Nyhetsbrev steigan 26.09.2021
Klima, covid og økonomi kan skape den krisestemningen som trengs for å innføre Agenda 2030.
Av derimot.no - 26. september 2021
https://steigan.no/2021/09/klima-covid-og-okonomi-kan-skape-den-krisestemningen-som-trengs-for-a-innfore-agenda-2030/
Erna Solberg sier det rett ut.
Rene ord for penga fra Erna i FN – Agenda 2030 er målet og krisemaksimering knyttet til pandemi, økonomi og klima er verktøyene som brukes for å oppnå målet”
Av redaksjonen i Derimot.no.
Da globalisten Solberg fikk mulighet til å snakke høyt i New York til Agenda 2030-kompisene under FN’s generalforsamling 20. september i år, understreket hun først at vi har tre kriser vi kan bruke for å få fortgang i arbeidet med å innføre Agenda 2030: Helsekrise, finanskrise og klimakrisa. Verken kriger, sult eller fattigdom er kriser som kan brukes for å skape frykt og drive gjennom Agenda 2030.
Les: General Debate – National Statement of Norway
Erna Solberg: «The COVID-19 pandemic has shown us – yet again – that global problems require global solutions. It has also shown us what we can achieve together: effective vaccines developed in record time. We must not stop there.»
«We must align our efforts with our roadmap, the 2030 Agenda.»
Solberg ramsa også opp ei lang liste som beskriver punkt for punkt hva “vi” må gjøre på kort sikt for å lykkes med å innføre Agenda 2030. På lista står blant annet:
– Vi må snarest innføre stakeholder-kapitalismen til World Economic forum (smelte sammen regjeringer, privat sektor og akademia til en global, styrende enhet. Og så hang hun på begrepet “og det sivile samfunnet” sånn helt til slutt).
– Vi må få “Lik og rettferdig fordeling” av vaksiner (hele verdens befolkning må “vaksineres” hvis vi skal komme i mål med Agenda 2030).
– Vi må få koordinert innsats for “gjeldslettelser”.
– Vi må skape “bærekraftige” investeringer og jobber.
– Vi må utnytte FN’s 26. klimakonferanse COP26 i Skottland i november i år til å pumpe opp “klimakrisa”.
Solberg henviste til tre “agendaer” for globalisering i talen til FN. Norge har også forpliktet seg til å gjennomføre tiltakene som er beskrevet i alle “agendaene” Solberg nevnte i talen sin Dette er:
Agenda 2030, som ble lansert av Gro Harlem Bruntland på klimatoppmøtet i Rio i 1992, vedtatt enstemmig i Stortinget i 2013 og til slutt vedtatt av alle FN’s medlemsland i 2015.
“Vår felles agenda“, Generalsekretær Guterres “visjonære” rapport som han presenterte i FN 10. september i år.
Addis Ababa Action Agenda, som er fundamentet for den finansielle delen av Agenda 2030, snekra sammen med 134 konkrete tiltak på den såkalte 3. internasjonale konferansen om finansiering av utvikling i Addis Abeba i 2015. Denne rapporten, på 68 tettskrevne sider, beskriver i detalj hva som er “stakeholder kapitalisme” og hvordan det skal innføres innen 2030.
PS:
Fra 2016 har Erna Solberg vært medpresident i UN Secretary General’s Advocacy group for the Sustainable Development Goals, en jobb hun fortsatt har.
Klassekampen i den okkuperte delen av Syria
Av red. PSt - 26. september 2021
https://steigan.no/2021/09/klassekampen-i-den-okkuperte-delen-av-syria/
Avisa Klassekampen har vært på reise i Syria, vel å merke i den delen av Syria som er under beskyttelse av USA okkupasjonsstyrker og administrert av det kurdiskdominerte SDF. Ole Øyvind Sand Holth og Tom Henning Bratlie har tatt seg ulovlig inn i Syria fra Irak over en av de grenseovergangene okkupantene kontrollerer. Resultatet av besøket er presentert fra side 16 til 23 i avisa 25. september 2021. Les: Liv og død langs Eufrat.
Gjennom ti år med intervensjonskrig mot Syria har Klassekampen ikke en eneste gang sendt en journalist eller fotograf til de områdene der det store flertallet av Syrias befolkning befinner seg, nemlig de områdene som er kontrollert av Syrias lovlige regjering. Når avisa så endelig bestemmer seg for å sende et reportasjeteam har de valgt å dra til den delen av Syria som er under kontroll av USAs okkupasjonsstyrker. Hvorfor det?
