Nyhetsbrev steigan 25.11.2021
Matvarekrisa i 2022 tegner til å bli svært alvorlig
Maskene faller på begge sider i Australia
Panikk i middelklassen
Stor rapport: Koronakrisa har ført til omfattende angrep på demokratiet over hele verden
Foreningen Lov og Helse: Om koronapasset
«Skal vi gi Vest-Ukraina til Polen?»
Flertallet i Østerrike synes det er helt greit å ta rettighetene fra mindretallet og gi dem husarrest
Matvarekrisa i 2022 tegner til å bli svært alvorlig
Av red. PSt - 25. november 2021
https://steigan.no/2021/11/matvarekrisa-i-2022-tegner-til-a-bli-svaert-alvorlig/
Matvarekrisa har såvidt begynt å bite i 2021, men alt tyder på at 2022 vil bli et år med global matvarekrise. Grunnen til at vi kan si det er ikke at vi har noen krystallkule å titte i eller at vi behersker noen spådomsevner. Det er bare å se på tallene, og da først og fremst prisene på kunstgjødsel og energi.
DTN, som er verdensledende i analyse av trender i landbruket og agrobusiness, skriver at fem av åtte gjødseltyper har mer enn doblet prisen i 2021:
DAP (diammonium phosphate) — up 71% for the year
MAP (monoammonium phosphate) — up 68% for the year
Potash — up 105% for the year
Urea — up 123% for the year
10-34-0 — up 51% for the year
Anhydrous ammonia — up 138% for the year
UAN-28 — up 161% for the year
UAN-32 — up 142% for the year
Eksplosjonen i kunstgjødselprisene er knyttet til den globale krisa i kapitalismen som startet høsten 2019, men som har vært dyktig kamuflert av koronakrisa. Og koronatiltakene med smadring av lokale økonomier og ødelegging av leveransekjeder har forsterket denne krisa ytterligere.
Armstrong Economics skriver:
Disse nedstengningene har allerede satt i gang en reduksjon i matforsyningen. I USA var det midlertidig mangel på visse matvarer. Du kan se mange videoer der gårder mistet 100 % av avlingene sine fordi de ikke kunne få maten inn i forsyningskjeden. Det største problemet vi har er at mange bønder ble skadet av COVID-19-restriksjonene. Det samme fant sted i Australia.
Vi ser at matvareprisene bør stige mer aggressivt mellom 2022 og 2024, … Den neste hungersnøden vil begynne i 2022 og vil strekke seg inn i 2028/2029 i forskjellige deler av verden. Det gjelder ikke ett bestemt område. Imidlertid presser dette forsøket på The Great Reset også krisa med å redusere matforsyninga på et tidspunkt da vi burde lagre mat.
På toppen av det hele har vi ei energikrise der prisene på primærenergi og elektrisitet går rett til værs.
Les: Oljeprisen kan passere 120 dollar i 2022, matvareprisene rett til værs
Prisen på kunstgjødsel henger svært nøye sammen med prisene på energi.
F. William Engdahl skriver:
«Amoniakkbaserte gjødseltypar laga av nitrogen (mesteparten av lufta vår, so det blir aldri mangel på det) og naturgass eller metan (CH4) utgjer nesten 70% av alle gjødseltypar brukt å støtte store landbruksavlingar slik som kveite, mais, ris og sjølv kaffi. Ettersom naturgassprisar har gått opp frå alt mellom 300% til 500% dei siste månadene, har dette hatt ein øydeleggjande verknad på verdas gjødselproduksjon der rundt 80% av kostnaden ved å lage amoniakkgjødseltypar er på grunn av naturgass.»
Krisa rullar som ein snøball. Frå og med tidleg oktober hadde rapporterte stengingar av amoniakkgjødselproduksjon blitt annonsert av det gigantiske tyske kjemikaleselskapet BASF , på ubestemt tid. Dette påverkar òg produksjonen av ammoniakkbasert diesel-tilsetjingsstoff, AdBlue.
Vidare stengingar går føre seg i Achema i Litauen, OCI i Nederland. Yara International reduserer med 40% sin produksjon av amoniakkgjødsel. Fertiberia i Spania stengjer eit verk saman med OPZ i Ukraina, ein stor gjødselprodusent. I Austerrike har AG stengt produksjonen og Tysklands største amoniakkprodusent, SKW Piesteritz, har kutta produksjonen med 20%.
Hjertet i global matvaresikkerhet
Kunstgjødselproduksjon er derfor svært energikrevende og energiavhengig. Man har anslått at uten nitrogengjødsel ville USAs gjennomsnittsavlinger ha blitt redusert med 40 prosent.
Engdahl skriver:
I dag seier estimata at kanskje halve den globale befolkninga er avhengig av nitrogengjødsel. Ifølgje studiar publisert i det vitskaplege tidsskriftet Nature, var 48 prosent av verdas befolkning i 2008 avhengig av nitrogengjødsel for deira daglege tilgang til mat. “Dette tydar at nitrogengjødseltypar i 2015 gav mattryggleik til 3,5 milliardar menneske som elles ville ha svelta i hel.”
Virkningene av gjødselkrisa slår for alvor inn neste år
Sjøl om matvareprisene på verdensmarkedet er på vei rett opp, så har det lite med gjødselkrisa å gjøre – foreløpig. Gjødselprisene og mangelen på kunstgjødsel vil først for alvor slå inn i 2022, og det kan bli veldig brutalt.
Maskene faller på begge sider i Australia
Av Terje Måløy - 25. november 2021
https://steigan.no/2021/11/maskene-faller-pa-begge-sider-i-australia/
Av Terje Måløy fra Australia.
Den siste månedene har maskene falt og politikernes handlinger og uttalelser er langt mer utilslørte. Mot aboriginerne skjer det nå stygge overgrep for å tvinge dem til å ta eksperimentelle medisiner, noe de allerede har lang erfaring med. Brutaliteten er kanskje ikke et tegn på styrke men på svakhet, siden mange i byene nå har kastet munnbindene og motstanden vokser uke for uke.
