Nyhetsbrev steigan 06.11.2021
Dagens overskrifter:
FAOs matvareindeks på sitt høyeste siden 2011
Rettferdighet for Assange er rettferdighet for alle
Vil USAs høyesterett svekke loven som ga telekombransjen det store armslaget?
Den militære styrkeoppbyggingen i Sør-Kina-havet. Kina følger svært nøye med.
Etiopia: Krig, sult, unntakstilstand, og en lang historie om amerikansk innblanding
Forskningsfusk fra underleverandør til Pfizer. 16 svenske leger krever at vaksinasjonen stanses
FAOs matvareindeks på sitt høyeste siden 2011
Av red. PSt - 6. november 2021
https://steigan.no/2021/11/faos-matvareindeks-pa-sitt-hoyeste-siden-2011/
Prisindeksen opp 31 prosent fra oktober 2020.
FAO Food Price Index (FFPI) var i gjennomsnitt 133,2 poeng i oktober 2021, opp 3,9 poeng (3,0 prosent) fra september og 31,8 poeng (31,3 prosent) fra oktober 2020. Etter å ha steget i tre måneder på rad, sto FFPI i oktober på sitt høyeste nivå siden juli 2011.
FAOs kornprisindeks var i gjennomsnitt 137,1 poeng i oktober, opp 4,3 poeng (3,2 prosent) fra september og 25,1 poeng (22,4 prosent) over nivået for ett år siden. Internasjonale priser på alle viktige kornprodukter økte måned-til-måned. Verdens hvetepriser fortsatte å stige for fjerde måned på rad, og steg med ytterligere 5 prosent i oktober, til å være 38,3 prosent høyere fra år til år, og nå sitt høyeste nivå siden november 2012.
FAOs prisindeks for vegetabilsk olje var i gjennomsnitt 184,8 poeng i oktober, opp 16,3 poeng (eller 9,6 prosent) fra måned til måned og markerte et rekordhøyt nivå.
FAOs meieriprisindeks var i gjennomsnitt 120,7 poeng i oktober, opp 2,6 poeng (2,2 prosent) fra september og 16,2 poeng (15,5 prosent) over nivået i tilsvarende måned for ett år siden.
FAOs kjøttprisindeks* var i gjennomsnitt 112,1 poeng i oktober, ned 0,8 poeng (0,7 prosent ) fra den reviderte verdien i september, som markerer den tredje månedlige nedgangen, men fortsatt 20,3 poeng (22,1 prosent) over verdien i tilsvarende måned i fjor.
FAOs sukkerprisindeks var i gjennomsnitt 119,1 poeng i oktober, ned 2,1 poeng (1,8 prosent) fra september, som markerer den første nedgangen etter seks månedlige økninger på rad. Internasjonale sukkernoteringer holdt seg imidlertid mer enn 40 prosent over nivåene i samme måned i fjor, hovedsakelig underbygget av bekymringer over reduserte produksjonsutsikter i Brasil.
Som månedene før «den arabiske våren»
Høsten 2010 fulgte vi FAOs prisindekser, og de opptrådte slik som nå. Prisene ble utålelige for milliarder av mennesker, og til slutt eksploderte det i Midtøsten. At «den arabiske våren» så ble manipulert og utnyttet av imperialismen, er en annen sak. Men for «den arabiske gata» ble brødprisene grunnlaget for en sosial eksplosjon.
*Kjøttindeksen kan bli revidert på grunnlag av ferskere tall.
Les: Oljeprisen kan passere 120 dollar i 2022, matvareprisene rett til værs
Kraftig økning av mat- og energiprisene over hele verden
Rettferdighet for Assange er rettferdighet for alle
Av John Pilger - 6. november 2021
https://steigan.no/2021/11/rettferdighet-for-assange-er-rettferdighet-for-alle/
Av John Pilger.
I Magna Cartas* land (England) burde denne skammelige saken ha blitt kastet ut av retten for lenge siden.
Da jeg første gang så Julian Assange i Belmarsh-fengselet i 2019, kort tid etter at han ble dratt fra tilfluktsstedet sitt i den Ecuadorianske ambassaden, sa han: «Jeg tror jeg mister forstanden».
Han var avmagret og underernært, øynene var hule og de spinkle armene ble understreket av en gul identifiserende klut knyttet rundt venstre arm, et beskrivende symbol på institusjonell kontroll.
Hele døgnet, unntatt de to timene av besøket mitt, var han innesperret i en enslig celle, i en fløy kjent som «helsevesen», et Orwellsk navn. I cellen ved siden av skrek en dypt forstyrret mann gjennom natten. En annen beboer led av dødelig kreft. Enda en var alvorlig funksjonshemmet.
“En dag fikk vi lov til å spille Monopol,” sa han, “som terapi. Det var helsevesenet vårt!”
“Dette er som i filmen “Gjøkeredet”, sa jeg.
“Ja, bare mer sinnsykt”.
