Nyhetsbrev steigan 18.10.2021
Dagens overskrifter:
Svensk lege og hans kone om hvorfor de ikke vil la sin 13-åring bli vaksinert
Nobelkomiteen og pressefriheten
Kina testet avansert hypersonisk missil som fløy jorda rundt
Kampene i Beirut – hva var det som skjedde?
Den lite omtalte nitrogen- og fosforkrisa
Hurdalsplattformen og den globale landbrukskrisa
Om menneskeretter – uighurenes og andres
Blir Julian Assange utlevert til USA?
Svensk lege og hans kone om hvorfor de ikke vil la sin 13-åring bli vaksinert
Av skribent - 18. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/svensk-lege-og-hans-kone-om-hvorfor-de-ikke-vil-la-sin-13-aring-bli-vaksinert/
Vi samtycker inte till Covid-19 vaccin till vårt barn!
Av Katarina Orvedal og Hans Zingmark, Läkaruppropet.
Då var det dags för ännu ett viktigt beslut här i livet!
Denna gång gäller det våra barn och inom kort så kommer föräldrar att behöva ställas inför frågan om vaccin eller inte till sitt eller sina barn i åldrarna 12–15 år. En infektion som enligt de senaste beräkningarna i åldersspannet (0–19 år) har en överlevnadskvot på 99,9973%. [1] Det vill säga i praktiken en infektion som med något undantag alla barn klarar av.
Varför då vaccinera barn för Covid-19? och ärligt talat så förstår vi det inte!
Vi menar, här har vi ett så kallat pre-vaccin, d v s ett preparat som stimulerar kroppens celler att själv producera vaccinet. En helt ny teknologi där mRNA-molekyler injiceras med avsikt att få kroppens egna celler att producera virusets ytproteiner, de s k spikproteinerna på sin egen cellyta och som sedan immunsystemet bekämpar och triggas att skapa anti-kroppar mot.
En teknologi som på papperet är intressant men i praktiken bara är testad på människor i några månader innan det i stor skala släppts ut på marknaden.
Är preparatet/behandlingen säker?
Fungerar det?
Behövs det?
I mitt arbete som läkare gör sig ovanstående tre frågor dagligen sig till känna och inte minst i valet av mediciner och behandlingar. Blir svaret JA på alla frågorna så infinner sig ett lugn och budskapet blir grundat till patienten, medan motsatsen om det blir ett NEJ någonstans så innebär det varningsklockor och bromsen behöver dras åt.
Så till detta preparat och hur är det med säkerheten?
Läkemedelverket har till dags dato fått in över 80 000 rapporter om misstänkta biverkningar varav ca 6600 räknas som allvarliga. En allvarlig biverkan anses vara av sådan karaktär att den leder till döden, är livshotande, nödvändiggör sjukhusvård eller förlängd sjukhusvård, leder till invalidisering, medför missbildning eller annan medicinskt viktig händelse. [2]
Vad det gäller eventuellt negativa långtidseffekter så är det i nuläget ingen som vet i och med att preparatet är så pass nytt.
Fungerar det? Rapporterna från Israel vars befolkning har en hög vaccinationstäckning där antal infekterade de sista veckorna har varit på en aldrig tidigare skådad nivå, väcker i varje fall hos oss frågor. [3] En aspekt som också en nyligen publicerad studie pekar på, där data från 68 länder och 2947 kommuner i USA analyserats och något samband mellan ökning av antal fall Covid-19 och vaccinationstäckning har inte påvisats. [4]
Vidare så berättar en annan studie från Israel innefattandes 700 000 patienter om att skyddseffekten gentemot genombrottsinfektioner på vaccinerna bara är 7–14% av den immunitet som utläkningen av en naturlig infektion ger. [5] Det vill säga att en naturligt förvärvad immunitet är betydligt robustare än den som vaccinen ger!
Sist men inte minst, behövs det? Tja, överlevnadskvoten säger väl allt och jag och min livspartner har landat i tre NEJ och något pre-vaccin till vår 13-årige son blir det inte!
Katarina Orvedal, mamma, teolog och konstnär
Hans Zingmark, pappa, överläkare och specialist i intern- och lungmedicin.
