Nyhetsbrev steigan 24.11.2021
Dagens overskrifter:
Australia: Hæren tvangsdeporterer covid-eksponerte borgere til karanteneleirer
Feil prosedyre i administrasjon av vaksiner
Tomme klimaløfter i Glasgow
Advokat: – Hvor er Advokatforeningen, Legeforeningen, Datatilsynet?
Et nytt My Lai – denne gangen i Syria?
Nye måter å svikte arbeiderklassen på
Flyktningene, flyktningene, flyktningene – slik går refrenget her
Australia: Hæren tvangsdeporterer covid-eksponerte borgere til karanteneleirer
Av red. PSt - 24. november 2021
https://steigan.no/2021/11/australia-haeren-tvangsdeporterer-covid-eksponerte-borgere-til-karanteneleirer/
Den australske statsministeren har utplassert 28 australske forsvarssoldater og flere militærlastebiler til regionen Northern Territory, skriver Rair Foundation.
To samfunn i regionen, Binjari og Rockhole, har innført streng lockdown etter at ni nye positive koronavirustilfeller ble registrert. Militæret har blitt kalt inn for å bringe positive tilfeller og nære kontakter til et karantenesenter.
Søndag sa Chief Minister of Northern Territory Michael Gunner at en 78 år gammel kvinne ble behandlet ved Royal Darwin Hospital. Områdets gjenværende åtte tilfeller og 38 nære kontakter er overført til Howard Springs karantenesenter.
For øyeblikket er det to obligatoriske overvåkede karanteneanlegg i Northern Territory. The Centre for National Resilience in Howard Springs, Darwin, og Alice Springs Quarantine Facility, Alice Springs.
Soldater og Hærens lastebiler
Australias statsminister Scott Morrison har utplassert 28 australske forsvarssoldater og flere militærlastebiler til regionen. Folk har bare lov til å forlate hjemmene sine «for medisinsk behandling, i nødstilfeller eller som lovpålagt.» I mellomtida stiger temperaturene i regionen til 40°C, noe som forårsaker strømbrudd i mange innbyggeres hjem.
Et utvidet hurtigvurderingsteam har startet kontaktsporing, og rundt 30 politifolk har blitt utplassert fra Darwin og Alice Springs for å bistå i innsatsen.
Gunner sa at lockdown sannsynligvis vil gjelde i flere uker. Han la til at vaksinasjonsraten i Binjari er lav og oppfordret folk til å vaksinere seg mot korona. Uvaksinerte reisende har fått forbud mot å komme inn i Northern Territory siden mandag.
Jakt på de uvaksinerte
Helsearbeidere har begynt å banke på folks dører for å øke «vaksinasjonsraten» i lokalsamfunnene, der Gunner klager over at andelen vaksinerte er mye lavere enn 70 prosent.
I løpet av de siste 24 timene har regjeringen med suksess presset 29 personer til å bli vaksinert i Rockhole, og 27 fikk sin første injeksjon.
Dehumanisering av de uvaksinerte
Gunner fordømte dem som har drevet kampanje mot vaksinepåbud i Northern Territory. «Hvis du er anti-påbud, er du absolutt anti-vax,» sa Gunner under en pressekonferanse om koronaviruset. «Folk støtter faktisk ideen om at en lærer blir uvaksinert i et avsidesliggende klasserom, med barn som ikke kan vaksineres,» sa Gunner. «Jeg avviser det fullstendig… Hold kjeft! Klapp igjen!»
Feil prosedyre i administrasjon av vaksiner
Av leserinnlegg - 24. november 2021
https://steigan.no/2021/11/feil-prosedyre-i-administrasjon-av-vaksiner/
Av Torkil Vold, sykepleier.
Jeg er en sykepleier på 36 år som har forsøkt å få mer oppmerksomhet rundt hvordan en intramuskulær injeksjon skal utføres korrekt, og det faktum at anbefalingen fra norske myndigheter når det gjelder injeksjon av vaksinene nå i år, ikke er korrekt, av en eller annen merkelig grunn.
Problemet er at man ikke anbefaler såkalt aspirasjon. Å aspirere betyr at etter at man har stukket kanylen inn i pasienten, så trekker man stempelet på sprøyten tilbake for å forsikre seg om at tuppen på kanylen ikke befinner seg inne i en blodåre. Hvis man får blod tilbake, så betyr det at man er i en blodåre. Hvis man ikke får blod tilbake så betyr det at man er i muskelen, og man kan trygt injisere. Hvis man injiserer hvis man fikk blod tilbake så setter man sprøyten intravenøst. Det er feil. Og det er farlig. Og så lenge man ikke aspirerer så vet man ikke om man er i en blodåre eller i muskelen.
Sjansene for at man faktisk er i en blodåre er meget lave, jeg har ikke sett data, men det dreier seg om kanskje alt fra 1 av 1000 til en av 10 000 injeksjoner. Men når man vaksinerer millioner av mennesker, så betyr jo det at dette skjer og trolig har skjedd mange ganger (!). Det er jo en grunn til at standard prosedyre er å aspirere.
Så må det også føyes til at ikke alle har fulgt de nye anbefalingene, men av gammel vane har fulgt korrekt prosedyre, slik de var opplært til når de ble utdannet. Jeg har hørt litt rundt og enkelte sier til meg at legen eller sykepleieren aspirerte når de fikk sin dose vaksine, så praksisen varierer tydeligvis. Så ikke alle dosene satt i Norge har blitt gitt med feil teknikk, hvor mange som har blitt gitt feil, er umulig å si, men anbefalingene om å ikke aspirere er feil, det er ikke til å komme bort i fra.
I Danmark anbefales aspirering, se her: Koronavaksine: Anbefaler å aspirere i Danmark, ikke i Norge
Her er en youtubevideo av en lege som også diskuterer saken, og som beklager seg over dette ikke skjer i UK heller:
Så hva skjer hvis man setter disse vaksinene intravenøst, hvilket trolig har skjedd flere ganger pr. nå? Jo, Dr. Campbell i videoen over forklarer dette; man har utført eksperimenter på mus (et slikt eksperiment på mennesker ville vært helt uetisk): Og man fant at hjertebetennelse og dette mye omtalte «blodplate syndromet» med blodpropp og mangel på blodplater oppstod. Som kjent ble dette observert i forbindelse med Astra Zeneka-vaksinen, og den ble trukket. Men kan det være så enkelt som at vaksinen ble satt intravenøst ved en feil? Vi vet ikke, og det får vi trolig aldri vite.
Jeg ble først klar over dette for ca. 2-3 uker siden. Som dere skjønner, dette er en skandale. VG, NRK og de andre store mediene har holdt kjeft, trolig fordi de er regimelojale, og ikke bryr seg om noen dør eller blir alvorlig syke p.g.a. feil administrerte vaksiner. Og det har potensiale til å undergrave tilliten til vaksineprogrammet. Men er det ikke fortjent? Jeg mener myndighetene her har alt ansvar, og det er deres feil. De har kalkulert med at ingen ville si noe på dette, men noen bør si noe. Tidsskriftet Sykepleien har publisert sak om dette (link over), men det bladet leses omtrent bare av sykepleiere, og ergo er dette ikke viden kjent. Jeg gidder ikke tipse VG eller Dagbladet, de får seile sin egen sjø. Jeg tror de vet dette, men holder tett.
