Nyhetsbrev steigan 21.10.2021
Dagens overskrifter:
Litauen: Rapport fra Europas mest autoritære vaksine-regime
Milliardærene har tatt kontroll over FNs matvarepolitikk
Klar økning av dødeligheten i EU, særlig blant yngre, tross massevaksinasjon
Nå skal alle LO-medlemmer betale for dem som har vin og sprit for 500 000!
Colin Powell, krigsforbryter som var elsket av maktapparatet og mediene
Fikk lissepasning til ny politikk: Laget selvmål
Ingen sammenhenger og ingen logikk i energidebatten
USAs dødelige økonomiske krig
De som ødela Libya går fri
Litauen: Rapport fra Europas mest autoritære vaksine-regime
Av skribent - 21. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/litauen-rapport-fra-europas-mest-autoritaere-vaksine-regimer/
Parkeringsplass-markeder for fargede (uvaksinerte) dukker opp som paddehatter i Litauen.
Skandaløst! Nekt dem mat!
Denne litauiske skribenten som kaller seg som kaller seg Gluboco Lietuva har vi presentert tidligere i artikkelen: Livet under koronadiktaturet i Litauen
Av Gluboco Lietuva.
Uten vaksinesertifikat er min kone og jeg uønskede i samfunnet. Vi har ingen inntekt og er nektet det meste av handel og lever på eksistensminimum. Likevel godtar vi ikke autoritarianisme.
Slik ser det ut etter 1 måned her i Litauen, som har innført Europas første, strenge vaksinepass-regime:
Min kone og jeg har blitt permittert fra jobbene våre og vi har vært uten inntekt i fire uker. Vi kan ikke vende tilbake til jobbene våre. Det er ikke sikkert arbeidsgiverne våre vil ta oss tilbake.
Selv om de skulle gjøre det, så forakter kollegene våre oss og på sosiale medier ønsker folk at vi skal dø. Ingenting vi kan gjøre vil utslette det. Det går ikke an å finne nye jobber på våre respektive fagfelt. Min kone og jeg har helt forskjellige jobber på helt forskjellige fagområder, men alle jobber på disse fagområdene krever vaksinasjonssertifikat.
Intet sertifikat, ingen jobb.
Vi tillates ikke å handle mat på det lokale supermarkedet. De eneste stedene vi kan handle er småbutikker med dører vendt mot gata og som i hovedsak selger mat, medisiner, optikk og/eller dyremat og –utstyr.
Der vi bor, så betyr det at vi i praksis bare kan handle på en liten og dyr butikk. Vaksinesertifikatet har brakt ulykke over det frie markedet.
Supermarkeder som krever vaksinepass har opplevd at antall handlende har gått ned med 25% på en måned, siden krav om vaksinesertifikat ble innført. Handelen i småbutikker som ikke krever vaksinesertifikat, har derimot bare steget 0,7%.
Hvor har de handlende blitt av?
Nå kjøper vi mat på markeder, slik som vi gjorde i Sovjetunionen. Utendørs, på parkeringsplasser selges varer på gata fra små bord eller rett fra bagasjerommet på biler. Grønnsaker, egg, ost, kjøtt og fisk. Det aksepteres bare kontanter og det kreves ikke noe vaksinesertifikat.
Selvfølgelig er det ikke så praktisk som på et supermarked, men det virker enn så lenge. Livet finner sine egne veier å gå videre på. Jeg er nødt til å fikse noe på huset hjemme, men uten vaksinesertifikat så kan jeg ikke komme inn på jernvarebutikker for å kjøpe det jeg trenger. Jeg kan ikke ringe og bestille arbeidsfolk, fordi slike reparasjoner er forbudte å utføre hos dem som ikke er vaksinert og har vaksinesertifikat.
Jeg har uansett heller ingen inntekt nå som jeg kan bruke til å betale for hjelp fra andre. Det betyr at hjemmet vårt kommer til å forbli slik det er og at jeg ikke kan reparere det som er galt.
Vi dro til tannlegen her forleden. Det er den samme tannlegen som vi har brukt i årevis. Vi dro dit fordi et av barna mine hadde en timeavtale der, men vi måtte bare dra igjen fordi jeg ikke har noe vaksinesertifikat. Ingen andre tannleger der vi bor vil ta imot oss. Vi har hørt om tannleger som behandler folk som ikke har sertifikatet, men de holder til langt herfra. Det betyr ingen tannbehandling.
Vi har prøvd å kjøpe litt utstyr på en hobby-butikk som for barna som de kan lage ting av. Intet kjøp tillates om en ikke har vaksinesertifikat. Vi ville kjøpe pedagogiske leker til barna i en leketøysforetning. Der ble vi nektet adgang. Vi kan ikke kjøpe kjøkkenutstyr heller. Ja, det er banalt, men det er frustrerende.
Vi prøvde å få noe printet på en kopibutikk. Der nektet staben oss tjenestene deres fordi vi ikke har vaksinesertifikat.
— Vi kan ikke gå på biblioteket med barna og se i bøker eller låne dem. Det pleide å være en favorittsyssel for familien vår, men nå får vi ikke lov lenger fordi vi ikke har vaksinesertifikat.
Vi prøvde å kjøpe nye bøker, men uten vaksinepasset ble vi nektet adgang i de fleste bokhandlene. Til sist formelig tigget min gravide kone med tårer i øynene om at en ansvarlig på en butikk med brukte bøker kunne slippe oss inn bare denne ene gangen. «Ok, bare denne ene gangen. Jeg kan ikke slippe dere inn mer.»
Dette enorme presset om å underkaste seg, er overalt. Og det er virkelig overveldende. Vår overlevelsesevne har blitt totalt ødelagt.
Uansett hvilke lidelser og prøvelser vi blir utsatt for og må gå gjennom, så kommer vi aldri til å akseptere den atoritarianismen som vaksinesertifikatet representerer.
QR-koder for å få lov til å gå inn på butikker?
Vaksinesertifikat for å kunne gå på arbeid?
