Nyhetsbrev steigan 26.10.2021
Dagens overskrifter:
Zelenskys rådgiver: – Krig med Ukraina vil bety slutten på Russland
I en rekke stater i USA sparkes nå uvaksinerte politifolk
Det kommende tjuveriet av den globale allmenningen
Polen: – EU i ferd med å bli en sentralstyrt organisme som helt mangler demokratisk kontroll
Haitis kamp for frigjøring
Hvem blir den neste? Intervju med Rune Ottosen om Assangesaken
Zelenskys rådgiver: – Krig med Ukraina vil bety slutten på Russland
Av red. PSt - 26. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/zelenskys-radgiver-krig-med-ukraina-vil-bety-slutten-pa-russland/
Kiev jobber med langdistanseraketter som kan nå Moskva, og Russlands president Vladimir Putin må innse at ethvert angrep på Ukraina kan føre til at hele landet hans blir utslettet, sier en ukrainsk topptjenestemann.
I en samtale med Dom TV-nettverket advarte Alexey Arestovich Kreml om at landet hans snart ville ha muligheten til å treffe den russiske hovedstaden med sine missiler. Arestovich fungerer som rådgiver for kontoret til Ukrainas president Volodymyr Zelensky.
«Putin må skjønne at i overskuelig fremtid, vil ukrainske missiler bli rettet mot Moskva, og av en enkel grunn: vi jobber med et missilprogram,» forklarte han. «Og våre operative-taktiske missiler vil være i stand til å nå Moskva.»
Etter Arestovichs mening er den russiske hæren allerede klar over Ukrainas militære evner, og lederen av de væpnede styrkene forteller Kreml at et angrep på Ukraina «ville være slutten på den russiske hæren og slutten på Den russiske føderasjonen».
«Dette er et absolutt tapende alternativ. De kan ikke unngå å forstå det, la han til. «Og når de skremmer oss med en invasjon, en ekspansjon, et snev av trusler – det er en bløff.»
Den ukrainske ledelsen tatt opp mulig krig med Russland ved flere anledninger, til tross for at Moskva insisterer på at de ikke har noe ønske om noen konflikt. Sist uke ba sjefen for Ukrainas spesialoperasjonsstyrker Grigory Galagan at «alle regioner» i landet skulle styrke forsvaret, og hevdet at det ikke er «ingen garanti for at Russland ikke vil invadere og deretter eskalere».
Overmodige trusler
Ved siden av at det sjelden er klokt å true et naboland som har stor kjernefysisk slagkraft med utslettelse, viser disse uttalelsene i hvor liten grad ledelsen i Kiev er i takt med virkeligheten.
Dersom Ukraina skulle provoser fram en krig med Russland, ville det være Ukraina som ville bli fullstendig overkjørt. Russland har ingen kjente planer om å gå til krig mo Ukraina, men har vært klart på at dersom Ukraina skulle finne på å angripe Russland, ville de få et massivt svar. Ukraina ville antakelig falle i løpet av få dager, og Vesten ville ikke foretas seg noe som ville kunne hindre det.
Ukraina burde ha konsentrert seg om å få skikk på sin egen økonomi og renske opp i nazi-bandene sine. Heller enn krig med Russland har Ukraina stort behov for et konstruktivt samarbeid med sin nabo i øst.
Kiev trygler om NATO-medlemskap
Nok en gang har Ukraina tryglet NATO om å få bli medlem av NATO, men NATO har ikke så veldig lyst på å få dem inn, siden det lett kunne trekke et splittet NATO inn i farlig eskalering mot krig.
I en rekke stater i USA sparkes nå uvaksinerte politifolk
Av derimot.no - 26. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/i-en-rekke-stater-i-usa-sparkes-na-uvaksinerte-politifolk/
I Florida får de en bonus på $5000,- for å ta jobb der.
Republikansk-kontrollerte stater prøver i økende grad å rekruttere politioffiserer som mister jobben på grunn av de obligatoriske Covid-19-vaksinene.
I Florida tilbyr man nå avskjedigete politifolk fra andre stater 5000 dollar om de tar jobb hos dem.
Floridas guvernør Ron DeSantis fortalte Fox News på søndag at han håper å kunne undertegne et lovforslag som gir han lov til å utlove en slik bonus i et forsøk på å bekjempe «grunnlovs-stridige» vaksinetiltak i andre stater, og på en slik måte fylle opp mangel på politifolk i hans egen stat.