De mange demonstrasjonene i rundt om i Australia den 20. november var de største så langt, og det er en fantastisk triumf at de skjedde som fredelige styrkeframvisninger. Folk tør nå samle seg for å vise sine meninger i alle delstatshovedstadene og mange mindre steder. Det er tydelig at mange av deltagerne ikke er vant til slike ting, men at dette gir mersmak.
Demonstrasjonen i Melbourne i delstaten Victoria blir større uke for uke, og forrige ukes var en av de største noensinne i byen. Selv om politikerne ikke har tenkt å gi seg ennå, med et Arbeiderparti (Labor) som må ha solgt sin sjel til fanden, er demonstrasjonene et enormt psykisk løft for mange i et samfunn som har blitt terrorisert og isolert i snart 2 år. Motstanden er nå bredere og bedre organisert og vil bli langt vanskeligere å knekke enn under forrige lockdown.
En ny pandemisk unntakslov som forsøkes innført i Victoria henger i balansen i parlamentet. Loven vil bety slutten for all lovlig opposisjon og i realiteten gi lovhjemmel for tvangsvaksinering. Saken er enda ikke avgjort, men demonstrasjonene har antageligvis gjort det som ellers ville ha vært et stille vedtak om diktatur til en dramatisk avstemning.
Siden starten av covid, har de dominerende mediene bevisst framstilt alle dissidenter som høyreekstremister. Man aner at strategien klekket ut av Hill & Knowlton eller lignende PR-selskaper. Et visst snobberi ligger også bak det. Vinklingen har som hensikt å hindre vanlige borgere fra å delta i motstanden ved assosiasjon, og begrense selve rammeverket for å tenke avvikende tanker.
Selv om de fortsatt prøver iherdig, begynner dette kunstig skapte inntrykket nå å bli loslitt, siden de fleste deltagerne så tydelig er utpregede hverdags-australiere. Det er fortsatt ikke mange venstreorienterte faner å se under demonstrasjonene, kanskje ikke så rart siden store deler av venstresida gikk på limpinnen med Big Pharmas fagre ord om solidaritet.
De siste demonstrasjonene (største i byen noensinne!) fikk lite mediedekning fra de dominerende mediene, selv om de var for store til å unnlates å omtales helt. Dessuten virker det som det er en gryende bevissthet på bakrommet om at noe er galt, selv om den redaksjonelle linja er ensrettet…
Apartheid
Siden forrige helg har jeg så langt blitt nektet adgang til 1. svømmebasseng, 2. bibliotek, 3. en kafe, 4. en skobutikk, 5. et kjøpesenter og 6. en kopitjeneste. Jeg er ikke vant til slikt, men det er ingen tragedie. Det samme kan man ikke si for mange andre, der dette systemet har ødelagt livet deres, noe som jo også er hensikten. Lovlydige vanlige folk som har jobbet i 30 år, med barn og huslån, ofte i spesialiserte yrker (mange helsearbeidere), er nå støtt ut i fattigdom. Sparepengene begynnes å brukes opp, og hjemløshet er neste stopp. For unge menn og kvinner i arbeiderklassen, er dette allerede virkelighet. Det hjelper litt av arbeidsmarkedet er bra, men det er en galgenfrist før den uungåelige økonomiske nedturen begynner.
De som valgte å ta vaksinen, vil nå stå overfor samme valg hver sjette måned – ta Pfizers velsignede produkt eller miste jobb og hus og adgang til alle steder.
Overgrep mot aborigine samfunn
Myndighetene kan gjøre ting i outbacken som ennå ikke har skjedd i byene. Hæren omringer nå innfødte settlements og sender de som bor der til karanteneleirer.
Lederen for Northern Territory (200,000 innbyggere, halvparten aboriginere) Michael Gunner, kom nylig med årets George W. Bush-lignende tale «enten er du med oss eller mot oss», der han sa:
«Hvis du er motstander av obligatorisk vaksinering, er du absolutt anti-vax. Jeg bryr meg ikke om hva din personlige vaksinasjonsstatus er. Hvis du støtter, kjemper for, gir grønt lys til, trøster til eller støtter noen som argumenterer mot vaksinen – du er en anti-vaxxer. Absolutt. Din personlige vaksinasjonsstatus er fullstendig irrelevant.»
Det falske sinnet er et gammelt sleipt politikertriks for å virke oppriktig.
Territoriet har innført apartheidlover som ligner de i Victoria og Western Australia for alle innbyggerne, der hensikten er at de som ikke lar seg «vaksineres», skal forgå av fattigdom. De fleste yrker er sperret for «uvaksinerte», det samme er de fleste tjenester. Så omtrent samme status som aboriginerne allerede har…
Retten til å si nei er fjernet
Mange aboriginere har vært framtredende i kampen mot tvangsvaksinering, siden de fra tidligere erfaring godt vet hva overgrep i folkehelsas navn innebærer. Vi kan nevne ting som de stjålne generasjonene, tidligere medisinske eksperimenter, tvangssterilisering. Lista fortsetter. Senest i 2007 sendte staten inn hæren for å administrere disse områdene mot innbyggernes vilje, uten at det gjorde ting noe bedre.
Det hjalp ikke på aboriginernes skepsis at staten tidligere i år fikk en stamme-elder, Uncle Bevan, til å promotere vaksinen, der TV viste hvordan han tappert ble injisert med det «trygge og effektive» produktet. En uke senere var han «plutselig død»!
Territoriet har nå lånt styrker fra hæren for å vaksinere avsidesliggende samfunn.
Avsidesliggende områder er nå erklært som i hard lockdown. Binjari og Rockhole (innbyggertall 100-200, 18 timers kjøretur fra Darwin) har ikke lenger «de fem godtatte grunnene» til å forlate hjemmene sine, sa Northern Territorys sjefsminister, Michael Gunner, med henvisning til ting man har lov gjøre under lockdown (kjøpe mat, trene i opptil to timer daglig, omsorg, arbeid eller utdanning hvis det ikke kan gjøres hjemmefra, og å vaksinere seg på nærmest mulige sted). Nå kan innbyggerne, som sitter innesperret i husene sine i 40 graders varme, «bare reise for medisinsk behandling, i nødstilfeller eller som påkrevd ved lov.» Folk som flykter inn i bushen får store bøter.