Myndighetens tillatelse for å få lov til å handle mat, leker og klær?
Nei, nei og atter nei.
Vaksinesertifikat-regimet med myndighetsstyrt segregering og kontroll – straffen for uønsket adferd er å forvises fra samfunnet – er veien til det totalitære samfunn. Da Covid-vaksinene ble lansert og rullet ut, så var den opprinnelige metoden informasjon, tillit og informert samtykke for å vaksinere målgruppene.
Den metoden endret seg i 2021: valg og tillit ble nå erstattet av tvang og straff. Dere har tilintetgjort folks tillit til offentlig folkehelsearbeid i generasjoner fremover. Myndighetens tillatelse for å simpelthen å eksistere i samfunnet. Forvisning basert på vilkårlige lover og regler. Overvåking av alle.
Dette er ikke helse; dette er makt og kontroll.
Denne nye autoritære kontrollen kommer til å utvides til å omfatte stadig nye former for oppførsel og livsuttrykk, ettersom byråkratene ønsker å utvide sin makt. Slik som mange ganger tidligere i historien, så glir vi i 2021 inn i det totalitære – i Europa og i resten av verden – og dette har blitt og blir understøttet av hat og fremmedgjøring som oppmuntres av styresmaktene og forsterkes i mediene. Det river samfunnet i filler.
Segregering. Tildeling av skyld for sykdommen. Anklager om forræderi. Oppfordring til lovbrudd. Forfølgelse.
Dette er ikke en lærebok i historie, men det er livets realiteter for min familie nå i 2021.
Vår menneskelighet har blitt utslettet.
Dette er galt. Det er veldig, veldig galt.
Vinteren her i Litauen er lang, mørk og kald. Min kone og jeg har ingen sparepenger som kan vare til våren. Men til tross for vanskelighetene, så har vi bestemt oss for å trosse myndighetene fordi det er det eneste moralske å gjøre. Vi ønsker at en dag vil barna våre være stolte av oss og ikke fulle av avsky.
Friheten er skjør og den må forsvares. Hvis ikke vi gjør det, så hvem skal gjøre det?
Dere har påført oss så mye smerte allerede og dere planlegger å påføre oss enda mer til vinteren.
Men dere skal vite dette:
Vi kommer aldri til å akseptere vaksinesertifikat-regimet deres.
Vi kommer aldri til å akseptere kontroll, segregasjon og hat.
Vi kommer aldri til å akseptere denne glindingen ned i autoritarianismen.
Vi hindrer ikke dere i å tjene til det daglige brød, men dere hindrer oss.
Vi hindrer ikke dere i å kjøpe mat og klær, men dere hindrer oss.
Vi hater dere ikke, men dere hater oss.
Vi forviser dere ikke, men dere forviser oss.
Vi ønsker ikke at dere dør, tross at dere ønsker oss døde.
Når tiden kommer, som den uavvendelig vil komme, for at dere forvises på grunn av den nye autoritarianismens konstant økende antall vilkårlige lover og regler, så vil vi kjempe også for deres rettigheter akkurat som vi nå kjemper for våre egne.
Fordi vi er alle like og fordi vi alle har samme rett til å eksistere i samfunnet.
Oppdatering:
Mange har skrevet til oss og har tilbudt hjelp. Jeg blir ydmyk av denne godgheten og generøsiteten, men jeg ønsker ikke å motta verken penger eller gaver. Jeg ønsker heller ikke anerkjennelse. Alt jeg vil er å spre budskapet om å forsvare friheten mot autoritarianismen.
Jeg har laget flere arbeider tidligere om Litauens vaksinesertifikat-regime:
Video:
Lenke til originalartikkel: https://anti-empire.com/parking-lot-markets-spring-up-in-lithuania-to-cater-to-the-coloreds-ahem-the-uninjected/
Oversatt til norsk av Væringen og publisert av Derimot.no
Milliardærene har tatt kontroll over FNs matvarepolitikk
Av Pål Steigan - 21. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/milliardaerene-har-tatt-kontroll-over-fns-matvarepolitikk/
World Economic Forum, de store korporasjonene og Bill & Melina Gates Foundation har tatt kontrollen over FNs matvareorganisasjon og styrer nå verdensorganisasjonens matvarepolitikk. I juni 2019 signerte kontoret til FNs generalsekretær António Guterres, uten forutgående diskusjon i generalforsamlingen eller noen annen mellomstatlig prosess, et strategisk partnerskap med World Economic Forum.
Dette «partnerskapet» betyr i vikeligheten at det fra nå av er World Economic Forum og de multinasjonale selskapene som deltar der som har tatt over FN-systemet. Fra nå av er WEFs «stakeholder capitalism» grunnprinsippet for FN-organisasjonene, og det ble tydelig demonstrert i forbindelse med UN Food Systems Summit 2021 ble virkeliggjort gjennom et partnerskap med World Economic Forum, med begrenset deltakelse fra andre FN-organer.
I motsetning til tidligere matmøter var det ingen mellomstatlige organer som innkalte til toppmøtet. Den nåværende presidenten for AGRA, Agnes Kalibata, ble utnevnt til spesiell utsending for toppmøtet. AGRA, eller Alliance for a Green Revolution in Africa, ble opprettet av Bill & Melinda Gates Foundation i 2006, og er kontrollert av dem.
Les: De store korporasjonene og Bill Gates tok over FNs matvaretoppmøte
Og ganske riktig var det også Klaus Schwab fra World Economic Forum som holdt en sentral tale på World Food Day. I talen la han fram hvordan verdens matvareproblemer skal løses, ifølge WEF, og det er naturligvis gjennom såkalt «stakeholder capitalism» og «privat-offentlig» partnerskap, noe som betyr at korporasjonene tar over det som tidligere ble styrt av det offentlige og av internasjonale organer.
Talen ligger her: How to build sustainable, healthier, more equitable food systems
Den er full av de skjønnmalende frasene som Schwab og WEF gjerne bruker, men det koker ned til de typiske «alliansene» som WEF bygger hele tida, og som ikke er annet enn de multinasjonale korporasjonenes samarbeid om å ta over det ene politiske feltet etter det andre.
