Nyhetsbrev steigan 06.10.2021
Dagens overskrifter:
Mali innkaller Frankrikes ambassadør på teppet
– Om du kontrollerer mediene, kontrollerer du budskapet og befolkningen
Kortene deles ut på nytt i Nord-Afrika
Peter McCullough – å vinne krigen mot farlige vaksiner ved hjelp av velprøvde metoder
Enda et råvaresjokk: prisen på silisium 300% i været
Et Stalingrad for naturgass
Mali innkaller Frankrikes ambassadør på teppet
Av red. PSt - 6. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/mali-innkaller-frankrikes-ambassador-pa-teppet/
Malis utenriksdepartement innkalte tirsdag Frankrikes ambassadør til Bamako på grunnlag av kommentarer fra president Emmanuel Macron som det sa var uvennlige og ubehagelige. Dette skriver Reuters.
Dette er den siste salven i en spent strid mellom Mali og dets viktigste militære partner Frankrike om rapporter om at Bamako kan rekruttere russiske leiesoldater når Paris omformer sitt 5000-sterke terroroppdrag i regionen.
Malis statsminister har anklaget Frankrike for å svikte landet i den felles kampen mot islamistiske opprørere. Macron avviste i forrige uke anklagen og satte spørsmålstegn ved legitimiteten til de maliske myndighetene som overvåker overgangen til valg etter to kupp på litt over et år. Macron kalte uttalelsene fra Malis fungerende statsminister for «skammelige».
Som svar sa det maliske utenriksdepartementet at det hadde tilkalt den franske ambassadøren for å «informere ham om myndighetenes harme og misbilligelse.»
På møtet protesterte utenriksminister Abdoulaye Diop sterkt mot det han kalte «Macrons beklagelige bemerkninger,» som sannsynligvis vil «skade utviklingen av vennskapsforhold,» sier departementet i en uttalelse.
Styrker forholdet til Russland
Siden ordkrigen med Frankrike brøt ut, har Mali mottatt fire helikoptre og ammunisjonsforsendelser fra Moskva som en del av en eksisterende militær kontrakt, med Malis midlertidige forsvarsminister Sadio Camara hyllet det «fruktbare partnerskapet» med Russland. Mali søker også å ansette hele 1000 russiske leiesoldater fra den beryktede Wagner-gruppa – et trekk som har ført til skarpe reaksjoner fra Frankrike, Tyskland og Storbritannia.
Franske kilder sier at russiske styrker i Mali vil være «ei rød linje» for Frankrike, skriver Al-Jazeera.
Frankrikes hemmelige krig mot Afrika
Det er «kampen mot terrorismen» som brukes som påskudd for Frankrikes krig i Vest-Afrika, og det brukes også som argument for at Norge deltar i denne krigen.
Krigen har imidlertid mindre å gjøre med islamsk ekstremsime å gjøre og desto mer å gjøre med utenlandske intervensjon. Anti-franske følelser i Mali går tilbake i ett århundre til da Frankrike i 1892 koloniserte det en gang blomstrende afrikanske riket, utnyttet ressursene og omorganiserte områdene som en måte å svekke befolkningen og å bryte ned sine sosiale strukturer, skriver Baroud.
Det har vært kraftige opptøyer i Mali mot den franske tilstedeværelsen. Det har vært kaos i gatene og enda mer kaos i regjeringa. Sjøl en tung fransk militær tilstedeværelse klarte ikke å hindre uro i Mali. Det siste kuppet i landet fant sted i august 2020. De forskjellige Tuareg-styrkene, som lenge har utfordret den utenlandske utnyttelsen av landet, forenes nå under ett banner. Fremtida for Mali ser dyster ut.
Så hva var poenget med intervensjonen? Absolutt ikke for å ‘gjenopprette demokrati’ eller ‘stabilisere’ landet skriver Karen Jayes i en artikkel i TRTWorld. «Frankrikes interesser i regionen er primært økonomiske,» skrev hun. «Deres militære handlinger beskytter deres tilgang til olje og uran i regionen.»
