Nyhetsbrev steigan 21.11.2021
Dagens overskrifter:
I Storbritannia dør det nå langt flere fullvaksinerte enn uvaksinerte
Totalitarisme og de fem stadiene av dehumanisering
Politikerkasten, pendlerboligene og triksekulturen
Verdensomspennende demonstrasjonsbevegelse mot koronadiktaturet
Er inflasjonen i USA ute av kontroll?
Kanskje 100.000 i megademonstrasjon for frihet i Wien
Med hvilken rett kaller NRK seg for folkeopplyser?
I Storbritannia dør det nå langt flere fullvaksinerte enn uvaksinerte
Av Pål Steigan - 21. november 2021
https://steigan.no/2021/11/i-storbritannia-dor-det-na-langt-flere-fullvaksinerte-enn-uvaksinerte/
79,4 prosent av Covid 19-dødsfallene i Storbritannia er nå fullvaksinert
UK Health Protection Agency prøver å bagatellisere tallene.
Av dr. Hannes Strasser.
I månedsvis har ulike «eksperter», politikere og virologer bastant forklart oss at vaksinasjonen beskytter mot alvorlig sykdom. Etter at påstandene om at vaksinerte personer ikke lenger kunne bli smittet og ikke kunne spre en infeksjon i det stille har forsvunnet, er dette siste store argumentet for vaksinenes effektivitet nå blitt foreldet.
UK Health Security Agency (UKHSA) er det offisielle byrået til den britiske regjeringen. Det er ansvarlig for å beskytte helse og bekjempe Covid-19-pandemien i Storbritannia. En stund nå har det publisert ukentlige «Covid-19 vaccine surveillance reports», det vil si oversikter over Covid-19 vaksinasjoner.
I uke 41 til 44, fra 11. oktober 2021 til 7. november 2021, døde totalt 4135 personer i alle aldre i Storbritannia av Covid-19, innen 60 dager etter en positiv Covid-test. Av disse var 3284 vaksinert to ganger. Det er utrolige 79,4 prosent!
Disse tallene er skremmende. Den 11. november 2021 var 68,7 prosent av den totale britiske befolkningen fullvaksinert (x2). Dette betyr: I Storbritannia er andelen av de som fikk 2 injeksjoner blant de som har dødd av Covid-19 nå høyere enn vaksinasjonsraten i befolkningen!
Tallene, som kun har vært publisert så detaljert i noen uker, er meget informative på flere måter. Dødsraten er generelt lav opp til 50 år, både for vaksinerte og uvaksinerte. Etter det, øker den mer og mer med alderen.
I aldersgruppen 30 til 39 år døde 29 uvaksinerte og 13 fullvaksinerte personer. I aldersgruppen over 80 år døde imidlertid 185 uvaksinerte og 1764 fullvaksinerte. Tar man med vaksinasjonsratene i aldersgruppene, døde 65,6 fullvaksinerte per 100 000 personer og 142,3 per 100 000 uvaksinerte av (eller med) Covid-19 blant de over 80 år.
Den statistiske reduksjonen i den absolutte risikoen (ARR) for å dø av Covid-19 ble redusert med bare 0,07 prosent i aldersgruppen over 80 på grunn av vaksinasjonen: fra 142,3/100 000, det vil si 0,14 prosent, til 65,6/100 000 – 0.07 prosent!
UKHSA viser alle disse tallene presist, men prøver å relativisere dem med argumentet om at man ikke bør sammenligne dødsratene mellom uvaksinerte og vaksinerte fordi andre faktorer også kan spille en rolle (som forskjellig oppførsel til vaksinerte og uvaksinerte). Så langt har det blitt hevdet at vaksinasjonene ville fungere veldig bra, men nå som tallene viser det motsatte, forsøker man å bagatellisere dem.
Som forklaring opplyser UKHSA også at med stadig flere vaksinerte øker også antall smittede, syke og døde vaksinerte. Denne forklaringen er i seg selv en innrømmelse og en unnskyldning for vaksinenes dårlige effektivitet, for hvis vaksinasjonene virkelig reduserte alle infeksjoner, sykdommer og dødsfall hos vaksinerte med de 95 prosentene som gjentatte ganger har blitt hevdet, så ville ikke så mange vaksinerte uke etter uke bli syk og dø av/med Covid.
