Nyhetsbrev steigan 20.10.2021
Dagens overskrifter:
Polen til EU-kommisjonen: – Vi bøyer oss ikke for utpressing
Pandemien var nøye forberedt
«Vanlige folks tur» – permanente, høye strømpriser?
Et hjernedødt NATO vil gjøre Kina til sin fiende
«Net zero» som gjeldseksplosjon ute sidestykke
Inflasjon eller permanent omfordeling
De stjeler ditt privatliv
Polen til EU-kommisjonen: – Vi bøyer oss ikke for utpressing
Av red. PSt - 20. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/polen-til-eu-kommisjonen-vi-boyer-oss-ikke-for-utpressing/
Den polske regjeringa truer med å kaste EU ut i nok ei alvorlig krise. Statsminister Mateusz Morawiecki gjorde det klart i Europaparlamentet at landet hans ikke tenker å gi etter for striden om forholdet mellom EU-lov og nasjonal lov. Dette skriver Doris Heimann, Michel Winde og Ansgar Haase for tyske dpa.
Den nasjonalkonservative regjeringssjefen anklaget EU-kommisjonen for «utpressing». Vi vil ikke godta at dette skal bli brukt som politikk overfor EUs medlemsland, sa han til talen til kommisjonens president Ursula von der Leyen. «EUs kompetanse har sine grenser, vi kan ikke lenger tie når de overskrides.»
Trusselen om sanksjoner
Von der Leyen på sin side truet Polen med sanksjoner i forbindelse med rettsreformene. «Vi kan ikke, og vi vil ikke la våre felles verdier stå i fare,» sa hun. En slik åpen konfrontasjon mellom kommisjonen og en EU-stat i Europaparlamentet er sjelden – og viser hvor alvorlig situasjonen er fra Brussels synspunkt.
Von der Leyen nevnte nå en annen overtredelsesprosedyre, bruk av en ny prosedyre for å kutte EU-midler og den fornyede anvendelsen av den såkalte artikkel 7-prosedyren som konkrete handlingsalternativer. Sistnevnte kan føre til tilbaketrekking av polsk stemmerett i EU-beslutninger. Parlamentsmedlemmer fra partier som CDU / CSU, SPD, Grønne, FDP og Linke støttet en tøff kurs mot den polske regjeringa i diskusjonen og angrep Morawiecki skarpt.
«Talen din her i dag sår splid og stridigheter i EU,» sa Manfred Weber (CSU). «Du gjør Europa svakere med denne politiske tilnærmingen.» Med dette spiller Morawiecki autokrater som Russlands president Vladimir Putin i hendene, sa Weber og mange andre parlamentsmedlemmer. AfD tok derimot Morawiecki under beskyttelse.
Polens forfatningsdomstol slo fast 7. oktober 2021 at polsk lov kan gå foran EU-retten. Dette skjer midt i en pågående tvist mellom Brussel og unionens østlige medlemsland. Avgjørelsen fra forfatningsdomstolen kom etter at polsk statsminister Mateusz Morawiecki ba om en gjennomgang av en avgjørelse fra EUs domstol (ECJ) som ga EUs lover forrang.
Brussel anser forfatningsdomstolen som ulovlig på grunn av den politiske innflytelsen på det polske rettsvesenet som det regjerende partiet Law and Justice (PiS) har.
– Vanskelig å overvurdere betydninga av dette vedtaket
I enkommentar til vedtaket i den polke forfatningsdomstolen skriver Financial Times’ Henry Foy:
«Vanskelig å overvurdere viktigheten av denne dommen.» Han bemerker videre at «Polen er *suksesshistorien til EU* om østlig utvidelse, og den største mottakeren – med stor margin» av skattebetalernes penger siden 2004. Og nå sier landet at det nekter å anerkjenne en grunnleggende del av hele prosjektet.»
Ungarns støtte til Polen
Ungarn er det eneste EU-landet så langt som støtter den siste kjennelsen fra den polske forfatningsdomstolen, der deler av EU -loven er uforenlig med grunnloven. Avgjørelsen er et resultat av «dårlig praksis fra de europeiske institusjonene», ifølge en regjeringsresolusjon signert av statsminister Viktor Orban, og som det statlige nyhetsbyrået MTI siterte fra lørdag.
«Målet er å trekke fullmakten tilbake fra medlemslandene som aldri har gitt dem til EU, uten å endre EU -traktatene og gradvis utvide deres makt,» fortsetter beslutningen. De konstitusjonelle domstolene og domstolene i medlemslandene er meget godt bemyndiget til å «vurdere omfanget og grensene for EUs makt».
Polens opprør vanskelig for EU
Polen er en nøkkelstat i hele EUs østpolitikk. Landet er en «liten stormakt» og kan ikke overkjøres uten at det kan få langtrekkende konsekvenser. Riktignok har EU-medlemskapet på mange måter vært en økonomisk suksess for Polen, men vi ser nå et Polen som ikke har tenkt å stå med lua i handa, og som har sine egne stormaktsprosjekter. Det gjelder ikke minst Intermarium-politikken, eller drømmen om å skape et såkalt międzymorze, «mellom havene» – det vil si en gjenreising av Polen-Litauen fra den gangen det strakk seg fra Østersjøen til Svartehavet. Denne ideen går tilbake til den polske lederen Józef Piłsudski.
Det Pilsudski ønsket var å gjenreise storhertugdømmet Polen-Litauen fra dets glansdager da det strakk seg fra Østersjøen til Svartehavet. Det var etter undertegninga av Unionen av Krevo i august 1385, og forsterket etter freden i Dywilino i 1618. Det omfattet de østlige delene av dagens Polen, Ukraina (uten Donbass), Hviterussland, en snipp av Russland, det som i dag er Kaliningrad-eksklaven, samt det meste av Estland-Latvia og Litauen. Den mest ekstreme varianten av Intermarium tok også med seg Italia pluss Finland og Skandinavia.
Polen har også utviklet sin egen alliansepolitikk overfor USA, utenom og på tvers av EU.
Les: Polen trosser EU og søker tettere forbindelse med USA og NATO
Polen er også i posisjon til å trappe opp forbindelsene til Kina.
Les: Kinas vei inn i Øst- og Sentral-Europa
Dette gjør at Polen ikke er noen lett match for et EU som allerede er svekket og splittet langs mange politiske og økonomiske akser.
Pandemien var nøye forberedt
Av Thomas Röper - 20. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/pandemien-var-noye-forberedt/
Illustrert ved et konkret eksempel: Hvordan og av hvem pandemien ble forberedt?
I forrige artikkel informerte jeg om at jeg har tilgang til en database som viser at pandemien har blitt forberedt siden i hvert fall 2017. I dag vil jeg vise ved et konkret eksempel hvem de involverte er, og hvordan dette har gått for seg.
Av Thomas Röper (Anti-Spiegel)
Den 24.september publiserte jeg en artikkel med overskriften «Covid-19 – nettverkene som skapte pandemien».
Hvis du ikke har lest artikkelen, bør du gjøre det før du leser videre, for jeg kan ikke gi en kort sammenfatning av den da den lange artikkelen allerede var et kort sammendrag av det som jeg har funnet ut, og hvordan jeg har kunnet skaffe meg denne informasjonen.
Også denne artikkelen har blitt veldig lang, men noe annet er heller ikke mulig når man behandler komplekse temaer, men jeg garanterer deg at det lønner seg å lese den nøye.
(Dessverre nødvendig) innledning
I artikkelen min av den 24.september skrev jeg at en informant, som jeg kalte Mr.X, da han ønsker å være anonym, tok kontakt med meg. Han er en IT-spesialist, som i begynnelsen av pandemien ble nysgjerrig og begynte å undersøke nettverkene som spiller en viktig rolle i Covid-19 pandemien. Han støtte da på så mange organisasjoner og aktører at han etter hvert brukte et femsifret beløp på programmer som på egen hånd henter ut informasjon fra de aktuelle organisasjonenes sider og presenterer denne informasjonen grafisk.
En spesiell programvare var nødvendig for å kunne beholde oversikten over informasjonsmengden, for det er her tale om tusenvis av forbindelser mellom NGO-er, statlige organer, universiteter og så videre og om deres ledende medarbeidere og deres forbindelser i nettverket.
Mr.X er sannsynligvis den som har mest informasjon om dette temaet på verdensbasis når vi ser bort ifra regjeringer og hemmelige tjenester. For det at noen for det første interesserer seg så sterkt for dette at han påtar seg arbeidet med å drive etterforskning i halvannet år, for det andre har de nødvendige økonomiske midler til å kjøpe de programmene som trengs, og for det tredje de nødvendige IT-kunnskapene for å kunne hente denne informasjonen ut av de aktuelle nettsidene, er svært usannsynlig.
At jeg her eksplisitt nevner de hemmelige tjenestene, er ikke tilfeldig, for Mr.X bruker blant annet programmer som også blir brukt av hemmelige tjenester til å analysere data, men som også kan kjøpes og benyttes av andre (som har de nødvendige midler). For sikkerhets skyld gjentar jeg det her nok en gang: Informasjonen kommer direkte fra sidene til de involverte personene og organisasjonene selv. Dataene og informasjonene er altså alle «ekte», de er alle offentlig tilgjengelige. Det er altså ingen (eventuelt falsk) informasjon, som noen har spredt om andre, eller som man bare kan skaffe seg på illegalt vis eller med innsidekunnskap. Alle kan sjekke informasjonen, noe som jeg straks vil vise ved et eksempel.