Referenser
1 Infection fatality rate of COVID-19 in community-dwelling populations with emphasis on the elderly: An overview
https://www.medrxiv.org/content/10.1101/2021.07.08.21260210v1.full.pdf
3 https://swprs.org/israel-highest-infection-rate-in-the-world/
4 Increases in COVID‑19 are unrelated to levels of vaccination across 68 countries and 2947 counties in the United States
https://link.springer.com/content/pdf/10.1007/s10654-021-00808-7.pdf
5 Comparing SARS-CoV-2 natural immunity to vaccine-induced immunity: reinfections versus breakthrough infections
https://www.medrxiv.org/content/10.1101/2021.08.24.21262415v1.full-text
Nobelkomiteen og pressefriheten
Av Fredrik S. Heffermehl - 18. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/nobelkomiteen-og-pressefriheten/
Norske medier viser ingen sans eller interesse for Nobels egen intensjon og den rett Nobels «fredsforkjempere» har etter loven.
Av Fredrik S. Heffermehl, jurist og forfatter.
Årets fredspris for pressefrihet ville aldri blitt utdelt om vi og verden hadde hatt en fri og kritisk presse – i de spørsmål prisen skulle handle om. Det sier jeg av egen erfaring, 14 års forsøk på å få Nobelkomiteen til å respektere Nobels visjon om et globalt samarbeid om nedrustning i stedet for kapprustning.
Norske medier viser ingen sans eller interesse for Nobels egen intensjon og den rett Nobels «fredsforkjempere» har etter loven. DN mener i sin leder 9. oktober at komiteen bør endre prisens innhold for å holde den relevant for vår tid. Men en slik fri bruk av prisen er så elementært lovstridig at komiteens leder, juristen Berit Reiss-Andersen, må handle mot bedre vitende. Prisen er lojal mot Nato, snarere enn Nobel og det er også norske media. Ingen våger å spørre om Nato-lojaliteten fortsatt tjener norsk frihet, sikkerhet og selvstendighet som nasjon.
I min siste bok, Medaljens bakside, har jeg fått bruke Nobelkomiteens vel voktede arkiver og kan vise at media helt siden 1901 ikke har gjort noe for å stanse komiteens urett mot de militærkritiske ideene og dissidentene Nobel ville belønne. At «Norges pris for likt og ulikt i Nobels navn» brukes til beste for pressefrihet er ikke uten videre galt, bare målet er å fri verden fra militarismens jerngrep. I min ennå ikke publiserte oversettelse av boken til engelsk skriver jeg faktisk at prisen for 2021 burde ha tilfalt den australske journalisten Julian Assange.
Russisk pressefrihet er tross alt et lokalt medieproblem. USA holder Assange som politisk fange i London. Torturen mot ham går på livet løs og er den mest opprørende menneskerettskrenkelse og trussel mot pressefriheten i dagens verden. FN-rapportøren Nils Meltzer er rystet over hvordan tre stater sammen med USA har «ganged up» for å knuse en enkeltperson. Nobelkomiteen skulle ha stått opp mot at USAs myndigheter vil skremme journalister til taushet om amerikanske krigsforbrytelser.
Og så et stort paradoks: Om den pressefriheten som komiteen lovpriser hadde fungert – overfor komiteen selv og mer generelt overfor den militær-industrielle sektors dominerende politiske makt – ville Nobelkomiteen ikke ha sluppet unna med hundre års svik mot Nobels fredsvisjon.
Kina testet avansert hypersonisk missil som fløy jorda rundt
Av red. PSt - 18. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/kina-testet-avansert-hypersonisk-missil-som-floy-jorda-rundt/
Militære kommentatorer i USA klarer ikke å skjule at de er rystet etter at det ble kjent at Kina i august 2021 hadde testet et hypersonisk missil med evne til å bære kjernefysiske våpen. Det var Financial Times som først omtalte rapporten om denne testen.
Missilet sirklet rundt jorda i en lav bane før den gikk ned mot målet. FTs kilder sa at det hypersoniske glideren ble båret av en Long March-rakett. Disse oppskytingene pleier å bli offentliggjort i Kina, men augusttesten ble holdt hemmelig.