38 aboriginene fra disse 2 samfunnene ble nylig sendt til karanteneleiren Howard Springs. Stedet er en av de mange nye leirene som har blitt bygget rundt i landet siste året, i nærheten av en militærbase et stykke unna Darwin. Da leirene ble bygget, ble det sagt at disse områdene, som minner mistenkelig om konsentrasjonleirer, bare var for reisende fra utlandet, og at alt annet var konspirasjonsteorier.
Aboriginene takler ikke fengsling bra, og det er generelt en høy dødelighet blant aboriginene som holdes innesperret. Det er ingen grunn til å tro denne tvangsisolasjonen vil bli annerledes, særlig med gamle folk som flyttes under vanskelige forhold – men nå jo alle de døde beleilig klassifiseres som covid-døde (på samme måte som de som ble sperret inne og døde av ren vanskjøtsel på gamlehjem i juni 2020 ble erklært som covid-døde).
De 38 ble fraktet dit i hærens lastebiler fordi de hadde vært i «nær kontakt med» en «smittet», mens de forventer at ytterligere «testing» (med den notorisk upålitelige/justerbare PCR-testen) vil finne flere som kan sendes dit. Siden det ikke er mulig å komme i kontakt med innbyggerne, vet man fortsatt ikke hva som egentlig skjer der. Stamme-elder June Mills som har kontakt med folk i området forteller om barn som holdes fast og injiseres mot sin vilje og om folk som ikke får tilgang til mat. Et tegn på at overgrep skjer, er at enkelte samfunn andre steder nå skal ha en 100% vaksinasjonsrate.
I de snart 2 årene siden unntakstilstanden ble innført, har Northern Territory ikke nevneverdig utvidet sin intensivsengkapasitet, som viser at myndighetene godt vet hva som er hovedagendaen – dvs. det handler om vaksinen, ikke helse.
Helsemyndighetene i Sør-Australia har satt ut anbud om å organisere karanteneleirer for aboriginere som ikke kan settes i karantene hjemme. Planene inkluderer daglige «covid-tester».
Også folk fra Western Australia som nekter å vaksinere seg i «sårbare avsidesliggende områder» (aboriginere), er underlagt reiseforbud og andre restriksjoner. Delsstatens vaksinesjef Chris Dawson kunngjorde at helsemyndighetene vil øke innsatsen for å vaksinere urfolk i løpet av de neste ukene, inkludert å gå dør-til-dør i samfunn for å overtale folk, så mange ganger det måtte kreves.
Denne reportasjen ble først publisert på Midt i fleisen.
Les også: Rapport fra Melbourne: Nå finnes det håp
Panikk i middelklassen
Av leserinnlegg - 25. november 2021
https://steigan.no/2021/11/panikk-i-middelklassen/
Av Jan Hårstad.
Nå befinner verden seg i et så ekstremt uføre at alle mennesker som har litt politisk følelse bekymrer seg og noen havner i direkte angst. Alt går i oppløsning. En trenger ikke engang drive folkeopplysning om det, det ligger åpent oppi dagen.
Bortsett fra at det skytes skarpt på Covidkritikere i Europa og krigsforberedelser trappes opp rundt Russland i Ukraina og Hviterussland,var det mest oppsiktsvekkende som skjedde i forrige uke Jens Stoltenbergs tale fredag 19. november 2021.
Under påkallelse av Nato-solidaritet truet han Tyskland med at de må utplassere amerikanske atomvåpen. Mange partier i Tyskland er faktisk imot atomvåpen på tysk jord. Stoltenbergs tale er historisk. En hadde en ikke-spredningsavtale og den droppet USA og går man inn på verdens militære blogger så mener man i Nato-blokken at atomvåpen vil bli brukt i den tredje verdenskrig som er under oppseiling.
De gamle atomvåpen utplassert i Europa: B61 erstattes nå med B61-12.
Den offisielle norske «venstresida» som vi finner den i Klassekampen har lagt bort all krig mot Imperialisme og militarisme og slått seg på tannpleie og barnehager.
Før helga skrev jeg da på Steigan.no. Nå skal det bli interessant å se om Klassekampen skriver om Stoltenbergs mobiliseringstale for atomkrig i avisa. Ikke et kløyva ord i dag mandag 22 nov. Krigsforberedelser er noe som ikke eksisterer på «venstresida».
Men her kommer mer vanvittig tale.
Når polske Nina Witoszek gjennom kronikker i Aftenposten kom inn i norsk debatt i sin tid bragte hun med seg nye innsikter og frisk luft intellektuelt. Nå skriver hun i samme avis 21. november at det kanskje forestår «et sivilisatorisk sammenbrudd i hjertet av Europa?»
I hennes verdensbilde er det slik at EU står for Pax Europea – den europeiske freden. Vi kan heller «ikke stole på at amerikanerne igjen vil redde oss fra sivilisatorisk kollaps.»
Det er sånn at en gnir seg i øyene og må lese flere ganger. EU-USA har nå ført sammenhengende krig fra Jugoslavia i 1995-99 via Tsjetsjenia, Afghanistan, Irak, Syria og Libya. Byer er bombet i filler, befolkningen som måtte være igjen i disse knuste statene er i sultemodus og mange millioner er på vandring og flukt. En større oppvisning i Imperialistisk barbari går det ikke an å finne siden Nazismen.
Men slik er det ikke hos Witoszek. Den som har skylda for sivilisasjonssammenbruddet i Europa nå er det «dehumaniserte og barbariske Russland. Og likegyldig (derfra) over menneskelig lidelse.» Det er Putins skyld at Europa nå bryter sammen og noen annen garantist for redning finnes ikke enn EU.
Putin har ikke bombet stater til grus. Det er bare akutt naive som tror at Putin-regimet er noen søndagsskole, men fakta er fakta. Putin har ikke lagt stater i grus. Tvert imot gikk Russland inn i Syria i 2015 etter invitasjon av Assad og reddet staten fra å havne i hendene på Nato-støttede islamske fundamentalister. Det var det eneste vi i moderne tid kan kalle en sivilisatorisk bragd.