I dette tilfellet handler det blant annet om The Food Action Alliance, som foruten AGRA består av selskaper som Bayer (som eier Monsanto), Cargill, PepsiCo, Rabobank, Unilever. Kort før møtet la de fram et programdokument for hvordan de mener verdens matvaresystemer må forandres: A leadership agenda for multi-stakeholder collaboration to transform food systems.
Innenfor dette er det egne initiativer fra kapitalens side, som Unilever og WWF’s Future 50Foods.
Alliansen tar sikte på å
Drive gjennom systemiske endringer i globale matsystemenes påvirkningsområder ved å bidra til å opprette og skalere banebrytende, transformerende initiativer
Bidra til en portefølje med investerbare flaggskipprosjekter, posisjonert til å mobilisere investeringer og partnerskap kollektivt
Utvikle nære relasjoner med andre FAA-medlemmer, som kan gi interessante læringsmuligheter og muliggjøre samarbeid om andre initiativer
Få anerkjennelse som tankeleder og driver for positiv endring i mat- og jordbruksområdet, både regionalt gjennom knutepunktene og globalt gjennom FAA-platformen
Dette er en videreføring av WEFs New Vision for Agriculture.
Rundt denne politikken med korporasjonenes overtakelse av matvaresystemene skal det bygges et nettverk av såkalte Transformation Leaders, altså et sjikt av folk som skal drilles i dette og være bindeleddet mellom milliardærene og ulike NGOer. De som skal drive denne broilerfabrikken er blant annet The Rockefeller Foundation, EAT Foundation, Syngenta Foundation, 4SD, UNDP, American Farmland Trust, Harvard University, TPI, The Value Web, World Economic Forum (Platform for Global Public Goods and Uplink, Global Shapers, Young Global Leaders). Så vi ser at Gunhild Stordalens EAT-allianse er godt plassert.
Les: Gunhild Stordalen og hennes EAT-milliardærer
Rockefeller Foundation er en slags gudfar for Bill Gates og har holdt på med dette lenge. Syngenta Foundation har partnere som AGRA, Bill & Melinda Gates Foundation, Rabobank, USAID, så det er nærmest rein innavl. Harvard Universitys største donor er Rockefeller. Global Shapers er enda et WEF-nettverk og et oppdrettsanlegg for unge håpefulle WEF-aspiranter. Young Global Leaders er mer av samme ulla. Her er kronprinsesse Mette Marit og kronprins Haakon blant medlemmene.
Via Campesina reiser kampen mot milliardærenes matkupp
La Vía Campesina er muligens verdens største sosiale bevegelse. Den består av 200 millioner småbønder, bønder, gårdsarbeidere og urfolk, og har populært ideen om matsuverenitet som folks rett til å kontrollere og forsvare sine egne matsystemer ved å bruke sunne, agroøkologiske metoder. De har reist kampen mot milliardærenes forsøk på å ta fullstendig kontroll over verdens matvaresystemer, og kom med et kampskrift 16. oktober der de sier at de fordømmer de nettverkene av private interesser som setter suverenitet og matsikkerhet i fare over hele verden.
Les også: The UN Food Summit Ignored Indigenous People And Pushed The Great Reset Agenda
Klar økning av dødeligheten i EU, særlig blant yngre, tross massevaksinasjon
Av skribent - 21. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/klart-okning-av-dodeligheten-i-eu-saerlig-blant-yngre-tross-massevaksinasjon/
Det hevdes at massevaksinasjon redder liv, men stemmer det? En svensk spesialistlege har sett på dataene fra EU og har funnet ut at det i samme periode som massevaksinasjonen for alvor er rullet ut i EU, har dødeligheten tvert i mot økt, og det markant. Dette er et utdrag fra en artikkel i checkfact.org som for tida konsentrerer seg om temaer som handler om covid-19 og vaksiner.
EuroMomo presenterar varje vecka siffror för dödligheten i EU:s länder samt Storbritannien och Norge. Hur ser dödligheten ut de sex senaste åren, 2016-2021?
För 2021 har vi data till och med vecka 40, för övriga år för alla veckor. Det var en överdödlighet för dessa länder på totalt 393 000 personer under ”coronaåret” 2020. Under de fyra föregående åren var överdödligheten betydligt lägre, cirka 23 000 – 152 000 per år.
Tittar vi på dödligheten 2021 för alla åldersgrupper och till och med vecka 40 så är trenden oroande. Från och med vecka 15 så ökar överdödligheten och närmar sig den vi hade 2020.
Tittar vi på olika åldersgrupper, då blir graferna verkligt oroande. I den allra yngsta yngsta åldersgruppen, 0-14 år, har 2021 försämrat sin position avsevärt. I år var det underdödlighet i denna grupp till och med vecka 25 men därefter har det varit en överdödlighet som gör att bara 2020 har en högre överdödlighet. Har överdödligheten någonting med vaccinationerna att göra? I denna åldersgrupp har ganska få vaccinationer skett, men när de väl kommit igång så har det varit ungefär från vecka 25. Många gravida och ammande har låtit vaccinera sig, det kan också ha påverkat.
Grafen över nästa åldersgrupp, personer 15-44 år, är mycket, mycket oroande. 2021 har klart högst överdödlighet, och ungefär från vecka 25 ökar den dessutom mer. Även i denna åldersgrupp började inte vaccineringen förrän en bra bit in på året. Anledningen till att siffrorna är extra alarmerande är att dödligheten av covid-19 för unga personer är mycket låg och överdödligheten i dessa grupper ger betydligt fler förlorade levnadsår jämfört med överdödlighet i äldre grupper. Numerären för överdödligheten är förvisso mycket lägre än i äldre åldersgrupper, till exempel för 2021 hittills 4 180 personer, men blir alltså i förlorade levnadsår avsevärt mycket högre relativt de äldre åldersgrupperna.