I tillegg erklærer UKHSA plutselig at de som døde i risikogrupper kan ha dødd av eller med Covid-19. Dette argumentet gjelder selvsagt også uvaksinerte og skiller seg derfor heller ikke ut. Det som gjør UKHSA-tallene enda mer dramatiske er sammenligningen over tid.
For fire uker siden var 75,6 prosent av de som døde av Covid-19 vaksinert. Antall vaksinerte Covid-19-dødsfall øker raskt og betydelig. Aktuelle tall fra Sverige – rundt 70 prosent av Covid-dødsfallene var vaksinert – bekrefter dataene fra Storbritannia. Og også i Sentral-Europa dør stadig flere som er vaksinert av Covid-19.
Du kan snu det og sette det i perspektiv: de nåværende vaksinene er ikke på langt nær så gode som håpet og hevdet, tvert imot: magasinnet Science publiserte en godt mottatt artikkel i august 2021 der det ble uttalt: «Vaccines work, but not well enough.» Og WHOs direktør for Europa sa det kort og konsist i oktober: «De nåværende vaksinasjonene vil ikke avslutte pandemien, og det er grunnen til at statene må vurdere alternative strategier.»
UKHSAs detaljerte tall må følges opp i fremtiden. Hvis denne trenden fortsetter, er det å frykte at effektiviteten av vaksinasjoner vil fortsette å synke ned mot null. Noen forskere forventer til og med en forsterket dødelighet av Covid-19-blandt vaksinerte mennesker på grunn av såkalt ADE, «antibody dependent enhancement» (forsterking av infeksjon på grunn av vaksinasjonen).
Kilder:
UK Health Security Agency: COVID-19 vaccine surveillance report Week 45 – 7. November 2021
UK Health Security Agency: COVID-19 vaccine surveillance report Week 4 – 10. Oktober 2021
Oversatt og publisert av Midt i fleisen
Totalitarisme og de fem stadiene av dehumanisering
Av Pål Steigan - 21. november 2021
https://steigan.no/2021/11/totalitarisme-og-de-fem-stadiene-av-dehumanisering/
Hannah Arendts banebrytende verk The Origins of Totalitarianism (1948) er rystende lesning i verden vi ser den utvikle seg rundt oss i år 2021. Vi befinner oss faktisk i en blindgate av episke proporsjoner der essensen av hva det vil si å være menneske er på spill. Dette skriver Christiaan W.J.M. Alting von Geusau i en artikkel publisert av Brownstone Institute. Han siterer Arendt:
«Det totalitære forsøket på global erobring og total dominans har vært den destruktive veien ut av alle blindgater. Dens seier kan falle sammen med ødeleggelsen av menneskeheten; hvor enn det har hersket, har det begynt å ødelegge menneskets vesen.» – Hannah Arendt, The Origins of Totalitarianism, først utgitt 1948.
Man kan godt være uenig i deler av det von Gesau skriver, men det er ikke til å komme bort fra at han reiser en del viktig kritikk av den aktuelle samfunnsutviklinga som det er all grunn til å ta på alvor.
von Gesau fortsetter:
Selv om det er vanskelig å påstå at vi – i hvert fall i Vesten – igjen befinner oss under åket av totalitære regimer som kan sammenlignes med dem vi kjenner så godt fra det 20. århundre, er det ingen tvil om at vi står overfor et globalt paradigme som bringer frem stadig voksende totalitære tendenser, og disse trenger ikke engang å planlegges med vilje eller ondsinnet.
«Som vi kommer til å diskutere senere, er dagens pådrivere for slike totalitære tendenser for det meste overbevist – med støtte fra massene – om at de gjør det rette fordi de hevder å vite hva som er best for folket i en tid med eksistensiell krise. Totalitarisme er en politisk ideologi som lett kan spre seg i samfunnet uten at mye av befolkningen først merker det og før det er for sent. I sin bok beskriver Hannah Arendt omhyggelig opprinnelsen til de totalitære bevegelsene som til slutt vokste til de totalitære regimene i det 20. århundres Europa og Asia, og de ubeskrivelige handlingene med folkemord og forbrytelser mot menneskeheten dette til slutt resulterte i.»