Jeg gjentar: Hvis du ikke kjenner til min artikkel fra den 24. september, da bør du lese den før du leser videre her. Det er helt nødvendig for å kunne forstå denne artikkelen. Her er en lenke til den artikkelen.
Og en ting til vil jeg med en gang gjøre helt klart: Hverken Mr.X eller jeg hevder at viruset ble laget på kunstig vis. Det er mulig, men det er noe som man ikke vet. Og det er heller ikke viktig.
Det handler snarere om at medier og myndigheter bruker et virus til å skape frykt, og det ville man også ha kunnet gjøre med et influensavirus. Ved å gjenta overskrifter om «Spanskesyken 2.0» i ukevis i forbindelse med en nedstengning og mange skrekkmeldinger om overbelastede sykehus kunne man ha skapt den samme stemningen som man skapte i begynnelsen av 2020, og som man har skapt fram til i dag.
Vår tese, som understøttes av dataene til Mr.X, er at dette har blitt planlagt siden 2017. Om et virus har blitt kunstig utviklet for dette formålet, eller om man rett og slett har valgt seg ut et virus, som man så presenterer som en ny epidemi, er i grunnen av underordnet betydning.
Det høres utrolig ut, og jeg hadde selv til å begynne med store problemer med å tro på det, men jeg vil her ved et konkret eksempel vise hvordan det gikk for seg. Det er bare ett av svært mange eksempler som vi har observert.
Et konkret eksempel
I artikkelen min av den 24. september gikk jeg ikke inn på konkrete eksempler som er egnet til å underbygge vår tese om at man har truffet forberedelser for pandemien i hvert fall siden 2017. Grunnen er at jeg i den artikkelen først bare ville beskrive hva det egentlig handler om, og hvilken makt de nettverkene som det her er tale om, har.
Jeg skrev også at jeg ville skrive en bok om det, noe som hittil har syntes som en umulig oppgave, tatt i betraktning den store datamengden, for vi snakker her om tusener av forbindelser, og bare det dokumentet med grafiske illustrasjoner som Mr.X har offentliggjort, er jo allerede på 169 sider. Men dokumentet er vanskelig å forstå uten forklarende tekst (, og det trengs det mye av).
I dag vil jeg komme til poenget, og vise ved et konkret eksempel hvor komplekst det hele er. Jeg vil da i denne artikkelen bare ta for meg én av de personene som har spilt en viktig rolle i organiseringen av det Mr.X og jeg regner for å være en planlagt pandemi. Mr.X har identifisert ca. 20 slike sentrale figurer som åpenbart har vært involvert på en tilsvarende måte. I tillegg kommer hundre «underordnede» personer og naturligvis utallige NGO-er, statlige organer, universiteter og framfor alt selskaper. Det gjør det veldig komplisert å sammenfatte alt i en bok. Men vi gir ikke opp håpet om at vi vil lykkes med det.
Prolog
I 2009 var det store overskrifter om svineinfluensaen H1N1, og det ble spredt panikk om et angivelig farlig killervirus. Det ble startet en vaksinasjonskampanje, bare i Tyskland ble det den gang bestilt 50 millioner vaksinedoser. Men det viste seg raskt at svineinfluensaen var ganske ufarlig, og knapt noen var villig til å la seg vaksinere. Til slutt måtte Tyskland og andre land som hadde millioner av vaksinedoser på lager, kaste størstedelen av disse. Dette teateret kostet skattebetalerne enorme summer. Men de farmasøytiske selskapene hadde store fortjenester.
Vaksinasjonene førte også til alvorlige bivirkninger da vaksinene ble utviklet i all hast. De som ble rammet, fikk livslange følgeskader.
Man skulle tro at de ansvarlige burde være glade for at svineinfluensaen viste seg å være harmløs. Men det er i hvert fall ikke tilfellet for de farmasøytiske selskapene, for de ville aller helst ha vaksinert hele verdens befolkning for å oppnå en maksimal fortjeneste.
I juni 2013, da det for lengst var kjent at svineinfluensaen var ufarlig, og at medieteateret rundt denne sykdommen ikke stemte overens med realitetene, holdt en forsker ved navn Heidi Larson sammen med en kollega en presentasjon ved London School of Hygiene and Tropical Medicine, som hadde et viktig tema: Det var etter deres mening uheldig at folks vilje til å la seg vaksinere var så liten ved svineinfluensaen, og de fokuserte derfor på hvordan man kunne oppnå at flere mennesker ville la seg vaksinere i tilsvarende situasjoner i framtiden.
Heidi Larson grunnla Vaccine Confidence Project, som har sitt hovedsete ved London School of Hygiene and Tropical Medicine, i 2010 da det allerede var klart at svineinfluensaen var harmløs. Blant grunnleggerne var blant annet farmasøytiske selskaper som GlaxoSmithKline, Johnson & Johnson og Merck, men også lobbyorganisasjoner tilknyttet den farmasøytiske industrien og for eksempel Den europeiske kommisjonen. Organisasjonens partnere er transatlantiske NGO-er som Chatham House, mange andre kjente NGO-er, men også Facebook og WHO, RKI og Charité. Larson har et omfattende nettverk.
Når man har disse støttespillerne fra farmasøytisk industri i bakhodet, som ville gjøre sitt livs forretning ved en (ekte) pandemi, er det ikke så vanskelig å tolke det siste lysbildet i Larsons presentasjon fra året 2013.
I Verdens økonomiske forum stiller man seg spørsmålet: «Hva er det neste krisen som vi ikke vil forutse og gå fullstendig glipp av?», og svaret er «Det vet vi ikke.»
Heidi Larson har humor, for tilhørerne forstod naturligvis at teksten fra deres synspunkt heller burde lyde: «Hva er den neste krisen som vi ikke vil kunne delta i og gå fullstendig glipp av?»
At det var ment slik, viser ordvalget, for det engelske ordet «anticipate» betyr «forutse», og «delta» er på engelsk «participate». Det var altså et ordspill, og det handlet i klartekst om spørsmålet om hvordan den farmasøytiske industrien i framtiden ville kunne tjene virkelig store penger på vaksiner og en pandemi.
Så langt prologen, for det skal her ikke handle om Heidi Larsson, men vi vil snart møte henne igjen.
Peter Piot og Bill Gates
Her skal det handle om den belgiske medisineren Peter Piot. Han gjorde seg bemerket allerede i 1970-årene, for han var en av dem som oppdaget ebolaviruset. Hans karriere gikk deretter bratt oppover. Fram til 2008 var han visegeneralsekretær i FN og administrerende direktør for organisasjonen UNAIDS. Han ble da lagt merke til av en sympatisk milliardær ved navn Bill Gates, som noen år tidligere hadde overført sine milliarder til Bill & Melinda Gates Foundation for å slippe å betale skatt.
Den offisielle versjonen er naturligvis at Bill Gates, som hadde blitt den rikeste mannen i verden ved å opptre som en skruppelløs forretningsmann, plutselig bare ville gjøre gode gjerninger og bruke sin formue til å redde verden, men hans kjepphest har alltid vært vaksinasjoner. Selv om Bill Gates ifølge «kvalitetsmediene» gir bort alle pengene sine for å redde verden, har hans formue vokst veldig. Det skyldes at han ikke gir bort pengene sine, men investerer dem.
Listen over investeringene til stiftelsen hans omfatter ikke bare farmasøytiske selskaper som Pfizer, BioNTech og andre, men også firmaer som tjener på framstilling av utstyr til vaksineproduksjon, som for eksempel BioE, eller selskap som tjener på hurtigtester for virus, som for eksempel Abbott. Listen over investeringene til Bill & Melinda Gates Foundation er en virkelig interessant lektyre, du finner den her.
Bill Gates har allerede tjent tosifrede milliardbeløp på pandemien, for for det første har kursen på de selskapene som han allerede var investert i, gått gjennom taket i løpet av pandemien, og for det andre tjener disse selskapene, som Pfizer og BioNTech, nå så mange milliarder som aldri før. Og Bill Gates har da også en fortjeneste som aksjonær i selskapene. Derfor et lite tips til investorer: Ikke hør på børsguruer, følg med på hvor Bill Gates gjør sine strategiske investeringer, for disse aksjene vil senere garantert komme til å stige kraftig i kurs. Hvordan han sørger for at det skjer, skal vi straks se nærmere på.
Bill Gates la merke til Peter Piot da Piot jobbet for UNAIDS. Her jobbet han fram til 2008. I 2009 ble Piot ansatt som Senior Fellow in the Bill & Melinda Gates Foundation. Parallelt var han deretter svært aktiv, som vi snart skal se.
London School of Hygiene and Tropical Medicine
I 2010 ble Peter Piot direktør for London School of Hygiene and Tropical Medicine. Han tok også med seg en kvinnelig kollega , som han hadde blitt kjent med og forelsket i da han jobbet ved UNAIDS. Det er her tale om Heidi Larson, som i 2013 holdt den presentasjonen som jeg allerede har nevnt. Hun er Peter Piots kone.