Julians svarte sans for humor har ofte reddet ham, men ikke mer. Den lumske torturen han har lidd i Belmarsh-fengselet har hatt ødeleggende effekt. Les rapportene til Nils Melzer, FNs spesialrapportør for tortur, og de kliniske meningene til Michael Kopelman, emeritusprofessor i nevropsykiatri ved King’s College London og Dr. Quentin Deeley. Samtidig bør det utvises forakt for James Lewis QC, USA´s innleide våpendrager, sin uttalelse om at dette er «svartmaling»?
«det overlegne, eller mer sannsynlig svært overlegne, området» til «betydelig under» dette optimale nivået, til et område hvor han slet med å absorbere informasjon, og «til å prestere i lavt til middels område.»
Ved nok et rettsmøte i dette skammelige Kafkaske dramaet så jeg ham kjempe for å huske navnet sitt da dommeren ba ham om å oppgi det.
I det meste av sitt første år i Belmarsh var han innelåst. Han ble nektet ordentlig trening, og gikk frem og tilbake i den lille cellen sin, frem og tilbake, som «mitt eget halvmaraton», fortalte han meg. Dette luktet av fortvilelse. Et barberblad ble funnet i cellen hans. Han skrev «avskjedsbrev». Han ringte samaritanene gjentatte ganger.
Først ble han nektet lesebrillene sine, etterlatt i brutaliteten av kidnappingen fra ambassaden. Da brillene endelig kom til fengselet, ble de ikke levert til ham på flere dager. Advokaten hans, Gareth Peirce, skrev brev etter brev til fengselsguvernøren og protesterte mot tilbakeholdelse av juridiske dokumenter, manglende tilgang til fengselsbiblioteket og en enkel bærbar datamaskin for å forberede saken hans. Fengselet brukte uker, ja, måneder, på å svare. (Fengselsguvernøren, Rob Davis, har blitt tildelt det Britiske imperiets Orden)
Bøker sendt til ham av en venn, journalisten Charles Glass, selv overlevende etter gisseltaking i Beirut, ble returnert. Julian kunne ikke ringe sine amerikanske advokater. Fra starten har han vært konstant medisinert. En gang, da jeg spurte ham hva de ga ham, kunne han ikke svare på det.
Rett til å møte i retten
Under forrige ukes høring i Høyesterett for å endelig avgjøre om Julian ville bli utlevert til Amerika eller ikke, dukket han opp bare kort opp i en videooverføring den første dagen. Han så uvel og urolig ut. Retten ble fortalt at han hadde blitt “unnskyldt” på grunn av “medisinering”. Men Julian hadde bedt om å få delta på høringen og fikk avslag, sa partneren Stella Moris. Å være tilstede i en domstol som dømmer deg er definitivt en rettighet.
Denne intenst stolte mannen krever også retten til å fremstå som sterk og rasjonell i offentligheten, slik han gjorde på Old Bailey i fjor. Den gang konsulterte han hele tiden med advokatene sine gjennom spalten i glassburet sitt. Han tok rikelige notater. Han sto og protesterte med veltalende sinne mot løgner og prosessovergrep.
Skaden påført ham i hans ti år med fengsling og usikkerhet, inkludert mer enn to år i Belmarsh (hvis brutale regime hylles i den siste Bond-filmen), er hevet over tvil.
Og slik er også hans mot hevet over tvil, en egenskap av motstand og motstandskraft som er heroisk. Det er dette som kan få ham gjennom det nåværende Kafkaske marerittet – hvis han skånes for et Amerikansk helvete.
Jeg har kjent Julian siden han kom til Storbritannia første gang i 2009. I vårt første intervju beskrev han det moralske imperativet som var utgangspunktet for WikiLeaks:
at vår rett til innsyn hos regjeringer og makthavere var en grunnleggende demokratisk rettighet.
Jeg har sett ham holde fast ved dette prinsippet selv når det til tider har gjort livet hans enda mer smertefullt.
Nesten ingen av disse bemerkelsesverdige sidene ved mannens karakter har blitt rapportert i den såkalte frie pressen, hvis egen fremtid, sies det, er i fare hvis Julian blir utlevert.
Selvfølgelig, for det har aldri vært en «fri presse». Det har tidligere vært eksepsjonelle journalister som har jobbet i “mainstream” – på fagfelt/med tematikk som nå er stengt, og dermed har tvunget uavhengig journalistikk inn på internett.
Der har det blitt en «femte sfære», en samizdat* av dedikert, ofte ubetalt arbeid av de som var hederlige unntak i mediene, som nå er redusert til et samlebånd av floskler. Ord som «demokrati», «reform», «menneskerettigheter» er fratatt sitt egentlige innhold, og sensur skjer ved utelatelse eller ekskludering.
Det er usannsynlig at de vet at en av hovedaktoratets vitner, som ligger til grunn for en av anklagene mot Julian, nylig har innrømmet at han løy og fabrikkerte «bevisene».
