Nyhetsbrev steigan 12.10.2021
Dagens overskrifter:
Etiopiske styrker med stor, ny offensiv i Tigray-provinsen
De reelle dødstallene etter vaksinering i USA er langt høyere enn de offisielle
Ulovligheter i vindkraft – lovbrudd i forretningsmodellen
Gå-sakte-aksjon blant piloter mot vaksinetvang
Det digital-finansielle kompleks og Kinas kommunistparti
Nobels fredspris som drivkraft for å bygge opp et fiendebilde
Die Linke: Et oppgjør med Wagenknecht, mindre økonomi og klasser og mer klima og identiteter
Bak NATOs ‘kognitive krigføring’: ‘’Kampen om hjernen din’’ ført av vestlige militære
Etiopiske styrker med stor, ny offensiv i Tigray-provinsen
Av red. PSt - 12. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/etiopiske-styrker-med-stor-ny-offensiv-i-tigray-provinsen/
Etiopiske tropper og deres allierte utfører luft- og bakkeangrep mot Tigray-opprørere i den nordlige regionen Amhara, opplyser humanitære og opprørskilder til AFP. Bombardementene rammet flere områder i Amhara torsdag og fredag, sa kildene, og det er voksende spekulasjoner om et stort press fra regjeringsstyrkene mot opprørerne.
Det er et «massivt trekk» mot opprørerne, sa Getachew Reda, talsmann for Tigray People’s Liberation Front (TPLF), som har vært låst inne i en brutal konflikt med regjeringsstyrker i Nord-Etiopia i nesten 11 måneder.
En uttalelse fra Tigray-kontoret for eksterne anliggender påstod at hundretusener av etiopiske «vanlige soldater og irregulære krigere» startet et koordinert angrep på flere fronter. Det ga etiopiske styrker og de fra landets Amhara -region skylden. Det er i dette området hvor mye av de siste kampene har skjedd etter at Tigray-styrker tok tilbake mye av sin egen region i juni.
Den etiopiske hæren startet sin offensiv mot Tigray-provinsen 4. november 2020.
Fredsprisvinner og statsminister i Etiopia, Abiy Ahmed, erklærte seier i borgerkrigen i Tigray-provinsen allerede i slutten av samme måned etter at de etiopiske styrkene inntok provinshovedstaden Mekele. Lederen for Tigray People’s Liberation Front (TIPLF), Debretsion Gebremichael, sier imidlertid at deres styrker har skutt ned et Mig-23-fly som tilhørte Etiopias flyvåpen, og at de fortsetter kamoene. TPLF har lagt ut video av flyvraket og av piloten, som de har tatt til fange. Regjeringsstyrkene sier nå at de har satt i gang det de kaller en menneskejakt for å ta til fange ledere for TPLF.
Men vi spådde at krigen kom til å fortsette, og det kom av at Tigray-styrkene er kamptrente og har stor støtte i egen region. I tillegg til det har de vestlig støtte, ikke minst fra USA.
Krigen mellom den etiopiske staten og geriljastyrker i den nordlige Tigray-provinsen har skapt en ekstrem nødssituasjon for millioner av mennesker. FNs koordinator for menneskerettigheter i Eiopia, Grant Leaity, sier at 5,2 millioner mennesker, eller 90 prosent av innbyggerne i Tigray har behov for øyeblikkelig nødhjelp. Av dem lider allerede 400.000 av hungersnød.
Partene i krigen kommer med svært forskjellige versjoner av det som foregår. Tigray-opprørerne hevder at de er utsatt for et folkemord som utføres av Etiopias regjering i allianse med Eritrea. Etiopia på sin side hevder at det pågår en ikke-erklært krig mellom USA og Etiopia der USA bruker Tigray-styrkene som redskap. USA har også signalisert at de vurderer intervensjon i landet.
Krigshauken Samantha Power er en typisk «humanitær militær intervensjonist». Under sitt lite vellykte møte i Addis Abeba sa hun at «alle muligheter er på bordet»,
De reelle dødstallene etter vaksinering i USA er langt høyere enn de offisielle
Av red. PSt - 12. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/de-reelle-dodstallene-etter-vaksinering-i-usa-er-langt-hoyere-enn-de-offisielle/
Varslar: Nær 50 000 Medicare-pasientar døydde kort tid etter å ha fått COVID-sprøyta
«Dei lyg. Det er ikkje tvil om at dei lyg,» seier advokat Renz. «Med den informasjonen vi no sit på, er det klart at mantraet om ‘trygg og effektiv’ må stoppe.»
LifeSiteNews 28. september 2021
Ein varslar har overlevert data frå styresmaktene som dokumenterer at 48 465 Medicare-pasientar har døydd i løpet av dei første 14 dagane etter vaksinering mot COVID-19, ifølge menneskerettsadvokaten Thomas Renz.
Advokaten frå Ohio i USA kom med kunngjeringa på laurdag. Han er også involvert i fleire store saker mot føderale byrå, saker som går på svindel og brot på retten til ‘medisinsk fridom’ [eng. medical freedom, retten til å kontrollere eigen kropp og eiga helse., inkludert fridom frå vilkårleg tvangsbruk og fridom frå medisinsk behandling utan samtykke, mrk.].
I presentasjonen sin uttrykker Renz godhug for varslarar som står fram og forsyner folk med slik viktig informasjon frå Centers for Medicare & Medicaid Service (CMS). Han beskriv CMS-databasen som den største av sitt slag i USA, til gransking av COVID-19-trendar, fordi den inneheld data for omlag 59,4 millionar Medicare-brukarar.
Tal frå databasen viser at talet på «personar som døydde innan 14 dagar etter ein vaksine mot COVID-19» var 19 400 for dei yngre enn 81 år, og 28 065 for dei på 81 og oppover. Totalen blir 48 465.
«Dette er rådata,» forklarer Renz. «Der er ikkje nokon analyse.» Og, understrekar han, desse dødstala kjem frå under 20% av USAs befolkning.
«Vil du vite korfor 14 dagar er viktig?» spør han. «Fordi at viss du døyr innan 14 dagar, så blir du ikkje sett på som vaksinert.» Ifølge smitteverntilsynet CDC (Centers for Disease Control and Prevention) blir ein ikkje rekna som «vaksinert» før 14 dagar etter fullført injeksjons-kur, noko som reiser spørsmålet om dei offentlege autoritetane har klassifisert desse dødsfalla som noko anna enn vaksine-relaterte dødsfall.
Renz legg fram skjermbilde av Medicare-serverane sine rådata, og kallar det «ei gåve til ‘faktasjekk’-drittsekkane som stadig vekk lyg.»
«Og no vil eg gjerne vite: skal dokker faktasjekke HHS no?» spottar han. «Kjem dokker til å faktasjekke Fauci?»
I juli avlá ein varslar som arbeider profesjonelt som dataprogrammerar innan dataanalyseverkty for helsevesenet ei eidsvoren vitneerklæring om at CMS-dataa avslørte «minst 45 000» vaksinerelaterte dødsfall på grunn av injeksjonar av den eksperimentelle COVID-19-vaksinen. USA Today og andre «faktasjekka» påstanden og kalla den feilinformasjon.
