Nyhetsbrev steigan 11.11.2021
Dagens overskrifter:
Det grønne skiftets svarte hemmelighet
Velkommen til «Den store fortellingen» til World Economic Forum
Metaforene vi tenker med – fortellerkunsten avgjørende for psykologisk krigføring
Skremt til avstand: Mange tyskere vil slutte å klemme familie og venner
Journalistens fascinasjon for krigsmaskina
Hvorfor må vi ha mer «landvind», Åslaug Haga?
Hva er Project Veritas?
Det grønne skiftets svarte hemmelighet
Av Jan Herdal - 11. november 2021
https://steigan.no/2021/11/det-gronne-skiftets-svarte-hemmelighet/
Av Jan Herdal.
Danske Bjørn Lomborg avviser ikke klimakrisen, men han er faktaorientert og kritiserer tiltak som ikke virker eller som virker mot sin hensikt, og det gjelder de aller fleste.
I et innlegg på sin FB-side publiserte han nylig en oversikt over EUs totale energiforbruk i 2019. Såkalt fornybare energikilder dekket ca. 15 prosent av EU energibehov, vannkraft ikke medregnet. Det interessante er at sol- og vindkraft bare utgjør 3 prosent, tross alle subsidier.
Den dominerende «fornybare» energikilden er bioenergi, som utgjør 11 prosent, og dermed over to tredeler av det fornybare. En stor del av dette igjen er biomasse i form av trepellets, som i økende grad brukes til å drive EUs tidligere kullkraftverk etter noen tekniske modifikasjoner.
Det kan sies mye om naturødeleggende og helseskadelig vindkraft, men spørsmålet er om ikke bioenergi utgjør en like stor skandale. For det første kreves det så store mengder tre at det går hardt ut over natur og miljø, slik det framgår av en artikkel i Politico.
For det andre må også tilhengerne av tesen om menneskeskapt CO2 som hoveddriver for en global oppvarming så smått innse at satsingen på bioenergi er feilslått. I dag er det stort sett bare politikerne som harper på at denne energien er «klimanøytral».
I september 2019 skrev 15 forskere i tidsskriftet Global Change Biology-Bioenergy at hvis alternativet er pellets, kan man like gjerne fyre med kull. Til Klassekampen sa professor Lars Walløe at enkelte typer pellets genererer mer CO2 enn kull.
Politico viser i sin artikkel til et åpent brev fra 500 forskere og økonomer i februar i år, og skriver at å konvertere ved til elektrisk kraft er «en karbonkatastrofe, ødeleggende for skogen og en absurd ineffektiv generering av energi.»
Ifølge forskerne vil det kreve en dobling av den globale skogsavvirkningen for å dekke ytterligere 2 prosent av verdens energibehov: – Tre er mer verdt i live enn døde, heter det i brevet.
Nevnte jeg at pellets selvsagt er like dyr og subsidiert som annen «grønn» strøm?
To tredeler av EUs såkalte utslippsreduksjoner er med andre ord bløff. Trolig ville det ikke stå så bra til med resten heller, om det ble skikkelig gransket. Den grønne omstillingen er dårlig nytt for natur, miljø og en overkommelig strømpris. Og den endrer ikke en tøddel på klimaet.
Utopier og politisk idealisme har i det hele tatt lite med virkeligheten å gjøre.
Velkommen til «Den store fortellingen» til World Economic Forum
Av red. PSt - 11. november 2021
https://steigan.no/2021/11/velkommen-til-den-store-fortellingen-til-world-economic-forum/
Milliardærklubben World Economic Forum startet 11. november 2021 sitt «Great Narrative»-initiativ med et møte i Dubai. Det vil bli ledet av WEF-leder Klaus Schwab, hjernen bak «The Great Reset».
Schwab åpnet arrangementet sammen med De forente arabiske emiraters minister for statsråd Mohammad Abdullah Al-Gergawi, etterfulgt av fire andre embetsmenn i emriatene og en journalist som diskuterer deres visjon om gulfstatens framtid.
Ifølge WEF er Great Narrative-initiativet «samarbeidsinnsats fra verdens ledende tenkere for å utforme langsiktige perspektiver og sammen skape ei fortelling som kan hjelpe til med å skape en mer robust, inkluderende og bærekraftig visjon for vår kollektive framtid. ”
Prosjektet er ment å involvere «topptenkere» fra flere disipliner, «inkludert framtidsforskere, forskere og filosofer», og resultere i ei bok som skal publiseres i januar 2022.
Schwab er frontfiguren for det han kaller «The Great Reset», som handler om å gjøre grunnleggende endringer i måten kapitalismen fungerer på for å oppnå en global, korporativ og overnasjonal styring av alle sider av samfunnslivet fra makronivå og helt ned til mikronivå og mellommenneskelige forbindelser.
Les: Klaus Schwab og Thierry Mallet: Covid-19: The Great Reset
The Great Reset – kapitaleiernes plan for kapitalens alderdom?
Schwab sa allerede tidlig i 2020 at «Pandemien representerer et sjeldent, men smalt mulighetsvindu til å reflektere, nytenke og tilbakestille vår verden.»