Även i åldersgruppen 45-64 år, vars dödlighet i covid-19 är ungefär som en vanlig influensa, är överdödligheten i särklass högst 2021, totalt ca 29 000 mot 2020 som har näst högst överdödlighet, ca 17 000 till och med vecka 40.
I åldersgruppen 65-74 år ser det återigen värst ut för 2021.
Artikkelen konkluderer:
Sammantaget tycks dödligheten i den allra högsta åldersgruppen, de som är 85 år och äldre, ligga på en normal nivå i år. Men i samtliga övriga åldersgrupper så är dödligheten mycket hög, trots massvaccineringen, som skulle rädda liv. Vad är förklaringen? Det behöver naturligtvis utredas, men sannolikt är det flera orsaker: Dödliga biverkningar från vaccinen samt effekten av restriktioner som gett ökade dödsfall på grund av utebliven vård, att människor inte sökt vård, minskad fysisk aktivitet, ökad isolering etc. Att dödligheten ökat markant för alla yngre än 85 år sedan massvaccineringen inletts borde vara EU:s viktigaste fråga. Vaccinationen borde omedelbart upphöra.
Källor:
https://www.euromomo.eu/graphs-and-maps/
Les også: Klart förhöjd dödlighet för män 15-19 år i England och Wales sedan vaccinering inleddes, gäller detta även Sverige?
Nå skal alle LO-medlemmer betale for dem som har vin og sprit for 500 000!
Av Ove Bengt Berg - 21. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/na-skal-alle-lo-medlemmer-betale-for-dem-som-har-vin-og-sprit-for-500-000/
Det er nesten ikke til å tro, men som alle LO-medlemmer har fått melding om, fra neste år skal vi alle betale erstatning for dem som mister vin- og spritsamlinger for 500 000 kroner og kunst for det samme beløpet. Så mye tjener da ikke LOs medlemmer at det er nødvendig for å betale for de få som har sånne rikdommer, samtidig som egenandeler økes for digitalt utstyr som alle har? Omgås ikke LO-lederen vanlige fagorganiserte?
Av Ove Bengt Berg.
LOs kollektive forsikring for alle medlemmer med mindre du har reservert deg, er elevmedlem, medlem av Norsk Jernbaneforbund eller Norsk Lokomotivmannsforbund, har vært et svært godt og samtidig omstridt tiltak. Forsikringspremien betales gjennom fagforeningskontingenten, og har som utgangspunkt at det er gjenanskaffelsesverdien som skal erstattes etter brann og andre skader. Ordninga er i utgangspunktet obligatorisk, og blei derfor sett på som en trussel mot de private forsikringsselskapenes store fortjeneste på dårlig forsikring. Noen få medlemmer protesterte på å måtte være med på den kollektive avtalen, og vant i Høyesterett på 1960-tallet. Så nå finnes det en reservasjonsrett til den kollektive avtalen. Men antallet reservister er nok ubetydelig, og gjør at ordninga har midler til å være romslig for et rimelig beløp.
Ordninga er nå solgt til Sparebank1 for administrering, men betales av LO, og ordninga kalles LOfavør.
En kollektiv forsikring trenger litt enkle regler som noen ganger gir litt for lite erstatning, andre ganger for mye. Da blir også administrasjonen billigere. Men hvorfor det fra 2022 skal innføres en helt ny ordning der de som har spritsamlinger til en halv million, og kunstsamlinger til det samme, må være tiltak som går langt utafor det som er rimelig. Det er så uvanlig for et ordinært gjennomsnittlig LO-medlem — en vanlig norsk arbeidstaker — at har de så mye vin og kunst, så da bør vi andre få slippe å være med på å betale for en eventuell erstatning av slike tapte varer. Da får det heller bli noen færre medlemmer fra Ullernchausseen og Morgenstiernes vei, hvis de ikke kan betale akkurat den forsikringa si sjøl.
På Pellestova på Lillehammer-fjellet, som Bjørn Rune Gjelsten eier, selger han vinflasker til 30 000 kroner stykket. Gjelsten må gjerne være LO-medlem, med den vinen han har der får han forsikre sjøl uten hjelp fra vanlige norske arbeidstakere.
For alle avholdsfolk er vel ikke denne ordninga et godt lokkemiddel for medlemskap?
LO-sekretariatet må sørge for at de nye reglene blir fjerna før vi går inn i det nye året, og heller forbedre noen av ordningene for datautstyr og egenandeler i stedet.
Denne artikkelen ble først publisert på Politikus.
Colin Powell, krigsforbryter som var elsket av maktapparatet og mediene
Av red. PSt - 21. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/colin-powell-krigsforbryter-som-var-elsket-av-maktapparatet-og-mediene/
Tidligere utenriksminister i USA, Colin Powell, døde 18. oktober. Han var fullvaksinert og døde av komplikasjoner etter covid-19. Hovedstrømsmediene i USA og den politiske eliten hyllet ham. Typisk er denne formuleringa fra Los Angeles Daily News: «There’s no inspiring American success story grander than that of Colin Powell.»
Men han var en stor krigsforbryter som spilte en nøkkelrolle i å utløse krigen mot Irak. Verst var hans tale i FN i 2003 der han framførte direkte propagandaløgner om Irak. Der la han fram falsk informasjon om såkalte masseødeleggelsesvåpen, noe som igjen førte til den katastrofale krigen mot Irak.
Ifølge Iraq bodycount ble opp mot 210.000 sivile drept på grunn av det angrepet Powell propaganderte for. Landets infrastruktur ble smadret og alt fra vann- og strømforsyning til utdannelse, helsevesen og matforsyning ble så rasert at millioner langt på vei fikk livene sine ødelagt. De økonomiske kostnadene for Irak ble også astronomiske.
Jimmy Dore skjærer gjennom elitens hyllest til krigsforbryteren Powell.
Fikk lissepasning til ny politikk: Laget selvmål
Av Jan Herdal - 21. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/fikk-lissepasning-til-ny-politikk-laget-selvmal/
Sjølmål av den nye regjeringa. Innfelt Marte Mjøs Persen.
