Nyhetsbrev steigan 10.11.2021
Dagens overskrifter:
Delegater stenges ute fra EU-parlamentet fordi de ikke godtar koronapass
Vil Tyrkia gå til offensiv, og blir det den syriske hæren og Russland som må redde kurderne?
Tyskland: – Karbonavgiftene driver hundretusener inn i fattigdom
Propagandamøte om politisk propaganda
Bidens popularitet synker som en stein
Fare for ny krig i Bosnia?
Bivirkning: Hjertebetennelse
Delegater stenges ute fra EU-parlamentet fordi de ikke godtar koronapass
Av Pål Steigan - 10. november 2021
https://steigan.no/2021/11/delegater-stenges-ute-fra-eu-parlamentet-fordi-de-ikke-godtar-koronapass/
Av svenske Checkfact.org.
Vi har tidigare skrivit om Cristian Terheș och hans grupp (1, 2) som kämpar mot införandet och användandet av vaccinpass (även kallade ”Digitala gröna certifikat”). De har hållit två presskonferenser där de uttryckt sin oro för den odemokratiska utvecklingen i Europa senaste året.
Ledamöterna har lyft det orimliga i att människor i flera europeiska länder tvingas vaccinera sig för att bibehålla grundläggande fri- och rättigheter. Helt vanliga vardagliga sysslor så som att handla mat eller besöka läkare kräver nu att man kan visa upp ett vaccinpass. Cristian och hans grupp har också avslöjat att det avtal som tecknats mellan europeiska unionen och covidvaccin-bolagen censurerats så att parlamentsledamöterna undanhållits stora delar av innehållet.
Ledamöterna kan inte längre delta i det demokratiska arbetet på grund av att de valt att avstå ett experimentellt medicinskt preparat, som genererat fler biverkningsrapporter och rapporter om dödsfall än något annat läkemedel i historien.
Cristian och hans kollegor varnade också nyligen för att anställda och folkvalda i EU-parlamentet inte längre kommer ha tillträde till sin arbetsplats utan ett vaccinpass. Den dagen är nu här. Cristian och hans kollega Ivan Sincic blev i idag nekade tillträde till EU-parlamentet av vakter som krävde att de skulle uppvisa digitala gröna certifikat. Ledamöterna kan inte längre delta i det demokratiska arbetet på grund av att de valt att inte ta ett experimentellt medicinskt preparat, som genererat fler biverkningsrapporter och rapporter om dödsfall än något annat läkemedel i historien.
Tänk er att de stänger ute alla ledamöter som har åsikter som avviker från det officiella narrativet. Då kommer ni inte att höra något annat än den propaganda som ni hört i unionen under de senaste två åren.
Cristian Terheș, ungersk EU-parlamentsledamot
Cristian varnar också i videon för de djupare demokratiska konsekvenserna av det som nu sker. Om det blir regel att stänga ute alla som har en avvikande åsikt från möten och förhandlingar, så kommer till slut det rådande narrativet stå helt oemotsagt.
Källor:
Ny presskonferens med parlamentsledamöterna – Censur av EU:s avtal med vaccinbolagen (checkfact.org)
Les: Medlemmer av EU-parlamentet fordømmer koronapassene
Ikke en gang EU-parlamentet får vite innholdet i kontraktene med vaksineprodusentene
Vedlegg: Forslag til vedtak i EU-parlamentet om støtte til vaksineskadde:
Förslag till Europaparlamentets resolution om inrättandet av en europeisk fond för ersättning till offer för covid-19-vacciner
Europaparlamentet utfärdar denna resolution
– med beaktande av artikel 143 i arbetsordningen, och av följande skäl:
A. Europeiska läkemedelsmyndigheten har redan registrerat cirka en miljon fall av biverkningar efter vaccination mot covid-19:
– 435 779 i fråga om Pfizer BioNTechs vaccin,
– 373 285 i fråga om AstraZenecas vaccin,
– 117 243 i fråga om Modernas vaccin,
– 27 694 i fråga om Janssens vaccin[1].
B. Dessa biverkningar är ibland allvarliga. Omkring 75 000 personer ska ha drabbats av allvarliga neurologiska biverkningar efter Pfizers vaccin.
C. Europeiska läkemedelsmyndigheten uppger att vaccin mot covid-19 har haft en dödlig utgång för cirka 5 000 personer i EU:
– 4 198 i fråga om Pfizers vaccin[2],
– 1 053 i fråga om AstraZenecas vaccin,
– 392 i fråga om Modernas vaccin,
– 138 i fråga om Janssens vaccin.
D. Europeiska kommissionen har förhandlat fram avtalen om inköp och har inte velat att läkemedelstillverkarna kan ställas för ansvar. Europaparlamentsledamöterna har inte haft tillgång till avtalen under förhandlingarna.
