Nyhetsbrev steigan 16.11.2021
Dagens overskrifter:
En smart løsning på et jernbaneproblem setter fart på jernbanene gjennom Sentral-Asia
Rapport fra Melbourne: Nå finnes det håp
Oppløs Viken!
Glasgow: Er det bare Norge som skal bli grønt?
Hva mener Foreningen Lov og Helse?
Macron: – Frankrike står klart til å forsvare Ukrainas integritet
Hans Petter Graver: Smittevernstaten 2.0 – Det handler om demokratiet
For første gang siden den tyske okkupasjonen får vi interne pass i Norge
En smart løsning på et jernbaneproblem setter fart på jernbanene gjennom Sentral-Asia
Av red. PSt - 16. november 2021
https://steigan.no/2021/11/en-smart-losning-pa-et-jernbaneproblem-setter-fart-pa-jernbanene-gjennom-sentral-asia/
En hodepine for alle som planlegger jernbanetransport gjennom Sentral-Asa og Russland er at det russiske jernbanesystemet, som også ble bygd ut i hele Sovjetunionen, har større sporvidde enn det europeiske og kinesiske jernbanenettet. Det har ført til mange logistikkproblemer og skapt flaskehalser og økte kostnader.
Det kinesiske og europeiske jernbanenettet har en sporvidde på 1435 millimeter, mens det russisk-sovjetiske systemet har en sporvidde på 1520 millimeter.
Nå har kinesiske jernbaneingeniører funnet en praktisk løsning på problemet. De legger ganske enkelt det smalere sporet på innsida av det breiere sporet. Dermed behøver man verken å skifte togsett eller boggier eller konstruere helt nye traseer. Man kan ganske enkelt bruke de eksisterende traseene, med denne oppgraderinga.
Den nye 2,2 kilometer lange Tongjiang-Nizhneleninskoye jernbanebrua over Amur-elva er blitt et utstillingseksempel på denne teknologien. Togreisa fra Kinas Heilongjiang-provins til Moskva blir nå 809 kilometer eller 10 timer kortere. Dette er det siste tilskuddet til silkeveibeltet mellom Kina og Russland, og det vil også bli brukt i jernbaneutbygginga gjennom Kirgisistan og Usbekistan til Turkmenistan og Iran. Dette er noe Kina lenge har hatt planer om å gjøre.
Sentral-Asia knyttes sammen
Den indiske kommentatoren M.K. Bhadrakumar skriver om dette:
Jernmalm vil være hovedproduktet som fraktes over brua, som har en årlig designet lastekapasitet på 21 millioner tonn. Og, viktigere, jernbanebrua har et dobbeltsporsystem, som lar tog kjøre på både Russland-sporet og det kinesiske sporvidden!
Bishkeks godkjenning for det kinesiske jernbaneprosjektet kan på en fenomenal måte forvandle den grenseoverskridende tilkoblinga i den sentralasiatiske regionen og en rekke regionale stater, inkludert Afghanistan, Pakistan og Iran. Geopolitikken i regionen vil aldri bli den samme igjen.
Usbekistan får en stor fordel her, og er den viktigste inngangsporten til Afghanistan og Pakistan (Gwadar og Karachis havner) og Pakistan blir en sentral stat i regional politikk. I mars ble Pakistan, Usbekistan og Afghanistan enige om et veikart for bygging av en 573 kilometer lang rute fra Mazar-e-Sharif til Peshawar, via Kabul. Prosjektet, til en estimert kostnad på 5 milliarder dollar, vil åpne pakistanske havner ved Persiabukta for Usbekistan.
Fra russisk synspunkt, ettersom det foreslåtte sentralasiatiske jernbanenettet blir koblet til det russiske nettet. Jernbaneforbindelsen vil ha en multiplikatoreffekt på russisk evne til å dra fordel av afghansk gjenoppbygging.
Dette gigantiske jernbaneprosjektet får altså også en direkte innvirkning på situasjonen i Afghanistan, for ikke å snakke om hva det betyr i det store geopolitiske spillet.
Støtt steigan.no med et engangsbeøp eller en fast, månedlig donasjon!
Rapport fra Melbourne: Nå finnes det håp
Av Terje Måløy - 16. november 2021
https://steigan.no/2021/11/rapport-fra-melbourne-na-finnes-det-hap/
Lørdag 13. november var det en ny stor demonstrasjon i Melbourne, hovedstaden i den australske delstaten Victoria. De dominerende mediene har i snart to år mobbet fram en følelse av avmakt og isolasjon. Til tross for en lang rekke uhyggelige nye lover på trappene, fikk jeg for første gang følelsen av at folkemakt vil seire til slutt.
Av Terje Måløy.
Bakgrunn
Melbourne har hatt de lengste nedstengningene i verden. Delstaten har brukt de hardeste og medisinsk mest uetiske virkemidlene i den vestlige verden for å tvinge befolkningen til å injiseres med de nye mirakelmedisinene. Arbeiderpartiet (Labor) har innført et apartheidsystem med vaksinepass skal hindre de uvaksinerte fra å «delta i økonomien».
Og resultatet har ikke latt vente på seg. Den tvungne vaksinasjonkampanjen er allerede den verste helsebeslutningen i landets moderne historie. Australia hadde Thalidomid-barn på 60-tallet og har et vedvarende asbestproblem, men omfanget av vaksineskadene er av et helt annet omfang, siden over 90 prosent av den voksne befolkningen ble lurt med falske løfter eller truet til å ta denne genetiske guffa. Årene framover vil nok vise mer.
Helsesituasjonen nå er forferdelig, til tross for at de dominerende mediene omhyggelig unngår å si hvordan situasjonen oppstod. Sykehusene har sprengt kapasitet, og det sies åpent at man ikke bør forvente en snarlig forbedring. Det hjelper ikke at staten har sparket alle leger, sykepleiere og ambulansepersonell som nektet å ta «vaksinen», mange etter å ha selv observert de dramatiske virkningene. Antallet helsepersonell som har valgt førtidspensjon i år er nok også høyt. I stedet importerer myndighetene «vaksinert» helsepersonell fra den tredje verden, som i praksis funksjonerer som streikebrytere.
Dette helsepersonellet får nå vite, ofte etter flere tiår i yrket, at de kan dra til helvete. De er tydelig tilstede på demonstrasjonene.
Sykehusene var – selvsagt – ikke overbelastet før vaksinasjonskampanjen begynte. Staten prøver ved hjelp av statistisk uklarhet å hevde at de som havner på akuttavdelingen er fra den lille minoriteten av «uvaksinertere». Men de som nå står i kø der, mange i telt utenfor sykehusene, er en ustanselig strøm folk i alle aldre med hjerte– og nevrologiske problemer, samt en rekke andre «uvanlige» lidelser. Varslere forteller om en kraftig generell mental og fysisk reduksjon hos mange etter vaksinene, særlig hos eldre.
Den mentale helsesituasjonen er like ille. Folk er synlig slitne. Mange har gått rundt med flere lag masker over munn og nese i snart to år nå, jeg mistenker at en del har brukt dem hele dagen lang. En anbefaling om å bruker solbriller, selv på overskyede dager, en stor lue og øreplugger for å hindre å «bli smittet», skaper nærmest en sensorisk deprivasjon som i Guantanamo Bay, som fjerner dem fra virkeligheten. Sollys får de heller ikke. Våre maskerte medmennesker går rundt som spøkelser, og ser like sunne ut.