I den artikkelen sa han også:
«For å oppnå et bedre resultat, må verden handle sammen og raskt for å fornye alle aspekter av våre samfunn og økonomier, fra utdanning til sosiale kontrakter og arbeidsforhold. Hvert land, fra USA til Kina, må delta, og enhver industri, fra olje og gass til teknologi, må transformeres. Kort sagt, vi trenger en «Great Reset» av kapitalismen.»
Fortellingenes makt
World Economic Forum har lenge forstått betydninga av fortellinger eller narrativer for å bearbeide og forandre folks tenkemåte. De publiserte allerede i 2015 et innlegg med tittelen: How narratives influence human behaviour
Der heter det:
«Økonomer og vitenskapsmenn av alle slags trenger å fordøye det som for mange er et ubehagelig faktum: I kampen om menneskers hjerter og sinn vil narrativer gjennomgående utkonkurrere data i sin evne til å påvirke menneskelig tenkning og motivere menneskelig handling. Og hvis vi ikke klarer å forstå dette faktum, vil selv de beste konsekvensevalueringene som genererer de beste kontrafakta, med de mest statistisk effektive estimatene, og de mest gjennomtenkte standardfeilene sannsynligvis inspirere til mindre reell endring i politikk og atferd … enn noen andres gode historie.
Årsaken er at den menneskelige hjernen har problemer med å koble seg følelsesmessig til data, selv en ekspertanalyse av data. Og det er følelser som typisk produserer motivasjonen som er nødvendig for å fremkalle aktiv respons.»
Les: Metaforene vi tenker med – fortellerkunsten avgjørende for psykologisk krigføring
Vi trenger metaforer for å tenke
Fra de tidligste tider har mennesker sittet rundt leirbålene og fortalt hverandre historier. De har ofte handlet om familiens, stammens, klanens, folkets opphav. Det har vært fortellinger om heltegjerninger og skurker, om gullaldre og motgang, og alt mulig annet. Men fortellingene har ikke bare vært tidtrøyte og underholdning. De har bidratt til å holde folk sammen, til å motivere dem og til å styrke moralen, ikke minst i vanskelige tider.
Det finnes utallige moderne fortellinger som har hatt lite eller ingenting med virkeligheten å gjøre, men som likevel har blitt hengende, fordi de har brent seg fast i den kollektive hukommelsen. Man kan naturligvis (og med rette) si at det er sånn fordi seierherrene skriver historien. Men det finnes også en annen grunn. Det er nemlig slik at hjernene våre trenger fortellinger for å få en kompleks og vanskelig verden til å henge sammen.
George P. Lakoff er en amerikansk forsker, en såkalt kognitiv lingvist. Han argumenterer for at fortellinger og metaforer er helt sentrale for måten vi tenker og handler på. En begrepsmessig metafor er ikke bare et språklig grep som brukes i kommunikasjon, den former også måten vi tenker på og det vi gjør. I boka Metaphors We Live By (1980) skriver han og Mark Johnson om hvordan hverdagsspråket er fullt av sånne metaforer som vi ofte ikke legger merke til. Der argumenterer han for at de menneskelige tankeprosessene i stor grad er metaforiske.
Lakoff har også utviklet begerepet embodied mind, altså at hjernen er helt avhengig av hvordan resten av kroppen er og fungerer. Han argumenterer for at begrepene våre, selv de mest anayltiske av dem, er langt fra så krystallklare og kategoriske som vi liker å tenke at de er. Tvert om er de like sammensatte og uklare som resten av kroppen vår. «Vi er nevrale skapninger. Våre hjerner henter stoff fra resten av kroppene våre, og slik de fungerer i verden bidrar til å strukturere de begrepene vi bruker til å tenke. Vi kan ikke tenke hva som helst – bare hva våre kroppslige hjerner tillater oss.»
USA har en del sterke fortellinger som er med på å konstituere amerikanernes identitet og deres sjøloppfatning. Bare tenk på hvor sterkt ordet freedom – frihet er i all amerikansk retorikk. Eller alle fortellingene om «rags to riches», altså forestillinga om at USA er landet der skopussergutten kan bli milliardær. Dette er jo egentlig bare en variant av Askepott-fortellingene som er svært gamle og som finnes i mange varianter i mange kulturer. I virkelighetens USA er den sosiale mobiliteten faktisk mye mindre enn den er for eksempel i Norge. Men det spiller ingen rolle så lenge de fleste amerikanere, og ikke så få nordmenn tror at det er omvendt.
Dette har naturligvis adferdspsykologene som jobber for milliardærene forstått for lenge siden. Derfor er hele kampanjen omkring «pandemien» styrt av et av de største propagandahusene i verden, Hill+Knowlton, selskapet som solgte oss tobakkindustrien, asbestindustrien, Irak-krigen og mye annet. De vet hvordan de kan bruke fortellinger til å få folk til å handle stikk i strid med sine egne interesser. Derfor var det dem WHO engasjerte til å styre PR-kampanjen rundt «pandemien».
Avtalen mellom WHO og Hill+Knowlton Strategies ble inngått 1. mai 2020 og kan lastes ned her. (pdf) Og vi har oversatt sentrale punkter i avtalen her. I avtalen beskriver de hvordan de skal spre budskapet over hele verden:
Fase 1 – identifikasjon av influencere og budskap
Influencer-forståelse
Ved å bruke vårt proprietære globale analyseverktøy Sherlock +, vil H + K identifisere påvirkere i viktige regioner basert på deres relevans, rekkevidde og engasjement. Influencers har forskjellige styrker og tjener forskjellige formål, og vi vil klassifisere ledende stemmer på etter tre kategorier:
• Makroinfluencere – de med stort antall følgere (1M +), som kjendiser for større forsterkning av WHO-meldinger.