Vi ser altså her en tydelig forbindelse mellom ekteparet Piot/Larson og farmalobbyen og Bill Gates som er investert i farmagigantene og tjener milliarder på deres fortjenester. Man må også se London School of Hygiene and Tropical Medicine, som ledes av Peter Piot, sin rolle på denne bakgrunnen. Den er definitivt vennlig innstilt til den farmasøytiske lobbyen, og vi kommer straks til årsakene til dette.
Det er ikke noe kritikkverdig ved det, for så langt har vi jo ingen interessekonflikt. Vi har bare et forskerektepar som helt klart har en nær tilknytning til farmalobbyen. Peter Piot er tilknyttet den farmasøytiske industrien via Bill Gates, og Heidi Larson er tilknyttet denne industrien via Vaccine Confidence Project, som hun grunnla sammen med den farmasøytiske industrien i 2010. Begge profiterer på farmaindustriens fortjenester.
Men dessverre er det slik at deres arbeid for lobbyorganisasjoner blir holdt skjult. Det ser Mr.X og jeg er tilfellet for alle de involverte. De får fine stillingsbetegnelser fra universiteter og NGO-er, som de kan opptre med i offentligheten, mens deres lobbyinteresser ikke nevnes. Det høres jo mye mer seriøst ut når Peter Piot blir omtalt som direktør ved London School of Hygiene and Tropical Medicine enn om man ville skrive: «Peter Piot, ansatt hos Bill Gates».
Denne kamufleringen av de faktiske interessene og den faktiske virksomheten til aktørene er regelen. I artikkelen min fra den 24.september viste jeg det ved det åpne brevet til Biden-administrasjonen. Det brevet var bare undertegnet av medarbeidere ved vennlige NGO-er, deres virkelige interesser og sponsorer ble ikke nevnt. Jeg viste det ved eksempelet Scott Gottlieb, som i første rekke er styremedlem i Pfizer, men som i det brevet hvor USAs regjering oppfordres til å vaksinere 70% av verdens befolkning (helst med Pfizers vaksiner), har underskrevet som medarbeider i en NGO.
Det er en kjempeforretning for Pfizer, men Gottliebs tilknytning til Pfizer blir fortiet.
Medienes rolle
Ikke noe av dette er hemmelig innsideinformasjon. Jeg er riktignok sikker på at redaksjonene i «kvalitetsmediene» ikke har en slik database til sin disposisjon som Mr.X og jeg, men i det minste så er noen aspekter ved alt dette kjent i redaksjonene. Lobbyisme er jo ikke noe nytt, og selv jeg har i min én-mannsbedrift skrevet og avslørt mye om lobbyisme.
«Kvalitetsmediene» er i det minste delvis klar over alt dette, men de rapporterer likevel ikke om det eller betegner «velgjørerne» fra NGO-ene som det de er: lobbyister for bestemte kretsers interesser, i Covid-19’s tilfelle for den farmasøytiske industriens interesser.
Hvis du nå spør deg hvorfor de angivelig kritiske vestlige mediene ikke rapporterer om dette, da bør du vite at Bill Gates alene bare i 2016 «gav» de ledende mediene totalt 24 millioner dollar. Andre NGO-er gjør det samme, vi snakker altså om det mangedobbelte av dette beløpet når vi ser på summen av det NGO-ene årlig «gir» til mediene. Dermed er mediene veldig godt klar over hva de må rapportere om, og hva de helst ikke bør nevne, hvis de i fortsettelsen skal kunne nyte godt av pengestrømmene fra Herr Gates og kollegene hans.
Les også: Journaliststudie: Bill Gates gir store beløp til mediene og får spesialbehandling tilbake
Et eksempel på det er der Spiegel, som har fått penger av Bill Gates flere ganger, sist gang var det 2,3 millioner euro. For å framstille det som noe helt normalt skriver der Spiegel på en kamuflerende måte:
«Der Spiegel har i de siste årene allerede gjennomført to journalistiske prosjekter med European Journalism Centre (EJC) og støtte fra Bill & Melinda Gates Foundation. (…) Store europeiske medier som «The Guardian» og «El País» har med henholdsvis «Global Development» og «Planeta Futuro» bygd opp liknende seksjoner på sine nyhetssider med støtte fra Gates Foundation. Også mange andre internasjonale medier har inngått samarbeid med BMGF, blant andre «Le Monde», «BBC» og «CNN». Også i Tyskland mottar redaksjoner støtte fra stiftelser. For eksempel de undersøkende teamene til «Correctiv» og «Investigative Europe», likeså vitenskapsredaksjonen til Science Media Centre Germany(SMC).»
I klartekst betyr det at alle ledende medier i Vesten er kjøpt og betalt og vet hva de må rapportere om, og hva de ikke bør nevne. Hvis du mener at jeg tar for hardt i her, så vent til vi kommer til totalsummene.
Foreløpig resultat
Vi har nå ved eksempelet Peter Piot og Bill Gates sett at mennesker som smykker seg med ærverdige titler og stillingsbetegnelser, i virkeligheten driver lobbyvirksomhet. Og Peter Piot har svært fine titler, han er ikke bare direktør ved London School of Hygiene and Tropical Medicine, han ble faktisk for sine fortjenester løftet opp i adelsstanden av den belgiske kongen og kan nå kalle seg Baron Peter Piot.
Dessuten ser vi at NGO-ene (blant dem Bill Gates’ stiftelse) de facto har kjøpt mediedekning, idet de regelmessig tilfører mediene millionbeløp. NGO-ene til de superrike, som Bill Gates eller George Soros, har enda flere muligheter til å fortelle mediene hva de vær så god har å rapportere om. En av disse mulighetene er Project Syndicate. Hvis du ikke har hørt om dette prosjektet, da kan du få vite mer om dets arbeidsmåter her og se et konkret eksempel her.
Men Mr.X’ og min oppstilte tese er jo at pandemien var planlagt, og da er det ikke tilstrekkelig å kontrollere mediene og å ha lobbyister. Man må også ta for seg de statlige organene som gir råd til regjeringene. I Tyskland må man for eksempel kunne påvirke RKI (Robert Koch – Institut) og Tysklands nasjonale vitenskapsakademi slik at de foreslår de «riktige» tiltakene for regjeringen, som fører til at den farmasøytiske industrien til slutt gjør den store forretningen.
Hvordan det skjer, skal vi straks se.
Pengesporet
La oss først se nærmere på noen av de organisasjonene som blir finansiert av Bill Gates. På slutten av dette avsnittet finner du lenker, hvor du kan sjekke all den informasjonen som jeg presenterer her.
Når vi først snakker om mediene: Bill Gates har alt i alt gitt BBC mer enn 44 millioner dollar. I BBC vet man altså dermed nøyaktig hvordan man bør rapportere om Gates, og de temaene som han er opptatt av.
At London School of Hygiene and Tropical Medicine, som ledes av Peter Piot, bare er et talerør for Bill Gates, som i form av konferanser og studier sprer det narrativet som Gates ønsker (se Heidi Larsons presentasjon fra 2013), er ikke rart, for Bill Gates alene har i løpet av de siste 20 årene overført penger til hygieneskolen i London 143 ganger. Totalsummen som Bill Gates har betalt til hygieneskolen, er på mer enn 185 millioner dollar. I tillegg kommer at NGO-en Welcome Trust, som jeg her ikke vil gå nærmere inn på, men som også spiller en viktig rolle ved Covid-19, også har betalt hygieneskolen nesten 170 millioner dollar.
Peter Piot og hans skole har helt sikkert ingen finansielle problemer.
På denne måten ble og blir alle viktige universiteter og institutter i Vesten, som har å gjøre med Covid-19, finansiert av Bill Gates. Enda et par eksempler: John Hopkins University, som siden begynnelsen av Covid-19 anses som den viktigste informasjonskilden når det gjelder pandemisituasjonen på verdensbasis, har fått mer enn 350 millioner dollar av Bill Gates. Når man også tar med underorganisasjonene til John Hopkins University i regnestykket, får man en totalsum på mer enn en halv milliard dollar, som Bill Gates, Welcome Trust og Open Philanthropy (enda en veldig interessant NGO) har betalt til universitetet.
En av Bill Gates’ viktigste investeringer var donasjonene til Verdens helseorganisasjon (WHO), som har ansvaret for å erklære en verdensomspennende pandemi og å angi retningslinjer for pandemihåndteringen for verdens stater.
Gates har totalt gitt WHO nesten 2,8 milliarder dollar. Hans innflytelse der er tilsvarende stor, for han er den største bidragsyteren til WHO.
Bill Gates finansierer også transatlantiske tenketanker som Chatham House og Council of Foreign Relations, han finansierer RKI og Charité, selv om bidragene til disse organisasjonene heller er for peanøtter å regne sammenlignet med de store summene som Bill Gates gir til andre mottakere.
Du må gjerne selv undersøke hvem Bill & Melinda Gates Foundation og Welcome Trust har gitt penger til, og når disse pengeoverføringene har funnet sted.
Her finner du den aktuelle siden for Bill & Melinda Gates- Foundation og her siden til Welcome Trust. Skriv ganske enkelt navnet på en organisasjon inn i søkefeltet, så blir alle utbetalinger angitt. Det samme gjelder for Open Philantropy, som du finner den tilsvarende siden til her.