1. Europaparlamentet uppmanar kommissionen att inrätta en ersättningsfond för offer för covid-19-vacciner.
2. Europaparlamentet uppdrar åt talmannen att översända denna resolution till kommissionen och medlemsstaterna.
Vil Tyrkia gå til offensiv, og blir det den syriske hæren og Russland som må redde kurderne?
Av skribent - 10. november 2021
https://steigan.no/2021/11/vil-tyrkia-ga-til-offensiv-og-blir-det-den-syriske-haeren-og-russland-som-ma-redde-kurderne/
Av Anti-Empire.
USA har militære styrkar i kurdisk-kontrollerte aust-Syria, men ikkje på grensa til Tyrkia. Dette stammar frå eit trekk som Trump gjorde i 2019, då USA trekte seg unna grensa for å la Tyrkia invadere. (Med andre ord: USA sine troppar forlot ikkje landet, men dei slutta faktisk å gjere den eine tingen dei gjorde godt).
Tilbaketrekkinga til USA sine troppar vart følgd av ein tyrkisk offensiv som vart dempa av russisk diplomati meir enn kurdisk motstand, med hjelp frå syriske regjeringsstyrkar. (Russland aksepterte avgensa vinstar for tyrkarane langs den delen av grensa der det ikkje bur så mange kurdarar).
Tyrkarane har trua med å starte ein ny slik offensiv og ta endå ein bit av nord-Syria, langs grensa. Tanken deira er å ta den tungt kurdiske regionen rundt byen Kobani (kjend for å stå imot eit IS-angrep i 2014-15) og knyte saman to tyrkisk-okkuperte regionar i Syria.
Ironisk nok set Tyrkias truslar og militære oppbygging USA, Assad og Russland på same side i konflikten, sjølv om graden av engasjement og investeringar dei imellom varierer.
USA har yppa seg litt med ord.
Men Assad har sendt faktiske troppar til å støtte kurdarane med.
Men faktisk er det endå ein gong Russland som spelar den mest kritiske rolla. Russland skal også ha bede tyrkarane om ikkje å prøve seg, ifølge rapportar som er truverdige ettersom russarane for første gong har utplassert sine Su-35 kampfly i Quamishli, rett ved grensa til Tyrkia. Quamishli kampflybase er under den syriske regjeringa sin kontroll, men den er ein ørliten enklave djupt inne i dei kurdisk-kontrollerte nord-aust-områda av landet.
Utplasseringa er også ei melding til amerikanarane , som også er til stades i nærleiken, om at når Russland er hovudvernaren av Syria og landets kurdarar frå Tyrkia, så kan dei vente å få sjå mykje meir av Russland i denne regionen av Syria. (Trass i USAs forsøk på å blokkere patruljane deira og påfølgande vegkrigar mellom USA og Russland).
Omsett av Monica Sortland for Derimot.no.
Tyskland: – Karbonavgiftene driver hundretusener inn i fattigdom
Av red. PSt - 10. november 2021
https://steigan.no/2021/11/tyskland-karbonavgiftene-driver-hundretusener-inn-i-fattigdom/
I lys av den kraftige økninga i energiprisene, blir oppfordringene om lettelser for innbyggerne stadig sterkere. Die Linkes parlamentariske gruppeleder Dietmar Bartsch ba den framtidige føderale regjeringa om å avlyse den neste planlagte økninga i særavgifter på utslipp av CO2 i begynnelsen av 2022. Den føderale regjeringa ønsker å redusere karbondioksidutslippene gjennom den økende CO2-avgiften. Dette skriver Deutsche Wirtschafts Nacrichten.
Fellesrådet for tyske byer etterlyste også støtte til berørte husholdninger. CSU-sjef Markus Söder hadde tidligere bedt koalisjonsforhandlerne til SPD, De Grønne og FDP om å redusere momsen på energi og drivstoff. Klimaskatter driver prisene opp.
I oktober, ifølge foreløpige data fra det føderale statistiske byrået, steg energikostnadene med 18,6 prosent i løpet av et år. I september var økninga på 14,3 prosent og i august 12,6 prosent. Økende energipriser har vært pådrivere for inflasjonen en stund. I tillegg slår tilbaketrekkingan av det midlertidige momskuttet ut (midlertidig koronatiltak). Vanlige momssatser har vært gjeldende igjen siden januar 2021, så varer og tjenester har en tendens til å bli dyrere igjen.
I tillegg kommer materialmangel og leveringsflaskehalser samt den spesielle CO2-avgiften som har vært gjeldende siden begynnelsen av året. Som en del av denne skatten pålegger den føderale regjeringa 25 euro per tonn karbondioksid som slippes ut som produseres når diesel, bensin, fyringsolje og naturgass brennes. Kort tid etter innføringa av avgiften brøt det ut strid om hvem som skulle måtte bære de betydelige merkostnadene for boliger som avgiften ville utløse.