• Mikroinfluencere – de med mindre, men svært engasjerte følgere. som fungerer som pålitelige rådgivere og informerte kilder.
• Skjulte helter – de uten vesentlig følge, men som likevel former og veileder samtaler, for eksempel helseeksperter som ofte vises på nyhetsprogrammer.
Og WHO samarbeider svært tett med WEF og BigPharma. Deres største bidragsyter etter USA er Bill&Melinda Gates Foundation.
Schwabs tenkere
WEF reklamerer med at Den store narrativen skal settes i gang av det Schwab kaller verdens ledende tenkere. Og hvem er så de?
Naoko Ishii har jobbet som landdirektør for World Bank hatt posisjoner i IMF og Harvard Institute for International Development. Hun jobber tett med FNs Agenda 2030.
Freeke Heijman er toppsjef for Quantum Delta i Nederland, og jobber allerede tett med WEF.
Ilona Szabó de Carvalho er grunnlegger og toppsjef for Igarapé Institute. De samarbeider tett med Google og selskapets toppsjef Eric Schmidt.
Dambisa Moyo har en CV fra Chevron, 3M og Goldman Sachs. Hun ble Young Global Leader i WEF i 2009.
Ngaire Woods er grunnlegger og leder av Blavatnik School of Government og professor i Global Economic Governance ved Oxford University. Deres viktigste donorer er Bill & Melinda Gates Foundation, the Amersi Foundation, the Inamori Foundation, the Africa Initiative for Governance, the Lemann Foundation, the Open Society Foundations, the Wellcome Trust.
Nei og nei, it’s all in the family!
Schawabs «tenkere» er ikke noe annet enn innavla globalister fra oppdrettsanleggene til milliardærene. Hva de tenker om framtida sier seg stort sett sjøl.
Metaforene vi tenker med – fortellerkunsten avgjørende for psykologisk krigføring
Av Pål Steigan - 11. november 2021
https://steigan.no/2021/11/metaforene-vi-tenker-med-fortellerkunsten-avgjorende-for-psykologisk-krigforing/
Hvorfor bruker internasjonale medier så store ressurser på å selge historier som White Helmets, «gutten i ambulansen» eller fortellingen om kuvøsebarna i Kuwait? Det gjør de fordi deres eksperter på adferdspsykologi vet at hjernene våre tenker i metaforer, og at dersom de kan få en slik historie til å sitte, vil det nesten bli umulig å nedkjempe den med argumenter. Propagandaen blir hardprogrammert rett på de innerste mekanismene i hjernen og tenkninga vår. Det er også grunnen til at maskene er så viktige for dem, de er en visuell metafor som sier: fare, fare, fare og som opprettholder frykten og støtten til unntakslovene.
Vi trenger metaforer for å tenke
Fra de tidligste tider har mennesker sittet rundt leirbålene og fortalt hverandre historier. De har ofte handlet om familiens, stammens, klanens, folkets opphav. Det har vært fortellinger om heltegjerninger og skurker, om gullaldre og motgang, og alt mulig annet. Men fortellingene har ikke bare vært tidtrøyte og underholdning. De har bidratt til å holde folk sammen, til å motivere dem og til å styrke moralen, ikke minst i vanskelige tider.
Det finnes utallige moderne fortellinger som har hatt lite eller ingenting med virkeligheten å gjøre, men som likevel har blitt hengende, fordi de har brent seg fast i den kollektive hukommelsen. Man kan naturligvis (og med rette) si at det er sånn fordi seierherrene skriver historien. Men det finnes også en annen grunn. Det er nemlig slik at hjernene våre trenger fortellinger for å få en kompleks og vanskelig verden til å henge sammen.
George P. Lakoff er en amerikansk forsker, en såkalt kognitiv lingvist. Han argumenterer for at fortellinger og metaforer er helt sentrale for måten vi tenker og handler på. En begrepsmessig metafor er ikke bare et språklig grep som brukes i kommunikasjon, den former også måten vi tenker på og det vi gjør. I boka Metaphors We Live By (1980) skriver han og Mark Johnson om hvordan hverdagsspråket er fullt av sånne metaforer som vi ofte ikke legger merke til. Der argumenterer han for at de menneskelige tankeprosessene i stor grad er metaforiske.
Lakoff har også utviklet begerepet embodied mind, altså at hjernen er helt avhengig av hvordan resten av kroppen er og fungerer. Han argumenterer for at begrepene våre, selv de mest anayltiske av dem, er langt fra så krystallklare og kategoriske som vi liker å tenke at de er. Tvert om er de like sammensatte og uklare som resten av kroppen vår. «Vi er nevrale skapninger. Våre hjerner henter stoff fra resten av kroppene våre, og slik de fungerer i verden bidrar til å strukturere de begrepene vi bruker til å tenke. Vi kan ikke tenke hva som helst – bare hva våre kroppslige hjerner tillater oss.»