Ikke noe av dette er hemmelig informasjon, alt er offentlig tilgjengelig. Til tross for det finner ikke noen journalist i «kvalitetsmediene» det nødvendig å undersøke dette eller å informere sine lesere om disse interessekonfliktene, som ligger oppe i dagen. Men det er jo ikke noen overraskelse, for «kvalitetsmediene» er jo selv blant pengemottakerne.
Sjelden har setningen «Det går som smurt!» passet så godt som her.
Påvirkning av regjeringer
Det vi nå skal se på, er hvordan pandemiens profitører klarer å få de vestlige regjeringene til lydig å gjennomføre det som profitørene tjener penger på. Vi husker Heidi Larsons presentasjon, hvor det handlet om hva man kan gjøre for å få flest mulig mennesker til å la seg vaksinere.
Det er nemlig bare det det handler om, det handler om å vaksinere så mange mennesker som mulig med de riktige vaksinene, som profitørene tjener penger på. Men hvordan gjør man det når menneskene – som ved svineinfluensaen – slett ikke ønsker det?
Det er ikke vanskelig. For at det skal skje, må ved siden av mediene, som sprer panikk om superepidemien, også regjeringene spille med. Som vi har sett, har profitørene allerede de ledende mediene i lomma. Nå må dessuten regjeringene innføre en vaksinasjonsplikt. Men da politikerne merker hvor upopulært det er, gjør de det gjennom bakdøren, idet de sier at ingen er nødt til å la seg vaksinere, men at den som ikke vaksinerer seg, ikke får lov til å delta i livet lenger. I Tyskland har man derfor begrepene 3G-regel, 2G-regel, osv.
Men hvordan får man politikerne til å gjøre det? Til det har vi regjeringsrådgivere. De er angivelig fagfolk som har solide kunnskaper om alt, og gir regjeringene beskjed om hva som er de beste tiltakene.
EU-kommisjonen
EU-kommisjonen, som tar Covid-19 relaterte avgjørelser for hele EU -området, har en egen rådgiverstab for Covid-19 som kaller seg «Comission’s advisory panel on Covid-19 (E03719)». Og nå kan du gjette hvem som gir EU- kommisjonen råd? I tillegg til personene Cristian Drosten og Lothar Wieler, som er godt kjente i Tyskland, er også en belgisk lege ved navn Peter Piot med i denne rådgiverstaben som forteller EU-kommisjonen hva de har å gjøre i Covid-19 relaterte spørsmål.
Men ikke nok med det, Peter Piot har en spesiell rolle i EU. Han er den personlige «Special advisor»(altså spesialrådgiveren) for Covid-19 til sjefen for EU-kommisjonen Uschi von der Leyen. Og med rådgivere har den damen som kjent erfaring.
Er det da noen som er overrasket over at EU-kommisjonen allerede i mai besluttet i framtiden utelukkende å kjøpe vaksiner fra BioNTech/Pfizer, når den ærverdige Bill Gates, Peter Piots sponsor, er en viktig aksjonær i begge firmaene? Så enkelt er det å finne en forklaring på hvorfor ikke EU satser på AstraZeneca, Johnson&Johnson eller Moderna. Deres vaksiner har fått dårlig presse (Hvem har gitt mediene millioner?) og forsvant dermed ut av bildet.
Derfor bestilte EU-kommisjonen i begynnelsen av mai 2021 1,8 milliarder vaksinedoser av Pfizer, mens EU bare har 450 millioner innbyggere. Med en pris på ca. 20 dollar per vaksinedose får Pfizer og dette selskapets aksjonærer, inkludert Bill Gates, bare med denne bestillingen en omsetning på nesten 40 milliarder dollar.
Det viser at Bill Gates og andre gjorde en god investering da de «gav» milliarder til universiteter og til og med til WHO. Det var utgifter til inntekts ervervelse, som de nå får ti ganger tilbake igjen.
Tysklands nasjonale vitenskapsakademi (Die Leopoldina)
Tysklands nasjonale vitenskapsakademi blir i Tyskland regnet for å være en av de faglige autoritetene i Covid-19 spørsmål, og det gir naturligvis også råd til forbundsregjeringen. Som tilfeldighetene har villet det, er Peter Piot også med i Tysklands nasjonale vitenskapsakademi og gir akademiet viktige tips om håndteringen av Covid-19 og fremfor alt om vaksinasjonene.
Hvor transparent Tysklands nasjonale vitenskapsakademi er når det gjelder denne typen informasjon, viser seg når man klikker på spalten «Utmerkelser og medlemskap» på siden til medlemmet Peter Piot. Der får Peter Piot en rosende omtale. Han har fått mange utmerkelser, og han er medlem i flere nasjonale medisinske akademier. En virkelig ekspert av høy rang.
Men det er bare én ting man ikke finner der. Tysklands nasjonale vitenskapsakademi nevner ikke med ett ord at han er Senior Fellow hos Bill Gates, og at hans hygieneskole i London har mottatt tresifrede millionbeløp fra Gates.
CEPI
Vaksinealliansen CEPI har siden pandemiens begynnelse vært et begrep for nesten alle mennesker. At CEPI ble grunnlagt av Bill Gates, er også allment kjent. Men her er riktignok detaljene viktige, for det var ikke Bill Gates alene som grunnla denne lobbyorganisasjonen for massevaksinasjoner. I tillegg til Bill Gates var også Wellcome Trust og Klaus Schwab’s Verdens økonomiske forum med på dette.
I min artikkel av den 24. september skrev jeg at Mr.X og jeg, basert på de dataene som foreligger, går ut ifra at pandemien har blitt planlagt siden 2017 fordi de store finansstrømmene begynte i 2017, og mange NGO-er som var involvert i dette, ble grunnlagt i 2017 eller senere. Derfor, skrev jeg, går vi ut ifra at ideen må ha oppstått allerede i 2016. Det var unøyaktig formulert, for jeg burde ha skrevet at ideen må ha oppstått i 2016 eller tidligere.
Et indisium på det er at CEPI allerede ble grunnlagt i 2016 og fra da av også var massivt involvert i pengestrømmene. Så ideen oppstod sannsynligvis tidligere, men dataene til Mr.X viser at aktiviteter og pengeoverføringer virkelig tok seg opp fra og med 2017, og at det antageligvis må ha vært begynnelsen på den aktive fasen i forberedelsene. Man får nesten en følelse av at Heidi Larsons presentasjon i 2013 var et slags startskudd, men det er bare spekulasjon.
Jeg nevner bare CEPI for fullstendighetens skyld, for nå blir du vel neppe overrasket over at Peter Piot også er med i CEPI. Peter Piot er stemmeberettiget styremedlem i styret hos CEPI, som er den viktigste lobbyorganisasjonen for vaksineprodusenter på verdensbasis. I CEPI har forresten Piot å gjøre med Christian Drosten, som sitter som ekspert i en komite der. Verden er liten.
Andre eksempler
Det finnes enda flere eksempler på Peter Piots forbindelser, men jeg tror at det har blitt klart hvilken rolle han spiller. Derfor vil jeg bare nevne en NGO til som han er med i, i tilfelle noen skulle tvile på at den mannen som gir EU-kommisjonen og også (gjennom Tysklands nasjonale vitenskapsakademi) forbundsregjeringen råd i Covid 19 -spørsmål og om vaksinasjoner, er en farmalobbyist.
Også legemiddelgiganten Novartis har sin egen NGO, som den bruker til helt uselvisk å arbeide for en bærekraftig utvikling og fremfor alt en bedre helseomsorg i Asia og Afrika. Det burde etter hvert være klart hva det betyr. Novartis Foundation har til oppgave å markedsføre såkalte hjelpeprosjekter for den tredje verden i den europeiske befolkningen, slik at folk i Europa vil ha en positiv innstilling til at skattepengene deres blir brukt på disse prosjektene, som da blant andre det farmasøytiske selskapet Novartis tjener penger på.
Og gjett hvem som sitter i styret i Novartis Foundation? Å, så du kjenner allerede Peter Piot? Ja, han sitter også i denne farmasøytiske NGO-ens styre.
Hva er planen med alt dette?
Etter min artikkel av den 24. september om nettverkene som står bak pandemien, har jeg fått e-poster hvor jeg har blitt spurt hva som er målet med denne pandemien.
De faste leserne av Anti-Spiegel kjenner meg, og vet at jeg ikke liker å spekulere. Jeg holder meg til klare fakta som kan verifiseres.
Jeg kan sjekke alle dataene til Mr.X, og du kan sjekke alt som jeg har skrevet i denne artikkelen, for det er lenket til alle kilder. Dataene til Mr.X viser at pandemien ikke har oppstått ved en tilfeldighet, men at den har vært forberedt i lang tid, og at de samme folkene som planla den, nå, gjennom sine NGO-er og rådgivere, også gir regjeringene råd om å ta de avgjørelsene som disse folkene da tjener milliarder på gjennom vaksinasjoner med Pfizer-vaksiner.
Det første målet er altså utvilsomt i størst mulig grad å vaksinere hele menneskeheten med disse vaksinene og, som vi i dag vet, ikke bare én gang eller to ganger, men man finner allerede på navn for den tredje og fjerde oppfriskningsvaksinasjonen. Om det er flere motiver som ligger under her, kan man bare spekulere i. Mr.X og jeg tror nok at det ligger mer bak, men det er jo noe som vi ikke kan vite, og våre små spekulasjoner om det må derfor forbli private. I det minste fram til dataene gir oss entydig informasjon som gjør det mulig å trekke en klar konklusjon. Og det skjer kanskje aldri.