I tillegg kommer mørketall av selvmord, etablerte folk som heller valgte å selv ta livet sitt, i stedet for å enten bli tvunget til en injeksjon de ikke ønsket eller å miste retten til å overhodet arbeide – og dermed all inntekt, huset og alt annet de eier.
Dette bekreftes av mine egne observasjoner. Sykebiler med sirener eller blålys, noe som selv i begynnelsen av 2021 var et sjeldent fenomen, er nå en konstant strøm på veien utenfor her, og selv på en stille dag ser eller hører man flere dusin av dem. Og helvetet av bivirkninger bekreftes av egne samtaler med pensjonert og sparket helsepersonell på demonstrasjonene. Leger har streng munnkurv og mister legelisensen hvis de sier den minste ting mot den offisielle vaksinelinja. «Heldigvis kan jævlene ikke ta meg lenger» sa den pensjonerte allmennlegen doktor Graham til meg. Han hadde dratt ditt med hele familien for å protestere.
Kanskje like greit at sjefen for legeforeningen som beste anbefaling anmodet folk om å ikke opphisse seg, siden det kan føre til hjerteproblemer, som det ikke er kapasitet til å behandle. Han sa også at «uvaksinerte» burde skrive en melding der de ber om å la «naturen gå sin gang» hvis de havner på sykehus, noe han motvillig trakk tilbake dagen etterpå. Man mistenker et ønske fra legeledelsen om å med vilje hjelpe «naturen gå sin gang», nærmest på trass for å rettferdiggjøre egne handlinger.
Et lite vindu av «lovlige» demonstrasjoner
Det har vært stadig større «lovlige» demonstrasjoner de siste ukene, til tross for et skikkelig møkkavær. Grunnen til at de fikk fikk allernådigst lov til å holdes, er antageligvis at flere arrangementer som de som styrer staten har lyst å få med seg skjer i begynnelsen av november. Først den ikoniske Melbourne Cup, og så moteuka i Melbourne, der de kan ha det hyggelig og omgås supermodeller. Vanligvis får Melbourne Cup flere hundre tusen tilskuere, i år var det ti tusen utvalgte gjester, stort sett fra de store selskapene.
Les: Melbourne protests SWELL as city stands to ‘KILL THE BILL!’
Demonstrasjonen 30. oktober var grei nok, med et par tusen deltagere. Det lå en viss nervøsitet i lufta, siden det ikke var sikkert hvordan politiet ville reagere eller om provokatører var infiltrert blant demonstrantene. Mange lot nok være å komme fordi de var redd for å bli banket opp, slik det skjedde tidligere i år.
Uka etter, den 6. november begynte det å løsne. Oppmøtet var betydelig større, ti eller tyve tusen, men jeg hadde fortsatt den synkende følelsen i magen av at dette egentlig ikke var nok deltagere til å kunne vinne.
Den 13 november løsnet det virkelig, på en dag der det var spådd voldsomme regnskyer hele dagen. Jeg trodde oppmøtet ville bli lavt, men ble hyggelig overrasket. Folk hadde gått mann av huse for å delta. Mange hadde reist i timesvis.
Alvoret har vært der hele tiden, men for første gang fikk jeg følelsen av folkemakt og et løfte om seier til slutt. Det slående med deltagerne er hvordan de er helt vanlige innbyggere, flere arbeidere enn «unge, superurbane karrieremennesker», men fra alle samfunnslag og de mange etniske samfunnene. Hyggelige og blide alle sammen!
Denne følelsen av styrke og fellesskap ga et voldsomt løft i moralen. Media har i to år mobbet fram en følelse av avmakt og isolasjon. Til nå har de vanligvis snakket om «flere hundre» deltagere, men måtte medgi flere tusen denne gangen. Sannsynligvis var det minst 50 tusen. Vinklingen var den samme gamle, de greier å finne den ene «tullingen» blandt flere titusener mennesker. Media er mildt sagt lite populær blant demonstrantene.
Slagordene er enkle: Kill the Bill, som henviser til en ny hastebehandlet pandemilov som vil gi statsministeren voldsomt utvidete fullmakter; og Sack Dan Andrews, et krav om å bli kvitt statsminister Daniel Andrews. Selvsagt handler det hele om en gjenninnføring menneskerettigheter, demokrati og verdighet.
Kampsangen er den vakre I am Australian, med refrenget:
We are one, but we are many
And from all the lands on earth we come
We’ll share a dream and sing with one voice
I am, you are, we are Australian
Delstaten og sentralmakta har allerede vedtatt en rekke uhyggelige lover
I tillegg til den nye pandemiloven, inkluderer et lite utvalg:
En ny antiterrorlov i Victoria med en «frivillig ordning for personer som er i faresonen eller radikaliserer mot voldelig ekstremisme» eller kommer med uttalelser som støtter utførelse av en handling som vil skape en alvorlig risiko for helsen eller sikkerheten til offentligheten eller en del av offentligheten.» (f.eks. motstand mot tvangsvaksinering!). Politiet kan med en enkel ordre fra en vennlig dommer kreve at en person begynnner en omskolering, der du må gjøre alt politet krever. Sier man nei til det frivillige tilbudet, er det fengsel. Loven krever ikke at man «planlegger en forbrytelse, tenker på en forbrytelse, eller til og med vurderer å gjøre kriminelle handlinger». Sier man fra til media, får man to års fengsel, og det gjør også de som skriver om saken.
En lov som gir etterretningstjenestene og politiet retten til å endre lagret informasjon på din datamaskin, for så å teoretisk kunne sikte deg for dette.
En føderal lov om digital ID, som vil gjøre anonymitet på nettet umulig, og forbinde alle databasene om en person – ett feil steg på ett område i livet, f.eks. manglende vakinasjonsiver, og alt kan sperres med et tastetrykk.
Flere slike lover er på trappene eller er allerede vedtatt. Men nå finnes det en mulighet for en folkefront mot de reaksjonære kreftene og deres lokale marionetter som Dan Andrews.
Apropos, de siste par månedene har plakater om en «antifascistisk motdemonstrasjon» vært meget synlig i bybildet. Antageligvis er de ment som et rent signal, siden man så langt ikke har sett snurten av noen motdemonstranter. Den organiserte venstresida i Australia har mislyktes totalt i denne avgjørende perioden, uten analytisk evne til å innse milliardærenes globale statskupp. Det liberale venstresida med sin identitetpolitikk har støttet de verste maktovergrepene i moderne historie, mens jo mindre som sies om WSW‘s fryktkampanje, som overgikk selv de dominerende mediene, jo bedre.
COVID har ført til en kraftig politisk oppvåkning, der mange innser at man ikke kan overlate politikken til yrkespolitikere, men at man må selv ta ansvar styret. «Husmødre» er godt informert om f.eks. planene bak vaksinepass; pensjonister fra øvre middelklasse snakker om revolusjon. Bevisstheten øker dag for dag. En kritisk masse er klar over milliardærene og deres talerør som snakker om overbefolkning, eller planer for en «ny normal» med en «sammensmeltning av våre biologiske,digitale og fysiske» identiteter. En kritisk masse er nådd for motstand.
Selvsagt vil staten og de multinasjonale selskapene fortsette den voldsomme offensiven for å bygge et altomfattende fengsel rundt oss (og i oss!), men nå finnes også håpet om det som vil erstatte dem til slutt.
PS. Kjemp alt du makter i Norge for å unngå å bli det helvete Australia har blitt.