KK-journalist Holth skriver:
I fire år var Raqqa åsted for forbrytelser som sjokkerte en hel verden. Homofile ble kastet fra hustakene, de avkappede hodene til syriske soldater ble plassert på staker på torget, kvin- ner ble holdt som sexslaver, og folk som var mistenkt for å være spioner, ble korsfestet og torturert til døde.
Det var til slutt Syrias demokratiske styrker (SDF), en militærallianse dominert av de kurdiske militsene YPG og YPJ, som med støtte fra en amerikanskledet koalisjon nedkjempet terrorveldet i Raqqa i oktober 2017.
I likhet med myndighetene i USA, Storbritannia og Frankrike omtaler Klassekampen erobringa av Raqqa som en «frigjøring», men sjøl Amnesty International, som har spilt en ytterst tvilsom rolle overfor krigen mot Syria, har innrømt at USA førte en utslettelseskrig i Raqqa. Det går fram av deres rapport USAs ”War of Annihilation” som vi har omtalt her:
Amnesty: USA førte en utslettelseskrig mot Raqqa
Amnesty skriver i sammendrag av rapporten:
”Den fire månedere lange militære operasjoen for å drive ut den bevæpnede gruppa som kaller seg Den islamske staten (IS) fra Raqqa, den syriske byen som IS hadde erklært som sin hovedstad, drepte hundrevis av sivile, såret mange flere og ødela store deler av byen. I løpet av operasjonen, fra juni til oktober 2017, ble hjem, private og offentlige bygningerog infrastruktur redusert til grushauger eller ødelagt hinsides hva det er mulig å reparere.
Innbyggerne ble fanget i kampene mens krigen raste i gatene i Raqqa mellom IS-krigere og kurdiskledede SDF-styrker og mens USA-koalisjonens luft- og artilleriangrep ristet byen. Fluktruter var minelagt av IS og deres krigere skjøt på dem som prøvde å flykte, så de sivile flyktet fra sted til sted inne i byen, desperat på jakt etter ly eller mulighet for å flykte. Noen ble drept i hjemmene sine og noen ble drept der de hadde søkt tilflukt og andre mens de var på flukt.
Kort før denne militærkampanjen begynte hadde USAs forsvarsminister James Mattis lovet en ”utryddelseskrig” mot IS, noe som ga signalet til den omfattende USA-ledede koalisjonens militærkampanje mot gruppa. Virkningen på de sivile var ødeleggende.”
Ingen kjenner de totale tapstallene
Amnestys metode i rapporten har vært å følge skjebnen til fire familier, Det gir en god innsikt i krigens grusomhet i Raqqa, men det gjør at rapporten ikke kan leses som en rapport om de totale sivile tapene i Raqqa. Når Amnesty skriver om hundrevis av sivile drepte, så er det ifølge andre kilder en stor underdrivelse. Andre rapporter som bygger på forsøk på å beregne totale tapstall oppga i oktober 2017 de sivile tapene til ”mer enn 1873 drepte, tusener av sårede og 450.000 fordrevne”. Byen er 90 prosent ødelagt.
Talspersoner for USA-koalisjonen har ikke brydd seg stort om hvor mange sivile de drepte og sa til undersøkelseskommisjonen at ”Vi har ingen pålitelig statistikk over det totale antallet drepte sivile siden juni.”
Faktisk kan det ligge tusenvis av råtnende lik under ruinene av Raqqa uten at USA og deres allierte bryr seg så mye om det. Det er også kjent at USA-koalisjonen har brukt hvitt fosfor i områder der det var tett med sivile, noe som er forbudt etter internasjonale regler. I en annen rapport skriver Amnesty at USAs bruk av hvitt fosfor i Raqqa kan være en krigsforbrytelse.
Mens hovedstrømsmediene har vært overfylt av kritikk mot den syriske armeens krigføring mot jihadistene i Øst-Aleppo og Ghouta, har den massive utslettelseskrigen som USA har ført mot Raqqa blitt dekket med en kjølig, ikke-engasjert mine, hvis den er blitt dekket i det hele tatt.
Men alt tyder på at bombinga i seg sjøl var så total, så hensynsløs og så ødeleggende at den kan sammenliknes med bombinga av Dresden.
Og så lot USA og SDF jihadistene rømme byen
BBC har avslørt det de kaller ”Den skitne hemmeligheten i Raqqa” som går ut på at etter å ha ført en så hensynsløs krig angivelig mot IS, så lot USA-koalisjonen IS-krigerne evakuere fra byen i busser sammen med familiene sine.