Hvordan går det videre med dette temaet?
Jeg skrev i min artikkel av den 24. september at Mr.X og jeg ønsker å offentliggjøre denne informasjonen i boks form. Det kommer også til å skje, og jeg kan nå informere om at vi i dag (den 27.september,o.a.) har kommet så langt at arbeidet med boken kan påbegynnes. Så langt har fremfor alt Mr.X arbeidet og gjort undersøkelser. Fra slutten av denne uken kommer jeg til å ta opp arbeidet og sammenfatte det vi har funnet ut i en bok.
De faste leserne av Anti-Spiegel vet at jeg skriver veldig raskt. Det er grunnen til at jeg i dag går ut ifra at boken enten vil komme i handelen i slutten av dette året eller i begynnelsen av neste år. Fram til da kommer jeg her på Anti-Spiegel ikke til å offentliggjøre noe mer om dette temaet (eller i hvert fall nesten ingen ting), for det ville bety dobbelt arbeid for meg.
Oversatt av Rune G. for Derimot.no
Les den første artikkelen her: Nettverkene som skapte pandemien
«Vanlige folks tur» – permanente, høye strømpriser?
Av Odd Handegård - 20. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/vanlige-folks-tur-permanente-hoye-strompriser/
Av Odd Handegård.
I «Politisk kvarter» i NRK 19. oktober 2021, deltok den nye energiministeren (Marte Mjøs Pedersen, Ap), forrige energiminister (Tina Bru, H) og stortingsrepresentant Sofie Marhaug, (Rødt) som har fått vervet som ny nestleder i Stortingets energikomité. Mjøs Pedersen hadde lite å si om strømprisene «fordi hun hadde bare vært energiminister i fem dager». Likevel antydet hun at noe bør gjøres på kort sikt for de aller fattigste av oss, kanskje litt bostøtte og en mindre endring av el-avgiften, muligens også andre endringer (uten at de ble konkretisert). Langsiktige tiltak sa hun heller ingenting om, bortsett fra et par helt irrelevante poenger om å «bygge ut kraftnettet» og at vi må kunne importere mer billig kraft fra EU» (???).
Debatten i programmet ble derfor en debatt mellom Høyre og Rødt – forresten ganske ufattelig at Rødt nå plutselig blir invitert til debatter i NRK (er det for å skandalisere fornuftige energisynspunkter?). Bru sammenfattet forrige regjerings meningsløse energipolitikk: «Vi er bundet til et marked». Strømprisen vil variere. De høye prisene vil ikke vare. «Dette er ikke normaltilstanden». «Europa produserer billig kraft vi kan importere og tjene godt på». Kraftinntektene går til velferdsformål. Den høye strømprisen er nødvendig for at vi skal «nå klimamålene». Løsningen er å «bygge mer fornybar energi» (vindkraft i Norge?).
Påstandene er velkjente. Det gjelder også mangelen på sammenhenger i resonnementet, f.eks. at import av EU-elektrisitet som for det meste lages av kull, pellets og gass skal være et «klimatiltak» og at realiseringen av Høyres klimamål, var avhengig av «økt forbruk» (altså forbruksvekst – det siste må nesten ha vært en forsnakkelse).
Også Sofie Marhaug var interessert i kortsiktige tiltak, men var også interessert i mer langsiktige tiltak som energieffektivisering og i gjeninnføring av ordningen med et to-prissystem, altså lave energipriser for folk med relativt lavt strømforbruk, og høyere priser for folk med høyt luksusforbruk (flere hus/hytter). Debatten mellom Bru og Marhaug endte i Brus eventyrfortelling om det frie markedets fortreffelighet uten at det kaotiske kraftmarkedet ble nærmere diskutert – etter at Bru hadde bedt Marhaug om å holde kjeft. Her er programmet.
Korte debatter som dette sier ikke all verden. De blir stort sett kun en opplisting av myter som særlig myndighetene tror har gjennomslagskraft. I tillegg til spørsmålet om to-prisordningen, burde man naturligvis ha drøftet organiseringen av kraftnæringen og Nord Pool-markedet. Forholdet Statkraft og Statnett og Statnetts utbygging av nett/kabler uten demokratisk kontroll. De nye CO2-avgiftene. De fullstendig unødvendige strømselskapene (som vi får strømregningen fra). Den nye nett-tariffen som nå skal innføres i hele landet, osv.
Det er vel et ørlite håp om at den nye regjeringen vil ta fatt i slike grunnleggende spørsmål, men håpet er nok ikke stort, særlig fordi mye av opposisjonen støtter Høyres ønske om høye CO2-avgifter og høye, permanente strømpriser (SV og MDG).
Et hjernedødt NATO vil gjøre Kina til sin fiende
Av Pål Steigan - 20. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/et-hjernedodt-nato-vil-gjore-kina-til-sin-fiende/
«Det vi opplever nå er at NATO lider hjernedøden!» Dette sa Frankrikes president Emmanuel Macron i et intervju med det britiske magasinet The Economist i 2019. Det kunne ha vært overskriften på Financial Times‘ intervju med NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.
Stoltenberg sier at NATO nå skal «utvide fokus» til å inkludere Kina, at:
Å bekjempe sikkerhetstrusselen fra fremveksten av Kina vil være en viktig del av Natos framtidige begrunnelse, har alliansens generalsekretær sagt, og markerer en betydelig revurdering av den vestlige alliansens mål som gjenspeiler USAs geostrategiske omdreining til Asia.
I et intervju med Financial Times sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg at Kina allerede hadde innvirkning på europeisk sikkerhet gjennom sine cybermuligheter, nye teknologier og langdistanseraketter. Hvordan man skal forsvare Nato-allierte mot disse truslene vil bli «grundig» omtalt i alliansens nye doktrine for det neste tiåret, sa han.
NATO kaller seg en nord-atlantisk allianse. En skal strekke begrepene langt for å inkludere Kina i Nord-Atlanteren. Men NATO-megafon Stoltenberg er på jakt etter en «framtidig rasjonale» for alliansen, og da er det jo godt å ty til Kina.
Hvordan skal NATO møte Kina?
Den militære alliansen har brukt flere tiår på å bekjempe Russland og siden 2001 angivelig også terrorisme.
«Det nye fokuset på Kina kommer midt i et markant skifte i USAs geopolitiske orientering bort fra Europa til en hegemonisk konflikt med Beijing.
“Nato er en allianse av Nord-Amerika og Europa. Men denne regionen står overfor globale utfordringer: terrorisme, cyber, men også fremveksten av Kina. Så når det gjelder å styrke vårt kollektive forsvar, handler det også om hvordan vi skal håndtere Kinas fremvekst, sier Stoltenberg. «Det vi kan forutsi er at fremveksten av Kina vil påvirke vår sikkerhet. Det har det allerede.»
Både Kina og Russland er motstandere
Vi siterer videre fra intervjuet:
Stoltenberg sa at Russland og Kina ikke skal sees på som separate trusler. «Først og fremst jobber Kina og Russland tett sammen,» sa han. «For det andre, når vi investerer mer i teknologi. . . det handler om dem begge. «
«Hele denne ideen om å skille så mye mellom Kina, Russland, enten Asia-Stillehavet eller Europa: det er ett stort sikkerhetsmiljø, og vi må løse alt sammen. Hva vi gjør på beredskap, på teknologi, på cyber, på motstandsevne er viktig for alle disse truslene. Du setter ikke en etikett på det,» la han til.
NATO-landene har ingen felles linje overfor Kina
Det er europeiske skattebetalere som vil møtte betale for Stoltenbergs globale anti-Kina planer. Dette blir ekstremt dyrt, og det er ikke mange NATO-land som ser Kina som noen sikkerhetstrussel. Kina har gode handelsforbindelser med de fleste europeiske land og Kina er Tysklands viktigste kunde. Skal Tyskland ødelegge dette forholdet og tape et gigantisk eksportmarked for å tekkes USAs militær-industrielle kompleks?
Stoltenbergs uttalelser går svært langt i å bekrefte Macrons karakteristikk: Alliansen er hjernedød!
NATO har for lenge siden overlevd sin eventuelle eksistensberettigelse. NATO gikk på et ydmykende nederlag i Afghanistan, som også er ganske langt fra Nord-Atlanteren, og burde ha lært av det. Men Stoltenberg fantaserer om at NATO kunne ha fortsatt å stå i landet uten USA, men at de valgte å trekke seg ut.
Det er interessant at det er mulig å si noe sånt etter at man har sett den panikkaktige flukten fra Kabul.
NATO vil aldri klare å samle seg mot Kina
Uansett hva Stoltenberg måtte drømme om, NATO vil aldri klare å samle seg mot Kina, til det er interessemotsetningene for store. Det er også derfor USA valgte å dolke «NATO-partner» Frankrike i ryggen for å bygge en ny Stlllehavsorientert allianse med Australia.
