Nyhetsbrev steigan 13.10.2021
Dagens overskrifter:
Hva mener dere om NATOs plan om å gjøre hjernene våre til slagmark?
Ungarn støtter Polen mot EU
USA: Senatorer krever granskning av covid-19 statistikken – hevder at den er manipulert
Russland avskriver Ukraina
Viser munnbindstudien noen effekt?
Tulsi Gabbard: – USA blir mer og mer som en politistat. Vi må stå opp mot elitens knebling!
Stor takk til Dagsnytt 18!
Hva mener dere om NATOs plan om å gjøre hjernene våre til slagmark?
Av Pål Steigan - 13. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/hva-mener-dere-om-natos-plan-om-a-gjore-hjernene-vare-til-slagmark/
Åpent brev til stortingspolitikerne.
Vi publiserte på steigan.no i går en gjennomgang av en NATO-sponset studie som sier at
«Selv om handlinger som utføres på de fem domenene blir utført for å ha en effekt på det menneskelige området, er kognitiv krigføring å omgjøre alle til våpen.»
Denne kognitive krigføringa er det nye satsingsområdet til NATO.
Studien snakket om «smeltedigelen til datavitenskap og humanvitenskap», og understreket at «kombinasjonen av samfunnsvitenskap og systemteknikk vil være nøkkelen til å hjelpe militære analytikere med å forbedre produksjonen av etterretning.»
«Hvis kinetisk makt ikke kan beseire fienden,» sa den, «vil psykologi og tilhørende atferds- og samfunnsvitenskap fylle tomrommet.»
«Utnyttelse av samfunnsvitenskap vil være sentralt i utviklingen av Human Domain Operations Plan,» fortsatte rapporten. «Det vil støtte kampoperasjonene ved å tilby potensielle handlingsforløp for hele det omkringliggende menneskelige miljøet inkludert fiendtlige styrker, men også å bestemme viktige menneskelige elementer som det kognitive tyngdepunktet, ønsket oppførsel som sluttilstand.»
Alle akademiske disipliner vil være involvert i kognitiv krigføring, ikke bare i den harde vitenskapen. «Innenfor det militære vil blant anndre områder ekspertise om antropologi, etnografi, historie, psykologi være mer enn noen gang før nødvendig for å samarbeide med militæret,» uttalte den NATO-sponsede studien.
Rapporten nærmer seg konklusjonen med et uhyggelig sitat:
“Dagens fremskritt innen nanoteknologi, bioteknologi, informasjonsteknologi og kognitiv vitenskap (NBIC), forsterket av den tilsynelatende ustoppelige marsjen til en triumferende troika bestående av kunstig intelligens (AI), store data og sivilisasjonens ‘digitale avhengighet’ har skapt et mye mer illevarslende prospekt: en innebygd femtekolonne, der alle, uten at han eller hun vet det, oppfører seg etter planene til en av våre konkurrenter. ”
«Det moderne krigsbegrepet handler ikke om våpen, men om innflytelse,» postuleres det. «Seier i det lange løp vil utelukkende være avhengig av evnen til å påvirke, affektere, endre eller sette sitt spor på det kognitive domenet.»
NATO studien avsluttet deretter med et siste avsnitt som gjør det klart over enhver tvil at den vestlige militæralliansens endelige mål ikke bare er fysisk kontroll over planeten, men også kontroll over folks sinn:
«Kognitiv krigføring kan godt være det manglende elementet som tillater overgangen fra militær seier på slagmarken til varig politisk suksess. Det menneskelige domenet kan godt være det avgjørende domenet, der operasjoner med flere domener oppnår overkommandoens mål. De fem første domenene kan gi taktiske og operasjonelle seire; bare det menneskelige domene kan oppnå den endelige og fulle seieren.”
Hva mener dere stortingspolitikere?
Som NATO-medlem vil Norge bli trukket inn i denne krigen mot hjernene våre. En slik krigføring skiller ikke mellom militære og sivile mål, den retter seg tvert i svært stor grad mot det sivile samfunnet.