Rapporten la til at Kinas framgang med hypersoniske våpen «overrasket amerikansk etterretning.» Pentagon-talsmann John Kirby sa at han ikke ville kommentere detaljene i rapporten. Men han la til: “Vi har tydeliggjort bekymringene våre for de militære evnene som Kina fortsetter å skaffe seg bare øker spenningen i regionen og i resten av verden. Det er en av grunnene til at vi ser på Kina som vår viktigste utfordring.“
I tillegg til Kina jobber USA, Russland og minst fem andre land med hypersonisk teknologi. Hypersoniske missiler, kan i likhet med tradisjonelle ballistiske missiler bære atomvåpen, men de kan fly med mer enn fem ganger lydens hastighet. Mens ballistiske missiler flyr høyt i verdensrommet i en bue for å treffe målet, flyr et hypersonisk missil i en bane lavt i atmosfæren og potensielt treffer den et mål raskere. I utgangspunktet er et hypersonisk missil manøvrerbar, noe som gjør det vanskelig å spore og forsvare.
En av FTs kilder i USA sa forbløffet: «Vi har ingen anelse om hvordan de gjorde dette!»
Men en talsmann for Kina, Liu Pengyu, sa at Beijing ikke har interesse for global dominans.
«Vi er slett ikke interessert i å ha et våpenkappløp med andre land,» sa Liu. «Derimot har USA de siste årene produsert unnskyldninger som» trusselen fra Kina «for å rettferdiggjøre opprustninga og utviklingen av hypersoniske våpen. Dette har direkte intensivert våpenkappløpet i denne kategorien og sterkt undergravet den globale strategiske stabiliteten.»
Ettersom hypersoniske våpen blir regnet som det neste epokegjørende våpenet for militære over hele verden, antyder Kinas siste test at USA er i ferd med å tape det hypersoniske kappløpet, noe som kan forklare hvorfor Pentagon under forsvarsminister for forskning og ingeniørarbeid Michael Griffin tidligere sa at utvikling av hypersoniske evner var USAs «høyeste tekniske prioritet», ifølge Defense News.
Et slikt hypersonisk missil er også kalt «hangarskipsdreper» siden de er i stand til å utslette et hangarskip uten st skipets forsvarssystemer kan gjøre noe særlig for å hindre det.
Kampene i Beirut – hva var det som skjedde?
Av red. PSt - 18. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/kampene-i-beirut-hva-var-det-som-skjedde/
14. oktober brøt det ut væpnede gatekamper i Libanons hovedstad Beirut. Mange mennesker er blitt drept og såret i de alvorligste kampene i byen på mange år. Det begynte med en protestdemonstrasjon der deltakerne krevde at dommeren som leder undersøkelsene etter den voldsomme eksplosjonen på Beirut havn i fjor skulle bli fjernet.
Etter kort tid begynte skarpskyttere å skyte på hverandre og på folk på gata.
Middle East Eye skriver:
Sporene etter hæren tanks var godt synlige i betongen, mens brukt ammunisjon lå strødd på bakken som brødsmuler for de som lette etter årsakene til den fire timer lange skuddvekslingen, som fant sted torsdag mellom tilhengerne av Amal- og Hizbollah-bevegelsene på den ene siden, og ennå uidentifiserte snikskyttere på den andre.
Hundrevis av libanesiske soldater var plassert på sjekkpunkter ved innganger som førte til Ain el-Remmaneh i Tayouneh-Badaro i kjølvannet av sammenstøtene, mens noen innganger fredag ble fullstendig blokkert av piggtråd og metallbarrierer. Området, kjent som åstedet for bussmassakren 13. april 1975 som startet den 15 år lange borgerkrigen, har nok en gang våknet til frykt for nok en dødelig konflikt i det beleirede landet. Den usynlige linja som alltid hadde skilt mange områder i Beirut i fredstid ser ut til å ha dukket opp igjen.
Den politiske analytikeren og journalisten Robert Inlakesh skriver at lokale kilder i Beirut mener at kampene var planlagt.
Et øyenvitne som jeg snakket med over telefon og ikke ønsket å bli identifisert, hevder å ha vært tilstede i Ain al Remmaneh og sier at scenene var sjokkerende. «Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, alle løp og alt jeg hørte var skudd som om de kom overalt,» og la til at «det var et bakhold, det brøt ut av ingenting og de hadde folk i bygningene.»