De vil heller ikke ha verken hørt eller lest avsløringen om at CIA, under sin tidligere direktør, Hermann Göring-lignende Mike Pompeo, planla å myrde Julian. Og det var neppe noe nytt. Siden jeg ble kjent med Julian, har han vært truet på liv og helse.
På hans første natt i den Ecuadorianske ambassaden i 2012 myldret mørke skikkelser foran ambassaden og dunket i vinduene og prøvde å komme seg inn. I USA har offentlige personer – inkludert Hillary Clinton, rett etter hennes ødeleggelse av Libya – lenge etterlyst et attentat mot Julian. Den nåværende presidenten Joe Biden fordømte ham som en «hi-tech terrorist».
Den tidligere statsministeren i Australia, Julia Gillard, var så ivrig etter å tilfredsstille det hun kalte “våre beste kamerater” i Washington at hun krevde at Julians pass ble tatt fra ham – helt til det ble påpekt for henne at dette ville være i strid med loven. Den nåværende statsministeren, Scott Morrison, en PR-mann, sa da han ble spurt om Assange, «He should face the music» (på norsk betyr det noe slikt: ta konsekvensene av ens handlinger)
Det har vært jaktsesong på WikiLeaks’ grunnlegger i mer enn et tiår. I 2011 utnyttet The Guardian Julians arbeid som om det var deres eget, skaffet seg journalistpriser og Hollywood-avtaler, og slo deretter tilbake mot kilden til disse prisene, Julian.
Anklagende angrep
Årevis med anklagende angrep mot mannen som nektet å bli med i klubben deres fulgte. Han ble anklaget for å ha unnlatt å redigere dokumenter med navnene på de som ble ansett i faresonen. I en Guardian bok av David Leigh og Luke Harding er Assange sitert for å si, under en middag på en restaurant i London, at han ikke brydde seg om informanter nevnt i lekkasjene, ble skadet.
Verken Harding eller Leigh var på middagen. John Goetz, en etterforskningsreporter fra Der Spiegel var faktisk på middagen og vitnet om at Assange ikke sa noe slikt.
Den kjente varsleren Daniel Ellsberg fortalte Old Bailey i fjor at Assange personlig hadde redigert 15.000 filer. Den newzealandske gravejournalisten Nicky Hager, som jobbet med Assange om krigslekkasjene i Afghanistan og Irak, beskrev hvordan Assange tok «ekstraordinære forholdsregler ved å redigere (bort) navn på informanter».
I 2013 spurte jeg filmskaperen Mark Davis om dette. Davis, en respektert kringkaster for SBS Australia, var øyenvitne og fulgte Assange under forberedelsen til de lekkede filene som skulle publiseres i The Guardian og The New York Times. Han fortalte meg,
“Assange var den eneste som jobbet dag og natt med å trekke ut 10 000 navn på mennesker som kunne rammes av avsløringene i loggene.»
David Leigh foreleste en gruppe studenter ved City University og hånet selve ideen om at “Julian Assange vil ende opp i en fangedrakt.» Frykten hans var overdreven, hånet han. Edward Snowden (sitter i politisk asyl i Russland, red.) avslørte senere at Assange var på en «nedtelling til å bli jaktet på».
Luke Harding, medforfatter med Leigh til the Guardian-boken som avslørte passordet til en rekke diplomatiske forbindelser som Julian hadde betrodd avisen, var utenfor den ecuadorianske ambassaden den kvelden Julian søkte asyl. Han stod sammen med en rekke politifolk og gledet seg på bloggen sin: «Scotland Yard kan absolutt være den som ler sist».
Kampanjen var nådeløs. Guardian-journalister grov dypt. “Han er virkelig den mest massive lorten,” skrev Suzanne Moore om en mann hun aldri hadde møtt.
Redaktøren som ledet dette, Alan Rusbridger, har i det siste sluttet seg til koret om at «å forsvare Assange beskytter den frie pressen». Etter å ha publisert de første WikiLeaks avsløringene, må Rusbridger lure på om Guardians påfølgende utstøting av Assange vil være nok til å beskytte seg selv mot Washingtons vrede.
Høyesterettsdommerne vil sannsynligvis kunngjøre sin beslutning i forhold til den amerikanske anken på nyåret. Beslutningen avgjør om det britiske rettsvesenet forlater de siste restene av anstendighet eller ikke; i landet til Magna Carta burde denne skammelige saken ha blitt kastet ut av retten for lenge siden.
Julian Assange er en sannhetssøker som ikke har begått noen forbrytelse, men avslørt regjeringens stor-skala forbrytelser og løgner, og som har utført en av de største tjenestene for offentligheten i min levetid. Trenger vi å bli minnet på at rettferdighet for én er rettferdighet for alle?