Av Jan Herdal.
Da er det avklart. Tina Bru kunne like gjerne ha fortsatt som olje- og energiminister. Regjeringen kommer ikke til å røre kraftregimet fordi EØS og ACER, og den kan dermed heller ikke gjøre noe substansielt med strømprisen.
Olje og energiminister Marte Mjøs Persen fikk ingen god start på sin ministerkarriere. Tirsdag avviste hun blankt et forslag fra Rødt om å redusere strømeksporten. Hun er i det minste oppriktig: Vi styrer ikke lenger våre egne kraftpriser. Det vil være i strid med våre “forpliktelser”.
Persen virker tafatt og svak. Kanskje er hun ikke helt klar over hva hun har gitt seg inn på. Dette blir vinterens store sak, og når folk som er blitt energifattige over natta begynner å fryse i hjel i sine hjem, har den potensiale til å felle en regjering.
Disse “forpliktelsene” er andre politikere smarte nok til å tone ned mest mulig, for det er salt i såret for et folk som tilsynelatende har vunnet to folkeavstemminger mot EU. Men de vil være der for ethvert EØS-regime.
Sp har brukt det meste av tida etter valget til å løpe fra sin løfter. Dette kan bli det mest alvorlige sviket fra den kanten. De vanvittige kraftprisene er importert gjennom utenlands-kablene og EU-integrasjonen. Alle er klar over dette nå.
Strømprisene vil fortsette å stige, fordi det grønne vanviddet fortsetter i EU.
Regjeringens parlamentariske basis er svak nok i starten, og Senterpartiet kan være nede på sperregrensa før Trygve Slagsvold Vedum har rukket å si fem ganger at det “ikke finnes noen mirakelkur mot de høye strømprisene”.
Det vil i klartekst si at regjeringen er henvist til å fikle med noen avgiftsører her og der, og selge det som et stort og viktig “tiltak” i EU-vennlige medier, som er mer enn villige til å lytte. Hovedårsaken, den importerte mangedoblingen av kraftprisen, blir det ikke gjort noe med.
Vinterens strømregninger kommer til å avsløre dette taskenspilleriet. Dessverre fins det ingen reelle politiske alternativer i Norge. Vi kan skifte regjering, men ikke regime. De kaller det demokrati.
Ingen sammenhenger og ingen logikk i energidebatten
Av Odd Handegård - 21. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/ingen-sammenhenger-og-ingen-logikk-i-energidebatten/
Av Odd Handegård.
Jeg hørtede tre NRK-programmene, «Politisk kvarter», «Dagsnytt 18» og «Dagsrevyen» 18. oktober om energisituasjonen i Norge. Vanligvis kommer det mye tåkelegging i tilsvarende program, men maken til intervjuene i går, har jeg sjelden hørt. Svarene på ulike problemstillinger var for det meste hinsides enhver logikk. Sammenhengene mellom tiltak og konsekvenser var fraværende. Det var som å svare «Liverpool» på spørsmålet om «hvem som vant av Arsenal og Crystal Palace» på mandag. Her er noen av energieksemplene:
1. Påstand I: Prisstigningen på strøm skyldes at det er lite vann i mange magasiner (sørpå). Men hvorfor er det lite vann i magasinene? Ifølge bransjen og myndighetene har det vært lite regn i Norge og lite vindkraft på kontinentet. Begge deler er feil – årsaken er altfor høy eksport av kraft. Kraftselskapene selger krafta der prisen er høyest, og gir i stor grad blaffen i norske kraftkunder. Hadde vi i dag hatt halvparten av årets nettoeksport til EU i norske magasin, nemlig 13.5 TWh hittil, ville strømkrisen trolig vært unngått.
2. Påstand II: I tillegg til at lite nedbør og lite vindkraft angivelig har betydning, er den norske kraftprisen også preget av mangel på gass i EU og høye CO2-avgifter både i EU og Norge. Russland får skylda for mangel på gass, men hvorfor rein norsk vannkraft kan bli vesentlig dyrere pga CO2-avgifter er åpenbart et mysterium for bransjen og myndighetene. Men sammenhengen er likevel så enkel at selv jeg skjønner den: Årsaken er at norsk vannkraft og EUs fossile «elektrisitet» (lagd av kull og gass), blir lagt ut på et felles EØS/EU-marked (Nord Pool), der det er umulig å se forskjell på om elektrisiteten kommer fra vann eller kull. Prisen blir derfor nødvendigvis omtrent den samme i Norge og EU.
Nord Pool må derfor reorganiseres. Norge trenger i realiteten omtrent all egen vannkraft selv (særlig hvis Norge skal rest-elektrifiseres). Jeg hørte bare ett argument for reorganisering – et forslag om en to-prisordning for strøm.
3. Påstand III: Strømprisen vil bli variabel og vil raskt snu fordi det er ventet mye billig vindkraft fra EU i neste uke. Her er politikere og konsulentbransje uenige – kraftkonsulentene antar at strømprisen vil øke enda mer – i alle fall fram til april neste år. «Billig vindkraft» er i alle fall en bløff. Når vi importerer strøm, importerer vi den normale EU-miksen av kraft. Nesten 80 % av EUs «elektrisitet» er lagd av kull, gass og pellets. Slik import er det motsatte av et klimatiltak.
4. Påstand IV: Den norske kraftprisen har tradisjonelt vært svært lav. I forhold til hva? Kostnadene for produksjonen av en kWh vannkraft er 5-6 øre. Det betyr at 30 øre/kWh gir en kolossal profitt for kraftselskaper og kommuner/stat.
