Nyhetsbrev steigan 10.10.2021
Dagens overskrifter:
750 baser i 80 land: – På tide at USA bringer troppene hjem
Tilliten til mediene faller i USA
Livet under koronadiktaturet i Litauen
Nettverkene som skapte pandemien
Laos: Jernbanen til Kina er åpnet
Forvaltningsdomstolen i Bayern: koronatiltakene var ulovlige
Ukrainsk opposisjonspolitiker trues på livet etter Putin-gratulasjon
750 baser i 80 land: – På tide at USA bringer troppene hjem
Av skribent - 10. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/750-baser-i-80-land-pa-tide-at-usa-bringer-troppene-hjem/
Av Doug Bandow Anti-War (utdrag).
President Joe Biden gjorde det som hans tre forgjengere ikke kunne eller ikke ville: stoppe en tilsynelatende uendelig krig. Det tok to tiår, men amerikanske tropper kjemper ikke lenger i Afghanistan.
Et viktig aspekt ved USAs tilbaketrekning var å stenge Washingtons baser, som en gang spredte seg over landet. Onkel Sam forlot Bagram Air Base, Amerikas største anlegg i Afghanistan, på vei hjem.
Om lag 750 amerikanske militære anlegg er imidlertid i funksjon i 80 nasjoner og territorier rundt om i verden. Ingen andre land i menneskets historie har hatt en så dominerende tilstedeværelse. Storbritannia var den ledende kolonimakta, men hæren var liten. London måtte supplere sine egne tropper med utenlandske leiesoldater, som i den amerikanske revolusjonen. I kriger med stormakter ga Storbritannia sine allierte økonomiske subsidier fremfor soldater.
Tidligere imperier, som Roma, Persia og Kina, var mektige i sine egne riker, men hadde liten rekkevidde utover. Sistnevnte nådde aldri utenfor Asia. Persia ble to ganger stoppet av de greske bystatene. Så stor som Roma ble, gikk dens lov aldri langt utover Middelhavet, med Sentral-Europa, Nord-Afrika og Midtøsten som sine grenser. Den nye verden forble utenfor kunnskapen, enn si kontrollen til alle tre.
En ny studie fra Quincy Institute av American University’s David Vine og World Beyond War’s Patterson Deppen og Leah Bolger beskriver den globale amerikanske militære tilstedeværelsen. Washington har nesten tre ganger så mange baser som ambassader og konsulater. Amerika har også tre ganger så mange installasjoner som alle andre land til sammen. Storbritannia har 145. Russland to-tre dusin. Kina fem. Selv om antallet amerikanske anlegg er halvert siden slutten av den kalde krigen, har antallet nasjoner som er vert for amerikanske baser doblet seg. Washington er like villige til å stasjonere krefter i udemokratiske som i demokratiske land.
Studien beregner den årlige kostnaden for denne ekspansive basestrukturen til å være omtrent 55 milliarder dollar. Legger man til personalkostnader er det totalt opptil 80 milliarder dollar. Velstående land dekker vanligvis en del av kostnaden gjennom «vertsnasjonstøtte». Ikke så Washingtons nyeste kunder. Faktisk, gjennom den globale krigen mot terror de siste to tiårene brukte det amerikanske militæret så mye som 100 milliarder dollar på nybygging, mest i land som Irak og Afghanistan, som var økonomiske svarte hull.
Sjøl om amerikanske baser møter intens lokal motstand i noen områder, for eksempel Okinawa, blir anlegg sett på som velkomne pengemaskiner i andre. Da president Donald Trump foreslo å trekke amerikanske styrker ut av Tyskland, var mange av lokalbefolkningens største bekymring økonomisk. Faktisk var sutringa fra lokale politikere som så på Amerikas tilstedeværelse som et økonomisk snarere enn sikkerhetsspørsmål høy nok til å høre på tvers av «dammen». Ikke bare trodde de at amerikanerne skyldte dem militær beskyttelse. Etter deres syn hadde amerikanerne også en plikt til å styrke økonomien deres.
Imidlertid er prisen på Washingtons globusomspennende nettverk mer enn økonomisk. Vine, et al .sier:
«Disse basene er kostbare på en rekke måter: økonomisk, politisk, sosialt og miljømessig. Amerikanske baser i fremmede land øker ofte geopolitiske spenninger, støtter udemokratiske regimer og fungerer som et rekrutteringsverktøy for militante grupper I motsetning til USAs tilstedeværelse og regjeringene styrkes dens tilstedeværelse. I andre tilfeller brukes utenlandske baser og har gjort det lettere for USA å starte og utføre katastrofale kriger, inkludert dem i Afghanistan, Irak, Jemen, Somalia og Libya.»
De kanskje dyreste installasjonene var de som ble etablert i Saudi-Arabia etter den første gulfkrigen. Ved å leie ut medlemmer av det amerikanske militæret som livvakter for de saudiske kongelige, støttet Washington opp under et av de mest grusomme diktaturene som finnes, en veritabel totalitær stat uten politisk, religiøs eller sosial frihet. Sjøl om kronprins Mohammed «Slice & Dice» bin Salman, ansvarlig for drapet og oppdelingen av den saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi for tre år siden, har løsnet noen sosiale stengsler, har han kraftig strammet inn på den politiske kontrollen.
Doug Bandow er seniorstipendiat ved Cato Institute. Han er tidligere spesialrådgiver for president Ronald Reagan, forfatter av Foreign Follies: America’s New Global Empire.
Les studien fra Quincy Institute her:
Drawdown: Improving U.S. and Global Security Through Military Base Closures Abroad
Tilliten til mediene faller i USA
Av Ivar Austbø - 10. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/tilliten-til-mediene-faller-i-usa/
Amerikaneres tillit til mediene er på det laveste siden 2016, og det nest laveste registrert. Bare 36 prosent av de spurte sa at de stolte på mediene. Det er meningsmålingsinstituttet Gallup som har spurt amerikanere om de syns mediene dekker nyhetene på en nøyaktig og balansert måte og viser hele bildet.
Gallup har kartlagt meningene om amerikanske nøkkelinstitusjoner siden 1972. Mediene, som vi i Norge gjerne kaller for den fjerde statsmakt, er en av institusjonene som har vært en del av denne kartleggingen fra starten.