Ei pressemelding på Renz si nettside svarer: «Avsløringane i dag konsoliderer at ’Trusted News Initiative’ faktisk er kjelda til feilinformasjon og propaganda, og at advokat Thomas Renz Whistleblower hadde rett heile tida.»
Sidan utrullinga av dei gen-baserte vaksinane mot COVID-19 starta sist desember, med biverknadar som inkluderte død som vart passivt innrapportert til CDC sitt vaksinebiverknadsrapporteringssystem VAERS, har mange trudd at dei reelle tala på skadde er mykje høgare.
Dei siste dataa frå CDC sitt VAERS-system, publiserte sist fredag avslører rapportar om 726 965 tilfelle av biverknadar i USA etter vaksinering, inkludert 15 386 rapportar om død og 99 410 rapportar om alvorleg skade, mellom den 14. desember 2020 og den 17. september 2021. Men sannsynlegvis er dei reelle tala betydeleg høgare, noko ein studie frå 2010 gjort av Harvard Pilgrim Health Care understøttar. Dei fann at «færre enn 1% av vaksineskadar» blei innrapporterte til VAERS. I tillegg har til og med vaksineprodusentane sjølve kalkulert med minst ei «femtidobbel underrapportering av biverknadar» i dette systemet.
Vidare har ein ny varslar-rapport frå Project Veritas avslørt at medisinsk personell ved føderale sjukehus stadfestar at mange pasientar lir av COVID-vaksineskadar, men at «ingen» rapporterer dei inn til VAERS.
Renz legg også fram bevis som stadfestar at legemiddeltilsynet FDA (Food and Drug Administration) har brukt dei same CMS-dataa til å monitorere ulike typar uheldige reaksjonar på injeksjonane «i nær sanntid». Likevel held dei føderale, offentlege byråa og media fram med å gjenta at desse gen-baserte vaksinane er «trygge og effektive».
Data for Medicare-brukarar i staten New York aleine avslører tusentals tilfelle av kardiovaskulære sjukdommar, COVID-19 og dødsfall blant dei totalt 16 ulike typane biverknadar dei har spora.
«Hugs at dette er ‘side-effektar’ som styresmaktene, media og sosiale medium stadig vekk fortel publikum at ikkje skjer,» seier han. «Dei lyg. Det er ikkje tvil om at dei lyg.»
«Mantraet om ‘trygg og effektiv’ må stoppe no når vi veit det vi veit» seier Renz.
Omsett av Monica Sortland for Derimot.no.
Ulovligheter i vindkraft – lovbrudd i forretningsmodellen
Av red. PSt - 12. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/ulovligheter-i-vindkraft-lovbrudd-i-forretningsmodellen/
Denne presentasjonen viser hvordan forretningsmodellen som benyttes er med på å drive fram vindkraftutbyggingene i naturen vår og en rekke lovbrudd som er begått i utviklingsprosessen.
Presentasjonen holdes av daglig leder i Motvind Norge, Anne Merethe Baardvik, på hennes siste dag som daglig leder. Et stykke ut i presentasjon mister Baardvik en kort stund kontakt med Teams-appen.
Presentasjonen viser en energiforvaltning og kraftbransje på fullstendig ville veier. Det avsluttes med at investorene som er i fjellene våre nå pantsetter investeringen sin for 350 000 000 euro.
Gå-sakte-aksjon blant piloter mot vaksinetvang
Av red. PSt - 12. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/ga-sakte-aksjon-blant-piloter-mot-vaksinetvang/
Southwest Airlines kansellerte mer enn 1000 flygninger 10. oktober 2021. De skyldte på dårlig vær og problemer med flykontrollen, men Henry H. Harteveldt, som er analytiker for reiseindustrien mener at en underliggende årsak til problemene er en gå-sakte-aksjon blant pilotene i flyselskapet. Dette skriver ABC News.
Harteveldt sier at den mest bekymringsfulle årsaken er sannsynligheten for at noen piloter som motsetter seg Southwest sin beslutning om å pålegge COVID-19-vaksinasjoner deltar i en ulovlig faglig aksjon der de melder seg syke eller deltar i en «gå-sakte-aksjon.» I en uttalelse lørdag sa flyselskapets pilotforening, Southwest Airlines Pilots Association, at det ikke er tilfelle.
Dementiet til pilotforeninga er hva de ville ha sagt eller måtte ha sagt uansett. Hvis de er gått til en ulovig gå-sakte-aksjon og innrømte det, ville de risikere store erstatningskrav og antakelig oppsigelser.
Det var i forrige uke at Southwest Airlines innførte vaksinetvang for sine ansatte.
Problemene for flyselskapet fortsatte 11. oktober da de måtte kansellere flere hundre flygninger. Kursen på selskapets aksjer på børsen falt med 3% samme dag.
De utbredte problemene begynte kort tid etter at Southwest Airlines Pilots Association fredag ba en føderal domstol om å blokkere flyselskapets pålegg om at alle ansatte skulle vaksinere seg mot COVID-19. Fagforbundet sa at det ikke er imot vaksinasjon, men det argumenterte i sin anmeldelse om at Southwest må forhandle før de tar et slikt skritt.
Tilsvarende problemer i Amtrak
Amtrak måtte innstille to tog 10. oktober, og det var spekulasjoner om at også dette kunne være på grunn av en ulovlig faglig aksjon mot vaksinetvang.
Guvernøren i Texas forbyr vaksinetvang
Greg Abbott, som er guvernør i Texas, har utstedt et dekret der han forbyr vaksinetvang i delstaten:
Det digital-finansielle kompleks og Kinas kommunistparti
Av Ernst Wolff - 12. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/det-digital-finansielle-kompleks-og-kinas-kommunistparti/
Av Ernst Wolff.
Det digital-finansielle kompleks, som består av de største IT-selskapene og de største kapitalforvaltningsselskapene i verden, er den mektigste kraft som noen gang har eksistert på planeten vår.
Markedsverdien til de 5 største IT-selskapene er for tiden mellom 9,5 og 10 tusen milliarder amerikanske dollar, eiendelene som forvaltes av BlackRock og Vanguard er for tiden 17 tusen milliarder dollar.
BlackRock er også rådgiver for verdens to største sentralbanker, US Federal Reserve og Den europeiske sentralbank, og har vært medvirkende i utdelingen av milliarder dollar og euro de siste 18 månedene.
BlackRocks Aladdin-datasystem er den største finansdatabasen verden noensinne har sett. Aladdin driftes på Azure-skyen til Microsoft, det nest største selskapet i verden etter Apple, hvis børsverdi har oversteget 2 tusen milliarder.
Denne forbindelsen mellom BlackRock og Microsoft er representativ for en viktig endring som den globale økonomien har gjennomgått de siste årene. Frem til nå var penger den eneste avgjørende faktoren i makten til et selskap, men i dag er det data såvel som penger.
Det digital-finansielle kompleks, basert i Silicon Valley og på Wall Street, kontrollerer med penger og data de to livslinjene i samfunnet vårt, og kan derfor raskt sabotere enhver regjering som ikke underkaster seg eller fordrive den fra makten.
Likevel har det digital-finansielle komplekset for tiden to store problemer: På den ene siden har finanssystemet, som det skylder sin makt, gått inn i sin sluttfase, og forårsaker stadig flere eksistensielle vanskeligheter for det.