Magna Carta er et gammelt frihetsdokument fra 1200-tallet. For utdyping les her: https://snl.no/Magna_Carta
Samizdat betyr «selvforlag» og er en russiskspråklig nydannelse, sammensatt av russisk sam («selv») og izdat (forkortelse for izdatelstvo = forlag). Ordet samizdat oppstod i Sovjetunionen i 1966 som betegnelse for manuskripter (også tidsskrifter) som ble mangfoldiggjort privat, går fra hånd til hånd og stadig blir kopiert på nytt. Materialet er mest skjønnlitterære og politiske verker som på denne måten ble unndratt den offentlige sensur, men det omfattet også populære ting som er utsolgt i bokhandelen (hentet fra: https://snl.no/samizdat
Oversatt, bearbeidet og litt forkortet av Knut Lindtner, Derimot.no.
Vil USAs høyesterett svekke loven som ga telekombransjen det store armslaget?
Av Einar Flydal - 6. november 2021
https://steigan.no/2021/11/vil-usas-hoyesterett-svekke-loven-som-ga-telekombransjen-det-store-armslaget/
Av Einar Flydal.
En ganske snedig anmodning til USAs høyesterett kan gjøre slutt på telekombransjens ekstremt omfattende adgang til å overkjøre lokaldemokratiet og delstatenes rettssystem.
Det er dette som er håpet til Arthur Firstenberg. Han forteller om det i rundbrevet som dukket opp den 27. oktober. Her får du teksten på norsk, med min lille innledning.
Enhver bransje har sin gullalder – før den av en eller annen grunn forvitrer. Kanskje avløses den av en annen og bedre teknologi: For eksempel ble steinalderen jo neppe avviklet fordi man gikk tom for stein, men fordi man fant fram til mer effektive teknologier.
Nedgangen kan også komme fordi skadevirkningene blir for store: Utbyggingen av atomkraftverkene stanset ikke opp fordi man gikk tom for uran, men fordi skadevirkningene ble så store at politikerne stagget bransjen – så utbyggingstempoet ble skrudd ned i noen land, mens andre stengte ned anlegg de alt hadde bygd.
Utbyggingen av det nye 5G-nettet har i mange land utløst mobilisering mot telekombransjen og regulerende myndigheter. Det avsløres hvordan bransjen har skaffet seg et rammeverk som overdøver forskningsresultatene om skadevirkningene. I USA uttrykkes motstanden ikke minst som en juridisk og politisk kamp om lokalt selvstyre:
Da markedet for mobiltelefoni skulle bygges opp, forelå det i USA store stabler med forskning som påviste helseskader fra trådløs radiokommunikasjon. Arthur Firstenberg ga et utvalg i sitt rundbrev for få dager siden, se bloggpost 22.10.2021. Og FDA, Food and Drug Administration, hadde forsøkt å innføre så strenge grenseverdier at markedet for personlig radiokommunikasjon ville ha blitt meget begrenset.
Trådløsbransjen skaffet seg derfor ryggdekning og ansvarsfrihet gjennom en lovgivning som i aldeles ekstrem grad overstyrer lokale myndigheter og sentrale rettsprinsipper. Den inneholder til og med forbud mot å behandle innvendinger basert på miljøkonsekvenser.
Nå bes USAs høyesterett, på initiativ fra Arthur Firstenberg og hans medspillere, om å tolke lovens lovlighet. En lovtolkning kan endre spillereglene slik at bransjen kan miste sitt privilegium, og at lokaldemokratiet og retten til å anlegge sak på grunn av helseinnsigelser styrkes. Det kan få vidtrekkende konsekvenser – i første omgang i USA.
Vil USAs høyesterett behandle saken? Det gjenstår å se. Og vil den dele Firstenbergs dramatiske oppfatning av at saken gjelder «en trussel mot selve eksistensen til dette landet, og denne verden» eller mene at fordelene oppveier ulempene? Det behøver den ikke ta stilling til.
BEGJÆRING OVERSENDT USAS HØYESTERETT
Santa Fe Alliance for Public Health and Safety sendte 26. oktober 2021 inn en begjæring der USAs høyesterett ble bedt om å ta standpunkt i en sak som gjelder en trussel mot selve eksistensen til dette landet, og denne verden.
For 25 år siden vedtok kongressen en lov som tillot ubegrenset forurensning av hver kvadratcentimeter av dette landet med mikrobølgestråling. Forurenserne – telekommunikasjonsselskapene – ble fritatt fra alt ansvar for skader, dødsfall og skade på eiendom. Byer og stater fikk forbud mot å beskytte sine borgere. Statlige domstoler fikk forbud mot å godta anlegg av søksmål. De millioner av mennesker som har blitt skadet, drept og fratatt sin inntekt og eiendom av mobilmaster og basestasjoner, har ikke fått noen erstatning for skader, dødsfall eller tap.