I perioden meningsmålingene startet, var det høy tillit til at mediene gjorde jobben sin på en god måte. Mellom 1972 og 1976 sa rundt 70 prosent at de stolte på mediene, men siden har andelen gradvis sunket.
Store forskjeller mellom de politiske partiene
Demokratiske velgere har gjerne en mye større tillit enn andre. Og fra 2016 har de faktisk vært ganske nær der befolkningen totalt sett var i perioden 1972-1976. Men det kan se ut som det er en svakt dalende trend. En mulig grunn til dette er at det av naturlige årsaker er lavere etterspørsel etter #Resistance-stoff som handler om hvor fæl Trump er. Joe Bidens presidentskap gir rett og slett større utfordringer for mediene når det gjelder å finne en populær linje enn under Trumps styre.
Blant republikanske velgere et tilliten nærmest ikke-eksisterende. Noen forklarer kanskje dette med lavere utdanningsnivå, eller at republikanere blir lurt av falske nyheter og Vladimir Putin. Men det at tilliten faller også blant de uavhengige burde bekymre medier som eventuelt forsøker å berolige seg med at tillitssvikten kun skyldes at republikanere ikke vet å kjenne igjen god journalistikk når de ser det.
Hva skyldes mistilliten?
Det kan være mange grunner til dalende tillit. Sosiale medier og alternative nyhetssider har fått noe av skylden, fordi de har skapt tvil rundt de etablerte fortellingene og vinklingene. Når folk leser sosiale medier, så vil de avvise det som bare er god og velmenende informasjon (se illustrasjon) fordi de har lært seg å være mistenkelig overfor hovedstrømsmediene av Alex Jones, Vladimir Putin og andre samfunnsundergravende skikkelser.
Men det kan være at det å legge skylden på sosiale medier blirr for lettvint. De kan være at hovedstrømsmediene i forvaltningen av sin egen rolle bidrar til mindre tillit. I de senere år ser det nemlig ut som mediene har begynt å se det som sin viktigste rolle å være portvokter/politi overfor folkelig mistillit overfor makta og overklassen. Dette kommer til uttrykk fro eksempel gjennom en alarmistisk dekning av konspirasjonsteorier og desinformasjon som lever der ute blant folk.
Norges tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland formulerte problemet som at «vi er i ferd med å miste kontroll over hva folk blir fortalt».
Sensur og neddyssing
Løsningen på at de uvaskede masser tror på farlig tankegods blir da at elitene må gå inn og kontrollere med forskjellige virkemidler.
Et nylig eksempel var da innholdet i Hunter Bidens bærbare PC kom for en dag. Hovedstrømsmedier, mektige sosiale medieselskaper som Twitter og Facebook gjorde alt de kunne for å dempe en eksplosiv sak som kunne skape trøbbel for Joe Biden like før valget i 2020. Når elitene forsøker å skremme befolkningen i vestlige land, er det å appellere til fremmedfrykt overfor «russerne» et favorittvåpen.
Journalisten Matt Taibbi illustrerer godt hvordan utviklingen i medienes rolleforståelse kan se ut i praksis. Washington Post ser på det nå som sin oppgave å avkrefte at det finnes en såkalt dypstat som opererer i hemmelighet og på utsiden av det vanlige politiske system. Men avisen har selv for noen år siden avdekket nettopp hvordan etterretningsapparatet driver lyssky virksomhet utenfor demokratisk kontroll.
Spørsmålet mediene må stille seg er om de selv kan gjøre noe for å vinne tilbake tilliten. Hvis de blir bedre til å gå de rike og mektige etter i sømmene, og for eksempel ikke bidrar til å dysse ned saker med opplagt interesse og relevans for befolkningen, vil tilliten da bli større?
Livet under koronadiktaturet i Litauen
Av red. PSt - 10. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/livet-under-koronadiktaturet-i-litauen/
Litauen har innført et koronapass som på engelsk har det fantastiske nytalenavnet «Opportunity Pass». Les hva en litauer som kaller seg Gluboco Lietuva skriver om dette på Twitter (deler av teksten hans er sensurert bort av Twitter, så vi går glipp av en del).
Mitt land Litauen har iverksatt svært alvorlige tiltak mot mennesker som ikke har et Covid -pass. Hvor alvorlig?
Du er utestengt fra store supermarkeder.
Utestengt fra ikke-viktige butikker.
Utestengt fra restauranter. Og mye mer. Her er hva som har skjedd:
1/
Litauen er et lite EU -land med 2,8 millioner mennesker.
2/
Regjeringsappen viser moroa du vil ha når du deltar i mulighetene i samfunnet hvis du har Opportunity Pass.
Det er ingen illustrasjon på livet for mennesker uten passet.
4/
I august vedtok Litauen en lov for å begrense rettighetene til mennesker som ikke har Covid-passet.
Andre land går i den retningen.
I Litauen er den allerede i kraft: alle restriksjoner er allerede fullt effektive, og håndhevelsen er streng.
5/
Plansje 6 og 7 er fjernet av sensuren.
Uten pass kan du ikke gå inn på noen restaurant, kafé eller bar.
Uten pass kan du ikke gå inn i banker eller forsikringsselskaper, bortsett fra vesentlige formål – f.eks. pensjon eller sosiale ytelser – der tjenesten ikke varer lenger enn 15 minutter.
8/
Plansje 9, 10 og 11 er fjernet av sensuren.
Tjenestemenn lanserte et nytt vaksinasjonsprogram i september.
Seniorer begynte å motta tredje dose boosters i forrige uke. Hele befolkningen vil følge etterpå.
Visehelseministeren sa: «Vi kommer sannsynligvis til å starte det fjerde og femte boosterskuddet på flere måneder.» 12/
Plansje 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20 og 21 er fjernet av sensuren.
Min kone og jeg nekter å bli karikert som galne anti-vaxxere.
Vi er ikke analfabeter, utallige eller antivitenskaper.
Vi tror ikke på konspirasjonsteorier.
22/
Plansje 23 er fjernet av sensuren.
Det er legitime grunner til å begrense innbyggernes rettigheter når samfunnet selv kan bli ødelagt.
Covid er en dødelig sykdom. Men det er ikke en eksistensiell trussel som rettferdiggjør å rive vårt samfunn fra hverandre.
24/
Plansje 25, 26, 27, 28 er fjernet av sensuren.
Det er mye frykt rundt oss, og frykt fører til sinne.
Men vi skal ikke la den frykten styre oss.