– Den planlagte økninga i CO2-prisen med 20 prosent fra januar bør kanselleres og hele markedsmodellen bør settes på prøve på bakgrunn av priseksplosjonen, sa Bartsch til Redaktionsnetzwerk Deutschland. En trafikklysregjering bestående av SPD, De Grønne og FDP må sikre så raskt som mulig at energiprisene forblir overkommelige for innbyggerne. Det er nå nødvendig å presentere en «vinterenergiplan», sa han. Dette bør inkludere reduksjon i strømprisen og forbud mot strøm- og gasslåser, krevde venstrepolitikeren.
Daglig leder i Fellesrådet for tyske byer, Helmut Dedy, etterlyste en økning av varmekostnadstilskuddet i bostøtten for husholdninger med lav inntekt. Det påvirker mer enn 660 000 husstander i Tyskland, sa han til Rheinische Post. I tillegg må den fremtidige føderale regjeringa bruke sine alternativer, spesielt når det gjelder elektrisitet, for å avlaste innbyggerne. Det er ønskelig at EEG-tillegget for grønt strømtilskudd reduseres til nyttår. «Men det er ikke nok. Den nye føderale regjeringen burde avskaffe EEG-tillegget, krevde Dedy.
Ingen burde sitte i en kald leilighet om vinteren fordi de ikke hadde råd til varme. Noen politikere går inn for løsninga fra i fjor. Det var en kompensasjon for oppvarmingskostnadene i bostøtten fordi CO2-prisen hadde steget.
Söder hadde krevd i Bild am Sonntag at «vi må møte innbyggerne skattemessig i denne vanskelige tida». En redusert momssats på energi og drivstoff «ville avlaste innbyggerne for den verste nøden». I tillegg krevde den bayerske statsministeren en prisbrems for vinteren og en gass-strategi som skulle sikre Tysklands energiforsyning.
Kommentar: Tysklands energipolitikk er en katastrofe og den driver fattigdommen i været
En del av problemene i Tyskland skyldes den globale, og må man si vanvittige, nedstengingspolitikken, som har ødelagt samfunnsøkonomien og leveransekjedene på en måte som er uhørt i historien. Men Tyskland kan også skylde seg sjøl. Tysk energipolitikk ligger i ruiner, og det er en sjølpåført skade. Die Energiewende som liksom skulle gjøre Tyskland klimavennlig, klarer ikke å levere varene. Karbonavgiften driver inflasjonen opp i høyder som man ikke har sett på en generasjon, og fattigdommen kommer for fullt. Dette er klassekamp. De rike blir rikere og de som til nå har vært ganske velstående drives ned i en fattigdom som har vært ukjent for dem.
Propagandamøte om politisk propaganda
Av Bjørn Nistad - 10. november 2021
https://steigan.no/2021/11/propagandamote-om-politisk-propaganda/
Av Bjørn Nistad.
Den 5. november fant det på Litteraturhuset i Oslo sted et debattmøte med tittelen ”Propaganda og informasjonskrig mellom Russland og Vesten”. I en tid med konfrontasjon og propagandakrig mellom Vesten og Russland kunne dette ha blitt et interessant møte dersom tilnærmingen hadde vært objektiv og analytisk. Det var den ikke. Og møtet fortonte seg mer som en utskjelling av en av paneldeltakerne, professor Glenn Diesen, Universitetet i Sørøst-Norge (USN), for hans angivelig russiskvennlige synspunkter enn som et arrangement basert på akademiske standarder.
Å gi et referat av møtet har liten hensikt. Innledningene var, med respekt å melde, ikke særlig gode. Og diskusjonen var aggressiv og konfronterende. Jeg vil derfor plukke ut og kommentere noe av det som ble sagt under arrangementet.
Førsteamanuensis David Isaksen, USN, holdt et innledende foredrag om ”Propaganda og informasjonskrig. Begrepsavklaring og historisk perspektiv” der han snakket om hvit, grå og svart propaganda. Hvit propaganda er å gi et fordreid bilde av virkeligheten ved hjelp av et selektivt utvalg av påstander som i seg selv er sanne. Svart propaganda er å fordreie virkeligheten ved hjelp av de rene løgner. Og grå propaganda er en blanding av sannhet og løgn.
Dette er en grei tilnærming. Det som er mer problematisk, er å hevde at USA stort sett bruker hvit propaganda, mens en angivelig mer autoritær stat som Russland bruker grå eller svart propaganda. Faktisk var det USAs utenriksminister Colin Powell som i FNs sikkerhetsråd i 2003 fortalte grove løgner om Iraks påståtte masseødeleggelsesvåpen. Og den såkalte Tonkin-affæren i 1964, som resulterte i at Lyndon B. Johnson av Kongressen i USA fikk en blankofullmakt til å starte kriger i Indokina, var basert på en blanding av grov fordreining av virkeligheten og løgner.
Dette var løgn og propaganda som resulterte i at hundretusener av mennesker ble drept. Jeg kjenner ikke til noen løgner i russisk historie – eller for den saks skyld i kinesisk, iransk eller nordkoreansk historie – som har kostet så mange mennesker livet.