Klassekampens er en lekegrind for middelklasseakademikere som helst hygger seg med middelklasseproblemer og vil ikke ta i brennbare konflikter som utspiller seg i og rundt Norge.
Witoszeks kronikk reflekterer akkurat den samme middelklassetrend av tenkning. En flykter inn i en total ønsketenkningsverden hvor vestimperialistiske organisasjoner med nye atomvåpen skal redde «sivilisasjonen».
Vi må bare forberede oss på at all denne middelklasse vil bli stående å applaudere når Jens Stoltenberg får fart på atomvåpnene sine i Ukraina – Hviterussland – Russland og Iran.
Stor rapport: Koronakrisa har ført til omfattende angrep på demokratiet over hele verden
Av red. PSt - 25. november 2021
https://steigan.no/2021/11/stor-rapport-koronakrisa-har-fort-til-omfattende-angrep-pa-demokratiet-over-hele-verden/
«Verden blir mer autoritær ettersom ikke-demokratiske regimer blir enda mer frekke i sin undertrykkelse og mange demokratiske regjeringer lider av tilbakefall ved å ta i bruk taktikker for å begrense ytringsfriheten og svekke rettsstaten, forverret av det som truer med å bli en «ny normal » av Covid-19-restriksjoner.» Dette heter det i en stor internasjonal rapport fra International Institute for Democracy and Electoral Assistance (International IDEA) som har hovedkvarter i Stockholm.
The Global State of Democracy Report 2021 kan lastes ned her (pdf).
De grunnleggende rettighetene svekkes
I kapittel 4 i rapporten heter det:
Ytringsfrihetens delkomponent, som måler folks rett til å søke, beholde og formidle informasjon og ideer gjennom alle former for medier, har hatt alvorlige tilbakeslag de siste to årene. Noen av disse tilbakeslagene stammer fra før pandemien, og visse regjeringer har brukt Covid-19-utbruddet for å rettferdiggjøre fortsettelsen av restriksjoner som ikke er relatert til viruset. Ytringsfrihet er det aspektet ved demokratiet som var mest utsatt før utbruddet av pandemien. Tiltak som begrenser denne rettigheten har vært de mest uforholdsmessige, sammenlignet med andre begrensninger på rettigheter, og det er mer sannsynlig at de vil vedvare etter at pandemien er over.
International IDEAs Global Monitor of Covid-19’s Impact on Democracy and Human Rights viser at 90 land (55 prosent) har vedtatt lover eller iverksatt tiltak for å begrense ytringsfriheten under pandemien, og ofte rettferdiggjør slike handlinger som en nødvendig måte å bekjempe desinformasjon om viruset, som i seg selv er definert som en infodemi av Verdens helseorganisasjon (WHO). Totalt har 38 land brukt nye lover eller mandater for å kriminalisere desinformasjon og 18 land har brukt eksisterende lover; 38 land har gjort desinformasjon om Covid-19 til straffbart med fengsel. I minst 10 land er de nye lovene permanente og vil vare utover pandemien og risikere å forårsake langsiktig skade på ytringsfriheten i disse landene. I tillegg har 18 land ilagt bøter for spredning av desinformasjon om Covid-19, hvorav 9 er demokratier, inkludert Albania, Bulgaria, Mongolia og Filippinene. På Filippinene er bøtene de høyeste – på 20 000 USD.
Begrensninger på ytringsfriheten inkluderer bruk av lovgivning for å dempe kritiske røster, sensur av og restriksjoner på tilgang til visse typer informasjon og angrep på journalister. I Botswana gjorde Emergency Powers (COVID-19)-forskriftene 2020 «intensjonen om å lure» offentligheten om Covid-19 eller tiltak iverksatt av regjeringen for å håndtere pandemien til en fengselsstraff som kan straffes med inntil fem års fengsel eller en USD 10 000 bot. Data fra International IDEAs Global Monitor of Covid-19’s Impact on Democracy and Human Rights viser at det i mange land, inkludert Hviterussland, Egypt, Papua Ny-Guinea, Tyrkia og Venezuela, har blitt utført angrep mot forskere, helsepersonell, aktivister eller opposisjonspolitikere i tillegg til journalister. Disse ofrene har blitt målrettet for å spre data, forskning og informasjon, samt for å sende inn klager på håndtering av pandemien eller rapportering om viruset. I september 2020, for eksempel, reiste Human Rights Watch bekymring da sudanesiske artister ble fengslet og bøtelagt for å synge pro-demokratiske slagord på en politistasjon.
Angrep på organisasjonsfriheten og forsamlingsfriheten
Artikkel 21 og 22 i den Internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter garanterer alle retten til fredelige forsamlinger og retten til frihet til å være sammen med andre, inkludert gjennom fagforeninger.
Rapporten sier:
96 prosent av landene har lagt en form for restriksjon på organisasjons- og forsamlingsfriheten siden starten av pandemien, inkludert forbud mot størrelsen eller avholdelsen av offentlige samlinger. Mange restriksjoner har sett ut til å tjene politiske formål.
Begrensninger av bevegelsesfriheten og retten til religionsutøvelse
Faktisk har nesten alle land i verden innført en eller annen form for begrensning på innenlandsk og utenlandsk bevegelse og retten til religionsutøvelse. Mer enn halvparten av alle land i verden (55 prosent) implementerte en nasjonal lockdown på et tidspunkt. Som et resultat har bevegelsesfriheten blitt alvorlig påvirket under pandemien i alle demokratier. Restriksjoner har inkludert sperringer, forbud mot innenlandsreiser så vel som internasjonale reiser og/eller obligatorisk karantene for besøkende. I en relatert utvikling la minst 135 land (82 prosent) noen begrensninger på religionsfriheten under pandemien, enten forbød religiøse sammenkomster eller begrenset deres størrelse og varighet. I august 2021 forble restriksjoner på tilbedelse på plass i 68 land (41 prosent).