Torkil Vold, sykepleier.
Tomme klimaløfter i Glasgow
Av Erik Plahte - 24. november 2021
https://steigan.no/2021/11/tomme-klimalofter-i-glasgow/
Av Erik Plahte.
På klimatoppmøtet i Paris i 2015 ble landene enige om Paris-avtalen, som er «en juridisk bindende internasjonal avtale» om klimaendringer. Målet med avtalen er «å begrense den globale oppvarminga til godt under 2 °C, helst 1,5 °C sammenlikna med førindustrielle nivåer. For å nå dette målet sikter landene mot at utslippene av klimagasser skal nå toppen så snart som mulig for å komme fram til en klimanøytral verden ved midten av århundret.» (United Nations Climate Change) Ingen ting tyder på at dette målet vil bli nådd. Tvert imot. Alt tyder på at toget har gått for 1,5-gradersmålet.
Ifølge Paris-avtalen skulle alle land melde inn sine oppdaterte forpliktende klimaplaner til FN innen utgangen av 2020, såkalt nationally determined contributions (NDC). FNs oppsummering er ikke oppmuntrende. Om landene følger opp sine innmeldte forpliktelser, blir det ingen reduksjon i utslippene innen 2030 i det hele tatt, som figuren under viser (det røde feltet, som viser utviklinga dersom landene gjør som meldt i NDCene). De forventa utslippene i 2030 må mer enn halveres for å unngå over 1,5 °C temperaturstigning.
Figur 1. De globale utslippene av klimagasser 2010–2060 i antall Gt CO2-ekvivalenter pr år. Rødt: Forventa utslipp i 2020–2030 ifølge landenes siste NDC, som følger IPCCs scenario kalt SSP2-4.5 med 2,7 % temperaturøking i 2100. De tre andre kurvene viser sannsynlige utslippsbaner som vil gi temperaturstigning lavere enn 2 °C (blå), 1,5 °C (blågrønn) og under 1,5 °C (grønn). Kilde: FN.
Disse innmeldte NDC-ene ville – om disse planene blir fulgt – lede verden på en bane kalt SSP2-4.5 som vil føre til 2,7 °C temperaturstigning i 2100 (illustrert ved den gule kurva i Figur 1). Mange stilte derfor store forventninger til COP26 i Glasgow. WWF skreiv f.eks. forhåpningsfullt på sine hjemmesider: «Kanskje viktigst av alt er det at verdens land og deres ledere kommer sammen og viser vilje til å ville løse klimakrisa sammen, med store utslippskutt og et nytt globalt mål for finansiering av både utslippskutt og klimatilpasning.»
Etter COP26 i Glasgow: Ingen vesentlig kursendring
De som håpa på at COP26 skulle representere et gjennombrudd for en virkelig effektiv klimapolitikk, må ha blitt skuffa. Climate Action Tracker måtte oppsummere: «Det har ikke vært tilstrekkelig framdrift hos ledere og regjeringer for å styrke klimamålene for 2030 før og under Glasgow-møtet: De forbedringene av NDC-er som har skjedd det siste året, har bare redusert utslippsgapet i 2030 med 15–17 %.»
Figur 2. Søylene illustrerer den forventa temperaturstigninga i 2100 ifølge landenes innmeldte forpliktelser fram til 2030: forpliktelsene innmeldt i 2020 (rød), like før COP26 (oransje) og etter COP26 (gul). De små tallene viser usikkerhetsmarginen, f.eks. fra 1,8 °C til 2,9 °C etter COP26. De to søylene til høyre viser den forventa temperaturstigninga i 2100 dersom landenes netto-null forpliktelser blir inkludert. Kilde: Carbon Brief.
En del land skjerpa sine forpliktelser i løpet av møtet – men altså bare litt, som Figur 2 viser. Ikke nok til å nå Paris-målet på maksimum 1,5 °C temperaturstigning. Det toget har gått. Climate Action Tracker (CAT) konkluderte at selv med alle de nye forpliktelsene fra Glasgow vil utslippene i 2030 fortsatt bli nesten dobbelt så høye som 1,5 gradersmålet krever. «Målene for 2030 er fortsatt fullstendig utilstrekkelige. De nåværende 2030-målene leder oss på en bane med 2,4 °C temperaturøking ved slutten av århundret.» En fattig framgang på 0,3 °C fra estimatene før møtet.
Midtveis under møtet skreiv CAT i rapporten Glasgow’s 2030 credibility gap: net zero’s lip service to climate action: «Nå, midtveis i Glasgow, er det klart at det eksisterer et massivt gap i troverdighet, handlinger og forpliktelser som kaster lange og mørke skygger av tvil når det gjelder målet om netto null som flere enn 140 land står bak og som dekker 90 % av de globale utslippene.»
Fortsatt fullt kjør med kull, olje og gass
Det er altså et enormt misforhold mellom de reduksjonene i utslipp og fossil produksjon som landene har forplikta seg til, og det som kreves for å nå temperaturmålene på 1,5 °C og 2 °C. Fra en oppdatert rapport utgitt av Carbon Brief 10. november, på tampen av Glasgow-møtet, har jeg saksa denne figuren.
Figur 3. Ulike mulige utslippsbaner (utslipp pr år) i GtCO2-ekvivalenter fram til 2030. Fra øverst til nederst: Årlige utslipp ifølge utslippsplanene i 2010 (rød), vedtatte planer (oransje), vilkårsløse nasjonale forpliktelser (gul), alle nasjonale forpliktelser (lys blå), utslippsbaner forenelig med å ikke overskride 2 °C (blå), 1,8 °C (fiolett) og 1,5 °C (grå). Kilde: Carbon Brief.
Selv om alle oppdaterte nasjonale forpliktelser blir innfridd, vil utslippene i 2030 være mer enn det doble av hva som kreves for å innfri 1,5 gradersmålet. Endringene fra en tilsvarende analyse i november 2019 (her) må man nesten ha lupe for å se. Med andre ord: Ingen framgang å snakke om på to år.
Hovedkonklusjonene i rapporten fra Carbon Brief avslører dobbeltspillet i klimapolitikken:
Ifølge vår vurdering av de siste nasjonale energiplanene og -framskrivningene planlegger regjeringene samlet å produsere 110 % mer fossile brennstoff i 2030 enn det som ville samsvare med å begrense oppvarminga til 1,5 °C og 45 % mer det som ville samsvare med å begrense oppvarminga til 2 °C. I 2040 vil dette overskuddet ha økt til hhv 190 % og 89 %.
Utslippsbudsjettet er snart brukt opp
Den foreløpig siste rapporten fra IPCC, offentliggjort 9. august i år, bekrefter på nytt en sammenheng som har vært kjent lenge: Hvert utslipp på 1000 gigatonn CO2 (GtCO2) som vi tilfører atmosfæren, fører til at den globale middeltemperaturen øker med mellom 0.27 °C og 0.63 °C, med et estimert gjennomsnitt på 0,45 °C (IPCC Climate Change 2021 The Physical Science Basis). Dette gjelder uansett hvilket år utslippet skjedde. Det karbondioksydet som er tilført atmosfæren fra fossilt brensel, forsvinner ikke innen overskuelig framtid.
