Nyhetsbrev steigan 19.10.2021
Dagens overskrifter:
Svenske jurister: Forslaget om vaksinasjonsbevis strider mot grunnloven
De superrike 1% eier nå mer enn hele middelklassen i USA
Den urovekkende kontrollen Bill Gates har over verdens matvaresikkerhet
Den store nye normale utrenskningen
Argumenter mot Aleris anke til Høyesterett – differansebetraktningen
Flyselskap må kansellere tusenvis flygninger
Naturrett: En mulig løsning på Covidkuppet?
Bill Gates på Sikkerhetskonferansen i München i 2017
Svenske jurister: Forslaget om vaksinasjonsbevis strider mot grunnloven
Av skribent - 19. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/svenske-jurister-forslaget-om-vaksinasjonsbevis-strider-mot-grunnloven/
I et debattinnlegg i Dagens juridik skriver sju svenske jurister at den svenske regjeringas forslag til innføring av vaksinasjonsbevis strider mot den svenske grunnloven.
Av Axel Berglund, jurist, Elnaz Madani, jurist, Ida Kjos, chefsjurist, Elisabeth Bernin, jurist, Rebecca Ahlstrand, jurist, Ruth Nordström, advokat och Fatemeh Pakyari, advokat.
I början av året trädde den så kallade covid-19-lagen i kraft. Lagen syftade enligt regeringen till att hindra att sjukdomen covid-19 fortsätter att spridas genom ”träffsäkra” åtgärder och tanken var att lagen skulle vara av tillfällig natur.
Den 10 september presenterade regeringen ett förslag till vaccinationsbevis som är avsett att kunna användas för det fall smittspridningen tar fart igen. Förslaget förutsatte en förlängning av covid-19-lagen, vilket nu har skett. I dagarna utannonserade regeringen att de återigen vill förlänga lagen, låt vara med vissa begränsningar. Förlängningen föreslås gälla från 1 februari 2022 till 31 maj 2022. Lagens tillfälliga natur kan mot denna bakgrund ifrågasättas. Vi efterlyser också en grundlig analys huruvida covid-19-lagen uppnått sitt syfte fram till dags dato.
Det nu aktuella förslaget om vaccinationsbevis innebär att personer som valt att inte vaccinera sig med något av covid-19-vaccinen exkluderas i samband med deltagande i vissa samhällsaktiviteter. Med stöd av covid-19-lagen föreslås ändringar i förordningen (2021:8) om särskilda begränsningar för att förhindra smittspridning av sjukdomen covid-19 samt ett förslag om förordning om behandling av personuppgifter för nationell användning av vaccinationsbevis.
Regler om vaccinationsbevis innefattar inskränkningar i grundläggande rättigheter såsom t.ex. mötesfriheten, demonstrationsfriheten, föreningsfriheten och rätten till kroppslig integritet. Enligt 2 kap 21 § regeringsformen får begränsningar i dessa rättigheter aldrig gå utöver vad som är nödvändigt med hänsyn till det ändamål som har föranlett dem. En så kallad proportionalitetsbedömning krävs. En sådan bedömning ska göras i tre steg, nämligen (i) bedömning om åtgärden bidrar till att nå målen (ii) bedömning om mindre ingripande alternativ finns att tillgå samt slutligen (iii) allmän avvägning mellan berörda intressen. Att, såsom regeringen gör i förslaget, enbart hänvisa till att deltagarbegränsningar syftar till att skydda enskildas liv och hälsa (s. 47) utgör inte en genomförd proportionalitetsbedömning. Även rätten till respekt för privat- och familjeliv enligt Europakonventionen (följer av Europadomstolens praxis) och EU:s stadga om de grundläggande rättigheterna kräver att proportionalitetsbedömningar görs. Redan avsaknaden av en proportionalitetsbedömning gör att förslaget strider mot grundlagen, Europakonventionen och EU:s stadga om de grundläggande rättigheterna.
Flera remissinstanser har noterat att viktiga analyser om förslagets förenlighet med gällande rätt saknas. Ett par instanser har uttryckligen kritiserat den mycket begränsade tid, 14 dagar, som erbjöds remissinstanserna för att inkomma med svar. Justitieombudsmannen (JO) anser att förslagets förenlighet med grundläggande fri- och rättigheter behöver bli föremål för ytterligare överväganden. Diskrimineringsombudsmannen (DO) anser att det presenterade faktaunderlaget i promemorian inte innehåller tillräcklig information för att DO självständigt ska kunna ta ställning till proportionaliteten av föreslagna begränsningar; detta i ljuset av att endast vaccinering omfattas av det förslagna beviset. Organisationen Företagarna konstaterar att inga vederhäftiga empiriska grunder för förslagens nödvändighet presenteras och att ingen proportionalitetsbedömning görs i förslaget.
Enligt svensk grundlag (2 kapitlet 6 § regeringsformen) är var och en gentemot det allmänna skyddad mot påtvingat kroppsligt ingrepp, vilket inkluderar vaccinering, och denna rättighet får endast begränsas genom lag och måste underställas riksdagens prövning (2 kapitlet 20 och 22 §§ regeringsformen). Vaccinationsbevis föreslås nu införas genom förordning efter bemyndigande i covid-19-lagen. Därmed undgår förslaget Lagrådets granskning och riksdagens prövning. Lagrådet bör enligt vår uppfattning involveras för att granska förslaget i dess helhet inklusive den fortsatta tillämpningen av covid-19-lagen. Adekvat analys kring förslagets proportionalitet måste ske. Därutöver måste patientlagens regler om informerat samtycke beaktas. Ett samtycke till vaccinering är inte frivilligt om det innebär att rättigheter fråntas en person som inte vaccinerar sig. Även frågor om olaga diskriminering aktualiseras.
Dessa frågor berörs närmare i ett remissvar till Socialdepartementet författat av Bio-Medico Legala Nätverket, där en ingående analys görs av förslagets proportionalitet. Nätverket inkluderar ett 40-tal läkare, jurister, immunologer och praktiker inom vård- och omsorg och en version som allmänheten kan ta del av har publicerats på hemsidan www.lakaruppropet.se.
Bevis om tillfrisknande efter genomgången infektion ingår inte i regeringens förslag och inte heller möjligheten att använda sig av test för pågående infektion. Förslaget skiljer sig därför från EUs så kallade gröna pass (som resulterat i omfattande protester och demonstrationer där det tillämpats för att begränsa medborgares möjligheter att delta i samhällsaktiviteter).
Flera studier har visat att den naturligt genererade immuniteten genom infektion är bredare och mer långvarig än den vaccingenererade, vilket redogörs för i detalj i remissvaret med angivande av källor. Till exempel visar den svenska s.k. COMMUNITY-studien i samarbete mellan bl.a. Danderyds sjukhus, Karolinska Institutet och Folkhälsomyndigheten att antikroppsnivåerna efter genomgången infektion fortfarande är stabila 12 månader efter infektion, medan den senaste delrapporten från studien visar att bland de som fått Pfizers vaccin hade antikroppsnivåerna efter sju månader sjunkit med 85 procent och efter tre månader hade Astravaccinerade bara en femtedel av de Pfizervaccinerades antikroppsnivåer.
Andra former av behandlingar och läkemedel utöver covid-19-vaccinen berörs över huvud taget inte i förslaget och inte heller frågan om hur brister eller begränsningar i nuvarande sjukvårdskapacitet kan hanteras. Vi noterar också att förslaget saknar en djupare analys av de förväntade effekterna på smittspridningen och huruvida belastningen av sjukvårdssystemet de facto minskas genom föreslagen åtgärd. Detta mot bakgrund av att det framförallt är yngre personer som valt att inte vaccinera sig och att många redan har immunitet från genomgången sjukdom samt att det saknas evidens för att vaccinerade personer med genombrottsinfektion av den så kallade deltavarianten (till skillnad från alphavarianten) bär på mindre mängd virus än personer som är ovaccinerade med infektion.
Tvärtom finns det studier som indikerar att de bär på samma mängd virus (se t.ex. https://www.cdc.gov/mmwr/volumes/70/wr/mm7031e2.htm) och därmed sannolikt är lika smittsamma. I förslaget görs heller ingen förnyad analys av sjukdomens allvarlighet, riskerna för allvarliga biverkningar av vaccinen samt immunitetsläget i samhället givet tidigare samhällsspridning och vaccination. Dessa aspekter behandlas och problematiseras i remissyttrandet.
Vi får inte glömma bort att personer löper olika stor risk för allvarlig sjukdom av covid-19 och att många redan har haft infektionen och har fått en bred T-cellsimmunitet. Avvägningen mellan risk och nytta måste göras individuellt. Att genom vaccinpass indirekt tvinga människor som inte vill eller behöver vaccinera sig mot covid-19 kan aldrig vara en proportionerlig åtgärd. Det skall här tilläggas att regeringen inte ens har bedömt eller på något sätt lyckats kvantifiera några mål med avseende på smittspridningsreduktion.
Vår uppfattning är att förslaget inte är proportionerligt oavsett smittspridningsläge och därmed bedöms strida mot grundlagen, Europakonventionen och EU:s stadga om de grundläggande rättigheterna och att regeringen därför bör dra tillbaka förslaget.
De superrike 1% eier nå mer enn hele middelklassen i USA
Av red. PSt - 19. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/de-superrike-1-eier-na-mer-enn-hele-middelklassen-i-usa/
Etter år med nedgang, har USAs middelklasse nå en mindre andel av amerikansk formue enn de beste 1%. Dette skriver ThinkAdvisor.
De midterste 60% av amerikanske husholdninger etter inntekt – et mål som økonomer ofte bruker som definisjon av middelklassen – har opplevd at deres samlede eierandel har falt til 26,6% av nasjonalformuen i juni 2021, det laveste i Federal Reserves data som går tre tiår tilbake. For første gang hadde de superrike en større andel, nemlig 27%.
Dataene gir et innblikk i det økonomiske sammenbruddet for det som en gang var en velstående middelklasse i USA. Dette har forsterket velgernes misnøye de siste årene. Billioner av dollar i overføringer under koronakrisa har ikke endret noe på dette.
Mens «middelklassen» har forskjellige betydninger for forskjellige mennesker, bruker mange økonomer inntekt for å definere denne gruppa. De 77,5 millioner familiene i de midtre 60% tjener omtrent $ 27.000 til $ 141.000 årlig, basert på Census Bureau-data. (Noe som viser at definisjonen er altfor bred, 27.000 dollar gir neppe noe middelklasseliv å snakke om.)
Andelen i tre hovedkategorier av eiendom – fast eiendom, aksjer og private virksomheter – har falt i løpet av en generasjon. Det gjorde livet mer usikkert, med færre økonomiske reserver å falle tilbake på når de mister jobben.
Den øverste 1% representerer omtrent 1,3 millioner husholdninger som omtrent tjener mer enn $ 500.000 i året – av totalt nesten 130 millioner. Konsentrasjonen av rikdom i hendene på en brøkdel av befolkningen er kjernen i noen av landets store politiske kamper, skriver ThinkAdvisor.
De ultrarike
I virkeligheten er det også store forskjeller innenfor de 1% rikeste. Statistikken opererer med begrepet high net worth individuals (HNWI), og det er personer som har over en million dollar i investerbar formue, altså utenom hus, landsteder og liknende.
What Is a High-Net-Worth Individual (HNWI)?
Og ut over dem har man ultra-high-net-worth individual, som har en investerbar formue på minst 30 millioner dollar. I hele verden utgjorde de et sjikt på ca. 200.000 mennesker i 2020, eller 0,003%.
Men selv de ultrarike deler seg i ulike grupper. Slett ikke alle har like mye formue og makt.
Hva skal man kalle den rikeste gruppa, de med investerbare formuer på over 500 millioner dollar (3,2 milliarder kroner)? Superultrarike?
De utgjør i alle fall 4400 individer eller 0,00004% av menneskeheten.
Den urovekkende kontrollen Bill Gates har over verdens matvaresikkerhet
Av skribent - 19. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/den-urovekkende-kontrollen-bill-gates-har-over-verdens-matvaresikkerhet/
Dette er et utdrag av artikkelen Bill Gates’s worrying control over global food security, part one.