Tvangstiltak
I den tidlige fasen av pandemien innførte mange regjeringer unntakstilstand (unntakstilstand eller katastrofetilstand), og ga seg selv (ofte med samarbeid fra lovgiver) ytterligere myndighet til å innføre reguleringer og programmer for store utgifter for å håndtere virkningene av pandemien. I denne sammenhengen har 69 land gjort brudd på Covid-19-regelverket til grunnlag for fengselsstraff. To tredjedeler av landene som vedtar lover av denne art (67 prosent) er demokratier, med 12 fra EU. Albania og Mexico topper lista over land med de lengste fengselsstraffene for brudd på pandemiske restriksjoner (henholdsvis 15 og 12 år). Disse restriksjonene kan anta udemokratiske egenskaper. For eksempel overdreven bruk av makt for å håndheve restriksjoner demokratiske normer; dette har urovekkende nok skjedd i 59 prosent av landene (97) i verden under pandemien, inkludert 54 demokratier.
Mer enn 20 prosent av landene i alle regioner har brukt militæret i noen grad for å støtte håndhevelse av Covid-19-tiltak. Dette øker risikoen for ukontrollert overdreven makt og normalisering av stadig mer militarisert sivilt liv etter pandemien. Militær håndhevelse gjennom hele pandemien har vært oftest observert i Latin-Amerika (39 prosent av landene), Midtøsten (35 prosent) og Asia og Stillehavet (25 prosent).
Kommentar: Det groveste overgrepet mot demokrati og menneskerettigheter siden annen verdenskrig og venstresida og tradisjonelle demokratitilhengere har enten støttet det aktivt eller sett en annen vei.
Vi anbefaler leserne om sjøl å studere rapporten her. Det er sørgelig lesning. Og det som er mest sørgelig er at de groveste angrepene på demokrati og menneskerettigheter som er begått siden nazismens tid enten har blitt søttet aktivt av mye av det som var ei venstreside og en demokratisk opinion. Eller man har stilltiende akseptert overgrepene mot rettsstaten og sett en annen vei.
Men heldigvis har det oppstått en massebevegelse over hele verden som protesterer mot diktaturet og for frihet og demokrati.
Se video med Brian Gerrish, David Scott og Patrick Henningsen på UK Column News.
Støtt Steigan.no og Mot Dag
Foreningen Lov og Helse: Om koronapasset
Av skribent - 25. november 2021
https://steigan.no/2021/11/foreningen-lov-og-helse-om-koronapasset/
Av Andreas, polititjenestemann.
Norske myndigheter annonserte november 2021 at de ønsker å innføre koronapass. Eller mer presist – norske kommuner skulle få anledning til å innføre det lokalt. De fleste forstår nok at dette trolig bare er en mellomfase, for norske myndigheter har åpenbart lenge ønsket å innføre dette. Og det er en ganske slu taktikk de har valgt for å få det til, som man nesten må berømme dem litt for. For ved å overlate ansvaret til kommunene kan norske myndigheter lene seg tilbake og se hvordan dette eksperimentet utspiller seg. De ordførerne som er mest begeistret over å bryte loven og å ødelegge samfunnet, som i Trondheim og Tromsø, akter jo å innføre denne ulovligheten umiddelbart. Går dette eksperimentet bra disse to stedene, så vil andre kommuner trolig ta etter og vil etter kort tid ha det over hele landet. Men går eksperimentet galt – altså at folk stopper dette – vil fortsatt norske nasjonale myndigheter sitte ganske trygt. Et hode eller to i kommunene vil kanskje rulle, for nasjonale myndigheter har jo sin forsvarstale klar «jo men det var jo kommunene som innførte dette, ikke vi». Dette er jo god strategi når du ønsker å få til noe ulovlig men vil prøve å unngå å måtte stå til ansvar for det.
Nok ros – nå litt kritikk. En juridisk drøftelse av koronapasset er i enkelte henseender ganske enkelt, selv for en ikke-jurist. I det øyeblikk det er hevet over all tvil at vaksinerte sprer smitten videre (i betydelig nok grad) vil ikke koronapass ha noe med smittevern å gjøre. Dette er ikke spesielt vanskelig å forstå. Det hjelper ikke å si «jojo men de vaksinerte sprer ikke smitten så mye som de uvaksinerte», akkurat den nøyaktig beregningen på hvor dårlig gen-terapien (“vaksinen”) virker er sånn sett bare av akademisk interesse. Og et tiltak som bryter Grunnloven, alt av rettigheter, lover og konvensjoner og som ikke er i nærheten av å ha en medisinsk-faglig begrunnelse – og ikke en gang kan defineres som et smittevernvedtak, må da være så langt unna lovlig du kan komme.
Ordføreren i Tromsø Gunnar Wilhelmsen sier det for øvrig rett ut.
Han sier altså rett ut at målet med koronapass er å presse flere til å vaksinere seg, altså et redskap for vaksinepress/tvang. Ordfører Wilhelmsen legger til setningen «…og situasjonen nå er at de som ikke er vaksinert, er de som smitter andre». Dette siste her er jo enkelt og greit ikke sant.
Hva sier så fagfolkene. Jusprofessor Anna Nylund gikk her ut og imøtegikk innføringen av koronapass
«– Vi bør bare innføre slike tiltak som vi vet er effektive og forholdsmessige. Det at Danmark har innført dette er ikke et bevis for at det er effektivt. Men jeg tror likevel det er sannsynlig at det blir innført i Norge også, sier hun».
Formuleringene fra Anna Nylund er veldig forsiktige. Men tygg litt på setningen «vi bør bare innføre slike tiltak som vi vet er effektive og forholdsmessige». La oss oversette: koronapass er ulovlig! Koronapass er ikke effektivt (som smittevern – som kontrollmekanisme og diskrimineringsverktøy er det derimot glimrende), og det er uforholdsmessig. Hun sier også at dette bryter med en grunnleggende frihet vi har (les Grunnloven) og at det vil skape et klasseskille. Som en digresjon er det også interessant at hun sier «…tror likevel at det er sannsynlig at det blir innført i Norge også». Dette er jo betegnende for Norge i dag – er et eller annet tydelig ulovlig så kan man likevel være nesten helt trygg på at norske myndigheter vil gjennomføre det.