Med utgangspunkt i skillet mellom hvit, grå og svart propaganda kan det være nyttig å ta for seg en organisasjon som Helsingforskomiteen. Vi er en faktabasert menneskerettighetsorganisasjon og ikke propagandister, erklærte paneldeltaker Aage Borchgrevink fra Den norske Helsingfors-komité.
Helsingforskomiteen holder seg utvilsomt borte fra svart propaganda, altså rene løgner som lett lar seg avsløre. Men organisasjonen gir et systematisk fordreid bilde av menneskerettighetssituasjonen i verden ved utelukkende å anklage land som Russland og Hviterussland for menneskerettighetsbrudd, samtidig som grove menneskerettighetsbrudd i Ukraina og de baltiske statene forties. Eller har noen hørt Helsingforskomiteen kritisere Kiev-regimets bombing av sivilbefolkningen i Donbass, forfølgelse av opposisjonspolitikere i Ukraina, stenging av opposisjonelle massemedier i Ukraina, tvangsnedleggelse av russiskspråklige skoler i Ukraina og de baltiske statene eller det forhold at mange russiskspråklige i Estland og Latvia fremdeles har status som ikke-borgere uten stemmerett og retten til å utøve diverse yrker?
Og når Borchgrevink fremstiller den vestlige versjonen av hendelser som drapene på Majdan, det angivelige drapsforsøket på Navalnyj og giftgassangrep i Syria som udiskutable fakta, er dette en fordreining av virkeligheten som må kunne karakteriseres som grå propaganda. Alle disse hendelsene er noe som faktisk diskuteres. Det er grunn til å nevne at reportasjer som kritiserer den vestlige versjonen av drapene på Majdan, har blitt vist av både BBC (Snipers at Maidan: The untold story of a massacre in Ukraine) og tysk tv (Neue Hinweise auf Maidan-Schützen).
Er Helsingforskomiteen en menneskerettighetsorganisasjon når en av medarbeiderne, som kommenterte fra salen, karakteriserte seg selv som anti-Putin? Menneskerettigheter dreier seg om konkrete hendelser som fengsling uten lov og dom, tortur, politibrutalitet og liknende, ikke om hvem som styrer et land eller hvilken uten- og innenrikspolitikk den eller de styrende måtte stå for.
Mesteparten av debattmøtet bestod av angrep på Diesen fra møteleder professor Kai Østberg (USN) og de øvrige paneldeltakerne for Diesens angivelige russiskvennlighet. Dette gikk så langt at en fra publikum spurte om arrangementet ikke like gjerne kunne ha blitt kalt et Anti-Diesen-møte. Å gjengi anklagene mot Diesen har liten hensikt. Det får holde å konstatere at Julie Wilhelmsen, NUPI, var mindre aggressiv og krakilsk enn Isaksen og særlig Borchgrevink, og at Diesen holdt hodet kaldt og argumenterte klart og overbevisende for sine oppfatninger.
Refleksjon innbød møtet definitivt ikke til. Spørsmålet undertegnede prøvde å stille paneldeltakerne, nemlig om propagandakrigen Vesten fører mot land som Russland og Kina er fornuftig, gitt at disse landene i dag har muligheten til å ta igjen, og de vestlige landene trolig selv lett lar seg destabilisere, slik for eksempel Kongress-stormingen i USA viste, forble ubesvart.
Les om hetskampanjen mot professor Glenn Diesen her.
Kampanje
Bidens popularitet synker som en stein
Av Knut Lindtner - 10. november 2021
https://steigan.no/2021/11/bidens-popularitet-synker-som-en-stein/
Regjeringa i USA er meget upopulær.
Av Knut Lindtner, Derimot.no.
Da Joe Biden i fjor høst for et år siden ble valgt til president trodde mange at pinlighetene ved USAs politikk og politiske ledelse var over. Mediene hadde systematisk fremstilt Donald Trump og hans politikk i fire år på den mest negative måten.
Og da han tapte valget var mange lettet og trodde at nå ville alt ordne seg. Men så enkelt er det ikke. Tvert imot har det gått fra galt til verre og bare skjønnmaling og pynting på en fullstendig udugelig ledelse i USA har sørget for at ikke langt flere i Norge forstår dette.
Men i USA forstår stadig flere at de har gått fra asken til ilden fordi de opplever det som et økende ubehag på kroppen. Det er denne meningsmålingen uttrykk for. Under alt dette ligger det faktiske forholdet at landet nå er så skakk-kjørt at det muligens ikke er å reparere i sin nåværende form. Det er en fullstendig omlegging av landets økonomi og politikk som må til. Justeringer vil ikke monne. Landet er uten industriell ryggrad (den er i Kina) og skole- og helsevesenet sliter med fundamentale problemer som ingen klarer å gripe tak i.
Landet er forgjeldet til oppover ørene på grunn av en vanvittig opprustning drevet av krigsindustrien som har sørget for dette gjennom sine lobbyister og sponsete politiker (en omskriving for utstrakt korrupsjon i et gjennom råttent system). I tillegg til dette har de nå konstruert en koronakrise og påført store deler av befolkningen enorme utgifter og negative følger av en vaksine ingen aner langtidsvirkningene av.