Denne artikkelen av Terje Måløy ble først publisert på Midt i fleisen.
Les også: Kampen mot koronadiktaturet i Australia
Australia bygger konsentrasjonsleire kalt karantene-fasiliteter
«Helselov» i Victoria i Australia gir regjeringa myndighet til å utøve et totalt diktatur
Oppløs Viken!
Av leserinnlegg - 16. november 2021
https://steigan.no/2021/11/opplos-viken/
Av Drammen Nei til EU.
Hvorfor ble Buskerud, Akershus og Østfold tvangssammenslått til Viken? Verken geografisk, historisk eller praktisk matchet fylkene hverandre. Heller ikke var det noe folkekrav. Sammenslåingen ble avgjort en sein nattetime og trumfet gjennom av kjøttvekta på det forrige storting. Oppløsning, reversering, var et valgløfte fra de partier som i dag utgjør Stortingets flertall. For mange velgere var dette utslagsgivende for at de ga sin stemme til Senterpartiet, SV, Rødt, Miljøpartiet eller Arbeiderpartiet.
Mange prøver nå å underminere valgløftet.
Redaktøren i Drammens Tidende, Hege Breen Bakken, lurer på om det er oppløsning skattepengene våre skal gå til. Det blir som å kaste penger ut av vinduet. Hvilke kostnadsbekymringer hadde hun før sammenslåingen?
Tidligere Drammensordfører Tore Opdal Hansen etterlyser kunnskapsbaserte beslutninger. Hvor opptatt var han av kunnskap og analyser da sammenslåingen ble trumfet igjennom?
Kristelig Folkeparti skyver de ansatte foran seg. Er det sånn at de ansatte har fått bedre arbeidsforhold etter sammenslåingen?
Venstre er av den oppfatning at desto større fylke, desto mer makt til folkevalgte. Hvorfor da ikke omgjøre Norge til et eneste stort fylke?
Fremskrittspartiet er i utgangspunktet mot fylker. I regjering stemte de for sammenslåing. I opposisjon er de for oppløsning.
Økonomi-argumentet brukes flittig. Oppløsning blir kostbart for oss i Buskerud. Flere hundre millioner, hører vi. Allerede investerte penger vil være tapt. Dessuten kan det koste mer å dele opp Viken enn det kostet å slå fylkene sammen.
Er dette riktig?
Penger som hittil er brukt på sammenslåingen er ikke nødvendigvis bortkastet. De kan danne godt grunnlag for videre fylkesvis samarbeid på ønskede felt, blant annet innenfor kollektivtrafikken.
Dessuten – sammenslåingen er ikke fullført. Det planlagte Viken-fylkeshuset i Sandvika, beregnet til å koste over tusen millioner kroner, er på vent. Dersom oppløsning blir dette ikke bygd. Trolig vil innsparingene bare her overstige utgiftene fram til nå.
Det sies også at enda større avstander vil tvinge fram større reisebudsjetter for fylkeskommunalt ansatte. Kanskje også flere heltidspolitikere med derav økte lønnsutgifter.
Sammenslåing ble bestemt av regjeringen, og er et statlig ansvar. Følgelig er det også staten som må dekke kostnadene ved oppløsning, ikke de sammenslåtte fylkene. Framfor forverring, vil fylkenes økonomi snarere bedres. Store enheter, pådyttet utenfra, er dyre i drift.
I bunn og grunn handler sammenslåingen om lokaldemokratiet. Mindre fylker og lokal identitet gir samhørighet og større engasjement. Mer nærhet mellom velger og valgt. Sånn sikres et levende folkestyre. Om dette pengemessig blir billigere eller dyrere er derfor underordnet så lenge vi bekjenner oss til demokratiet.
Beslutningen om å nedlegge godt fungerende fylker og å opprette Viken, var en hån mot dette demokratiet. En autoritær beslutning fra en regjering som ga blaffen i folkeviljen. Det er her verdt å nevne at alle de aktuelle fylkestingene var imot sammenslåing, og at bare en av fem Viken- velgere var for.
Den europeiske union, EU, ønsker å avskaffe nasjonalstatene og i stedet erstatte landene med regioner. Norge tenkes oppdelt i 4–5 regioner, direkte underlagt Brussel. Bundet til EØS-avtalen, ligner Norges forhold til EU stadig mer på medlemskap. Snart 28 år med EØS og servile norske regjeringer, har gradvis visket ut skillelinjene.
For den EU-vennlige Solberg-regjeringen var Viken nok en prøvestein for regionalisering og ytterligere EU-harmonisering. For oss EU/EØS-motstandere er oppløsning av Viken en viktig delseier i kampen for et fritt og folkestyrt Norge.
Siden våren 2019 har Drammen Nei til EU utgitt ukentlige nyhetsbrev. Det sendes ut som e-post og kommer ut ukentlig. Du kan når som helst både abonnere og melde deg av fra nyhetsbrevet. Abonnementet er gratis – klikk her for å abonnere!
Glasgow: Er det bare Norge som skal bli grønt?
Av Odd Handegård - 16. november 2021
https://steigan.no/2021/11/glasgow-er-det-bare-norge-som-skal-bli-gront/
Av Odd Handegård.
Vedtakene på klimakonferansen i Glasgow begynner å komme på nettet og i andre media. Reaksjonene varierer, men ingen er egentlig tilfredse, de fleste er skuffet: FNs generalsekreær: Klimamålene «henger i en tynn tråd». Frederic Hauge (tidligere Bellona) jubler: En «historisk slutterklæring». Statsråd Espen Barth Eide: «Et stort steg i riktig retning». USAs klimautsending John Kerry: «Mye arbeid gjenstår». Statsminister Boris Johnson: «En god start». Greta Tunberg: «Bla, bla, bla». Aftenposten: «Kvotesysemet er i boks – etter hvert». Forsker Steffen Kallbekken, Cicero/UiO: «Nokså godt». EUs visepresident Frans Timmerman: «Skuffet». Naturvernforbundets Truls Gulowsen: «Smullhullsprotokoll». Etc.
Vedtakene viser at de såkalte klimagassutslippene kommer til å fortsette omtrent som før: Det er formulert mange optimistiske målsettinger, men få effektive virkemidler. Ingen av vedtakene i Glasgow vil bidra til utslippsendringer av betydning. For de som er bekymret for klimautviklingen, vil små reduksjoner bli spist opp av en fortsatt vekstpolitikk. Mange av de viktigste vedtakene fikk ikke støtte av de største utslippsnasjonene. USA og Kina støttet faktisk ikke et vedtak om at bruken av kull til el-produksjon skal kuttes. Men det viktigste er at vedtakene i Glasgow ikke er juridisk bindende. Det blir som med den mislykte Paris-avtalen – det meste blir opp til frivillighet og da skjer det som kjent lite eller ingenting.
Det mest interessante blir derfor reaksjonen i Norge. Hva i all verden skal Norge gjøre nå, når de internasjonale forutsetningene for globale utslippsreduksjoner er bortimot null? Reaksjonen i naturbevegelsen og i energibransjens ekkokammer er ganske sensasjonell: Den mislykte klimakonferansen i Glasgow betyr for disse at Norge må skjerpe sine «klimatiltak» ytterligere: Vi må raskt komme i gang med vindkraftutbygging i Norge. Vi må bruke hundrevis av milliarder til meningsløse nye el-kabler i Norge. Vi må bygge ut produksjonen av hydrogen som nesten ingen vil ha. Vi må bygge flere batteribedrifter der markedet er usikkert, og flere energikrevende datasentre uten klimabetydning. Og vi må satse på fangst og lagring av CO2 (CSS) der både teknologi og lagerplass har støtt på en rekke uløste (og uløselige?) spørsmål.