Professorene Einar Øverenget og Mette Kallager er i denne artikkelen inne på et annet avgjørende poeng knyttet til det med koronapass og smittevern. Det finnes ingen medisinsk eller smittevern-gevinst av å utestenge de uvaksinerte. For de uvaksinerte er en så liten gruppe, og blir de utestengt fra samfunnet vil man stå igjen med all smitten blant de vaksinerte. Og den smitten er jo mye mer omfattende (fordi de vaksinerte er så mange), selv om man skulle legge til grunn at gen-terapien/vaksinen faktisk virket tålelig bra. De reiser følgende spørsmål:
«Er de ikke-vaksinerte totalt sett en større smittetrussel enn de vaksinerte i Norge i dag? Vil dermed koronapasset, som pålegger uvaksinerte å vise negativ test før de deltar i det offentlige rom, føre til mindre smitte? Vaksinerte, derimot, trenger ikke vise negativ test, det holder å vise at vi er vaksinerte.
Det er vanskelig å se at det finnes noen faglig godt grunnlag for å innføre koronapass. Smittevernloven sier: Smitteverntiltak etter loven skal være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering.
Er koronapasset nødvendig av hensyn til smittevernet? Er det en klar medisinskfaglig begrunnelse for det?»
De snakker også om splittelse av samfunnet, samt at dette i praksis vel må anses som veldig sterkt vaksinepress. Jeg personlig mener for øvrig dette må bli å regne som vaksinetvang. Pandemien er jo ellers en pandemi av logiske brister og dårlig vitenskap. Her påpeker de en slik logiske brist når de skriver:
«Et problem er den åpenbare logiske bristen som ligger i at uvaksinerte ikke får tilgang til de samfunnsgodene de vaksinerte får tilgang til, selv om de vaksinerte totalt sett utgjør en større smitterisiko i samfunnet.»
I en artikkel i Dagbladet hvor for øvrig Mette Kallager nok en gang omtalte koronapass, gikk advokat Sjak R. Haaheim hardt ut mot innføringen av koronapass. Haaheim gikk for øvrig ut mot innføringen av koronapass allerede i mai 2021, men nå sier han:
– I dag er det enda større grunn til å stille spørsmål om hvorfor man skal ty til et virkemiddel som skaper økte forskjeller i samfunnet. Ni av ti nordmenn er vaksinert. Man hindrer ikke forflytning av virus ved et elektronisk pass på telefonen. Hvilken nytte har dette sertifikatet da? sier han til Dagbladet.
Spørsmålet er betimelig, naturligvis. Hvis man legger helse og smittevern til grunn virker det hele ganske absurd, men så er nok flere og flere etter hvert klar over at koronapass ikke handler om helse og smittevern.
Jussprofessor Hans Petter Graver har også omtalt koronapasset i Morgenbladet (dessverre bak betalingsmur). Han omtaler det som skjer i en større kontekst enn bare selve koronapasset:
«- For et halvt år siden skrev jeg om smittevernstaten. Smittevernstaten bygger på teorien til den tyske juristen og samfunnsforskeren Ernst Fraenkel om dobbeltstaten. Dobbeltstaten er en stat hvor den normative staten, rettsstaten, og virkemiddelstaten eksisterer side om side. Virkemiddelstaten er ubundet av rettsstatens normer, og den kan når som helst intervenere i den normative staten. Fraenkel utviklet begrepet for å beskrive stillingen til SS i Tyskland på 1930-tallet. Men begrepsapparatet har et langt videre anvendelsesområde, og passer også på den styringsformen som har vokst frem hos oss med smittevernstaten. Det handler ikke først og fremst om hva slags smitteverntiltak vi skal ha. Det handler om prosess, fullmakter og kontroll. Det handler om rettsstaten og demokratiet og hvordan vi verner om dem».
Graver har også et interessant og viktig poeng angående krisemaksimeringen vi har levd under i snart to år. Det er ingen tvil om at mediene og politikerne i pardans har skapt narrativet om en enorm krise, men hva slags «krise» har vi egentlig nå høsten 2021? Det som på et tidlig tidspunkt i pandemien kanskje (med all godvilje som er mulig å oppdrive) kunne forsvares å kalles en skikkelig krise – at man fryktet et stort antall døde mennesker pga covid-19, er nå omformet til en bekymring for et overbelastet helsevesen. Altså ikke at man har et overbelastet helsevesen, men bekymring for at det kan skje. Dette kaller Graver en «helt ordinær krise» i forhold til det man tidlig i pandemien kunne frykte. Han sier videre:
«- Hvis man møter denne typen krise med restriksjoner overfor befolkningen i stedet for med å øke kapasiteten, innebærer det at man krever at befolkningen tilpasser seg helsevesenet i stedet for at man tilpasser helsevesenet til befolkningens behov. Klarere kan det ikke uttrykkes at det er smittevernstaten som har forrang, som den normative staten må innrette seg etter».
I tillegg påpeker Graver det at myndighetene sier en ting, for i neste omgang bryte det de selv sier. Norske myndigheter har tidlig ytret ønske om å innføre koronapass, men da ble det først «legitimert» som et middel for å åpne opp et allerede nedstengt samfunn. Graver sier:
«- Gjenopptagelse av koronasertifikatet gir en god illustrasjon på hva det står om. Da Stortinget i juni ga regjeringen fullmakt til å innføre koronasertifikat, var samfunnet stengt ned. Private arrangementer var begrenset til 20 personer, offentlige til 50, men likevel 200 med faste, tilviste plasser. På utesteder var det bare tillatt med bordservering av alkohol, og meteren gjaldt. Folk ble pålagt å bruke munnbind oppfordret til å unngå å bruke kollektivtransport. I Oslo var det antallsbegrensninger for folk i butikker og kjøpesentre, og gruppetrening innendørs var forbudt.
Koronasertifikatet var et virkemiddel for å kunne gjenåpne samfunnet. Stortinget merket seg at Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet uttalte at «bruk av koronasertifikat først og fremst er aktuelt for utvidelse eller åpning av tilbud som ellers vil være stengt».
Vi kan søndag 21.11 lese i VG at FHI ved Camilla Stoltenberg erkjenner at koronapass hjelper lite mot smitte. Dette er jo selvsagt, men like fullt bra at FHI påpeker. Dog er det vel en underdrivelse at det hjelper «lite» mot smitte – koronapass hjelper per definisjon naturligvis ikke mot smitte overhodet. Viruset bryr seg rett og slett ikke om et digitalt pass.