Av Dustin Broadbery
Når vi nærmer oss en misnøyens vinter og globale matsystemer går fra ille til verre, er det problemer i paradiset. Roten til disse problemene er myndighetenes reaksjoner på Covid-19 som har forårsaket en seksdobling av hungersnødslignende forhold mens globale forsyningskjeder kollapser, og feltforsøk for genredigerte avlinger og husdyr begynner i Storbritannia.
Overfor denne perfekte stormen ble FNs toppmøte i World Food Systems samlet i forrige måned, hvor medlemslandene sluttet seg sammen med privat sektor, sivilsamfunnets grupper og forskere for å få til ‘håndgripelige, positive endringer’ i verdens matsystemer og, som fortellinga deres sier, «drive på oppstarten etter Covid-19″.
Les: De store korporasjonene og Bill Gates tok over FNs matvaretoppmøte
Sjøl om vi kunne løse problemene våre ved å bruke den samme logikken som skapte dem, er det djupere institusjonelle problemer som undergraver integriteten til toppmøtet. Nærmere bestemt korporasjonenes seier ved en mann hvis visjon om framtida for matsikkerhet plassert det sivile samfunnets og bondesamfunnets interesser i et annet univers enn selskapene han er lojal overfor.
Les: Oligarkene kjøper opp stadig mer jordbrukseiendom i USA
Som et kjent navn på katastrofekapitalismens firmament, er det mer ved Bill Gates enn at han som dommedagsprofet terroriserer verdens befolkning til en permanent tilstand av paralysering, og det handler om framtida for matsikkerheten i verden.
USAs hurtigmatimpresario
På mindre enn et tiår har Gates blitt USAs største eier av jordbruksland, og har skaffet seg mer enn 98.000 hektar inkludert 100 Circles Farm hvor poteter dyrkes for hurtigmatgiganten McDonald’s. Gates eier de facto McDonald’s frites, og med er alt sagt om hans engasjement for folkehelsa.
Les: Bill Gates er nå USAs største jordeier
På den ene sida er Gates den mest innflytelsesrike aktøren innen global folkehelse, og følger i fotsporene til sin åndelige leder, John D Rockefeller; på den andre siden støtter han ei sammenslutning av hurtigmatprodusenter som dreper flere mennesker globalt enn tobakk og driver de som overlever i retning av de legemidlene som han også skalter og valter med til skade for de 50 prosent av alle amerikanere som lider av kroniske helseplager.
Når det gjelder hurtigmat, eier Gates 7,8 prosent av Warren Buffets investeringsinstrument, Berkshire Hathaway, som kontrollerer 39 prosent av den største Subway-hurtigmatkjeden og 9,3 prosent av Coca-Cola-company. Det er i tillegg til at Gates Foundation har en 16,8 prosent eierandel i den største Coca-Cola-tappefranchisen i verden, for fjerde år på rad kåret til verdens største plastforurenser.
Gates miljøfotavtrykk er bare en del av problemet. Han støtter også flere virksomheter som tilslører grensene mellom mat og teknologi, og hvis han får sin vilje, vil fremtidas mat likne lite på det som serveres på tallerkenen vår i dag.
Les: «Gates Ag One»: enda et forsøk på å dytte bøndene inn i agrobusiness
Tyngdepunktet hans er genmodifiserte organismer, eller GMOer. Han eier 500.000 Monsanto-aksjer til en verdi av 23 milliarder dollar, noe som gjør ham til implisitt den svorne fienden til alt under sola som er organisk og bærekraftig. Det er Gates-finansiert Impossible Burger, laget av genetisk manipulert soya og gjær, med produsenten Impossible Foods, som eier 25 patenter på kunstig produsert ost, biff og kylling. En annen Gates-støttet oppstartbedrift som gjør henter investeringer på kapitalmarkedene er Ginkgo Bioworks. Ifølge deres formålserklæring vil Gingko produsere tilpassede organismer ved hjelp av celleprogrammeringsteknologi for å genetisk manipulere smaker og lage ingredienser for ultrabearbeidede matvarer. Planen deres er å lisensiere mer enn 20.000 konstruerte celleprogrammer til næringsmiddelindustrien.
Les: Kunstig kjøtt. Den merkelige saka om Dr. Jekyll og Mister Gates.
Faktisk, hvis agrifoodtech-satsningene Gates bringer til markedet fortsetter å blomstre, vil tradisjonelle dietter snart bli erstattet av laboratoriedyrket kjøtt og andre konstruerte matvarer.
I likhet med Rockefeller før ham, transformerer Gates hvordan vi produserer mat, vever klimaendringer og mantraet om å «følge vitenskapen» til sitt verdensbilde.
Dette involverer vanligvis genetikk, landbrukskjemikalier og stiftelsens industripartnere som driver monopol på tjenester og forsyningskjeder. Tilsynelatende har det liten betydning for Gates hvilke sosiale og miljømessige kostnader virksomhetene hans skaper, siden han fremmer ett sett med verdier og investerer i et annet.
Les: Bill Gates’s worrying control over global food security – Part 1
Bill Gates’s tightening control of global food security – Part 2
Dustin Broadbery er en profesjonell innen mat- og drikkebransjen som jobber med økologiske drikkevarer, og som har vært vitne til ødeleggelsene som følge av lockdowns i mat- og drikke- og serveringssektoren. Han publiserer arbeidet sitt på www.thecogent.org.
Den store nye normale utrenskningen
Av C.J. Hopkins - 19. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/den-store-nye-normale-utrenskningen/
Den store nye normale utrenskningen har begynt … som forventet, og systematisk.
Av CJ Hopkins.
Som vi «paranoide konspirasjonsteoretikere» har advart om ville skje de siste 18 månedene, blir mennesker som nekter å konvertere til den nye offisielle ideologien nå segregert, gitt sparken, utestengt fra skolen, nektet medisinsk behandling og ellers forfulgt.
Nådeløs offisiell propaganda som demoniserer «de uvaksinerte» blir pumpet ut av korporative- og statlige medier, regjeringsledere, helsemyndigheter og skrikende fanatikere på sosiale medier. «De uvaksinerte» er de nye offisielle «untermenschen», en underklasse av undermenneskelige «andre» som de nye normale massene blir kondisjonert til å hate.
Du kan se hatet i de nye normales øyne …
Men det er ikke bare en utrenskning av «de uvaksinerte.» Alle som avviker fra den offisielle ideologien blir systematisk demonisert og forfulgt. I Tyskland, Australia og andre nye normale-land er det offisielt forbudt å protestere mot den nye normalen. Den nye normalens Gestapo drar rundt til folks hjem for å forhøre dem om deres innlegg på Facebook mot den nye normalen. Store selskaper sensurerer åpent innhold som motsier den offisielle fortellingen. Den nye normalens bøller patruljerer gatene og sjekker folks «vaksinasjons»-dokumenter.
Og det er ikke bare regjeringer og selskaper som utfører den nye normalens utrenskning. Venner rensker bort venner. Hustruer rensker bort ektemenn. Fedre rensker bort barn. Barn rensker bort foreldre. De nye normale rensker bort gamle normale tanker. Globale «helsemyndigheter» reviderer definisjoner for å gjøre dem i samsvar med den nye normalens «vitenskap».
Og så videre … en ny offisiell «virkelighet» blir produsert rett foran øynene våre. Alt og alle som ikke er i samsvar med den, blir utrensket, gjort til ikke-personer, fjernet fra offisielle minnet, slettet.
Ingenting av dette burde komme som en overraskelse.
Hvert gryende totalitært system, på et tidspunkt i overtakelsen av samfunnet, begynner en utrenskning av politiske motstandere, ideologiske dissidenter og andre «antisosiale avvikere». Slike utrenskninger kan være korte eller varige, og de gjøres på forskjellige måter, avhengig av typen totalitært system, men du kan ikke ha totalitarisme uten dem.
Selve kjernen i totalitarisme – uansett hvilken ideologisk drakt den har på seg – er et ønske om å fullstendig kontrollere samfunnet, alle aspekter av samfunnet, hver enkelt atferd og tanke. Hvert totalitære system, enten det er en hel nasjon, en liten kult eller en annen form for gruppe, utvikler seg mot dette uoppnåelige målet … den totale ideologiske transformasjonen og kontrollen over hvert eneste element i samfunnet (eller grupper og organisasjoner det består av). Denne fanatiske jakten på total kontroll, absolutt ideologisk ensretting og eliminering av all uenighet er hva som gjør totalitarisme til totalitarisme.
Hvert nytt totalitært system må på et tidspunkt i utviklingen starte en utrenskning av dem som nekter å tilpasse seg den offisielle ideologien. Det må gjøre dette av to grunnleggende årsaker: (1) å adskille eller på annen måte eliminere faktiske politiske motstandere og dissidenter som utgjør en trussel mot det nye regimet; og (2) og enda viktigere, å etablere det ideologiske territoriet som massene nå må begrense seg til å unngå å bli adskilt eller eliminert.
Renselsesprosessen må utføres åpent, brutalt, slik at massene forstår at samfunnsreglene har endret seg for alltid, at deres tidligere rettigheter og friheter er borte, og at det fra nå av ikke vil tolereres noen form for motstand eller avvik fra offisiell ideologi, og at noe slikt vil bli hensynsløst straffet.
Utrenskningen starter vanligvis under en «unntakstilstand», under overhengende trussel fra noen offisiell «fiende» (f.eks. «kommunistiske infiltratorer», «kontrarevolusjonære» eller … du vet, en «ødeleggende pandemi»), slik at de vanlige samfunns-reglene kan suspenderes på ubestemt tid «for å overleve.» Jo mer livredd massene kan bli, desto mer villige vil de være til å gi fra seg friheten og følge ordre, uansett hvor vanvittige de er.
Totalitarismens livsnerve er frykt … frykt for både systemets offisielle fiende (som stadig blir forsterket av propaganda) og for det totalitære systemet selv. At brutaliteten i systemet er rasjonalisert av trusselen fra den offisielle fienden, gjør det ikke mindre brutalt eller skremmende. Under totalitære systemer (av hvilken som helst type eller omfang) er frykten konstant og det er ingen steder å unngå den.
Massens frykt kanaliseres deretter til hat … hat mot de offisielle «untermenschen», som systemet oppfordrer massene til å gjøre til syndebukk. Dermed er utrenskningen også et middel for å la massene rense seg fra frykten, omdanne den til selvgodt hat og slippe den løs på «untermenschen» i stedet for det totalitære systemet, som åpenbart ville være selvmord.
Hvert totalitære system – både individene som driver det og systemet, strukturelt – forstår instinktivt hvordan alt dette fungerer. Den nye normale totalitarismen er intet unntak.
Bare tenke etter hva som har skjedd de siste 18 månedene.
Dag etter dag, måned etter måned, har massene blitt utsatt for den mest ødeleggende psykologiske terrorkampanjen i den psykologiske terrorens historie. Dessverre har mange av dem blitt redusert til paranoide, feige krøplinger, redd for å gå utenenfor døra, for menneskelig kontakt, redd for sine egne barn, redd for lufta, sykelig besatt av sykdom og død … og fortært av hat mot “de uvaksinerte.»
Hatet deres er selvsagt helt irrasjonelt, et produkt av frykt og propaganda, slik hat mot «untermenschen» alltid er. Det har absolutt ingenting å gjøre med et virus, som selv de nye normale-myndighetene medgir . «De uvaksinerte» er ikke mer en trussel mot noen enn ethvert annet menneske … bortsett fra i den grad de truer de nye normales tro på deres egen vrangforestillingsideologi.
Nei, vi har rykket langt forbi rasjonalitet på dette tidspunktet. Vi er vitne til fødselen av en ny form for totalitarisme. Ikke «kommunisme». Ikke «fascisme». En global-kapitalistisk totalitarisme. En pseudomedisinsk totalitarisme. En sykeliggjort totalitarisme. En form for totalitarisme uten en diktator, uten en definerbar ideologi. En totalitarisme basert på «vitenskap», på «fakta», på en «virkelighet» som den skaper selv.