IPCC anslår at om Parismålet skal holdes med 67 % sannsynlighet, må de framtidige utslippene ikke overskride 400 GtCO2. FN-rapporten Nationally determined contributions under the Paris Agreement (2021) er mer presis:
Sett i forhold til et karbonbudsjett som samsvarer med å begrense temperaturstigninga til 1,5 °C, vil de kumulative [sammenlagte, totale] utslippene av CO2 i 2020–2030 ifølge de siste NDC-ene sannsynligvis bruke opp 89 % av det gjenværende karbonbudsjettet. Etter 2030 står det da igjen et karbonbudsjett på ca 55 Gt CO2, som tilsvarer det gjennomsnittlige årlige utslippet i 2020–2030.
Den nåværende utslippsraten er på ca 35 GtCO2 per år. Om den fortsetter omtrent uforandra, slik de innmeldte NDC-ene tyder på (jf Figur 1), vil temperaturmålet på 1,5 °C med stor sannsynlighet være brutt før 2030. Dette bekreftes av en fersk analyse som beregner utslippsbusjettet til bare 230 GtCO2 (Nature Communications Earth & Environment, 2021).
Mot en global katastrofe i dette århundret
Alle utviklingene illustrert i Figur 3 unntatt det mest optimistiske, vil føre til katastrofe for folk over hele verden, med uoverskuelige konsekvenser som enhver kan lese om på tallrike nettsted. Verdens økonomiske system kan komme til å bryte sammen under presset av redusert matproduksjon, stigende havnivå, flommer og tørke, hetebølger som kan gjøre store områder med mange hundretalls millioner innbyggere ubeboelige, osv. Prøv bare å forestille deg hvordan verden vil kunne takle noen hundre millioner klimaflyktninger. De endringene som skjer i naturen, vil vare ved i hundrevis eller tusenvis av år, og verden vil aldri kunne vende tilbake til slik den var. Dette er ikke noe som kan skje i ei fjern framtid. De som er barn og unge i dag, vil komme til å merke det på kroppen, mye kraftigere enn slik millioner av mennesker, særlig i det globale Sør, gjør allerede i dag.
Internett flommer over av advarsler
Noen synes kanskje at dette er å rope «Ulv». Leser du f.eks. nrk.no, ser da alt ut til å være normalt, ingen overhengende fare på ferde. Oppslag om klima- og miljø presenteres omtrent på lik linje med de siste trenerproblemene i fotballen. Til det er å si at advarslene fra klimaforskerne begynte å komme for over 30 år siden. IPCC har hatt rett hele tida. De tidligste og enkle klimamodellene stemmer overens med de nyeste. Klima- og miljøendringene er allerede merkbare over hele verden, og IPCC har slått utvetydig fast at de er menneskeskapte og skyldes klimagasser, omdanning av natur og flere andre negative miljøpåvirkninger (jf. de ni planetariske grensene, se også omtale på steigan.no).
Likevel har de akkumulerte utslippene økt jamnt og trutt. Til og med de årlige utslippene, som burde ha gått ned, har økt. Bare to ganger de siste 30 åra har de årlige utslippene gått ned: I 2008 på grunn av den økonomiske krisa og i 2020, ifølge Cicero på grunn av Covid-nedstengningene. Paris-møtet i desember 2015 der 1,5-gradersmålet ble satt, har ikke hatt noen påvisbar virkning på utslippene, som etter en jamn vekst har vært relativt stabilt det siste tiåret. Likevel fortsatte den globale middeltemperaturen å øke gjennom hele tiåret. Utslippene gikk ned fra 2019 til 2020 først og fremst på grunn av nedstengingspolitikken.
Figur 4. Årlige globale utslipp av CO2 og temperaturutvikling 1850–2020 ifølge beregninger fra 2020 (stipla) og 2021 (heltrukket). Merk at den vertikale aksen ikke starter på null. Kilde: Carbon Brief, basert på data fra Global Carbon Project (GCB = Global Carbon Project’s Global Carbon Budget).
Figur 5. Avviket i global middeltemperatur fra middeltemperaturen i 1951–1980. Kilde: Berkeley Earth.
Verdens ledende politikere er gode til å sette seg ambisiøse mål
Med noen få unntak har alle ledende politiske krefter visst lenge at vi går mot en global klima- og miljøkrise. Men i stedet for handlekraft, effektive tiltak og den grunnleggende systemendringa («transformative change») som stadig flere etterlyser (jf mitt innlegg på steigan.no 14.9.2021), har vi fått en strøm av luftige planer, brutte klimamål, store ord og virkningsløse klimakonferanser.
Direkte patetisk blir det når verdens politiske ledere på COP26 «bekrefter på nytt det langsiktige globale målet å begrense veksten i den globale middeltemperaturen til godt under 2 °C over det førindustrielle nivået og har beslutta å fortsette anstrengelsene for å begrense temperaturøkinga til 1,5 °C» (Glasgow Climate Pact) – samtidig som de samme lederne har oppdatert sine nasjonale mål for produksjon og utslipp uten engang å nå halvveis til 1,5 gradersmålet.
En skulle tro de alle var kloner av Peer Gynt: «Ja, tenke det; ønske det; ville det med; – men gjøre det! Nei; det skjønner jeg ikke.» Det er også vanskelig for oss andre å skjønne at det skulle være praktisk mulig på under 10 år å stenge ned halvparten av alle fossile kraftverk, bygge ut et fullstendig nettverk av vindturbiner, solcellepanel og kraftledninger som kan erstatte den fossile energien med fornybar energi vinter som sommer, i vindstille og i overskya vær, stenge og demontere halvparten av alle kullgruver, olje- og gassbrønner, erstatte halvparten av alle bensin- og dieselbiler med el-biler, gjennomføre alt som kreves av planer og godkjenninger, finansiering, lovendringer, eiendomsoverdragelser og rettigheter, overvinne all folkelig motstand mot de enorme naturinngrepene dette ville medføre, utvinne og foredle de enorme mengdene av mineraler dette ville kreve (for en bærekraftig utvikling i 2030 og 2040 kreves hhv 2 og 4 ganger så mye som i 2020, se Figur 6), skaffe nytt arbeid til millioner av arbeidere i fossilbasert industri og kraftforsyning, skaffe kompetent arbeidskraft til alle anleggsarbeidene som kreves, og ikke minst – overvinne motstanden fra de store fossilprodusentene som helst vil forlenge fossilalderen så lenge som mulig. De rike landene i det globale nord måtte bevilge hundrevis av milliarder dollar til fattige land i det globale sør (ikke bare tenke det, love det, men faktisk gjøre det). De måtte gå i spissen for å legge om energisystemet siden de bærer hovedansvaret for at fossilproblemet i det hele tatt har oppstått.
Figur 6. Det totale behovet i Mt (millioner tonn) for mineraler til utslippsfri energiproduksjon ved ulike scenarioer. SPS = IEA’s Stated Policies Scenario (vedtatt politikk), SDS = IEA’s Sustainable Development Scenario (bærekraftig utvikling). Kilde: Basert på en figur fra IEA.