Amnesty skriver:
”Fram til i dag har ikke koalisjonen forklart hvorfor den fortsatte med så mange angrep som drepte så mange sivile for så å forhandle fram en avtale som lot IS-krigerne forlate byen. Mange av de overlevende etter koalisjonens angrep som ble intervjuet av Amnesty spurte om hvorfor det var nødvendig å ødelegge en hel by og drepe så mange sivile med bombing som angivelig var rettet mot IS-krigere bare for å la IS-krigerne forlate byen uskadd.”
Vi har tidligere vist at SDF sjøl har dokumentert hvordan IS-krigerne fikk forlate Raqqa i disse bussene.
I Klassekampen er USAs krigsforbrytelser i Raqqa blitt til «frigjøring»
Dette er omtalt på denne måten i Klassekampens reportasje fra den okkuperte delen av Syria:
«Den USA-ledede koalisjonen har sagt at de tok alle nødvendige forholdsregler for å spare sivile liv i frigjøringen av Raqqa. De har bare innrømmet at 159 si- vile liv gikk tapt. Organisasjonen Amnesty International har imidlertid dokumentert over 1600 sivile dødsfall, og mange tror det reelle tallet er enda høyere.»
«Da SDF sirklet inn Raqqa by og koalisjonens bomber rammet blindt inne i byen, var det titusener av mennesker som flyktet over denne brua for å komme frigjøringshæren i møte.»
USAs utryddelseskrig i Raqqa omtales konsekvent som «frigjøring», slik som i dette sitatet:
– Rett etter frigjøringen gikk alt fort, men nå går det saktere. Det er ingen midler lenger, sier Mishref.
Klassekampen ser ikke okkupasjonen
Ole Øyvind Sand Holth, som tidligere jobbet i Dagens Næringsliv, skriver:
«Raqqa er en by full av ubehagelige spørsmål. Et av dem er hvordan en gruppe som var i krig med syriske myndigheter og Russland på den ene sida og en amerikanskledet koalisjon bestående av 83 land på den andre sida, likevel klarte å kontrollere så mye territorium i fire år?»
Er dette virkelig et vanskelig spørsmål for Klassekampens journalister? Er det ikke åpenbart at uten USAs flyforbudssone over den nordøstlige delen av Syria, så hadde ikke SDF hatt noen kontroll der i det hele tatt? USA har få soldater i Syria, men det er ikke poenget. Området som er ulovlig okkupert har beskyttelse fra US Air Force. Hvis Syrias lovlige regjering hadde sendt tropper over Eufrat nå for å ta tilbake denne rike regionen, som har mesteparten av Syrias olje, jordbruksland og vannressurser, ville de bli bombet til støv av de samme bombeflyene fra USA som pulveriserte store deler av Raqqa. SDF regjerer på USAs nåde, og er dermed en administrasjon av USA-koalisjonens okkupasjon. Kan det være så vanskelig å forstå?
Da imperialistmaktene startet krigen mot Syria i 2011 var planen å dele opp landet i mange soner, noen kontrollert av islamistiske jihadister og noen kontrollert av kurdiske nasjonalister. Planen var å tegne kartet over Midtøsten på nytt, ikke minst til glede for Israel, og med de arabiske oljediktaturene som entusiastiske støttespillere.
Men i Klassekampens begrepsverden finnes det ingen intervensjonskrig. Der handler det fortsatt om «opprørerne», som i «faktaboksen»:
Raqqa var den første provinshovedstaden som kom under de væpnede opprørernes kontroll, i mars 2013.
Vender ryggen til sin egen antiimperialistiske tradisjon
Klassekampen har flere tiår med stolt tradisjon som anti-imperialistisk avis. Under krigen mot Syria har avisa sviktet denne tradisjonen, og når avisas journalister tar seg ulovlig inn i okkupert Syria under okkupantenes beskyttelse, er det dessverre en hån mot avisas egen historie. Hvorfor sender ikke redaktør Mari Skurdal journalister til Damaskus og Aleppo for å høre hva folk der mener om den krigen Norge har vært med på å finansiere og om de sanksjonene som fortsatt dreper sivile hver eneste dag?
Vestens kriger: Det går pokker så fint!
Av Hans Husum - 26. september 2021
https://steigan.no/2021/09/vestens-kriger-det-gar-pokker-sa-fint/
Angrepskrigene som den i Afghanistan er ikke en «fiasko», mener Hans Husum. For det går «pokker så fint», mener han. Når problemet er å slå ned, erobre og ødelegge andre stater. Hans Husum har følgende kommentar til en tidligere artikkel i Dag og Tid.
Av Hans Husum.