Jeg vet ikke hva du synes om saken, men så langt har dette gjort et ganske sterkt inntrykk på meg. Så mye at jeg stort sett har satt til side mitt satiriske arbeid for å prøve å forstå det … hva det egentlig er, hvorfor det skjer, hvorfor det skjer nå, hvor det går videre og hvordan motsette seg det, eller i det minste forstyrre det.
Slik jeg ser det, vil de neste seks månedene avgjøre hvor vellykket de første stadiene av introduksjonen denne nye totalitarismen vil være. I april 2022 vil vi enten alle vise “dokumentene” våre til det nye normale Gestapo for å kunne tjene til livets opphold, gå på skole, spise på restaurant, reise og ellers leve våre liv, eller vi vil ha sabotert maskineriet. Jeg forventer ikke at den global-kapitalistiske totalitarismen vil gi opp innføringen av den nye normalen på lengre sikt – de er helt klart fast bestemt på å implementere den – men vi har makt til å ødelegge innledningen deres (som de har planlagt og øvd på ganske lenge).
Så, la oss gå videre og gjøre det, skal vi? Før vi blir utrensket, eller ikke-personer, eller noe slikt. Jeg er ikke sikker, siden jeg ikke har sett en «faktasjekk» ennå, men jeg tror det er noen piloter i USA som viser oss veien.
Med velvillig tillatelse fra CJ Hopkins. Hopkins er en amerikansk skuespillforfatter og satiriker bosatt i Berlin.
Artikkelen er oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.
Les også: CJ Hopkins – Kampen mot det totalitære samfunnet står nå – velg side
Argumenter mot Aleris anke til Høyesterett – differansebetraktningen
Av Pål Steigan - 19. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/argumenter-mot-aleris-anke-til-hoyesterett-differansebetraktningen/
Selskapet Aleris (Stendi) ble dømt i Borgarting lagmannsrett som ga 22 omsorgsarbeidere i Stendi medhold i at de hele tiden har vært arbeidstakere, til tross for at de har blitt behandlet som oppdragstakere eller selvstendig næringsdrivende. Stendi ble videre dømt til å betale omsorgsarbeiderne om lag 24,1 millioner kroner pluss betydelige forsinkelsesrenter og til å betale sakskostnader på rundt 17,5 millioner kroner. Selskapet har anket sake til Høyesterett, og Eirik Reberg kommenterer den her.
Av Eirik Reberg
Dette innlegget skal omhandle bare første ankepunkt, differansebetraktningen.
Aleris anke til Høyesterett hvor de argumenterer for at differansen mellom utbetalt konsulenthonorar og tarifflønn, skal trekkes fra ved utregning av etterbetalingskrav, bygger implisitt på at disse to begrepene har samme innhold, eller har tilnærmelsesvis samme innhold. Det siste utrykker motpartens advokat i «hipp som happ-argumentet» (konsulenthonorar og lønn er «hipp som happ») som er brukt i både Ting- og Lagmannsretten. Med dette utgangspunkt argumenters det fra motpartens side for at en kan trekke fra det som arbeidstakeren allerede har fått utbetalt som overstiger tarifflønn (differansen).
Les også: Konsulentene som fikk så alt for godt betalt!
«Hipp-som-happ» argumentet tar utgangspunkt i et narrativ som de fleste av «konsulentene» i Aleris har trodd på. Narrativet er at et konsulenthonorar som overstiger tarifflønn med 20-30 kr oppveier for kostnaden med å drive for egen regning og risiko. Det er meget fristende å tro at det faktisk er slik når man ikke er en dreven regnskapsfører eller revisor/skatte og avgifts- jurist. Medvirkende til å skjule realitetene er bruken av Enkeltmannsforetak. Her betales det ikke arbeidsgiveravgift, kostnaden ved å sette av penger til feriepenger kommer ikke klart frem, kostnaden ved sykdom og yrkesskade blir kraftig underestimert, og tilsvarende med pensjonssparing. Alle disse reelle arbeidskraftkostnadene kommer klart frem ved bruk av for eksempel bruk av AS. Da kommer også den reelle forskjellen mellom konsulenthonorar og lønn frem. Så å si alle som har arbeidet med Aleris som konsulenter har hatt Enkeltmannsforetak som organisasjonsform, og de aller fleste har sett seg nødt til å ta snarveier i forhold til de overnevnte reelle kostnadene. Årsaken er at hvis en ikke gjør dette så blir det nesten ikke noe igjen av honoraret til inntekt. Honoraret er rett og slett alt for lavt (ja, latterlig lavt). Honoraret til konsulentene lå på mellom 210 og 265 kr per time. For å sette dette i perspektiv så tar håndverkere sjelden mindre en kr 250 per time, SVART. En av konsulentene, som dessverre ikke er med i saken arbeidet så mye at han gikk på veggen. Han ble sengeliggende et helt år uten rett til sykepenger. Han hadde ikke tatt seg råd til sykeforsikring og tatt sjansen på at han hadde stålhelse. I hans tilfelle kommer det klart fram at arbeidskraftkostnaden er vesentlig høyere enn selve lønnshonoraret. Han betalte denne kostnaden selv ved å ikke ha inntekt et helt år. Har her ikke tatt med de menneskelige kostnadene i form av tap av livskvalitet. Dette tapet er jo selvfølgelig enormt.
Hvor stor er så forskjellen på verdien av et konsulenthonorar sammenliknet med en lønnssats?
Det går det faktisk an å lese direkte ut ved å bruke NHO`s selkostkalkyle (FU 7003), som for øvrig er brukt i Lagmannsretten.
Det viser seg at totale kostnader til å betale ut en lønnssats er 41% høyere enn selve lønnssatsen.
I mitt tilfelle hvor en tar utgangspunkt i at jeg skulle ha en tarifflønn på kr 219, så måtte Aleris ha betalt meg et honorar på kr 308 per time for at jeg selv skulle ha betalt meg selv grunnlønn på kr 219. Aleris betalte meg kr 250 (samme som håndverkeren tar svart) i 2016 og kr 265 i 2017. Hvis Aleris insisterer på å legge en differansebetraktning til grunn for etterbetalingskravene, så er differansen henholdsvis kr 58 og kr 43 i min favør for disse to årene. Det blir med andre ord Aleris som skal betale meg denne differansen i stedet for at jeg skal betale dem en differanse på 250 – 219 = kr 31 for 2016 og kr 46 for 2017. Hvorfor er dette rimelig? Ved å kjøpe arbeidskraften fra et firma, så er det firmaet som selger arbeidskraften som står igjen med hele arbeidskraftkostnaden, mens kjøperen av arbeidskraften bare kjøper arbeidskraften. Det er da mer enn rimelig at den som kjøper arbeidskraften betaler full pris for denne. Det har Aleris ikke vært i nærheten av å gjøre. Hva de har betalt er en «sosial dumping pris», og årsaken er at veldig mange tror at hvis du legger til «en dæsj» på et lønnshonorar, så har du et konsulenthonorar.
Hvis en tar inn over seg at «konsulenten» i tillegg har driftskostnader (selve definisjonen av å være selvstendig næringsdrivende), så blir differansen enda større i saksøkernes favør. I mitt tilfelle snakker vi om rundt kr 70 i timen i min favør. Dvs. Aleris skulle ha betalt et konsulenthonorar på rundt kr 320 eller mer per time som grunnhonorar.
Vi har sett på hvor mye Aleris skulle ha betalt «konsulentene» («», fordi vi var fast ansatte utkledd som Ad Hoc-konsulenter) i grunnhonorar uten tillegg for at honoraret skulle kunne finansiere en tariff grunnlønn (i mitt tilfelle kr 219). Allerede nå ser vi at Aleris krav om differansebetraktning, hvis det regnes rett (konsulenthonorarlønn), vil medføre at det er Aleris som burde betale saksøkerne en differanse mellom hva som er utbetalt og hva som skulle vært utbetalt, og ikke motsatt som Aleris sine advokater hevder.
Vi kan alternativt se på hvor mye våre konsulenthonorarer er verd omregnet i lønn. Igjen kan det leses rett ut av NHO`s selvkostkalkyle (FU 7003) hvor mye dette er. Av konsulenthonoraret kan en betale 71% til konsulenten i lønn (forutsatt at han ikke har andre kostnader en hva som er knyttet til sin egen arbeidskraft. Dvs. det fremstår som om han jobber svart, men betaler skatt like fullt).
I mitt tilfelle kunne jeg med mine henholdsvis 250 og 265kr i honorar betalt en grunnlønn på kr 177,5 og kr 188,00 i 2016-17. Igjen ser en med et halvt blindt øye at differansen med klar margin går i saksøkernes favør hvis en skal legge en differansebetraktning til grunn. I mitt tilfelle er differansen kr 41,50 per time i 2016 og kr 31 per time i 2017.
Men, nå var det jo slik at Aleris krevde at konsulentene hadde utgifter til drift utover hva som kan knyttes til organiseringen av arbeidskraften. Hvis vi trekker inn i regnestykket driftskostnadene, så blir differansen på godt over kr 50 per time i saksøkerens favør. Det betyr igjen at hvis det skulle trekkes inn en differansebetraktning i etterbetalingskravene, så burde det være Aleris som betaler differansen, og ikke slik at Aleris skal få noen slags rabatt som saksøkerne igjen skulle finansiere selv om det er Aleris som har brutt loven, og ikke saksøkerne.
Vi har allerede vist hvor himmelstormende urimelig det er at Aleris krever en differansebetraktning i etterbetalingskravene basert på at konsulenthonorar ≈ timelønn.
At de tørr gjøre det, er at de vet at det foreligger en del usikkerhet rundt forskjellen på begrepene. Det er nettopp denne usikkerheten som gjør at vi i det hele tatt har en Aleris-sak.
Jeg skal like vel hamre inn hvor urimelig Aleris differansebetraktning er. Ifølge NHO`s kalkyle så sparte Aleris kr 421 000 på å ha meg som konsulent i 2016 sammenliknet med å ha meg som fast ansatt. Jeg jobbet da 3222 timer, hvilket tilsvarer en 191% stilling. På tross av disse besparelsene, så mener altså Aleris at de skal ha en slags motregning for «hva jeg har fått for mye utbetalt». Noe slikt ville være den himmelstormende galskap. Jeg mener derfor at Høyesterett på prinsipielt grunnlag må avvise Aleris sin anke på dette punktet.
Jeg har nevnt at vi står overfor et narrativ om at konsulenthonorar ≈ lønn. Dette oppstår i Enkeltmannsforetak hvor de reelle kostnadene ikke kommer klart nok frem. Jeg har en mistanke om at det er mange konsulenter rundt omkring i Norges land som er utsatt for nettopp dette narrativet. Et narrativ som medvirker til en utvikling mot sosial dumping.
Til slutt til dere der ute som arbeider som konsulenter:
Prøv å unngå Enkeltmannsforetaksformen da de reelle kostnadene ikke kommer klart nok fram.
Hvis du blir tilbudt et konsulenthonorar under kr 350 per time, så blir du grunnlurt.
Den reelle differansen mellom konsulenthonorar og lønn er altså overaskende langt fra å være «hipp-som-happ». Å få dette fram i lyset er ikke viktig bare for Aleris-saken, men for hele det norske arbeidslivet.
Les mer om Aleris her:
Aleris er knyttet til skatteparadis
Aleris selger til omsorgsgiganten Ambea – de ansatte får regninga
Økokrim tiltaler tre tidligere ledere i Stendi (Aleris) for grov korrupsjon
Konsulentene som fikk så alt for godt betalt!
Flyselskap må kansellere tusenvis flygninger
Av Knut Lindtner - 19. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/flyselskap-ma-kansellere-tusenvis-flygninger/
Mange av de ansatte nekter å vaksinere seg.
Dette er bare et symptom på en mer fundamental krise som nå er i emning i USA og i andre deler av verden. F.eks vil politiet i mange storbyer få store problemer hvis vaksinekravet opprettholdes. Det vil kunne få helt uoversiktlige konsekvenser for et voldelig og militarisert samfunn som USA.