USA har en del sterke fortellinger som er med på å konstituere amerikanernes identitet og deres sjøloppfatning. Bare tenk på hvor sterkt ordet freedom – frihet er i all amerikansk retorikk. Eller alle fortellingene om «rags to riches», altså forestillinga om at USA er landet der skopussergutten kan bli milliardær. Dette er jo egentlig bare en variant av Askepott-fortellingene som er svært gamle og som finnes i mange varianter i mange kulturer. I virkelighetens USA er den sosiale mobiliteten faktisk mye mindre enn den er for eksempel i Norge. Men det spiller ingen rolle så lenge de fleste amerikanere, og ikke så få nordmenn tror at det er omvendt.
Drømmemaskinenes rolle
I dette perspektivet er ikke Hollywood bare en underholdningsindustri, men en kollektiv drømmemaskin som er med på å opprettholde en sjøloppfatning og en historiefortelling som i virkelighetens verden der gått ut på dato, men som bidrar til å holde samfunnet sammen og troen på framtida oppe.
Evnen til å bruke film til å fortelle overbevisende historier er et mektig våpen, særlig hvis den bevisst brukes til å legitimere krig, drap og illegal aktivitet, og til å undergrave demokratiets kjerneprinsipper.
Dette skriver forskeren Pearse Redmond i den vitenskapelige artikkelen The Historical Roots of CIA-Hollywood Propaganda. Artikkelen er en av flere i en serie akademiske artikler i tidsskriftet The American Journal of Economics and Sociology.
Vi har tidligere vist til en annen artikkel i samme serie her: Alliansen Hollywood-Pentagon og militainment.
Påvirke opinionen via film
Redmonds artikkel forteller historien om CIAs intime og langvarige forhold til filmindustrien og på hvilken måte etterretningsorganisasjonens agenda for filmindustrien skiller seg fra Pentagons. Han begynner med å vise hvordan USAs forsvarsdepartement var involvert allerede i D. W. Griffiths klassiske filmepos Birth of a Nation fra 1915.
Under annen verdenskrig ble det enda viktigere for de militære og etteretnmingstjenestene å bruke filmindustrien til å påvirke opinionen.
USA Army opprettet sin First Motion Picture Unit (FMPU) og den engasjerte seg direkte i filmproduksjon fra 1942 med filmen Winning Your Wings med John Houston og Jimmy Steward. I Hollywood produserte FMPU hundrevis av filmer med alt fra treningsfilmer til propaganda. De var svært aktive i å bruke sentrale skuespillere i Hollywood, som blant annet Ronald Reagan, John Huston, William Holden og Clark Gable.
I nyere tid kjenner vi til den populære filmen Top Gun, som ifølge produsenten John Davis, var en eneste lang rekrutteringsfilm for marinen. Marinens folk sa at den økte rekrutteringa med 500% (Robb 2004: 180–182 ).
Film som psykologisk krigføring
CIAs forløper var som kjent Office of Strategic Services eller OSS. I 2004 gjorde CIA kjent et memorandum fra 1943 fra OSS med tittelen The Motion Picture as a Weapon of Psychological Warfare.
Dette notatet la grunnlaget for det som seinere skulle bli retningslinjene for CIAs arbeid med filmindustrien.
Om Putins ondskap
Det hadde ikke gått mange timene etter at Malaysia Airlines MH17 ble skutt ned før de store massemediene hadde slått fast hvem som var skyldig:
Det fantes ingen beviser for at det var Russland som skjøt ned flyet, og i dag sier ikke en gang Barack Obama at det var Russland eller russisktalende opprøre som skjøt ned flyet. Legg merke til hva han sa om dette under G20-møtet i Australia:
Vi leder verden i å håndtere ebola i Vest-Afrika og i å gå imot Russlands aggresjon mot Ukraina – som er en trussel mot verden, slik vi så i den frastøtende nedskytinga av MH17, en tragedie som tok så mange uskyldige liv, og blant dem deres egne landsmenn.
Obama sier ikke her eksplisitt at Russland skjøt ned flyet, antakelig fordi han vet at det ikke er sant. Men han stoler på at hans publikum allerede har den fortellinga brent inn på sine mentale harddisker, slik at det holder for ham å antyde det.
Dette viser hvor viktig kampen om fortellinga er, selv i moderne krig. Kriger avgjøres av våpen og styrkeforhold, javel, men uten fortellinger kan de likevel ikke fungere. Derfor er kampen om fortellinga også en kamp om førsteinntrykket, om hvilken fortelling som skal feste seg. Man får ikke mange sjanser til å gjøre et godt førsteinntrykk. Er det først gjort, spiller det ikke så mye rolle om faktiske undersøkelser et år seinere skulle vise noe annet.
Demokrater som ikke ser fascister
Hele den ukrainske Maidan-revolusjonen var en slik Hollywood-fortelling. I henhold til denne fortellinga dreide det seg om frihetselskende unge mennesker som gikk til opprør mot oligarker og korrupsjon mot en umenneskelig diktator. At opprøret faktisk var finansiert av noen av de rikeste oligarkene og CIA, og at oligarkene og korrupsjonen står vel så sterkt etter opprøret som før, spiller knapt noen rolle for den som har kjøpt fortellinga om EuroMaidan. Jeg diskuterer med folk, som regner seg som demokrater, og til og med som sosialister – og som sikkert er det også, men som ikke vil se fascistenes sterke posisjon i Ukraina, sjøl når de marsjerer under SS-runer og hyller folkemordere som Stepan Bandera.