Les: Klimaavtalen i Glasgow vedtatt: – Nå må Norge forsterke klimamålet sitt
Altså: Når verden har gitt opp å gjøre noe effektivt med de angivelig problematiske globale klimagassutslippene, skal Norge sløse bort milliarder på «klimatiltak» som skal redusere litt av utslippene i et land som produserer 1 promille av verdens utslipp. Konklusjonen blir derfor både enkel og logisk: Rest-elektrifiseringen av Norge bør begrenses til tiltak som kan gjennomføres med den krafta vi har, evt. inkludert det meste av den som i dag eksporteres til EU.
Les: Aftenpostens sammendrag av Glasgow-vedtakene
Les også: Mens vi venter på resultatene fra Glasgow
Klimamøtet i Glasgow – en ny fiasko
Hva mener Foreningen Lov og Helse?
Av Pål Steigan - 16. november 2021
https://steigan.no/2021/11/hva-mener-foreningen-lov-og-helse/
Foreningen Lov og Helse er opprettet av personer hovedsakelig fra justis- og helsesektoren som er kritisk til helsepolitikken (eller deler av den) samt lovverket som ble innført som en respons på at det ble erklært en koronapandemi i starten av 2020. Foreningen er primært åpen for medlemmer i eller med bakgrunn fra justis- og politi, helsesektoren (privat eller offentlig), forsvaret, jurister og skole/utdanning. Dette er yrkesgrupper innenfor de systemene som i betydelig grad har vært involvert i den offisielle håndteringen av pandemien.
Slik står det å lese på deres nettsider. Foreningas medlemmer har i stor grad valgt å ikke står fram med navn og bilde, fordi de regner med at de kan bli møtt med ulike typer sanksjoner. Vi har snakket med dem og bedt dem om å fortelle hva de står for.
Steigan: hva mener dere med at «koronapolitikken i altfor liten grad har vært basert på vitenskap, eller god vitenskap»?
Dette er et stort spørsmål som krever et omfattende svar. Vi kunne snakket konkret om de enkelte elementene i pandemien, som smittebegrepet, PCR-test-protokollene, tiltakene, munnbind, lockdown, genom-sekvensering m.m. Hvem som helst kan begynne å studere disse elementene og hva slags «vitenskap» som ligger bak. Man oppdager da at det enten ikke finnes noe vitenskapelig forankring i det hele tatt, eller at «det vitenskapelige» ikke holder vann. Vi kunne også ha snakket om hvordan definisjonen av ordet pandemi ble endret i 2009, slik at kravet om «…et stort antall dødsfall og sykdom» ble tatt bort, noe som førte til at det nå kan erklæres pandemi omtrent når man ønsker det.
Men la oss heller svare i en mer generell og overordnet vinkling. Det er nødvendig å først stille spørsmålet «hva er vitenskap/vitenskapelighet?». Veldig mange i Norge tror faktisk at vitenskap er når en opplysning/påstand kommer fra en vitenskapsperson/fagperson. Eller at når et (tilsynelatende) flertall mener et eller annet er dette sant/vitenskap (i kraft av flertallet). Men slik er det jo ikke – det en vitenskapsperson sier må naturligvis ha et vitenskapelig innhold avstedkommet av en vitenskapelig prosess for at det skal betraktes som vitenskap. Vitenskap er mer en prosess enn et sluttresultat/konklusjon. Et stort problem i dag er mangelen på dissens (som får lov å komme til syne), mangelen på reproduserbarhet, manglende samsvar mellom teori og empiri, mangelen på uavhengige og frie forskere (som får slippe til), og faktisk mangel på logikk og kausalitet.
For å ta noen få eksempler: Christian Drosden som er hovedmannen bak PCR-protokollen for covid-19 er på ingen måte en uavhengig fagperson. Det er faktisk spørsmål om han i det hele tatt er fagperson. Ta gjerne oppfordringen og sett dere inn i hvordan PCR-protokollen for Covid ble etablert. Det dere finner da er sjokkerende.
Og når det gjelder logikk og kausalitet – det er for lengst et synlig faktum at gen-terapien ikke stopper smitten. Likevel hevdes det knallhardt at det er viktig for å stoppe pandemien at så mange som mulig tar gen-tereapien («vaksinerer» seg). Og når det ikke lenger går an å holde skjult, selv for hovedstrøms-komplekset at gen-terapien ikke stopper smitte, da skal man altså ha en dose til av det som ikke stopper smitte. Og de som ikke tar gen-terapien (som ikke stopper smitte) er skyld i smittespredningen. Farvel logikk. Men dette skyldes jo naturligvis at det ikke er vitenskap og logikk bak dette, men politikk og noe som nærmest er som religion å regne.
«Vitenskapen» i denne pandemien er basert stort sett på konsensus og sensur. Konsensus er noe av det mest anti-vitenskapelige som finnes. Og sensur er naturligvis enda verre. Man vedtar sannheter fordi et flertall hevder det, og denne konsensusen forsterkes ytterligere ved sensur (av motstemmer). Altså anti-vitenskapelighet opphøyd i andre potens. Som en digresjon relatert til dette – det er talende at de fleste artiklene som omhandler helgenom-sekvensering av viruset benyttet begrepet «consensus genome», altså snakker vi her om et genom som virulogene/forskerne har blitt enige om. Oppfordring nummer to til folk kan i så måte være å sette dere litt inn i hvordan de såkalte mutasjonene blir «identifisert», altså helgenom-sekvenseringen.
En gang i fremtiden vil nok denne pandemien bli sett tilbake på som et beksvart kapittel i mange henseender, men rent vitenskapelig er denne pandemien noe av det mørkeste kapittelet vi har sett i moderne tid.
Steigan: på hvilken måte er tiltakene uforholdsmessige?
Generelt beskrevet må tiltakene for det første ha en klar (vitenskapelig/faglig forankret) fordel for å i det hele tatt kunne være forholdsmessige siden de fleste tiltakene har en klar ulempe. I tillegg må fordelene med tiltaket veies opp (og komme vinnende ut av regnestykket) imot ulempene. Munnbind-påbud et eksempel på et slikt tiltak da det har store ulemper: det er jo i praksis rent smitteøkende, det svekker helsen, det øker CO2 nivået og senker oksygen-nivået i blodet (begge deler ila noen titalls sekunder). Disse nevnte ulempene er jo vitenskapelig godt dokumentert. Munnbind har aldri vært brukt for å stoppe virus-spredning, og likevel dikter rett og slett myndighetene opp at munnbind er viktig verktøy mot virus. Du kan helt sikkert finne en og annen publikasjon som hevder en liten fordel med å innføre munnbind. Men de fleste studier påviser klare ulemper/skadevirkning av munnbind, og påviser ingen fordeler, eller i beste fall usikre eller svake fordeler. Kort og litt forenklet oppsummert støttes altså ikke innføring munnbind ute i samfunnet av vitenskapen. Munnbind er en teater-rekvisitt og gir (en del) folk illusjonen av trygghet. Og illusjon av trygghet må vel betegnes som en for svak «fordel» vurdert opp mot de store ulempene for å kunne kalle tiltaket forholdsmessig. Et smittevernstiltak som i praksis er smitteøkende vil vel for øvrig under alle omstendigheter være uforholdsmessig, per definisjon.