Den har også møtt enorm konkurranse fra Kina de siste årene. Selskaper som Huawei, JD.com, China Mobile, Alibaba og Tencent har til og med to fordeler i forhold til amerikanske selskaper: de er størrelsen på det kinesiske hjemmemarkedet og det faktum at Kina med De nye silkeveiene startet det største forretningsprosjektet noen gang.
For å forsvare seg mot denne konkurransen, har det digital-finansielle komplekset allerede oppfordret den amerikanske regjeringen til å iverksette tiltak mot kinesiske selskaper med tollsatser og tariffer. Men nå får de uventet hjelp: Det har brutt ut en hard maktkamp mellom det kinesiske kommunistpartiet og de kinesiske internettgigantene.
For å forstå bakgrunnen for denne kampen, må man ta en titt på Kinas historie: Landet har blitt styrt av kommunistpartiet siden 1949, som opprinnelig introduserte en planøkonomi og sentraliserte politiske strukturer basert på den sovjetiske modellen.
Siden slutten av 1980-tallet har den imidlertid endret kurs og forvandlet landets økonomi til turbokapitalisme uten å avskaffe sentraliserte strukturer, og med god grunn: De gir regjeringen i Beijing langt mer makt enn deres vestlige kolleger.
Den uopphørlige fremveksten av den kinesiske digitale og finansielle industrien truer i økende grad denne makten, slik at lederne for kommunistpartiet har startet nærmest et felttog mot begge. Regjeringens tiltak mot eiendomsutvikleren Evergrande, som brakte den til konkursens rand, var ikke annet enn et maktdemonstrasjon fra regjeringen og en advarsel til motstanderne.
Dette fortalte ikke de dominerende mediene oss, like lite som det faktum at en bombe eksploderte på International Finance Forum i Beijing på forsommeren i år. En høytstående tjenestemann kunngjorde der at den elektroniske yuan, den digitale sentralbankvalutaen i Kina, muligens ville bli utgitt ut på nettverket til Diem, etterfølgervalutaen til Facebooks Libra.
Denne absolutt oppsiktsvekkende nyheten, stort sett tilbakeholdt fra offentligheten, viser at bak ryggen til den internasjonale offentligheten har det dannet seg en helt ny allianse mellom det vestlige digital-finansielle komplekset og det kinesiske kommunistpartiet.
Gitt den ekstremt kritiske situasjonen som verdensøkonomien og det globale finanssystemet befinner seg i, virker det nesten som en historiens ironi at verdens sterkeste pengemakt slutter seg sammen i sin nød med et parti som en gang sto for frigjøring fra pengenes åk.
(Kilde: Apolut)
Oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.
Nobels fredspris som drivkraft for å bygge opp et fiendebilde
Av skribent - 12. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/nobels-fredspris-som-drivkraft-for-a-bygge-opp-et-fiendebilde/
Nobelkomiteens beslutning om å tildele Nobels fredspris til den russiske journalisten Muratov viser vår tids elendighet. Tildelingen tjener til å bygge opp fiendebildet av Russland og en forskjønning av situasjonen i vest. Å bygge opp fiendebilder fremmer ytterligere konfrontasjon og til syvende og sist risiko for en alvorlig militær konflikt. På denne måten skiller denne prisutdelingen seg vesentlig fra den som ble gitt til Willy Brandt 10. desember 1971. – Prisen som ble gitt til den russiske journalisten er med rette et signal mot mangel på pressefrihet i Russland. Samtidig forskjønnes imidlertid situasjonen i Vesten – med full anvendelse av den velkjente manipulasjonsmetoden der hard kritikk av den andre får ens egen side til å synes bedre.
Av Albrecht Müller.
Hvordan går det med pressefriheten i Tyskland, Frankrike og USA?
Hva med Assange og Snowdens frihet? Med Wikileaks har Assange bidratt stort til vår kunnskap om våre regjeringers krigerske aktiviteter. Ifølge Nils Melzer (FNs spesialrapportør for tortur) avslørte WikiLeaks bl.a. antatte krigsforbrytelser og korrupsjon. Derfor er han sperret inne. I stedet fortjener han Nobels fredspris minst like mye som sin russiske kollega. Hvis Nobelkomiteen hadde bestemt seg for å gi prisen til Assange, hadde det sannsynligvis vært et livreddende signal. Og uansett en hjelp for riktig fremstilling av forholdene i vest.
Vestlige medier er sterkt konsentrert i de få hendene til de superrike. De har – også inkludert de offentlige kringkasterne – tilpasset seg den rådende politiske linja og – med noen få unntak – mistet alt snev av virkelig kritikk. Formelt er de frie, formelt eksisterer det pressefrihet. I realiteten er dette ikke tilfelle.
Hvor lite alvorlig Vesten tar sine søndagstaler om frihet og pressefrihet, kan man også se ved at kritiske medier blir forfulgt og produktene deres slettet. Vi har rapportert om dette flere ganger de siste dagene.
Forsoning kreves nå – ikke den nye konfrontasjonen
For bedre å forstå hvor mye verden vår har forandret seg til det verre, er det verdt å se tilbake på Nobelprisutdelingen til Willy Brandt.
I Nobelkomiteens begrunnelse står det:
Som leder for den vesttyske regjeringen og på vegne av det tyske folk, rakte forbundskansler Willy Brandt ut en hånd til en forsoningspolitikk mellom de gamle fiendelandene. I velviljens ånd har han gjort en enestående jobb med å skape vilkårene for fred i Europa.
Willy Brandt mottok Nobels fredspris 10. desember 1971 i Oslo. Han svarer i sin takketale:
Æren ved prisutdelingen kan absolutt bare forstås som en oppmuntring til mine politiske bestrebelser, ikke som en endelig dom (…), og jeg kan tilføye hvor mye det betyr for meg at arbeidet mitt i det tyske folks navn ble vektlagt. Det var mitt privilegium å se navnet på landet mitt og viljen til fred brakt i harmoni etter fortidens grusomheter som aldri kan glemmes.
11. desember 1971 holdt Brandt selve takketalen ved universitetet i Oslo. Tema: Fredspolitikk i vår tid. Selve kjernen i denne talen er:
– Krig må ikke være et politisk middel. Det handler om å avskaffe kriger, ikke bare om å begrense dem. I dag kan ingen nasjonal interesse skilles fra det overordnede ansvaret for fred. Enhver utenrikspolitikk må tjene denne innsikten. Som et middel til en europeisk og global sikkerhetspolitikk må den senke spenninger og fremme kommunikasjon på tvers av landegrensene.
…
Fredspolitikk er et nøkternt arbeid. Jeg prøver også å bruke midlene jeg har til rådighet for å hjelpe fornuften i mitt land og i verden: den fornuften som befaler oss til fred, fordi ufred har blitt et annet ord for ekstrem ufornuft. Krig er ikke lenger ultima ratio, men ultima irratio. Selv om det ennå ikke er en generell innsikt: Jeg forstår fredspolitikk som en ekte realpolitikk i denne epoken. …
I mellomtiden har kriger blitt et politisk middel igjen. Og selv etter at katastrofen til den militærorienterte politikken i Afghanistan har blitt tydelig, fortsetter vestlige politikere å tro at militæret, opprustning og militære operasjoner er en vesentlig del av politikken.