Vi skal ikke la den frykten få oss til å glemme hvem vi er som individer.
29/
En mobb kan si at folk uten et Covid -pass bør bli forvist fra samfunnet.
En pøbel kan ønske seg hat og død.
Men som individer ville folk aldri akseptere denne avhumaniseringen av sine familier, venner og naboer.
30/
Plansje 31 er fjernet av sensuren.
Kommentar: Dette er ikke en dystopi. Dette er dagens Europa. Koronadiktaturet sprer seg raskt og brutalt.
Nettverkene som skapte pandemien
Av Thomas Röper - 10. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/nettverkene-som-skapte-pandemien/
Av Thomas Röper (Anti-Spiegel)
For kort tid siden ble det publisert en video på Youtube, som handler om nettverkene bak pandemien. Da jeg har mottatt mange e-poster med tips om dette, vil jeg nå gjøre det klart at jeg har kjent til disse nettverkene i flere måneder, og at vi jobber med en bok om dem.
På Youtube-kanalen Langemann-Medien ble det den 22.september lastet opp en video som for tiden skaper furore, og idet jeg skriver disse linjene (den 24.september, o.a.), allerede har 170 000 visninger. Videoen handler om et dokument som over 169 sider gir en oversikt over de nettverkene av NGO-er, selskaper, universiteter, offentlige etater og internasjonale organisasjoner som har å gjøre med Covid-19. Dokumentet ble laget av en IT-spesialist som ønsker å være anonym. Derfor vil jeg i denne artikkelen ganske enkelt kalle han «Mr.X».
I videoen forklarer Mr.X hvordan de ulike organisasjonene er knyttet sammen i et nettverk og sammen arbeider mot et felles mål. Han følger da framfor alt pengestrømmer, og påviser hvem som har betalt penger til hvem, og på hvilke tidspunkt disse pengeoverføringene har funnet sted.
Da jeg siden videoen ble publisert, har mottatt mange e-poster med tips om den og det aktuelle dokumentet, vil jeg her for første gang fortelle at jeg har kjent Mr.X i flere måneder. Jeg har også god kjennskap til hans arbeid og framfor alt den informasjonen og kunnskapen som det har ledet fram til. Jeg vil her forklare hvordan vi ble kjent med hverandre, og hva vårt samarbeidsprosjekt går ut på (Ærlig talt er det først og fremst han som jobber, min del av arbeidet vil bli gjort senere.) Og jeg vil forklare hva han gjør, hvordan arbeidet hans er strukturert, og så vil jeg gjennom et aktuelt eksempel vise hvor eksplosiv den informasjonen som vi nå har kommet fram til, er.
Du bør også være tålmodig og lese hele artikkelen – jeg kan love deg at det lønner seg!
Jeg anbefaler deg først å lese denne artikkelen for å få en bedre forståelse – det er grunnen til at jeg først lenker til videoen på slutten av artikkelen. Se den etterpå, du vil da se hvorfor denne rekkefølgen gir mening.
Dokumentet som presenteres i videoen kan lastes ned her.
Hvordan jeg ble kjent med Mr.X
I vår nevnte jeg i et Tacheles-program NGO-en Open Philanthropy, som jeg den gang syntes virket veldig interessant, men som jeg nesten ikke kunne finne noen informasjon om. Et par dager etterpå mottok jeg en e-post fra en person som viste til programmet, og skrev at han hadde informasjon om NGO-en, og spurte om jeg var interessert i denne informasjonen. Det var jeg.
Da skrev han til meg at han er IT-spesialist, og at han i begynnelsen av pandemien interesserte seg for NGO-enes rolle i pandemien. Han støtte da på et nettverk som er så stort at han ble nødt til å skaffe seg en spesiell programvare for å få en oversikt over den store datamengden.
Programvaren henter informasjon fra NGO-enes sider om hvem de samarbeider med, hvem de betaler penger til, og hvem som har de ledende rollene. Dessuten bruker programvaren også Facebook og LinkedIn til å fastslå om og i hvilken grad de handlende aktørene har tilknytninger til hverandre. Det blir da ikke bare registrert hvem som er venn med hvem, men det blir også undersøkt hvor nært forholdet er, idet antall gitte «Liker» eller antall arrangement som begge parter har besøkt, og så videre, analyseres.
Programvaren henter altså dataene direkte fra originalkildene, de er ikke manipulert på noen måte. Dataene blir så presentert i Excel-tabeller eller ved grafiske illustrasjoner, noe som også er nødvendig for å skaffe seg et overblikk når det iblant er tale om hundredevis, ja til og med tusenvis, av forbindelser.
Da jeg på den tiden hadde jobbet en del med min bok «Abhängig beschäftigt», som tar for seg NGO-er og deres makt over politikken i Vesten, hadde jeg rikelig med materiale for å kunne sjekke om jeg hadde blitt lurt av en svindler. Vi snakket fem timer på Zoom, og han viste meg programvaren sin. Da testet jeg han idet jeg ba han om å demonstrere for meg hvordan han ville analysere de NGO-ene som jeg allerede hadde god kjennskap til fra arbeidet med boken min.
Resultatet var forbløffende, for det som jeg på omstendelig vis hadde kommet fram til gjennom nitide undersøkelser, viste programvaren meg i løpet av sekunder. Jeg kunne dermed slå fast at jeg her hadde funnet en virkelig interessant samtalepartner som hadde tilgang til svært verdifull informasjon, for han hadde allerede opprettet en database med tusenvis av forbindelser mellom NGO-er, offentlige etater, universiteter og selskaper, som spiller en sentral rolle i Covid-19 pandemien.
Prosjektet vårt
Jeg var i fyr og flamme og ville straks skrive en bok, og også Mr.X var begeistret for ideen. Det var for et halvt år siden. Problemet er at det er så mye informasjon at det så langt ikke har lyktes oss å komprimere den så mye at man kan få plass til den i en bok.
Et eksempel gjør det tydelig: Dokumentet som Mr.X presenterer i videoen av Langemann-Medien, er på 169 sider. Det er i grunnen altså allerede en bok, og likevel er det bare et utdrag av den gigantiske databasen. Og dokumentet består nesten utelukkende av grafiske illustrasjoner og tabeller.