Spørsmålet er da: Hvordan stiller stortingspolitikerne seg til studien fra NATO og den såkalte kognitive krigføringa?
Vårt spørsmål retter seg i første rekke til lederne for Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt.
Ungarn støtter Polen mot EU
Av red. PSt - 13. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/ungarn-stotter-polen-mot-eu/
Ungarn støtter en kjennelse fra den polske forfatningsdomstolen om at EU-loven må være underordnet den polske grunnloven. Dette skriver Deutsche Wirtschafts Nachrichten. Polens forfatningsdomstol slo fast 7. oktober 2021 at polsk lov kan gå foran EU-retten. Dette skjer midt i en pågående tvist mellom Brussel og unionens østlige medlemsland. Avgjørelsen fra forfatningsdomstolen kom etter at polsk statsminister Mateusz Morawiecki ba om en gjennomgang av en avgjørelse fra EUs domstol (ECJ) som ga EUs lover forrang.
Brussel anser forfatningsdomstolen som ulovlig på grunn av den politiske innflytelsen på det polske rettsvesenet som det regjerende partiet Law and Justice (PiS) har.
– Vanskelig å overvurdere betydninga av dette vedtaket
I enkommentar til vedtaket i den polke forfatningsdomstolen skriver Financial Times’ Henry Foy:
«Vanskelig å overvurdere viktigheten av denne dommen.» Han bemerker videre at «Polen er *suksesshistorien til EU* om østlig utvidelse, og den største mottakeren – med stor margin» av skattebetalernes penger siden 2004. Og nå sier landet at det nekter å anerkjenne en grunnleggende del av hele prosjektet.»
Ungarns støtte til Polen
Ungarn er det eneste EU-landet så langt som støtter den siste kjennelsen fra den polske forfatningsdomstolen, der deler av EU -loven er uforenlig med grunnloven. Avgjørelsen er et resultat av «dårlig praksis fra de europeiske institusjonene», ifølge en regjeringsresolusjon signert av statsminister Viktor Orban, og som det statlige nyhetsbyrået MTI siterte fra lørdag.
«Målet er å trekke fullmakten tilbake fra medlemslandene som aldri har gitt dem til EU, uten å endre EU -traktatene og gradvis utvide deres makt,» fortsetter beslutningen. De konstitusjonelle domstolene og domstolene i medlemslandene er meget godt bemyndiget til å «vurdere omfanget og grensene for EUs makt».
I EU er man rystet over dommen i Polen, Frankrike og Tyskland ba Polen uttrykkelig om å overholde EUs regler. Ungarn er sjøl sterkt kritisert i Unionen for sin påståtte undergraving av demokrati og rettsstat. Warszawa og Budapest støtter hverandre i kampen mot EUs forsøk på å kneble dem.
På ungarsk side har justisminister Judit Varga kalt kommisjonens framgangsmåter arrogante og skandaløse.
USA: Senatorer krever granskning av covid-19 statistikken – hevder at den er manipulert
Av red. PSt - 13. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/usa-senatorer-krever-granskning-av-covid-19-statistikken-hevder-at-den-er-manipulert/
Senatorene Kim Thatcher og Dennis Linthicum, begge republikanerne, har bedt fungerende riksadvokat i USA Scott E. Asphaug om å starte en stor-juryundersøkelse av COVID-19-statistikk fra Centers for Disease Control and Prevention (CDC) og Food og Drug Administration (FDA).
Thatcher og Linthicum sendte begjæringen i et brev (pdf) 16. august etter å ha samlet underskrifter fra 1718 innbyggere av Oregon og 53.032 amerikanere. I begjæringen uttrykte senatorene bekymring for måling og rapportering av bivirkninger av COVID-19-vaksine, inkludert dødsfall og skader.
Senatorene uttalte at en varsler, under ed sa at dataene som ble rapportert i CDCs system for rapportering av vaksiner for bivirkninger, kan ha blitt underrapportert med en faktor av fem.
Når det gjelder diagnosen COVID-19 gjennom mye brukte PCR-tester, sa senatorene at CDC og FDAs retningslinjer for antall sykler brukt ved PCR-testing skaper «falske positive som resulterte i oppblåste antall COVID-tilfeller, sykehusinnleggelser og dødsfall”.