Denne republikanske guvernøren leverte på fredag inn et spesielt lovforslag som skal beskytte innbyggere i hans stat mot å miste jobben på grunn av vaksinepåbud.
«I Florida vil vi ikke bare beskytte politimyndighetene og alle slags jobber. Vi skal aktivt arbeide for å rekruttere politifolk fra andre stater fordi vi trenger flere politifolk og flere sheriff-kontorer», sa DeSantis i et intervju med Fox News, der han henviste til obligatoriske vaksiner i stater som Washington og New York.
_____________________________________________________________________________
«Så politifolk i Minneapolis eller Seattle – om dere ikke blir skikkelig behandlet, skal vi behandle dere bedre, og dere kan fylle opp ledige stillinger hos oss. Og vi skal betale dere for det!». ______________________________________________________________________________
DeSantis som nå har gått til krig mot obligatorisk vaksine i sin stat, sier at han hører fra andre steder og fra helsepersonell som ble hyllet som helter under pandemiens første dager nå blir behandlet som utstøtte fordi de nekter å ta Covid-19 vaksinen.
«De får ikke lov til å jobbe av den grunn», fortalte han til tv-vertinnen Maria Bartiromo. «De sto på, og gjorde det med både ære og integritet. Men nå er det folk som vi sparke dem fra jobben på grunn av denne vaksinen. Og er ikke det i bunn og grunn en personlig beslutning?»
DeSantis argumenterte med at politifolk som hadde blitt friske av Covid-19 skulle unntas fra denne obligatoriske vaksinen, fordi de hadde utviklet «naturlig immunitet» mot viruset. «De gjør ingen unntak for dette. De later som om noe slikt ikke eksisterer».
Slike stater er Indiana, Arizona og Alaska. De har allerede åpent tvunget politifolk ut av jobben fordi de ikke vil la seg vaksinere, eller de har talt mot innføring av obligatorisk vaksine.
Chicago-politiet regner med at mer enn 3000 politifolk i byen muligens blir fjernet fra jobbene fordi de nekter å la seg vaksinere.
Politimesteren i Los Angeles, Alex Villanieva sa tidligere denne måneden at han ikke ville tvinge vaksinen på sine ansatte. Da ville han miste så mye som 10 prosent av arbeidsstyrken, han som allerede strevde med kutt i budsjettene.
Den obligatoriske vaksinen som ble innført av Washingtons guvernør Jay Inslee har vært en av de strengeste i hele landet, og det har kostet 1900 statsansatte jobben. Washington State Patrol sa på tirsdag at 127 av dere ansatte hadde blitt tvunget ut.
En av de som mistet jobben var State Trooper Robert LeMay. Det ble slutten på hans 22 år lange karriere forrige uke. Hn sa: «Dette er siste gang dere få høre meg fra en statlig politibil. Jay Inslee kan kysse meg i ræva». Hans siste ord i jobben ble lagt ut på sosiale medier. Den har blitt sett mer enn to millioner ganger.
Mer enn 20 stater har innført en eller annen form for obligatorisk vaksine på sine ansatte. Større byer har sluttet seg til, som New York der borgermester Bill de Blasio på onsdag kunngjorde at alle ansatte i byen som ikke hadde fått minst én Covid.19-dose før 1. november ikke vil få utbetalt lønn.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst for Derimot.no.
Det kommende tjuveriet av den globale allmenningen
Av Pål Steigan - 26. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/det-kommende-tjuveriet-av-den-globale-allmenningen/
Milliardærklassen som eier verdens banker, våpenindustrien, matindustrien, den farmasøytiske industrien, den teknologiske industrien og mesteparten av mediene, går nå til angrep på det vi kan kalle den globale allmenningen for å kontrollere alt på denne planeten. De kaller det Global Public Private Partnership (GPPP). Dette er «stakeholder kapitalismen» til World Economic Forum og deres grunnlegger Klaus Schwab. Erik Plahte forklarer dette begrepet i artikkelen: Global Redesign Initiative – vil nytegne den rådende verdensorden.
Schwab sier at
«Pandemien representerer et sjeldent, men smalt mulighetenes vindu for å reflektere over, nyskape og resette vår verden.»
Les også: Klaus Schwab og Thierry Mallet: Covid-19: The Great Reset
Venter du på at ting skal vende tilbake til det normale, nå som vaksinene kan gi håp om at korona-epidemien går mot slutten? Glem det! Det vil aldri skje, skriver Klaus Schwab og Thierry Malleret i den viktige boka Covid-19: The Great Reset (gratis pdf). «Korona-pandemien markerer et fundamentalt vendepunkt i vår globale bane. (…) Verden som vi kjente den i de første månedene i 2020, finnes ikke mer», skriver de (s 12).