Dette er også dynamikken vi ser i arbeid på mange nivåer av det globaliserte samfunnet i dag. Enhver leser, men spesielt politikere og journalister, som er interessert i menneskelig frihet, demokrati og rettsstaten, bør nøye lese kapittel 11 om «Den totalitære bevegelsen» i Hannah Arendts svært anerkjente bok. Hun forklarer at lenge før totalitære regimer tar faktisk makt og etablerer full kontroll, har deres arkitekter og muliggjørere allerede tålmodig forberedt samfunnet – ikke nødvendigvis på en koordinert måte eller med det endelige målet i tankene – på overtakelsen. Den totalitære bevegelsen i seg selv er drevet av den aggressive og til tider voldelige promoteringen av en viss dominerende ideologi, gjennom nådeløs propaganda, sensur og gruppetenkning. Det inkluderer også alltid store økonomiske og finansielle interesser. En slik prosess resulterer da i en stadig mer allmektig stat, assistert av en rekke uansvarlige grupper, (internasjonale) institusjoner og selskaper, som hevder å ha patent på sannheten og språk og på å vite hva som er bra for innbyggerne og samfunnet som helhet.
Er det noen som kjenner seg igjen?
von Gesau drøfter totalitarismens framvekst, dens massegrunnlag, dens ideologi og elitens rolle – og han viser hvilken rolle dehumanisering av «de andre» foregår. Han mener dette utvikler seg i fem stadier:
Det første trinnet i dehumanisering er skapelsen og politisk instrumentalisering av frykt
Det andre trinnet i dehumanisering er mjuk ekskludering
Det tredje trinnet av dehumanisering, som for det meste skjer parallelt med det andre trinnet, utføres gjennom dokumentert begrunnelse for eksklusjonen
Det fjerde trinnet i dehumanisering er hard ekskludering
Det femte og siste trinnet i dehumanisering er utryddelse, sosial eller fysisk.
I dag har Australia nådd det fjerde trinnet i utviklinga av totalitarismen, ved at de bygger konsentrasjonsleire for «de andre».
von Desau likestiller nazismen og kommunismen. Vi skal ikke ta den diskusjonen her. Leserne anbefales å lese artikkelen: Totalitarianism and the Five Stages of Dehumanization
Han mener at det lar seg gjør å føre en vellykket kamp for å frigjøre seg fra totalitarismen, og det har han rett i. Men når han bruker bevegelsen for å frigjøre seg fra «kommunismen» i Øst-Europa som eksempel, så er ikke det helt heldig. Og her tenker vi ikke på at han likestiller «kommunismen» og nazismen, men på at denne «frigjøringa» i Øst-Europa i veldig stor grad var manipulert utenfra, og at det dels derfor, men også av andre grunner, inneholdt kimene til den neste totalitarismen, slik vi ser det i sin groveste form i Ukraina, men som vi også ser i det begynnende koronadiktaturet i Østerrike.
Christiaan W.J.M. Alting von Geusau har jusutdannelse fra Universitetet i Leiden (Nederland) og Universitetet i Heidelberg (Tyskland). Han oppnådde med utmerkelse sin doktorgrad i rettsfilosofi fra Universitetet i Wien (Østerrike), og skrev sin avhandling om «Menneskeverdighet og loven i Europa etter krigen», som ble utgitt internasjonalt i 2013. Han er president og rektor ved ITI Det katolske universitetet i Østerrike hvor han også fungerer som professor i jus og utdanning. Han har et æresprofessorat ved Universidad San Ignacio de Loyola i Lima, Peru og er president for International Catholic Legislators Network (ICLN).
Politikerkasten, pendlerboligene og triksekulturen
Av Pål Steigan - 21. november 2021
https://steigan.no/2021/11/politikerkasten-pendlerboligene-og-triksekulturen/
Den 18. november 2021 opplyste Eva Kristin Hansen til NTB at hun trakk seg som stortingspresident etter at politiet hadde kunngjort at det ble innledet etterforskning av seks ikke navngitte stortingsrepresentanter i forbindelse med de såkalte «pendlersakene».
Både FRP-leder Sylvi Listhaug og Rødts nestleder Marie Sneve Martinussen har krevd en redegjørelse fra Hansen i stortingssalen.
Som Sneve Martinussen pekte på i en NRK-debatt er det stortingsrepresentantene sjøl som bestemmer sine egne privilegier, millionlønna si og de romslige kompensasjonsordningene sine, og det er en kultur for å la det meste passere.