Tildelingen av årets Nobels fredspris kunne ha vært et signal for å forstå og spre ordet om at vi må unngå kriger, at vi må bygge tillit i stedet for å så mistillit. Tildelingen av Nobels fredspris til den russiske journalisten er en pen tanke. Den er ingen hjelp i den nødvendige forståelsen mellom Europa og Russland.
Med velvillig tillatelse fra NachDenkSeiten. Albrecht Müller var en nær medarbeider av Willy Brandt i regjeringen på begynnelsen av 1970-tallet.
Artikkelen er oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.
Die Linke: Et oppgjør med Wagenknecht, mindre økonomi og klasser og mer klima og identiteter
Av Ove Bengt Berg - 12. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/die-linke-et-oppgjor-med-wagenknecht-mindre-okonomi-og-klasser-og-mer-klima-og-identiteter/
Sahra Wagenknecht i intervju med Markus Lanz 5. oktober 2021
Die Linke legger opp til et oppgjør med Sahra Wagenknecht og hennes politikk. Økonomisk valgkamp var mislykka, oppsummerte partisekretæren. Det finnes ingen ensarta «arbeider», sa han. Det finnes bare arbeidere med helt forskjellige politiske og kulturelle meninger. Og disse meningene må vi tilpasse oss og målbære, framstår forslaget til ny politikk som. Nå skal vekta legges på kamp mot klimaendringene og identitære meninger.
Av Ove Bengt Berg.
Politisk kursendring i Die Linke
Den tyske venstreradikale avisa taz, die tageszeitung, omtaler i utgaven fra 5. oktober diskusjonen om den nye politiske linja til ledelsen i Die Linke. Det skal være landsmøte om den politiske linja til 25. oktober. Partiets skal videreutvikles med et nytt oppsving i området for det tidligere Øst-Tyskland, med hovedvekt på en sosialøkologisk omstilling av næringslivet og en fredeligere utenrikspolitikk. taz sin journalist siterer fra partiledelsens vedtak: «Innsatsen for klimarettferdighet er en av våre sentrale politikkområder.» Dette følges av at partiets kompetanse om klimaspørsmål må bygges ut videre. Ingen av de nå 39 forbundsdagsrepresentantene sies å ha særlig god innsikt i klimaproblematikken.
For Die Linke betyr satsinga på å bli et klimaparti at de vil legge mindre vekt på økonomi, noe som også betyr utskifting av ledelsen. Oppsummert er det ikke en riktig politikk som er for dårlig framført mener Die Linke, men en feil politikk som fører til en dårligere oppslutning. Politikken er ikke målet, men oppslutning om partiet og dets medlemmer. Det har i grunnen prega både forløperen PDS og Die Linke, at det er respekt og anerkjennelse for både DDR og deres tidligere liv i DDR som må respekteres. Ledelsen er under press, og de to lederne dro midt under møtet «på ferie». Den internt omstridte Wagenknecht med hennes politikk vil måtte isoleres enda mer om klima og vellykka middelklasseverdier blir Die Linkes politikk framover.
Wagenknecht, sentral i partiet uten posisjoner og støtte
Der Spiegel nr 40/2021 har omtalt det tyske valget og har en artikkel på fem sider med Die Linkes Sahra Wagenknecht under overskriften «Dinner for One», et ordspill for en sketsj som på norsk mest kjent som «Grevinnen og hovmesteren». Wagenknecht hadde en middag aleine, bare med journalisten. Journalisten, Marc Hujer, karakteriserte gjenvalgte forbundsdagsrepresentant Sahra Wagenknecht «som en av de mest kjente kvinnelige tyske politikere og sannsynligvis den mest kjente politiker etter Angela Merkel. Hennes navn aleine fyller markedsplasser, hun skriver bøker som blir bestselgere, hun har sin egen YouTube-Podkast, Wagenknechts ukesrapport som når ut til flere hundre tusen mennesker. Hun er kvinnen som er stilfullt kledd med gode manerer, en venstreorientert med konservativt utseende og borgerlig uttrykk. Som kjennetegn.» Journalisten skriver at Wagenknecht opprørt er over den nye tidsånden er blitt viktigere enn økonomiske omfordelingsspørsmål. Som alle offerhistorier, med kjønn, seksuell orientering og menneskers bakgrunn. Det synes hun at hun kan uttrykke, hun som har en iransk far og er blitt møtt med mye rasisme under oppveksten, uten at hun synes det er noe poeng å framheve i ett sett. Om seg sjøl sier Wagenknecht i følge Der Spiegel at «Die Linke hadde med min politiske kurs og med meg i en ledende posisjon et potensial på en velgeroppslutning på 25 prosent». Det er svært omstridt i partiet.
Partisekretæren med krigserklæring mot Wagenknecht
Den 6. oktober holdt partisekretæren Jörg Schindler en innledning i partiledelsen der han i praksis kom med et kraftig angrep på Wagenknechts politikk og analyse. Neues Deutschland, nd, tidligere avisa til DDR-ledelsen, nå mer eller mindre partiavisa til Die Linke, hevder at det kom til et oppgjør med Wagenknecht under overskrifta «Valgoppgjør med krigserklæring. Die Linke-ledelsen vil ha et åpent oppgjør med Sahra Wagenknecht».
Schindler viser til at partiet nettopp dreiv en valgkamp med nesten ensidig vekt på økonomi, nærmest som et tilbakefall av det han kalte 70-talls sekterisme. Det var ikke valgkampen som var årsak til nederlaget, men at partiet har stått fram med en politikk der politikerne har motsagt hverandre.
«Ingen er bare arbeiderklasse, men en gruppe enkeltindivider med helt ulike personlige kulturelle preferanser»
Partisekretærens oppgjør med Wagenknecht innebar også et oppgjør med klasser og arbeiderklasse som politisk mobiliseringsgrunnlag. Han viste til det hun står for er det samme som sekterismen på 1970-tallet i Europa. På den tida lette kommunistiske grupper etter «arbeideren», men de fant ingen som svarte til den ideelle typen, i følge Schindler. Samlende klassepolitikk ser etter overlappende interesser av økonomisk, kulturell eller menneskerettighetsmessig art, sa han. Det er vanskelig å forstå partisekretæren annerledes enn at han vil bort fra det økonomiske grunnlaget som prega Die Linkes valgkamp i år, og over på mer identitære utgangspunkter for en politikk som kan samle flere velgere om Die Linke. Det som Wagenknecht er sterkt uenig i. Uten minst fem prosent oppslutning har ikke partiet noen misjon, noe eksistensgrunnlag, sa partisekretæren.
Han satte sin lit til de nye unge medlemmene som blir nyinnmeldt. At de ville endre politikken til noe som fikk oppslutning. Men er det politikken eller er det partiet som er målet?
En kan spørre om partiets satsing virka troverdig på velgerne, når de både motsa hverandre og også kjørte fram identitær politikk og også økt innvandring. Ingen andre partigrupper har i nærheten av så mange representanter med innvandrerbakgrunn som Die Linke, med hver tredje.