Da jeg spurte hvordan det begynte, sa han: “Jeg tror dette var litt planlagt, jeg kan ikke forstå hvordan snikskyttere allerede ville være i bygningene, på toppen av takene, hvis det ikke allerede var bestemt før at de skulle gå å gjøre dette.»
En fellesuttalelse om angrepet fra Hizbollah og Amal uttalte: «Grupper fra partiet i de libanesiske styrkene spredte seg på å bygge hustak og drev skarpskyting med hensikt om å drepe.» De oppfordret samtidig sine støttespillere til ikke å eskalere situasjonen.
Samir Geagea, presidenten i de libanesiske styrkenes politiske parti, fordømte volden, men benektet ikke partiets rolle og la til at «Hovedårsaken til denne utviklingen ligger i nærvær av ukontrollerte og kraftige våpen som truer innbyggerne når som helst og hvor som helst. » De libanesiske styrkene offentliggjorde også en uttalelse, der de tilbakeviste anklagen om «overlagt drap».
Men det er tydelig at Samir Geagea og hans folk ønsker å provosere fram enda mer vold i Beirut, noe de vestlige mediene er tause om.
Statssekretær Victoria «F*ck the EU» Nuland, som er nummer tre ved utenriksdepartementet i USA, ledet en delegasjon på et dagsbesøk for å møte Libanons president Michel Aoun, statsminister Najib Mikati og speaker Nabih Berri.
«Jeg er glad for å kunngjøre ytterligere 67 millioner dollar i ny amerikansk støtte til den libanesiske hæren, noe som bringer vår totale støtte i år til 187 millioner dollar,» sa Nuland på en pressekonferanse på slutten av besøket.
Det er liten tvil om at USA ønsker å utnytte krisa i Libanon til å styrke sin posisjon i landet, og at de bidrar aktivt til opptrappinga av volden. Dette skjer naturligvis i samspill med Israel.
Den lite omtalte nitrogen- og fosforkrisa
Av red. PSt - 18. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/den-lite-omtalte-nitrogen-og-fosforkrisa/
Uten fosfat – ikke noe mat.
Det finnes ei nitrogen- og fosforkrise. Den når sjelden fram til overskriftene, men det vil den gjøre, fordi det handler om å leve, om å overleve. På den ene sida tappes matjorda for disse helt avgjørende næringsstoffene, og de føres ut i elver og bekker og ender i havet, der de skaper store dødsoner. På den andre sida tappes kildene til fosfor. Nitrogen er det ikke noen mangel på. Men det er for mye av den i vassdragene.
Jorda blir utpint hvis den ikke tilføres nitrogen og fosfor. I tidligere tider ble dette løst på forskjellige måter. På sekstenhundretallet var det en tysk alkymist som tilfeldigvis oppdaget menneskekroppen og det menneskelige skjelettet inneholder fosfor. På 1800-tallet var jorda i Storbritannia så utpint at engelskmennene bokstavelig talt raidet slagmarkene etter Napoleonskrigene på jakt etter skjeletter, som de malte opp og brukte som gjødsel.
I artikkelen The bones of Waterloo forteller Joe Turner om hvordan menneskeknokler fra slagmarkene i Europa ble en strategisk viktig handelsvare i Storbritannia fra 1820-tallet og framover. Og det var mye å ta av. På en eneste dag i den krigen ble det drept 60.000 mennesker.
Noen få år seinere var jorda utpint igjen, og da kom guanokrigene. Kolonimaktene hadde lært av innbyggerne i Peru at de brukte fuglemøkk, eller guano, til å gjødsle jordene. Dette førte til et kappløp om ¨få tak i fuglemøkk på øyene i Stillehavet nær kysten av Sør-Amerika. I 1864 brøt det ut krig mellom Spania og det nylig uavhengige Peru om de guanorike Chincha-øyene. Noe seinere i 1879 brøt det ut en tilsvarende krig om guano mellom Bolibvia, Chile og Peru. Krigen rullet fram og tilbake i mange år og skal ha krevd 18.000 menneskeliv.
Men både knokler og fuglemøkk ble svært midlertidige løsninger på et stort problem.
Problemet ble løst først med Birkelands og Eides geniale løsning (egentlig Haber-Bosch-metoden) med å lage kunstgjødsel ved hjelp av energi og luft. I Norge produseres den med vannkraft, men internasjonalt er det olje og kull det handler om. Og så kommer slutten på oljealderen. Disse to krisene forsterker hverandre.