Men en skrikende logisk brist som Hans Petter Graver ikke omtaler, og som FHI og norske myndigheter så vidt jeg kan se ikke klarer å rydde opp i er følgende: at koronapass skulle være et verktøy for å kunne gjenåpne samfunnet mens koronapass samtidig hjelper lite (les ingenting) mot smitte. Koronapass er altså ikke smittereduserende tiltak, men likevel er det nødvendig for å åpne opp i tilfeller hvor det uten koronapass måtte holdes stengt? Dette er jo helt uten iboende logikk, uten at dette hindrer norske myndigheter. Logikk, faglighet og saklighet forlot norske myndigheter i januar 2020, og året 2021 ser ikke ut til å være året det kommer tilbake. VI kan alltids håpe på året 2022.
Vi kan hoppe over til Sverige for et øyeblikk. Virologen og immunologen Ann-Cathrin Engwall har der gitt et tilsvar på de svenske myndigheters tilsvarende krumspring. Hun har flere interessante kommentarer, blant annet:
«- Det finns inget entydigt samband mellan vaccinationsgrad och smittspridningen i Europa. Om det skulle vara fallet skulle de länder i Europa med högst vaccinationsgrad ha minst smittspridning och det skulle gå att tydligt korrelera smittspridningen till vaccinationsgraden.»
Hun tar videre for seg dette at svenske myndigheter tydeligvis fortsatt later som at koronapass vil føre til mindre smitte – hvor hun påpeker at resonnementet både mangler konkret vitenskapelig bevis samt at det baserer seg på en grunntese om at vaksinen er veldig effektiv (noe den beviselig ikke er):
« – Detta påstående saknas det vetenskapligt bevis för, resonemanget är rent teoretiskt med utgångspunkt i att vaccinen fortfarande är mycket effektiva när det gäller att stoppa smittspridning. Det senare vet vi inte stämmer eftersom det är en mycket hög andel fullvaccinerade som smittas och dör med covid-19. Man vet även från till exempel England att större smittutbrott startat vid stora evenemang dit endast fullvaccinerade haft tillträde.»
Hun oppsummerer det hele slik:
«- Införandet av Vaccinpass i Sverige vilar på svaga argument som baseras på gissningar som kraftigt kan ifrågasättas. Nyttan kommer vara ytterst begränsad medan skadan på det demokratiska och inkluderande samhället är stor i form av att utvalda individer begränsas och pekas ut som förkastliga på ett närmast diktatoriskt och inhumant sätt. Om det fanns logik bakom kravet att alla ska vaccinera sig för att minska smittspridningen så vore covidproblemet ur världen vid det här laget och inga onödiga tester skulle krävas för att mäta smittspridningen eller covidpass för att begränsa densamma».
Tilbake til Norge – hvor langt kommer norske myndigheter til å være villig til å gå for å få innført koronapass, til tross for at det er nødt til å være helt ulovlig? Hvor mange av det norske folk kommer til å se hvor galt dette bærer av sted? Og hvor mange av det norske folk kommer til å bite på narrativet om at det er de uvaksinerte som gjør at pandemien ikke er over, til tross for dette narrativets totale mangel på logikk og sannhetsgehalt. Det blir spennende tider fremover.
Denne artikkelen ble først publisert av Foreningen Lov og Helse.
Les også: Hans Petter Graver: Smittevernstaten 2.0 – Det handler om demokratiet
Jurist: Koronapasset grunnlovsstridig, covid-vaksineringen av barn uten hjemmel og må stoppes umiddelbart
«Skal vi gi Vest-Ukraina til Polen?»
Av Bjørn Nistad - 25. november 2021
https://steigan.no/2021/11/skal-vi-gi-vest-ukraina-til-polen/
Av Bjørn Ditlef Nistad.
”Dersom presidenten i mitt land sier at Sovjetunionen som gav Ukraina fem oblaster og samlet det i sine mest omfattende grenser, er aggressor, må en logisk sett gi disse oblastene tilbake til Europa for å gjenopprette den historiske rettferdighet,” uttalte den ukrainske opposisjonspolitikeren Jevgenij Murajev 22. november i et debattprogram på tv-kanalen Nasj. I debattprogrammet hevdet Murajev dessuten at Ukraina ville gå i oppløsning på linje med Jugoslavia.
Se utdrag fra debattprogrammet der Murajev fremførte disse oppfatningene, her.
Bakgrunnen for Murajevs utsagn er kampanjen kreftene som kom til makten ved statskuppet i Ukraina i 2014, inkludert dagens president, Vladimir Zelenskij, har bedrevet for å demonisere den sovjetiske fortiden, blant annet ved å fremstille Ukraina som et offer for sovjetisk aggresjon. Dersom Sovjetunionen virkelig var en aggressor på linje med Hitler-Tyskland, og disse to totalitære regimene sammen var ansvarlig for annen verdenskrig ved å angripe Europa, slik dagens ukrainske makthavere hevder, skulle man i rettferdighetens navn ha forventet at områdene den daværende ukrainske sovjetrepublikken oppnådde i tilknytning til annen verdenskrig, Galicia, Bessarabia, Transkarpatia og andre, ble tilbakelevert til deres rettmessige eiere, Polen, Romania og Slovakia. Akkurat som franske og polske områder som under annen verdenskrig var blitt innlemmet i Tyskland, etter krigen ble tilbakelevert til Frankrike og Polen. Noe slikt er selvsagt utenkelig for dagens nasjonalistiske ukrainske regime, som ikke en gang vil gi befolkningen i disse områdene språklige og kulturelle rettigheter.
Murajevs utsagn viser det absurde i kampanjen som i dag pågår i Ukraina for å demonisere ikke bare den sovjetiske fortiden, men også 3–400-års sameksistens med Russland. Hadde det ikke vært for Russland og Sovjetunionen, hadde det ikke eksistert noe Ukraina.