Dette har vært den store snakkisen i Norge i noen dager:
Gunnar Stavrums kommentar: Stortingspresident misforstod seg unna skatt på gratis bolig for 450.000 kroner.
Og den har synliggjort et enormt klasseskille. En stortingspresident kan jukse i stor stil og slipper unna med å beklage og trekke seg fra vervet, mens en NAV-klient som blir tatt i juks, ender i fengsel:
Les: Endte i fengsel etter Nav-regelbrudd: – Hjelper ikke å si at jeg misforstod
– For alle oss andre, så hjelper det ikke å si at «jeg misforsto regelverket», sier Kari Eldbjørg Vindenes.
Hun er et av ofrene i Nav-skandalen, hvor om lag 80 personer ble feilaktig dømt for trygdesvindel for å ha mottatt arbeidsavklaringspenger hos Nav da de hadde bodde i andre EØS-land.
Professor Petter Gottschalk er klar på at stortingspresident Eva Kristin Hansen (Ap) ikke hadde sluppet unna med et «beklager» hvis hun hadde gått på Nav.
Gottschalk er klar på at personer som urettmessig har mottatt ytelser gjennom Nav, ikke får gehør for at de «har misforstått regelverket». Hansen ville altså kunne ha blitt dømt for svindel, og verdien hun urettmessig har tilegnet seg (ekstra leilighet mellom 2014 og 2019 red.anm.) vil kunne gi ubetinget fengsel.
Når det gjelder spørsmålet om hun brøt loven med forsett (med vilje) eller var uaktsom, sier Gottschalk at det ikke hjelper å si at man ikke kjente til regelverket.
-Der er Nav Kontroll krystallklar. Man skal kunne regelverket. Hun har i tillegg registrert bostedsadresse et annet sted for å ha rett til pendlerleilighet. Det er opplagt svindel, sier Gottschalk.
Les: – Hadde hun vært Nav-klient, så hadde hun blitt dømt til ubetinget fengsel
Les: Jussprofessor om stortingspresidenten: – Groveste jeg har sett i pendlerboligsakene
Det er ingen tvil om at det er en lov for kong Salomo og en lov for Jørgen hattemaker i Norge. Denne saka har klassekarakter. Det er heller ingen tvil om at Arbeiderpartiet og mesteparten av den øvrige politikerkasten har beveget seg til en annen planet enn den Einar Gerhardsen beskriver i «Tillismannen», der nettopp den tillitsvalgte har en særlig plikt til å være redelig og ordentlig i sin forvaltning av sine verv. Saka har da også utløst et raseri blant vanlige folk. I Nettavisens «meningsmåling» var det 96% som krevde at Hansen måtte gå av.
De fleste av dagens politikere er karrierepolitikere. De går inn i politikken som en jobb de skal tjene gode penger på:
Svingdøra mellom Storting, regjering og lobbyistjobber i PR-byråene roterer fortere i valgtider.
Avisa VG skriver:
Eks-politikere har i årevis blitt kritisert for å ta med seg verdifulle nettverk og kjennskap fra maktens indre korridorer til høytlønnede lobbyistjobber i PR-byråene.
Der tar de godt betalt for å påvirke sine tidligere kolleger i politikk og næringsliv, ofte med hemmelige kundelister.
Vi gjengir hovedfunnene til VG:
Både den forrige og den nåværende statsministeren har mistet noen av sine aller nærmeste og mest betrodde medarbeidere til PR-bransjen.
148 personer er en av følgende:
Aktive politikere med bakgrunn fra PR-bransjen
Er i PR-bransjen med bakgrunn fra politikken
Har gått mellom politikk og PR siden høsten 2009, men som har annen jobb i dag
128 har brukt mindre enn ett år på overgangen.
En av dem er Zaineb Al-Samarai (Ap). I fjor høst hadde nominasjonskomiteen innstilt henne til den sikre 2.-plassen på Oslo Aps stortingsliste, rett bak partileder Jonas Gahr Støre. Men hun tapte den endelige avstemningen.
Nå har hun fått ny jobb – i PR-bransjen. Det har også Julie Remen Midtgarden (H), som var statssekretær for Høyre-nestleder og kunnskapsminister Jan Tore Sanner fra april 2019 til januar 2020.