Morten Strøksnes skriver godt om felttoga i Afghanistan og Midtøsten (Dag og Tid 27. august). «Ein varsla fiasko», kaller han det og viser til krigsherrenes retorikk om nasjonsbygging og forsvar av menneskerettigheter – fra Stoltenberg og Barth Eide til Børge Brende og Bakke Jensen. Ja visst var korstoget i Afghanistan – og Irak og Libya – en fiasko, forutsatt at Natos apostler er truverdige når de sier de ville skape fred og demokrati «der ute».
Morten Strøksnes, det finnes to slags beskrivelser av virkeligheta: Den offentlige fortellinga som skal vise en pen fasade, der kan du sitere markedsførerne av norsk påstått humanisme. Men det finnes også ei skjult fortelling, om skiten folk helst ikke skal se. Ingen henger opp det skitne sengetøyet på framsida av huset, det henger vi i bakgården – det skjulte regnskapet over faktiske hendelser. Vi bør legge fakta i bånn når diagnosen «fiasko» eller «suksess» skal stilles.
«War is a very ugly affair», sa U.S.Army-general Meyers til journalistene i Irak i 2003. Og i den skjulte fortellinga, i Meyers si virkelighet, ser vi det samme skitne mønsteret i land etter land – i Afghanistan, Irak, Libya, Syria, Sudan, Somalia og resten av Sahel: Legg dem i grus, og stikk av når kaos er etablert.
Hvis vi skal lære noe av tjue år i Afghanistan, bør vi lytte til generalen, det er de skjulte fortellingene som gir mening. Det er jo høyst usannsynlig at verdens mest sofistikerte krigsmaskin med den beste etterretning og veiledning fra statsvitenskapelig toppekspertise med overlegg går på den eine fiaskoen etter den andre – uten å endre kurs.
Når vi legger de offentlige fortellingene til side og leser mønstre, ser vi et kolonialt vestlig regime med ett hovedmål, å lage «failed states », få dem i kne. Drømmen til Sukarno og Nehru fra Bandung 1955 – drømmen om ei alliansefri bevegelse av sjølstendige stater som blir behandla med likeverd og respekt – skal knuses igjen og igjen. Hvis general Meyers har rett, og den offentlige politiske fortellinga ikke er sannferdig, da henger det godt på greip at vi nå er på vei til Mali, Afrikas episenter for uran og sjeldne jordmetaller. Og det er ikke tuaregene som har invitert oss. «Fiasko»? Neppe. Det ser ut til å gå pokkers fint.
Hans Husum er
Afghanistan-veteran.
Vindkraft i Norge – LO-ledelsen gir seg ikke
Av Odd Handegård - 26. september 2021
https://steigan.no/2021/09/vindkraft-i-norge-lo-ledelsen-gir-seg-ikke/
Av Odd Handegård.
I et skremmende oppslag i Klassekampen 25. september 2021, tar lederen i LO (Peggy Hessen Følsvik) og lederen i EL- og IT-forbundet (Jan Olav Andersen) til orde for mer utbygging av vindkraft i Norge. Argumentene er velkjente, men uholdbare: Vi trenger angivelig 27-45 TWh ny kraft for å realisere de norske klimamålene, inkl. elektrifiseringen av sokkelen, og en vesentlig del av krafta bør være ny vindkraft i Norge.
Motargumentene skal jeg ikke gjenta i detalj, men her er litt av lista: Behovet for kraft er vesentlig mindre dersom vi unnlater å sløse bort krafta på eksport og på en del av den meningsløse elektrifiseringen (som på sokkelen). Vi har dessuten mye potensiell energi som i dag utnyttes for dårlig: Oppgradering av eksisterende vannkraftverk og energieffektivisering av bygg (ikke bare privatboliger) m.m. NB! Motvind Norge har her en av sine viktigste oppgaver – å sikre at informasjonen blant LO-medlemmene blir mer saklig enn den LO-ledelsen dikter opp.
For de som ikke vet det: Andersen er SVer og har i mange år vært en av de som i størst grad har bidradd til å forvirre SVs medlemmer og velgere. Her følger oppslaget:
LO krev fornybar satsing
AMS: Enda en grundig erklæring om målernes helsevirkninger
Av Einar Flydal - 26. september 2021
https://steigan.no/2021/09/ams-enda-en-grundig-erklaering-om-malernes-helsevirkninger/
Av Einar Flydal.
– De som påstår at AMS-målere ikke skaper helseskader, vet ikke hva de snakker om!
Dette er konklusjonen i en erklæring fra en gruppe av verdens mest kjente forskere innen helsevirkninger fra elektromagnetiske felt i en pågående rettssak i USA.