Men for å kunne skrive en bok om dette må man ikke bare formulere informasjonen fra tabellene i ord, men også forklare hva hver av NGO-enes og de andre organisasjonenes virksomhet går ut på. Man må forklare hvem de aktuelle personene er. Og først da kan man på en forståelig måte forklare leseren hvem som betaler hvem for hva, hvordan alle disse menneskene og organisasjonene er forbundet med hverandre, hvem som står bak hvilke initiativer, osv.
Hvis man skulle få plass til det 169-siders dokumentet i en forståelig bok, ville boken fort bli på titusener av sider.
Jeg har i de siste månedene av og til antydet at jeg holder på med en spennende etterforskning. Nå vet du hva det handler om. Mr.X og jeg har – forsiktig estimert – allerede sittet 20 timer eller mer i Zoom-samtaler og diskutert hvordan vi kan bearbeide denne store informasjonsmengden og avgrense den til det som virkelig er viktig, slik at resultatet blir en leselig og forståelig bok som ikke har mer enn 500 sider.
Den planlagte pandemien
Av dataene kan man se at pandemien har blitt planlagt siden 2017, for organisasjonene som har befattet seg med en (den gang betegnet som «mulig») pandemi, forbindelsene og pengestrømmene mellom dem, ble startet eller utviklet seg fra og med år 2017. Også mange av de aktuelle NGO-ene ble først grunnlagt i 2017 eller senere og har siden det brukt store pengebeløp. Da noe sånt som dette krever planlegging, antar vi at ideen allerede ble født i 2016.
Alt dette kunne naturligvis bare ha vært tilfeldigheter om det ikke også var slik at de personene som tok aktivt del i disse forberedelsene, i dag er beslutningstakere som jobber bak kulissene og tar avgjørelser om koronatiltak og vaksinasjoner med mRNA-vaksiner som regjeringers rådgivere. Og på toppen av det hele har disse rådgiverne i flere år hatt en nær tilknytning til dem som tjener penger på mRNA-vaksinene, altså for eksempel til Pfizer og Pfizers aksjonærer, for å nevne det mest kjente eksempelet.
Det er folk som i årevis har vært med på alt dette, og de skriver i dag beslutningsdokumenter for det tyske etikkrådet, de sitter i ledende posisjoner i Tysklands nasjonale vitenskapsakademi, de gir råd til Robert Koch-instituttet, og så videre. Og dette mønsteret ser man i alle land i Vesten, særlig tydelig ser man det i USA.
For å gjøre det helt klart: Hverken Mr.X eller jeg hevder at viruset ble laget på kunstig vis. Det er mulig, men det er noe som man ikke vet. Og det er heller ikke viktig.
Det handler snarere om at medier og myndigheter bruker et virus til å skape frykt, og det ville man også ha kunnet gjøre med et influensavirus. Ved å gjenta overskrifter om «Spanskesyken 2.0» i ukevis i forbindelse med en nedstengning og mange skrekkmeldinger om overbelastede sykehus kunne man ha skapt den samme stemningen som man skapte i begynnelsen av 2020, og som man har skapt fram til i dag.
Vår tese, som understøttes av dataene til Mr.X, er at dette har blitt planlagt siden 2017. Om et virus har blitt kunstig utviklet for dette formålet, eller om man rett og slett har valgt seg ut et virus, som man så presenterer som en ny epidemi, er i grunnen av underordnet betydning.
Det høres utrolig ut, og jeg hadde i begynnelsen selv problemer med å tro på det, men da Mr.X til og med nå har gitt meg tilgang til programvaren og databasen sin, har alt det jeg har sett, fått tvilen min til å forsvinne.
Programvaren
Mr.X har etter hvert kjøpt en rekke programmer som han bruker i sine undersøkelser. De er alle lovlige og fritt tilgjengelige programmer som enhver – som har de nødvendige midler – kan kjøpe og benytte seg av. Noen av programmene er (sannsynligvis mindre avanserte versjoner av) programmer som hemmelige tjenester bruker, og vi kan til og med få anvist på et kart hvem som har sitt tilholdssted hvor, og hvem som holder til i samme bygning.
Google-Streetview viser også selve bygningen, noe som er spesielt spennende, når man for eksempel ser hvordan flere av de viktige NGO-ene, som offisielt har flere medarbeidere, og egentlig ville trenge egne etasjer i firmabygninger, holder til i utkanten av en by i USA i et lite én-etasjes hus med bare et par anonyme forretninger. Det er åpenbart anonyme postkasseadresser, som imidlertid inngår i overføringer av millionbeløp.
Programvaren har rett og slett utrolige anvendelsesmuligheter, og man får en grøssende følelse når man tenker på hva hemmelige tjenester (og også Google, Apple og Facebook) vet om alle og enhver av oss, for vi har lekt oss litt med den og lagt inn data om personer i programvaren, og kunne se bevegelsesmønstre som egentlige er helt private. Det er skremmende hva som er fritt tilgjengelig på nettet av informasjon om hver og en av oss (og dermed også om de personene som er viktige i våre undersøkelser), når en programvare kan kombinere informasjon fra forskjellige kilder.
Hva de hemmelige tjenestene, som også har tilgang til informasjon som ikke er tilgjengelig på nettet, vet om oss alle, tør jeg ikke engang å tenke på.
For sikkerhets skyld gjentar jeg det: Programvaren bruker og viser bare data som kommer fra aktørene selv. Dataene og informasjonene er altså alle «ekte», de er alle offentlig tilgjengelige. Det er altså ingen (eventuelt falsk) informasjon, som noen har spredt om andre, eller som man bare kan skaffe seg på illegalt vis eller fra innsidere.
Nettverkenes utrolige makt
For å gi et eksempel på hvor stor makt disse NGO-ene og aktørene har, vil jeg vise et aktuelt eksempel som nesten ikke har blitt nevnt i mediene (heller ikke i de alternative mediene), men som Mr.X straks la merke til, da han følger med på de «riktige» NGO-ene.
Den 3.august 2021 ble et åpent brev til Biden-administrasjonen publisert. I dette brevet stilte de viktige NGOene, som – etter det vi har kommet fram til – har planlagt en pandemi siden 2017, krav. Disse kravene fra den 3.august 2021 skal vi nå se nærmere på.
Globalt toppmøte om vaksinasjoner
I det åpne brevet kunne man for eksempel lese følgende krav:
« å arrangere et globalt toppmøte på presidentnivå om vaksinasjoner, før generalforsamlingen i FN i september, hvor man bringer sammen ledende krefter fra offentlig og privat sektor fra hele verden (…) og forplikter seg til å iverksette de nødvendige tiltak for å tette hull i vaksineforsyningen og rette opp mangler i finansiering og kapasitet ved fordeling og distribusjon av vaksiner, samt å skape etterspørsel.»