Når det gjelder politiet for øvrig er det en interessant problemstilling angående spørsmålet hvem politiet jobber for. De fleste i politietaten er av den oppfatning (bevisst eller ubevisst) at politiet er regjeringen og myndighetenes verktøy. Og dette er jo tilfellet i autoritære regimer. I et (ekte) demokrati bør jo politiet være «folkets verktøy», litt forenklet sagt. Aksjonerer politiet mot en person i befolkningen er det forenklet sagt for å beskytte resten av befolkningen mot denne personen (og det han gjør av kriminalitet osv), og ikke fordi statsministeren befaler det. Politiet kan aldri (i et ekte demokrati) være regjeringens angrepsverktøy mot befolkningen. Men resultatet blir gjerne annerledes i praksis når kulturen med ordefølging er sterk og kulturen med å være bevisst på hvem man egentlig jobber for er svak. Dette blir nemlig interessant ifm pandemien, hvor vi ser helt åpenbart ulovlige regler og lover håndheves samvittighetsfullt av politiet, også etter at det har kommet for dagen i offentligheten at lovverket og håndhevingen med all sannsynlig er helt ulovlig. Politiet fortsatte for eksempel å håndheve bestemmelsen om karantenehotell ved innreise, selv etter at det er helt tydelig at det er ulovlig regelverk. Politiet utfører altså helt bevisst ulovligheter. Dette kommer blant annet av et tankesettet som kan beskrives omtrent slik: «…jaja jeg utfører jo bare hva landets øverste ledelse har bestemt, det er det som er min plikt, og det er det som er å være lojal». Men dette er svært problematisk.
Tilbake til forholdsmessighet igjen – hva skal man si om tiltakene generelt og lockdown spesielt, som jo har resultert i gigantisk krise over hele verden – økonomisk, helsemessig, råvaremessig, forsyningsmessig, psykologisk m.m?
Vi kan stille følgende spørsmål: for at tiltakene skal være forholdsmessige – hvor store og klare (og vitenskapelig forankret og dokumentert) må fordelene av dem være på den ene siden av vektskålen – når de på den andre siden av vektskålen smadrer «verdensøkonomien», matproduksjon, forsyningskjeder, råvaretilgang, livskvalitet og psykisk og fysisk helse?
Steigan: eksempler på ensidighet i media?
Hvor skal man begynne. Mediene har gjennom hele pandemien, spesielt året 2020, nesten uten opphold laget skremselsvinklinger på nesten alt med pandemien. Kjente teknikker fra propaganda og psykologisk manipulasjon har vært tatt i bruk fra start til slutt – skremselsfoto av folk i respirator, skrikende overskrifter og enkelt-historier som med sin vinkling har utelatt avgjørende informasjon og dermed nærmest er å regne som falske historier. I tillegg: den kjente propaganda-teknikken å gjenta en løgn om og om og om igjen, til den er meislet inn i hodene på folk, selv om det fra start av er en helt åpenbar løgn. Mangen på helhetlig og seriøs bruk av tall-materialet (smittetall, dødstall, innleggelsestall) og utelatelse av kontekst har vært gjengangere slik at bildet av det som foregår blir helt feilaktig. Dermed blir folk lurt trill rundt. Bruken av absolutte smittetall uten å sette det i kontekst er et eksempel på slikt. Folk går rundt og tror man har «smittebølger», men dette er forfalskninger. Et annet er utelatelse av informasjon om hvordan dødstallene for covid blir til. For eksempel at en pasient som er terminal med kreft og/eller andre livstruende sykdommer og som dør 30 dager etter å ha testet positivt for korona, vil automatisk endte i dødsstatistikken for korona. Det mest groteske og konkrete eksempelet på dette er at folk som har omkommet i trafikkulykke har endt i dødsstatistikken for covid (fordi de testet liket med PCR-test….). Slik får man «flere millioner covid-døde», mens virkeligheten er noe helt annet.
Historiene fra India våren 2021 er et annet eksempel. Pressen presenterte «skrikende» artikler om hvor mange tusen som døde hver dag. Men «glemte» å informere om at landet har 1,3 milliarder innbyggere slik at dødsraten for covid der var flerfoldig ganger lavere enn i UK og USA på samme tid. De skrikende bildene ble for øvrig også i flere tilfeller avslørt som falske, dvs. at de stammet fra en hendelse flere år før pandemien. Vi kunne holdt på i ukevis med eksempler på pressens groteske rolle i denne pandemien, men dette får holde for nå.
Steigan: på hvilken måte er ytringsfriheten innskrenket?
Ytringsfriheten hadde ganske dårlige kår før pandemien også. Akademia og pressen (spesielt i disse to sitt samspill ute i offentligheten) har til en viss grad fjernet ytringsfriheten for mange år siden, og det er det jo mange eksempler på, uten at alt det kan nevnes her. Vi har jo dette absurde med at for eksempel NRK og Bergens Tidende helt offisielt har sluttet å ta inn balansert stoff om klima. Selv om dette på en måte er mer redelig, for da er de jo helt åpne og ærlige om at de er propaganda-aktører, i motsetning til før hvor de latet som de drev med journalistikk. Men det at de store medieaktørene nesten helt har sluttet å drive med journalistikk er jo dessverre svært farlig, fordi norske folk av en eller annen grunn fortsetter å lese dem.
Når det gjelder pandemien er det utrolig å se at ytringsfriheten faktisk har blitt avskaffet rent formelt. Og helt uten at de fleste i Norge har noe innsigelser. Det er en liten pakke med meninger som det er lov å ytre ifm pandemien, resten blir sensurert enten formelt eller uformelt. Plattformer som Facebook, Google, Youtube, Vimeo m.fl. har faktisk helt offisielt erklært avslutningen av ytringsfriheten. Men den uformelle sensuren er også meget sterkt; den som virker mellom folk. Og institusjoner som barnevern og skole brukes nå for å «ta rotta» på folk som mener noe utenfor det trange «meningsvinduet» (dette kommer det saker på i foreningen fremover).
Steigan: har dere eksempler på at «helsevesenet blir sanksjonert og sågar risikerer eller trues med å miste jobben»?
Det er mange slike historier, men her har vi en fra helse og en (egentlig to identiske) fra politiet:
Historie 1: dette er en helsearbeider som nærmest fikk hele livet ødelagt, og var hårsbredd fra å ta sitt eget liv til slutt. Det hele med bakgrunn i at vedkommende ytrer kritikk mot det som foregår. Historien er omhandlet i sin helhet og i detalj her https://hemali.no/siste/koronasituasjonen-oydela-livet-mitt-bade-privat-og-profesjonelt/.
Historie 2: vi har kjennskap til at en polititjenesteperson i Oslo stilte opp på markering mot korona-tiltakene høsten 2020. En høyt plassert tjenesteperson i Oslo Politidistrikt (OPD) observerte ham og skrev en mildt sagt merkverdig og uprofesjonell rapport på dette. Politistasjonen hvor han var ansatt fikk rapporten, hvor på han ble kalt «inn på teppet». Der fikk han beskjed om å være påpasselig med hvem man ble observert sammen med (implisitt at det blant folk som møtte opp i markeringen mot tiltakene var «høyreekstreme» og «konspirasjonsteoretikere»). Dette var eneste sanksjon fra politistasjonens ledelse, men det å bli kalt inn på teppet for å vært til stede på en lovlig (og viktig) markering er jo spesielt. Men den sentralt plasserte tjenestepersonen i Oslo OPD fratok også deler av tilgangen til et politisystem som man bruker i arbeidshverdagen, uten noen form for begrunnelse.