Dette ville også kreve en statlig plan og statlig kontroll over kapital og investeringer som ligger langt hinsides hva noen vestlig regjering kan tenke seg og kunne klare å gjennomføre. Skulle det være mulig å få allmenn støtte til en slik politikk i løpet av så kort tid, måtte det satses enormt på folkelig mobilisering og sikres at det ikke ville være folk flest som måtte betale regningene. Vis meg den vestlige regjeringa som tenker i slike baner og som kunne tenkes å ville – og klare – å gjennomføre noe slikt i løpet av noen få år.
Dette krever en forklaring
Hvorfor har de virkelig virkningsfulle tiltakene uteblitt? Er det fossilindustrien som har for stor makt? Eller er det folk flest, velgerne, som ikke er klar for å gi opp alle fordelene som følger med ubegrensa tilgang på billig, fossil energi? Eller er det mediene som svikter, eller kanskje venstresida som ikke har evna å reise de rette parolene og mobilisere massene bak dem? Hvilken rolle spiller egentlig politikerne? Er det manglende vilje det står på, er det evnene som ikke strekker til, eller har de rett og slett ikke den makta som kreves?
Eller er det ikke et spørsmål om politikk i det hele tatt? Ligger kanskje problemet i at det økonomisk-politiske systemet? Er kombinasjonen av den kapitalistiske økonomien og vårt dominerende liberalt-demokratiske politiske system et effektivt hinder for å gjennomføre en så kraftig systemendring som stadig fler innser er nødvendig? Hva må den egentlig innebære? Og hvor finnes den krafta som kan tvinge gjennom noe så gjennomgripende? Det haster med å finne de rette svarene.
Les også: Nå skal statskassene tømmes – fordi «klima»
Brev fra BlackRock – store endringer i klimapolitikken?
Advokat: – Hvor er Advokatforeningen, Legeforeningen, Datatilsynet?
Av skribent - 24. november 2021
https://steigan.no/2021/11/advokat-hvor-er-advokatforeningen-legeforeningen-datatilsynet/
Av Jørgen Heier, advokat.
Hvor er de voksne? «Du må ikke sove», sa Arnulf Øverland i 1937. Diktet er like aktuelt i dag. «Hvorfor skal de uvaksinerte ødelegge for oss vaksinerte? Gjør som røykerne, gå et annet sted»!
Tankegodset er korttenkt og livsfarlig, og fremmes foreløpig ikke eksplisitt av FHI, Helsedirektoratet eller regjeringen. Det fremmes imidlertid av enkelte utenlandske statsledere og noen norske ordførere. Og synes å vinne et skremmende momentum i norske medier.
«Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv!» Øverland
Like gjerne:
Hvorfor skal de overvektige gjøre så vi andre må betale sukkeravgift?
Hvorfor skal alkoholikerne gjøre så vi andre ikke kan få kjøpt en flaske vin til søndagsmiddagen på Cirkle K?
Tvangskirurgi for reduksjon av magesekker og tvungen medisinering med antabus nå!
Opplysninger om BMI, grunnpromille og personlige preferanser inn i «borgerpasset» nå!
Vi «gode» vil holde det offentlige rom, og til og med parlamentene, for oss selv!
Hvorfor skal vi i det hele tatt forholde oss til en brysom opposisjon?
Ukritisk media
Hvorfor bidrar mediene helst til polarisering og frykt? Hvorfor stiller ikke mediene heller kritiske spørsmål? Mediene unnlater å «borre» i at det stadig kommer inn flere bivirkningsmeldinger enn Legemiddelverket rekker å behandle. Og media bagatelliserer gatedemonstrasjonene i storbyer i Australia og Europa, protester mot maktutøvelsen i smittevernets navn. Vi hører lite om hvordan enkeltstater i USA har forbudt coronapasset, eller at stadig flere av dem går til søksmål mot føderalstaten for å blokkere dens forsøk på vaksinetvang. Hvor ble det av oppfølgingen av avisoppslaget om uregelmessigheter hos Pfizer? Om at produsenten av den siste vaksinen (av opprinnelig fire) ikke er stanset helt eller begrenset for visse aldersgrupper?
Flere doser, til tross for bivirkninger
Vi har nå sett at vaksinenes effekt avtar, og at gjennomgått infeksjon (som over 99 % overlever) gir en bredere og mer varig immunrespons. Camilla Stoltenberg har bekrefte at både fjerde, femte og ytterligere doser kan forventes. Hva med bivirkninger når de samme menneskene stikkes om og om igjen? Burde ikke dette gi rom for alternative synspunkter? For nyansert debatt om strategi og virkemiddelbruk?
Ta vaksinen hvis det oppleves riktig for deg, men se at andres alder og/eller helsetilstand kan gi et annet forhold mellom nytte og risiko.
Ta vaksinen hvis det oppleves riktig for deg, men se at andres alder og/eller helsetilstand kan gi et annet forhold mellom nytte og risiko. Vi har høy grad av både vaksinering og tillit til myndighetene i Norge. La oss opprettholde dette ved et fritt ordskifte. Ikke ødelegge det ved innføring av tvang, utfrysing og/eller uthenging av meningsmotstandere.
Lockdown for uvaksinerte
Australia og deler av Europa styrer mot lockdown for uvaksinerte. Og krever coronapassvarianter der negativ PCR-test enten ikke gir grønt pass for uvaksinerte («2G») eller kreves i tillegg for fullvaksinerte («2G+»), samt tvangsvaksinering! For tilgang til samfunnsgoder, kreves det følgelig at man har tatt en vaksine med avtagende og følgelig usikker virkning på smittespredningen på et gitt tidspunkt for den enkelte. Mens man fryser ut borgere som kan føre bevis for at de er friske! Men det er vel de smittede som smitter, eller…?
Folkevalgte ikke tilgang til sine parlament
Vi ser eksempler på parlamenter der folkevalgte representanter som ikke har coronapasset i orden, nektes tilgang. De hindres altså i å utføre sin demokratiske rett og plikt som opposisjonspolitikere. Med «2G» og «2G+» synes smittevernlogikken forlatt. Og med begrensning av opposisjonens tilgang til parlamentene er all demokratisk logikk forlatt. Dette burde være alarmerende!
I demokratiske rettsstater har vi grunnleggende prinsipper om bestemmelsesrett over egen kropp, om ytringsfrihet, bevegelsesfrihet, næringsfrihet og forsamlingsfrihet, for å nevne noen. Vi har også grunnleggende prinsipper om at myndighetenes inngrep overfor den enkelte borger skal ha klar hjemmel i lov, være faktabaserte, formålstjenlige og forholdsmessige. Disse prinsippene er nå under sterkt press.
Hvor er Advokatforeningen, Legeforeningen og Datatilsynet? Hvor er de voksne?
Dette handler ikke om konspirasjonsteoretikeres rett til være egoistiske her og nå.
Dette handler om alles autonomi på sikt:
Rett til å takke høflig nei til dose fem dersom du eller dine da har følt bivirkningene på kroppen.
Rett til å være meningsberettiget for din kropp i en annen situasjon, der tilfeldighetene leder til at det denne gangen er du som er uenig i flertallets foretrukne tilnærming til medisinsk behandling.
Sist, men ikke minst: Om å unngå et fremtidig mareritt, der man skal foreta fortløpende, elektronisk registrering og utveksling av personlige opplysninger. Med mulighet for logging av bevegelses- og atferdsmønstre; der bevis for vår trofasthet til myndighetene blir et vilkår for tilgang til umistelige friheter. Som ikke er opp til myndighetene å utrasjonere.