Politikere verden over gjentar nå som et innlært mantra Schwabs frase om å «build back better». Den ble opprinnelig formulert av Bill Clinton, og den er bygd inn i FNs såkalte «bærekraftsmål», Sustainable Development Goal (SDG), eller Agenda 2030.
Nå er den tatt opp av Schwab & co som parole for det de ønsker å gjøre med verden i den nærmeste framtida. Siden det nå er World Economic Forum som er hovedsponsor for FN vil bærekraftsmålene bli gjennomført slik milliardærene ønsker gjennom den såkalte «stakeholder kapitalismen».
WEF går i spissen for å omdanne kapitalismen fra «aksjonærkapitalisme» til «stakeholder kapitalisme». Stakeholder er egentlig et ord fra gambling, og viser til en som har satset noe, som har en andel i potten, så å si. Erik Plahte forklarer dette slik:
«Ethvert konsern har sine stakeholdere, representert med hver sin sirkel rundt omkretsen, med konsernet i midten. Multi-stakeholder betyr da – fortsatt i WEFs språkbruk – gruppa av alle stakeholdere. Figuren uttrykker de tre sentrale elementene i WEFs tankegang. Multi-stakeholderstrukturer betyr ikke at alle stakeholdere skal spille samme rolle, det er konsernet som er sentrum i prosessen, og WEFs multi-stakeholdere er først og fremst de som har kommersielle bånd til konsernet: kunder, kreditorer, leverandører, samarbeidspartnere, eiere og den nasjonale økonomien. Alle andre mulige stakeholdere er gruppert sammen som «regjering og samfunn».
Kjerna i det WEF står for kan uttrykkes i sammensettinga multi-stakeholder governance. Governance betyr i denne sammenhengen ikke regjering, men styre, ledelse, herredømme. Men det er altså ikke regjeringene som skal herske, men konsernene med sine multi-stakeholdere.»
Global governance
I multimilliardærenes verden er de våre rette hyrder til å lede den menneskelige saueflokken inn på den rette vei. Dette kommer veldig klart fram i 2020-utgaven av Davos-manifestet:
«Et selskap som har en multinasjonalt virksomhet, tjener ikke bare alle interessenter (stakeholders) som er direkte engasjert, men fungerer selv som en interessent – sammen med regjeringer og sivilsamfunn – i vår globale fremtid. Korporasjonenes globale statsborgerskap krever at et selskap utnytter kjernekompetansen, sitt entreprenørskap, sine ferdigheter og relevante ressurser i samarbeid med andre selskaper og interessenter for å forbedre verdenssituasjonen.»
Dette er Agenda 2030. Det er for dette formålet World Economic Forum har inngått et partnerskap med FN som gjør at de multinasjonale selskapene nå vil være representert i og ha ei styrende hand med i alle viktige FN-fora.
Les: Storkonsernene tar enda mer kontroll over FNs Agenda 2030
I juni 2019 undertegnet FN og milliardærklubben World Economic Forum det som kalles Strategic Partnership Framework, som er en strategisk partnerskapsavtale mellom den globale storkapitalen og verdensorganisasjonen. Den ble undertegnet av FNs generalsekratær António Guterres og grunnlegger og toppsjef for WEF, Klaus Schwab under den alltid glisende tilstedeværelsen til WEF-president Børge Brende.
Smittevernstaten som redskap
Gjennom den såkalte pandemien har herskerklassen fått det redskapet den trenger til å tvinge gjennom sin store revolusjon ovenfra. Rettsstatens prinsipper er erstattet med «biosikkerhetsstaten», som filosofen Giorgio Agamben kaller den i artikkelen Biosicurezza e politica.
Les: «Biosikkerhet» blir den nye politikken
Agamben skriver det er klart at denne unntakstilstanden på grunn av ett virus, lett vil la seg repetere ved et annet framtidig virus. «Det er dermed skapt et paradigme for en regjeringsform som er helt ukjent i den vestlige politiske historie vi har kjent fram til nå. Dette har gjort det mulig å få innbyggerne til å godta begrensninger i friheter som de ikke var villige til å godta før.» Biosikkerhet vist seg i stand til å presentere det absolutte opphør av alle aktiviteter. politikk og ethvert sosialt forhold som den maksimale formen for samfunnsdeltakelse.