5. Påstand V: For å begrense klimagassutslippene må strømnettet bygges kraftig ut og vi trenger mer «fornybar energi». Hva som er «fornybar energi» er uklart – jeg hørte knapt begrepet vindkraft en eneste gang i de tre programmene, selv om det var vindkraft i Norge samtlige debattanter tenkte på. Formålet med mye av kraftutbyggingen er at det bl.a. trengs 15 TWh strøm for å elektrifisere sokkelen slik at Norge skal kunne flytte 14 mill. tonn CO2-utslipp fra eget klimaregnskap til EUs regnskap. Mer vindkraft i Norge vil ikke bety at strømprisen ville blitt normal, men at enda mer av vår vannkraft ville blitt eksportert. Klimaargumentet er naturligvis knapt nok symbolsk.
6. Påstand VI: Vi tjener på energimarkedet. Ja, de offentlige kraftselskapene «tjener» på markedet, og noe går også til andre offentlige institusjoner. Men det er likevel noe galt med resonnementet. El-kraft har endret seg fra å være et rimelig velferdsgode for den norske befolkning (og et konkurransefortrinn for norsk industri), til å bli et produkt som skal selges så dyrt som mulig, også til norske kraftkunder. Dette betyr i praksis at det offentlige legger en ekstra, unødvendig «skatt» på befolkningen.
Men skal det offentlige ha større skatteinntekter, bør skatteloven justeres av Stortinget – ikke ved at kraftselskapene får et sugerør til befolkningen. Det offentlige får nå så store inntekter at en stor del bør betales tilbake – ikke bare som litt bostøtte til nesten ingen (de som tjener mindre enn 13.000 pr. måned). – Her er Dagsnytt 18.
USAs dødelige økonomiske krig
Av skribent - 21. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/usas-dodelige-okonomiske-krig/
Av redaksjonen i Monthly Review.
September 2021 (Volume 73, Number 4)
I juli 2021 brøt populære protester ut på Cuba for første gang på en generasjon, med en hendelse som hadde preg av Washington over det hele (Helen Yaffe, «Hva skjer egentlig på Cuba?» Novara Media, 20. juli 2021). Den umiddelbare bakgrunnen for disse protestene var USAs innstramming av den sekstiår lange embargoen midt i COVID-19-krisen, ved hjelp av Donald Trump-administrasjonens innføring av 243 ekstra økonomiske sanksjoner mot Cuba, deretter videreført av Joe Bidens administrasjon.
Den siste innstrammingen av den økonomiske blokaden på Cuba, pluss de lignende økonomiske sanksjonene rettet mot Venezuela, som resulterer i titusenvis av dødsfall der, kan bare forstås i sammenheng med den nye epoken med økonomisk krigføring, som USA har sluppet løs på målrettede land. For litt over et og et halvt tiår siden, i 2004, lanserte Washington en helt ny strategi for finanskrig, med opprettelsen innen det amerikanske finansdepartementet av Office of Terrorism and Financial Intelligence, sammen med Office of Intelligence and Analysis – the første etterretningskontor i verden som var tildelt en finansavdeling.
Disse nye organisasjonene i det amerikanske finansdepartementet skulle være hovedkvarter for en storslått strategi som utnyttet Washingtons økonomiske innflytelse, basert på den amerikanske dollarens rolle som den hegemoniske valutavalutaen, for å kutte den økonomiske sirkulasjonen til målrettede stater. Mer enn 60 prosent av alle globale valutareserver er denominert i amerikanske dollar, som også spiller en overveiende rolle i internasjonale valutatransaksjoner. Som en del av sin «regelbaserte internasjonale orden» har dette har gjort det mulig for USA å lskape et tvangsmessig globalt rammeverk som utvider amerikansk finansjurisdiksjon til alle land, økonomiske enheter og personer, på et hvilket som helst punkt, som er engasjert i amerikanske dollar-transaksjoner hvor som helst i verden.
Nærmere bestemt har Washington pålagt strenge regler for overholdelse av amerikanske standarder til alle verdens banker. De har gitt seg selv retten til å utpeke ethvert land, enhver økonomisk enhet eller person i verden som en «terrorist»-organisasjon eller individ, eller som medskyldig i terrorisme. Seksjon 311 i U.S. Patriot Act, vedtatt av den amerikanske kongressen, gir finansdepartementet i USA myndighet til å utpeke enhver bank over hele verden som en «dårlig bank», underlagt amerikanske økonomiske og juridiske sanksjoner.
Siden 2016 har Global Magnitsky Act autorisert Washington til å sanksjonere alle individer i ethvert land i verden som den fastslår bryter med menneskerettighetene, og til å fryse deres aktiva. Det amerikanske finansdepartementet har fått full tilgang til SWIFT-systemet (Society for Worldwide Interbank Financial Transactions) som muliggjør internasjonale transaksjoner i amerikanske dollar, og dermed gjort mulig amerikansk overvåking av de fleste internasjonale dollarbørser. Ledelsen har utstedt nær hundre ordrer (executive orders) for å gjøre forskjellige land til mål for økonomiske sanksjoner. Som et resultat av dette har USA satt i verk flere økonomiske sanksjoner ved flere anledninger enn alle andre land i verden til sammen (Jesse Van Genugten, «Conscribing the Global Banking Sector», Berkeley Business Law Journal, 2019, 156).
Som en del av sin imperiestrategi har det amerikanske finansdepartementet for tiden utpekt rundt førti land/regioner der de viktigste nasjonalstatlige mål for angrep befinner seg. Disse er inkludert i finansdepartementets sanksjonsprogrammer og dets liste over land som på forskjellige måter har motstått seg eller unnlatt å overholde amerikansk makt. Det amerikanske finansdepartementets liste over spesielt utpekte statsborgere og blokkerte personer, som er mer enn 1500 sider lang, inkluderer alle de økonomiske enhetene og personene knyttet til målrettede land som Washington har uthevet for behandling med røde bokstaver.
Denne listen inneholder nå omtrent 6300 offisielle mål, der listen fra 2018 har fått tillegg som er åtte ganger så mange som listen fra 2002 («Oppdatering ved årsslutt for sanksjoner i 2019», Gibson Dunn, 23. januar 2020; Lauren Smith, «USAs pålagte økonomiske sanksjoner, ”MR Essays, 10. mars 2020). I henhold til dette systemet er alle finansinstitusjoner i verden nå tvunget til å følge restriksjonene som finansdepartementet i Washington har innført eller bli klassifisert som medskyldige til hvitvasking av penger og terrorhandlinger, og kraftig bøtelagt (eller utpekt som mål) av USA.