En annen polititjenesteperson ble for øvrig utsatt for tilnærmet nøyaktig det samme, og av samme grunn.
Steigan: Hvem er dere og hva tenker dere å gjøre framover?
Først hvem vi er – foreningen er en liten gruppe mennesker fra blant annet helsevesen og politi som med forskrekkelse har sett på hva som har foregått ifm pandemien (relatert blant annet til våre 9 punkter oppført på nettsiden vår).
Vi søker medlemmer fra politi, helsevesenet (offentlig og privat) og medisin, skolesystemene, forsvaret, og jurister/advokater. Per nå er det innmeldt ca 300 medlemmer fra disse sektorene.
Pandemien og håndtering av den vil nok stå igjen som den største skandalen vi som land faktisk har opplevd gjennom historien. Vi kan ikke stå å se på at frihet, ytringsfrihet og demokratiet oppløses foran øynene våre. Det største sjokket for mange som har vært kritiske mot det som foregår har nok vært å se at store deler av det norske folk til og med ønsker utviklingen velkommen. Bort med frihet, frihet over egen kropp, ytringsfrihet og demokrati, i en fei, «fordi at virus». Det folk ikke later til å forstå er at hvis man gir bort frihet tilsynelatende kortsiktig, eller aksepterer at den blir fratatt deg, vil du ikke få den tilbake igjen. Det å aksepterer koronapass for å få lov til å dra til syden eller Sverige, gir bare en kortvarig «frihet». Hvis du må si ja til å injiseres mot din vilje for å få lov til å dra til Sverige/syden, eller gå på konsert så lever du jo i en absolutt slavetilværelse, derav er ordet «frihet» i hermetegn – dette har nemlig ingenting med frihet å gjøre.
Det vi ønsker å gjøre fremover kommer litt an på flere faktorer. Men vi ønsker med hjelp av vårt økende antall gode medlemmer som melder seg inn hos oss å kunne utgjøre en solid motstemme mot den utviklingen som ruller videre nærmest som et godstog. Den nye regjeringen kjører på videre på akkurat samme måte som forrige regjering (dette var nok ingen stor overraskelse for mange). Norske myndigheter har trolig tenkt å fortsette dette kjøret mot befolkningen (minst) ett år til, og får de gjøre det vil store deler av nasjonen bli ødelagt (det som enda ikke er ødelagt). Økonomi og samfunn er på vei utfor stupet, den psykiske helsen til norske folk er kjørt rett i grøften, det samme er den fysiske folkehelsen generelt og allerede nå viser tallene at vaksineringen mot covid er 3-13 (ettersom hvilken kategori skader du ser på) ganger mer skadelig enn svineinfluensa-vaksineringen med Pandemrix. Og disse tallene kommer til å bli mye verre. Og nå har myndighetene giret angrepet sitt opp enda et hakk; ved å innføre koronapass (på en meget utspekulert måte). Koronapass har jo ikke noe som helst med å helse og smittevern å gjøre naturligvis. Dette som foregår nå må stoppes.
Et av foreningens medlemmer er intervjuet her:
Politibetjent Simen Thorvaldsen fra foreningen lovoghelse.no er gjest i “Podcasten uten navn”
Politibetjent Simen Thorvaldsen fra Foreningen Lov og Helse:
Det tenkede (politi) mennesket
Forholdsmessighet i koronaens tid? Er ikke tiltakene forholdsmessige er de heller ikke lovlige.
Macron: – Frankrike står klart til å forsvare Ukrainas integritet
Av red. PSt - 16. november 2021
https://steigan.no/2021/11/macron-frankrike-star-klart-til-a-forsvare-ukrainas-integritet/
Frankrikes president Emmanuel Macron fortalte sin russiske motpart Vladimir Putin mandag 15. november 2021 at «Frankrike står klart til å forsvare Ukrainas territorielle integritet». Dette skriver i24NEWS – AFP.
Advarselen kommer etter at NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg advarte Moskva mot «enhver aggresjon» etter at «store og uvanlige konsentrasjoner av russiske styrker» angivelig ble «observert ved Ukrainas grense de siste ukene».
I en telefonsamtale som varte i én time og 45 minutter uttrykte Macron «vår dype bekymring og vår vilje til å forsvare Ukrainas territorielle integritet», sa den franske presidentens kontor.
Ifølge den offisielle russiske utskriften av samtalen svarte Putin på Macrons uttalelser med å vise til «den provoserende karakteren til de storstilte øvelsene utført av USA og en rekke av deres allierte i Svartehavet, noe som øker spenningen i forholdet mellom Russland og NATO.»
«Den russiske presidenten understreket også at Kiev fortsetter sin destruktive politikk rettet mot å forstyrre Minsk-avtalene. Dette bevises av den nylige bruken av ubemannede droner fra de ukrainske væpnede styrkene i konfliktsonen.»
Hva mener Macron?
Hva mener den franske presidenten med at Frankrike «står klart til å forsvare Ukrainas integritet»? Skal han sende franske militære styrker til Ukraina? Og hva skal de i så fall gjøre der?
Som kjent hadde et relativt sett mye sterkere Frankrike betydelige problemer mot et relativt sett mye svakere Russland i Napoleons tid. Har ikke Macron lært noe av historien, eller er han bare så opptatt av å blåse til glørne i det økende krigsstemninga fra ukrainsk side at han setter realiteter og erfaringer til side? I Moskva må slike uttalelser oppfattes som trusler, akkurat som uttalelsene til Stoltenberg. Men hvorfor holder de på med det?
Burde ikke Macron konsentrere seg om å skikke sitt eget hus i Frankrike i stedet for å drømme om forgagne tiders «gloire»?
Hviterussland og migrantkrisa
Den nåværende situasjonen på grensen mellom Hviterussland og EU-landene ble berørt, heter det i det offisielle russiske referatet.
Den russiske presidenten rettet særlig oppmerksomheten mot den ekstremt harde behandlinga av flyktninger fra polske grensevakters side. Etter å ha informert om sine kontakter om migrasjonskrisa med presidenten i Hviterussland, Alexander Lukasjenko, understreket Vladimir Putin at EU-landene og Hviterussland burde snakke sammen direkte.
Det er interessant å merke seg hvordan vestmaktene og mediene vinkler denne migrantkrisa totalt forskjellig fra migrantkrisa i 2015. Den gangen ble det reist krav om at grensene måte åpnes umiddelbart for migrantene fra Syria og land som Ungarn, som prøvde å stanse bølgen av migranter, ble fordømt i skarpe ordelag.
Denne gangen forsømmes ikke Polen, som går virkelig hardt fram mot migrantene, men tvert om transittlandet Hviterussland. Og det reises heller ingen krav om at migrantene må få komme til Tyskland, slik man gjorde i 2015.