På sykehus risikerer en driftsstans på grunn av manglede arbeidskraft. En kan ikke erstatte kvalifiserte fagarbeidere med folk uten kunnskaper og erfaring. Det tar mange år å bygge opp slik kompetanse. Mangelen på energi er nå også blitt et problem i USA som nå må importere olje fra Russland.
Og med raskt voksende inflasjon (prisstigning) og sviktende kjøpekraft, samtidig som det bygger seg opp en forsyningskrise i landet (havnene er smekkfulle av containere som ikke blir hentet og slip som ikke får losset), da har en betingelsene for en krise landet ikke har opplevd tidligere.
Året 2021 kommer til å bli et år fremtidige historikere ikke så lett vil glemme. Det er i ferd med å bli det året da alt var så bratt.
Knut Lindtner (redaktør. derimot.no)
Det store opprøret til Southwest Airlines
«Meir og meir av USA har fått nok av denne ‘folkehelse’-terrorismen»
Ron Paul 12. okt 21
Den utrulege vondskapen og galskapen ved tvungen vaksinering har endeleg fått seg ris for eigen bak. Tilbakeslaget mot obligatorisk vaksinering har lenge bobla rett under overflata, men no har det flote over og truar med å fullstendig avspore ein allereie skrantande økonomi og utslette ein djupt upopulær president og administrasjon.
Denne helga skjedde, utan førevarsel, noko som kan sjå ut som eit opprør i flyselskapet Southwest Airlines. Ifølge nyheitsmeldingar har eit hopetal av pilotar og andre Southwest-tilsette koordinert uttak av «sjukedagar» før Southwest Airlines gir dei valet mellom å ta stikket eller miste jobben. Laurdag og sundag vart over 2000 flygningar kansellerte, det reine raknarok på fleire flyplassar.
Fagforeininga Southwest Airlines Pilots Association har saksøkt flyselskapet p.g.a. den obligatoriske vaksineringa, og understøttar at det er ein «sjukemeldingsprotest» på gang blant Southwest-pilotane.
Mainstream-media gjer sitt beste for å legge lokk på det veksande opprøret mot dei obligatoriske vaksinane, og Southwest Airlines sjølv skuldar kanselleringane på dårleg ver og mangel på folk i kontrolltårnet. Men verproblema som Southwest hevdar dei har, verkar vere unike for dette selskapet; ingen av dei andre flyselskapa har (så langt) rapportert om slike ver-relaterte kanselleringar. Og Federal Aviation Administration, FAA, sin talsperson Steve Kulm fortalde USA Today at «Det har ikkje vore rapportert om nokon personalmangel hos FAA sidan fredag.»
Kjem andre pilotar, t.d. hos American Airlines, følge opp? Rykte sirkulerer om at dette berre er byrjinga.
Over dei siste vekene har tusentals sjukepleiarar, helsearbeidarar og førstehjelpspersonal enten slutta eller fått sparken fordi dei har nekta å ta imot ei medisinsk behandling som dei verken ønsker eller treng. «Sjukepleiarmangelen» som Demokrat-politikarar og mainstream-media har gitt eit «stigande tal Covid-tilfelle» skulda for, var i realiteten ein menneskeskapt katastrofe av historiske proporsjonar. Sjukepleiekrisa er ikkje forårsaka av «Covid» – talet på tilfelle har vore i nedgang i USA i fleire veker. Den er forårsaka av sparkinga av helsepersonell som har nekta å ta dei eksperimentelle Covid-skota.
Dumskapen i å føre ein politikk med sparking av helsearbeidarar samtidig som dei hevdar at ein rasande pandemi held landet i eit jerngrep, har ikkje gått amerikanarar hus forbi. President Biden sine meiningsmålingar har, ikkje uventa, vore i fritt fall. Viktige Demokrat-kandidatar som t.d. Virginias Terry McAuliffe klagar ope over at den djupt upopulære Biden truar han i eit tett race om guvernør-stillinga.
Medan lakeiane til Biden-administrasjonen, som t.d. Fauci, fortel amerikanarane at dei ikkje kan feire jul i år, får fleire og fleire i USA nok av denne «folkehelse»-terrorismen. Her i Texas fløymde hundre tusen umaskerte fans av Texas A&M laurdag til fotballarenaen, etter ein overraskande, i siste minutt, siger over Alabama. I Texas og andre stadar mistar administrasjonen fryktfaktoren.
Historia kan merke seg denne helga som vendepunktet mot Biden-administrasjonen sitt Covid-tyranni. Frå sjukepleiarar til pilotar, lastebilsjåførar til Amtrak-arbeidarar – det ser ut som om USA reiser seg og seier «nok!» Kvar einaste av våre medborgarar som står prinsippfaste opp mot tyranniet – i møte med tap av jobbane sine og tryggleiken sin – fortener takk frå alle som elskar fridom. La oss håpe at det fredelege opprøret held fram med å vekse!
Kjelde: Ron Paul Institute
Fritt omsett av Monica Sortland for Derimot.no
Naturrett: En mulig løsning på Covidkuppet?
Av skribent - 19. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/naturrett-en-mulig-losning-pa-covidkuppet/
Av Iain Davis. Off-Guardian.org
Umistelige rettigheter, basert på naturrettsprinsippene, kan være en mulig løsning på COVIDKUPPET, eller pseudopandemien som jeg kaller den.
Praktisering av våre umistelige rettigheter, i tråd med Naturrett, og kollektiv, fredelig organisering for å sabotere målene til konspiratørene, er den beste måten å kjempe på.
Målet til de som er for global offentlig-privat-samarbeid og «stakeholder capitalism» er å etablere sentralisert global kontroll. Hvis vi ønsker å stå imot denne nye verdensordenen kan vi ikke benytte systemer som innebærer sentralisert kontroll. Vi må lage et nytt samfunn basert på desentralisert frihet.
Jeg har utfordret det offisielle covid-narrativet. Men, som mange har påpekt, det er ikke vanskelig å kritisere det. Her prøver jeg istedet å presentere en løsning.
Dette er min mening. Det er sikkert mange mulige måte å drive fredelig motstand på, og vi bør benytte alle muligheter. Men foreløpig har jeg ikke hørt om en politisk teori som gir mer mening enn den jeg snart skal foreslå. Jeg hevder ikke ha dyp innsikt eller kunnskap. Jeg simpelthen benytter min umistelige rett til å snakke fritt.
Frihet er vår ubegrensede rett til å utøve våre umistelige rettigheter. Det er friheten til å gjøre alt som er riktig, når og hvor vi ønsker det. Ingen på denne jord har autoriteten til å nekte, fjerne eller omdefinere noen av våre umistelige rettigheter. De er umistelige og medfødte.
Frihet er ikke friheten til å påføre andre skade eller tap. Frihet, basert på våre umistelige rettigheter, gjør hver enkelt pliktig til å oppføre seg ansvarlig. umistelige rettigheter krever ikke bare at vi respekterer andres rettigheter, men at vi forsvarer dem uten å nøle.
Ikke stem på slaveri
Hvis vi vil leve fritt fra det teknokratiske, nyføydale diktaturet som etableres rundt oss er det tåpelig å appellere til våre såkallte politiske ledere. De er kjøpt og betalt til å være tyrannenes løpegutter.
Vi kan heller ikke forvente systemisk reform. Såkalte representative demokratier er så korrupte, og så utrolig servile til foretakskapitalistene at de er umulige å redde.
Vi trenger ekte demokrati, og kommer ikke før randomiserte folketribuner har rett til å annullere hele lovverket. Nåtidens partipolitiske maskerade, som utelukkende tjener sine mesteres agenda er fortapt.
Et parlament bestående av medlemmer av et parti sikrer lovgivning som er lojal til de politiske partiene og kapitalistene som finansierer dem, ikke folket som «velger» sine representanter.
En bedre modell ville vært et konstitusjonelt parlament av uavhengige, folkevalgte parlamentarikere uten tilknyting til et parti. Dette hadde i det minste økt sjansen for at de representerte interessene til de som valgte dem.
Men, selv om dette ville gjort det ørlite vanskeligere med politisk korrupsjon , ville det ikke stanset. Vi ville fortsatt måtte velge vårt kriminelle aristokrati. Heldigvis, mener jeg, finnes det bedre alternativer. Disse krever radikal endring av hvordan vi tenker på samfunnsorganisering og demokrati i praksis.
Slike radikale endringer er allerede på vei. De er ikke styrt av, og ei heller tjener de folket. Det er teknokratisk styrt og manipulert av foretakskapitalister, globale tenketanker, NGOer og «filantropiske» organisasjoner.
Den demokratiske fasaden vedlikeholdes av «valgte» regjeringer. Hovedrollen deres er å opprettholde illusjonen om demokratisk ansvarlighet mens de trer foretakskapitalistisk politikk ned over hodene på oss.
Dette er systemet vi stemmer på. I dette påståtte demokratiet er valget en seremoni for å krone de neste medløperne for korporasjonene. Hver gang vi stemmer legitimerer vi det, og på den måten gir vi makt til foretakskapitalistene til å utøve politikk som tjener dem, ikke oss.
Å bruke rettsalene, som tillates å eksistere i dette systemet, er tilsvarende nyttesløst. Rettsjustis har blitt en gammeldags tradisjon som ikke lenger praktiseres. Det er utvilsomt noen hederlige unntak, men omtrent hver eneste avgjørelse som tas i folkets favør vil bli overkjørt av en høyere instans.
Løsningen kommer aldri til å ligge i den nåværende representative demokratiske strukturen. All energi brukt til å redde den er sløs.
Vi opprettholder vår egen undertrykkelse med våre stemmer. Det første vi kan gjøre er å slutte å stemme. Dette er kanskje en symbolsk handling, men i det minste bør vi la foretakskapitalistene vite at vi ikke er enige med det uærlige systemet deres.
Ikke spill deres spill
Vi kan heller ikke la oss rive med av de revolusjonære fantasiene til ideologisk drevne oppviglere. Alt de ønsker er å sette sitt godkjentstempel på systemet og føre oss frem til deres lite gjennomtenkte visjon av en ny realpolitik satt sammen og inspirert av tidligere politiske fiaskoprosjekter som ofte var dødelige.
Tanken på væpnet revolusjon er absurd galskap. Ikke bare ville det medføre mange unødvendige dødsfall, kanskje millioner, systemet vi nå tolerer er bygd på retten til å utøve makt. Foretakskapitalistene har all den militære og politiske makten de kunne ønske til å svare på voldelige provokasjoner med overveldende kraft.
Hvis vi tar i bruk fysisk makt gir vi opp den moralske grunnen vi står på. Vi vil gi foretakskapitalistene sitt casus belli og vi mister vår politiske og taktiske fordel. De har brukt falske flaggangrep opp gjennom historien for å legitimere sin bruk av makt. Vi må være på vakt for det neste.
Vi bør notere oss at sveitsisk etteretning har allerede advart om angrep på vaksinerelatert infrastruktur. De har rapportert hvor voldelige angrepene kan bli, til tross for at de ikke har «noen konkrete bevis for at slike angrep er planlagt».
Så utrolig praktisk for de autoritære som ønsker å kriminalisere kritikk av deres COVID-vaksineprogram. Alle slike «angrep» bør ses på med stor skepsis og bevisene for et slikt angrep bør ømfintlig undersøkes av alle.
Vold er språket til undertrykkeren. Vi er under angrep og vi har rett til å beskytte oss selv, men det legitimerer ikke dumhet. Å initiere vold er både umoralsk og uhensiktsmessig.
Vi kan ikke støtte oss på en leders autoritet og forvente noe annet enn undertrykkelse i retur. Det er naturen til den ikke-eksisterende, selvhevdede retten til autoritet.
Ethvert kort opphold fra undertrykkelsen er velkomment, men det er ingen politiske ledere noe sted som kan styre oss vekk fra kursen vi er på. Et desperat håp for at en frelser kommer, eller at vi kan stemme oss ut av dette er veldig naivt. Vår aksept av autoriteten til ledere har brakt oss hit, slik som den har gjentatte ganger i menneskets historie.
Løsninga ingen vil høre
Vi må bygge noe bedre. Det er den eneste reelle løsninga. Det er bare det at det er ikke den løsninga folk ønsker å høre.