Verden har endra seg siden 2015
Samtidig mente han at verden har forandra seg fra 2015 da dagens politiske linje blei lagt opp. Og at det ikke lenger finnes noen klasse som står felles om alle politiske spørsmål. Schindler sa:
Siden 2015 har imidlertid verden forandret seg. Nye sosiale konflikter ble dominerende –
a) immigrasjonssamfunn (2015),
b) dramatiske klimaendringer (2018)
c) måten å bekjempe korona -pandemien på (2020) og også
d) slutten på intervensjonisme, endringen i verdensordenen mellom motpolene USA, EU, Russland og Kina.
Økonomisk kamp er «ut» for venstrepartier i Europa
Partikampen om den politiske linja i Die Linke følger tilsvarende kamper i alle venstreorienterte partier i Europa. Økonomisk kamp er «ut», og også kamp mot imperialistiske kriger.
I Tyskland er de samme kampene ført i partiet De grønne. Det er mer enn ti år sia partiet blei en tilhenger av imperialistiske angrepskriger leda av USA. Under årets valgkamp ville de gjerne ha et regjeringssamarbeid med det mest høyreorienterte partiet i økonomiske spørsmål, FDP.
Oversettinger: Politikus
Bak NATOs ‘kognitive krigføring’: ‘’Kampen om hjernen din’’ ført av vestlige militære
Av Ben Norton - 12. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/bak-natos-kognitive-krigforing-kampen-om-hjernen-din-fort-av-vestlige-militaere/
Av Ben Norton, The Grayzone.
Vestlige regjeringer i NATOs militære allianse utvikler taktikk for «kognitiv krigføring», og bruker de antatte truslene fra Kina og Russland for å rettferdiggjøre en «kamp for hjernen din» i «det menneskelig domene» for å «gjøre alle om til våpen.»
NATO utvikler nye former for krigføring for å føre en «kamp om hjernen», som den militære alliansen uttrykte det.
Det USA ledede NATO militærkartellet har testet nye former for hybridkrigføring mot sine erklærte motstandere, inkludert økonomisk krigføring, cyberkrigføring, informasjonskrig og psykologisk krigføring.
Nå spiller NATO ut en helt ny kamp som den har kalt kognitiv krigføring. Den nye metoden beskrives som «våpenisering av hjernevitenskaper», og innebærer «hacking av individet» ved å utnytte «sårbarheten til den menneskelige hjernen» for å implementere mer sofistikert «sosial engineering».
Inntil nylig inndelte NATO krig i fem forskjellige operasjonelle domener: luft, land, sjø, rom og cyber. Men med utviklingen av kognitive krigsføringsstrategier diskuterer den militære alliansen et nytt, sjette nivå: «menneskelig domene».
En NATO-sponset studie av denne nye formen for krigføring i 2020 forklarte dette tydelig:
«Selv om handlinger som utføres på de fem domenene blir utført for å ha en effekt på det menneskelige området, er kognitiv krigføring å omgjøre alle til våpen.»
«Hjernen vil være slagmarken i det 21. århundre,» understreket rapporten. «Mennesker er det omstridte domenet», og «fremtidige konflikter vil trolig oppstå blant menneskene digitalt først og fysisk senere – i nærheten av knutepunkter for politisk og økonomisk makt.»
Den NATO-sponsede studien om kognitiv krigføring i 2020
Samtidig som den NATO-støttede studien insisterte på at mye av forskningen om kognitiv krigføring er utviklet for defensive formål, innrømmet den også at den militære alliansen utvikler offensive taktikker, og uttalte: “Mennesket er ofte den viktigste svakheten, og det bør erkjennes at for å beskytte NATOs menneskelige kapital, men også for å kunne dra nytte av våre motstanderes svakheter. ”
I en kjølig avsløring sa rapporten eksplisitt at «målet med kognitiv krigføring er å skade samfunn og ikke bare militæret.»
Med hele sivilbefolkninger i NATOs sikte, understreket rapporten at vestlige militære må jobbe tettere med akademia for å militarisere samfunnsvitenskap og humane vitenskaper og hjelpe alliansen med å utvikle sine kognitive krigskapasiteter.
Studien beskrev dette fenomenet som «militarisering av hjernevitenskap.» Men det virker klart at NATOs utvikling av kognitiv krigføring vil føre til en militarisering av alle aspekter av det menneskelige samfunn og psykologi, fra de mest intime av sosiale relasjoner til selve sinnet.
En slik altomfattende militarisering av samfunnet gjenspeiles i den paranoide tonen til den NATO-sponsede rapporten, som advarer om “en innebygd femtekolonne, der alle, uten at han eller hun vet det, oppfører seg i henhold til planene til en av våre konkurrenter’’. Studien gjør det klart at de «konkurrentene» som angivelig utnytter bevisstheten til vestlige dissidenter er Kina og Russland.
Med andre ord viser dette dokumentet at NATOs militærkartell i økende grad ser på sin egen innenlandske befolkning som en trussel, og frykter at sivile er potensielle kinesiske eller russiske sovende celler, disse fryktelige «femtekolonner» som utfordrer stabiliteten i «vestlige liberale demokratier. ”
NATOs utvikling av nye former for hybridkrigføring kommer i en tid da medlemslandenes militære kampanjer rettes mot innenlandske befolkninger på et nivå uten tidligere sidestykke.
Ottawa Times rapporterte i september at det kanadiske militærets Joint Operations Command tok fordel av Covid-19 pandemien til å føre en informasjonskrig mot sin egen befolkning ved å prøve ut propagandataktikker på kanadiske sivile.
Interne NATO-sponsede rapporter antyder at denne avsløringen bare skraper overflaten av en bølge med nye ukonvensjonelle krigføringsteknikker som vestlige militærer bruker rundt om i verden.
Canada er vertsland for ‘NATO Innovation Challenge’ om kognitiv krigføring
To ganger årlig arrangerer NATO en «pitch-style event» som den kaller en «innovasjonsutfordring.» Disse kampanjene, den ene om våren og den andre om høsten, arrangert av vekslende medlemsland, oppfordrer private selskap, organisasjoner og forskere til å hjelpe til med utviklingen av nye taktikker og teknologier for militæralliansen.
De haitank-lignende utfordringene gjenspeiler dominerende innflytelse fra nyliberal ideologi i NATO, ettersom deltakerne mobiliserer det frie markedet, offentlig-private partnerskap og løftet om pengepremier for å fremme dagsordenen til det militær-industrielle komplekset.
NATOs Innovasjonsutfordring for Høsten 2021 arrangeres av vertslandet Canada, og har tittelen «Den usynlige trusselen: Verktøy for å motvirke kognitiv krigføring.»
«Kognitiv krigføring prøver å forandre ikke bare hva folk tenker, men også hvordan de handler,» skrev den kanadiske regjeringen i sin offisielle uttalelse om utfordringen. «Angrep mot det kognitive domenet innebærer integrering av cyber, desinformasjon/ feilinformasjon, psykologiske og sosialtekniske ferdigheter.»
Ottawas pressemelding fortsatte: “Kognitiv krigføring posisjonerer sinnet som en krigsskueplass og omstridt domene. Målet er å så dissonans, sette i gang motstridende fortellinger, polarisere mening og radikalisere grupper. Kognitiv krigføring kan motivere mennesker til å handle på måter som kan forstyrre eller fragmentere et ellers sammenhengende samfunn.”