Warszawa har utplassert rundt 12.000 soldater, og den humanitære krisa har eskalert til en militær konfrontasjon. Donald Tusk, den tidligere presidenten for Det europeiske råd, har foreslått at landet bør vurdere å utløse NATOs artikkel 4, som ville bety at Warszawa hevder overfor alliansen at landets sikkerhet er truet. Den polske forsvarsministeren Mariusz Błaszczak sa forrige fredag at tropper fra NATO-medlemmet Storbritannia skal bli utplassert i Polen for å hjelpe til med byggingen av grensebarrierer. Så hvis det er noen som «militarisrer situasjonen», må det vel være EU og NATO?
EU-rådets president Charles Michel anklager Hviterussland for å bruke migrantene i et «hybridangrep» på unionen, skriver Reuters.
«Veldig raskt i begynnelsen av neste uke vil det bli en utvidelse av sanksjonene mot Hviterussland,» sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen til journalister etter et møte med USAs president Joe Biden i Washington.
Men Polens behandling av migrantene er OK?
Hans Petter Graver: Smittevernstaten 2.0 – Det handler om demokratiet
Av skribent - 16. november 2021
https://steigan.no/2021/11/hans-petter-graver-smittevernstaten-2-0-det-handler-om-demokratiet/
«Fremtiden mange fryktet for et år siden er her alt. Under ett år tok det å transformere Norge fra en demokratisk rettsstat til en dobbeltstat der rettsstaten er underordnet smittevernstaten.» Dette skrev professor Hans Petter Graver i en uhyre viktig kronikk i Morgenbladet i april 2021.
Les: Graver: – Det tok mindre enn ett år: Rettsstaten er underordnet smittevernstaten
Nå har Graver fulgt opp med en artikkel som kanskje er enda viktigere, også denne gangen i Morgenbladet: Smittevernstaten 2.0: Det handler om demokratiet, skriver Hans Petter Graver.
Graver er professor ved Institutt for privatrett, UiO, og preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, og må utvilsomt regnes som en av de faglige tungvekterne i det sivilrettslige miljøet i Norge. Hans analyse av regjeringas framgangsmåter og statusen for den norske rettsstaten er knusende:
For et halvt år siden skrev jeg om smittevernstaten. Smittevernstaten bygger på teorien til den tyske juristen og samfunnsforskeren Ernst Fraenkel om dobbeltstaten. Dobbeltstaten er en stat hvor den normative staten, rettsstaten, og virkemiddelstaten eksisterer side om side. Virkemiddelstaten er ubundet av rettsstatens normer, og den kan når som helst intervenere i den normative staten. Fraenkel utviklet begrepet for å beskrive stillingen til SS i Tyskland på 1930-tallet. Men begrepsapparatet har et langt videre anvendelsesområde, og passer også på den styringsformen som har vokst frem hos oss med smittevernstaten. Det handler ikke først og fremst om hva slags smitteverntiltak vi skal ha. Det handler om prosess, fullmakter og kontroll. Det handler om rettsstaten og demokratiet og hvordan vi verner om dem.
Gjenopptagelse av koronasertifikatet gir en god illustrasjon på hva det står om. Da Stortinget i juni ga regjeringen fullmakt til å innføre koronasertifikat, var samfunnet stengt ned. Private arrangementer var begrenset til 20 personer, offentlige til 50, men likevel 200 med faste, tilviste plasser. På utesteder var det bare tillatt med bordservering av alkohol, og meteren gjaldt. Folk ble pålagt å bruke munnbind oppfordret til å unngå å bruke kollektivtransport. I Oslo var det antallsbegrensninger for folk i butikker og kjøpesentre, og gruppetrening innendørs var forbudt.
Dobbeltstaten
Ernst Fraenkel (født 26. desember 1898 i Köln, død 28. mars 1975 i Berlin) var en tysk statsviter og jurist, og en av grunnleggerne av tysk statsvitenskap etter andre verdenskrig. Under Weimarrepublikken var han medlem av Sozialdemokratische Partei Deutschlands, og var en av få jurister som hadde sosialdemokratiske meninger.
I verket The Dual State, utgitt i USA i 1941, analyserer han det politiske systemet i den nazistiske staten. For Fraenkel eksisterte det side om side i den nazistiske regjeringan en «normativ stat» (Normenstaat), som sikret fortsettelsen av det kapitalistiske samfunnet for de tyskerne som ikke var truet av nazismen, og en «prerogativ stat» (Maßnahmenstaat), som brukte juridiske sanksjoner så vel som brutal vold mot mennesker som anses å være fiender av nazismen og Nazi-Tyskland.
Ny situasjon
Situasjonen nå er annerledes enn i vår, skriver Graver.
Samfunnet er åpent, og myndighetene vil bruke koronasertifikatet for å for å unngå nedstengning, avstandskrav og antallsbegrensninger. Det er stor forskjell på å måtte vente på å være del av en åpning av samfunnet og det å være den som blir utsatt for smittevernrestriksjoner for at andre skal få slippe.
Terskelen for å innføre restriksjoner er lavere når de bare rammer en liten gruppe, som dessuten kan klandres for å ha satt seg i den utsatte situasjonen selv ved ikke å vaksinere seg.
Til dette vil noen si at den som lar være å vaksinere seg, treffer et valg, ikke bare for seg selv, men med konsekvenser for samfunnet. De uvaksinerte har mye større sannsynlighet for å bli innlagt på sykehus som følge av covid-19, liggetiden er for dem gjennomgående mye lengre og flere havner på intensivavdeling. De uvaksinerte utgjør en stor del av årsaken til at koronaviruset fortsatt truer kapasiteten i helsevesenet.
En nærliggende innvending er at det ikke bare er uvaksinerte som kan være smittebærere. Man stenger derfor ikke smitten ute ved å holde uvaksinerte utenfor. En mer prinsipiell innvending er at hittil har samfunnet ikke akseptert å stenge personer ute fra fellesgoder fordi de har foretatt ufornuftige valg som belaster helsevesenet. Hvem blir de neste som skal utsettes for en slik logikk; røykere, de som ikke mosjonerer, de med belastningslidelser og idrettsskader, de som spiser usunt? Helsevesenet kunne spart tolv milliarder årlig om folk hadde spist sunt. Det ville gitt mange akuttplasser på sykehusene.
I stortingsproposisjonen (Prop. L s. 62-63) var en viktig del av begrunnelsen at «regjeringen skal ha kontroll over hvor omfattende bruk av koronasertifikatet skal være, og sikre at sertifikatet kun brukes til å gi lettelser og ikke innføre nye restriksjoner», skriver Graver.
Men allerede uka etter at loven var vedtatt av Stortinget, brøt Helse- og omsorgsdepartementet med denne forutsetninga, og ga kommunene hjemmel til å innføre koronasertifikat. Med de tiltakene som regjeringa varslet 12. november bryter den med denne forutsetninga på nytt.
Jussen fungerer ikke på smittevernstaten
Regjeringa følger heller ikke vanlig prosedyre for lovbehandling: Koronapass gjeninnføres nå som et dekret, uten noen form for offentlig høringsrunde.
I jussen regnes uttalelser i forarbeider til lovene som nesten like bindende som lovtekstene selv. I alle fall gjelder det dersom uttalelsene tar sikte på å styrke individenes rettsvern og å begrense omfanget av fullmakter. Regjeringen ser nå bort fra uttalelser om at koronasertifikat skal brukes til å åpne samfunnet, ikke i forbindelse med nedstengning, at myndigheten skal være forbeholdt staten og ikke gis til kommunene og at forskrifter om koronapass skal gjøres til gjenstand for offentlig høring, så ordinær som mulig. Dette viser at jussen ikke fungerer på smittevernstatens område, og at denne altså fungerer ubundet av den normative statens regler.