Du kan lese hele erklæringen deres her: https://wearetheevidence.org/wp-content/uploads/2021/09/Scientists-Statement.pdf
Og mer om sammenhengen den er avgitt i, her: https://childrenshealthdefense.org/defender/chd-amicus-brief-supreme-court-pennsylvania-reject-smart-meters-mandate/
Fra pkt. 37 handler erklæringen spesielt om smartmålere, og den peker ut pulsingen som all radiokommunikasjon inneholder, som en viktig skadefaktor – nettopp slik vi har beskrevet i boka Flydal & Nordhagen: Smartmålerne, skitten strøm, pulser og helsa, 2021, og før det i flere andre bøker (kan bestilles HER).
Forskerne tar også opp «skitten strøm» – støy på ledningsnettet som gjør at ikke bare radiosignalene avgir pulser som er biologisk skadelige, men at skadelig pulsing også fins i det elektriske og magnetiske feltet som dannes rundt ledningsnettet. Slikt blir det stadig mer av, og flere kilder kan samvirke på ekstra ugunstig vis.
Erklæringen fra forskerne viser til at USAs reguleringsmyndighet FCC alt har innrømmet helseskadelige virkninger, og det har også Sveits sitt permanente utvalg, BERENIS, selv om det er ledet av en person som lenge har stått på ICNIRPs linje, stiftelsen som anbefaler at grenseverdier bare skal ta hensyn til skader som oppstår når radiobølgene blir sterke nok til å varme i stykker kroppsvev. Det er slike grenseverdier vi har i Norge.
Det skal bli spennende å se når det norske strålevernet, helsemyndighetene og NKOM begynner å innse at de må endre kurs for ikke å fjerne seg altfor mye fra virkeligheten.
Konklusjonen i forskernes erklæring lyder slik:
«Konklusjon 46.
Enhver som hevder at smarte målere ikke kan skape de symptomene som kundene beskriver, er uvitende om FCCs nylige innrømmelser. Enten forstår de ikke, eller så feilframstiller de den vitenskapelige kunnskapen om biologiske og negative effekter fra pulsede RF/EMF [radiofrekvenser/elektromagnetiske feltm o.a.]. Mange har rapportert å bli syke etter installasjon av disse smarte målerne. Med tanke på hvordan smarte målere fungerer og det mangfoldet av komplekse utslipp de skaper, er det ikke rart. Å tvinge disse på personer som har blitt rammet av RF/EMF, er skruppelløst. De el-overfølsomme og andre som er rammet av RF/EMF må tillates for å beholde analoge målere siden dette er den eneste typen måler som ikke forårsaker eller forverrer tilstanden deres.»
Einar Flydal, den 25. september 2021
Denne artikkelen ble først publisert her.
Kommer inflasjonen tilbake?
Av Tollef Hovig - 26. september 2021
https://steigan.no/2021/09/kommer-inflasjonen-tilbake/
Av Tollef Hovig.
Pandemien har gitt oss en generalprøve på hvordan kapitalismen vil fungere i den fasen vi kan kalle kapitalismens alderdom. Når finansrenta har falt til null tar økningen i samfunnets gjeldsberg via de private bankene slutt, og sentralbankene må overta rollen som sponsor av kapitalen via «pengetrykking». Kommer inflasjonen tilbake når sentralbankene starter seddelpressa?
La oss se bort fra noen sideformer for inflasjon. Det er de som kommer av det vi kan kalle importert inflasjon, som kan oppstå når kursen på et lands valuta faller, slik at utenlandske varer blir dyrere. Det er hovedformen for inflasjon jeg skal se på. Det vi er opplært til er at inflasjonen oppstår når pengeforsyningen øker mer enn veksten i vareøkonomien. Da blir det mer penger pr vare, og følgelig må varene bli dyrere – det blir inflasjon. Dette er en ide som har holdt seg uendret lenge, selv om kapitalismen har endret seg. For å finne svaret på om denne ideen fortsatt har gyldighet, og dagens økning i pengeforsyningen fra sentralbankene fører til inflasjon, må vi derfor se oss litt tilbake.
Inflasjon fram til 1970-tallet
Fram til 1970-tallet fungerte inflasjonen omtrent slik som beskrevet ovenfor. Når pengeforsyningen økte raskere enn den økonomiske aktiviteten, økte etterspørselen i samfunnet etter varer rakere enn det var mulig å øke produksjonskapasiteten. Hvis man tenker seg vareøkonomien samlet, fra utvinning av råvarer (gruver, jordbruk mm), gjennom produksjon, transport og alle salgsledd utgjorde den i høyinntektslandene på begynnelsen av 1900-tallet og fram til 1950-tallet, rundt 90% av det totale bruttonasjonalproduktet. Vareøkonomiens andel av bruttonasjonalproduktet falt så langsom til rundt 70% på begynnelsen av 1970-tallet i de samme høyinntektslandene. Vareøkonomiens andel av den totale økonomien var i disse årene såpass stor, at det å øke produksjonen ut over det produktivitetsøkningen ga rom for, var vanskelig. I denne perioden var det sentralbankene som var hovedkilden til samfunnets pengeforsyning. I første del av perioden var det gullstandard, og dermed hadde gullmengden noe å si for pengeforsyningen, etter hvert ble denne forlatt og det ble da to faktorer som begrenset pengeforsyningen, den ene var faren for inflasjon ved for stor pengemengde, og den andre var et lands valuta i forhold til andre lands valutaer.