Kina er der allerede, Australia er på god vei. Vi andre er heldigvis et stykke unna, ennå. Det er nå vi må våkne!
Denne artikkelen ble først publisert på Hemali.
Hemali, Helse, Mat & Livsstil gjør en stor innsats for å formidle saklige og gode artikler om disse temaene. Her er en artikkeloversikt.
Støtt Steigan.no og Mot Dag
Et nytt My Lai – denne gangen i Syria?
Av Aaron Maté - 24. november 2021
https://steigan.no/2021/11/et-nytt-my-lai-denne-gang-i-syria/
USA massakrerte 80 sivile og holdt det deretter skjult.
Av Aaron Maté – oversatt til norsk ved Jørgen Chr.Thorkildsen
Etter å ha drept dusinvis av syriske sivile under et bombeangrep i 2019, frikjente det amerikanske forsvaret seg selv og skjulte samtidig alle bevis. Dette er den foreløpig siste skandale knyttet til amerikanernes skjulte krigføring i Syria, og som har unngått innsyn.
Amerikanske tjenestemenn, knyttet til Combined Air Operations Center (CAOC) ved Al Udeid Air Base i Qatar, var vitner til Baghuz-massakren via videoopptak fra droner mens den pågikk. (US Air Force).
New York Times avslørte det som er det amerikanske forsvarets verste massakre og påfølgende skandaløse tilsløring siden My Lai i Vietnam.
Den 18. mars 2019, under trefninger med soldater fra Den Islamske Staten, bombet US Air Force en gruppe sivile som søkte ly i nærheten av byen Baghuz i Syria. Med dette angrepet drepte de i følge rapporter så mange som 70 mennesker. Angrepene skjedde i løpet av 5 minutter : et første angrep, og deretter et påfølgende med tyngre bomber rettet mot de overlevende på flukt. The Times’ Dave Philipps og Eric Schmitt opplyser i sin rapport :
Uten forvarsel slapp et amerikansk F-15E jagerfly en 500-punds bombe over en gruppe mennesker og rammet dem med ødeleggende virkning. Da røyken etter hvert lettet, famlet noen få av de gjenlevende mennesker av gårde på let etter dekning. Dernest slapp så et jetfly, som sporet dem opp, en bombe på 2000 pund over dem – og deretter enda en – og drepte med det de fleste av de overlevende.
Amerikansk militærpersonell i Qatar så angrepet i sanntid via en overvåkingsdrone på stedet. HD-opptakene viser at bare to eller tre væpnede menn var i nærheten av samlingen med mennesker, og var ikke involvert i noen form for aktivitet som ville ha rettferdiggjort et defensivt militært angrep.
De to som senere gikk gjennom den chatloggen som overvåker dronen, husker at en analytiker i forvirringen som fulgte skev : «Hvem droppet den?» Til dette svarte en annen som var der: «Vi har nettopp sluppet en bombe på 50 kvinner og barn». En innledende skadevurdering etter kampene viste etter kort tid at det faktiske antallet døde var rundt 70.
I stedet for å ta på seg ansvaret, «gjorde de militære grep, som i hvert av de påfølgende trinn, bidro til å skjule det katastrofale angrepet», skriver Philipps og Schmitt. Stedet hvor bombene falt ble jevnet med bulldoser; enheten som gjennomførte angrepet frigjorde seg for enhver mistanke; nøkkelbevis ble holdt skjult; militære logger ble endret; og undersøkelser ble holdt skjult og deretter stoppet. Selv om Pentagons uavhengige generalinspektør satte i gang en etterforskning, «ble rapporten som omhandlet funnene stoppet og strippet for all omtale av angrepet».
Angrepet ble så vurdert av den klassifiserte spesialoperasjonsenheten, Task Force 9, som samtidig leder de amerikanske bakkeoperasjonene i Syria. To måneder etter massakren i mars 2019 sluttførte nevnte enhet en sivil rapport om angrepet som hevdet at bare fire sivile ble drept. Den slo også fast at angrepet ble utført i selvforsvar, og var derfor lovlig.
Drapene i Baghuz ble sannsynligvis belyst på grunn av varslere som utfordret forsøkene på å skjule dette fra innsiden. Oberstløytnant og advokat i flyvåpenet Dean W. Korsak, som var til stede på flybasen i Qatar og ble vitne til massakren, beordret umiddelbart tjenestemenn til å ta vare på bevis, inkludert video, og oppfordret overordnede til å åpne en etterforskning av mulige krigsforbrytelser. Da de nektet, varslet Korsak Pentagons uavhengige generalinspektør.
Tidligere i år ( 2021 ), etter to år uten å foreta seg noe, delte Korsak detaljer om dekkoperasjonen med Senate Armed Services Committee.
«Jeg utsetter meg selv for stor risiko for militær gjengjeldelse ved å sende dette til dere», skrev han. «Senior rangerte amerikanske militære tjenestemenn omgikk systematisk og med vilje prosessen knyttet til angrepet».
…[Korsak] skrev at en enhet med vilje hadde oppført falske opplysninger om angrepet, «tydeligvis for å dekke over hendelsene». I det han karakteriserte det hemmeligholdte dødstallet som «sjokkerende høyt», sa han at militæret ikke fulgte sine egne krav om å rapportere og undersøke angrepet. Det var gode muligheter for, skrev han, at «de på høyeste nivå i regjeringen forble uvitende om hva som skjedde på bakken».
Da Korsak varslet Air Force’s Office of Special Investigations, svarte en major i luftforsvaret at kontoret sannsynligvis bare ville undersøke massakren hvis det var en «sjanse for mye oppmerksomhet i media, bekymret som de var for sterke reaksjoner fra lokalsamfunnet og regjeringen – samt for for at sensitivt billedmateriale kom ut».
Senate Armed Committee kontaktet Korsack etter selv å ha blitt kontaktet av en annen varsler, Gene Tate, en etterforsker ved Pentagons generalinspektørkontor. Tate fortalte The New York Times at han var vitne til lignende sensur og beskyttelse av de involverte bak en mur av taushet.
«Det virket som om ledelsen var innstilt på å begrave det. Ingen ville ha noe med det å gjøre», sa Tate. «Det får deg til å miste troen på systemet når du prøver å gjøre det som er riktig – og når ingen i ledelsen ønsker å høre noe snakk om det».
Etter å ha gitt uttrykk for sine bekymringer på de ulike nivåer, ble Tate, – i følge ham selv – i oktober 2020 tvunget til å fratre sin stilling, for deretter å bli eskortert ut av bygningen av sikkerhetsfolk.
Som svar på artikkelen i New York Times erkjente Central Command massakren i Baghuz for første gang. Men de fortsetter å nekte for det oppgitte antall døde, og insisterer på at bare fire sivile ble drept. Ifølge The New York Times hevder det amerikanske forsvaret at 60 av de omkomne muligens ikke var sivile, «fordi kvinner og barn i Den islamske staten til dels bærer våpen».
The New York Times avdekket ytterligere bevis for at bildet som avdekkes – med å holde ting skjult – er del av et bredere mønster der amerikanske styrker ignorerer sikkerhetstiltak ment til å hindre angrep på sivile i Syria, og for deretter å skjule antall døde.