«Dermed var det mulig å se venstresidens organisasjoners paradoks, de som tradisjonelt er vant til å kreve rettigheter og fordømme brudd på grunnloven, uten videre akseptere begrensninger for friheter som ble vedtatt gjennom ministerielle dekreter blottet for enhver form for legalitet, og som til og med fascismen aldri hadde drømt om å kunne innføre.«
Det er tydelig, skriver Agamben, at regimet med «den sosiale distanseringa» (eller den asosiale distanseringa, som folk hvisker seg i mellom) er blitt den nye normen. Menneskelig kontakt og samhandling blir definert som farlig. Du vil ikke lenger kjenne deg igjen bak obligatoriske masker, men via digitale biodata. «Enhver forsamling, enten det skjer av politiske grunner eller simpelthen på grunn av vennskap, vil være forbudt.»
Sjokkdoktrinen på steroider
Kjernen i katastrofekapitalismen, skrev Naomi Klein i Sjokkdoktrinen, er bruken av katastrofale hendelser for å fremme radikal privatisering kombinert med privatiseringen av selve katastroferesponsen. Ved å kapitalisere på kriser, skapt av naturlige årsaker eller krig, argumenterer Klein for at katastrofekapitalismekomplekset nå eksisterer som en blomstrende ny økonomi, og er den voldelige kulminasjonen av et radikalt økonomisk prosjekt som har blitt ruget fram i femti år.
«Pandemien» og den påfølgende lockdownpolitikken, portforbudene, masketvangen, vaksinetvangen og segregeringa av samfunnet er den ultimate versjonen, sjokkdoktrinen på steroider.
WEF og IMF vil bruke sjokket til å innføre Universal Basic Income (UBI), «borgerlønn», som vil bli betalt med digitale sentralbankpenger, og der din tilgang til kontoen kan styres av din «vaksinestatus». Og oppfyller du ikke de totalitære kravene, vil nettbanken si: ingen tilgang til konto. Tilpass deg eller sult i hjel er det nye grepet.
Ideelle vilkår for å stjele den globale allmenningen
Under slike vilkår blir det å stjele den globale allmenningen som å ta sukkertøy fra småunger.
I april 2020 kom den Rothschild-støttede Global Environment Facility med ei omfattende liste over de felles ressursene alt liv er avhengig av:
«For å beskytte våre globale fellesskap… må menneskeheten utvikle nye måter å drive forretning på for å levere transformasjonsendring i mat, energi, urbane og produksjons- og forbrukssystemer. Det vil kreve koalisjoner som samler regjeringer, bedrifter, finansinstitusjoner og innbyggere for å realisere dette målet.»
Planen er ganske enkelt at alle ressurser på kloden skal underlegges «stakeholder kapitalismen», privatiseres og rives ut av menneskehetens felles grep. Det er opplegg for en kapitalistisk revolusjon ovenfra som er uten sidestykke, og det totalitære regimet som covid-19 har banet veien for, er de ideelle betingelsene for å gjennomføre dette globale ranet.
Les: Seizing Everything: The Theft of the Global Commons – Part 1
Polen: – EU i ferd med å bli en sentralstyrt organisme som helt mangler demokratisk kontroll
Av derimot.no - 26. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/polen-eu-i-ferd-med-a-bli-en-sentralstyrt-organisme-som-helt-mangler-demokratisk-kontroll/
Polens statsminister Mateusz Morawiecki har sendt et brev til Den europeiske union, der han advarer blokken om at de risikerer å bli «en sentralstyrt organisme, drevet av institusjoner som helt mangler demokratisk kontroll».
Statsminister Mateusz Morawiecki skrev på mandag i forrige uke til EU-lederne, til institusjonen, og til medlemsstatenes regjeringer, der han påstår at «dessverre opplever vi i dag et svært farlig fenomen, der forskjellige institusjoner innen Den europeiske union misbruker en makt de ikke har ifølge Traktaten. Og dette vil de nå pålegge medlemsstatene!»
«Vi bør bli engstelige for den gradvise forandring i Unionen. De vil forandre EU til en enhet som slutter å være en allianse av frie, likeverdige og suverene stater. I stedet vil de at det skal bli én stat, en organisme som blir sentralstyrt, drevet av institusjoner som helt mangler demokratisk kontroll over innbyggerne i de europeiske landene».