I praksis betyr dette at verdens største finansinstitusjoner, som banker og forsikringsselskaper, nå er tvunget til å overvåke sine egne transaksjoner og verdens finansielle system daglig for å beskytte sine aktiva mot amerikanske sanksjoner. Derfor har nesten alle de store bankene blitt tvunget til å støtte Washingtons finanskrig mot de land som er pekt ut som mål. På denne måten har Cubas turistindustri, tilgang til valuta og muligheten til å kjøpe sprøyter under en pandemi, nå i stor grad blitt stengt.
Venezuela er i mellomtiden avskåret fra rederiene som er nødvendige for å flytte oljen, på grunn av de amerikanske økonomiske sanksjonene som ble pålagt både rederiene selv og forsikringsselskapene som forsikrer lasten. Det er umulig for dem å motta nødvendig teknologi, tjenester og varer for å opprettholde oljeproduksjonen, samtidig som de blir fratatt den viktigste maten og medisinsk importen til befolkningen.
Lignende begrensninger i økonomisk sirkulasjon opplever alle de andre landene USA utpeker som mål. Det er mange eksempler på amerikansk omdanning av finans til våpen i denne nye formen for beleiringskrigføring rettet mot forskjellige nasjoner i det globale sør. Rundt 2006 møtte USAs finanssekretær for Office of Terrorism and Financial Intelligence, Stuart Levey, hundrevis av ganger med banktjenestemenn over hele verden for å få hele det globale banksystemet til å isolere Iran og andre land som er erklært lovløse av USA.
Som Juan C. Zarate, tidligere viseminister i finansdepartementets kontor for terrorisme og finansiell etterretning, og en av hovedarkitektene for det nye systemet for finansiell krigføring, forklarer i sin bok Treasury’s War: The Unleashing of a New Era of Financial Warfare i 2013. «En serie betegnelser ble skapt for å bygges opp som et finansielt crescendo, og skape et internasjonalt finansielt miljø som for sin egen skyld ville avvise risikoen ved å gjøre forretninger med Iran [eller en annen» useriøs stat «]. Amerikanske ordrer ville identifisere og ut peke finansiering som støttet terror som mål … som ville bli matchet av betegnelser i FN. Deretter ble Irans banker blottstilt og målrettet – én om gangen” (303).
7. september 2006, kuttet den amerikanske statskassen den iranske banken Saderat fra det internasjonale finanssystemet. Dagen etter ble banken offisielt utpekt som en terrorfinansieringsinstitusjon under presidentens kjennelse nummer 13224. I 2019 toppet den amerikanske finanskrigen mot Iran seg med det amerikanske finansdepartementets betegnelse av Irans sentralbank, Bank Markazi, som en terrorfinansieringsorganisasjon («Amerikanske sanksjoner Irans sentralbank,» Iran Primer, United States Institute of Peace, 20. september 2019; Zarate, Treasury’s War, 303, 332).
Allerede i 2005 hadde finansdepartementet utpekt Banco Delta Asia, en liten bank i Macau (Kina), som en «dårlig bank» i sitt forsøk på å isolere Nord-Korea økonomisk og kommersielt, og sette i gang et elektrisk støt i banksamfunnet internasjonalt og spesielt true kinesiske banker. Umiddelbart ble Banco Delta Asia omgjort til en finansiell paria. Nord-koreanske kontoer ble stengt over hele Asia. Alle andre banker over hele verden begynte å omstrukturere økonomien for å sikre overholdelse av amerikanske direktiver.
CIA-direktør Michael Hayden kalte handlingen «en presisjonsstyrt ammunisjon fra det tjueførste århundre», og spredte frykt gjennom det globale finanssystemet (Zarate, Treasury’s War, 244). I de senere årene har finansdepartementet, justisdepartementet og andre amerikanske reguleringsbyråer bøtelagt slike sentrale vestlige finansfirmaer som BNP Paribus, HSBC, Credit Suisse, Barclays, Standard Chartered og andre med 11 milliarder dollar i avsluttende klage- eller forliksavtaler for ikke fullt ut overholder amerikanske regler med hensyn til amerikanske utpekte mål (Elizabeth Rosenberg et al., «The New Tools of Economic Warfare», Center for New American Security, 2016, 11).
I 2017 påla Washington den kinesiske telekomprodusenten ZTE en straff på 1,19 milliarder dollar for å unngå amerikanske sanksjoner mot Iran og Nord-Korea, noe som fikk aksjene til å stupe (Alex Capri, «Why US Sanctions Are So Lethal», Diplomat, 23. februar 2018).
Direkte og gjennom sine allierte har USA fortsatt å konfiskere og fryse milliarder – i noen tilfeller titalls milliarder – dollar i aktiva fra målrettede land, inkludert Iran, Libya og Venezuela. Dette inkluderer USAs beslag av det venezuelanske oljedistribusjonsselskapet CITGO i USA og (med støtte fra Storbritannia) de venezuelanske gullreservene i London.
I april 2019 sanksjonerte det amerikanske finansdepartementet Sentralbanken i Venezuela, Banco Central de Venezuela, og plasserte den på listen over spesialdesignede statsborgere og blokkerte personer, og begrunnet dette på grunnlag av Banco Central de Venezuelas støtte til Venezuelas valgte regjering under Nicolás Maduro, som Washington har uttalt å være «illegitim» («Treasury Sanctions Central Bank of Venezuela and Director of the Central Bank of Venezuela,» US Department of Treasury, 17. april 2021).
Ifølge Ashi Moshiri, Chevrons tidligere toppsjef i Venezuela, «sier denne sanksjonen: «Du tar kontakt med den venezuelanske sentralbanken, vi [USAs finansdepartement] kommer etter deg’» («New U.S. Sanctions on Venezuela til Choke Off (strupe) Government Finances,” New York Times, 17. april 2019).
