var truet. Vi trodde imidlertid at vi sannsynligvis kunne oppnå at Assad da ville forhandle seg vekk fra makta.»
Trusselen om en ISIS-overtakelse, la Kerry til, er «grunnen til at Russland gikk inn» i Syria i 2015, «fordi de ikke ønsket en Daesh-regjering.» Dette russiske målet står i kontrast til USA, som – hvis man skal tro Kerry-antagelig var glad for å «takle» risikoen for «en Daesh-regjering» hvis det innebar en mulighet for å styrte den Assad-ledede regjeringa.
Topper i Biden-administrasjonen innrømmer at okkupasjonen av Syria er et verktøy for USA i Midteøsten
Som Ben Norton fra The Grayzone avslørte, erklærte tidligere navnte Stroul at USAs okkupasjon av Syria, sammen med den verdensomspennende makta til amerikanske sanksjoner, ga den «innflytelse» til å fortsette sin tiår lange skitne krig mot den syriske staten. Ved å frata Syria tilgang til sin egen olje og hvete, samtidig som de forhindrer gjenoppbygging i resten av landet under regjeringskontroll, kan USA fortsette å presse den syriske befolkninga og presse den syriske regjeringa til å underkaste seg.
Stroul, som da talte ved Center for Strategic and International Studies (CSIS) i oktober 2019, forklarte at «en tredjedel av det syriske territoriet» nå er «eid» av det amerikanske militæret. Hun fungerte da som en av to ledere for den amerikanske Kongressens Syria Study Group. Stroul feide til side den offisielle begrunnelsen, og erkjente at den pågående amerikanske okkupasjonen «ikke bare handler om å fullføre kampen mot IS.»
I stedet forklarte Stroul og okkuperte det «ressursrike», «økonomiske kraftsenteret» i Syrias nordøst -som inneholder landets «hydrokarboner» og også er «landbrukssenteret» – noe som gir den amerikanske regjeringa «breiere innflytelse» til påvirke «et politisk resultat i Syria» i tråd med amerikanske diktat.
Holder fast ved «evig krig» i Syria
Ved å bekrefte sitt engasjement for å okkupere Syria på ubestemt tid, marsjerer Biden -administrasjonen i gåsegang med nasjonale sikkerhetsbyråkrater som har brukt det siste tiåret på å utsette landet for en av de dyreste og mest katastrofale skitne krigene i moderne historie.
USA og dets partnere i Saudi-Arabia, Qatar, Tyrkia, Storbritannia, Frankrike og Israel brukte titalls milliarder på våpen og krigere i en mislykket paramilitær kampanje for å fordrive president Bashar al-Assad og utnytte protester fra den arabiske våren som brøt ut i 2011 for å blodtappe Hizbollah og iranske allierte.
CIA-operasjonen som væpnet militser i Syria, under kodenavnet Timber Sycamore, viste seg å være «et av de dyreste skjulte handlingsprogrammene i CIAs historie» (New York Times); med «et budsjett som nærmer seg 1 milliard dollar i året, og» står for «$ 1 av hver $ 15 i CIAs samlede budsjett.» Amerikanske tjenestemenn anslår at CIA bevæpnet og trente nesten 10.000 opprørere og brukte «omtrent $ 100 000 per år for hver anti-Assad-opprører som har gått gjennom programmet.» (Washington Post). En av de hemmelige krigens tidlige arkitekter var US Army generalen og daværende CIA-direktør David Petraeus, som hadde ledet den katastrofale amerikanske «bølgen» i Afghanistan.
Akkurat som i Afghanistan ble de store kostnadene ved den skitne krigsinnsatsen i Syria stort sett skjult for amerikanske skattebetalere som må betale regninga. Den viktigste mottakeren av USAs raushet ble også skjult: salafi-jihadistiske dødsskvadroner som dominerte opprøret mot regjeringa. Som Jake Sullivan, Bidens nasjonale sikkerhetsrådgiver, sa det rett ut i en e -post fra 2012 til Hillary Clinton: «AQ [Al Qaeda] er på vår side i Syria.»