Den polske statsministeren listet også opp flere utfordringer som EU står overfor, inkludert Brexit. Også en finanskrise «som truer med å svekke, eller til og med kollapse i euro-området», i tillegg til gassen og energi-krisen som «truer med fattigdom for millioner».
«Skjebnen til unionen vår i de siste årene har ikke vært noen historie om suksess. Dersom vi ønsker å unngå flere kriser må vi legg om kursen» svare Morawiecki.
Statsministeren lover at Polen «skal være et lojalt medlem» av den 27-nasjoners store blokken. Han ber Brüssel høre på landenes argumenter og «å være åpne for dialog» i håp om å finne «en løsning på problemet som kan styrke vår europeiske union».
Morawiecjs brev kom etter at det polske grunnlovs-tribunalet tidligere denne måneden avgjorde at områder innen EU-traktaten ikke var i overensstemmelse med Warszawas lover. De konkluderte derfor at Polens egne lover hadde forrang.
Polen fant derfor ut at de hadde all rett til å sjekke betingelsene i EU-lovgivningen, og også bestemmelser gjort av domstolene.
Forrige uke gikk Morawiecki til voldsomt angrep på EU-institusjonenes rett til å gå i rette med medlemslandene. Han mente at «demokratiet blir testet», og «vi står ved en korsvei» i blokkens historie.
Europakommisjonens president Ursula von der Leyen sa at unionens utøvende organer ville bruke alt som står i dens makt for å sikre at blokkens lover skal beholde sin forrang framfor den polske avgjørelsen.
EU-lovenes påståtte overlegenhet førte til nok en uenighet mellom Brüssel og Warszawa. EU var totalt uenige i Polens selverklærte LGBTQ-frie soner, og også domstolenes vedtak om at Polen må betale 500 000 euro daglig i bot for at de ikke hadde fått slutt på brunkull-aktivitetene etter klage fra naborepublikken Tsjekkia om hvordan dette påvirket vannforsyningen til noen lokale innbyggere.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst for Derimot.no
Les også: Polen til EU-kommisjonen: – Vi bøyer oss ikke for utpressing
Ungarn støtter Polen mot EU
Haitis kamp for frigjøring
Av Terje Valen - 26. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/haitis-kamp-for-frigjoring/
Slaverevolusjonen på Haiti – slaget ved Vertières
Av Terje Valen.
Heilt frå starten har dei ikkje-columbiske folka kjempa mot columbismen og for å sleppe ut av den columbiske sfæren. Klassekampens journalist Roya Shahibzadeh har gått rett på den columbiske historia med gjengane og nemner ikkje med eit ord at landet er okkupert av USA med hjelp Frankrike, England og Canada pluss heimlege reaksjonære militære og dødsskvadronar.
Dei første som braut ut av det columbiske systemet var dei svarte slavane på Haiti. Alle dei 8 millionane som budde på øya som spaniarane kalla Hispania opphavleg vart drepne av Columbus og broren i løpet av ein generasjon frå 1493 og utetter. Men i 1891 kasta slavane ut franskmennene og oppretta den første frie ikkje-columbiske staten. Seinare sendte Napoleon franske (og polske) troppar for å ta øya tilbake og dei såg ut til å klare det gjennom ein nådelaus drapspolitikk, men dei tidlegare slavane klarte til slutt å slå også desse. Men så slutta USA England, Canada og Frankrike seg saman og gjennom militære intervensjonar og støtte til innlandske rikfolk, militære og dødsskvadronar klarte ein kvit elite etter kvart å ta tilbake makta og slik redda dei Haiti for columbismen[i] med fryktelege følgjer for folket der.
Dette har fortsett heilt fram til i dag. I siste nummer av Monthly Review intervjuar Camilla Valle Margaret Prescod og Pierre Labosiere om utviklinga på Haiti under tittelen The Long Haitian Revolution. Her gjennomgår dei Haiti si columbiske historie heilt fram til i dag.[ii]
Eg kan ikkje gå gjennom alt her, men nokre kommentarar, særleg om den nyaste historia er på sin plass. Revolusjonen til dei svarte slavane på Haiti førte til at dette blei det første landet i verda som braut ut or det columbiske kvelegrepet så tidleg som i 1791 og oppretta sin eigen uavhengige stat, Haiti, den 1.1. 1804, mens Norge framleis var ein provins under Danmark før vi blei gitt til svenskekongen i 1814. Det frie Haiti såg det som si oppgåve å kjempe mot slaveri over alt og vere ein fristad for rømte slavar. Sjølv om columbiarane kom att, har dette vore ein enorm inspirasjon for alle land som har vore og er undertrykte, røva og utbytta av det columbisk-imperialistiske systemet. Difor har det vore ekstra viktig for columbiarane å statuere eit eksempel her.