Det tok bare seks uker før Biden etterkom kravet. Parallelt med generalforsamlingen i FN arrangerer president Biden for tiden et virtuelt toppmøte med representanter fra 100 land, hvor presidenten kunngjorde nettopp dette. Og han oppfordret de andre landene til å følge USAs eksempel, som for eksempel die Tagesschau har rapportert om.
Forstår du nå hvilken makt disse aktørene har, når alt som skal til, er at de skriver et åpent brev til presidenten, og han etterkommer deres krav i løpet av seks uker?
Vaksinere 70% av verdens befolkning
Videre ble det i det åpne brevet krevd:
« Å få stats- og regjeringssjefene i verden til, før eller i løpet av toppmøtet, å forplikte seg til å nå målet om å vaksinere 70% av verdens befolkning innen midten av 2022.»
Die Tagesschau rapporterte i sin artikkel om Bidens vaksinasjonstoppmøte:
«Som et organisatorisk rammeverk introduserte Biden et transatlantisk vaksinasjonspartnerskap. ’I dag lanserer vi et partnerskap mellom EU og USA for en global vaksinasjonsoffensiv ‘, sa han, for å ha et tettere samarbeid. Målet er å ha vaksinert 70% av verdens befolkning innen september neste år.»
I løpet av seks uker forpliktet Biden (og også EU) seg til fullt ut å etterkomme kravene som stod i brevet.
Forfatterne av det åpne brevet
Det var bare to eksempler, men det skulle være nok til å demonstrere hvor stor makt forfatterne av det åpne brevet har.
De som har undertegnet det åpne brevet, er for Mr.X (og etter hvert for meg også) gamle kjente. Jeg vil igjen illustrere det ved et eksempel, og eksempelet viser også forbindelsene mellom selskaper og NGO-er, og hvordan offentligheten skal føres bak lyset.
En av de som undertegnet det åpne brevet, er Scott Gottlieb. Han har underskrevet brevet som «Fellow of The American Enterprise Institute» og blir dessuten beskrevet som en tidligere ledende medarbeider i FDA, altså det organet som godkjenner og overvåker matvarer og legemidler i USA.
Slik er det med alle de som har undertegnet brevet, de har alle undertegnet som representanter for «bekymrede NGOer», som bare er opptatt av vår helse.
Da er det jo ikke mulig å få noen mistanke eller å beskylde dem for å ha handlet i egeninteresse. Man må altså glede seg over at USAs president har etterkommet kravene deres så raskt.
Den som virkelig skrev brevet
La oss dvele litt ved Scott Gottlieb. Det vi ikke får vite i det åpne brevet (og heller ikke i de få rapportene om saken i mediene), er at Scott Gottlieb også tilfeldigvis er styremedlem i Pfizer. Og slike interessekonflikter har alle de som har undertegnet det åpne brevet.
Det betyr i klartekst at et styremedlem i Pfizer skriver til USAs president at han vær så god har å sørge for at hele verden kjøper Pfizer-vaksiner, og at minst 70% av verdens befolkning blir vaksinert med dem. Og USAs president oppfyller øyeblikkelig dette ønsket, og også EU slutter seg til denne planen med milliarder. Det hele tok mindre enn seks uker.
Det, kjære venner, er virkelig makt!
Og denne makten er det ikke USAs president som har, men Pfizer og dette selskapets aksjonærer. Og de utøver denne makten gjennom de NGO-ene som de finansierer og kontrollerer.
Regningen er det du som betaler, kjære leser, for du betaler skatten som finansierer disse programmene, og profitten ender opp hos Pfizer og i lommene til dette selskapets aksjonærer. En av disse er forresten en sympatisk velgjører ved navn Bill Gates, som ganske uselvisk kjemper for å vaksinere hele verden med mRNA-vaksiner fra Pfizer.
Legg merke til: I Vesten, hvor det angivelig er velgerne som har makten, er det selskapene, i dette tilfellet (enkelt sagt) Pfizer, som avgjør hva som skal gjøres. Pfizer skriver et brev til USAs president, USAs president forteller EU hva de har å gjøre, og straks frigjør USA og EU milliarder uten at en eneste nasjonalforsamling – eller velger – har blitt spurt. Det er slik det vestlige demokratiet i virkeligheten fungerer. De som har lest min bok «Abhängig beschäftigt», forstår den fulle rekkevidden av det som jeg forklarer i dette avsnittet.
Hvis du nå spør deg hvorfor de angivelig kritiske vestlige mediene ikke rapporterer om dette, da bør du vite at Bill Gates alene bare i 2016 «gav» de ledende mediene totalt 24 millioner dollar. Andre NGO-er gjør det samme, vi snakker altså om det mangedobbelte av dette beløpet når vi ser på summen av det NGO-ene årlig «gir» til mediene. Dermed er mediene veldig godt klar over hva de må rapportere om, og hva de helst ikke bør nevne, hvis de i fortsettelsen skal kunne nyte godt av pengestrømmene fra Herr Gates og kollegene hans.
Den mest sjokkerende undersøkelsen i mitt liv
Dette åpne brevet til president Biden er bare et av utallige eksempler som Mr.X har funnet når han har arbeidet med dette. Han sender meg nesten ukentlig nye, svært klargjørende eksempler som han finner i sine undersøkelser. Og denne linjen kan man følge tilbake til i hvert fall 2017, hvor det alltid er de samme aktørene som stiller krav, arrangerer kongresser, offentliggjør studier og så videre, som – det er klart når man ser på hva som har skjedd – har beredt grunnen hos medier og myndigheter for pandemien som de samme aktørene tjener milliarder på i dag.
Mr.X og jeg arbeider med å bearbeide denne informasjonen slik at jeg kan presentere den på en forståelig og oversiktlig måte i en bok. Og naturligvis kan leseren da sjekke den med kildeangivelser direkte fra de handlende aktørene. Om det vil lykkes, er ennå usikkert, for det å komprimere informasjonsmengden på en slik måte at på den på den ene siden er forståelig, men på den annen side også viser det virkelige omfanget av nettverkene, har for oss nå i nesten et halvt år vært et problem på linje med sirkelens kvadratur.