De viste til Harvard-epidemiolog Dr. Michael Mina som sa til New York Times i august 2020 at tester med for høy terskel ikke bare kan oppdage levende virus, men også genetiske fragmenter. Mina foreslo å sette tallet på 30 sykluser eller mindre.
Dette er en gjengs oppfatning blant svært mange forskere.
Thatcher og Linthicum sa at de var i kontakt med store grupper leger, epidemiologer og virologer om COVID-19 statistikken, og at de er bekymret over feilrapportering. Disse ekspertene ringer i alarmklokkene over de langsiktige helseproblemene knyttet til massevaksinering.
Folkehelsepolitikken må basere seg på statistikk og data som er pålitelig og kontrollerbar, skriver de.
Hvorfor er ikke gode behandlinger tilgjengelig?
«I tillegg er vi dypt bekymret for at den vitenskapelige litteraturen fortsetter å gi empiriske bevis for at det finnes sikre og effektive behandlinger og behandlingsstrategier for COVID-infeksjoner, men at disse ikke blir gjort tilgjengelig for de amerikanere som trenger det mest,» fortsatte brevet.
Underrapportering av dødfødsler etter vaksine
Det er også påvist at statistikken er blitt manipulert for liksom å vise at vaksinene er trygge for gravide kvinner. I studien ‘Preliminary Findings of mRNA Covid-19 Vaccine Safety in Pregnant Persons’ blir det påstått at «bare» 12,6% av de vaksinerte aborterte. Men hvis man leser det med liten skrift i studien ser man at det var 127 gravide kvinner som hadde fått vaksinen innen sjette måned, og av dem var det 104 som aborterte, altså 82% og ikke 12,6%.
Russland avskriver Ukraina
Av Bjørn Nistad - 13. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/russland-avskriver-ukraina/
Dmitrij Medvedev. Foto: Russlands regjering. Wikimedia Commons. CC 4.0
Av Bjørn Nistad.
Dmitrij Medvedev har spilt en tilbaketrukken rolle etter sin avgang som statsminister i januar 2020. Men han er en venn av Putin og inngår utvilsomt i den russiske makteliten.
Den 11. oktober, i næringslivsavisen Kommersant, publiserte Dmitrij Medvedev – nestleder i det russiske sikkerhetsrådet og tidligere president og statsminister – artikkelen ”Hvorfor kontakter med dagens ukrainske ledelse er meningsløst”. Artikkelen sier trolig mye om hvordan dagens russiske ledelse ser på Ukraina og fortjener derfor en utførlig presentasjon og drøfting.
”Den nåværende generasjon av ukrainske ledere er absolutt avhengige mennesker. [- – -] I Ukraina er avhengigheten fullstendig – fra kontantinnsprøytinger i økonomien (utdelinger fra USA og EU) til direkte ledelse av de ukrainske spesialtjenestene (ved deres amerikanske sjefer). [- – -] I spissen for Ukraina står svake mennesker som bare streber etter å fylle sine lommer. [- – -] De endrer stadig sin posisjon av hensyn til sine herrer på den andre siden av Atlanterhavet og de politiske konjunkturene. [- – -] De signerer Minsk-avtalene og inngår avtaler innenfor «Normandie-kvartetten», for deretter – etter intern turbulens i Radaen, på torget eller i sentralledelsen på den andre siden av havet – å vende sin posisjon i en helt annen retning. [- – -] Da dukker det evige og sentrale spørsmålet opp: Hva skal en gjøre i denne situasjonen? Ingenting. Vent på fremkomsten av en tilregnelig ledelse i Ukraina, som ikke er innstilt på total konfrontasjon med Russland på randen av krig, ikke på å organisere idiotiske ’Krim-plattformer’ som er til for å fordumme befolkningen og å vise muskler før valgene, men på å skape likeverdige og gjensidig fordelaktige forbindelser med Russland. Det er bare med et slikt lederskap at det er verdt å forholde seg til Ukraina. Russland vet å vente. Vi er tålmodige mennesker.”