Folk forventer at de skal bli fortalt hva de skal gjøre, hva de skal si, hvor de skal gå og hva de skal tenke. De har blitt oppdratt til å akseptere dette og lært hjelpesløshet er resultatet.
Folk lever apatiske liv. De lever i illusjonen om at de ikke kan endre noe. De tror faktisk at de må gi fra seg sitt individuelle ansvar til autoriteter de har tillit til. De gjør det med ufruktbart håp om at en velvillig statlig foresatt tar hånd om dem mens de fokuserer på det normale og dagligdagse og tror de er fri.
Vi har ikke tid til å tro på slike illusjoner. Vi må møte virkeligheten. Vi er ikke barn.
Staten (myndighetene i samarbeid med foretakskapitalistene) har til hensikt å trellbinde oss. Den forlanger at vi gir vekk vår autoritet sånn at dens medløpere kan gjøre som de vil. Staten har etablert flere kontrollsystemer som smelter sammen for å gjøre oss til slaver. Disse er i ferd med å bli operative.
Ingen kommer for å redde oss. Det er ingen allierte styrker som samler seg langs landegrensene noe sted, klare til å frigjøre oss fra diktaturets åk. Hvis vi ønsker å forsvare oss selv og våre familier må vi gjøre det selv.
Vi må ta fullt ansvar for oss selv og hverandre. Vi må lage nye, desentraliserte systemer for kommunikasjon, utveksling og handel. Vi trenger et nytt rettssystem, et nytt helsevesen, sosialhjelp osv.
Det er utvilsomt et overveldende forslag, kanskje det høres ut som en usannsynlig fantasi. Hvis det finnes en bedre løsning så ville det vært fantastisk, men hvor er den? Tiden løper fra oss.
Staten har ikke vunnet enda
Staten, med sin nye overvåkning og kontrollmekanismer, vil motsette seg ethvert forsøk på at folk bryter vekk fra den. Men så lenge vi forblir lovlige og fredelige, hvis vi bygger og ikke ødelegger, hvis vi utnytter de forsvinnende frihetene og ressursene som vi har igjen på best mulig måte, blir rå makt det eneste svaret våre undertrykkere kan bruke. Det betyr ikke at de ikke kommer til å bruke det, men «alle» vil komme til å se det.
Vi som er imot covidkuppet er i minoriteten. Staten har brukt milliarder på propaganda. Offentlig opinion betyr fortsatt noe.
De er ikke enda på det stadiet der de simpelthen kan slå ned mengder av fredelige borgere som følger lovene og forvente at prosjektet deres blir vellykket. Samtidig kan ikke vi begi oss ut på prosjektet om å skape et bedre samfunn uten å anerkjenne at smertelige offer må gjøres.
Vi har enda en fordel. Verktøyene vi trenger for å bygge eksisterer allerede. Her i England, tross at få vet om den, har vi en ratifisert, skriftlig konstitusjon. Den representerer en lovlig løsning og vi må bruke den.
Vi har også Naturrett og våre umistelige rettigheter. Vi bør ikke be om at de blir respektert. Vi bør kreve det uten noe forbehold.
Umistelige rettigheter, ikke menneskerettigheter
Umistelige rettigheter er ikke «menneskerettigheter». Vi er en del av et globalt politisk system som konsekvent har prøvd å definere våre rettigheter i lys av disse påståtte menneskerettighetene. Vi må avvise denne forfalskningen.
De ble proklamert i FNs Menneskerettighetserklæring. Den ramser opp en rekke respekterte humanitære prinsipper som Artikkel 1: Iboende frihet og likhet:
Alle mennesker er født frie og like med tanke på verdighet og rettigheter.
Vi blir hele tiden fortalt av våre politikere at de handler i tråd med våre menneskerettigher og at de «beskytter» dem. Dette betyr at de påtar seg retten til å ignorere de når det passer dem. Artikkel 29:
Når enhver utøver sine rettigheter og friheter, skal vedkommende kun begrenses av loven.. og møte de rettferdige kravene som moral, offentlig orden og den generelle velferden til et demokratisk samfunn.
Lovgivning utformes av staten. Den kan begrense våre friheter og skal vurdere hva som er moralsk. Staten bestemmer hva som er «offentlig orden» og den bestemmer hvilke av våre menneskerettigher som skal ignoreres av hensyn til samfunnets «generelle velferd». Et «samfunn» som staten definerer.
Menneskerettighetserklæringen er FNs forsøk på å formalisere et system for atferdstillatelser, men medlemslandenes regjeringer ville aldri godkjent dem hvis de ikke stod frie til å ignorere menneskerettigher på individuell og nasjonal basis. Derfor Artikkel 29.
Men i fortalen til erklæringen annerkjenner FN konseptet umistelige rettigheter, som er noe helt annet:
Fordi annerkjennelsen av den medfødte verdigheten og de likeverdige og umistelige rettighetene til alle medlemmer av menneskefamilien er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden..
Annerkjennelsen av umistelige rettigheter som «grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden» er så langt som FN er villig til å gå. Men den annerkjennelsen er noe vi kan og bør bruke.
FN lagde så Menneskerettighetserklæringen for å eksludere konseptet helt fra «loven» til medlemslandene. Umistelige rettigheter er ikke nevnt i selve erklæringen, men de er kjent på globalt politisk nivå.
USAs uavhengihetserklæring annerkjenner også umistelige rettigheter:
Vi ser disse sannhetene som selvfølgelige, at alle menn er skapt likeverdige, at Skaperen har gitt dem visse umistelige rettigheter, blant dem er Livet, Friheten og søken etter Lykke… For å sikre disse rettighetene, går Regjeringer ut fra menn, deres makt basert på samtykket fra de som skal styres. At når enhver form for Regjering ødelegger for disse kravene, er det Retten til folket å endre eller fjerne den.
Det er tydelig at Staten annerkjenner at umistelige rettigheter er «selvfølgelige». Likevel, når myndigheter har formulert sine lovtekster og prinsipperklæringer har de tilsynelatende gått langt for å unngå å annerkjenne umistelige rettigheter noe mer enn de «må». De har erstattet «grunnlaget for frihet i verden» med meningsløse menneskerettigheter.
Akkurat som i menneskerettighetserklæringen nevnes ikke umistelige rettigheter i USAs Bill of Rights eller den nedskrevne grunnloven. For eksempel lyder det fjerde tillegget:
Folkets rett til trygghet i person, hus, dokumenter og eiendeler, mot urimelige søk og beslag, skal ikke krenket, og ingen arrestorde skal utstedes, med mindre det er skjellig grunn..
Med andre ord krever staten en «rett» til å bedømme hva den mener er «skjellig grunn». På grunnlag av sin mening kan den bryte seg inn i våres hjem, arrestere oss og beslaglegge våre eiendommer, bare fordi den har «skjellig grunn». Dette er den unngåelige konsekvensen av et styresett som ignorerer umistelige rettigheter, og i stedet bygger sine lover på det tvetydige konstruktet menneskerettigheter.
Overholdelsen av menneskerettigher garanterer at staten kan tvinge oss til å gjøre som den vil. Hvis vi følger prinsippene om umistelige rettigheter er det umulig.
Den «lovlige» definsjonen på umistelige rettigheter er:
Begrepet som beskriver de fundamentale rettighetene som alle har.
Umistelige rettigheter, fra et jussperspektiv, er de likeverdige rettighetene til ALLE mennesker. Det finnes ikke unntak.
Ingen har fler umistelige rettigheter enn andre. Høy stilling gir ingen ekstra rettigheter.
Ingen av oss har den umistelige rettigheten til å beordre noen andre til å gjøre som vi ønsker. Staten hevder at den får sin autoritet fra oss. Men vi hadde aldri denne rettigheten i utgangspunktet. Hvordan kan vi delegere vår autoritet til staten hvis vi ikke har den selv?
Staten hevder at den har denne rettigheten, å kontrollere vår atferd, og kaller dette sin autoritet. Når den gjør det krenker den umistelige rettigheter, som både den selv og rettsystemet innrømmer er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden. Den kan bare utføre dette trikset med sluhet og på grunn av vår ignoranse.
Staten er hyperallergisk mot umistelige rettigheter fordi de er universelle, uforanderlige og absolutte. Vi selges falske mennskerettigheter fordi de tillater staten å opprettholde sin autoritetsmyte. Det som verre er, er at statens autoritet bare fungerer i praksis fordi vi har blitt oppdratt til å tro på denne myten.
Statens atuoritet er ikke noe mer enn vår tro på en løgn. Så fort vi slutter å tro på den, forsvinner den. Alt staten har igjen etter det er rå makt. Når sant skal sies er det alt den noen gang har hatt.
Vi burde ikke gi noen kredibilitet til dens krav om falske rettigheter. Vi burde bruke logikk og si tydelig nei til statens latterlige påstand.
Samtidig må vi kvite oss med våre egne illusjoner. Vi kan ikke tro at vi velger regjeringer som tjener oss samtidig som vi godtar alle krav de kommer med i frykt for straff hvis vi ikke gjør det. Dette gir ingen mening.
Det er derfor essensielt at vi fullt ut forstår hva våre umistelige rettigheter er. Særlig hvis de representerer streken i sanden.
Det er ingen rett høyere enn naturrett
I 1882 skrev Lysander Spooner Natural Law; or The Science of Natural Justice. I den forklarte han hvorfor det bare er en lov som dikterer våre forhold. Naturrett står over alle andre.
Naturrett ble ikke skapt av menn eller kvinner og kan ikke endres, nektes eller omgås av noe menneske, påstått autoritet eller stat. Den beskriver våre interaksjoners natur og til og med hvordan vi dømmer vår egen karakter.
Fordi grunnlaget for Naturrett er fenomener som finnes i naturen kan det studeres som alt annet. Å forstå Naturrett er, som Spooner skrev, vitenskapen naturrett.
Hvordan kan vi leve i fred? Hvilke regler styrer hvordan vi opprettholder fred? Er det «selvfølgelig» at vi kan leve i fred og gjør vi det fordi en høyere «autoritet» straffer oss hvis vi ikke gjør det. Eller har vi alle en innebygd forståelse av de uskrevne reglene som binder oss til hverandre i våre lokalsamfunn?
Finnes det en del prinsipper som vi alle forstår, uansett hvilken jurisdiksjon vi lever i? Finnes det en grunnleggende Lov som etablerer grensene for vår atferd og tillater oss å leve i fred og harmoni?
Selvfølgelig er det det, hvis ikke hadde ikke menneskeheten overlevd. Dette er Naturrett og Spooner beskrev det slik:
Hver mann skal gjøre mot andre alt det som rettferdighet krever av han; som, for eksempel, å betale sin gjeld, returnere lånt eller stjålet eiendom til sin eier, og han skal gjøre opp for enhver skade han har gjort mot noen andres person eller eiendom.. alle menn skal avstå fra å gjøre det som rettferdighet hindrer han fra å gjøre; som, for eksempel, at han skal avstå fra tyveri, ran, brannstifting, mord og alle andre lovbrudd mot personen eller hans eiendom. Så lenge disse forhold opprettholdes lever mennesker i fred, og bør kunne leve fred med hverandre. Men når disse forhold brytes blir det krig. Og det fortsetter til rettferdighet gjenopprettes
Naturlig Lov er vår fundamentale moral og naturrett er etikken som kommer fra den. Det er i vår natur å kjenne til det, fordi det er forståelig gjennom fornuft, som er vår definerende kvalitet.
Det er mange egenskaper som vi regner som «gode» eller «onde». De oppofrende og omsorgsfulle regnes som «gode». De egoistiske og kyniske regnes som «onde». Men uavhengig av hvilke meninger vi har om andres atferd, så lenge de lever i tråd med Naturrett kan vi uansett leve i fred med dem.
Det handler ikke om god og ond, det handler om å gjøre det som er rett eller galt i følge Naturrett.
Hvis vi forårsaker tap eller skade for noen andre, eller oppfører oss uærlig i kontrakter, da har vi gjort noe galt. Andre rundt oss vil anerkjenne at vi ikke hadde «rett» til å gjøre det. Men alt vi gjør som ikke er galt er en rett. Vi vil kanskje ikke like det folk sier eller gjør, men så lenge de ikke skader eller påfører andre tap har de all «rett» i verden til å handle og snakke fritt.