For kort tid siden fant vi en måte å vi muligens kan gjøre det på, og Mr.X forsøker for tiden å overføre dataene til et annet program som kan bearbeide de tusenvis av opplysninger på en måte som vi kan ha nytte av. (Jeg vil nå ennå ikke fortelle hva programmet må være i stand til å gjøre eller hvordan dataene må bearbeides, for at den planen som vi har kommet fram til, skal kunne gjennomføres.)
Før jeg skrev denne artikkelen, bad jeg Mr.X om tillatelse, for jeg publiserer ikke noe uten å be om tillatelse fra kilden. Det er også grunnen til at jeg ikke tidligere har publisert noe av det jeg vet om alle disse tingene eller skrevet noe om bokprosjektet, datasettet eller arbeidet vårt. Etter at Mr.X nå for første gang i et intervju har snakket om det han har funnet ut, har vi kommet fram til at det er på tide at vi forteller om prosjektet vårt.
Bak kulissene har Mr.X flere ganger de siste månedene hjulpet meg med artikler når jeg har vært ute etter raskt å finne informasjon om forbindelser mellom NGO-er eller når det for eksempel har handlet om Peter Daszaks rolle i koronaforskningen i Wuhan, som ble finansiert av Dr. Fauci. Detaljer om dette finner du her.
Det er et eksempel på hvor verdifull databasen hans er, for da Peter Daszak og hans rolle i forskningen i Wuhan ble kjent i mai, og jeg skrev om det for første gang i juni, kunne Mr.X straks gi meg en mengde informasjon om Daszak. Mr.X hadde lagt spesielt merke til Daszak da han er og har vært en viktig del av de NGO-ene og arrangementene som det er tale om her, og dermed spiller en interessant rolle.
Etter denne innledningen bør du absolutt høre hva Mr.X selv på Langemann-Medien sier om sitt arbeid, og etter denne informasjonen blir videoens sprengkraft og
det 169-sidige dokumentet som Mr.X har offentliggjort, sikkert også en del lettere å forstå.
(Videoen er på tysk, men dokumentet vil man kunne ha utbytte av å studere også uten gode kunnskaper i fremmedspråk. O.a.)
Oversatt av Rune G. for Derimot.no.
Originalens tittel: Die Netzwerke, die die Pandemie erschaffen haben
Thomas Röper har skrevet en oppfølging av artikkelen der han svarer på spørsmål fra leserne, se her:
Antworten auf Leserfragen über die Netzwerke hinter der Pandemie
Laos: Jernbanen til Kina er åpnet
Av red. PSt - 10. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/laos-jernbanen-til-kina-er-apnet/
Laos er et land uten direkte tilgang til havet. Men via den nye jernbanen som ble åpnet 8. oktober 2021 får hovedstaden Vientiane forbindelse nordover til Kunming i Yunnan-provinsen i Kina og siden sørover gjennom Thailand til Bangkok. Jernbanen er bygd av China Railway Construction Group Co, og er en del av det store Belt and Road Initiative (BRI), eller silkeveibeltet som vi har kalt det.
Hovedjernbanestasjonen i Vientiane blir den største og viktigste på Kina-Laos-jernbanen, og den skal drives av Laos-China Railway Co., som er et joint-venture basert i Vientiane.
Den offisielle kinesiske avisa Global Times skriver:
Stasjonens hovedbygning kombinerer tradisjonelle kinesiske arkitektoniske uttrykk med miljømessige trekk som er karakteristiske for Vientiane. Fasaden henspeiler til tropiske regnskogstrær, og … når sola skinner på stasjonen, ser det ut som mange trær som kaster skygger på fasaden, noe som er ment å fremheve elegansen til «sandeltrebyen».
Stasjonshallen er malt i fargene til blomsten Dok Champa, som er nasjonalblomsten til Laos.
Strategien til Laos er å bruke jernbanen for å forvandle seg fra et innestengt land til et land med forbindelser til omverdenen. Bygginga av jernbanen startet i desember 2016 og banen vil bli satt i drift fra desember 2021.
Traseen fra grensa mot Kina til Vientiane er 427 kilometer. Hele prosjektet er beregnet til å koste nesten 6 milliarder dollar, skrev The Laotian Times i 2016. Når hele prosjektet er ferdig vil banen ha 33 stasjoner, noe som også vil gjøre den svært viktig for den laotiske landsbygda. Banen vil bli en del av Kunming-Singapore jernbanen som vil bli total 3000 kilometer lang.
Banen vil derfor også bli en del av et sørøstasiatisk utviklingsprosjekt som vil styrke samhandelen og reisemulighetene i hele regionen.
USA teppebombet Laos – Kina bygger jernbane
Kritikere av den kinesiske silkeveistrategien sier at den er et uttrykk for kinesiske egeninteresser, og den er jo blant annet det. For Laos’ del er det også i deres egeninteresse å bli knyttet til omverdenen på en måte landet aldri har opplevd før.
Det må også skytes inn at denne kritikken gjerne kommer fra USA-vennlig hold, og da bør man jo huske på at Laos også har hatt erfaringer med USA.
Mellom 1964 og 1973 slapp USA rundt 2,5 millioner tonn bomber over Laos. Mens den tilsvarende terrorbombinga av Vietnam og til en viss grad også den over Kambodsja er godt kjent, har det vært liten oppmerksomhet rundt disse krigsforbytelsene mot Laos. Med 600.000 flylaster med bomber gjennom ni år tilsvarer dette én bombelast hvert niende minutt.
Dette kartet, som er utformet av fotografen Jerry Redfern, illustrerer denne bombinga. Hvert punkt på kartet er et bombetokt.
En av de hovedansvarlige for dette folkemordet, Henry Kissinger, fikk Nobels fredspris.
Forvaltningsdomstolen i Bayern: koronatiltakene var ulovlige
Av red. PSt - 10. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/forvaltningsdomstolen-i-bayern-koronatiltakene-var-ulovlige/
Regjeringssjefen i Bayern Markus Söder. Skjermdump fra video.
Rettsstaten viste den bayerske statsministeren rødt kort, skriver avisa Wochenblick. Markus Söder skilte seg ut som en talsmann for spesielt tøffe tiltak, særlig i den første og andre lockdown. Han krevde at folk bare kunne forlate hjemme for å gå på jobb, gå tur eller handle. Dette var en total overskridelse av hans kompetanse ifølge en dom i den bayerske forvaltningsdomstolen.