NATO-støttede kanadiske militære tjenestemenn diskuterer kognitiv krigføring i panelarrangement
En rådgivingsgruppe kalt NATO Association of Canada har mobilisert til støtte for denne innovasjonsutfordringen, og jobber tett med militære entreprenører for å tiltrekke investeringer i videre forskning fra privat sektor vegne av NATO og sin egen bunnlinje.
Selv om NATO Association of Canada (NAOC) teknisk sett er en uavhengig NGO, er oppdraget å promotere NATO, og organisasjonen skryter på nettstedet sitt: “NAOC har sterke bånd til Canadas regjering, inkludert Global Affairs Canada og Department of National Defence.»
Som en del av arbeidet med å fremme Canadas NATO Innovation Challenge, holdt NAOC en paneldebatt om kognitiv krigføring 5. oktober.
Forskeren som skrev den endelige 2021-sponsede NATO-studien om kognitiv krigføring, François du Cluzel, deltok selv i arrangementet, sammen med NATO-støttede kanadiske militære offiserer.
Panelet 5. oktober om kognitiv krigføring, arrangert av NATO Association of Canada
Panelet ble overvåket av Robert Baines, president i NATO Association of Canada. Det ble moderert av Garrick Ngai, en markedsføringssjef i våpenindustrien som fungerer som rådgiver for det kanadiske departementet for nasjonalt forsvar og visepresident og direktør for NAOC.
Baines åpnet arrangementet og bemerket at deltakerne ville diskutere «kognitiv krigføring og nye konkurranseområder, der statlige og ikke-statlige aktører har som mål å påvirke hva folk tenker og hvordan de oppfører seg.»
NAOC-presidenten noterte seg også med tilfredshet de lukrative «mulighetene for kanadiske selskaper» som NATO Innovation Challenge lover.
NATO-forsker beskriver kognitiv krigføring som ‘måter å skade hjernen på’
5. oktober startet panelet med François du Cluzel, en tidligere fransk militæroffiser som i 2013 bidro til å opprette NATO Innovation Hub (iHub), som han siden har administrert fra basen i Norfolk, Virginia.
Selv om iHub av juridiske årsaker insisterer på nettstedet sitt om at «meningene som er uttrykt på denne plattformen ikke utgjør NATO eller andre organisasjons synspunkter», er organisasjonen sponset av Allied Command Transformation (ACT), beskrevet som «en av to strategiske kommandoer i spissen for NATOs militære kommandostruktur. «
Innovasjonsknutepunktet fungerer derfor som et slags internt forskningssenter eller en tenketank under NATO. Forskningen er ikke nødvendigvis offisiell NATO politikk, men den støttes og overvåkes direkte av NATO.
I 2020 ga NATOs øverste allierte sjef Transformation (SACT) du Cluzel i oppgave, som leder for iHub, å gjennomføre en seks måneders studie om kognitiv krigføring.
Du Cluzel oppsummerte forskningen sin i panelet i oktober. Han innledet kommentarene sine og bemerket at kognitiv krigføring «akkurat nå er et av de heteste temaene for NATO», og «har blitt et tilbakevendende begrep i militær terminologi de siste årene.»
Selv om han er fransk, understreket Du Cluzel at kognitiv krigsføringsstrategi «for tiden blir utviklet av min kommando her i Norfolk, USA.»
NATO’s Innovation Hub leder fremførte en PowerPoint -presentasjon og åpnet med et provoserende lysbilde som beskriver kognitiv krigføring som «A Battle for the Brain.»
«Kognitiv krigføring er et nytt konsept som starter på informasjonsområdet, det er en form for hybridkrigføring,» sa du Cluzel.
«Det starter med hyper-tilkobling. Alle har en mobiltelefon, fortsatte han. “Det starter med informasjon fordi informasjon, hvis jeg kan si det, er drivstoffet for kognitiv krigføring. Men det går langt utover bare informasjon, som er en frittstående operasjon – informasjonskrig er en frittstående operasjon. ”
Kognitiv krigføring overlapper med Big Tech selskaper og masseovervåking, fordi «det handler om å utnytte de store datamengdene,» forklarte du Cluzel. – Vi produserer data overalt. Hvert minutt, hvert sekund vi går, går vi på nettet. Og det er ekstremt enkelt å utnytte disse dataene for å bli bedre kjent med deg og bruke denne kunnskapen til å endre måten du tenker på. ”
Naturligvis hevdet NATO forskeren at utenlandske «motstandere» er de antatte aggressorene som bruker kognitiv krigføring. Men samtidig gjorde han det klart at den vestlige militære alliansen utvikler sine egne taktikker.
Du Cluzel definerte kognitiv krigføring som «kunsten å bruke teknologier for å endre erkjennelsen av menneskelige målsetninger.»
Disse teknologiene, bemerket han, inkluderer feltene NBIC – nanoteknologi, bioteknologi, informasjonsteknologi og kognitiv vitenskap. Til sammen, «lager de en slags svært farlig cocktail som kan manipulere hjernen ytterligere,» sa han.
Du Cluzel forklarte videre at den eksotiske nye angrepsmetoden «går langt utover» informasjonskrig eller psykologiske operasjoner (psyops).
«Kognitiv krigføring er ikke bare en kamp mot det vi tenker, men det er heller en kamp mot måten vi tenker på, hvis vi kan endre måten folk tenker på,» sa han. «Det er mye kraftigere og det går langt utover informasjons-[krigføring] og psyops.»
De Cluzel fortsatte: “Det er avgjørende å forstå at det er et spill om vår oppfattelse, på måten hjernen vår behandler informasjon på og gjør den til kunnskap, snarere enn bare et spill om informasjon eller om psykologiske aspekter ved hjernen vår. Det er ikke bare en handling mot det vi tenker, men også en handling mot måten vi tenker, måten vi behandler informasjon på og gjør den til kunnskap. ”
«Med andre ord er kognitiv krigføring ikke bare et tilfeldig ord, et annet navn for informasjonskrigføring. Det er en krig mot vår individuelle prosessor, hjernen vår. ”
NATO-forskeren understreket at «dette er ekstremt viktig for oss i militæret», fordi «det har potensial, ved å utvikle nye våpen og måter å skade hjernen på, har det potensial til å engasjere nevrovitenskap og teknologi i mange, mange forskjellige tilnærminger til å påvirke menneskelig økologi … fordi som dere alle vet er det veldig lett å gjøre en sivil teknologi til en militær teknologi.”
Når det kommer til hvem målene for kognitiv krigføring kan være, avslørte du Cluzel at alle og enhver kan være et mål.
«Kognitiv krigføring har universell rekkevidde, fra å begynne med individet deretter til stater og multinasjonale organisasjoner,» sa han. «Handlingsområdet er globalt og tar sikte på å ta kontroll over mennesket, sivilt så vel som militært.»
Og den private sektoren har en økonomisk interesse i å fremme forskning innen kognitiv krigføring, bemerket han: «De massive verdensomspennende investeringene i nevrovitenskap antyder at det kognitive domenet sannsynligvis vil bli en av fremtidens slagmarker.»