Samtidig er det et kjempeproblem med overgjødsling. Det industrielle jordbruket krever tilførsel av store mengder næringsstoffer til jorda. Dette kommer ikke minst i form av nitrogen og fosfor.
Bruken av kunstgjødsel har doblet strømmen av nitrogen og fosfor ut i miljøet. Begge deler fører til omfattende forurensing av vannet, skader innsjøer og elver og ødelegger kystsoner gjennom å skape store «dødsoner». Menneskenes manipulasjon av nitrogensyklusen er faktisk større enn manipulasjonen av karbonsyklusen, og det sier ikke så lite. Menneskelig aktivitet omdanner nå mer reaktivt nitrogen til sitt bruk enn alle jordas egne prosesser til sammen. Mye av dette reaktive nitrogenet havner i bekker og elveløp og langs kys- tene. Der blir det marine livet endret og i mange tilfeller utryddet. Disse skadene legger vi ikke merke til i det daglige. Det er først når livet i en del av havet er ødelagt, skadevirkningene for alvor blir synlige. Og da er det for seint.
Mens nitrogen finnes i rikelige mengder, er fosfor en knapphetsressurs.
Det har vært hevdet at jorda har nok fosfor til de neste 400 åras forbruk, men nyere forskning sier at peak phosphorus, fosfortoppen, kan komme så tidlig som på 2030-tallet og at de kjente fosforkildene kan være uttømt om 50–100 år.
Hva det betyr, formulerer forskeren Dana Cordell ved Institute for Sustainable Futures ved University of Technology i Sydney slik: «Det er ganske enkelt slik at uten fosfor kan man ikke produsere mat.»
Fosfater er svært ulikt fordelt i jordoverflaten. De viktigste kil- dene finnes i USA, Kina, Russland, Marokko og Vest-Sahara (som fortsatt ulovlig kontrolleres av Marokko). Marokko og Vest-Sahara har antakelig 50 prosent av reservene i verden.
Det industrielle landbruket har et gigantisk overforbruk av forfor og nitrogen. 80% av nitrogenet i kunstgjødsel går tapt gjennom avrenning. En studie fra 2002 viste at bare 14 nitrogenmolekyler av 100 i kunstgjødsel går inn i matproduksjonen, resten blir til forurensing.
Kina har nå forbudt eksport av fosfor. Dette har bidratt sterkt til at prisene på kunstgjødsel går rett til værs.
Hurdalsplattformen og den globale landbrukskrisa
Av Romy Rohmann - 18. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/hurdalsplattformen-og-den-globale-landbrukskrisa/
Den nye regjeringa har satt ambisiøse målsettinger for sjølforsyninga, men møter utfordringer i oppløpet.
Av Romy Rohmann.
Matkrisa i verden er et faktum så tida for å øke sjølforsyninga er veldig bra og på tide. I Hurdalsplattformen skriver den nye regjeringa under punktet Landbruk;
Regjeringa vil:
• Leggje fram og gjennomføre ein opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressursar og setje eit mål for sjølvforsyningsgrad av norske jordbruksmatvarer, korrigert for import av fôrråvarer, på 50 prosent.
Regjeringa har satt seg et mål på ei opptrapping av sjølforsyninga fra 30 til 50% dette kan bli vanskelig dersom en ikke samtidig endrer noe på produksjonsmåtene i landbruket.
Svært mye av landbruket i Norge i dag er helt avhengig av kunstgjødsel og med det importerte råvarer. På samme måte som svært mye av husdyrproduksjonen er avhengig av kraftfor som også pr i dag er avhengig av importerte råvarer, men det kan jeg komme tilbake til en annen gang.
Fosfor er en begrenset ressurs. I 2008 kom beregninger som viste at vi ville begynne å merke mangelen på mineralsk fosfor allerede rundt 2030.
Hvordan vi i Norge får merke Kinas eksportstopp av mineralsk fosfor, gjenstår å se. Australia melder 01.10 2020 at dette vil få store konsekvenser for australsk landbruk som i fjor importerte 65% fra Kina.