Portforbudet var uforholdsmessig, og de mildeste midlene bør velges
Retten kritiserer også Söder-regjeringens menneskesyn
Igjen og igjen erklærer domstolene at individuelle koronatiltak er ulovlige
Portforbud var «ikke et nødvendig tiltak»
Knapt noen tyske unionspolitikere var tydeligere for den tøffe koronalinja enn Markus Söder. Alle som brøt husarresten han hadde gitt i den første lockdownen, måtte regne med høye bøter. En saksøker protesterte mot dette dekretet – og fikk nå rett mer enn halvannet år seinere. Tiltaket er «ineffektivt» fra et juridisk synspunkt, ifølge den bayerske forvaltningsdomstolen.
Retten sier at offentlig myndighet må avstå fra å iverksette tiltak hvis ulempene for de berørte er uforholdsmessige til det tiltenkte resultatet. Med andre ord: Söder krenket demokratiets prinsipper – fordi selv det antatt gode formålet med «helsevern» ikke rettferdiggjør enhver frihetsberøvelse. Portforbudet var ifølge retten «ikke et nødvendig tiltak» etter smittevernloven.
Et mildere middel trengs: bryter med lovens hensikt
Spesielt var de «gode grunnene som gir deg rett til å forlate ditt eget hjem» for snevre. I tillegg stiller retten spørsmål ved om lockdown eller nedleggelser er i samsvar med lovgivers forståelse av smittevernloven. Fordi da bestemmelsen ble gitt om at adgang til offentlige steder kan være forbudt i en nødssituasjon, var det mye mer et spørsmål om å innføre badeforbud i visse vann og vassdrag eller adgangsbegrensning til skog for å bekjempe rabies, siterer «Welt» fra rettskjennelsen.
Videre klarte ikke den bayerske statsregjeringen å «velge det minst belastende tiltaket i forhold til innbyggernes grunnleggende rettigheter når den valgte blant flere mulige tiltak.» Man kunne ha brukt mildere midler som kontaktbegrensninger. Følgelig er portforbudet etter rettens mening ikke akseptabelt.
Kritiserer Söder-regjeringas menneskesyn
Men dommerne setter ikke bare spørsmålstegn ved nødvendigheten eller effektiviteten av tiltakene – de ser også et problematisk menneskesyn hos Söder-regjeringa. Söders forordninger mot ansamlinger er slik utformet at de forventer «en ulovlig oppførsel fra innbyggerne og til og med forutsetter dette.»
Det er forresten ikke første gang at den bayerske forvaltningsdomstolen har gitt Söder-dekretene om den såkalte «kampen mot pandemien» en kritisk behandling. Allerede i november erklærte statens høyeste forvaltningsdomstol plikten til å stenge treningsstudioer i lockdown som ulovlig. Etter at den siste avgjørelsen ble offentlig, ble de første oppfordringene til Söder om å trekke seg reist på sosiale medier.
Korona-tiltak er blitt erklært ulovlige
Igjen og igjen i Tyskland erklærer modige dommere at politikkens diktaturregler er ulovlige eller ineffektive. En dom i Weimar slo fast at maske- og testkravene i skolene var ulovlige. Det ble slått fast at de ikke var til barnets beste. Andre domstoler har også sluttet seg til dette synet.
Les: Domstol i Tyskland: Masker, koronatester og minsteavstand er ulovlig i skolen
Men påtalemyndigheten anklaget dommeren for å ha avsagt en dom som ikke falt innenfor hans jurisdiksjon. Av denne grunn ble dommeren og andre mennesker rundt ham trakassert og utsatt for sjikanerende razziaer. Disse razziaene kan ha blitt utført etter politiske instruksjoner fra den rød-rød-grønne delstatsregjeringa.
Les: Tysk domstol: – Lockdown er grunnlovsstridig
Restriksjonene i Østerrike var også ulovlige
I Østerrike vedtok forfatningsdomstolen (VfGH) i november året før at de forskjellige opprinnelige koronareglene bryter gjeldende lov. Dette gjaldt spesielt flere adgangs- og forsamlingsforbudene samt kravet til avstand i det offentlige rom.
Dette juridiske vedtaket førte imidlertid på ingen måte til en revurdering fra den turkisgrønne koalisjonens side. Tvert imot: østerrikerne ble utsatt for ytterligere to tøffe, landsdekkende lockdowns.
Ukrainsk opposisjonspolitiker trues på livet etter Putin-gratulasjon
Av Bjørn Nistad - 10. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/ukrainsk-opposisjonspolitiker-trues-pa-livet-etter-putin-gratulasjon/
Av Bjørn Nistad.
På Putins fødselsdag 7. oktober publiserte den ukrainske opposisjonspolitikeren Ilja Kiva en video der han gratulerte den russiske presidenten med dagen og kalte ham en person som forsvarte den slaviske verden, moral og tro. Dette utløste kraftige reaksjoner fra ukrainske politikere og høyrenasjonalister. Kiva, som sitter i Radaen som representant for Opposisjonsplattformen – For Livet, risikerer ikke bare å bli tiltalt for landsforræderi, men å bli drept.
En talsmann for Høyre Sektor, Sergej Stepnenko, erklærte at Kiva var en forræder som arbeidet for de russiske okkupantene, og at ukrainske sikkerhetstjenester burde ta seg av ham. Anatolij Stefan ”Stirlitz”, en blogger som er ansatt i den ukrainske sikkerhetstjenesten, offentliggjorde en erklæring om at dersom myndighetene ikke reagerte på undergravingsvirksomheten til personer som Kiva, ville vanlige mennesker foreta det nødvendige oppgjør med dem. Oleg Ljasjko, leder for Det radikale partiet, erklærte at Kiva var en djevel som burde sitte i fengsel, og ikke i parlamentet.
Se russisk TVs innslag om saken her.
Den ukrainske stjernejournalisten Dmitrij Gordon publiserte på sin blogg et Facebook-innlegg fra den ukrainske politikeren Artur Palatnyj, medlem av Petro Porosjenkos parti Europeisk Solidaritet, der denne ikke bare tok til orde for å frata Kiva hans diplomatiske immunitet og å tiltale ham for landsforræderi, men også sammenliknet det å gratulere Putin med en gratulasjon av Hitler.