Inflasjonen blir borte fra 1980-tallet til i dag
På 1970-tallet begynner en langsom endring av penge- og kredittforsyningen. Fler og fler personer får konto i en bank. Utbetaling av lønninger går fra kontanter i en konvolutt til å bli satt inn på personens bankkonto. Det legger grunnen for endring til det vi kan kalle kontostandard. Alle får etter hvert en bankkonto, og de private bankene overtar gradvis pengeforsyningen gjennom å utstede lån. På begynnelsen av 1980-tallet er denne endringen gjennomført. Fra at finanskapital var et knapphetsgode avhengig av bedriftenes fortjeneste, skjer det en kraftig økning i tilbudet. Hver kreditt gjennom en privat bank er som regel knyttet til en bestemt transaksjon. Noen tar lån for å kjøpe hus, andre tar lån for å utvide sin bedrift, osv. Det medfører at samfunnets produksjonskapasitet vokser i takt med økningen i penge- og kredittforsyningen. Man får ikke lån uten å sannsynliggjøre at det man låner penger til lar seg gjennomføre. Pengeforsyningen i høyinntektslandene har økt fra midten av 1980-tallet til i dag, med grovt regnet rundt 300% av årlig BNP. Fordelt jevnt utover medfører det en økning av pengeforsyningen som er 5-7% høyere enn økningen i BNP hvert eneste år. Denne formidable økningen av penge- og kredittforsyningen har ikke ført til inflasjon i denne perioden, som jeg kaller «kapitalismens voksenalder». Nå, når finansrenta mer eller mindre har rundet null opphører denne modellen for penge- og kredittforsyning. Når fallet i rentenivået tar slutt, kan man ikke øke lånet lenger uten samtidig å øke lånekostnaden. Da er festen over og musikken tar slutt for de private bankene. Sponsingen av kapitaleierne må da tilbake til sentralbankene. Pandemien har gitt oss generalprøven på denne nye modellen for penge- og kredittforsyning.
Blir det inflasjon når sentralbankene overtar pengeforsyningen
Det første vi må merke oss når vi tenker på svaret, er at høyinntektslandene har endret seg i perioden. På 1970-tallet utgjorde den samlede vareøkonomien rundt 70% av samfunnets totale økonomi. Denne andelen har i dag falt til rundt 40%. I USA og England har vareøkonomiens andel falt helt ned mot 35%. Likeledes har de globale forsyningskjedene endret seg, slik at det å finne alternative leverandører utenlands har blitt mye enklere. Disse to faktorene medfører at det relativt raskt vil være mulig å dekke økt etterspørsel uten at det fører til knapphet på produksjonskapasitet. De globale forsyningskjedene vil ta seg av forsyningene på kort sikt, men økning i landets produksjonskapasitet kan for de fleste vareslag gjøres relativt raskt. La oss se på hva som har skjedd som følge av en storstilt pengeforsyning fra sentralbankene under pandemien, en generalprøve for den nye modellen. I USA utgjør den samlede pengeforsyningen fra sentralbanken gjennom ulike covid tiltak rundt 25% av årlig BNP. Fallet i BNP i 2020 var i underkant av 4%. Det er dermed tilført langt mer midler enn det som var nødvendig for å erstatte det tapte. Dette medførte en ganske rask økning i etterspørselen etter mange varer. Det slo først og fremst ut på råvaresiden. Her ble den globale forsyningskjeden dratt inn. Vi kan bruke trevareprisen som eksempel.