Kampen om fortellingene
På steigan.no prøver vi hele tida å gå bak makthavernes fortellinger og undergrave dem. Vi gjør det dels fordi fortellingene er løgnaktige, men også fordi de er farlige. Slike fortellinger kan få folk til å drepe hverandre. Fortellinga om «Gaddafi som ville drepe sitt folk» fikk kristne pasifister til å forlange bombing av Libya. Fortellinga var en løgn, noe som er påvist gang på gang, men det hjelper ikke så mye så lenge folk tror på den.
Vår jobb er å gjøre så godt vi kan for å punktere imperiets fortellinger, men også etter hvert å bygge opp alternative fortellinger. For den politisk kampen vinnes ikke gjennom å ha de beste argumentene, du må også ha de beste fortellingene.
Denne artikkelen bygger på artikkelen Om fortellerkunstens rolle i krig, men er oppdatert og utvidet.
Skremt til avstand: Mange tyskere vil slutte å klemme familie og venner
Av red. PSt - 11. november 2021
https://steigan.no/2021/11/skremt-til-avstand-mange-tyskere-vil-slutte-a-klemme-familie-og-venner/
Skremselspropagandaen i forbindelse med koronakrisa har sendt sjokkbølger djupt inn i folks sinn og følelsesliv. Mange tyskere vil slutte å klemme nære venner og familie viser ei meningsmåling i den tyske delstaten Hessen. Hessen er en delstat med ca. 6,3 millioner innbyggere og har Wiesbaden som hovedstad.
Mange innbyggere i Hessen ønsker også å gi avkall på klemmer i framtida Ifølge en undersøkelse som er gjengitt i Hessenschau.de. Ifølge undersøkelsen ønsker mange hessere å holde seg fra å håndhilse, klemme eller gå på kino sjøl etter «pandemien». Det er en representativ studie på vegne av helseforsikringsselskapet AOK Hessen som viser dette. 31 prosent av de spurte tror at de vil fortsette å gi avkall på klemmer med familie og venner i framtida. 39 prosent ønsker ikke en gang å håndhilse i framtida – når det gjelder fremmede, er tallet hele 64 prosent. Rundt 1000 hessere ble intervjuet på telefon.
«Mange mennesker har blitt mer forsiktige og kan knapt forestille seg en normalitet som før pandemien,» sa overlegen ved AOK Hessen, Angela Smith. Nesten én av fire – 23 prosent av de spurte – ønsker også å gi avkall på å invitere besøkende hjem til seg i fremtiden. 46 prosent oppga at de også ville klare seg uten konserter, operaer, teater eller kino innendørs i fremtiden. Ifølge undersøkelsen vil FFP2 eller kirurgiske masker også forbli en del av hverdagen: 40 prosent ønsker alltid å bruke dem på bussen eller i supermarkedet etter slutten av pandemien.
Ved hjelp av en psykologisk fryktkampanje uten historisk sidestykke har altså myndighetene lykkes i å invadere folks innerste følelsesliv og gjøre dem avstumpet og redde for andre mennesker. Å stjele nærkontakten fra mennesker vil også føre til langtidsskader på helsa deres, på immunforsvaret og den psykiske helsa. Alt dette er gjort for at de største kjeltringene blant de multinasjonale selskapene skal kunne selge eksperimentelle «vaksiner» som ingen aner verken de langsiktige eller kortsiktige konsekvensene av.
Bruk av frykt for å kontrollere atferd i Covid-krisa var totalitært, innrømmer forskere
Forskere i en komité som oppmuntret til bruk av frykt for å kontrollere folks oppførsel under Covid-pandemien, har innrømmet at arbeidet deres var «uetisk» og «totalitært». Dette skriver CNBC News.
Medlemmer av Pandemic Insights Group on Behavior (SPI-B) uttrykte beklagelse over taktikken de har brukt i ei ny bok om psykologiens rolle i den britiske regjeringas Covid-19-respons.
SPI-B advarte i mars i fjor om at ministrene måtte øke «det opplevde nivået av personlig trussel» fra Covid-19 fordi «et betydelig antall mennesker fortsatt ikke føler seg tilstrekkelig personlig truet».
Gavin Morgan, en psykolog på teamet, sa:
«Det er klart at det ikke er etisk å bruke frykt som kontrollmiddel. Å bruke frykt lukter totalitarisme. Det er ikke en etisk holdning for noen moderne regjering. Av natur er jeg en optimistisk person, men alt dette har gitt meg et mer pessimistisk syn på mennesker.»
Morgan snakket med forfatteren Laura Dodsworth, som har brukt et år på å undersøke regjeringens taktikk for hennes bok A State of Fear.
En SPI-B-forsker sa til Dodsworth: «I mars [2020] var regjeringa veldig bekymret for overholdelse, og de trodde folk ikke ville ønske å bli låst inne. Det var diskusjoner om at frykt var nødvendig for å oppmuntre til etterlevelse, og det ble tatt beslutninger om hvordan frykten skulle økes. Måten vi har brukt frykt på er dystopisk.»