For noen måneder siden fikk de to politikerne et jobbtilbud: Å lede hotellkongen Petter Stordalens nye PR-byrå, Storm Samfunn, som skal drive med «samfunns- og myndighetskontakt», på folkemunne kalt lobbyisme.
48 har hoppet frem og tilbake mellom politikk og PR.
Men politikere kan begå mye grovere forbrytelser og slippe unna med det
Det som trigger saker der politikerne må gå, er ting som går på personlig moral og snusk. Det er forståelig, men det viser også at politikerne kan gjøre mye grovere ting og slippe unna med det. Det får ikke en gang nærgående spørsmål på TV.
Det alvorligste eksemplet er da Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og resten av den «rødgrønne» regjeringa vedtok å bombe Libya i 2011. Vedtaket ble fattet uten lovlig saksbehandling. Det var en krig i strid med FN-charteret, og dermed en krigsforbrytelse. Og det førte til at mange titusener i Libya ble drept og lemlestet og at Afrikas mest velfungerende land ble ødelagt.
Men det blir ikke politikerne stilt til ansvar for. Dette har også klassekarakter, nemlig i form av at norsk offentlighet godtar at norske politikere begår alvorlige forbrytelser mot andre og fattigere land.
Støtt Steigan.no og Mot Dag
Verdensomspennende demonstrasjonsbevegelse mot koronadiktaturet
Av red. PSt - 21. november 2021
https://steigan.no/2021/11/verdensomspennende-demonstrasjonsbevegelse-mot-koronadiktaturet/
World Wide Demonstration (også kjent som World Wide Rally For Freedom) gjennomførte 20. november 2021 en internasjonal fellesdemonstrasjon for å oppmuntre innbyggerne til å stå imot og bekjempe koronavirusrelaterte restriksjoner i hvert enkelt land.
Her er lista over demonstrasjoner som var registrert på forhånd.
Og hvordan gikk det?
Her fra Perth, Australia:
Melbourne, Australia:
Det hevdes at det i alt var 2 millioner demonstranter i Australia:
Paris, Frankrike
Den kjempestore Circo Massimo i Roma var fylt til trengsel:
Milano
156 byer over hele verden:
Er inflasjonen i USA ute av kontroll?
Ad. PSt - 21. november 2021
https://steigan.no/2021/11/er-inflasjonen-i-usa-av-kontroll/
Inflasjonen i USA går rett til værsn har ikke sett så stor prisstigning på en generasjon, og for enkelte varegrupper er prisene allerede skyhøye i forhold til hva folk er vant til.
Prisen på drivstoff til biler har gått opp med 50% på ett år og prisen på bruktbiler er opp 26%.
Boligprisene går også rett opp, i populære områder over 30% hittil i år. Finansbanken Goldman Sachs sier at «inflasjonen vil bli verre kommende vinter».
Det er bare ett år siden Joe Biden lovte at prisene ville gå ned og at levestandarden opp.
På mange områder merkes også vareknappheten foran julefeiringa i USA.
Ifølge Shadowstats som beregner inflasjonen slik den ble beregnet på 1980-tallet er nå den virkelige inflasjonen i USA nesten 15%.
Industrijobbene forsvinner
Det forsvant 578.000 jobber i USAs industri i 2020. En rapport fra Deloitte og The Manufacturing Institute (MI) som nylig ble publisert sier at 2,1 millioner industriarbeidsplasser vil stå tomme i 2030. Det mangler 80.000 lastebilsjåfører for å ta unna den forsyningskrisa USA opplever nå.
Spotprisen for å frakte en konteiner fra Kina til USA er nå 20.000 dollar, eller en 500% økning fra i fjor. 92% av innbyggerne regner med fortsatte problemer med vareforsyninga.
Redning fra Russland
En russisk flåte av tankskip, som fraktet den største mengden diesel til USA på mange år, er på vei til den amerikanske østkysten for å bidra til å lindre en drivstoffmangel som har ført til at prisene i landet har steget voldsomt.
En flåte på fire tankskip lastet med 2 millioner fat russisk diesel skal ankomme New York, New Haven og Connecticut neste uke, rapporterte Bloomberg, med henvisning til data fra energilast-sporingsbyrået Vortexa. «Russland er bedre posisjonert til å levere diesel enn andre raffinerier i Europa på grunn av sin tilgang til billig naturgass,» sa Clay Seigle, administrerende direktør for Vortexa i Houston.