Utviklingen av kognitiv krigføring transformerer totalt militær konflikt slik vi kjenner den, sa du Cluzel og la «en tredje stor kampdimensjon til den moderne slagmarken: til den fysiske og informasjonsmessige dimensjonen er nå tillagt en kognitiv dimensjon.»
Dette «skaper et nytt konkurranserom utover det som kalles de fem operasjonsområdene – eller land, sjø, luft, cyber og verdensrom. Krigføring på den kognitive arenaen mobiliserer et bredere spekter av kamprom enn det bare de fysiske og informasjonsdimensjonene kan gjøre.”
Kort sagt, mennesker selv er det nye omstridte domenet i denne nye modus for hybridkrigføring, sammen med land, sjø, luft, cyber og verdensrommet.
NATOs kognitive krigsføringsstudie advarer mot «innebygde femte kolonner»
Studien som NATO Innovation Hub-sjef François du Cluzel gjennomførte fra juni til november 2020, ble sponset av militærkartellets Allied Command Transformation, og ble publisert som en 45 siders rapport i januar 2021 (PDF).
Det skremmende dokumentet viser hvordan samtidskrigføring har nådd et slags dystopisk stadium, en gang tenkelig bare innen science fiction.
«Krigføringens art har endret seg,» understreket rapporten. «Flertallet av de nåværende konfliktene forblir under terskelen til den tradisjonelt aksepterte definisjonen av krigføring, men nye former for krigføring har dukket opp som Cognitive Warfare (CW), mens menneskesinnet nå blir sett på som et nytt krigsdomene.»
For NATO er forskning på kognitiv krigføring ikke bare defensivt; det er også svært offansivt.
«Å utvikle evner for å skade motstandernes kognitive evner vil være en nødvendighet,» sa du Cluzel -klart i rapporten. «Med andre ord, NATO må få muligheten til å ivareta sine beslutningsprosessen og forstyrre motstanderens.»
Og hvem som helst kan være et mål for disse kognitive krigføringene: ‘’Enhver bruker av moderne informasjonsteknologi er et potensielt mål. Den er rettet mot hele nasjoners menneskelige kapital,» la rapporten illevarslende til.
«I tillegg til den potensielle gjennomføringen av en kognitiv krig som supplement til en militær konflikt, kan den også gjennomføres alene, uten noen kobling til engasjement fra de væpnede styrkene,» fortsatte studien. «Videre er kognitiv krigføring potensielt uendelig siden det ikke vil kunne være noen fredsavtale eller overgivelse for denne typen konflikter.»
Akkurat slik denne nye kampmodusen ikke har noen geografiske grenser, har den heller ingen tidsbegrensning: “Denne slagmarken er global via internettet. Uten begynnelse og slutt, kjenner denne erobringen ingen pusterom, punktuert med varsler fra smarttelefonene våre, hvor som helst, 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. ”
Den NATO-sponsede studien bemerket at «noen NATO-nasjoner allerede har erkjent at nevrovitenskapelige teknikker og teknologier har et stort potensial for operativ bruk i en rekke sikkerhets-, forsvars- og etterretningsforetak.»
Den omtaler gjennombrudd i «nevrovitenskapelige metoder og teknologier» (neuroS/T), og sier «bruk av forskningsfunn og produkter for direkte å lette ytelsen til stridende, integrering av menneskelige maskingrensesnitt for å optimalisere kampegenskapene til semiautonome kjøretøyer (f.eks., droner), og utvikling av biologiske og kjemiske våpen (dvs. nevrovåpen). «
Pentagon er blant de fremste institusjonene innen fremming av denne nye forskningen, slik rapporten fremhever: «Selv om en rekke nasjoner har fulgt, og for tiden driver med nevrovitenskapelig forskning og utvikling for militære formål, er kanskje den mest proaktive innsatsen i denne forbindelse blitt utført av USAs forsvarsdepartement; med den mest bemerkelsesverdige og rasktest modne forskning og utvikling utført av Defense Advanced Research Projects Agency (DARPA) og Intelligence Advanced Research Projects Activity (IARPA). «
Studien indikerte at militær bruk av neuroS/T forskning inkluderer etterretningsinnsamling, trening, «optimalisering av ytelse og motstandskraft hos kamp og militært støttepersonell», og selvfølgelig «direkte våpenisering av nevrovitenskap og nevroteknologi.»
Den NATO-sponsede studien var tydelig i å påpeke at denne bevæpningen av neuroS/T kan og vil være dødelig. Forskningen kan «brukes til å dempe aggresjon og fremme erkjennelser og følelser av tilknytning eller passivitet; indusere sykelighet, funksjonshemming eller lidelse; og ‘nøytralisere’ potensielle motstandere eller påføre død» – med andre ord å lemleste og drepe mennesker.
Den NATO-sponsede studien om kognitiv krigføring i 2020
Rapporten siterte den amerikanske generalmajoren Robert H. Scales, som oppsummerte NATOs nye kampfilosofi: «Seier vil bli definert mer når det gjelder å fange det psykokulturelle snarere enn det geografiske overtaket.»
Og ettersom NATO utvikler taktikk for kognitiv krigføring for å «fange det psykokulturelle», bevvæpner det også i økende grad ulike vitenskapelige felt.
Studien snakket om «smeltedigelen til datavitenskap og humanvitenskap», og understreket at «kombinasjonen av samfunnsvitenskap og systemteknikk vil være nøkkelen til å hjelpe militære analytikere med å forbedre produksjonen av etterretning.»
«Hvis kinetisk makt ikke kan beseire fienden,» sa den, «vil psykologi og tilhørende atferds- og samfunnsvitenskap fylle tomrommet.»
«Utnyttelse av samfunnsvitenskap vil være sentralt i utviklingen av Human Domain Operations Plan,» fortsatte rapporten. «Det vil støtte kampoperasjonene ved å tilby potensielle handlingsforløp for hele det omkringliggende menneskelige miljøet inkludert fiendtlige styrker, men også å bestemme viktige menneskelige elementer som det kognitive tyngdepunktet, ønsket oppførsel som sluttilstand.»
Alle akademiske disipliner vil være involvert i kognitiv krigføring, ikke bare i den harde vitenskapen. «Innenfor det militære vil blant anndre områder ekspertise om antropologi, etnografi, historie, psykologi være mer enn noen gang før nødvendig for å samarbeide med militæret,» uttalte den NATO-sponsede studien.
Rapporten nærmer seg konklusjonen med et uhyggelig sitat:
“Dagens fremskritt innen nanoteknologi, bioteknologi, informasjonsteknologi og kognitiv vitenskap (NBIC), forsterket av den tilsynelatende ustoppelige marsjen til en triumferende troika bestående av kunstig intelligens (AI), store data og sivilisasjonens ‘digitale avhengighet’ har skapt et mye mer illevarslende prospekt: en innebygd femtekolonne, der alle, uten at han eller hun vet det, oppfører seg etter planene til en av våre konkurrenter. ”
«Det moderne krigsbegrepet handler ikke om våpen, men om innflytelse,» postuleres det. «Seier i det lange løp vil utelukkende være avhengig av evnen til å påvirke, affektere, endre eller impakte det kognitive domenet.»