Zarate advarer på de avsluttende sidene av Treasury’s War om at etter hvert som amerikansk økonomisk dominans forsvinner, vil dollarhegemoniet synke. På et tidspunkt i fremtiden kan andre makter, særlig Kina, bli tvunget til å svare på samme måte og skape en finansiell verdenskrig. Likevel er det klart at det nåværende todelte økonomiske krigsregimet i Washington er fast bestemt på å fortsette å bruke dette våpenet fullt ut i et desperat forsøk på å opprettholde det amerikanske imperiet. I prosessen blir verdens befolkning holdt som gisler, med hundrevis av millioner som daglig lider under den amerikanske finansmaktens arroganse.
Oversatt av Terje Valen, onsdag 20. oktober 2021.
De som ødela Libya går fri
Av Terje Alnes - 21. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/de-som-odela-libya-gar-fri/
Av Terje Alnes.
20. oktober 2021 er det 10 år siden Muammar Gaddafi ble drept på bestialsk vis. Gaddafis mordere ødela ikke bare Afrikas mest velstående stat, de destabiliserte en hel region og kastet millioner ut i krig, nød og eskalerende terror.
I det som ble kalt en «humanitær intervensjon» stilte Jens Stoltenberg norske jagerfly til disposisjon for bombeangrep i NATO-regi. I tidsrommet 24. mars til 1. august 2011 slapp norske F-16 fly 588 bomber over Libya, de fleste over improviserte mål.
Da Gaddafi-regimet ble styrtet falt alle samfunnsstrukturer sammen. Den «humanitære intervensjonen» har resultert i en pågående redselshistorie for det libyske folk. I borgerkrigen mottar alle parter støtte fra utenlandske sponsorer, og store deler av Sahel-regionen er trukket inn i kampene. Vi har bevitnet en strøm av desperate båtflyktninger over Middelhavet, og slavemarkeder med fangede svarte afrikanske migranter har dukket opp. En ny FN-rapport belyser omfanget av tragedien som våre politiske ledere bærer ansvaret for. Libyerne er ofre for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
Eventyrfortellingen om krigen
Samme dag som Muammar Gaddafi ble drept – 20. oktober 2011 – møtte daværende statsminister Jens Stoltenberg USAs president Barack Obama i Det Hvite Hus. Et utdrag fra en pressekonferanse med disse to er tilgjengelig på YouTube. I svulstige ordelag legitimerer de krigen, samtidig som de sprer om seg med direkte feilinformasjon.
Fredsprisvinner Obama er opptatt av å skryte av det norske krigsbidraget:
– Dette var et NATO-oppdrag som ble utført veldig effektivt, bl.a. pga. NATO-partnere som Norge. Jeg har sagt det før og jeg gjentar: Norge bokser i en høyere vektklasse enn det som er naturlig. Norges deltakelse i det humanitære oppdraget, beskytte sivile, de norske jagerpilotenes kapasitet, deres vilje til å delta i noen veldig kritiske oppdrag, utgjorde en enorm forskjell.
Jeg begynte møtet med å takke det norske folk, det norske militæret og statsministeren for deres lederskap i å hjelpe Libya til å få muligheten til å bli et demokrati.
Stoltenberg følger opp med å si at den militære målsettingen i Libya er oppnådd:
– Vi beskyttet sivile, vi klarte å forhindre at Gaddafi drepte sitt eget folk. Og jeg mener det viser at vi er i stand til å iverksette FNs og NATOs beslutninger.
Spørsmål fra en journalist: Hr. President, rettferdiggjør Gaddafis død din politikk i Libya?
Obama:
– Det er ikke tvil omat vi gjorde akkurat det vi sa vi skulle gjøre i Libya. Og jeg mener det understreker vår evne til å jobbe sammen som et internasjonalt samfunn … USA vil alltid bevare sin rett og plikt til å beskytte oss selv, våre allierte og våre interesser …
Viktigst er det at jeg er stolt av det det libyske folk har oppnådd, og jeg mener de har en enorm mulighet foran seg. De har mange utfordringer også, men nå har vi gitt dem muligheten til å bestemme sin egen skjebne.
Det er noe vi har sett over hele Nord-Afrika og i den arabiske verden, at det ikke er noe unikt å håpe på frihet, menneskerettigheter og demokrati. Dette er noe alle mennesker vil nyte, og jeg er veldig glad for at det libyske folk får muligheten til dette.
Frihet, menneskerettigheter og demokrati?
Ifølge Stoltenberg skulle den «humanitære intervensjonen» beskytte sivile og forhindre at Gaddafi drepte sitt eget folk. Dette var ren krigspropaganda. Gaddafi hadde ikke planer om å massakrere sivile. Denne løgnen ble spredt av opprørere og vestlige myndigheter, som baserte sin påstand på sviktende etterretningsinformasjon. Frankrike, som initierte den militære intervensjonen, var motivert av økonomiske og politiske interesser, ikke humanitære.
Islamistiske ekstremister hadde stor innflytelse på opprøret mot Gaddafi, noe NATO valgte å ignorere. Opprøret var voldelig, ikke fredelig, og hadde sannsynligvis ikke vært vellykket hvis det ikke var for utenlandsk militær intervensjon og hjelp. Målet til disse opprørerne var ikke å utbre Obamas liberale verdier frihet, menneskerettigheter og demokrati.
Krigspropagandaen som gjennomsyret mediene i 2011 er grundig tilbakevist, bl.a. i den britiske Underhus-komiteens rapport fra september 2016 om britenes deltakelse og i Ola Tunanders bok «Libyakrigen. Bruken av retorikk og bedrag for å ødelegge en stat». Dokumentarfilmen «De gode bombene» viser hvordan den norske politiske eliten – i samlet flokk og på svært tynt grunnlag, bestemte seg for å bidra til ødeleggelsen av Libya.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Terje Alnes.