Les: De «allierte» gikk bak ryggen på Macron da de forberedte AUKUS-avtalen som rammet Frankrike
Russland bryter med NATO
Tidligere har Russland hatt store illusjoner om muligheten av å være «partner» med NATO. Russland har til og med hatt en fast representant ved NATOs hovedkvarter. Det blir det slutt på. Russland bryter de diplomatiske forbindelsene med NATO.
Russland planlegger å avslutte sitt diplomatiske engasjement med NATO, sa den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov på et møte i Valdai-klubben i Sotsji.
I begynnelsen av neste måned, sa Lavrov, vil Russland stoppe aktivitetene til sitt representasjonskontor ved NATOs hovedkvarter i Brussel og oppheve de diplomatiske rettighetene til NATOs utsendinger i Moskva.
Kort sagt: Russland har fått nok av NATOs avtalebrudd, sanksjoner og aggresjon. Nå gidder ikke Moskva å leke «partner» mer.
«Net zero» som gjeldseksplosjon ute sidestykke
Av Pål Steigan - 20. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/net-zero-som-gjeldseksplosjon-ute-sidestykke/
Det høres så fint og radikalt ut, økonomien skal bli «grønn», «bærekraftig» og «klimavennlig». Det kalles «net zero» og det hevdes at innen 2050 skal verdensøkonomien bli «utslippsfri». I Europa betyr det i praksis innføring av høyst lite bærekraftige og svært lite miljøvennlige energisystemer, som for eksempel vindmølleskogene som nå reises i nær sagt uberørt natur. Så langt har store deler av miljøbevegelsen og venstresida kjøpt disse parolene – uten å se hva slags krefter som driver dem og hva deres agenda virkelig er.
Men som vi har påvist tidligere har den globale finanskapitalen for lengst tatt over disse parolen og lagt sitt eget innhold i dem. Dette er blitt et viktig ledd i finanskapitalens strategi for å omstrukturere verdensøkonomien etter sine behov.
Werner Hoyer, som er president for European Investment Bank, forklarer denne strategien på Project Syndicate. (Project Syndicate er sponset av blant annet George Soros og Bill og Melinda Gates.) I artikkelen How to Finance the Green Transition skriver han:
«Gitt omfanget av klimakrisen, beveger vi oss ikke så raskt som vi burde være. Vi har sittet fast i andre gir for lenge. Å få fart på endringstakten vil kreve en kombinasjon av innsats fra alle aktører, offentlige og private.
Heldigvis er det allerede en voksende privat sektor koalisjon dedikert til å bekjempe klimaendringer, gjennom arbeidet med Climate Finance Leadership Initiative (CFLI). Ledet av Michael Bloomberg, FNs spesialutsending for klimahandling, ble CFLI opprettet for å mobilisere privat kapital på globalt nivå som svar på denne kritiske saken. Denne måneden ga CFLI ut en ny rapport, Financing the Low Carbon Future, som skisserer måter grønn finans kan skaleres opp for å støtte en ordnet overgang til en lavkarbonøkonomi, og identifiserer muligheter for offentlig-private partnerskap for å oppfylle målene for klimaavtalen i Paris i 2015.»
Prislappen på «net zero»
Bloomberg har gjort en beregning av hva de mener dette «net zero» vil kreve i investeringer:
Vi anslår investeringer i energiforsyning og infrastruktur til mellom $ 92 og 173 billioner i løpet av de neste tretti årene. Årlige investeringer må mer enn doble for å oppnå dette, og stiger fra rundt $ 1,7 billioner per år i dag, til et sted mellom $ 3,1 billioner og $ 5,8 billioner per år i gjennomsnitt de neste tre tiårene.
(En billion er 1000 milliarder.)
173 billioner dollar er nesten to og en halv gang verdens totale BNP i dag. Dette vil i så fall være den største finansoperasjonen noensinne, og den vil kreve at store deler av den «privat-offentlige» økonomien sluses gjennom dette systemet. Siden disse pengene ikke finnes, vil de måtte «skapes» gjennom å blåse opp en finans- og gjeldsboble uten sidestykke.
Bank of America har beregnet at inflasjonseffekten av dette opplegget vil være fra 1–3% årlig. I virkeligheten er dette den største pengetrykkingsoperasjonen i historien, og den vil blåse opp det globale gjeldsberget som aldri før. De eneste som virkelig vil tjene på dette er igjen den samme finanskapitalen som har gjort «Green New Deal» til sin fanesak.
Vil det redde klimaet for kommende generasjoner? Man skal være ganske naiv dersom man tror at de samme kapitalkreftene som har skapt verdens miljøproblemer skal være de hvite ridderne som vil redde oss. Det finnes ikke noe som heter grønn kapitalisme. Når man går dette «grønne skiftet» etter i sømmene, ser man at det betyr mer gruvedrift etter kopper, lithium og kobolt, mer bruk av glassfiber og betong i vindmøller og så videre i det uendelige.
Og det vil ikke løse energikrisa heller.
Men finanskapitalen vil bli mektigere enn noen gang, og det er da også hensikten.
I dag handler det ikke om klima – det handler om en brutal klassekamp
Nå sier de rikeste milliardærene i verden med Michael Bloomberg og BlackRocks Larry Fink i spissen, EU-kommisjonen og World Economic Forum at de skal «redde klimaet». Men når man ser på hva de faktisk går inn for har det ingen slik effekt. Det de derimot gjør er å bruke det vi må kunne kalle klimapanikk til å trumfe igjennom en massiv overføring av makt, økonomiske og materielle ressurser og kontroll til organer som er kontrollert av milliardærene.
Inflasjon eller permanent omfordeling
Av Tollef Hovig - 20. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/inflasjon-eller-permanent-omfordeling/
Av Tollef Hovig.
Det meldes om prisstigning og varemangel på det ene produktet etter det andre. Transportveiene har slått knute på seg, og transportprisene kan være tre ganger så høye som normalt. Energipriser ser nivåer som man aldri har tenkt kunne bli mulige, hva er det egentlig som skjer? Ser vi en forbigående inflasjon, eller er det en permanent omfordeling på gang.
Inflasjon eller økende bruksverdi?
En inflasjon kjennetegnes av en endring i forholdet mellom varer og kreditt/pengemengde. Hvis kreditt/pengemengden øker mye raskere enn vare- og tjenestemengden har muligheter for, stiger priser og etter hvert lønninger, varene blir dyrere og pengene relativt sett mindre verdt. En permanent omfordeling vil kjennetegnes av at bruksverdidelen av varenes verdi stiger. Allerede Aristoteles fastslo av varer får verdi på to måter. Den ene måten er den relative verdien en vare har i forhold til andre varer når den skal byttes mot andre varer på et marked. Denne verdien formes av det arbeidsinnholdet som er nedlagt i varens produksjon og distribusjon. Denne verdien kalles vanligvis bytteverdien. Den andre måten varen får sin verdi er gjennom hvilket behov kjøperen mener han har for varen, dette kalles vanligvis varens bruksverdi. Når varens bruksverdi øker, for eksempel gjennom at en person som holder på tørste i hjel i en ørken plutselig får tilbudt et glass vann til saftig overpris, skjer det en omfordeling av verdier mellom kjøper og selger. Økende bruksverdi skapes hvis tilbudet av en vare er mindre enn etterspørselen. Da stiger varens bruksverdi, og det skjer en omfordeling av verdi i favør av selgeren. Slik økende bruksverdi kan være manipulert fram av mennesker, eller den kan komme av faktisk ressursknapphet. Dagens utvikling av energipriser er et godt eksempel på menneskeskapt økende bruksverdi. I Europa har «det grønne skiftet» ført til nedbygging av energikilder, samtidig som behovet er økende. Det fører til en eksplosjonsartet vekst i energiprisene til glede for energiprodusentene, men ikke mange andre.
Å gjøre Norge til en del av dette europeiske kraftmarkedet gjennom utbygging av kabler har lenge vært kapitalens strategi. Å bygge kabler internt i Norge for å stabilisere forsyning og priser internt i landet, har derimot ikke vært av interesse. Denne utbyggingen har ført europeiske kraftpriser til Norge. Det er også en menneskeskapt utvikling. Resultatet av dette er at bruksverdien på strøm går til himmels i Norge, og mest trolig vil holde seg langt høyere enn før. Forklaringen er at det manipuleres fram en knapphet på strøm, først i Europa så i Norge.
Hvor mye av den ressursknappheten og de leveringsproblemene vi ser i dag, som er permanente og fører til økende bruksverdi og omfordeling, og hvor mye som har sin bakgrunn i overdrevent store stimulanser av produksjonskapitalen, forsterket av gjenåpningseffekten etter pandemien, gjenstår å se.