Dette er Medvedevs budskap i forkortet form. Den russiske ledelsen oppfatter tilsynelatende Ukraina som et mer eller mindre sammenbrutt land som styres av en gjennomkorrupt politisk elite som ikke er noe annet enn marionetter for USA, og delvis også for EU, og som lar seg bruke til det ene anti-russiske prosjektet etter det andre, ofte ved å bryte avtaler ukrainske myndigheter selv har inngått. Så lenge forholdene er slik, inntil det dukker opp en tilregnelig ledelse i Ukraina som ønsker å etablere gjensidig fordelaktige forbindelser med Russland, har det fra russisk side ingen hensikt å ha noe med Ukraina å gjøre. Russland vil vente til situasjonen endrer seg.
Siden Medvedevs artikkel ble publisert samme dag som Victoria Nuland – amerikansk viseutenriksminister og aktiv deltaker i statskuppet i Ukraina i 2014 (Fuck the EU) – ankom Moskva for samtaler med den russiske ledelsen, kan den også oppfattes som et signal til USA: Russland vil ikke gjøre noen innrømmelser overfor dagens anti-russiske ukrainske regime. Det er opp til USA og EU å tvinge det ukrainske regimet de selv har innsatt til å føre en politikk som muliggjør en russisk-ukrainsk dialog – eller å innsette et mer konstruktivt regime. Russland klarer seg godt uten forbindelser til Ukraina, og kan derfor vente til det måtte dukke opp en normal ledelse i landet.
At Ukraina er et land i oppløsning, og at det styrende skiktet langt på vei er et redskap for utenlandske, primært amerikanske, interesser, er det ikke tvil om. Det er heller ikke tvil om at disse forholdene er en vesentlig grunn til den for Ukraina ødeleggende konflikten med Russland.
Spørsmålet er like fullt hvorvidt Russland kan tillate seg å ignorere Ukraina. Flere millioner etniske russere og russiskspråklige lever i Ukraina, og disse befolkningsgruppene holdes i realiten som gissel av dagens anti-russiske ukrainske regime. Et uttrykk for dette var undertrykkelsen av den såkalte Opposisjonsplattformen og stengingen av opposisjonelle, russiskvennlige massemedier våren 2021, som mange observatører mener var en straffereaksjon fra Kiev-regimets side på at Putin ikke ville diskutere situasjonen i Øst-Ukraina med den ukrainske presidenten. Av humanitære årsaker er russiske myndigheter nødt til å ha en eller annen form for dialog med dagens ukrainske makthavere, uansett hvor anti-russiske de måtte være.
Det er også grunn til å spørre hvilket grunnlag russiske myndigheter har for å tro at et mindre anti-russisk regime vil komme til makten i Ukraina.
I april 2019 ble Vladimir Zelenskij valgt til ukrainsk president, med tilslutning fra 73 prosent av velgerne, etter å ha lovet å gjøre slutt på krigen i Donbass og å skape et Ukraina for alle. Zelenskij var altså den sunne politiske kraften Medvedev etterlyser i sin artikkel. Men etter utnevnelsen til president førte Zelenskij en politikk som knapt var mindre krigersk og anti-russisk enn den forgjengeren Petro Porosjenko hadde stått for. Enten det var fordi amerikanerne – som har en mengde kilder til innflytelse, for eksempel kontroll over store deler av statsapparatet – krevde det. Eller fordi Zelenskij var presset av Høyre Sektor og liknende ekstremnasjonalistiske grupperinger. Hva skulle tilsi at en ny freds- og forsoningspresident – dersom en slik skulle bli valgt – ville kunne føre en mindre krigersk og anti-russisk politikk enn Zelenskij, som jo også i utgangspunktet var en freds- og forsoningspresident?
Ved president- og parlamentsvalgene i Ukraina etter uavhengigheten i 1991 stemte ca halvparten av befolkningen på vestorienterte personer og partier og halvparten på personer og partier som ønsket samarbeid med Russland. Krims gjenforening med Russland i 2014 og Donbass’ faktiske løsrivelse fra Ukraina innebærer at nærmere 5 millioner russiskvennlige velgere ikke lenger inngår i det politiske regnestykket. Vil en russiskvennlig presidentkandidat eller russiskvennlige partier under slike forhold ha noen sjanse for å komme til makten?