NATO studien avsluttet deretter med et siste avsnitt som gjør det klart over enhver tvil at den vestlige militæralliansens endelige mål ikke bare er fysisk kontroll over planeten, men også kontroll over folks sinn:
«Kognitiv krigføring kan godt være det manglende elementet som tillater overgangen fra militær seier på slagmarken til varig politisk suksess. Det menneskelige domenet kan godt være det avgjørende domenet, der operasjoner med flere domener oppnår overkommandoens mål. De fem første domenene kan gi taktiske og operasjonelle seire; bare det menneskelige domene kan oppnå den endelige og fulle seieren.”
Kanadisk spesialoperasjonsoffiser understreker viktigheten av kognitiv krigføring
Da François du Cluzel, NATO -forskeren som gjennomførte studien om kognitiv krigføring, avsluttet sine kommentarer i panelet NATO Association of Canada 5. oktober, ble han fulgt av Andy Bonvie, en kommandør ved Canadian Special Operations Training Center.
Med mer enn 30 års erfaring i Canadas væpnede styrker, snakket Bonvie om hvordan vestlige militære anvender forskningen til du Cluzel og andre, og innlemmer nye kognitive krigføringsteknikker i sine kampaktiviteter.
«Kognitiv krigføring er en ny type hybridkrigføring for oss,» sa Bonvie. “Og det betyr at vi må se på de tradisjonelle tersklene for konflikt og hvordan tingene som gjøres virkelig ligger under terskelene for konflikt, kognitive angrep og ikke-kinetiske former og ikke-stridende trusler mot oss. Vi må forstå disse angrepene bedre og justere handlingene deres og opplæringen vår for å kunne operere i disse forskjellige miljøene. ”
Selv om han fremstilte NATOs handlinger som «defensive» og hevdet at «motstandere» brukte kognitiv krigføring mot dem, var Bonvie utvetydig i at vestlige militære utvikler disse teknikkene selv for å opprettholde en «taktisk fordel».
«Vi kan ikke miste den taktiske fordelen for troppene våre som vi sender frem ettersom den ikke bare strekker seg taktisk, men strategisk,» sa han. «Noen av de forskjellige egenskapene vi har som vi har fordel av, kan plutselig snudd til å virke mot oss. Vi må bedre forstå hvor raskt våre motstandere tilpasser seg ting, og deretter kunne forutsi hvor de går i fremtiden, for å hjelpe oss å være og beholde den taktiske fordelen for troppene våre fremover.”
‘Kognitiv krigføring er den mest avanserte formen for manipulasjon hittil’
Marie-Pierre Raymond, en pensjonert kanadisk oberstløytnant som for tiden tjenestegjør som «forsvarsforsker og innovasjonsporteføljeforvalter» for Canadian Armed Forces Innovation for Defense Excellence and Security Program, ble også med i panelet 5. oktober.
«Langt bak oss ligger de dagene da krig ble utkjempet for å erverve land,» sa Raymond. “Nå er det nye målet å endre motstanderens ideologier, noe som gjør hjernen til tyngdepunktet for mennesket. Og det gjør mennesket til det omstridte domenet, og sinnet blir slagmarken.”
«Når vi snakker om hybride trusler, er kognitiv krigføring den mest avanserte formen for manipulasjon som er sett hittil,» la hun til og bemerket at den tar sikte på å påvirke individers beslutningstaking og «å påvirke en gruppe av en gruppe individers oppførsel , med sikte på å oppnå en taktisk eller strategisk fordel. ”
Raymond bemerket at kognitiv krigføring også overlapper sterkt med kunstig intelligens, big data og sosiale medier, og reflekterer «den raske utviklingen av nevrovitenskap som et krigsverktøy.»
Raymond hjelper til med å føre tilsyn med NATO Fall 2021 Innovation Challenge på vegne av Canadas departement for nasjonalt forsvar, som delegerte lederansvar til militærets Innovation for Defense Excellence and Security (IDEaS) program, der hun jobber.
I svært teknisk sjargong indikerte Raymond at programmet for kognitiv krigføring ikke bare er defensivt, men også offensivt: «Denne utfordringen krever en løsning som vil støtte NATOs begynnende menneskelige domene og starte utviklingen av et kognitivt økosystem i alliansen, og det vil støtte utviklingen av nye applikasjoner, nye systemer, nye verktøy og konsepter som fører til konkret handling i det kognitive domenet. ”
Raymond understreket at dette «vil kreve et vedvarende samarbeid mellom allierte, innovatører og forskere for å gjøre troppene våre i stand til å kjempe og vinne på det kognitive området. Dette er hva vi håper skal komme ut av denne oppfordringen til innovatører og forskere. ”
For å inspirere bedriftens interesse for NATO Innovation Challenge, lokket Raymond: «Søkere vil motta nasjonal og internasjonal eksponering og pengepremier for den beste løsningen.» Raymond la deretter fristende til: «Dette kan også komme søkerne til gode ved potensielt å gi dem tilgang til et marked med 30 nasjoner.»
Kanadisk militæroffiser oppfordrer selskaper til å investere i NATOs forskning innen kognitiv krigføring
Den andre institusjonen som administrerer høsten 2021’s NATO Innovation Challenge på vegne av Canadas departement for nasjonalt forsvar er Special Operations Forces Command (CANSOFCOM).
En kanadisk militæroffiser som jobber med CANSOFCOM, Shekhar Gothi, var den siste paneldeltakeren i NATO Association of Canada -arrangementet 5. oktober. Gothi fungerer som CANSOFCOMs «innovasjonsoffiser» for Sør Ontario.
Han avsluttet arrangementet som appellerte til bedriftsinvesteringer i NATOs forskning innen kognitiv krigføring.
Den toårige Innovation Challenge er «en del av NATOs kamprytme», erklærte Gothi entusiastisk.
Han bemerket at våren 2021 holdt Portugal en NATO Innovation Challenge fokusert på krigføring i verdensrommet.
Våren 2020 arrangerte Nederland en NATO Innovation Challenge med fokus på Covid-19.
Gothi forsikret bedriftsinvestorer om at NATO vil gjøre sitt ytterste for å forsvare sine bunnlinjer: “Jeg kan forsikre alle om at NATOs innovasjonsutfordring indikerer at alle innovatører vil beholde fullstendig kontroll over sine intellektuelle eiendommer. Så NATO vil ikke ta kontroll over det. Det vil heller ikke Canada. Innovatører vil beholde kontrollen over sin IP.”
Kommentaren var en passende konklusjon for panelet, og bekreftet at NATO og dets allierte i det militærindustrielle komplekset ikke bare søker å dominere verden og menneskene som bor der med foruroligende kognitive krigføringsteknikker, men også å sikre at selskaper og deres aksjonærer fortsetter å berike seg på disse imperialistiske bestrebelsene.
Av Ben Norton, 8 Oktober 2021
Assisterende redaktør
Ben Norton er journalist, skribent og filmskaper. Han er assisterende redaktør for The Grayzone, og produsent av Moderate Rebels-podcasten, som han er vert for sammen med redaktør Max Blumenthal. Nettstedet hans er BenNorton.com, og han tweeter på @ BenjaminNorton.