Sentralbankfinansiering må modnes politisk
Ut ifra den situasjonen kapitalismen er i pr nå, er det rimelig å anta at mye av prisstigningen vil omdannes til økende bruksverdier til fordel for produsentene. Økningen i samfunnets kredittmengde, som i 40 år har blitt muliggjort av en fallende rente, har kommet til sin slutt, og vil bli erstattet av at sentralbankene sprøyter midler inn i sirkulasjonen gjennom produksjonskapitalen. En slik omlegging vil imidlertid innebære en politisk utfordring. Det er ikke i tråd med flere generasjoners økonomiske politikk og tanker at sentralbanken bare skal ta penger- og kreditt ut av ingenting, og tilføre sirkulasjonen. Det er mange motstandere av en slik utvikling. Hvis man sørger for økende bruksverdi på energi og råvarer, politisk panikk for grønn omstilling, skaper matvareknapphet og tomme butikkhyller, vil en sentralbankfinansiering rent politisk bli oppfattet som en reddende hånd. Uten en slik politisk mobilisering på forhånd vil sentralbankfinansiering (oljefondet i Norge) bli en politisk krevende øvelse. Det vi derfor vil se i den kommende tiden er en ganske massiv agitasjon for at knappheten på energi og råvarer, kostnadene ved grønn omstilling og utslippsreduksjoner, problemer med transportveier osv. gjør det nødvendig med permanent prisstigning. En som har tatt tegningen er administrerende direktør John Sunde ved Norcem. Han kommer med et prisvarsel på sement i Norge og begrunner det slik:
«Fra årsskiftet har Norcem varslet at de kommer til å øke sementprisene med mellom 25-30 prosent. – Dette er en konsekvens av høyere priser på CO2-kvoter, økte råvarepriser, økte energipriser, økte logistikkpriser samt nødvendige investeringer som må gjøres for å sikre at vi kan produsere sement på en stadig mer bærekraftig måte også i årene fremover.»
Vi står bare ved foten av fjellet. Budskapet om at knappe ressurser, grønn omstilling, for lite energi og alle mulig andre problemer, vil hamres inn av media og «eksperter» og tjene som begrunnelse, først for permanent økende priser og omfordeling til fordel for produksjonskapitalen, så i neste omgang som begrunnelse for at sentralbankmidler må benyttes til å løse disse problemene. Dette har en del av de store kapitaleierne oppfattet, og de ønsker en større hånd på rattet til det offentlige.
Det vil komme økende motsetninger mellom produksjonskapital og finanskapital
Når USA har pumpet inn 25% av et årlig BNP i sirkulasjonen, mens årlig BNP hadde en nedgang på rundt 4% i 2020, kombinert med den økende aktiviteten gjenåpningen medfører, er det svært sannsynlig at det vil komme en bølge med inflasjon. En slik bølge vil ikke bare treffe USA, men vil på grunn av de globale forsyningskjedene spre seg som ringer i vannet, også til andre land. Hvor mye av den kommende prisstigningen som vil ta form av inflasjon og hvor mye som vil ta form av økende bruksverdi og permanent omfordeling gjenstår å se. Det som uansett er sikkert er at det vil oppstå langt skarpere konflikter mellom finanskapitalen og produksjonskapitalen enn vi har sett på lenge, lenge. Finanskapitalen vil kjempe med nebb og klør mot en inflasjon som medfører at finanskapital blir mindre verdt, mens en permanent omfordeling kan de nok leve godt med. Det blir interessant å følge utviklingen.
Les også: Kommer inflasjonen tilbake?
De stjeler ditt privatliv
Av Øyvind Andresen - 20. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/de-stjeler-ditt-privatliv/
Av Øyvind Andresen og Runar Skagestad.
Visste du at Facebook samler alle data om deg og ditt privatliv og legger dem inn i en skjult database som heter Hive? All din aktivitet på Facebook registreres, det samme gjør informasjonen fra enheter eller tredjeparts nettsider der du har vært inne. Lenge ble dette ansett som verdiløst avfall eller «dataeksos», også av Facebook, men nå har det fått betegnelsen «adferdsoverskudd», og analyseres og selges videre til høystbydende.
Mange har glede av Facebook, både til privat og offentlig kommunikasjon. Det er ikke minst et viktig medium for politiske aktivister. Det er gratis. Men det er lett å glemme at Facebook har en skjult side: De gjemmer dine personlige data i en database der du aldri får innsyn.
I desember 2016 fikk Facebook en forespørsel fra den belgiske matematikeren og databeskyttelsesaktivisten Paul-Olivier Dehaye. Han ønsket å få utlevert alle dataene som Facebook hadde samlet inn om ham. Dehaye måtte etter hvert bringe saken inn for den irske databeskyttelsekommissæren (Facebooks europeiske hovedkvarter ligger i Irland, av skattemessige årsaker).
I mars 2018, femten måneder etter å ha sendt anmodningen, mottok Dehaye endelig en e-post fra Facebooks «Private Operations Team». Han fikk vite at informasjonen han var ute etter, «ikke er tilgjengelig gjennom selvbetjeningsverktøyene våre», men var lagret i Hive, Facebooks «registreringsområde» der informasjonen lagres til «dataanalyse» og holdes atskilt fra «databasen som driver Facebook-siden». Bedriften insisterte på at det ville skape «enorme tekniske utfordringer» å få adgang til disse dataene. «Disse dataene», skriver bedriften, «brukes altså heller ikke direkte i forbindelse med den offentlige Facebook-siden som brukerne opplever».
I Hive kartlegges alt om deg. Det betyr at Facebook har innsyn i alt i ditt liv: din seksuelle orientering, etnisitet, religiøse og politiske holdninger, lykkefølelser, utdanning, bruk av vanedannende stoffer, alder og kjønn – og ditt nettverk. All din aktivitet på Facebook registreres, og det samme gjør informasjon fra enheter eller tredjeparts nettsider der du er logget inn via Facebooks innloggingstjeneste.
Facebook analyserer dataene i Hive og selger dem videre til sine kunder. Disse kundene er kommersielle aktører som vil selge oss diverse produkter, men det er også offentlige og private institusjoner og organisasjoner. Edward Snowden avslørte i 2013 at blant annet Facebook ga informasjon til amerikansk og britisk etterretningsvesen.
Facebook har over to milliarder brukere globalt, og deres meldingsapp WhatsApp har over én milliard brukere. Facebooks eier Mark Zuckerberg markedsfører mediet på denne måten: «I dag krever fremskrittet at menneskeheten finner sammen, ikke bare som storbyer eller nasjoner, men også som et verdensomspennende fellesskap ….» Facebook ser for seg at de skal lede denne nye fasen i samfunnsutviklingen. I 2010 proklamerte Zuckerberg for øvrig at Facebook-brukere ikke lenger kunne forvente å ha noe privatliv.
Adferdsoverskudd
De dataene Facebook gjemmer i databasen Hive, er eksempel på et adferdsoverskudd som selges på et adferdsmarked. Dette er grunnleggende begreper som er utviklet av Harvard-professor Shoshana Zuboff ( bildet) i hennes epokegjørende bok Overvåkingskapitalens tidsalder. De teknologiske gigantene samler inn data fra oss som de bruker til å forbedre tjenestene sine. Men i prosessen får de også inn ekstra opplysninger om oss, som de selger videre.
Zuboff definerer adferdsoverskuddet som de dataene som de teknologiske gigantene samler inn om oss og som inneholder mer enn de trenger for å forbedre tjenestene, altså det Facebook selv sier: «brukes altså heller ikke direkte i forbindelse med den offentlige Facebook-siden som brukerne opplever».
Det var da Google rundt århundreskiftet oppdaget at adferdsoverskuddet kunne brukes kommersielt, at overvåkingskapitalismen fikk et gjennombrudd. Til da hadde de ekstra dataene som ikke ble brukt til å forbedre tjenestene til brukerne, blitt sett på som et avfallsprodukt: «dataeksos». Google var på det tidspunktet en liten bedrift i Silicon Valley som holdt på å gå konkurs. De er i dag et av verdens største selskaper på linje med de fire andre teknologigigantene Apple, Amazon, Microsoft og – Facebook. Og de lever i stor grad av adferdsoverskuddet.
«Internett vil forsvinne»
På et debattmøte i Davos i Sveits i 2015, i regi av rikmannsklubben World Economic Forum, tok tidligere konsernsjef i Google, Eric Schmidt, ordet og sjokkerte publikum ved å spå Internetts snarlige undergang. Han nølte ikke med å hevde at «det vil være umåtelig mange IP-adresser […], så mange enheter, sensorer, bærbare ting, interaktive ting at man ikke engang vil merke det. Det vil være rundt oss overalt. Forestill dere å gå inn i et rom som reagerer dynamisk.»
Det er ikke Internetts opphør Schmidt siktet til, men heller en utvikling av «tingenes Internett» som gjør at vi vil leve under en allestedsnærværende databehandling. Internett vil være så ubemerket som lufta vi puster inn. Men mens lufta vi puster inn er livgivende, vil den totale overvåkinga være en trussel mot det frie mennesket. Total overvåkning er en trussel mot det frie mennesket.
I dag skal alt være «smart» – fra telefoner, klokker, biler, byer til røykvarslere og brødristere. Felles for disse gjenstandene er at de kontinuerlig sender data videre til databaser om vår adferd og også i tilfeller hvor du som bruker ikke har blitt opplyst om det. Eksempelvis ble det ved en tilfeldighet avdekket at hjemmesikkerhetssystemet Nest hadde en innebygget mikrofon. Denne var ikke å finne i noen produktbeskrivelse, og da produsenten Google ble konfrontert med dette, reagerte de med å spille overrasket. Det Google unnlot å nevne, var at adferdsoverskuddet som blir generert fra slike enheter, er en essensiell råvare i deres kjernevirksomhet.