«Det er veldig sjelden vi ser så store volumer komme til østkysten,» la han til. Den russiske forsendelsen av diesel er på vei til USA på et tidspunkt da lagrene på østkysten, den største importregionen i USA, er nær de laveste sesongmessig siden 2017.
Kanskje 100.000 i megademonstrasjon for frihet i Wien
Av red. PSt - 21. november 2021
https://steigan.no/2021/11/kanskje-100-000-i-megademonstrasjon-for-frihet-i-wien/
Mange organisasjoner, og blant dem fagforbundet for hæren, hadde tatt initiativet til kjempedemonstrasjonen mot koronadiktaturet i Østerrikes hovedstad Wien. Avisa Wochenblick skriver at det kan ha vært 100.000 deltakere i demonstrasjonen. Uansett er det en av de største protestene Wien har sett på år og dag.
Gatene var fylt av mennesker i en lengde av mer enn fem kilometer, og det hele gikk fredelig for seg. Opprørspolitiet hadde tatt på seg hjelmene, klare til å bli satt inn mot menneskemengden, men det ble ikke noe mer enn det.
Tvert om viser bildene fra Wien at politifolk tok av seg hjelmene og blandet seg med demonstrantene.
Det strømmet inn solidaritetserklæringer fra hele Europa til kampen mot koronadiktaturet i Østerrike. I Paris demonstrerte flere tusen folk foran den østerrikske ambassaden. Hovedstrømsmediene forsøkte å framstille demonstrantene som «høyreekstreme», men det forsøket falt på sin egen urimelighet.
Selv Florian Klenk, som er redaktør for den venstreliberale ukeavisa Falter, måtte innrømme at dette var en demonstrasjon av helt vanlige mennesker.
Det var tvert i mot ekstremt mange helt vanlige mennesker der, skriver Klenk; unge, gamle, venstre, høyre, grønne og konservative. Og han konkluderer på en måte som er viktig i dagens Østerrike: Nå må man opptre politisk klokere, altså i klartekst: koronapoltikken må legges om.
På forhånd hadde soldatenes fagforening Bundesheergewerkschaft FGÖ sagt at de ville delta i demonstrasjonen, og det gjorde de, både med faner og flagg.
Den østerrikske regjeringa har vedtatt det de kaller lockdown for de ikke-vaksinerte, rapporterte Wochenblick. Tvangspolitikken er gått så langt at man altså vil innføre husarrest for de ikke-vaksinerte. Myndighetene sier at de vil gjøre julefeiringa ubehagelig for de ikke-vaksinerte.
ÖVP-minister Elisabeth Köstinger sier at «tida for solidaritet med de ikke-vaksinerte er over».
Kritikerne kaller dette galskap og brudd på grunnloven.
Les også: Hannes Hofbauer om situasjonen i Østerrike: «Ikke la motstanden splittes»
Med hvilken rett kaller NRK seg for folkeopplyser?
Av Lars Birkelund - 21. november 2021
https://steigan.no/2021/11/med-hvilken-rett-kaller-nrk-seg-for-folkeopplyser/
NRK sendte 16. november årets andre helteportrett av den russiske dissidenten Alexej Navalnyj, med tittelen Navalnyj – giftig maktkamp og med dertil hørende pirrende markedsføring: «Giftige truser, spionasje og leiemordere – historien om drapsforsøket på Navalnyj er som hentet ut av en spionroman».
Spørsmålet man stiller seg etter denne ‘dokumentaren’ må være om den er noe mer enn en billig spionroman, grunnet selektiv bruk av ‘fakta’ og kilder og fordi den inneholder nok et nidportrett av Russlands leder Vladimir Putin. Den er dessuten den andre av sitt slag i år. Navalnyj – mannen som tirrer bjørnen ble sendt første gang 17. mars, foreløpig siste gang 27. juli. Ja, det hører med til historien at NRK gjerne sender reprise på reprise av visse ‘dokumentarer’, mens andre aldri blir sendt (mer om det til slutt). Sistnevnte har NRK vist minst to ganger i år. Så det er all grunn til å regne med repriser også av Giftig maktkamp.