Fryktkampanjen har fått ekstreme virkninger ikke minst fordi hele det politiske spekteret fra høyre til venstre har godtatt premissene og metodene. For den herskende klassen, som profiterer ekstremt på denne krisa, er denne frykten og denne økte avstanden mellom folk, helt ideell. Et folk som er redde for nærkontakt med andre, er ekstremt lett å manipulere, undertrykke og plyndre.
Les også: Tidligere nestsjef i Pfizer: – Det dere skal frykte er ikke viruset, men regjeringene deres
La oss overvinne Prosjekt Frykt
Forskning: Ansiktsmasker er fysisk og psykologisk helseskadelige
FHI: – Vaksinerte barn kan utvikle dårligere immunitet
FHI fikk nei til å forske på virkninga av strenge tiltak
Journalistens fascinasjon for krigsmaskina
Av Pål Steigan - 11. november 2021
https://steigan.no/2021/11/journalistens-fascinasjon-for-krigsmaskina/
En viktig oppgave for NRK er å legitimere at USA har rett til å intervenere militært over hele verden. Samtidig er statskanalen taus om at amerikanerne er i ferd med å etablere fire militærbaser på norsk jord.
NRK gjør drømmer til virkelighet. I hvert fall for egne journalister, som USA-korrespondent Lars Os. I ung alder ble han så grepet av filmen «Top Gun» at den ga liv til en drøm han har hatt siden; drømmen om å komme om bord på et amerikansk hangarskip.
Jeg klarer ikke å tørke av meg smilet. Det pirrer i hele kroppen. Det er kanskje litt teit, og jeg vet at ikke alle vil være enig i at «Top Gun» fra 1986 er en Oscar-film (den fikk heller ingen pris). Men nå, på dekk ute i havet, kan jeg ikke tenke på noe annet enn at guttedrømmen om å besøke et amerikansk hangarskip, er i ferd med å gå i oppfyllelse.
Dette er et utdrag fra korrespondentbrevet «Krigsmaskina som går og går og går» som ble lagt ut på nrk.no 6. november. Foranledningen er at fregatten KNM «Fritdjof Nansen» har sluttet seg til en hangarskipsstyrke under amerikansk kommando. I et halvt års tid skal nordmennene eskortere hangarskipet USS «Harry S. Truman». Jobben er «å beskytte den 4.5 milliarder dollar dyre mobile flystripa mot fiender fra lufta, på vannet og under kjølen.» Dette sjømonsteret «kan dominere luftrommet med nesten 100 jagerfly, og bombe mål over 2000 kilometer unna», skriver Os.
En reflektert journalist på jobb ville ha stilt noen kritiske spørsmål om både oppdraget Norge har påtatt seg og kanskje til og med stilt seg kritisk til at krigsmakta USA sender slike flåtestyrker ut på alle verdens hav. Hvilke fiender er det hangarskipet må beskyttes mot? Hva er egentlig oppdraget? «De er ikke på ferie, dette er øvelser som skal sørge for at man er forberedt på krig», skriver Lars Os.
Nettopp, dette er krigsforberedelser som Norge har viklet seg inn i. I seg selv en sak som ekte journalister ville tatt tak i og stilt ubehagelige spørsmål ved. Hva gir USA rett til å tråle verdenshavene med slike offensive slagstyrker som kan spre død og lidelse tusenvis av mil unna amerikanske kyster? Hangarskipsstyrken som Norge bistår er jo et grunnleggende offensivt våpen, og har ingenting med forsvar å gjøre.
Men NRKs Lars Os har ikke kommet om bord for å være kritisk. Han er nemlig fan av den amerikanske krigsmaskina, og kan konstatere at virkeligheten om bord på hangarskipet er lik scener fra «Top Gun». Litt refleksjon er det likevel plass til på slutten:
Selv om vi har flirt av Top Gun-referanser flere ganger på turen, er alvoret aldri langt unna på et sted som dette. Omgitt av våpen og maskiner som er designa for bruk i krig, som kan skape store ødeleggelser og ta liv, blir det klart hvor viktig det er at folk som sitter på slike maktmidler har respekt for tilliten og ansvaret som følger med.
Leseren er i hvert fall aldri i tvil om at journalisten Lars Os har full tillit til våre allierte og at amerikanerne besitter de beste motiver.
Tidligere ansatt i Forsvaret
– For meg handler det om å fortelle det jeg ser, formidle det jeg selv opplever. Jeg kommer nok ikke til å bli den som går mest inn i analyser, jeg føler ikke at det er min rolle.
Dette uttalte Lars Os til fagbladet Journalisten da det ble kjent at han fikk jobben som NRKs nye korrespondent i Washington. Vi kan si at han leverer det han har lovet, han formidler det han ser. Det er imidlertid synd for publikum at de neppe blir klokere på storpolitikken av å følge Os sine reportasjer.
Men kanskje er det en baktanke ved det? I Lars Os har NRK funnet en ekte forsvarsvenn, mannen har nemlig jobbet i fire år som presse og informasjonsmedarbeider for Forsvaret, blant annet i Afghanistan. NRKs oppgave er visst å legitimere at USA har rett til å intervenere militært over hele verden, om de selv finner det nødvendig.