Kinas restriksjoner vil mest sannsynlig føre til økte kostnader for bønder over hele verden, som igjen gjør maten vi kjøper dyrere.
Fosfor brukes i kunstgjødsel for å gi viktig næring til jord og planter. En stor andel av verdens ressurser av fosfatstein finnes i Kina, Marokko, Algerie og Syria, men også USA og Russland har viktige fosforreserver.
Les også: Verden kan gå tom for fosfor – og mat
Felleskjøpet Agri stoppet midlertidig salget av mineralgjødsel fra 12. oktober, melder samvirket. Årsaken er sterk prisvekst og et for tiden uforutsigbart internasjonalt marked.
Felleskjøpet viser til at de globale gjødselprisene har steget kraftig i takt med sterk etterspørsel i det internasjonale gjødselmarkedet og økte råvarepriser.
I ei pressemelding 12.10 sier de:
«En betydelig del av ammoniakkproduksjonen i Europa er stengt ned som følge av at prisen på naturgass har eskalert. Dette får følger for produksjon av nitrogenholdig mineralgjødsel. Europeiske gjødselprodusenter tar nå sterkere styring på når varer blir levert til ulike markeder»
De skriver videre «I perioden fram mot nyttår konsentrerer vi oss om å levere det vi har solgt».
Ifølge Felleskjøpet vil de gjenoppta salg av gjødsel når situasjonen rundt pris og produksjon har stabilisert seg.
Her er det mange faktorer som spiller inn på den matvarekrisa vi står overfor, mangel på fosfor, mangel på energi og en satsing over mange år på import av råvarer framfor egen produksjon. I Norge har vi også avviklet våre kornlagre, dette burde vi vel ha lært at er svært lite lurt etter erfaringa tidlig på 1800 tallet når Norge blei utsatt for en kornblokade av Storbritannia.
Da er det flott at regjeringa tar mål av seg å øke sjølforsyninga i Norge, men alle vi som har hatt noe med landbruk å gjøre veit at slikt tar tid. Det er mulig at vi må se på andre måter å produsere på enn det som har vært rådende politikk i landet vårt ei lang stund.
I Norge har vi ikke hatt den storsatsinga på industrilandbruk som vi har sett mange andre steder, men mange norske bruk har vokst og med det har norske bønder økt sin private gjeld og dermed økt konkursfare. Mange bønder har måtte ta opp store lån for ombygginger for å svare på nye krav. Importvernet har vært svakt og fortsatt er norsk mat billig i forhold til norske lønninger, men billigere importert mat og norsk mat som videreforedles i utlandet truer norsk produksjon.
Småbrukerne produserer minst 70 prosent av maten i verden, på en langt mindre andel av den dyrka jorda. De får altså langt mer mat ut av jorda enn det industrilandbruket gjør. Denne maten er sunn og variert, og den blir vanligvis produsert på måter som bygger opp og ikke bryter ned naturen og som ikke bidrar til global oppvarming. (Nærstad og Randen: Den unødvendige sulten 2012)
Nå er det viktig å satse på mindre bruk over hele landet vårt, som har ei driftsform som er tilpassa naturen vi lever i. Vi må også stimulere til økt satsing på jordbruk som spiller på lag med naturen.
Det er flere småbrukere som har erfaring med andre driftsformer og flere lykkes nå med ulike former for økologisk landbruk, permakultur, regenerativt landbruk mm
Fordelene med denne typen jordbruk er mange som Nibio skriver i denne rapporten :
Og ikke trengs det kunstgjødsel heller, her brukes det organiske ressurser som husdyrgjødsel, kompost, slam, osv.
Og om ikke dette var nok, slikt jordbruk fører til økt karbonbinding.
Les også: Ei krise kommer aldri aleine:
Om menneskeretter – uighurenes og andres
Av Terje Valen - 18. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/om-menneskeretter-uighurenes-og-andres/
Av Terje Valen.
USA skal nå opprette et «tribunal» som skal vise at uighurene blir herset med og det muligens foregår folkemord på dem fra den kinesiske staten. Men jeg mener at det burde bli opprettet et tribunal som undersøker den fryktelige diskrimineringen av etterkommerne av slavene i USA.