Trevarer
La oss ta et eksempel fra 2021. Det ble en kraftig økning på trevirke i første halvdel av 2021. Den offisielle forklaringen fra norske leverandører var at et barkebilleangrep i Canada førte til inntørking av den canadiske eksporten av tre til USA. Dette har førte til at USA økte sin import fra Europa, da særlig de fire store: Sverige, Finland, Tyskland og Østerrike, men også fra Norge. Historien sier at dette er årsaken til de økende prisene i Norge. En morsom historie, men er det den egentlige forklaringen? Barkebille-angrepet i Canada startet i 1996 i British Columbia. Barkebillen har vært en plage der siden. Canada økte sin eksport til USA litt i 2020 i forhold til 2019 ifølge CFI – Canadian Forest Industries. Ikke noe merkbar svikt der. Hvis man ser på andre store importører, falt Kinas import med 11%, Japans med 13% og i Midt-Østen/Nord-Afrika falt importen fra 10,5millioner m3 i 2019 til 8,6 millioner m3 i 2020. Europa var også preget av et stagnerende tømmermarked i perioden. USA derimot økte sin import av trevirke med 4,5% i 2020, og har fortsatt økningen inn i 2021. Totalt importerte USA 10 millioner m3 trevirke i Q4 – 2020. Det var det høyeste kvartalsvise volumet på 13 år.
Det er derfor rimelig å anta at prisstigningen skyldtes økt etterspørsel i USA, og ikke sviktende tilbud fra andre land. Det er all grunn til å anta at økningen i etterspørsel i USA kom av Covid-subsidiene fra sentralbanken. Den globale forsyningskjeden ble raskt koblet inn, noe som førte til økte trevarepriser i hele kjeden, men ganske raskt klarte kjeden å justere sin produksjon så prisene har falt igjen. (Ennå ikke i Norge).
Se trevareprisens utvikling under:
Den samme utviklingen har vært på mange andre råvarer, f.els. stål. Leverandørene gjør sitt beste for å presse prisene oppover og trenerer gjenåpning av stålverk.
Langsiktig økning av penge- og kredittforsyningen fra sentralbanken.
Når det gjelder den mer langsiktige virkningen kan det være nyttig å se på utviklingen i Japan. Japan har siden 1990-tallet ligget litt foran de andre høyinntektslandene når det gjelder pengeforsyning. Allerede i 2013 startet den japanske sentralbanken med utstrakt «pengetrykking», noe som reflekteres i sentralbankenes balanse.
Denne ganske massive pengeforsyningen har ikke resultert i inflasjon:
Slik jeg ser det fører de utviklede globale forsyningskjedene til at inflasjon, som følge av en svært rask økning i etterspørselen, fordeles på alle landene som deltar i forsyningskjeden. Når det gjelder mer langsiktig økning i sentralbankens penge- og kredittforsyning har vareøkonomien blitt en så liten del av den totale økonomien at det finnes gode muligheter for kapasitetsøkninger på litt sikt. Men økning i penge- og kredittforsyningen får en annen og ganske oversett konsekvens.
Nedpressing av fortjenestemarginene
La oss tenke oss et samfunn med en gjennomsnittlig fortjenestemargin i vare- og tjenestesirkulasjonen på 5%. La oss si at dette går til investeringer i produksjonen, da er det rimelig å anta at neste års vekst vil ligge rundt samme størrelse. Men så kommer det inn penger og kreditt utenfra (for eksempel fra et bankvesen) slik at investeringene blir 10%. Det medfører i første runde en stimulans av volumet i vare- og tjenestesirkulasjonen, slik at den blir 5% større enn den ville vært dersom bare fortjenesten som samfunnet selv klarte å skape hadde blitt investert. Denne ekstra stimulansen fører også til at alle tjener gode penger, slik at når perioden er slutt har selskapene 5% mer å investere enn de hadde hatt med fortjenesten de på naturlig vis selv hadde klart å skape. Dette medfører da at volumet i vare- og tjenesteproduksjonen blir utvidet. Produksjonen til kapitalen som gir 5% gjennomsnittlig fortjeneste har ikke behov for ny kapital, så den nye tilleggskapitalen må investeres i produksjon med lavere gjennomsnittlig fortjeneste enn den gamle. På den måten fører en stadig økning i penge- og kredittforsyningen til en stadig nedpressing av fortjenestemarginene i vare- og tjenestesirkulasjonen. La oss studere eksempelet Japan igjen. Vi har sett at en formidabel økning i den japanske sentralbankens penge- og kredittforsyning fra 2013 ikke resulterte i inflasjon. Dersom vi ser på den japanske vekstraten i sammenligning med land som har en vesentlig mindre økning av penge- og kredittforsyningen, ser vi at Japan har en tiltagende svakere vekst siden 2013.