Kort sagt foregår det nå i Ukraina en klappjakt på Ilja Kiva som er stemplet som landsforræder.
Hva er hensikten med å omtale denne saken? Stempling av personer som gir uttrykk for prorussiske synspunkter, eller som tar til orde for å avslutte konflikten med Russland, som landsforrædere, oppfordringer til myndighetene om å gjøre kort prosess med dem og bruk av anklager om manglende patriotisme – forstått som russiskfiendtlighet – i den politiske kampen er dagligdagse fenomener i Ukraina.
Grunnen til at jeg valgte å trekke frem hetskampanjen mot Ilja Kirov, er at den falt sammen med utdelingen av Nobels fredspris, som gikk til en filippinsk journalist, Maria Ressa, og en russisk redaktør, Dmitrij Muratov, for det som omtales som deres modige kamp for ytringsfriheten.
Mye kan sies om denne tildelingen. Hva har en filippinsk journalist som tilsynelatende mest har beskjeftiget seg med innenrikspolitiske forhold, for eksempel myndighetenes narkotikapolitikk, gjort for å fremme fred i verden? Eller hva har redaktøren for en Putin-kritisk russisk avis, Novaja Gazeta, gjort for å fremme fred og menneskelig forbrødring? I sitt testamente skrev Alfred Nobel at fredsprisen skulle gis til personer som ”har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser”. Kan årets fredsprismottakere – eller andre personer som har fått Fredsprisen med referanse til deres innsats for demokrati, menneskerettigheter, kvinnefrigjøring og liknende – med noen grad av rimelighet sies å ha bidratt til dette?
Dette – hvordan Fredsprisen har blitt forandret til en demokrati-, ytringsfrihets- og menneskerettighetspris – kan det sies mye om.
Men selv om man velger å se bort fra Nobels testamente og gjør demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter til en del av et slags utvidet fredsbegrep, holder årets fredspristildeling ikke mål.
Det har i flere år foreligget to soleklare kandidater til en ytringsfrihets- og menneskerettighetspris. Nemlig den amerikanske it-spesialisten Edward Snowden som lever i russisk landflyktighet etter å ha avslørt amerikansk etterretnings globale overvåkning. Og den australske journalisten Julian Assange som sitter i britisk fengsel og risikerer utlevering til USA og tiltale for spionasje – med mulighet for dødsstraff – for på sitt nettsted WikiLeaks å ha publisert dokumenter amerikanske myndigheter vil holde skjult, blant annet om USAs folkerettsstridige angrepskriger.
I motsetning til den filippinske journalisten og den russiske redaktøren har Edward Snowden og Julian Assange beskjeftiget seg med forhold som angår krig og fred. Men selvfølgelig tør ikke Nobelkomiteen i den amerikanske kolonien Norge å gi Fredsprisen til en av disse kandidatene.
Ved sin utdeling gir Nobelkomiteen inntrykk av at ytringsfriheten og demokratiet er truet i Russland. Å gi Fredsprisen til den regimekritiske bloggeren Aleksej Navalnyj, noe de største russlandhaterne sikkert hadde håpet på, turte ikke Nobelkomiteen. Navalnyj er tross alt en løs kanon med uklar mental helse som har sammenliknet kaukasiere med kakerlakker og oppfordret folk til å skyte dem, skjelt ut en krigsveteran for åpen scene og liknende. Derfor valgte man å gi prisen til redaktøren for en Putin-fiendtlig avis. Og for at det hele ikke skulle bli en ren Anti-Russland- og Nato-pris – som ville ha vært for pinlig med tanke på ignoreringen av Snowden og Assange også ved årets fredspristildeling – valgte man å la den regimekritiske russiske redaktøren dele Fredsprisen med en regimekritisk journalist i et land Vesten og Nato ikke har noe forhold til.
Er det et land der ytringsfriheten er truet, og der det er skapt et klima der personer som kritiserer makthaverne, risikerer å bli drept, er dette Ukraina, og ikke Russland. Medlemmer av den ikke-parlamentariske opposisjonen i Russland har sendt gratulasjoner til amerikanske presidenter, erklært sin støtte til dagens ukrainske makthavere som bomber den russiskvennlige befolkningen i Donbass, oppfordret Nato til å okkupere og befri Russland, holdt kongresser i de baltiske statene der etniske russere har status som ikke-borgere uten stemmerett og rett til å utøve diverse yrker, og liknende. Selvfølgelig har de blitt angrepet for dette og kalt landsforrædere og femtekolonister. Men de har ikke blitt utsatt for en tiendedel av den hetsen Ilja Kiva har fått oppleve etter sin fødselsdagshilsen til Putin, og deres liv har aldri vært i fare.
Men vi får ikke høre noe om den daglige hetsen – og drapstruslene – kritikere av dagens russiskfiendtlige ukrainske regime utsettes for. Akkurat som vi ikke får høre noe om drap på regimekritiske journalister, stenging av opposisjonelle aviser og tv-stasjoner og forfølgelse av opposisjonspolitikere i Ukraina.
Faktisk foreligger det en rimelig god kandidat til ikke bare en ytringsfrihets- og menneskerettighetspris, men også til en fredspris, i tillegg til Snowden og Assange. Nemlig den ukrainske opposisjonspolitikeren Viktor Medvedtsjuk.
Medvedtsjuk, leder for Opposisjonsplattformen – For livet, det eneste virkelige opposisjonspartiet i Ukraina, sitter i dag i husarrest – og tre tv-kanaler han eier har blitt stengt – fordi Medvedtsjuk og hans meningsfeller kritiserte dagens ukrainske regimes konfrontasjonspolitikk overfor Russland og tok til orde for dialog og forhandlinger mellom Ukraina og Russland.
En fredspris til Medvedtsjuk ville ikke bare ha vært en markering av at forfølgelse og fengsling av opposisjonspolitikere og stenging av opposisjonelle massemedier er uakseptabelt, men ville også ha vært et bidrag til avspenning og redusering av krigsfaren i Europa.
Men at Nato-landet Norge skulle gi en fredspris til en person som tar til orde for dialog og forhandlinger med Russland, er selvsagt utenkelig.
Norge er en amerikansk skjøtehund, og utdelingene av Nobels fredspris – som stort sett er rene Nato-priser og i hvert fall aldri tilfaller kritikere av vestlige lands utenrikspolitikk – er en påminnelse om dette.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Bjørn Nistad.