Les også: NRK + US Marines = Sant
NRK tier om amerikanske baser i Norge
På hjemmebane er ikke NRK stort bedre. Statskanalen ser det ikke som sin oppgave å drive kritisk journalistikk på forsvarsfeltet. Tvert imot har Dagsrevyen produsert flere feelgood-reportasjer om US Marines aktiviteter i Norge. Dette er påfallende, i en tid da alt av reservasjoner mot fremmede styrker på norsk jord ser ut til å falle. Hva har NRK gjort journalistisk rundt den nye Baseavtalen som gir USA rett til å etablere amerikanske flybaser på Rygge, Sola og Evenes og en marinebase ved Ramsund Orlogsstasjon i Troms?
Avtalen gir amerikanske styrker rett til uhindret tilgang og bruk av det som regjeringen kaller «omforente områder«. Etter særskilt avtale kan deler av områdene stilles til eksklusiv amerikansk disposisjon, herunder oppstilling og utplassering av styrker og materiell. Hva USA tar med seg inn på disse basene har norske myndigheter ikke noe med. Amerikanske styrker gis nemlig tillatelse til å kontrollere tilgangen til de delene av de «omforente områdene» der det er avtalt eksklusiv amerikansk bruksrett.
Norske myndigheter avgir sjølråderett over eget territorium og velger å se en annen vei. Det gjør også NRK. Søker du på «baseavtale» eller «tilleggsavtale om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA» eller «Supplementary Defence Cooperation Agreement» på nrk.no får du kun ett eneste treff, og det er en sak fra i fjor.
NRK er tause om amerikanske baser i Norge. Hvem har bestemt at dette er en sak som norsk opinion ikke skal kjenne til?
Les også: Journalister for Forsvaret
Denne artikkelen ble først publisert på Spartakus.
Hvorfor må vi ha mer «landvind», Åslaug Haga?
Av Hogne Hongset - 11. november 2021
https://steigan.no/2021/11/hvorfor-ma-vi-ha-mer-landvind-aslaug-haga/
Innfelt Åslaug Haga, foto: Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0
Vi skal fase ut fossil energi. Hvordan få fram det som da trengs av mer fornybar energi, også til ny industri? Noen aktører har et enkelt svar: Mer vindkraft på land!
Av Hogne Hongset.
Rådgiver i Motvind Norge
Sist ut er Åslaug Haga i Nationen 1. november: «Framover må landvind bidra mer om vi skal sikre konkurransekraftige betingelser for vår kraftforedlende industri samtidig som samfunnet elektrifiseres i en helt nødvendig omstilling.»
Salig Holberg lot i det minste Erasmus Montanus gjøre et forsøk på en logisk sammenheng: «En sten kan ikke fly. Mor Nille kan ikke fly. Ergo er Mor Nille en sten!» Haga gjør Holbergs logikk enda enklere: Vi trenger mer fornybar energi,- ergo må vi bygge mer vindkraft på land. Haga ser tydeligvis ingen andre muligheter enn den mest naturraserende energiformen vi i dag kjenner, vindkraft i urørt natur.
Haga er administrerende direktør i vindbaronenes interesseorganisasjon Norwea. Innlegget hennes dreier seg primært om kompensasjon til kommuner som sier ja til nye vindkraftverk. Hun er negativ til den produksjonsavgiften på vindkraft som forrige regjering foreslo. Hun vil heller at vindkraftverk skal bli pålagt en «naturressursskatt», etter modell fra vannkraftbeskatningen.
Ikke så rart, denne «skatten» gir ikke én krone i utgift for kraftverkene. Dette fordi «skatten» kompenseres krone for krone med redusert skatt til staten.
Men hvis Haga mener at vindkraft bør beskattes som vannkraft, er det egentlig en god idé. Men da må hun ta med at vannkraften også betaler naturressursskatt. Den er for tiden på 37 prosent, og kommer på toppen av bedriftsskatten på 22 prosent.
LO og NHO leverte i juni en utredning om hvor mye mer fornybar energi vi trenger for å elektrifisere Norge, basert på egne vurderinger og analyser fra Statnett og NVE. Konklusjon: 56 twh. Utredningen gir ingen klare svar på hvordan denne energien skal skaffes fram. Det gjør utredningen «Energipolitikk på naturens premisser».
Denne utredningen er initiert av Motvind Norge, og gjennomført av en rekke fagpersoner med omfattende bakgrunn fra energibransjen og relaterte fagfelt. Den er en «motmelding» til forrige regjerings stortingsmelding «Energi til arbeid». Et sammendrag av motmeldingen kan lastes ned som PDF.
Motvind Norges «motmelding» tar utgangspunkt i de samme rapportene som LO/NHO-rapporten, og går nettopp inn på hvordan vi kan skaffe fram de nødvendige energimengdene. Konklusjonen er at vi kan skaffe fram langt mer fornybar energi enn det LO/NHO-rapporten sier vi trenger, uten en eneste ny vindturbin. Hvordan framgår av «motmeldingen».
Når Åslaug Haga påstår at vi trenger mer «landvind» for å ha nok fornybar energi i årene som kommer, er det akkurat det – en påstand! Hun gir ingen begrunnelse eller dokumentasjon, men underkjenner med sin påstand konklusjonene i Motvind Norges «motmelding».
Åslaug Haga utfordres derfor til å begrunne påstanden og komme opp med det hun måtte ha av dokumentasjon for at «motmeldingen» tar feil, og at vi altså må bygge mer «landvind».
Hvis hun ikke gjør dette, kan vi konstaterer at påstanden hennes var akkurat det, – en ubegrunnet påstand.