Korttidsvirkningene (svært negative) av vaksineringen skulle ført til en stopp av den for lengst. I stedet for fortsetter de med stadig av mer av det som vi nå vet ikke fungerer.
Det er ikke rart at den sittende ledelsen i USA er upopulær. Når energikrisen slår inn i landet til vinteren til tross for import av russisk olje, da vil nok meningsmålingene av presidentens popularitet stoppe. Nesten ingen liker selvpining i form av å bli minnet på hvor forferdelig de valgte for et år siden. Valget av Biden var en langt større katastrofe enn Trump som tross alt prøvde å rette opp den synkeferdige skuta.
Knut Lindtner (redaktør av derimot.no)
President Bidens oppslutning stuper, visepresident Harris sin oppslutning er faktisk enda verre.
Oppslutningen om USAs president Joe Biden har falt til under 38 prosent ifølge en ny meningsmåling gjennomført av USA Today.
Dagens meningsmåling avslører også at amerikanerne ikke vil at han stiller som presidentkandidat en gang til.
Meningsmålingen som er fra USA Today og Suffolk University, med 1000 registrerte velgere ble tatt forrige uke. Den avslørte at kun 37,8 prosent av velgerne sluttet opp om «jobben Biden har gjort som president». 59 prosent er uenige i at presidentene har gjort en god jobb.
Enda færre amerikanere slutter opp om visepresident Kamala Harris. Bare 27,8 prosent av de spurte synes Harris har gjort en god jobb. 21 prosent er usikre på dette ifølge meningsmålingen som kom på søndag.
Blant uavhengige velgere sa 44 prosent at Biden har gjort det dårligere som president enn de hadde forventet, og så mange som 64 prosent av amerikanerne, inkludert 28 prosent demokrater, sa at de ikke ønsker at Biden stiller som presidentkandidat en gang til.
Meningsmålingen viser at amerikanerne er mot at Biden heller stiller som presidentkandidat en gang til enn de vurderer tidligere president Donald Trump. 58 prosent av velgerne, inkludert 24 prosent republikanere, er mot at Trump går inn for nok en presidentperiode.
De spurte i disse meningsmålingene sier at det er mer sannsynlig at de ville stemme på en republikansk kongress-kandidat enn en demokrat dersom valget hadde blitt holdt i dag.
(46 % mot 38 %).
Denne meningsmålingen er nok et voldsomt slag for det demokratiske partiet etter de alvorlige tapene forrige uke. Det inkluderte den republikanske guvernørkandidaten i Virginia Glenn Youngkin som slo den demokratiske Terry McAuliffe i kampen om å erstatte den demokratiske Ralph Northam som guvernør i Virginia.
Denne meningsmålingen ble holdt før demokratene i Representantenes Hus fikk godkjent et lovforslag på 1 billion dollar til innenrikske oppgraderinger på fredag, med hjelp av 13 republikanere.
Tidligere hadde Biden bundet signeringen av dette lovforslaget til sin «Build Back Better» sosiale pakke. Det var denne demokratene håpet å få godkjent gjennom en spesiell prosedyre i Sentatet, uten at de trengte republikanernes stemmer.
Mens flertallet av de spurte i meningsmålingen (61 %) støttet lovforslaget til bedring av infrastrukturen, så var de spurte delt i synet på Bidens «Build Back Better»-plan». 44 prosent var mot den, mens 47 prosent ville støtte den.
Rundt 30 prosent av de som svarte trodde den ville ha skadelig effekt på deres familie, mens 26 prosent trodde de kunne få fordeler av planens bestemmelser.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst for Derimot.no.
Fare for ny krig i Bosnia?
Av Pål Steigan - 10. november 2021
https://steigan.no/2021/11/fare-for-ny-krig-i-bosnia/
Nyhetsbyråene melder om økt spenning og regelrett fare for krig i Bosnia-Hercegovina. Dette er arven fra krigene for å dele opp Jugoslavia som Norge var en svært aktiv deltaker i.
USA og EU hadde det travelt med å rive i stykker det gamle Jugoslavia etter Berlinmurens fall. USAs hardkjør på Balkan var mulig fordi Sovjetunionen hadde gått i oppløsning. Uten et bankerott, redusert og forkrøplet Russland, hadde det aldri vært mulig for vestmaktene å gå til en så rå gjenoppdeling av Balkan uten å dra i gang en ny verdenskrig.
Og man forespeilet folk naturligvis velstand og rikdom hvis de bare la seg inn under NATOs og EUs kontroll. Slik har det naturligvis ikke gått. 640.000 mennesker, eller nesten 20% av befolkninga lever i absolutt fattigdom, og hele 50% står i fare for å bli fattige. Ungdomsarbeidsløsheten er på svimlende 60%. EU og landene som styrtet Balkan ut i krig på 1990-tallet har naturligvis ingenting å tilby. En graffiti fra 2014 sa det ganske klart: «hvis du sår sult, vil du høste raseri».