Denne følelsen av naturrett, forståelsen og evnen til å bedømme mellom hva som rett og hva som er galt, finner vi overalt. Barn må forstå seg på naturrett kjapt, ellers vil de ikke klare å bygge de relasjonene de trenger for å klare seg bra. Barn forstår dette før de har ord til å utrykke hva det er de forstår.
Hvis barn kan leve fredelig, uten å forstå menneskeskapt lov eller lovgivning, kan voksne klare det samme. Allikevel har vi tilsynelatende glemt dette.
I stedet innbiller vi oss at rettferdighet er noe som rettssystemet eller regjeringer sjenker oss. Feilaktig antar vi at uten deres regler ville vi ikke hatt noe Lov og umulig vært i stand til å sameksisterer i fred.
Naturrett styrer våre forhold, det er Loven som tillatter oss å eksistere side om side, jobbe sammen, nå felles mål og finne verdi hos hverandre. Den eksisterer uavhengig av de lavere lovene som menn og kvinner utarbeider.
Vi skapte ikke Naturrett, og har ingen mulighet til å endre den. Den lever i naturen. Det er et naturprinsipp som definerer oss som art.
Alle levende vesener er gjenstand for Naturrett. Det er det universelle regelsystemet. Det bestemmer atferd som tillater sosial kompleksitet å eksistere. Akkurat slik termitter bruker Naturrett for å samarbeide om å bygge sine bemerkelsesverdige bygg, bruker vi Naturrett for å leve fredelig i lokalsamfunn.
Fordi vi ikke skapte Naturrett kaller mange den Guds lov. Teologiske argumenter til side, det er ingen grunn til å tro at prosessene som utformet Naturrett, er forskjellige fra de som formet planetene, eller tyngdekraften.
Noen vil påstå at disse ikke kunne eksistert uten innblanding fra en gud eller annen overnaturlig hjelp. Den lovlige definisjonen av Naturrett hevder dette. Andre vil peke mot sannsynlighet i et uendelig univers med samhandlende krefter.
Dette er verdt en debatt, men det endrer ikke temaets natur. Planeter og tyngdekraft eksisterer i den virkelige verden, og det gjør også Naturrett.
Rettferdighet er ekte. Alle vet hva det er og vi har til og med lagd et ord for å beskrive det. Det er å rette opp når noe galt har skjedd. Konseptene rett og galt eksisterer også i virkeligheten. Hvis ikke de gjorde det ville ordene vi bruker for å beskrive det være meningsløse.
Ord som «min» og «din» og «rettferdig» og «urettferdig» ville ikke gitt mening. Du kan ikke eie noe med mindre du har retten til å hevde deg som dens eier. Ingen handlinger kan være prinsippielle hvis det ikke eksisterer konsepter som rettferdig eller urettferdig som vi kan beskrive dem med. Faktisk kunne ingen menneskapte lover blitt laget hvis det ikke først eksisterte en Naturrett.
Hvordan kunne tyveri noen gang ha blitt regnet som galt hvis ikke naturlig rettferdighet eksisterte allerede? Hvis ikke naturlig rettferdighet eksisterte før menneskeskapte lover kunne tyveri ikke blitt regnet som rett eller galt.
Vi ville ikke vært i stand til å oppfatte en handling som tyveri uten en inneboende forståelse av naturlig rettferdighet. Vi ville definitivt ikke kunnet utarbeide lovgivning som begrenser tyveri. Uten Naturrett ville tyveri bare vært bevegelsen av en gjenstand i en kaotisk suppe av immateriell atferd.
Naturrett er den universelle loven om alt, og som alt som skjer i naturen kan vi studere den, forstå den, og fordi vi er mennesker med fornuft kan vi formalisere den en samling av bestemmende prinsipper. De som bryter Naturrett kan dømmes etter den, og som Spooner bemerket har vi en plikt til å gjøre det.
Et samfunn basert på Naturrett ville vært bygd på maksimet «å leve ærlig, å ikke skade noen, å gi alle det de fortjener.» For å kunne «leve ærlig» kan ingen late som at de ikke bryr seg om uærlighet, særlig der det skader noen eller påfører tap. Å se vekk fra gale handlinger ville regnes som neglisjering, i praksis å akseptere skadelig atferd.
Ettersom Naturrett er universell, absolutt og uforanderlig, og alle gis likeverdige rettigheter og ansvar ifølge den, vil det å ikke straffeforfølge gale handlinger være det samme som å ikke følge Naturrett. Denne neglisjeringen er, i og for seg, en skadelig handling. Plikten til å bringe «kriminelle» til naturlig rettferdighet utføres best gjennom jurystyrte rettsaker.
Sant demokrati (demos – kratos)
Umistelige rettigheter kommer fra Naturrett. Det vi gjør og sier som ikke er galt i følge Naturrett er våre umistelige rettigheter. Den eneste begrensningen på våre umistelige rettigheter er at vi lever ærlig og forårsaker ingen skade eller tap for andre.
Da våre umistelige rettigheter stammer fra Naturrett kom de også før menneskapte lover og er universelle, absolutte og uforanderlige.
Ingen, ingen organisasjon, autoritet eller stat kan tvinge oss til å gjøre noe mot våre vilje så lenge vi lever ærlige liv. Hvis vi ikke forårsaker skade eller tap for noen finnes det ikke en eneste autoritet på jorda som «lovlig» kan bruke makt eller på noen måte tvinge oss til noe.
Et samfunn bygd på umistelige rettigheter må per definisjon være et frivillighetssamfunn.
Ingen, heller ikke enheter som påberoper seg autoritet som ikke eksister, kan lovlig tvinge, oppfordre, lure eller på andre måter bruke makt for å oppnå vårt samtykke eller samhandling. Alle våre handlinger eller samhandlinger skal kun iverksettes på frivillig grunnlag og vi kan trekke vårt samtykke når vi ønsker.
Det er kraften i umistelige rettigheter. Vi kan ikke styres ved dekret hvis vi insisterer på at våre umistelige rettigheter overholdes. De som nekter å respektere våre umistelige rettigheter kan heller ikke hevde at de handler i tråd med grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden.
Det er verdt å forklare hva en jurystyrt rettsak er, fordi de er ikke en del av vårt nåværende rettssystem. Hvis vi ønsker oss en verden basert på våre umistelige rettigheter, så er naturlig rettferdighet, administrert og utført av en jury av likemenn, ikke dommere, essensielt.
Etter rettsaken mellom Kongen og Penn og Mead i 1670, ble juryns formann Edward Bushel fengslet fordi han nektet og dømme forsvaret som skyldig. Følgende nektet han å betale boten han fikk og presenterte sin appell for Rettsinstasen for Vanlige Appeller. I den endelige dommen, som støttet Bushels appell sa Høyesterettsdommer John Vaughan følgende:
Juryen må være uavhengig, og må ene og alene være ansvarlig for sin beslutning, fri fra trussler fra domstolen
I en rettsak basert på Naturrett er dommeren simpelthen møteholderen. Hans eneste rolle er å hjelpe juryen med de tekniske delene av loven. Han skal ikke instruere, styre eller på noen måte påvirkere eller gripe inn i vurderingsprosessen eller dommen til juryen.
Juryen oppfordres til grundig debatt og uenighet, og så må de bli helt enige om både en dom og passende straff. Så instruerer de dommeren til å opplese dommen.
Naturrett er enkel å forstå og administrere. Det eneste spørsmålet den behandler er direkte årsak av genuin skade eller tap eller uærlig atferd i en kontrakt.
Som vesener født med fornuft er det rett fram for oss å avgjøre om skade eller tap ble påført. I et system med jurystyrte rettsaker kan vi være mer trygge på at naturlig rettferdighet blir oppnådd.
Juryen må være sikker på at reell skade eller tap direkte resulterte fra handlingen eller talen til den som er anklagd. Å fornærme noen forårsaker ikke ekte skade. Å utrykke usympatiske meninger eller å nekte å følge en urimelig ordre utgjør ikke ekte skade eller tap.
Den engelske filosofen John Stuart Mill lagde et tydelig skille mellom ekte og uekte skade. Mill var spesielt opptatt av ytringsfrihet. I sitt verk On Liberty forklarte han når «ytringsfrihet» kan forårsake ekte skade:
Meninger mister sin immunitet når omstendighetene de ytres under er sånn at når man utrykker de så oppfordrer de til en gal handling. Hvis man mener at kornhandlere sulter fattige, eller at privat eiendom er tyveri, burde dette gå bra når de publiseres i avisene, men bør kunne straffes når de leveres muntlig til en sint folkemengde utenfor kornhandlerens hus, eller sirkuleres til samme folkemengde som et skilt
Effekten av våre handlinger i den virkelige verden er konteksten som alle våre jurystyrte beslutninger tas i. Det står i sterk kontrast til det destruktive korporativeide og korrupte rettssystemet vi for tiden må lide.
Rettsakene til folk som David Noakes & Lyn Thyer, Ross Ulbricht, Julian Assange og Craig Murray er bare noen, blant mange tusen rundt i verden, hvor rettsstats «justis» briljerer med sitt fravær. Altfor ofte opptrår det vi uforståelig nok kaller «rettssystemet» som et våpen tatt i bruk av foretakskapitalistene, og regjeringene som tjener dem til å opprettholde sitt ondskapsfulle og urimelig krav om autoritet over oss.
Under David Noakes rettegang i England advarte dommeren Loraine Smith juryen om at retten var ikke en moralsk rett, men en lovbasert rett. Lov uten moral er ikke rettferdighet, det er undertrykkelse.
I en juryestyrt rett basert på Naturrett er det eneste man tar hensyn til om skade eller tap har skjedd, uten det har det ikke skjedd noe kriminelt. Dommerens mening og lovens tekniske krav vil være irrelevante.
Ved å nekte å dømme den anklagde, uavhengig av lovparagrafer, vil juryen oppleve lovgivningen som en torn i siden. Som den så ofte er i alle de justismordene som begås mot oss.
I en verden med Naturrett og naturlig rettferdighet, vil lovgivning som regnes som skadelig bli annullert av en folkelig jury. All lovgivning, som kreftloven av 1939, som i praksis bare eksisterer for å beskytte den farmasøytiske industriens monopol på kreftmarket, ville blitt regnet som skadelig og annullert av en jury.
Dette er ekte demos – kratos (folk – styre) hvor folket, tilfeldig valgt (ved loddtrekning) utgjør den øverste lovlige myndighet.
I dette systemet hjelper det ikke å bestikke nyttige autoritære idioter. Enhver lov de vedtar for å beskytte og fremme interessene til foretakskapitalistene, vil bli omgjort av folket der hvor loven regnes som skadelig og i strid med naturlig rettferdighet.
Vær realistisk
I 1982 publiserte Murray Rothbard The Ethics of Liberty. Han konkluderte at menneskeskape lover kun kan komme fra tre ting. De kan baseres på skikk og tradisjon, statlig diktat eller være basert på fornuft og Naturrett.
Vi er på full vei mot statlig diktatur. Løsningen er å nekte å akseptere noe mindre enn absolutt oppholdelse av våre umistelige rettigheter.
Vi må insistere på at Naturrett er det eneste grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden. Vi må annerkjenne at Naturrett er de umistelige rettighetene til alle mennesker, uten unntak. Vi må kreve at ingen menneskeskapte lover kan bestå så lenge de ikke regnes som rimelige, ikke ifølge staten eller en annen instans som hevder å ha autoritet, men av folket. Enten gjennom jurystyrt rettsak, eller storjury der skaden er innlysende. Vi krever en jury av folket, tilfeldig valgt, og vi proklamerer juryen som den høyeste rettsinstansen og det øverste uttrykket for Naturrett, som er hele loven.
Vi må være fryktløse i kampen om å nå dette målet og vi må ikke akseptere noe mindre enn våre umistelige rettigheter for å leve i fred og friheten. Frihet er definert som friheten til å utøve våre umistelige rettigheter, og ingen forsøk på å nekte oss våre friheter vil bli tolerert.