For Al Qaida ga det utbytte å slåss på den amerikanske sida. Siden 2016 har Al Qaida okkupert den nordlige provinsen Idlib etter å ha erobret den «i stor grad takket være selvmordsbombere og amerikanske anti-tank TOW-missiler,» rapporterte Foreign Policy (muntert) den gangen. Erobringa av Idlib ble seinere beskrevet av New York Times som blant CIAs «suksessperioder», noe som absolutt er tilfellet for de nye jihadi-herskerne. Som en annen senior Biden-tjenestemann, Brett McGurk, bemerket i 2017, har Idlib blitt «Al-Qaidas største sikre havn siden 11. september.»
Tjener Israels interesser
Sjøl om Syria og dets allierte stort sett har beseiret de utenlandsstøttede sekteriske opprørerne i resten av landet, forlenger den fortsatte amerikanske militære okkupasjonen og sanksjonene den skitne krigen med andre midler. Hvis USA ikke kan styrte Assad, kan de fortsatt bruke sin militære og økonomiske «innflytelse» for å sikre at landet forblir for fattig og for fragmentert til å gjenoppbygge.
Sammen med nasjonale sikkerhetsstatsbyråkrater i Washington har den endeløse skitne krigen i Syria en mektig alliert i Tel Aviv. Bare dager før USA fullførte tilbaketrekningen fra Afghanistan, oppfordret Israels statsminister Naftali Bennett Biden personlig om å beholde amerikanske tropper i Syria og Irak. Bennett sammenliknet Irans regjering med de siste dagene i Sovjetunionen, og hevdet angivelig at han var «en død med tusen kutt»-strategi som holder Iran fast og «tilbake i boksen». Ifølge Axios forlot den israelske delegasjonen møtet i det det ovale kontoret og følte seg «optimistiske» med sikte på «Bidens holdning på den fronten.»
For å spille sin rolle har Israel gjennomført hundrevis av luftangrep mot Syria, med full støtte fra den amerikanske regjeringa og stille hjelp fra amerikanske medier, som knapt noen gang rapporterer det. Israelske angrep bidrar til å håndheve den amerikanske regjeringens de-facto-embargo. Siden 2019 har Israel bombet minst et dusin iranske skip med kurs for Syria og med sårt tiltrengt drivstoff til landet. Denne bombinga har knesatt de amerikanske sanksjonene.
Det faktum at Biden så langt velger å fortsette den samme bevisste sadismen mot det syriske folket, er i strid med hans offentlige avvisning av «endeløse militære utplasseringer» og «fastholding av en borgerkrig i et fremmed land.» Og ved å skjule realitetene for den amerikanske offentligheten, signaliserer Biden at til tross for at han trekker seg fra Afghanistan, er han mer enn villig til å opprettholde nok et kostbart og katastrofalt bedrag i Syria.
Artikkelen er litt forkortet.
Forholdsmessighet i koronaens tid? Er ikke tiltakene forholdsmessige er de heller ikke lovlige.
Av skribent - 28. september 2021
https://steigan.no/2021/09/forholdsmessighet-i-koronaens-tid-er-ikke-tiltakene-forholdsmessige-er-de-heller-ikke-lovlige/
Vurderingene av virusets farlighet og smittsomhet må offentliggjøres og diskuteres, da de er hele premisset for smittevernlovens hjemler og at straffesanksjoner er hjemlet.
Dette skriver politibetjent Simen Kristoffer Thorvaldsen fra Oslo i Politiforum. Thorvaldsen skriver videre:
Det fremstår som regjeringen virker å ha glemt et sentralt prinsipp i forvaltningen gjennom pandemihåndteringen.
Som de fleste andre mennesker i Norge lot jeg meg skremme i mars 2020 av nyhetene om at koronaviruset hadde ankommet Norge. Bilder av mennesker som falt døde om i gatene i Kina sirkulere på nettet. Kinesiske myndigheters totalitære og drakoniske inngrep mot befolkningen var skremmende og ga inntrykk av at dette var en situasjon som krevde resolutt handling ifra våre egne myndigheter.