Et totalt sammenbrudd i Ukraina, som er det den russiske ledelsen åpenbart håper på, vil like gjerne kunne bringe til makten representanter for den rabiat anti-russiske vestukrainske nasjonalismen, altså de rene fascistene, som personer som skjønner at et samarbeid med Russland er nødvendig for å gjenreise Ukraina.
Russland kan ikke tillate seg å avskrive Ukraina, slik Medvedev tar til orde for. I en situasjon der de anti-russiske kreftene som kom til makten ved statskuppet i 2014, ser ut til å ha konsolidert sitt grep om makten, har Putin og den russiske eliten tvert imot plikt til å øke det russiske engasjementet overfor Ukraina, både for å beskytte etniske russere og russiskspråklige i Ukraina og for å skape vanskeligheter for dagens anti-russiske ukrainske regime som gjør at det vil kunne bryte sammen. Et tiltak som i den forbindelse peker seg ut, og som den russiske eliten nøye bør vurdere, er en formell innlemmelse av Donbass i Den russiske føderasjon. Dette vil ikke bare sette en stopper for ukrainske styrkers bombing av befolkningen i Donbass, men vil også kunne oppmuntre andre ukrainske regioner til å gjøre opprør.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Bjørn Nistad.
Viser munnbindstudien noen effekt?
Av Dag Viljen Poleszynski - 13. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/viser-munnbindstudien-noen-effekt/
Av Jan Raa, professor emeritus og Dag Viljen Poleszynski, dr.philos.
Atle Fretheim presenterte i Aftenposten 6. oktober resultater av en ny studie som han mener rettferdiggjør bruk av munnbind for å hindre spredning av smitte av koronaviruset. Fretheim viser til at blant dem som brukte munnbind, var andelen som fikk antistoffer mot covid-19 nesten 10 % lavere enn blant dem som ikke brukte det. Denne prosentberegningen baserer seg på at det i gruppen med høy munnbindbruk ble påvist 0,69% med antistoff mot covid-19, mot 0,76 % i gruppen uten munnbind.
Denne regnemåten brukes gjerne for å overdrive betydningen av nye medikamenter. Hvis det for eksempel dør 1 av 1000 i en gruppe som gis et gitt medikament mot en lidelse, mens det dør to av 1000 i en kontrollgruppe som ikke får aktivt virkestoff, er den relative forskjellen 50%. Det virker imponerende, men den absolutte forskjellen er bare en promille.
Man kan se på resultatene av munnbindstudien i to grupper à 150 000 personer i hver. I dette tilfellet fikk 1035 blant dem som brukte munnbind påvist antistoffer, mens antallet i den «ubeskyttede» gruppen var «hele» 1140. Det gir en forskjell på 105 personer i et utvalg på 300 000 personer. Imponerende?
En annen sak er om antistoff mot covid-19 er en relevant parameter. Den sier lite eller intet om hvor mange som ble syke eller døde.
Dette innlegget ble refusert i Aftenposten og publiseres her med forfatternes velvillige samtykke.
Tulsi Gabbard: – USA blir mer og mer som en politistat. Vi må stå opp mot elitens knebling!
Av red. PSt - 13. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/tulsi-gabbard-usa-blir-mer-og-mer-som-en-politistat-vi-ma-sta-opp-mot-elitens-knebling/
Riksadvokat Merrick Garland i USA har gitt FBI beskjed om å være på utkikk etter sinte foreldre som stiller skoleledelser til ansvar på skolestyremøter.
Garland sendte et notat til FBI der han beordret det til å koordinere med landets 14 000 skoledistrikter. Denne handlingen kommer etter at Biden-administrasjonen mottok en bønn fra National School Boards Association (NSBA) om å beskytte skolene mot den «overhengende trusselen» om at foreldre sender «trusselbrev og nettmobbing» skoleansatte. Foreningen anser slike aktiviteter for å ligne «innenriks terrorisme».