Den som bruker makt, list, sluhet, bestikkelser eller andre falske forsøk på å hevde at de har en mytisk rett til autoritet vil holdes ansvarlge for sin uærlighet, og skade eller tape de forårsaker vil ansvarliggjøres gjennom en jury av likemenn.
Vi må lage dette bedre samfunnet selv. Vi må leve i fred som om vi var frie, i tråd med Naturrett, overholde naturrettprinsippene og utøve våre umistelige rettigheter til vi er virkelig frie. Som Rothbard påpekte:
Naturrett er i sin essens en dypt «radikal» etikk, fordi den holder det eksisterende status quo, som bryter med Naturrett, opp mot fornuftens nådeløse og ufravikende lys. Når det gjelder politikken eller statens handlinger, gir naturrett mennesket et sett normer som nok er radikalt kritisk til de eksisterende menneskeskapte lovende som staten håndhever. For øyeblikket holder det å påpeke at selve eksistensen av en Naturrett, observerbar av vår fornuft, er en potensielt mektig trussel mot status quo og en tilgjengelig korrektur til den regjerende blinde tradisjonen eller den tilfeldige viljen til statsapparatet.
Staten har investert alt i det teknokratiet som den signerer inn i virkeligheten. Den kommer ikke til å sitte stille mens vi begir oss på en kurs som utgjør en potensiell stor trussel mot det bestående. Vi kan forvente at staten vil bruke alle sine tilgjengelige midler for å stoppe oss fra å skape frihet, rettferdighet og fred. Å bygge en bedre verden vil bli krevende og farlig.
Å ikke gjøre noe henviser oss og fremtidige generasjoner til et nedverdigende global tyranny under en totalitært teknat. De som går med strømmen til en ny verdensorden, i håp om alt helst går bra, vil uansett lide.
Det er ikke noe humanitært med dette prosjektet. Tvert imot. De av oss som står imot det har til syvende og sist ingenting å tape, og alt å tjene.
Vi må jobbe for noe bedre, og vi må starte nå. Men, vi må være smarte i måten vi jobber på for fred og frihet. Det er ikke noe så meningsløst eller demotiverende som et symbolsk offer, som glemmes fort.
Vi må være realistiske. Vi må unngå alt eller ingenting-tenking. Vi kommer ikke til å vinne en stor, avgjørende seier med det første. Dette er nesten garantert å bli en generasjonskamp.
Målet bør aldri være å styrte staten, det er en helt upraktisk tilnærming. Målet vårt er å oppfordre til samfunnets evolusjon gjennom eksemplet vi setter. Det er håpløst urealistisk å tro at vi kan ordne et enkelt politisk angrep som både overkommer statsapparatet og samtidig vinner hjertene og sinnene til de hjernevaskede massene.
Å skape et fredelig, fritt samfunn må skje gjennom marginale fremskritt i starten. Vi må skape et paralellsamfunn av frie folk og de desentraliserte systemene vi bygger må tilpasse seg de angrepene de kommer under fra staten.
Først og fremst må vi overleve. Sjansen for at noen av oss bygger noe bedre enn det som finnes forsvinner det øyeblikket vi forsvinner. Selv om vi støtter hverandre for å maksimere vår motstand mot de «ulovlige» kravene fra staten, vil det være situasjoner der vi må følge ordre.
Hvis dine gamle foreldre lever i et annet land og de blir alvorlig syke og trenger deg, hva skal du gjøre? Stå ved dine prinsipper, nekte å la deg teste og la dem klare seg selv? Det er mange situasjoner hvor man kan se for seg en grad av ettergivenhet, dessverre. Men hvis vår innstilling er å holde dette til et minimum så er vi på rett vei.
Vår hensikt bør være å vise så mange som mulig at et samfunn basert på våre umistelige rettigheter og naturlig rettferdighet er å foretrekke fremfor det folk nå er fanget i. Statens sentraliserte myndighet kommer ikke til å plutselig forsvinne. Men hvis vi stadig blir fler vil den gradvis fordufte.
Vi bør bruke hvert eneste tilgjengelige, fredelige verktøy for å oppnå dette ved å oppfordre så mange som mulig til å bli med. Der staten straffer og marginaliserer folk skal vi støtte og omfavne dem. Hvis de nekter folk sine umistelige rettigheter skal vi kjempe med dem. Hvis de svikter folket skal vi tilby dem vennskap.
Vi må tilpasse oss statens tyranny mens det utspiller seg. For eksempel, etter Storbritannia vedtar sin Police, Crime, Sentencing and Courts Act (under behandling) og lovlige demonstrasjoner i praksis har blitt ulovlige må vi være kreative og finne nye måter å demonstrere på. Når de vedtar sin unngåelige Online Safety Act (også under behandling) for å fjerne ytringsfrihet på internett, må vi være tilsvarende kreative og lage alternative måter å kommunisere på.
Det vil ikke alltid være mulig å holde seg innenfor de «lovlige» rammene til statens diktatur. Det gjør det desto mye viktigere å handle i tråd med Naturrett og våre umistelige rettigheter før de unngåelige arrestasjonene og rettsakene starter.
Statlig tyranni innebærer at vi er tvunget inn i et urettferdig system. Hvis vi konsekvent opprettholder vår dedikasjon til naturlig rettferdighet blir den ulovlige naturen til staten eksponert, særlig hvis vi bruker alle lovlige midler til å oppnå juryrettsak.
Sivil ulydighet innebærer ikke bare å nekte statens tester, sprøyter eller apper. Vi må slutte å bruke så mye av statens system som mulig og starte å bruke våre egne.
Staten støtter seg på propaganda, så slutt og fall for den. Vi burde slutte å betale for statens tv-lisens, og alt som er skapt av hovedstrømsmedienes propagandamaskineri. I stedet kan vi støtte uavhengig media og fremme det.
Det globale offentlig-privat-samarbeidet av foretakskapitalister er i praksis korporativ, og Covidkuppet har skapt et korporasjonsstyrt teknokrati. Derfor er det viktig av vi er nøye med hvordan vi bruker pengene våre. Selv om det i praksis er umulig å unngå helt, bør vi begrense våre transasksjoner med globale korporasjoner så mye som vi kan.
Kuppet har også vært et angrep på små og mellomstore bedrifter. Vi bør derfor kjøpe det vi trenger fra dem så godt det lar seg gjøre.
Vi må glemme vår besettelse med komfor. I stedet for å svinge innom supermarketed bør vi legge ned litt innsats i å kjøpe mat fra lokale, uavhengige bondemarket eller andre små forretninger. La oss gjenopplive torget.
En av hoveddriftkreftene bak kuppet var behovet for et nytt internasjonalt pengesystem og finanssystem. Hensikten er å tvinge oss alle til å bruke en digital sentralbank valuta(CBDC).
Denne «programerbare mynten» kommer til å gi sentralbankene total kontroll over hele livene våre.
Vi må si et klart og tydelig nei til CBDC og begynne å bruke våre egne, desentraliserte valuta. Dette innebærer ikke bare crypto-valuta; selv om det kan være en del av en desentralisert løsning. Vi må tenke større enn det. Som gruppe må vi være så allsidig som mulig.
Vi bør opprette lokale frihetsgrupper med fokus om å øke vår uavhengighet fra statsapparatet. Vi må forstå og benytte kontraøkonomi.
Vi må dyrke vår egen mat der det er mulig, ha fri utveksling av varer og tjenester med hverandre og kutte ut korporasjonene der vi kan. Vi må gjenlære glemte ferdigheter og håndtverk, vi kommer til å trenge det. Vi må kjøpe brukt der vi kan, og der det ikke er mulig bruker vi kontanter.
Kort sagt må vi omprioritere. De tingene vi gjør på en daglig basis teller. Hele det statlige teknokratiet er basert på å utnytte oss for å skape fortjeneste til foretakskapitalistene. Covidkuppet ble designet for å gjøre oss til slaver for dette utnyttende systemet. Propagandaens hensikt, som vi har druknet i, er å tvinge oss til å leve i frykt og akseptere det statlige teknokratiet som den eneste løsninga.
Fra måten staten oppfører seg er det innlysende at den trenger oss langt mer enn vi trenger den. Vi kan lage et globalt samfunn uten staten. Vi trenger ikke å kjempe imot eller endre det som er. Vi må ignorere det og bygge noe som er bedre. Vi må ta del i en evolusjon, ikke en revolusjon.
En verden basert på Naturrett, naturlig rettferdighet og friheten til å leve ut våre umistelige rettigheter vil skape den evolusjonen. Vi må innstille oss på oppgaven om å lage frihet, rettferdighet og fred i verden.
Denne artikkelen er oversatt til norsk for steigan.no av Martin Langvad
Bill Gates på Sikkerhetskonferansen i München i 2017
Av Terje Valen - 19. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/bill-gates-pa-sikkerhetskonferansen-i-munchen-i-2017/
Av Terje Valen.
Sikkerhetskonferansen i München[i]
Bill Gates München, Tyskland 17. februar 2017
SOM FORBEREDT
«Takk, David [Miliband].[ii]
Det er flott å være her i dag. Da jeg for 20 år siden bestemte meg for å gjøre global helse til fokus for mitt filantropiske arbeid, forestilte jeg meg ikke at jeg ville snakke på en konferanse om internasjonal sikkerhetspolitikk. Men jeg er her i dag fordi jeg tror at våre verdener er tettere knyttet sammen enn de fleste skjønner.
Her er ett eksempel. Jeg bruker mye av tiden min på arbeidet med å utrydde polio. Vi har gjort utrolige fremskritt. Av de 125 landene der polio var endemisk, har 122 land eliminert sykdommen. Bare Afghanistan, Pakistan og Nigeria har aldri vært poliofrie. Og det er ikke tilfeldig. Krigssoner, og i andre sammenhenger der det finnes ustabile stater, er de vanskeligste stedene å eliminere epidemier. De er også noen av de mest sannsynlige stedene de kan oppstå – som vi har sett med ebola i Sierra Leone og Liberia, og med kolera i Kongo-bassenget og Afrikas horn. Så for å bekjempe globale pandemier må vi også bekjempe fattigdom.
Det er også sant at den neste epidemien kan stamme fra dataskjermen til en terrorist som har til hensikt å bruke genteknologi for å lage en syntetisk versjon av koppeviruset. . . eller en super smittsom og dødelig influensastamme. Poenget er at når vi ignorerer koblingen mellom helsesikkerhet og internasjonal sikkerhet setter vi oss selv i fare.
Enten det skjer på grunn av en naturtilfeldighet eller av en terrorist, sier epidemiologer at et luftbårent patogen i rask bevegelse kan drepe mer enn 30 millioner mennesker på mindre enn et år. Og de sier at det er en rimelig sannsynlighet for at verden vil oppleve et slikt utbrudd i løpet av de neste 10-15 årene.
Det er vanskelig å tenke på en katastrofe av den størrelsesorden, men det skjedde for ikke så lenge siden. I 1918 drepte en spesielt virulent og dødelig influensastamme mellom 50 millioner og 100 millioner mennesker. Du lurer kanskje på hvor sannsynlige disse dommedagsscenarioene egentlig er. Det faktum at en dødelig global pandemi ikke har skjedd i nyere historie, bør ikke forveksles med bevis på at en dødelig pandemi ikke vil oppstå i fremtiden.
Og selv om den neste pandemien ikke er på omfanget av influensaen i 1918, ville det være klokt å vurdere den sosiale og økonomiske uroen som kan oppstå hvis noe som Ebola ville trenge seg inn i mange store bysentre. Vi var heldige at det siste Ebola -utbruddet ble stanset før det gjorde det.
Den gode nyheten er at med fremskritt innen bioteknologi kan nye vaksiner og legemidler bidra til å forhindre at epidemier sprer seg ut av kontroll. Og de fleste tingene vi må gjøre for å beskytte mot en naturlig forekommende pandemi, er de samme tingene vi må forberede oss på i forbindelse med et forsettlig biologisk angrep.
Først og viktigst må vi bygge et arsenal av nye våpen – vaksiner, medisiner og diagnostikk. Vaksiner kan være spesielt viktige for å begrense epidemier. Men i dag tar det vanligvis opptil 10 år å utvikle og lisensiere en ny vaksine. For å dempe dødsfall fra et hurtiggående luftbårent patogen betydelig, må vi redusere det betydelig – til 90 dager eller mindre.