Loven som utførte dette angrepet på landet vårt er telekommunikasjonsloven av 1996. Seksjon 704 i denne loven slår fast:
«Ingen delstat eller lokal myndighet eller ordning som følger derav har lov til å regulere plassering, konstruksjon eller modifisering av anlegg for personlige trådløse tjenester utfra miljøvirkningene av utslipp av radiofrekvenser så lenge slike anlegg er i samsvar med Kommisjonens forskrifter vedgående slike utslipp.»
«Kommisjonen» er Federal Communications Commission (FCC), som ikke har noen myndighet over helse eller miljø, og som ikke engang har makt til å håndheve sine egne forskrifter om mikrobølget (også kalt radiofrekvent) stråling. Følgen av seksjon 704 er at ingen har beskyttet landet vårt, innbyggerne og miljøet vårt mot denne strålingen de siste 25 årene – ikke FCC, ikke delstatene, ikke byene og ikke domstolene.
5G-teknologiens innmarsj har brakt denne situasjonen til et vendepunkt. I likhet med mange andre byer vedtok Santa Fe, New Mexico en forordning som fritar antenner i offentlige områder fra alle fra alle restriksjoner på arealbruk, og i 2018 ble det tildelt lisenser til fem telekommunikasjonsselskaper så de kunne plassere mobiltårn og antenner hvor som helst i gatene og på fortauene i Santa Fe. Santa Fe Alliance for Public Health and Safety anla umiddelbart et søksmål i den føderale tingretten. Det søksmålet er nå fremmet for høyesterett i landet.
Vi ber høyesterett om å ta standpunkt til to relaterte spørsmål:
Bryter paragraf 704 i telekommunikasjonsloven av 1996 med den retten til tilgang til domstoler som garanteres i grunnlovens første tilføyelse?
Betyr «miljøvirkninger» «helsevirkninger» i seksjon 704?
Et bekreftende svar på det første spørsmålet, eller et negativt svar på det andre vil umiddelbart gjenopprette alle amerikaneres rett til å beskytte sin helse, sitt liv og sin eiendom mot mikrobølgestråling, og vil gjøre telekommunikasjonsselskaper ansvarlige for skadene, dødsfallene og skadene på eiendom som de forårsaker.
Begjæringen som vi sendte inn i Høyesterett er her: https://www.cellphonetaskforce.org/wp-content/uploads/2021/10/Santa-Fe-Alliance-Petition-for-Certiorari-as-filed.pdf
[Det anmodes om å sende inn støtteerklæringer til retten, såkalte Amicus curae. Det gjelder bare for USA. Teksten er utelatt her. EF]
Arthur Firstenberg
Forfatter av Den usynlige regnbuen – Historien om elektrisiteten og livet
Den militære styrkeoppbyggingen i Sør-Kina-havet. Kina følger svært nøye med.
Av Einar Ødegård - 6. november 2021
https://steigan.no/2021/11/den-militaere-styrkeoppbyggingen-i-sor-kina-havet-kina-folger-svaert-noye-med/
Av pensjonert oberstløytnant Einar Magnus Ødegård.
Endelig litt nytt selv om meldingen kommer fra CIA: Den er troverdig, og sensurfolket skjønner ikke betydningen av den. Den sanne fryd er skadefryd…. Ikke greit å drive sensur og PR-virksomhet på samme tid.
CIAs Radio Free Asia melder 3. november at antall kinesiske skip fra landets Maritime Militia har økt i antall ved Witsun Reef i Spratlyområdet.
De mer enn 200 kinesiske skip som lå oppankret der i slutten av april ble redusert til 40 i sommermånedene, for å bli 150 i oktober.
CIAs radiostasjon skriver i meldingen at antall kinesiske skip i Spratly nå er økt, uten nærmere forklaring på hvor mange.
Minner om at via britiske Jane’s Defence Journal 5. oktober klaget US Navy på at sivile kinesiske skip angrep amerikanske krigsskip som seilte på lovlig måte i internasjonalt farvann.(!)
På samme tid kolliderte den amerikanske atomdrevne U-båten USS Connecticut med ‘et ukjent objekt’ et sted i Sør-Kinahavet. Antall skadede sjøfolk er blitt angitt til 15, hvorav to med ‘moderate’ skader. Det ble meldt at skipet fortsatte til basen på Guam for egen maskin etter kollisjonen.
Opp mot fire hundre skip fra den kinesiske maritime militia ankret opp i Spratlyoprådet i de første dagene av april, da US Navy øvde sammen med Malaysiske styrker sørøst for Spratlyområdet i begynnelsen av måneden.
De mange kinesiske skip forlot Spratly samtidig som den amerikanske hangarskipsgruppen Theodore Roosevelt seilte tilbake til Celebessjøen.
De mange kinesiske skip kom tilbake til Spratly da USMC i slutten av april med et stort landgangsskip drev en puslete samøvelse med filippinske styrker på Luzon. Hangarskipsgruppen Theodore Roosevelt befant seg også ved Filipinene, tydeligvis for å hevde luftoverlegenhet.