Det samme er informasjon om hvor du har befunnet deg, hva du har skrevet i et søkefelt og deretter visket ut, klokkeslettet du er ute av huset om morgenen, hvilke videoer du ser på eller skroller forbi, og hvem du er sammen med på bilder.
Programvare analyserer ansikter, stemmer, bevegelser, kropper og tanker, fanget inn i ufattelig små og skjulte sensorer i telefonen og i andre «smarte» dingser. Algoritmer behandler ansiktsuttrykk slik at følelser oppdages og legges ut på nettet i sanntid, sekund for sekund, og gjør det mulig å predikere hvilke annonser du er mest mottakelig for, og det nøyaktige klokkeslettet for når det er mest effektivt å vise dem.
I nær fremtid kan det bli vanlig med datachips sydd inn under huden, knyttet til trådløse nettverk. Eric Schmidt og Sebastian Thrun, tidligere leder i Google X Lab, skriver sammen: «La oss slutte å få panikk over «kunstig intelligens». De fremhever den «avgjørende forståelsen at AI skiller seg fra menneskers normale måte å leve på». Det er nødvendig at mennesker blir mer som maskiner.
Advarer mot teknologideterminisme
Igjen og igjen gjentar Zuboff disse grunnleggende spørsmålene: «Hvem er det som vet? Hvem er det som bestemmer? Hvem er det som bestemmer hvem som bestemmer?» Den teknologiske utviklingen går ikke på skinner. Den er fremmet av mennesker, overvåkingskapitalister, som ikke vil fremme vår velferd, men bruke våre liv som råmateriale. Den teknologiske utviklingen kunne gått i en annen retning, under andre samfunnsmessige forhold, og tjent menneskeheten i stedet for et lite mindretall investorer.
Overvåkingskapitalismen vokste frem i en tid der det ikke var politisk vilje til å regulere markedskreftene, inklusiv de store teknologiske gigantene. De kunne bare ta seg til rette uten vår tillatelse. Sjokket etter 11. september 2001 skapte frykt og gjorde at folk godtok mye mer overvåking. Dette kan sammenlignes med inngangen til den industrielle revolusjonen, da barn ble utnyttet i fabrikkene og lovreguleringen av barnearbeid kom mange tiår etterpå. På samme måte er også teknogigantenes overvåking et nytt fenomen, og reguleringene gjennom lover «sleper» etter.
Zuboff skriver i introduksjonen til boken sin:
«Overvåkingskapitalistene vet alt om oss og opererer samtidig selv på en måte som er laget for å holdes i det skjulte for oss. De akkumulerer enorme felter av ny kunnskap fra oss, men ikke til oss. De forutsier fremtiden vår av hensyn til andres utbytte, ikke vår velferd. Så lenge overvåkingskapitalismen får utvikle seg videre, vil det å eie påvirkningsmekanismer overskygge eierskapet til produksjonsmidlene som hovedkilde til rikdom og makt i det nye århundret.»
Den store andre
Det er viktig å forstå at denne overvåkingen vi her snakker om, er noe helt annet enn den politiske overvåkingen av kommunister og venstreorienterte under den kalde krigen. Denne nye overvåkingen utføres ikke av Big Brother, men av Big Other, «Den store andre». Shoshana Zuboff oppsummerer det slik i sin bok:
«Man vil huske at Eric Schmidt fra Alphabet/Google i 2015 vakte oppstandelse ved å svare på et spørsmål om internetts fremtid med ordene: ‘Internett vil forsvinne’. I virkeligheten mente han at ‘Internett vil forsvinne inn i Den store andre».
Hun skriver videre:
«En gang forbandt man makt med eierskap til produksjonsmidlene, men i dag identifiserer vi den med eierskap til de adferdspåvirkende midlene som er Den store andre.»
Også i dag er selvsagt eierskap til produksjonsmidlene viktig i mange bransjer, men Zuboff har et sentralt poeng. Selskaper som Uber eier ingen taxier, Airbnb eier ingen leiligheter, Amazon eier nesten ingen detaljistbutikker, Google/YouTube eier ingen videoer. Verdens største formidler av innhold eier ikke noe innhold selv.
«Like-knappen» som belønning og straff
Zuboff kaller livssynet til teknogigantene for «radikal likegyldighet». Hun utnevner den amerikanske psykologen B.F. Skinner til ideologen bak overvåkingskapitalismen, selv om han døde før den digitale revolusjonen fikk sitt gjennombrudd. Skinner er kjent for sine forsøk med rotter i boks, den såkalte Skinner-boksen. Han var en radikal behaviorist som mente at menneskets frihet er en illusjon. Han betraktet privatliv og personvern som et problem som måtte løses med teknologisk fremgang. Etter hans død har hans visjoner om adferdspåvirkning slått igjennom. Vi er som Skinners rotter i boksen, som manipuleres av belønning og straff, og våre handlinger forutses på samme måten.
I dag er det ikke minst «like»-knappen som straffer og belønner oss gjennom en type sosial kontroll. «Et oppslag uten likes var ikke pinlig for en selv. Det var en slags offentlig uthengning», skriver Zuboff. Det fører også til at mange ikke tar blikket vekk fra skjermen, fordi de ønsker anerkjennelse ‒ et grunnleggende menneskelig behov. Og det er det overvåkingskapitalistene vil. Vi blir skjermslaver.
Zuboff innleder boken sin med å skrive om hvordan den greske helten Odyssevs etter slaget ved Troja søkte hjem til kona si, Penelope, der han kunne finne hvile og ro og en fremtid. Zuboff skriver i presentasjonen av boken sin:
«Det ligger i menneskets natur at hver eneste reise, hver eneste hjemløshet setter i gang leting etter et hjem. Nostos, det å finne hjem, er et av våre dypeste behov; det fremgår tydelig av den prisen vi er villige til å betale for det. Det er snakk om en universell, felles lengsel etter enten å vende tilbake til det stedet vi har forlatt, eller å finne frem til et nytt hjem, der våre håp for fremtiden kan bygge rede og vokse. Vi gjenforteller fortsatt Odyssevs’ reiser og minnes hva menneskelige vesener vil holde ut for å kunne nå tilbake til egen kyst og gå inn sin egen dør.»
Skal vi mennesker fungere i et sosialt samspill med andre, må vi ha et hjem der vi kan trekke oss tilbake uten innsyn fra fremmede. Derfor er det en misforståelse når mange neglisjerer overvåkinga ved å si: «Jeg har ikke noe å skjule». Zuboff skriver at den psykologiske sannheten er: «Hvis du ikke har noe å skjule, er du ingenting».
I praksis er det nok svært vanskelig å skape seg et hjem fritt for innsyn, uten at det først foreligger et stort politisk reformarbeid. Det er likevel mange grep du som privatperson kan ta for å gjøre det vanskeligere for overvåkerne. Det første og viktigste er å være grunnleggende kritisk til alle nye dingser du drar inn i heimen. Betegnelsen «smart» bør du i hodet ditt erstatte med «spion». Du bør være bevisst på at din telefon eller smartklokke hele tiden tar opp lyd, lokasjon og andre sensordata. Et annet grep du kan gjøre, er å benytte VPN-tjenester, noe som gjør det vanskeligere å overvåke hvilke nettsider du besøker, eller hvilket innhold du strømmer.
I Norge er våre private data under beskyttelse av lovverk som GDPR. Her reguleres blant annet hvordan bedrifter skal håndtere de dataene som vi selv har gitt dem. Som vi har sett, er imidlertid dataene som utgjør adferdsoverskuddet, av en helt annen karakter; det er data som har blitt samlet inn om oss uten vår viten. Slike data omfattes ikke av GDPR og er i dag uten regulering overhodet.
Hvis vi først skal kunne forstå det helt nye, for å kunne utfordre det, krever det også nye observasjoner, analyser og begreper. Å bekjempe overvåkingskapitalismen krever kunnskap og bevissthet om hva vi står overfor.
Kilder:
Zuboff, S. (2020), Overvåkingskapitalens tidsalder, Spartacus (ISBN 9788243013483).
I den nye boka «Den digitale hverdagen» har Runar Skagestad og Øyvind Andresen skrevet et kapittel med tittel «De stjeler ditt privatliv» (kap. 16). Boka er nummer tre i en serie som Norges Tekniske Vitenskapsakademi utgir for å belyse hvordan digitaliseringen påvirker samfunnet. Artikkelen er også publisert på bloggen til Øyvind Andresen.
Forfatterne av denne artikkelen:
Runar Skagestad er utdannet sivilingeniør i fysikk og matematikk fra NTNU Trondheim, med spesialisering innenfor industriell matematikk og statistikk. Han har siden 2018 arbeidet med programvareutvikling og IT-konsultasjon for store norske institusjoner, blant annet med prosjekter innenfor personvern, IT-sikkerhet og maskinlært risikobasering.
Øyvind Andresen
er pensjonert lektor og lærebokforfatter, tidligere 14 år som prosessfagoperatør på Hydros klorfabrikk på Rafnes, seinere 26 års undervisning i videregående skole (norsk, historie og samfunnsfag). Han har drevet bloggen andresensblogg.no siden 2015, nå med i redaksjonen i nettstedet Argument Agder. Han har skrevet en rekke tekster gjennom siste tiårene, publisert i trykte og digitale medier, om temaer som undervisning, digitalisering, økonomi, historie, litteratur og kunst.