Vi tok et viktig skritt i forrige måned med lanseringen av et nytt offentlig-privat partnerskap kalt Coalition for Epidemic Preparedness Innovations. Håpet er at CEPI vil gjøre verden i stand til å produsere sikre, effektive vaksiner så snart nye trusler dukker opp.
Det virkelig store gjennombruddspotensialet ligger i fremvoksende teknologiplattformer som utnytter de siste fremskrittene innen genomikk for å redusere tiden det tar å utvikle vaksiner dramatisk. Dette er viktig fordi vi ikke kan forutsi om den neste dødelige sykdommen vil være en vi allerede kjenner, eller noe vi aldri har sett før.
Uten å bli for teknisk, skaper disse nye plattformteknologiene i hovedsak et transportmiddel for syntetisk genetisk materiale som instruerer cellene dine til å lage en vaksine inne i din egen kropp. Og det flotte er at når du har bygget en vaksineplattform for ett patogen, kan du bruke den igjen for andre patogener. Du trenger bare å erstatte noen få gener.
Denne fleksibiliteten og gjenbrukbarheten ville kutte vaksineutviklingen og godkjenningstiden betydelig. Og vi kan bruke denne nye vaksineteknologien på andre sykdommer som er vanskelig å behandle, som HIV, malaria og tuberkulose.
550 millioner dollar som lanserte CEPI er bare en forskuddsbetaling. Vi vil trenge betydelig mer støtte fra regjeringer for å finansiere forskning og utvikling som er nødvendig for å realisere det som denne nye teknologien kan gi.
Selvfølgelig vil ikke den forebyggende kapasiteten til en vaksine hjelpe hvis et patogen allerede har spredd seg ut av kontroll. Fordi epidemier raskt kan slå rot på de stedene som er minst utstyrt for å bekjempe dem, må vi også forbedre overvåkinga.
Det starter med å styrke grunnleggende folkehelsesystemer i de mest sårbare landene. Dette har en dobbel fordel. Det forbedrer vår evne til å forhindre, oppdage og svare på epidemier. Og det gjør det mulig for oss å bryte syklusen av fattigdom og sykdom som er roten til så mye ustabilitet i verden. Vi må også sørge for at hvert land gjennomfører rutinemessig overvåking for å samle og verifisere opplysninger om sykdomsutbrudd.
Og vi må sørge for at land deler informasjon i tide, og at det er tilstrekkelige laboratorieressurser for å identifisere og overvåke mistenkte patogener. Vi kan bygge videre på laboratorienettverket som er på plass nå for polio, i tillegg til et nytt nettverk av feltområder og laboratorier som vil hjelpe oss å bedre forstå årsakene til barnedødelighet i fattige land.
Den tredje tingen vi må gjøre er å forberede oss på epidemier slik militæret forbereder seg på krig. Dette inkluderer smittespill[iii] og andre beredskapsøvelser, slik at vi bedre kan forstå hvordan sykdommer vil spre seg, hvordan folk vil reagere i panikk og hvordan vi skal håndtere ting som overbelastede motorveier og kommunikasjonssystemer.
Vi trenger også utdannet medisinsk personell som er klar til raskt å avgrense en epidemi, og bedre koordinering med militæret for å hjelpe til med logistikk og for å sikre områder. Ebola -epidemien kunne ha vært mye verre hvis amerikanske og britiske myndigheter ikke hadde brukt militære ressurser til å bygge helsesentre, administrere logistikk og fly folk inn og ut av berørte land.
Det er oppmuntrende at globale allianser som G7 og G20 begynner å fokusere på pandemisk beredskap, og at ledere som forbundskansler Merkel og statsminister Solberg kjemper for helsesikkerheten. Ved utgangen av dette året forventes det at 67 land har fullført uavhengige vurderinger av deres epidemiske beredskap.
Men det er ikke nok penger til å hjelpe de fattigste landene med epidemiforberedelse. Ironien er at kostnaden for å sikre tilstrekkelig pandemisk beredskap over hele verden anslås til 3,4 milliarder dollar i året – men det forventede årlige tapet fra en pandemi kan løpe så høyt som 570 milliarder dollar.
Pandemier er alles problem – og som ledere kan vi ikke ignorere det. Tenk hvis jeg fortalte deg at et eller annet sted i denne verden er det et våpen som eksisterer – eller som kan dukke opp – som er i stand til å drepe titusenvis, eller millioner av mennesker, bringe økonomier til stillstand og kaste nasjoner i kaos. Du vil si at vi må gjøre alt for å samle opplysninger og utvikle effektive motforanstaltninger for å redusere trusselen.
Det er situasjonen vi står overfor i dag med biologiske trusler. Vi vet kanskje ikke om våpenet er menneskeskapt eller et naturprodukt. Men en ting kan vi være nesten sikre på. En sterkt dødelig global pandemi vil oppstå i våre liv.
Da jeg var liten, var det egentlig bare en eksistensiell trussel verden sto overfor. Trusselen om en atomkrig. På slutten av 1990-tallet hadde menneskene med best forståelse godtatt at klimaendringene representerte en annen stor trussel for menneskeheten.
Jeg ser at trusselen om dødelige pandemier er oppe på nivå med atomkrig og klimaendringer. Å gjøre seg klar for en global pandemi er like viktig som kjernefysisk avskrekking og å unngå en klimakatastrofe. Innovasjon, samarbeid og nøye planlegging kan dempe risikoen dramatisk ved hver av disse truslene.
Det faktum at færre mennesker dør i konflikter nå enn noen gang i menneskets historie, er det direkte resultatet av valg som er tatt av det internasjonale samfunnet – blant annet gjennom innsats som Münchens sikkerhetskonferanse. Det globale gode vilje som fremgår av det historiske klimamøtet i Paris for et år siden gir oss en sjanse til å forhindre de verste effektene av klimaendringer.
Muligheten nå er å utvide samarbeidet til pandemisk beredskap. Vi har fått en god start på innovasjon med lanseringen av CEPI. Når vi reflekterer over lærdommene med Ebola, er det en felles enighet om tingene vi må investere i. Jeg er optimistisk om at vi et tiår fra nå kan være mye bedre forberedt på en dødelig epidemi – hvis vi er villige til å legge en brøkdel av det vi bruker på forsvarsbudsjetter og nye våpensystemer i epidemien.
Når den neste pandemien rammer, kan det være en annen katastrofe i menneskehetens annaler. Eller det kan være noe helt annet. En ekstraordinær triumf for menneskelig vilje. Et øyeblikk da vi nok en gang beviser at vi sammen er i stand til å ta verdens største utfordringer for å skape en tryggere, sunnere og mer stabil verden. Til syvende og sist er valget vårt.
Takk skal dere ha.»
Kommentar
Vi kan merke oss at Gates taler på en sikkerhetskonferanse og omtaler virus/pandemi som våpen og som angrep på linje med atomkrig og at tiltakene mot virus er forberedelse på å møte et virusangrep og derfor må være på linje med midler som blir satt i verk ved atomangrep, enten ved at «vi» blir angrepet med virus, eller at vi går til angrep med virus når hele vår befolkning er vaksinert, mens «fienden» ikke er det. Dette kan forklare det enorme presset for å få alle vaksinert, så langt ned i aldersgruppene som en klarer å få folk med på.
Det sier også sitt at Stoltenberg snakket på konferansen og at der var noen interessante innlegg i etterkant, blant annet av den russiske representanten på konferansen.[iv] The Guardian hadde også rapport om innlegget til Gates og det kan være verd å legge merke til de siste avsnittet i deres artikkel.[v] «The Bill and Melinda Gates Foundation published an Ipsos Mori poll saying that 71% of Britons aged between 16 and 75 are more concerned about the spread of infectious diseases such as Ebola or Zika than war with other nations. Just over two-thirds said they were concerned about war, while 83% said violent terrorist attacks were their main concern.» (Bill og Melinda Gates Foundation publiserte en spørreundersøkelse fra Ipsos Mori som sier at 71 % av briter mellom 16 og 75 er mer bekymret for spredning av smittsomme sykdommer slik som Ebola eller Zika enn krig med andre nasjoner. Litt over to tredjedeler sa at de var bekymret for krig, mens 83 % sa at voldelige angrep fra terrorister var det som bekymret dem mest.») Dette viser at det ville være en god taktikk å spille på denne frykten.
Samlet ser det virkelig ut som tiltakene mot corona-pandemien har vært et krigsspill – en har gått fra germgame til et virkelig spill med verdens befolkning som prøvekaniner. Det kan forklare hvorfor corona-tiltakene ble satt i gang på udemokratisk vis og utviklet videre på samme måte, mens et samstemmig globalt kor av toneangivende medier har kjørte en sammenhengende skrekk-kampanje siden mars 2019 og kritikk har vært systematisk sensurert og angrepet på det groveste. Det kan også forklare at det noen steder har blitt brukt militære styrker og at nedstenging av samfunnet har vært så viktig, pluss at en har forsøkt å få aksept for å bruke portforbud, et typisk virkemiddel i krig og ved store opptøyer og opprør.
Og siste, men ikke minst. Gates egentlige ærend er å få åpnet de offentlige kasser til hans store sugerør.
Bill Gates sitt innlegg og kommentarene til dette, pluss noter er funnet og oversatt av
Terje Valen, mandag 18. oktober 2021.
[i] Munich Security Conference som er den største konferansen i verda der statane sine spesialistar på sikkerheit møtast. Konferansen blei grunnlagt I 1963 av ein tysk offiser som hadde vore med på samansverjinga for å drepe Hitler. Målet med konferansen var frå starten å samle leiarar og diplomatiske ekspertar for å diskutere tilstanden i NATO og forholdet mellom statane på begge sider av Atlanterhavet. Seinare har interesse-området blitt utvida. Eit eksempel på kva medlemmene der driv med er Mareike Ohlberg som har tilknytting til denne sikkerheitskonferansen og var tilsett ved The German Marshall Fund of the United States[xi] då ho var med og skreiv boka Den dolda handen – Hur Kinas Kommunistiske Parti underminerar västliga demokratier och omformar världen. Daidalos 2020. https://www.tvalen.no/2021/02/22/den-skjulte-handa-korleis-kina-kjempar-mot-dei-columbiske-statane-sin-verdsdominans/
Et annet eksempel: Den 56. Munich Security Conference (MSC 2020) blei halde frå 14. til 16. februar 2020 på Bayerischer Hof i München. Der var meir enn 500 deltakar og representantar for statar og regjeringar frå 35 land. Eit viktig tema for diskusjon var tilhøvet mellom USA, Kina og EU. Al Jazeera hadde ein artikkel om kva ein kunne vente blei tatt opp på konferansen.[xii] Her finn vi også nemnd tilhøvet USA, EU, USA og problemet med at dei vestlege statane var i ferd med å miste sitt hegemoni i verda. Eg finn ikkje noko samandrag av konferansen på nettet.
Men det var altså på en slik konferanse Bill Gates framførte sitt innlegg i 2017.
[ii] https://en.wikipedia.org/wiki/David_Miliband . Det går fram av biografien at Miliband har gått gradene i engelske Labour party, støttet krigen i Syria og ivret for tropper på bakken der, og at han er medlem av Trilateral Commission. Fra 2013 har han ledet International Rescue Committee og har vært kritisert for arbeidet sitt der – se https://www.theguardian.com/global-development/2021/jun/19/david-miliband-charity-international-rescue-committee-white-supremacy-allegations
[iii] https://www.technologyreview.com/2018/05/30/2746/its-fiction-but-america-just-got-wiped-out-by-a-man-made-terror-germ/
[iv] https://www.nato.int/cps/en/natohq/opinions_141632.htm . Ellers finner du en oversikt over alle som hadde innlegg på konferansen i 2017, og innleggene deres, med kommentarer. https://securityconference.org/en/msc-2017/speeches/
[v] https://www.theguardian.com/technology/2017/feb/18/bill-gates-warns-tens-of-millions-could-be-killed-by-bio-terrorism