Frankrike, England, Spania og seinare USA, der slaveriet framleis var i gang, ville øydelegge dette eksempelet på fridom eg vellukka revolusjon. Vi veit jo at slaveriet i USA var ein av dei heilt grunnleggande føresetnadene for utviklinga av industrikapitalismen i England, med bomull frå USA og spinning og veving, først med vassdrivne fabrikkar og daudeleg barnearbeid i Lancashire i England, og etter kvart meir og meir med dampkraft i Manchester og andre stader.[iii] Og sidan det har folket i Haiti vore fanga i denne kampen.
I 1915 kom eit vendepunkt då regjeringa i USA invaderte Haiti. Jord blei tatt frå innbyggarane og gitt til utanlandske føretak, helst amerikanske. Det kom til eit massivt opprør og amerikanske marinesoldatar kom inn og kjempa for at dei rike i Haiti og deira utanlandske allierte skulle kunne «bygge opp att» landet og hindre at folkerørsla tok makta. Sidan då har folket på Haiti kjempa mot den amerikanske makta. Etter kvart blei Francois «Papa Doc» Duvalier og sonen hans Jean-Claude dei mest brutale uttrykka for klassekampen mot folket for å halde oppe det gamle columbiske systemet.
I 1986 gjorde folket opprør att og kasta Duvalier, men USA har sidan jobba for å få tilbake dei reaksjonære styrkane som blei bygga opp under han og faren hans. Dei klarte å få på plass ei regjering som var dominert av desse styrkane, men i 1990 valde folket Jean-Bertrand Aristide, ein lokal prest som leia den nye fridomsrørsla. Han var den første demokratisk valde presidenten på Haiti og klarte berre å halde seg ved makta i sju månader. Den 30. september 1991 organiserte USA eit kupp som blei utført av ei militære styrkane på Haiti. Meir enn fem tusen menneske vart massakrerte. Det var massiv motstand i folket og mykje internasjonal solidaritet og Aristides klarte å komme tilbake to år seinare for å fullføre sin valperiode. René følgde opp lina hans som neste valde president i 1996. Aristide klarte å få i gang store demokratiske reformar og velferdsreformar i si tid. Mellom anna gav han hovudkvarteret til dei amerikanske inntrengarane til Haiti si kvinneforeining. René følgde opp dette. Folket på Haiti klarte også å utarbeide ein ny grunnlov som førte vidare Aristides sin demokratiske line og var basert på folkeleg medverknad. Han vart vedtatt med overveldande fleirtal.
Men USA fortsette å underminere den demokratiske prosessen. I 2004 organiserte USA under George W Bush eit nytt kupp (faren hadde organisert det i 1991) som førte til drap på nærare ti tusen menneske. Den gamle militære leiinga som Aristides hadde avsett blei sett inn att saman med mange leigesoldatar og drapsmenn frå Haiti, medrekna dødsskvadronen med det fine namnet Front for the Advancement and Progress of Haiti, som var lik den gamle drapsavdelinga til Duvalier, Tonton Macoutes. Fordi dei haitiske reaksjonære kreftene ikkje var sterke nok blei det sendt inn spesialstyrkar frå USA, Frankrike og Canada som fjerna Aristides frå makta og kidnappa han. Men folket på Haiti godtok aldri denne situasjonen og har fortsett å kjempe vidare for fridom til denne dag.
Etter 2004 har Haiti vore under okkupasjon av USA, Frankrike og Canada, alle sentrale columbiske aktørar. Først brukte dei FN som eit dekke for å få folk til å godta det og få folk i verda til å synes vel om det. FNstyrkar har verkeleg utført oppdraget frå USA. Dei har massakrert folk i fattige naboskap og samfunn over heile Haiti fordi folk har fortsett å demonstrere mot det rote utbyttingssystemet, og kravd sine demokratiske rettar, og at personar som dei har vald skal tilbake i leiing. Massakrane fortsett framleis. No er det eigentleg ikkje lengre FN som står i spissen for dette, men dei columbiske kjernelanda med allierte og dødsavdelingane. Dette blir presentert for omverda som gjengkrigar, men alle på Haiti veit at det ikkje er tilfelle.