Denne artikkelen har også vært publisert som leserinnlegg i Nationen.
Hva er Project Veritas?
Av Martin Langvad - 11. november 2021
https://steigan.no/2021/11/project-veritas/
Av Martin Langvad.
Huset til Project Veritas’ grunnlegger og styreleder James O’ Keefe ble ransaket av FBI i løpet av helga som var. Det var New York Times som først omtalte dette. Raidet kom noen dager etter at to av Keefes medarbeideres hus hadde blitt ransaket. NYT har snakket med FBI, som bekrefter at de har «gjennomført politiarbeid», men de ønsket ikke å kommentere hva de har gjort.
Raidet er en del av en etterforskning som tilsynelatende dreier seg om tyveriet av dagboka til Joe Bidens datter, Ashley Biden. Det er det amerikanske justisdepartementet som har startet etterforskningen, skriver Daily Mail. Det er ikke første gangen det etterforskes: Justisdepartementet, under Trump, skal ha startet en etterforskning av tyveri av Ashley Bidens eiendeler, inkludert dagboka i oktober 2020.
Project Veritas hevder å ha kjøpt dagboka en stund før valgdagen, men valgte å ikke publisere den. Ifølge dem var årsaken til at de ikke publiserte den at de ikke kunne verifisere om den var ekte. De skal ha forsøkt å levere den til en av Bidens advokater, men advokaten nektet å autentisere den. Så skal de gitt dagboka til politiet. Ifølge Daily Mail styrker justisdepartementets etterforskning sjansen for at dagboken er ekte.
Dagboken ble likevel publisert av National File, som beskrives som en konservativ nettside. De hevder å ha fått dagboken fra en varsler tilknyttet Project Veritas. Ifølge National File hadde varsleren et opptak av Ashley Biden som bekrefter at dagboka er ekte, og de skal ha ansatt en håndskriftekspert som har verifisert at det dreier seg om hennes håndskrift.
Dagbokens innhold dreier seg ifølge National File om Ashleys utfordringer med rusmidler, hennes vaklende ekteskap preget av utroskap, og «antakeligvis upassende dusjing» med faren. Den har i all hovedsak ikke blitt omtalt av hverken hovedstrømsmedier, eller konservative nyhetsplattformer.
James O’ Keefe mener at husransakelsene er politisk motivert. På mandag ble han intervjuet av Fox News hvor han fortalte om hendelsen. Han forteller at ransakelsen varte i to timer, og at de beslagla to mobiltelefoner som inneholdt informasjon om Project Veritas sine kilder og sponsorer. Han beskrev raidet som «et angrep på the First Amendment (det første tillegget til grunnloven vedrørende ytringsfrihet, min anm.) av justisdepartementet» og oppfordrer journalister til å ta til ordet mot det som skjedde med han. Han stusser også over at New York Times, som ifølge O’ Keefe må ha blitt tipset, ringte han og spurte om en kommentar på raidet bare en time etter at det var ferdig. O’ Keefe og Project Veritas har en pågående injuriesak mot New York Times.
Project Veritas er ikke ukontroversielle. Wikipediasiden deres maler ikke et pent bilde av organisasjonen, som beskrives som en ytre høyre aktivistgruppe, som bedriver selektiv og manipulerende bruk av videoredigering og andre uredelige metoder, og at deres hovedhensikt er å spre desinformasjon. Vi har tidligere omtalt sensur av wikipediasidene til anti-imperialistiske aviser og nettsider, og at CIA og FBI redigerer Wikipedia. Jeg har ikke tid eller mulighet til å vite om det er tilfellet her, men hvis det skulle vise seg at O’ Keefe har rett i at dette er politisk motivert er det greit å vite om.
O’ Keefe og Veritas har mottatt penger fra en konservativ veldedighet tilknyttet de rike Koch-brødrene, og Donald Trumps Trump Foundation.
I forbindelse med en rettsak tidligere i år slo en dommer fast at det var innenfor å beskrive dem som en organisasjon som driver med politisk spionasje. Project Veritas på sin side skryter av en «perfect record» i rettsalene, 7-0. O’ Keefes arbeid er tilsynelatende godt likt av Donald Trump, og han regnes som en person med «conservative» politisk tilhørighet. Hans tidligere mentor er Andrew Breitbart, som grunnla Breitbart News sammen med Trumps tidligere rådgiver, Steve Bannon.
Project Veritas sitt gravearbeid har rettet seg mot medieselskap, politikere (ofte democrats eller progressives) og institusjoner, som CNN, ABC, Planned Parenthood, Facebook og Google. I flere tilfeller har det ført til oppsigelser.
I det siste har de gitt ut videoer om koronavaksinene. De viser forskere ved Pfizer, Johnson & Johnson, og FDA, som snakker fritt om usikkerhet om vaksinenes trygghet, vaksinering av barn, og naturlig immunitet, uvitende om at de blir filmet. I et videointervju med en varsler fra Pfizer hevdes det at deres vaksiner inneholder celler fra abortere fostre. I en annen video sier en forsker fra Johnson & Johnson at barn ikke bør få vaksinene. I en video, som viser samtaler med forskere fra Pfizer om blant annet naturlig immunitet, sier en at det føles som om han jobber for et ondt selskap.