«Etter hvert som disse handlingene med ondskap, vold og trusler mot offentlige skoleansatte har økt, kan klassifiseringen av disse avskyelige handlingene være tilsvarende en form for innenlandsk terrorisme og hatkriminalitet,» skrev NSBA.
Utgangspunktet for dette tiltaket var at en mor ved navn Stacy Langton hadde stått opp på et foreldremøte og kritisert skolens pensum. Tidligere kongressmedlem Tulsi Gabbard kritiserer her initiativet til riksadvokaten og sier at det er et angrep på ytringsfriheten og det første grunnlovstillegget.
Stor takk til Dagsnytt 18!
Av Hogne Hongset - 13. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/stor-takk-til-dagsnytt-18/
Alle må da skjønne at fargen på snusbokser er viktigere enn samenes rettigheter!
Av Hogne Hongset.
Dagsnytt 18 i NRK hevder med rette å være Norges viktigste debattprogram. Mandag kveld var ikke noe unntak. Og for en meny programleder Espen Aas ledet oss gjennom med elegant snert og gode overganger.
Først fikk vi 10 minutter med en klimaforsker som hevdet at norsk klimapolitikk er provinsiell og har liten betydning, om noen, for om klodens klimaproblemer blir løst. Ingen stor nyhet kanskje, og MDG slo da også tilbake med at dieselforbud på Grünerløkka og parkeringsforbud på Thullinløkka også er viktig i en global sammenheng.
Så fikk vi i 9 minutter og 16 sekunder gjennomgått hjemmekontorets fordeler og ulemper. Etter det sendingens lengste innslag, 14 minutter og 12 sekunder om konsekvensene av at kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen vil gå av hele tre år før åremålet går ut.
Politisk redaktør Siv Sandvik holder deg oppdatert: Abonner på hennes nyhetsbrev her!
Avbrutt av 37 sekunder ikkeplanlagt «breaking news» om at det trolig blir Vedum som blir finansminister, fikk vi så gjennomgått hvordan fossile byggeplasser skal bli ikke-fossile, før det internasjonale innslaget orienterte oss om mulig konflikt mellom EU og Polen. Så kom kveldens høydepunkt, 7 minutter og 34 sekunder om betydningen av fargen på snusboksene.
LES OGSÅ TRYGVE LUNDEMO: Historisk dom gir mer makt til samene
I det hele tatt, Dagsnytt 18 gir oss de virkelige viktige sakene, hver dag mandag til fredag. Noen saker må selvsagt droppes. Da er det viktig at redaksjonen har oppegående journalister og sjefer, som vet å gi oss det viktigste av det viktige. Så får det heller være at noen ikke er enig i valgene den kjempeflinke og profesjonelle redaksjonen tar. Etter sendingen ble jeg for eksempel oppringt av en irritert seer som hisset seg opp over at kveldens sending ikke hadde tatt opp at Høyesterett samme dag, i storkammer og enstemmig, hadde avgjort at to av Norges og Europas største vindkraftverk, Storheia og Osen, var bygd ulovlig og i strid med samenes traktatfestede rettigheter.
Jeg fikk etter hvert roet personen ned, og han innså til slutt at prioriteringen i Dagsnytt 18 nok var riktig. For hvor viktig er det egentlig at Høyesterett nærmest har slaktet en sentral del av avtroppende regjerings vindkraftpolitikk, og erklært at 151 monsterturbiner på Fosen i Trøndelag er bygd ulovlig? Hva betyr det vel at samenes historiske rettigheter er blitt voldtatt igjen, satt opp mot den interessante diskusjonen om NRK-sjefens tidlige avgang- og fargen på snusboksene? Igjen: Takk til en profesjonell redaksjon!
Denne artikkelen har vært publisert som leserinnlegg i Midtnorsk debatt, og gjengis her med forfatterens velvillige samtykke.
Hogne Hongset er forfatter og samfunnsdebattant. Han har markert seg som vindkraftmotstander, og er tilknyttet blant Motvind Norge og Industriaksjonen.