Gjennom mange år har Frankrike og andre kravd Haiti for store summar. Frankrike var først med å krevje 21,7 milliardar dollar for å dei skulle godkjenne Haiti som ein fri stat. Så heilt frå starten var landet tungt tynga av gjeld. Dette har fortsett. I 2003 hadde president Aristide kravd at Frankrike gav opp kravet sitt og i staden betalte tilbake pengar. Det var ein viktig grunn til at Frankrike deltok i kuppet i 2004. Det var også slik at då USA invaderte landet i 1915 kravde dei og at Haiti dekte kostnadene som USA hadde hatt under okkupasjonen og betalingane for dette fortsette til 1947.
Haiti har også vore ramma av store naturkatastrofar. For å «bøte på» alt dette har dei columbiske kjernelanda invitert inn mengder med NGOar som Redd Barna og andre. Desse har så å seie overtatt heile den økonomiske styringa av landet på vegne av dei columbiske kjernelanda gjennom det som blir kalla NGOs industrielle kompleks. Det har ikkje vore til nokon nytte for folket der. Pengane som blir samla inn over alt i verda kjem dei ikkje mykje til gode. Folka frå NGOane har heilt andre livsvilkår enn dei «innfødte». Dei har høge løner, flotte hus og køyrer rundt i dyre bilar.
Etter jordskjelvet i 2010 fekk NGOane ein flaum av pengar frå heile verda til hjelpearbeid. Kva skjedde med desse pengane? Folket på Haiti seier at det er eit god spørsmål. Til dømes fekk Raude Krossen ein halv milliard dollar og alt dei gjorde var å bygge seks hus. Desse NGOane møter regelmessig i USA sin ambassade og samarbeider med dei om okkupasjonen.
Dette, og mykje meir er utførleg handsama i intervjuet eg har tatt det frå.
Alle slike forsøk på å komme ut av famntaket til columbiarane har blitt møtt slik, med dei smartaste, mest brutale og mordariske middel frå columbiarane. Frå den heimlege debatten i dei siste åra er vi mest kjend med Venezuela og Syria om har klart det som folket på Haiti og Aristides ikkje klarte. Alle som kjenner alle desse historiene veit kva som er sant og kva som ikkje er det som den columbiske verdspressa og andre media gir oss om Venezuela, Syria og andre.
Den columbiske pressa er eit krigsvåpen for den columbiske orden. Det er ille å sjå at også Klassekampen, nett når eg skriv dette (25.10.2021), har eit slikt procolumbisk perspektiv på situasjonen i Haiti. Journalist Roya Shahibzadeh har gått rett på den columbiske historia med gjengane og nemner ikkje med eit ord at landet er okkupert av USA med hjelp Frankrike, England og Canada pluss heimlege reaksjonære militære og dødsskvadronar.
I staden for å gi oss litt tekst som set sakene i det rette historiske perspektiv, med USA i columbiske rolle i sentrum, gir avisa oss eit bilete på 35 gangar 25 centimeter av ein motorsyklist som køyrer gjennom ei gate der det brenn, med ein tekst som ikkje nemner USA si rolle med eit ord og som viser at journalisten ikkje veit kva dei såkalla «bandane» er heller. Det gjer det heilt umogeleg å forstå kva som skjer i landet. Og slik er det over alt der ein ikkje har det anticolumbiske perspektivet og den kunnskapen som trengs.
Eg har gått litt inn på Haiti si historie fordi han seier mykje om situasjonen for alle land som kjemper mot den USA-leia columbismen i det, som Cuba, Venezuela, Syria, Russland, Iran, Kina, Nord-Korea for å nemne nokre som faktisk har klart det Haiti ikkje klarte. Derfor høyrer vi ikkje noko særleg om dei gruelege overgrepa som skjer der dei columbiske maktene rår. Og vi får ei enorm svartmaling av land og personar der dei columbiske maktene har blitt kasta ut.
Terje Valen, tirsdag 26. oktober 2021.
[i] En virkelig kortversjon i den norske wikipedia https://nn.wikipedia.org/wiki/Den_haitiske_revolusjonen og en ganske grundig versjon i den franske wikipedia https://fr.wikipedia.org/wiki/R%C3%A9volution_ha%C3%AFtienne
[ii] https://monthlyreview.org/2021/10/01/the-long-haitian-revolution/
[iii] https://www.tvalen.no/onewebmedia/hjemmeside/Tankar%20ved%20lesing%20av%20Terje%20Tvedts%20verdshistorie.htm
Hvem blir den neste? Intervju med Rune Ottosen om Assangesaken
Av Martin Langvad - 26. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/hvem-blir-den-neste-intervju-med-rune-ottosen-om-assangesaken/
Rune Ottosen er professor emeritus ved OsloMet. Ottosen har hatt en lang karriere som journalist og forsker ved Institutt for fredsforsking, NTB, Amnesty og nå senest i 10 år hos Norsk PEN. Der er han lederen for varslerutvalget og har lenge engasjert seg for Wikileaks og Julian Assange. Martin Langvad fra steigan.no intervjuet Ottosen under støttemarkeringa for Assange i Oslo.