Ifølge The New York Times mente noen tjenestemenn at Task Force 9, enheten bak angrepet, «systematisk omgikk sikkerhetstiltakene som ble opprettet for å begrense sivile dødsfall … innen slutten av 2018 hevdet man at omtrent 80 prosent av alle innrapporterte luftangrep ble gjort i selvforsvar».
Les resten av artikkelen på steigan.no:
https://steigan.no/2021/11/et-nytt-my-lai-denne-gang-i-syria/
Nye måter å svikte arbeiderklassen på
Av Terje Valen - 24. november 2021
https://steigan.no/2021/11/nye-mater-a-svikte-arbeiderklassen-pa/
Kapitalen trenger hjelp til å redde profittsystemet. Hva mener Klassekampen?
Av Terje Valen.
I Klassekampen for 20.11.21 hadde Bjørgulv Braanen en kommentar til at tidligere spinndoktor for Arbeiderpartiet, Tarjei Skirbekk, som han sier tar et flengende oppgjør med de sosialdemokratiske partienes støtte til markedsliberalistisk dereguleringspolitikk de siste tiårene. Skirbekk mener at denne politikken har utspilt sin rolle og vi trenger en omlegging i retning som kan bedre forholdene for folk i verden og få slutt på den dårlige utviklingen for arbeiderklassen under nyliberalismens epoke (fra ca. 1980 og fremover). Fordi de sosialdemokratiske partiene har støttet denne politikken har de også mistet arbeidsfolks støtte. Nå sier han at DNA for eksempel kan gjenvinne sine velgere om partiet klarer å ta inn over seg det som Skirbekk anbefaler, nemlig et systemskifte for en ny rebalansering av forholdet mellom arbeid og kapital og få til et nytt klassekompromiss på linje med det som skjedde etter krigen. Da kan arbeiderpartiene klare å gjenopprette tilliten ved å ta misfornøyde velger på alvor og føre en politikk som bedrer deres vilkår. Så langt Skirbekk.
Mine kommentarer er at den økonomiske grunnen under innføringen av nyliberalismen var det pågående fallet i profittraten fra 2. verdenskrig og frem mot 1980. Da var det blitt så prekært at noe alvorlig måtte gjøres for å motvirke det. Til syvende og sist ble to grunnleggende metoder brukt. Den ene var å få ned kostnadene til arbeidskraft, både ved å flytte produksjonen til såkalte lavkostland, ved å åpne for arbeidsinnvandring og ved å presse nedover arbeidskostnadene ved angrep på de velferdsreformene som var oppnådd da profitt raten var mye høyere. Det andre var gjeldsfinansiering. Disse metodene stabiliserte profittraten i noen tid, men på sikt førte det til store problemer som finanskriser og økende forskjeller med økende fattigdom ved den ene polen (vanlige arbeidsfolk) og økende rikdommer ved den andre polen monopol- og finanskapital.
En formell opprettholdelse av profittraten på denne måten har nå utspilt sin rolle. Derfor trenger finanskapitalen og de store imperialiststatene en ny økonomisk politikk for å sikre profittene sine og makten sin. På grunn av at profittraten allerede er så lav som den nå er, kan kapitalen ikke gå tilbake til å godta etterkrigstidens positive reformer for arbeidsfolk. Det er ikke lenger mulig under kapitalismen slik den nå utvikler seg. Et nytt klassekompromiss med positivt innhold for arbeidsfolk flest er derfor ikke mulig
Finanskapitalen og de ledende imperialiststatene trenger nå å trekke alle parter i samfunnet sammen om løse oppgaven med å skape en politikk som kan redde deres profittsystem og deres profitter gjennom det de kaller stakeholder-kapitalisme. Det vil si at de vil ha alle klasser og grupper i samfunnet til å samarbeide om de prosjektene som finanskapitalen og de ledende imperialiststatene i verden utformer for miljøpolitikken, helsepolitikken, militærpolitikken og politikk på andre felter.
Finanskapitalen og de ledende imperialiststatene skal ha ledelsen i å utforme dette nye systemet gjennom sine internasjonale organisasjoner – et FN som de har tatt makten over, Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet, NATO, WHO (medisinkapitalens organ) og verdens NGOer (Non governmental organisations) som nå (muligens med noen unntak) også er helt underlagt de store imperialiststatene og storfinansen. I tillegg kommer hele den imperialistiske verdens ledende medier som de også eier og kontrollerer.
Det er denne politikken Tarjei Skirbekk nå i realiteten åpner for og som Braanen faller for. Ettersom dette også ser ut til å være Klassekampens redaksjonelle linje, blir dessverre avisen stadig mindre relevant når det gjelde å forstå de store endringene i verden som foregår foran øynene våre. Den klarer ikke å avsløre finanskapitalens og USA-imperialismens sanne karakter og deres smarte propaganda og metoder for å få oss til å godta et nytt utbyttingsregime der statene med sine folkevalgte organer settes mer og mer på sidelinjen, og der storfinansens sugerør går ned i arbeidsfolks lommer ikke bare gjennom økt direkte utbytting, men også gjennom full kontroll over tilegningen av de skattene vi betaler for å sikre vår velferd. Den siste tidens artikler om Haiti[i] og Sudan[ii] i avisen, viser dette. Det undergraver også avisens tidligere klare antiimperialistiske holdning og dens stilling for utbygging av demokratiske stater, med støtte til kampen mot EU/EØS og USA/NATO og kampen til nasjoner som prøver å bryte seg ut av eller holde seg utenfor dominansen til de store imperialiststatene med USA i spissen, som tydelige eksempler.
Terje Valen, onsdag 24. november 2021.
[i] https://www.tvalen.no/2021/11/06/haiti-som-ngoane-sin-republikk/
[ii] https://www.tvalen.no/2021/11/22/usa-og-kuppet-i-sudan/
Flyktningene, flyktningene, flyktningene – slik går refrenget her
Av Lars Birkelund - 24. november 2021
https://steigan.no/2021/11/flyktningene-flyktningene-flyktningene-slik-gar-refrenget-her/
Ja, slik lyder ikke bare refrenget, men også versene til NRK og de andre NATO-medienes ‘viser’ om det som de siste ukene og månedene har skjedd 1. på grensen mellom Hviterussland og Polen 2. i Hviterussland. 3. i Polen. Men det var først 17. november at NRK rapporterte fra Hviterussland.
For lenge dreide ‘visene’ seg bare om 1 og 3. Og inntil ganske nylig ble det påstått at det var umulig for vestlige journalister å komme inn i Hviterussland. I denne videoen med samtale mellom Terje Alnes og meg 16. november sa jeg at jeg tvilte på det, bl.a. fordi Klassekampen var der i september i fjor, altså på et tidspunkt da urolighetene der hadde vært i gang i to til tre uker.
Dagen etter at videoen ble publisert rapporterte NRK fra Hviterussland! Flyktninger i Hviterussland sa da til NRKs Jan Espen Kruse at Hviterusslands myndigheter IKKE har lurt dem til å komme og at de blir godt behandlet av myndighetene der. «De jeg har snakket med sier at de ikke har blitt lurt til å komme» (Dagsrevyen 17. nov). Og slik bekreftet NRK til slutt det Hviterusslands president Lukashenko hadde sagt hele tiden.