På toppen av dette har Bosnia-Hercegovina en innebygd bombe, skapt av krigene, i form av den ulmende konflikten mellom folkegruppene.
Les: Peter Handke alene i krigen
Bosnia-Hercegovina ble skapt gjennom Dayton-avtalen fra 1995. Den er et kompromiss mellom ønskene om etnisk-territorielt selvstyre, fra serbiske og kroatiske gruppers side, og ønsket om å bevare Bosnia-Hercegovinas integritet som stat, som står sterkt blant bosniakene. Landet er derfor inndelt i to såkalte ‘entiteter’, Republika Srpska og Føderasjonen Bosnia-Hercegovina. I tillegg kommer Brčko-distriktet, som formelt ligger under begge entitetene, men styrer seg selv.
Den økonomiske elendigheten, Vestens forræderi og de etniske konfliktene er en cocktail som godt kan føre til en ny krig.
Sjefen for Foreign Ofice i London, James Cleverly, påsto nylig at «Russland sto bak» opptrappinga av en konflikt som britiske eksperter mener kan føre til en ny krig.
Siden denne elendigheten er skapt av Vesten med Storbritannia som svært aktiv deltaker, er det naturligvis klart at London må anklage Russland.
Den høye representanten for Bosnia-Hercegovina advarte om at grunnlaget for fredsavtalen fra 1995 smuldrer opp og at det er fare for en ny krig.
Den serbiske medpresidenten i det triumviratet som styrer landet, Milorad Dodik, har lansert lovgivning som vil splitte Republika Srpska fra resten av landet når det gjelder sentrale institusjoner, inkludert hæren, høyesterett og skattemyndighetene.
Dodik har aldri vært tilhenger av Dayton-avtalen. Han ønsker en egen serbisk republikk. Det gjorde han også klart i sitt møte med Gabriel Escobar fra US State Department i Sarajevo. I et møte med EUs representanter i Sarajevo sa han at 130 lover som var påført republikken utenfra vil bli annulert.
En hemmelig plan for nyoppdeling av Vest-Balkan er avslørt
Et nytt kart for Vest-Balkan ble lekket for noen måneder siden. Ifølge kartet skal Bosnia-Hercegovina deles fullstendig. Aktuelle hendelser på Balkan bekrefter ektheten av den hemmelige planen som har blitt avslørt. Dette skriver Deutsche Wirtschafts Nachrichten.
– Det vil bli vanskeligere, sa Schmidt i et intervju publisert lørdag av nyhetsbyrået Reuters på spørsmål om hva en løsrivelse av den serbiske delen av Bosnia vil bety for Serbias EU-tilslutningssamtaler. «Serbia (…) bør ha en egeninteresse av at Bosnia-Hercegovina holder sammen», understreket han med tanke på spekulasjoner om at regjeringa i Beograd kunne komme til å støtte uavhengighetsarbeidet til det bosnisk-serbiske presidentmedlemmet Milorad Dodik. En selektiv oppløsning i den multietniske regionen vil ryste hele regionen.
Et nytt kart for Balkan, som ble publisert av den slovenske avisa «Necenzurisano» for noen måneder siden, skapte stor usikkerhet og forvirring i flere land på Balkan. Avsløringen av denne hemmelige planen ble fullstendig ignorert i den tyske offentligheten. (For ikke å snakke om i den norske.)
Serbia og serbiske nasjonalister vil være for en slik plan, sjøl om den fører til at mesteparten av Kosovo innlemmes i Albania. Albanske nasjonalister og Albania vil være for den. Kroatiske nasjonalister vil kanskje ikke være imot den, så hva gjenstår? Jo, Vestens ønske om å holde på Dayton-avtalen og sin politiske konstruksjon fra 1995.
Viktor Órban på overraskende møte med Dodik
I denne situasjonen blir det lagt merke til at EUs enfant terrible, Ungarns statsminister Viktor Órban, dro på overraskende besøk til Milorad Dodik. EU-kommisjonær Peter Balazs kaller besøket en provokasjon mot kroater og bosniaker. Med på besøket var også Ungarns utenriks- og handelsminister Peter Szijjarto, noe som tyder på statlig-økonomiske interesser.
Serbia var tema under møtet i Valdai-klubben tidligere i år, og der ble det sagt at forbindelsene mellom Serbia og Russland har nådd et historisk høydepunkt under Vladimir Putins presidentskap. Samtidig er Kina blitt en alliert med Serbia omtrent på høyde med Russland.
Dermed er det åpenbart at det som kan se ut som lokale konflikter i små områder på Balkan har tilknytning til et mye større spill, slik konflikter på Balkan alltid har hatt – skal vi si siden Diokletian delte Romerriket i to i 295?