Hva dreier denne saken seg om?
Den dreier seg om en tiltale USA har rettet mot Assange for å ha publisert hemmelig materiell, skaffet på en måte som de mener er ulovlig. Dokumentene ble publisert i 2010 og avdekket krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan i perioden 2004 til 2009. USA begjærer nå Assange utlevert fra Storbritannia slik at han kan stilles for retten i USA under Espionage Act, og der risikerer han å bli dømt til en fengselsstraff på 175 år. Dette er snakk om materiell som New York Times, El Pais og Guardian også publiserte. Obama fikk råd fra sine advokater om at hvis kan skulle ta ut tiltale så måtte han gjøre det under First Amendment, så han droppet det. Det var da Trump kom til makten med Mike Pompeo, tidligere CIA-sjef, som utenriksminister, at denne 18 punkts tiltalen ble reist. Dommer Vanessa Baraitser bestemte i januar at Julian Assange ikke skulle utleveres på grunn av sin psykiske helse og faren for at han ville begå selvmord i et amerikansk fengsel, men hun gav USA medhold på alle sine punkter, altså det som dreide seg om publiseringen.
Hvorfor er dette en viktig sak?
Internasjonalt så ser vi nå en tendens til at journalister blir forfulgt. Lange fengselsstraffer, tortur og drap. Norsk PEN jobber med å støtte journalister i mange land, inkludert Russland, Hviterussland og Myanmar. Vi jobber for den enkelte journalists rett til ytringsfrihet, og vi ser Assangesaken som en prinsipielt veldig viktig sak. Dette skjer altså i et vestlig land, og vi ser at presse- og ytringsfrihet er under press også i vestlige land. Storbritannia har falt ned til 33. plass på Reporters Without Borders‘ rangering av pressefrihet i verden. USA er på 44. plass. Vi må reagere like mye på urett mot journalister i land som er alliert med oss. Det vi ser er at det er lett å kritisere behandlingen av journalister i Russland og andre land, og det med rette, men vi ser her i en sak som involverer to land vi er allierte med at reaksjonene i mediene og politikken i høy grad uteblir. Det er ingen stor debatt om dette i Norge.
Hva slags presedens setter en mulig utlevering av Julian Assange?
Det mener jeg vil være svært alvorlig. Hvis USA kan kreve utlevert en person som har publisert noe ufordelaktig om dem og deres veldokumenterte krigsforbrytelser, noe som til og med er publisert globalt, så vil det være en katastrofe hvis det skaper presedens. Da må man jo spørre hvem blir den neste? Dette vil skape en fryktkultur man ikke forventer i et åpent, demokratisk samfunn. Da vil man kvie seg for å lekke og distribuere sann informasjon som kan skade makthaverne.
Hvor er mediene, angår ikke dette dem?
Det er ganske stille. Norske medier har for eksempel i liten grad dekket den kommende rettssaken som starter snart, men det er jo ikke for sent. Klassekampen har dekket saken, og Ny Tid har jo dekket saken over tid. Det har blitt skrevet ledere som slår fast at han ikke bør utleveres, ikke mange, men noen. Også har det jo vært noen notiser. Men mye av dette er jo knyttet til negative ting om Assange. Det virker ikke som det er noe vilje til å gå journalistisk inn i de prinsipielle spørsmålene rundt dette, og nettopp presedensen det kan skape. Lekkasjer, som man mener skal være kriminelt her, printes jo hele tiden. Det er en helt vanlig del av undersøkende journalistikk. Så det er veldig synd at de ikke ser at dette kan få vidtgående konsekvenser for deres egen framtid.
Hva kan man gjøre hvis man bryr seg om denne saken?
De kan engasjere seg ved å melde seg inn i Norsk PEN, som jobber med saker som dette. De kan skrive leserbrev til avisene, det er veldig bra. De kan snakke med familie og venner. Kontakt mediene og be de skrive om det. Skriv om det på sosiale medier!