Kehinde Andrews skriver i boka The New Age of Empire – How Racism and Colonialism Still Rule the World (2021). «Ved å gjøre krisen på grunn av narkotiske stoffer på 1980-tallet i til et rasespørsmål, gikk regjeringen løs på svarte samfunn, oversvømte naboskap med politi og fengslet et uhørt stort antall hovedsakelig afrikansk-amerikanere for ikke-voldelige narkotikaforbrytelser. Dette var et felles konservativ-liberalt prosjekt …». «I løpet av de siste førti årene har fengselsbefolkningen i USA svulmet opp med 500 prosent, nesten bare ved å fengsle hovedsakelig afrikansk-amerikanere for ikkevoldelige narkotikaforbrytelser». «… med massefengslingen og den utrolige grad av statlig vold mot svarte menn … er det antatt at det, på grunn av dette, finnes 1,5 million færre svarte menn i USA enn der skulle ha vært.» Det var under Clinton-administrasjonen (1994) at den beryktete kriminal-loven som akselererte denne utviklingen, ble vedtatt.[i]
Den siste grundige oversikten over folk som ble drept i Stalin-epoken finnes nå i J. Arch Getty og Oleg. V. Naumov The Road to Terror – Stalin and the Self-Destruction of the Bolsheviks, 1932-1939, 1999.[ii] Når de regner inn alle registrerte døde kommer de til 2 millioner. Dette er ille og det er naturlig at det kritiseres og for så vidt fordømmes. Men vi har altså et system i USA som sannsynligvis har drept 1,5 millioner svarte i løpet av en generasjon. Dette systemet er fremdeles i funksjon og dreper rundt 50 000 svarte menn hvert år.
Det skulle ha vært nedsatt en internasjonal gruppe som undersøkte det folkemordaktige amerikanske systemet som ser ut til å ha tatt livet av 1,5 millioner fargete menn. Denne gruppen skulle også ha undersøkt de drapene som USA (med allierte) sin økonomiske krigføring (sanksjonene osv.) påfører folkene i verden som er utsatt for disse. En kunne ha begynt med drapet på de 500 000 irakiske barna og fulgt opp med en undersøkelse av overdødelighet på grunn av sanksjoner, i alle land som hadde blitt utsatt for det og er utsatt for det nå. Så kunne de tatt for seg hvordan det USA-ledete økonomiske systemet i verden tar livet av 9 millioner mennesker årlig og det dør et barn ca. hvert 10. sekund på grunn av mangel på mat og vann.
Men det fantastiske er at det settes i gang debattserier og skrives talløse avisartikler og bøker om det som skjedde for mer enn 80 år siden i Sovjet-Unionen, og at myndighetene i USA organiserer en gruppe som skal undersøke menneskerettighetsbrudd i Kina, mens det som har skjedd i løpet den siste generasjonen i USA, og som fortsatt pågår, nesten ikke får noen oppmerksomhet og i hvert fall ikke blir allment fordømt.
Terje Valen, fredag 15. oktober 2021.
[i] Nevnte bok, side xv.
[ii] Side 591-592.
Blir Julian Assange utlevert til USA?
Av Terje Alnes - 18. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/blir-julian-assange-utlevert-til-usa/
Av Terje Alnes.
WikiLeaks redaktør Julian Assange har sittet i høysikkerhetsfengselet Belmarsh i to og et halvt år. Ankesaken om utlevering til USA kommer opp 27. og 28. oktober og avgjør Assange videre skjebne. Blir han utlevert risikerer han å bli dømt til 175 års fengsel, i praksis en dødsdom.
Rune Ottosen – leder for varslerutvalget i Norsk Pen – har fulgt prosessen mot Julian Assange tett. I dette videointervjuet gir han sine vurderinger i forkant av ankesaken.
Siden forrige rettsrunde i januar har det kommet flere avsløringer. I juni ble det kjent at et nøkkelvitne for USA hadde løyet og fabrikkert bevis da han hevdet at Julian Assange hadde bedt ham hacke datasystemer på vegne av WikiLeaks. I september avslørte Yahoo News at CIA la planer om å likvidere eller kidnappe Julian Assange fra Ecuadors ambassade i London.
Norsk Pen arrangerer en demonstrasjon utenfor Stortinget fredag 22. oktober kl. 16.30 og over hele verden vil det være tilsvarende markeringer.
Denne artikkelen ble først publisert på Spartakus.