Les:
20 år siden NATOs bombing av Serbia
Ødeleggelsen av Jugoslavia (del 1)
Ødeleggelsen av Jugoslavia (del 2)
KRIG I VÅR TID
Bivirkning: Hjertebetennelse
Av skribent - 10. november 2021
https://steigan.no/2021/11/bivirkning-hjertebetennelse/
Av Eirik, Folkeaksjonen Friemenneske.no.
Vi hører stadig oftere om unge mennesker som blir rammet av hjertebetennelse etter å ha blitt vaksinert mot korona. Symptomene melder seg som smerter i brystet, vansker med å puste, forstyrret hjerterytme eller smerter som sprer seg ut i armen eller opp i kjeven. Hjertebetennelse er en sykdom som veldig fort kan bli alvorlig. Selv om den kan helbredes av seg selv uten at man får noen senfølger, kan den også ha dødelig utfall. Det er derfor viktig at man er klar over at det er en mulig bivirkning av koronavaksinene og vet hva symptomene er.
Unge mennesker er de som blir hardest rammet av betennelse i hjertet etter vaksinasjon. Det er per 26.10.2021 meldt om 104 tilfeller av perikarditt og 77 tilfeller av myokarditt i aldersgruppen 16-49 år. Blant eldre mennesker ser man færre av disse bivirkningene, men allikevel en betydelig mengde. Til sammen er det meldt inn 290 tilfeller av hjertebetennelse. Det er de unge som oftest opplever den mest alvorlige betennelsen, myokarditt, betennelse i hjertemuskelen. Flere har blitt intervjuet fra sykesengen etter at de har blitt innlagt med hjertebetennelse.
Iselin Kavli Paulsen på 21 år fikk hjertebetennelse etter vaksinen.
Alexander Belmonte Johansen (20) fikk både perikarditt og myokarditt etter vaksinen.
Theodor Huseby Grønnerød (20) fikk myokarditt etter vaksinen.
Hva er hjertebetennelse?
Det har vist seg at det kan oppstå en hel rekke med bivirkninger etter vaksinering mot korona, men hjertebetennelse er en av de mest hyppige, så la oss finne ut litt mer om akkurat den bivirkningen. Hva er hjertebetennelse? Hva er symptomene? Hvor alvorlig er det?
Hjertets muskellag kalles ‘myokard’. Rundt myokardiet ligger et tynt bindevevslag som heter ‘perikard’. Det er disse to delene av hjertet som har blitt rammet av betennelse etter vaksinasjon.
Myokarditt
Betennelse i hjertemuskelen kalles ‘myokarditt’. Betennelse i hjertemuskelen kan være veldig alvorlig og medføre død. En senfølge av myokarditt kan være dilaterende kardiomyopati, hvor hjertet utvides og hulrommet økes, mens muskulaturen svekkes, noe som fører til økende hjertesvikt. Allikevel helbredes ofte myokarditt av seg selv uten at man får spesielle senfølger. Symptomer på myokarditt kan være pustevansker, hjertebank, trykkfølelse over brystet og forstyrrelse av hjerterytmen. Gnidningslyd eller og knatrelyder som legen hører ved lytting på hjertet og lungene, struttende halsvener, samt tungpust, slapphet, feber, forvirring eller annen kognitiv påvirkning, eller i verste fall plutselig død.
Perikarditt
Betennelse i hjerteposen kalles ‘perikarditt’. Selv om de fleste tilfeller av akutt perikarditt helbredes i løpet av uker eller måneder kan noen typer perikarditt utvikle seg til å bli livstruende på få timer. Derfor legges alle som får akutt perikarditt inn på sykehus til overvåking. I sjeldne tilfeller kan perikarditt utvikle seg til å bli kronisk. Hjertets pumpefunksjon blir da etterhvert hemmet. De mest alvorlige tilfellene kalles panserhjerte. Alle former for akutt perikarditt kan utvikle seg til kronisk perikarditt. Symptomer kan være smerter ut til venstre armer og hånd, og til hals og overkjeve. Smerten kan være lik den som kommer ved hjerteinfarkt. Stikkende smerter rundt eller til venstre for hjertet, som blir verre når man puster dypt. Symptomene på perikarditt kan være stillingsbetinget. Hvis man strekker seg ut kan smertene bli verre, mens når man sitter opp og lener seg frem kan de bli bedre.
Informasjonen om hjertet, hjertebetennelse og symptomer ovenfor, er hentet fra snl.no og lommelegen.no.
Det er altså ofte det går bra med de som får betennelse i hjertet, men sykdommen kan utvikle seg til å bli alvorlig og kan føre til død. De fleste blir friske etter perikarditt, selv om det kan ta uker eller måneder. Men noen kan utvikle kronisk perikarditt og få hjertesvikt. Ved myokarditt, derimot, er faren for å dø innen 5 år betydelig. Det er også en sjanse for alvorlige senfølger. Det er derfor viktig å være observant på symptomer på hjertebetennelse og ta dem seriøst, og ta kontakt med lege dersom de melder seg. Hvis man får symptomer er det både viktig å melde fra til legen, og sørge for at det blir rapportert inn som en bivirkningsmelding. Det er mulig å skrive sin egen historie til oss her hvis du opplever bivirkninger eller blir utsatt for press til å ta vaksinen.