Å vedta en nedstegning inntil helsevesenet hadde fått tid til å omorganisere seg for å håndtere pandemien fremsto nok for de fleste som en fornuftig respons, gitt usikkerheten som rådet og tiden man hadde til disposisjon.
Heldigvis har koronavirusets farlighet sunket med tiden og i takt med at kunnskapen har økt. I pandemiens begynnelse den 12. mars 2020 anslo FHI dødeligheten av viruset til å være på 0,12 prosent. Til sammenlikning har en moderat influensa-pandemi en dødelighet på cirka 0,09 prosent.
I august 2021 stipulerte Preben Aavitsland ved FHI dødeligheten ved koronaviruset å være på 0,05 prosent og betydelig lavere for aldersgruppene under 70 år. Sjansen for å dø dersom man blir smittet av koronaviruset er altså beregnet til å være omtrent halvparten av sjansen man har av å dø av en middels influensa.
Gyldighet og lovlighet
Thorvaldsen peker på at det alltid må gjøres forholdsmessig vurdering før det fattes vedtak, Det gjelder også for koronatiltakene:
Innen offentlig forvaltning må det alltid gjøres en forholdsmessighetsvurdering før vedtak kan fattes. Som i all annen offentlig forvaltning må koronatiltakenes styrke veies opp mot virusets farlighet og smittsomhet. Det må ligge en forholdsmessighetsvurdering til grunn for at tiltakene skal være gyldige og lovlige.
Per i dag fremstår både dødeligheten og smittsomheten til koronaviruset som lavere enn en i en middels influensapandemi.
Ved tidligere influensapandemier har myndighetene aldri innført denne typen inngripende tiltak. Hva er det nå som gjør at dette kan anses som forholdsmessig? Hva er det som gjør at politijurister mener det var forholdsmessig å bøtelegge ungdom som samlet seg i et for stort antall tidligere i pandemien?
Er ikke tiltakene forholdsmessige er de heller ikke lovlige
Politibetjent Simen Kristoffer Thorvaldsen konkluderer slik:
Er ikke tiltakene forholdsmessige så er de heller ikke lovlige. Det bør da være en selvfølge at det gjøres hyppige vurderinger av virusets farlighet og smittsomhet. Disse vurderingene må offentliggjøres og diskuteres da de er hele premisset for at smittevernlovens hjemler og at straffesanksjoner er hjemlet.
Arven etter Merkel: Kristeligdemokratene i Tyskland gjør sitt dårligste valg noensinne
Av red. PSt - 27. september 2021
https://steigan.no/2021/09/arven-etter-merkel-kristeligdemokratene-i-tyskland-gjor-sitt-darligste-valg-noensinne/
Da de fleste stemmene ved valgene til Forbundsdagen i Tyskland var talt opp hadde det sosialdemokratiske SPD en liten ledelse på de kristeligdemokratiske partiene CDU/CSU.
Foreløpige resultater viser senter-venstre-sosialdemokrater (SPD) på 25,7%, knapt foran CDU og deres bayerske søsterparti CSU på 24,1%, ifølge data publisert av Tysklands føderale valgsekretariat mandag morgen 27. september.
Både den konservative blokka og SPD har sagt at de vil lede den neste regjeringa, og matematisk sett kan begge parter gjøre det hvis de sikrer de nødvendige allierte.
Miljøpartiet De Grønne kunne bokføre sitt beste resultat noensinne, og tok 14,8% av stemmene. Fridemokratene (FDP) fikk 11,5%, mens Alternativ for Tyskland (AfD) fikk 10,3%. Det sosialistiske Linke havnet fikk 4,9% og vil få parlamentsgruppa si halvert. At Linke har gjort mye feil som har gitt dem dette resultatet, kan det neppe være tvil om.
Det er heller ikke stort til arv Angela Merkel – Mutti – etterlater seg.