Kommer Anniken Huitfeldt, EU-ledere, Jens Stoltenberg og andre til å opprettholde løgnen om at Hviterussland henter flyktninger i Irak og andre steder, lokker dem med gull og grønne skoger og ‘dytter’ dem over grensa til Polen? Dessuten: hvorfor skulle det være nødvendig å dytte flyktningene inn i EU når det er dit de vil?
«Rundt 100 migranter og flyktninger innlagt på sykehus i Hviterussland. Ansatte fra Verdens helseorganisasjon (WHO) besøkte søndag lagerbygningen i den hviterussiske byen Bruzgi som nå fungerer som innkvartering for rundt 2.000 migranter og flyktninger, de fleste fra Midtøsten». Dette meldte NTB/Nettavisen 21. november. Og dette skal altså være en situasjon Hviterussland ønsker? Tro det den som vil.
Lukashenko har seinere sagt at han ikke ser bort fra at enkelte hviterussiske soldater kan ha hjulpet noen av flyktningene over grensa til Polen. Men det er fortsatt ingen bekreftelse på konspirasjonsteorien om at Hviterusslands myndigheter står bak det hele. Og Russland. For 21. november var Nina Witoszek så fri at hun i Aftenposten like godt beskyldte Putin for alt. Der påsto hun videre at Russland og dermed russere er «dehumanisert og barbarisk. Og likegyldig overfor menneskelig lidelse». https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/dnGoRw/et-sivilisatorisk-sammenbrudd-i-hjertet-av-europa Dette skrev hun som seniorforsker ved Senter for utvikling og miljø ved Universitet i Oslo. Det må altså kunne regnes som en nærmest offisiell norsk mening om Russland.
Men hvilken utvikling og hvilket miljø om ikke i retning av enda mer russofobi? For grunntemaet hennes er en konspirasjonsteori som går ut på at Russland presser sine «barbariske» verdier på de stakkars uskyldige kolonimaktene i Europa, samt land som Polen og Ukraina. Det eneste landet kolonimaktene aldri lyktes med å kolonisere er for øvrig nettopp Russland. Kolonimaktene klarer med andre ord ikke å tilgi Russland for at landet ikke la seg på ryggen for, i tur og orden: Sverige, Polen, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Japan, USA osv.
Videre er det underlig, men typisk at NRKs Kruse i løpet av de dagene han var i Hviterussland unnlot å spørre vanlige hviterussere om hva de syns om at Norge, USA og EU ødelegger landets økonomi med sanksjoner, samt finansierer opposisjonsfigurer som prøver å begå statskupp. Det siste er naturligvis noe som fører til at landet må bruke mer ressurser på sikkerhet, og det i en situasjon der landets økonomi allerede er svekket grunnet sanksjonene. Det gir seg sjøl at dette ikke kan være noe vanlige hviterussere setter pris på.
Den egentlige årsaken til denne, som tidligere flyktningestrømmer, er Norge og andre NATO-lands evige kriger. Men det forties, til fordel for flyktningene, flyktningene, flyktningene. Bølgen av flyktninger den siste tiden skal særlig skyldes Tyrkias krigføring mot kurdere i Nord-Irak. Kurdere er ellers NATOs yndlinger, nyttige som de har vært i krigføring mot Irak og Syria. Men dette synes NATO å akseptere, da det er et annet NATO-land som gjør det. Så da aksepterer NATO-mediene det også. Men å legge sammen to og to klarer de eller vil de ikke.
Den andre elefanten i rommet er USA/NATO/EUs forsøk på å gjenta ‘suksessen’ fra Ukraina i 2014, da de var sentrale i prosessen mot et statskupp som førte til en russofob og høyreekstrem regjering som ønsker å ta Ukraina inn i NATO. Hvis USA/NATO/EU klarer å styrte Lukashenkos regime, som de har prøvd i mer enn et år, med sanksjoner, støtte til demonstranter osv, vil de oppnå omtrent det samme i Hviterussland, inkludert stor fare for krig også der. Begge deler vil medføre svekkelse av Russland, som er den store ‘premien’ USA/NATO/EU håper på. Og Norge har som vanlig sluttet seg til galskapen. Erna Solberg sa det i klartekst allerede 8. september i fjor: «Det er et spørsmål om å fjerne en diktator, sier Erna Solberg om Hviterussland» (NRK). Norske politikere legger altså ikke skjul på hva de bruker våre skattepenger på. I alle fall ikke i dette tilfellet, der minst 30 millioner allerede har blitt pøst over en ‘opposisjonsleder’ som kun 4 % av hviterusserne ønsker som president. Jfr denne meningsmålingen og spørsmålet: Which of these people do you believe would make the best president of Belarus? Choose one answer.
«Migrantar som prøver å krysse grensa frå Kviterussland, vil bli stansa med alle nødvendige middel, også skytevåpen, åtvarar Ukraina. Det sa Ukrainas innanriksminister Denys Monastyrkij i parlamentet fredag» (NRK 19. november).
Situasjonen består ellers i at Polens statsminister har påstått at Hviterussland bedriver statsterrorisme mens EU-ledere og andre påstår at Hviterussland bedriver hybridkrig mot EU. NATO, som bomba og ødela Libya i 2011, har også kommet med truende uttalelser mot Hviterussland. Ja, noen vil åpenbart lure oss til å tro at lille Hviterussland, med knapt ti millioner innbyggere, har begitt seg inn i krig mot denne kolossen av USA, NATO og EU med til sammen rundt 800 millioner innbyggere.
Hva gjør norske medier i denne situasjonen? Et eksempel: Antatt kloke hoder som Sigrid Sollund (NRK), Jan Espen Kruse (NRK), Jørn Holm-Hansen (seniorforsker ved OsloMet) og Jan-Paul Brekke (forsker ved Institutt for samfunnsforskning) samlet seg på Dagsnytt 18 niende november for å diskutere flyktningsituasjonen. Det innrømmes at EU, Norge og andre lands sanksjoner mot Hviterussland rammer landets økonomi og det påstås at Hviterussland derfor sender flyktninger mot blant annet Polen for å hevne seg (det klarte NRK sjøl å motbevise noen dager seinere, se nedenfor). Men det er i alle fall ingen tvil om hvilke av disse hendelsene som inntraff først, da til og med Norge sluttet seg til EUs sanksjoner mot Hviterussland allerede i november i fjor, mens situasjonen med flyktningene kom først i august i år. Og de som innfører sanksjoner vet at det alltid kommer mottiltak. Så det var lett å forutse allerede da at situasjonen ville eskalere på en eller flere måter.
Hvilke løsninger så de ‘kloke hodene’ på Dagsnytt på situasjonen? Alt annet enn å avslutte sanksjonene, der de snarere tok til orde for å styrke dem og dermed trappe opp konflikten med Hviterussland. Og dermed Russland.
På samme måte i Dagsrevyen samme dag, der NRKs programleder Petter Oulie-Hauge spurte, ledende: «hvilke grep tas nå for å straffe Hviterussland»? Altså nok en (skjult) oppfordring til å trappe opp fiendtlighetene, der premisset er at Hviterussland fortjener straff, kun Hviterussland og at ‘vi’ har rett til å straffe landet, som om det er et ulydig barn.