Den filipinske ambassadør i Washington meddelte pressen den 24. april: USA venter bare på klarsignal fra oss for å drive kineserne ut av Spratly! Signalet ble ikke gitt, og krigsåpningen utsatt til senere.
De to episodene i april, den uklare melding i månedskiftet september-oktober om at sivile kinesiske skip ‘angrep’ US Navy, USS Connecticuts kollisjon, og nå melding om mange kinesiske skip atter en gang er ved Witsun Reef, kan tyde på at US Navy med USMC på nytt vil drive en militær ‘øvelse’ i Sør-Kinahavet.
Sammenhengen mellom kinesiske skip i Spratly og amerikanske øvelser i området er enstydig: Kineserne leser operasjonsplanene i US Navy som i en åpen bok, og foretar sine tilsvarende og forebyggende maritime disposisjoner god tid i forvegen.
Illustrert av Knut Lindtner, Derimot.
Etiopia: Krig, sult, unntakstilstand, og en lang historie om amerikansk innblanding
Av red./MaL - 6. november 2021
https://steigan.no/2021/11/etiopia-krig-sult-unntakstilstand-og-en-lang-historie-om-amerikansk-innblanding/
For fire dager siden erklærte justisministeren i Etiopia unntakstilstand. Den skal vare i seks måneder. Dette skjedde to dager etter at presidenten Abiy Ahmed oppfordret innbyggerne til å registrere våpnene sine hos myndighetene, og forberede seg på å forsvare sine nabolag. Unntakstilstanden kom etter at Tigray People’s Liberation Front (TPLF) har okkupert flere landsbyer, og har annonsert at de kanskje vil angripe hovedstaden Addis Ababa.
Utenriksdepartementet fraråder alle reise til landet, og oppfordrer norske borgere til å forlate det. NRK opplyser om at en del av de som er ansatt ved den norske ambassaden skal dra hjem til Norge som et forebyggende og risikoreduserende tiltak.
En humanitær katastrofe
Thompson Phiri, en talsmann for Verdens matvareprogram, varsler om en alvorlig situasjon i provinsene Tigray, Amhara og Afar. Han fortalte journalister i Genève at sju millioner mennesker i disse provinsene har et akutt behov for mattilførsel. 400.000 lider av hungersnød. Det er også store hindringer for varetransporten, og det er mangel på drivstoff, i følge Phiri.
Forsker og forfatter T.J. Coles skriver for The Grayzone at provinsene Tigray, Amhara og Afar i praksis er under embargo av landets myndigheter. Tigray grenser til Eritrea og har rundt sju millioner innbyggere.
USA og Etiopias samarbeid
I sin artikkel gir Coles en grundig gjennomgang av USAs forhold til Etiopia, med tanke på USAs politiske mål, og USAs militære samarbeid og bistandsprosjekter i Etiopia.
Coles beskriver USAs historiske forhold til lederskapet i Etiopia som pragmatisk. De spilte på flere hester, og brukte gjerne en «vent og se»-tilnærming da det oppstod konflikter. Etiopia på sin side har hatt tendens til å skifte alliansepartnere.
Etter andre verdenskrig samarbeidet USA med keiser Haile Selassie. På den tiden var hovedmålet tilgang på en overvåkningsstasjon i Asmara, Eritreas hovedstad. Eritrea var anneksert av Etiopia på denne tiden. Overvåkningsstasjonen Kagnew gav Pentagon mulighet til å fange opp kommunikasjon på hele det afrikanske kontinentet, og deler av Midtøsten. Det innebærte naturligvis også spionasje på Sovjetunionen.
I 1953 signerte USA og Etiopia en forsvarsavtale, som gav Etiopia våpen og trening verdt mange millioner dollar. I 1960 hjalp de Selassie med å slå ned et kuppforsøk. USAID kom på banen et par år senere med bistandsprosjekter.
Etter at den marxistiske obersten Mengistu Haile Mariam overkastet Selassie startet den «såkalte etiopiske borgerkrigen, som i virkeligheten involverte eritreiske uavhengighetsgrupper som kjempet til helt til den flyktige fredsavtalen ble signert i 1991.» Coles henviser til to akademikere som mener amerikansk støtte til Mengistu bidro til å forlenge krigen. Han støtter opp under det ved å henvise til artikkel gitt ut av det amerikanske militæret som viser at DERG, Mengistus junta, var trent av USA. Den nevner også at innen 1974 hadde den totale summen på militærbistand fra USA til Etiopia nådd flere hundre millioner dollar. Men i 1977 ble amerikansk militærpersonell kastet ut, og i 1981 stanset USAID sine bistandsprosjekter i Etiopia.
Under DERG stanset samarbeidet med USA, og Etiopia ble i stedet en av Sovjetunionens vikigste partnere i Afrika. Etter Sovjetunionens fall, og fredsavtalen i 1991 kom Etiopia tilbake til USA, og USAID startet nye bistandsprosjekter fra og med 1993.