Den første form for ukrainsk, eller som det den gang het lillerussisk, statsdannelse oppstod da kosakkene, et rytterfolk som holdt til i deler av det som i dag er Ukraina, omkring 1650 gjorde opprør mot den polske adelen og den katolske kirken. Kosakkene var ikke sterke nok til å verge seg mot polakkene, og valgte i 1654 å stille seg under tsarens beskyttelse, hovedsakelig fordi tsaren og russerne i likhet med befolkningen i de lillerussiske områdene bekjente seg til den ortodokse tro. Sentrale deler av det som i dag er Ukraina, kom dermed under Moskvas kontroll.
Store vestukrainske og hviterussiske områder kom på slutten av 1700-tallet under russisk kontroll da Russland sammen med Preussen og Østerrike likviderte Polen som stat. Krim og området nord for Svartehavet kom under russisk styre som en følge av Katarina den stores tyrkerkriger på 1770-tallet.
Alle disse områdene, bortsett fra Krim som ble et selvstyrt område tilknyttet den russiske sovjetrepublikken, ble innlemmet i den ukrainske sovjetrepublikken da bolsjevikene på 1920-tallet opprettet Sovjetunionen, en union av i prinsippet selvstendige og likestilte sovjetrepublikker. Dessuten ble Donbass, der befolkningen var russisk, innlemmet i den ukrainske sovjetrepublikken siden det var industri og en arbeiderklasse i området, noe det helst skulle være i alle sovjetrepublikkene.
I tilknytning til annen verdenskrig og den berømmelige Molotov-Ribbentrop-pakten ble Galicia og Lvov (Lemberg) innlemmet i den ukrainske sovjetrepublikken. Ved fredsoppgjøret etter krigen tilfalt Bessarabia, Bukovina og Transkarpatia Sovjetunionen og ble innlemmet i den ukrainske sovjetrepublikken.
I 1954, for å feire 300-årsjubileet for unionen mellom Ukraina og Russland, ble Krim overført fra den russiske til den ukrainske sovjetrepublikken. Dette til tross for at befolkningen nesten utelukkende bestod av russere, og at området aldri hadde hatt noen tilknytning til Lillerussland eller Ukraina.
Uten Russland og Sovjetunionen hadde det ikke eksistert noe Ukraina. De lillerussiske (ukrainske) områdene ville ha blitt polonisert, og befolkningen ville ha blitt tvangsomvendt til katolisismen. Uten Russland og Sovjetunionen ville de slaviske folkene dessuten trolig ha blitt et offer for tysk imperialisme.
At Galicia, Transkarpatia og andre ukrainske områder vil forbli under den ukrainske sentralmaktens kontroll uten russisk støtte kan på ingen måte tas for gitt.
Statskuppet i Ukraina i 2014 og innsettelsen av et russiskfiendtlig styre fikk Russland til å ta over Krim og å støtte et separatistisk opprør i Øst-Ukraina. Ikke bare Krim, men også Donbass er i dag tapt for den ukrainske sentralmakten.
Polen har på ingen måte forsont seg med tapet av Galicia, og i Ungarn er det krefter som gjør krav på Transkarpatia.
Hvorvidt det under slike forhold er klokt av Ukraina å bryte alle bånd til Russland – og samtidig å undergrave grensene som ble etablert i tilknytning til annen verdenskrig, ved å fremstille Sovjetunionen som aggressor – kan diskuteres.
Ikke bare territorielt, men også språklig og kulturelt ville det ikke ha eksistert noe Ukraina uten Russland og Sovjetunionen.
At ukrainsk språk og kultur overlevde skyldtes primært at befolkningen i de lillerussiske (ukrainske) områdene takket være russisk støtte klarte å motstå presset fra den polske adelen og den katolske kirken.
På 1920-tallet bedrev bolsjevikene, som hatet storrussisk språk og kultur, som de forbandt med tsarisme og den ortodokse kirken, en hardhendt ukrainifiseringspolitikk i form av krav om at statsansatte bare måtte benytte ukrainsk, tvangsnedleggelse av russiskspråklige skoler og aviser og liknende. På 1930-tallet ble ukrainifiseringsbestrebelsene nedtonet til fordel for forsøk på å skape en allunionell sovjetisk kultur med russisk som felles språk. Men inntil Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 ble skolebarn i den ukrainske sovjetrepublikken, også i rent russiske områder, tvunget til å lære seg ukrainsk. Og aviser og bøker på ukrainsk utkom i millionopplag.
At dagens ukrainske makthavere ødelegger Lenin-statuer og statuer av tsaristiske herskere og hærførere vitner om dårlige historiekunnskaper. Man kan like det eller ikke, men dagens Ukraina er på godt og vondt et produkt av russiske og sovjetiske kriger og erobringer. Og av Lenin og bolsjevikenes forsøk på å løse det nasjonale spørsmål ved å opprette sovjetrepublikker der befolkningen ble oppmuntret til å bruke sitt eget språk og utvikle sin egen kultur.
Les om hvordan den ukrainske Radaen i 2016 desavuerte Molotov-Ribbentrop-pakten her.
Les om parallellene mellom situasjonen dagens Ukraina befinner seg i og forholdene som fikk lillerusserne til i 1654 å stille seg under tsarens beskyttelse, her.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på Kaleidoskop.
Flertallet i Østerrike synes det er helt greit å ta rettighetene fra mindretallet og gi dem husarrest
Av red. PSt - 25. november 2021
https://steigan.no/2021/11/flertallet-i-osterrike-synes-det-er-helt-greit-a-ta-rettighetene-fra-mindretallet-og-gi-dem-husarrest/
Østerrike er landet som har klart det kunststykket å innbille verden at Hitler var tysker og Beethoven østerriker. Landet har aldri tatt noe oppgjør med nazismen. Totalitære holdninger har djupe røtter i alpelandet.
Freddie Sayers besøkte den østerrikske hovedstaden Wien dagen da verdens første lockdown for uvaksinerte ble innført, på jakt etter svar. Hvordan opplever vanlige folk at en tredjedel av befolkningen blir satt i delvis husarrest? Hvordan føles det for folk som blir sittende fast hjemme? Og hvordan havnet et liberalt demokrati der i 2021?