Man får altså inntrykk av at det for NRK er viktig å indoktrinere det norske folk med et skremmebilde av Putins Russland, samtidig som motstandere av Putin dyrkes som helter, uansett hva de står for politisk. Navalnyj er separatist og kan dessuten trygt kalles rasist da han har oppfordret ‘gode russere’ til å bevæpne seg mot kaukasiere, eller kakerlakker som han kaller dem. Separatisme og rasisme henger sammen i Navalnyjs tilfelle. For han mener at de russiske republikkene som har flertall av ‘kakerlakker’ bør kastes ut av Den russiske føderasjon, som er Russlands offisielle navn. NATO-lands støtte til separatisten Navalnyj passer derfor sammen med USA/NATOs mål om å splitte opp Russland. Om norske politikere på toppnivå er klar over dette vet jeg dog ikke.
Ville Dagsrevyen ha hyllet norske musikere som synger «Hele Norge ser på meg, la alt brenne» og som sier at de ikke svelger propagandaen på TVen og heller «sitter på Internett med hver sine grupper og nettsamfunn»? Nei, men russiske musikere som sier det samme om Russland og russiske medier fikk lov til å breie seg på Dagsrevyen 19. mai 2019.
Dette bare for å nevne to eksempler som er del av et mønster som har vedvart så lenge Norge har vært med i NATO. Jeg kan i alle fall ikke huske at NRK noen gang hyllet de som satte fyr på norske kirker på 90-tallet. Heller ikke de i Norge som for tiden sier at de foretrekker å sitte på Internett med hver sine grupper og nettsamfunn istedenfor å se på Dagsrevyen. Men det er sjølsagt mulig at det kun er min hukommelse som svikter.
Støre-regjeringen har sagt at den ønsker å forbedre forholdet til Russland. Vanligvis pleier NRK å være en trofast formidler av og støttespiller for norsk utenrikspolitikk. Så Navalnyj – giftig maktkamp tyder enten på at NRK ønsker å ødelegge for regjeringen eller at regjeringen ikke mener alvor. For NRK vet vel hva de gjør?
Det er ikke sikkert, like lite som norske politikere, som oppfører seg i verden som parringskåte elefanter i en porselensbutikk, uten å bry seg om hva de ødelegger og knuser. Men det som er helt sikkert er at NRK så å si daglig gjør seg fortjent til navnet NATO-kringkaster og aldri har sendt 1. helteportretter av norske eller andre vestlige dissidenter ala det de stadig viser av Navalnyj, også i nyhetssendingene. 2. så demoniserende portretter av vestlige ledere.
Barack Obama, som starta krigene mot Libya og Syria, som pågår på 11. året, ble tvert imot gredd med hårene av NRK (og øvrige norske medier). George Bush, som starta krigene mot Afghanistan og Irak, fikk, i likhet med andre republikanske presidenter, mye ‘kjeft’ da han var president, men aldri noe i nærheten av det Putin har fått. Dessuten har han i det siste blitt rehabilitert: 22. april i år ble Bush portrettert som snill og koselig bestefar på Dagsrevyen. Og 12. september lot NRK den banale og ignorante floskelmakeren få framstå som sympatisk og medfølende med sine krokodilletårer over polariseringen i USA, en polarisering som ha sjøl bidro svært mye til, særlig med krigen mot Irak i 2003. Kun NATO-kritikeren Donald Trump, han som ikke starta noen kriger, har blitt utsatt for kritikk som kan måle seg med den kritikken Putin får av NRK og andre NATO-medier.
«The Magnitsky Act» er et eksempel på en dokumentar NRK aldri har vist, til tross for at de kjøpte retten til å vise den for flere år siden og til tross for at produksjonen fikk millioner i støtte fra norske myndigheter, ifølge Dagbladet, som også skrev at «anerkjente norske og russiske aktører» sto bak produksjonen (25. mai 2016).
Kan det skyldes at dokumentaren endte med en annen konklusjon enn NRK, norske myndigheter og deres overordnede i USA, NATO og EU regnet med? Noe av det som fascinerer med dokumentaren er hvordan fortellerstemmen, Andrej Nekrasov, beskriver at saken han undersøker ikke er slik han trodde den var på forhånd. NRKs unnskyldninger for ikke å vise den er ikke troverdige. For andre som har vist den har ikke blitt rammet av søksmål, som de ble truet med på forhånd. Så hvem styrer egentlig NRK. Og: med hvilken rett kaller NRK seg for folkeopplyser?