Tilsvarende i en NRK-artikkel der Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt sa at hun «holder hviterussiske myndigheter ansvarlig for situasjonen på grensen mellom Polen og Hviterussland». I virkeligheten er hun medansvarlig sjøl, da hun viderefører Erna Solbergs destruktive og farlige politikk mot Hviterussland. Dessuten har Huitfeldt støttet flere av de krigene som har ført til denne og tidligere flyktningestrømmer, nemlig krigene mot Afghanistan, Libya og Syria.
Dette gjentok Aftenpostens Ingrid Brekke 21. november der hun hevdet at det å forhandle med Lukashenko vil være «et forræderi mot sivilsamfunnet i Hviterussland». Men dette ‘sivilsamfunnet’ er ikke mer sivilt enn at det ønsker å begå statskupp i Hviterussland i samarbeid med landets fiender. På den andre siden betaler EU Tyrkia årlig mange milliarder for at de skal hindre massiv innvandring til Europa. Men når det gjelder Hviterussland har EU valgt motarbeid i steden for samarbeid. Altså mer av det de sjøl sier er årsaken til flyktningestrømmen gjennom Hviterussland. Hykleriet er komplett, hele tiden.
Hviterusslands myndigheter har også sagt at de ikke lenger har ressurser til effektivt å kunne stoppe migranter. Jeg vet naturligvis ikke hvor sant det er. Men det er i alle fall et godt argument så lenge EU, Norge m fl opprettholder og skjerper sanksjoner som ødelegger landets økonomi.
Øystein Bogen (TV 2), hva gjorde han 11. november, i Polen, i en situasjon der det er fare for militære sammenstøt mellom Hviterussland og Polen og dermed NATO, og der det åpenbart er mange som ønsker eskalering, eventuelt krig? Han gjorde det han pleier å gjøre, da han valgte å være talerør for ekstreme polakker, sånne som påstår at Russland/Hviterussland har planer om krig mot Polen. Dessuten hevdet Bogen at Lukashenka «rasler med atomvåpnene til storebror Russland», noe som kun er hans fiendtlige tolkning. Dette på 21-nyhetene 11. november. Hvis Bogen hadde ønsket å gi NATO-ryggdekning for krig mot Hviterussland/Russland hadde han opptrådt akkurat slik han faktisk gjør. Spørsmålet må da bli: er det det han ønsker, vet han hva han gjør?
Har vi ikke sett lignende situasjoner før? Jo, mange ganger. Så hvorfor er ikke ‘kritiske’ journalister og ‘uavhengige’ medier i stand til å se at nøyaktig samme prosess med demonisering av et lands myndigheter foregikk blant annet før krigene mot Libya og Syria, der norske medier så å si heiet fram krigene. Noen utdrag fra en studie jeg gjorde av NRK Dagsrevyens Libya-dekning i forkant av krigen:
«Her er revolusjonsgløden på topp», sa Sidsel Wold 28. februar 2011. «Opprørssoldatene har en veldig sterk moral”» (Wold 6. mars). «Det er ingen finslepen opprørshær. Men entusiasmen er der» (Lars Sigurd Sunnanå, 7. mars). «Opprørshæren samarbeider med de allierte styrkene, NATO og den arabiske Liga, om å plukke ut mål som vestlige fly eventuelt kan bombe» (en smilende Sidsel Wold 18. mars da det endelig, etter hennes mening, hadde blitt bestemt at bombingen skulle begynne). Hele denne studien er gjengitt i min bok Norges krig mot Syria. https://epic.no/produkt/norges-krig-mot-syria-lars-birkelund/
Et annet eksempel, relatert til Syria: «Vladimir Putin, denne vulgære lille tsaren, bossen i en gangsterstat». «Bashar al-Assad, den sjofleste, mørkeste og feigeste sjelen i vår tid: Menn som ham tilhører ikke lenger menneskeheten». «De kalde kinesiske og russiske monstrene». «Assad – denne morderen, denne drapsmannen, denne avskyelige jappen, denne jetsetteren av en Pol Pot» – alt dette i en og samme artikkel i Aftenposten 19. desember 2016. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/R0ekd/kronikk-skammens-aleppo-bernard-henri-levy
Hva skulle våpenindustrien, USA, NATO, EU og andre krigshissere ha gjort uten slike medier? Hvordan skulle de da ha klart å lure folk og ikke minst politikerne til å gå inn for krig?
Kort sagt: moderate, sindige og fornuftige stemmer undertrykkes nok en gang i USA/NATO/EUs Norge mens rabiate russofobe som den polske statsministeren får fritt spillerom. Riktignok hadde Aftenposten 12. november en lovende overskrift: «Vil enda flere sanksjoner redde disse flyktningene?». Dessuten konstaterte de at sanksjoner sjelden oppnår målene og er tvilsomme/ulovlige virkemidler folkerettslig sett (fordi de rammer uskyldige). Men til slutt ser heller ikke Aftenpostens ‘ekspert’, Jacub M Godzimirski, andre alternativer enn å fortsette med sanksjonene, ja, trappe dem opp. Dvs, han ser ETT alternativ, som heldigvis forkastes i dette tilfellet, nemlig krig, eller «militære virkemidler», for å være korrekt. ‘Øvrigheta’ i Norge er altså så innskrenket at den kun ser TO muligheter å forholde seg til land de ikke liker, nemlig krig eller sanksjoner (som er økonomisk krigføring).
Klassekampen utgjør på sitt beste et unntak fra den ellers kompakte ensrettingen i norske medier, men ikke i denne saken. For 12. november lot de et av de nevnte ‘kloke’ hodene nevnt ovenfor, Jørn Holm-Hansen, få breie seg over nesten to sider med påstander som «Hviterussland lager kvalm for EU», til tross for at det er åpenbart at det er USA/NATO/EUs forsøk på regimeskifte i Ukraina som er årsaken. Men hysj, det kan vi ikke snakke om i Norge. Tydeligvis ikke i Klassekampen heller, for de refuserte denne artikkelen.
Legg merke til at jeg ikke har sagt så mye som et pent ord om Hviterusslands leder, Lukashenko, som forresten ikke er mer diktator enn at Aftenposten hyllet ham som president da han krangla med Putin i 2015. «Denne mannen sier blankt nei til Putin», lød det i overskriften da. Så det dreier seg slett ikke om at jeg syns at Lukasheno er verneverdig. Det dreier seg om at USA/NATO/EU vanligvis pleier å gjøre vondt verre, uansett hvor ille det er på forhånd. Og det er det de gjør også i dette tilfellet.
Nå har det blitt innført enda strengere EU-sanksjoner mot Hviterussland, det skal være femte gang de trappes opp. Norge rævdilter etter som vanlig. Hvordan vil dette ende? Jeg husker ikke når jeg første gangen advarte mot at Vestens politikk overfor Hviterussland kunne ende med krig, som i Ukraina. Men det er i alle fall måneder siden. Kanskje et år. Foreløpig har norske medier og myndigheter ikke gjort annet enn å trappe opp til nettopp krig. Er det det de ønsker? Det hører med til historien at spenningen øker også i Ukraina. Ikke bare med myndigheter som har sagt at de vil skyte flyktninger, men også med militær opptrapping både i Ukraina og i Russland, nær Ukrainas grense.