Kardiolog, forsker og professor Jan Erik Nordrehaug skriver i Tidskriftet Den norske legeforening om hvor alvorlig myokarditt kan være. Det er en av de tre vanligste årsakene til plutselig død blant tilsynelatende friske unge mennesker.
Unge mennesker hardest rammet
Av de 290 tilfellene av hjertebetennelse som er meldt inn, er 181 av dem registrert i aldersgruppen 16-49 år (per 26.10.2021). 104 tilfeller av perikarditt i denne aldersgruppen og 77 tilfeller av myokarditt. Men det er den mest alvorlige typen hjertebetennelse, myokarditt, som rammer den yngste gruppen hardest. Blant de som er mellom 16 og 29 år er det registrert 52 tilfeller av myokarditt. 321 000 barn mellom 12 og 17 år har mottatt minst én vaksinedose. Av disse er det mottatt 164 bivirkningsmeldinger, av dem 25 alvorlige. Ikke alle bivirkninger blir meldt inn.
Barn og unge er også de som har minst sjanse for å bli alvorlig syke eller dø av eller med korona. FHI estimerte dødeligheten blant de under 39 år til å være så lav som 0,0022%. De skriver at det er lite covid-sykdom og få senfølger for barn og unge, samtidig som covid-19 generelt sett er lite farlig for de yngre.
En analyse av det amerikanske VAERS-systemet har vist at det er større sjanse for at barn mellom 12 og 17 år får myokarditt enn at de legges inn med korona.
I tillegg til hjertebetennelse er det registrert en hel del andre bivirkninger: besvimelse, utmattelse, feber, kraftig hodepine som ikke vil gi seg, kraftige menstruasjonsblødninger, blodpropp.
Press
Mange unge føler seg presset til å ta koronavaksinen. Til NRK sier Iselin Kavli Paulsen: «Jeg følte meg presset av media, samfunnet rundt meg, venner og familie. Jeg fikk høre at for å kunne delta i samfunnet måtte jeg ta denne vaksinen.»
Helsemyndighetene mener de har vært tydelige på at det har vært et fritt valg. Overlege i FHI Preben Aavitsland sier: «Det er leit at hun har følt et press. Vi er tydelige på at det ikke skal være press; dette er et tilbud som folk kan takke ja eller nei til.»
Hva hjelper det om helsemyndighetene nøkternt sier at det er et fritt valg når tidligere statsminister Erna Solberg kalte det å vaksinere seg mot korona for «en borgerplikt»? Nåværende statsminister Jonas Gahr Støre sier: «Det er fortsatt viktig at de som ikke har vaksinert seg vaksinerer seg, både første og andre gang.» (NRK Nyheter, 27. oktober.) Samtidig legger opprettelsen av et vaksinepass grunnlaget for videre ekskludering i samfunnet.
I tillegg til presset fra myndigheter opplever barn og ungdom press fra lærere på skolen, medelever, foreldre og andre. Når en medisinsk behandling innebærer risiko for alvorlig sykdom og til og med død, blir det ekstra viktig at denne behandlingen er frivillig. Den som mottar injeksjonen skal være informert om både ulempene og fordelene. Det kalles informert samtykke. Frie Menneske mener at ingen, hverken barn, ungdom eller voksne, skal utsettes for press i forbindelse med vaksinering eller andre ting. Om du er utsatt for press eller har spørsmål, husk at du kan skrive inn en rapport til oss her.
Folkeaksjonen Friemenneske.no
Denne artikkelen ble først publisert på nettsidene til Folkeaksjonen Friemenneske.no. De skriver om seg sjøl:
Tiltakene som myndighetene har innført er ulovlige. Nedstenging, tvungen testing, krav om munnbind, karantene, og vaksinepass, strider med grunnloven og våre menneskerettigheter.
Det har blitt skapt et fryktsamfunn med isolasjon og sosial distansering, hvor barn risikerer å bli traumatisert på grunn av de voksnes valg. Regjeringen har basert seg på smittetall fra upålitelige tester når de har tatt sine avgjørelser. Media har har hindret viktig informasjon i å komme ut gjennom, sensur, ensidig vinkling av nyhetssaker og ved å stoppe kritiske stemmer fra fagpersoner.
Vaksinepass legger tilrette for et samfunn preget av splittelse, hvor mennesker diskrimineres på grunnlag av sine personlige helsevalg. Denne folkeaksjonen har som mål å få frem sannheten og opplyse befolkningen.
Frie Menneske har som mål å holde jevnlige markeringer for frihet med appeller og kulturelle innslag.
Vårt mål er å belyse andre sider av dagens politiske situasjon enn det som kommer fram i media og å samle befolkningen. Vi må stå samlet for vår felles frihet og våre rettigheter.