«Fredsbevarende operasjoner»
De siste tre tiårene har USA «modernisert landets militærstyrker, og økt sitt fotavtrykk under påskudd av fredsbevarende treningsprogrammer, og gjennom utvisking av skillene mellom sivil og militær bistand til infrastruktur, og andre bistandsprosjekter».
«Etter folkemordet i Rwanda, og den nye doktrinen «humanitær intervensjon», som nylig hadde blitt testet i Somalia gjennom den amerikanske militæroperasjonen «Operation Restore Hope», ble amerikansk militærbistand gjenopptatt, men denne gangen skjedde det under det PR-vennlige navnet «fredsbevarende operasjoner». Det viste seg at bevaringen av fred innebar subsidiering av private militære firmaer.
I 1996, lanserte tidligere utenriksminister Warren Christopher ACRI: det Afrikanske Krise Respons Initiativet, som «tilbyr trening og utstyr til afrikanske land som ønsker å styrke sine fredsbevarende evner.» I 1998 begynte 70 amerikanske instruktører å trene etiopiske bataljoner og brigader. Bill Clintons regjering påpekte da at: «Ikke-statlige og private organisasjoner må gjerne delta på treningen.»
I 2004 ble kapteinen Carper overført til ACRIs oppfølger ACOTA, og sendt på oppdrag til Etiopia. Han forteller at i hans avdeling på 11 menn var han den eneste som faktisk var aktiv yrkesmilitær, resten var kontraktører. Dessuten viste det seg at «fredsbevarende operasjoner» egentlig betydde trening på «kontroll på menneskemasser» (crowd control).
Politisk krigføring
Donovan C. Chau, professor og militærekspert ved University of California anklager både Kina og USA for å drive med «politisk krigføring». «Både USA og Kina brukte ikke-voldelige metoder på en koordinert (eller semi-koordinert) måte for å direkte påvirke befolkningen. De brukte politisk krigføring for å oppnå sine nasjonale mål.»
Coles skriver: «Som en del av konseptet «politisk krigføring» selges bakketropper inn som forsørgere, som tilbyr humanitær hjelp i områder preget av tørke, sult, viruser og manglende investeringer. Denne okkupasjon-ved-å-hjelpe-doktrinen er en type psykologisk krigføring som sementerer bånd mellom de lokale innbyggerne og fremmede lands (i dette tilfellet USA) soldater, som smelter sivil infrastruktur- og logistikkprogrammer sammen til en kvasiokkupasjon.»
Etterhvert har de tidligere programmene blitt erstattet av AFRICOM, som styres fra Stuttgart i Tyskland, og koordineres via Addis Ababas Peace Support Operations Center.
Under avsnittet om AFRICOM skriver Coles om det han kaller whole-of-government-tilnærmingen som har blitt tatt i bruk av blant annet Etiopia. Fra Wikipedia: «Denne nye metodologien har som mål å speile den enkelte regjerings globale politikk og prioriteter gjennom forbedring og koordinering av tjenester. WGA forsøker også å oppnå kohesjon i beslutningsprosessene til offentlige forvaltning.» I følge Coles innebærer dette en militarisering av alt fra kommunikasjon om offentlig helse, bygging av bruer og bistand ved sultkatastrofer. Det innebærer også øvelser på informasjonsformidling ved virusutbrudd.
Coles skriver at Etiopia har fått støtte av en rekke bistandsorganisasjoner, blant annet fra Verdensbanken, til et prosjekt som heter Protection of Basic Services. I følge Coles prosjektet et plott for å tvinge en og en halv million bønder vekk fra landet og inn i landsbyer. Human Rights Service fordømte programmet.
Coles mener at bistanden stort sett dreier seg om propaganda, og i sin artikkel pakker han ordet konsekvent inn med hermetegn.
Når det gjelder den aktuelle situasjonen mener han at uretten som påføres Tigray og naboprovinsene til dels skyldes militær opplæring utført av amerikansk militærpersonell. Han mener også at Etiopias forverrede forhold til USA dreier seg om Etiopias tendens til å skifte allianser. Han nevner at landet har kjøpt våpen fra Tyrkia, som også USA har fått et noe anstrengt forhold til, og at Etiopia styrker sine bånd til Iran, som også er en av USAs fiender.
En annen situasjon som kan ha bidratt til forsuring av forholdet var da statministeren ikke møtte med USAIDs leder Samantha Power da hun besøkte Etiopia i august.
Coles avslutter artikkelen slik: «Hvis historien kan fortelle oss noe er det at USA vil forsøke å alliere seg med seiersherren når blodbadet er ferdig».
Les også: Forbereder USA intervensjon i Etiopia?