En helt ordinær krise
I sin vurdering av at covid-19 fortsatt skal defineres som en allmennfarlig smittsom sykdom begrunnet Helsedirektoratet konklusjonen med at «covid-19 er en sykdom som er særlig smittsom og som kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen». Konklusjonen ble ikke begrunnet med at sykdommen er særlig dødelig eller kan gi alvorlige eller varige skader. Risikoen for en vesentlig belastning ble ikke vurdert som veldig stor, med mindre det skulle komme en ny virusvariant som vaksinene ikke gir effektiv beskyttelse mot.
Stortinget har aktivt svekket sin kontroll
«Smittevernstaten» er et abstrakt begrep, uten klare forestillinger om aktører. Hvem sitter i førersetet, er det regjeringen, departementet eller helsedirektoratet? I pandemiens første fase var det ikke helt klart, da både statsminister Solberg og helseminister Høye stilte seg klart bak alle restriksjoner og tok ansvar for utviklingen. Likevel ga både rapporten til koronakommisjonen og beretninger fra sentrale aktører, blant annet boken om Stoltenberg og boken til Nakstad innblikk som kan tyde på at makten sitter annensteds. Annonseringen av de nye tiltakene 12. november bekrefter dette inntrykket.
Svært viktig artikkel som bør leses i sin helhet
Akkurat som han gjorde i artikkelen – Det tok mindre enn ett år: Rettsstaten er underordnet smittevernstaten, har Hans Petter Graver reist alvorlige prinsipielle innvendinger mot framveksten av Smittevernstaten og dens «tiltak». Og når det innføres koranapass, ikke gjennom en tradisjonell poltisk prosess med høring og debatt, men gjennom dekret, gjør han det igjen.
Smittevernstaten 2.0: Det handler om demokratiet er en av årets viktigste artikler og fortjener å bli lest i sin helhet. Se Morgenbladet.
For første gang siden den tyske okkupasjonen får vi interne pass i Norge
Av red. PSt - 16. november 2021
https://steigan.no/2021/11/for-forste-gang-siden-den-tyske-okkupasjonen-far-vi-interne-pass-i-norge/
Da regjeringa Støre innførte «lokale koronapass» ved dekret, var det første gang siden nazitida at vi har interne pass i Norge. De ansvarlige politikerne liker neppe å bli minnet om det, men det var altså det nazistiske okkupasjonsregimet og Vidkun Quisling som innførte interne pass med navnet «Grenseboerbevis».
Man måtte ha dette passet for å bevege seg i bestemte soner av landet, og man måtte alltid bære passet på seg. På forsida sto det trykt:
Vi har fått låne to slike pass fra en av våre lesere, og de passene så slik ut:
Motstandsbevegelsen lagde falske «grenseboerbevis».
Slike pass har lenge blitt brukt av undertrykkende regimer for å segregere befolkninga, kontrollere den og utøve diktatur.
Passlover var sentralt i apartheid
Under apartheid ble passlover designet for å kontrollere bevegelsen til svarte afrikanere, og de regnes som en av de mest alvorlige metodene som den sørafrikanske regjeringa brukte for å fremme apartheid.
Passlovene i Sør-Afrika hadde sine røtter i det nederlandske og britiske kolonistyret på 1700- og 1800-tallet som del av slaveøkonomien i Kappkolonien. På 1800-tallet ble det vedtatt nye passlover for å sikre en jevn tilførsel av billig afrikansk arbeidskraft til diamant- og gullgruvene.
I 1952 ble passene «avskaffet» og erstattet med «referansebøker», som spilte den samme rollen. Dett ble gjort gjenom den såkalte Natives Abolition of Passes & Coordination of Doc’s Act No 67.
Denne passtvangen førte til økende motstand fra svarte afrikanere mot apartheidregimet. 21. mars 1960 samlet rundt 7000 mennesker seg til en fredelig demonstrasjon utenfor politistasjonen i Sharpeville, og de gjorde det uten å ha med seg sine påbudte «referansebøker». Demonstrasjonen ble møtt med en blodig og brutal nedslakting i det som er kalt Sharpeville-massakren.
IBM og nazismen
I boka IBM and the Holocaust: The Strategic Alliance between Nazi Germany and America’s Most Powerful Corporation av den gravende journalisten og historikeren Edwin Black blir det dokumentert hvordan det amerikanske IBM hjalp nazi-Tyskland med å bygge opp hullkortarkiver over alle innbyggerne, noe som gjorde det mye lettere for naziregimet å dele opp folk etter de kriteriene de måtte ønske.
Black skriver:
Hver serie med kort ble spesialdesignet av IBM-ingeniører for å fange opp informasjon som gikk inn og for å tabulere informasjon nazistene ønsket å trekke ut.
IBM og de digitale koronapassene
Raskt fram til vår tid og IBM er fortsatt svært opptatt av å lage pass, nå digitalt, som myndighetene av i dag kan bruke til å kontrollere og segregere innbyggerne. Det heter IBM Digital Health Pass. Her skal det brukes QR-kode som kan inneholde hva som helst av informasjon myndighetene måtte ønske.
Interne passlover har utelukkende en negativ og svart historie. Slike pass er uforenlige med demokrati fordi de deler befolkninga i grupper der noen grupper ikke har fulle menneskerettigheter eller full bevegelsesfrihet. Tilhengerne av å innføre segregering via pass i Norge bør være klare over hva slags fotspor de trår i.
Og husk også: Disse passen skal vise at innehaveren har tatt en eksperimentell «vaksine» som etter helsedirektoratets mening ikke er noe særlig effektiv mot smitte.
Espen Nakstad: – Mange har nok overvurdert vaksinens effekt mot smitte
Smittefrykt og massemediene viktig for nazismens framvekst
I avhandlinga Pandemics Change Cities: Municipal Spending and Voter Extremism in Germany, 1918-1933 viser Kristian Blickle hvordan frykten for en gjentakelse av pandemien under Spanskesjuken bidro til nazismens framvekst, og særlig i de områdene der folk hørte mye på radio (!). Avhandlinga ble publisert av Federal Reserve Bank of New York i mai 2020.
Blicke skriver:
Jeg viser at den observerte sammenhengen mellom influensadødelighet og høyreorientert stemmegivning er forsterkes i områder med tilgang til radio, men bare etter nasjonalsosialistene begynte propagandasendinger over radio. Det er vist en økning i utlending/minoritetshat av Cohn (2012) eller Voigtländer og Voth (2012a) har en tendens til å oppstå under noen alvorlige pandemier. Regioner som ble mer berørt av pandemien kan ha gravitert mot politiske partier som sto for anti-minoritetsfølelser. Dette kan ha blitt forsterket av en allerede eksisterende vilje hos innbyggerne til å skylde «andre» og drevet av propaganda.
I nazi-Tyskland ble folkehelse, Volksgesundheit, i motsetning til personlig og individuell helse, et førende prinsipp. Ingen yrkesgruppe hadde større tilslutning til nazipartiet enn legestanden, skriver Marc S. Micozzi. I artikkelen National Health Care: Medicine in Germany, 1918-1945 skriver han:
«Nazimedisin ble implementert av et politisk-medisinsk kompleks – på grunnlag av politisk helsevesen – en vitenskapelig og sosial filosofi påtvunget av et totalitært regime. Det burde aldri skje igjen, men kan det noen gang skje igjen?»