I den perioden vi har vært igjennom, som jeg kaller «kapitalismens voksenalder» som strekker seg fra 1980-tallet til 2020, er det først og fremst finansrenta som har blitt presset nedover. Når finansrenta falt under fortjenestemarginen i produksjonen fikk den et kortvarig oppsving, før den igjen falt ned mot null. Når sentralbankene nå overtar ansvaret for penge- og kredittforsyningen igjen, vil kapitaløkningen komme gjennom produksjonskapitalen i stedet for gjennom finanskapitalen. Noe som vil omdannes til en økning av finanskapitalen i neste omgang. Som vi har sett av eksempelet over, vil presset som har vært mot finansrenta i større grad komme mot fortjenestemarginene i vare- og tjenestesirkulasjonen.
Så svaret på spørsmålet om inflasjonen kommer tilbake blir at det er avhengig av i hvor store porsjoner sentralbankstøtten kommer i. Hvis den kommer i svært store porsjoner kan det bli tilsvarende bølgetopper med inflasjon. Den mer interessante, men oversette konsekvensen av sentralbankfinansiering, er det langsiktige nedoverpresset på fortjenestemarginene til produksjonskapitalen. Eksempelet Japan er en god indikasjon på hva som er i vente.
Vaksineeffektiviteten overdrives. Pfizer innrømmer at de har brukt Israel som laboratorium.
Av red. PSt - 25. september 2021
https://steigan.no/2021/09/vaksineeffektiviteten-overdrives-pfizer-innrommer-at-de-har-brukt-israel-som-laboratorium/
Tidlig under vaksinekampanjen skrøt Pfizer og Moderna av at deres vaksiner angivelig var «94–95% effektive», men det er et tvilsomt utsagn av mange grunner.
I en artikkel i det medisinske tidsskriftet The Lancet viser forskere til at her bruker produsentene begrepet «Relative Risisko Reduksjon» RRR som mål, men forfatterne skriver:
RRR bør imidlertid ses mot bakgrunnsrisikoen for å bli smittet og bli sjuk med COVID-19, som varierer mellom befolkninger og over tid. Sjøl om RRR bare anser deltakere som kan ha nytte av vaksinen, vurderer den absolutte risikoreduksjonen (ARR), forskjellen mellom angrepshastigheter med og uten vaksine, i hele befolkninga. ARR blir vanligvis ignorert fordi de gir en mye mindre imponerende effektstørrelse enn RRR: 1, 3% for AstraZeneca – Oxford, 1,2% for Moderna – NIH, 1 2% for J&J, 0, 93% for Gamaleya, og 0,84% for Pfizer – BioNTech -vaksinene.
Pfizer innrømmer at de brukte Israel som laboratorium
Pfizer avslørte at det bruker Israel som et spesielt «laboratorium» for evaluering av virkningene av COVID-vaksinen. Dr. Philip Dormitzer, Pfizers visepresident og hovedforsker, sa i en innspilling vist på Israels kanal 12 10. september: «Tidlig i pandemien etablerte vi et forhold til det israelske helsedepartementet, der de utelukkende bruker Pfizer -vaksinen, og deretter overvåker veldig nøye … Et laboratorium, hvor vi kan se effekten.» Arad Nir fra Al-monitor, som sørget for innspillingen, forklarer at den ble tatt opp på en online akademisk økt for inviterte forskere gjennom Zoom.
Og hvor etisk er det å droppe forskning på laboratorierotter og bruke befolkninga i et helt land som menneskelige laboratorierotter?
I en analyse av Dr. Joseph Mercola publisert på NOQ Report, slo han at fast Pfizer-vaksinen forårsaker økt risiko for hjerteinflammasjon blant unge mennesker sammenlignet med noen av de andre COVID-vaksinene. Men i Israel har unge menn ikke annet valg enn å ta den mest usikre dosen på grunn av den påståtte avtalen. Da Delta-stammen ble utbredt i Israel i slutten av juli, falt Pfizers effekt fra 95% til 39%. Til tross for tilsynelatende vaksinesvikt begynte Israel å tilby tredje boostere i slutten av juli 2021.
Ifølge israelsk statistikk har personer som har blitt fullstendig vaksinert større risiko for å utvikle alvorlig sykdom hvis de får SARS-CoV-2 eller noen av dens varianter, og de står nå for de aller fleste COVID-relaterte sykehusinnleggelser og dødsfall, noe som indikerer at vaksinesvikt er utbredt.
Disse dataene fra Israels helsedepartement viste at av de 7.700 nye COVID-tilfellene i landet var 98% vaksinerte mennesker, mens de resterende 2% var fra tidligere infiserte personer. «Derimot var israelere som ble vaksinert 6,72 ganger større sannsynlighet for å bli smittet etter skuddet enn etter naturlig infeksjon, med over 3000 av de 5,193,499, eller 0,0578%, av israelerne som ble vaksinert, ble smittet i den siste bølgen,» Israel National News rapportert.