En humanitær katastrofe i Etiopias Tigray-provins
Analyser av krigen i det nordlige Etiopia
Forskningsfusk fra underleverandør til Pfizer. 16 svenske leger krever at vaksinasjonen stanses
Av skribent - 6. november 2021
https://steigan.no/2021/11/forskningsfusk-fra-underleverandor-til-pfizer-16-svenske-leger-krever-at-vaksinasjonen-stanses/
I British Medical Journal (BMJ) avslöjas den 2 november 2021 att en underleverantör till Pfizer sannolikt bedrivit omfattande forskningsfusk under fas-III-studien av Pfizers covidvaccin hösten 2020. Artikelns huvudvittne är Brook Jackson, i september 2020 regionchef i Texas för forskningsorganisationen Ventavia Research Group, som arbetade med Pfizers vaccinstudier. Av Jacksons vittnesmål framgår att företaget förfalskade data, avblindade patienter, anställde otillräckligt utbildade vaccinatörer och var långsamma med att följa upp biverkningar som rapporterades i fas-III-studien. Personalen som utförde kvalitetskontroller var överväldigad av mängden problem som de upptäckte.
Efter att upprepade gånger ha meddelat Ventavia om bristerna skickade Brook Jackson 25 september 2020 ett klagomål via e-post till FDA (den amerikanska livsmedels- och läkemedelsmyndigheten). Ventavia avskedade henne senare samma dag. Jackson har för att styrka sin kritik försett BMJ med dussintals interna företagsdokument, foton, ljudinspelningar och e-postmeddelanden. BMJ underbygger hennes vittnesmål med utsagor från många tidigare anställda på Ventavia.
I artikeln framkommer också att FDA aldrig gjorde någon granskning av verksamheten där Brook Jackson arbetade. Artikeln beskriver att FDA har för lite resurser för att granska kliniska studier. Åren 2000 till 2005 granskades bara cirka 1 procent av alla studier, därefter har antalet granskningar minskat. I augusti 2021 publicerade FDA en sammanfattning av antalet granskningar av Pfizers covidvaccinstudier. Totalt hade 9 av 153 studieplatser granskats, vilket motsvarar 6 procent av studiens forskningscentra.
Vi anser att det som BMJ rapporterat är synnerligen allvarligt. Det kullkastar förtroendet för Pfizer, som är ansvariga för testningen av vaccinet samt för säkerheten hos det vaccin som just nu används till svenskar, varav hundratusentals är barn.
Omfattningen av antalet rapporterade misstänkta biverkningar av covidvaccinen är dessutom gigantisk, till exempel har det i Sverige under de tio månader som vaccinering skett rapporterats in 83 744 misstänkta biverkningar, vilket är mer än 10 gånger fler än alla biverkningar som rapporterats per år under de närmast föregående åren för alla läkemedel och vaccin, inalles cirka 25 000 substanser.
Ett tjugotal studier har visat att vaccinens effekt är mycket svag. En av dessa studier, som är svensk, visade att vaccinen hade god effekt under cirka två månader, att AstraZenecas vaccin inte hade någon effekt mot deltavarianten efter fyra månader och att detsamma gällde Pfizers vaccin efter sju månader.
Den starka misstanken om att delar av den kliniska prövningen för Pfizers vaccin inte utförts på ett vetenskapligt acceptabelt sätt och där studieresultatet inte kan anses tillförlitligt, i kombination med den stora omfattningen av inrapporterade misstänkta biverkningar efter vaccinering, många av allvarlig art, gör oss som läkare, forskare och immunologer djupt bekymrade. Inte minst för barnen som löper extremt låg risk för allvarlig sjukdom med covid-19, men som riskerar allvarliga biverkningar. Att vaccinens effekt redan efter några månader har avklingat kraftigt och är svag mot deltavarianten av viruset bidrar till vår slutsats att covidvaccineringen i Sverige bör pausas tills att risk/nytta kalkyler görs för alla åldersgrupper. Vårt ställningstagande sker i ljuset av avslöjandet i BMJ och det vi idag vet om riskerna för patienten.
Nils Littorin, leg läkare; doktor i klinisk mikrobiologi
Magnus Burling, specialist i allmänmedicin, Sture Blomberg, specialist i anestesi och intensivvård; docent
Ragnar Hultborn, specialist i onkologi; professor emeritus
Lilian Weiss, specialist i allmänkirurgi; docent
Ann-Cathrin Engwall, immunolog och virolog; doktor i molekylär cellbiologi med immunologisk inriktning
Sebastian Rushworth, AT-läkare
Maria Papadopoulou, ögonspecialist
Carina Ljungfelt, specialist i allmänmedicin
Christina Malm, specialist i allmänmedicin, Bo Jonsson, specialist i allmänpsykiatri; med dr
Anette Stahel, fil mag i biomedicin,
Nina Yderberg, specialist i barn- och ungdomspsykiatri
Dinu Dusceac, specialist i kardiologi; disputerad
Margareta Andersson, specialist i allmänmedicin
Hanna Åsberg, specialist i allmänmedicin
bmj.n2635
https://brownstone.org/articles/16-studies-on-vaccine-efficacy/
https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3949410