Daniel Ducrocq skriver på steigan.no at Kortene deles ut på nytt i Nord-Afrika. Den nye ordkrigen mellom Bamako og Paris bekrefter hans konklusjoner.
– Om du kontrollerer mediene, kontrollerer du budskapet og befolkningen
Av Julia Schreiner Benito - 6. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/om-du-kontrollerer-mediene-kontrollerer-du-budskapet-og-befolkningen/
Psykolog Knut Lindtner: – Skremsel har gjort det mulig å gjennomføre en politikk som flytter penger fra folk flest til de rikeste.
Lindtner: – De som kontrollerer legemiddelindustri, kontrollerer også politikk og media. Vi ser kapitalens vekst, det hjelper ikke å være indignert. Systemet har forandret seg, og forandringen fortsetter, uavhengig av hva mennesker ønsker.
Knut Lindtner (76) er pensjonert psykolog og blogger. Desillusjonert, kanskje?
– Heller realistisk. Den endringen som vil måtte komme, starter hos befolkningen og sprer seg til de store institusjonene, partier og organisasjoner. Det har historien vist.
– Hvorfor orker en pensjonist å formidle og protestere – slik Lindtner gjør gjennom bloggen Derimot.no?
– Jeg ville ha noe fornuftig å holde på med, og jeg ville påvirke.
Den store, internasjonale kapitalen smelter mer og mer sammen til ett enhetlig nettverk.
– Gi meg en liten «post covid oppsummering».
– Den store internasjonal kapitalen smelter mer og mer sammen til ett enhetlig nettverk. Hvor alle eier hverandre. Det betyr at de som kontrollerer legemiddelindustrien, også kontrollerer politikken ikke minst gjennom mediene.
– Mange vil hevde at dette er konspiratorisk?
– Dette kan dokumenteres ved å sette opp kart over de store eierskapsnettverkene. Sentrale i dette er finansfond som Vanguard og BlackRock. Alle eier hverandre, og kapitalen konsentreres på stadig færre hender. Koronatiltakene har bidratt til å forsterke tendensen.
– Som psykolog, hva er din bekymring etter nedstengning og tiltak?
– At vi mister helt fundamentale fora for sosial læring og trening. Særlig kritisk er dette for barna som går gjennom viktige faser for slik læring. Faser hvor sosial læring er spesielt viktig. Det sosiale fellesskapet organiseres gjennom det samfunnsmessige arbeidet. Slik realiserer vi oss som medmennesker. Men hvis barn ikke får nok sosial trening, blir de mindre egnet som voksne deltagere i samfunnet, sier Lindtner.
Det er skapt angst hos barn og voksne
– Det er nå skapt en angst hos både barn og voksne: redde for smitte, for en usynlig fiende, for framtid – det er en diffus angst som vanskelig kan bearbeides. Det er lettere å bearbeide angst som er knyttet til noe konkret. Diffus angst er mye verre. Hvem vet hvor et virus er?
Kommunikasjonen har ikke vært brukt for læring og innsikt, men for å skremme oss til lydighet og underkastelse.
– Vi har sett i bruk prinsipper for propaganda i kommunikasjonen under pandemien. Gjentar du det samme budskaper selv om det er feil, vil stadig flere tro på det. Hvis du ikke slipper til kritiske stemmer, tror svært mange at det som formidles er allment akseptert. Og dermed en universell sannhet. Kontrollerer du mediene, kontrollerer du budskapet, og dermed befolkningen. Dette er kommunikasjonsprinsipper som ble utviklet av Goebbels. Kommunikasjonen har ikke vært brukt for læring og innsikt, men for å skremme oss til lydighet og underkastelse.
– Det er etter min mening en pervertering av psykologien. Formidlingen gjennom myndigheter og mediene om korona har ikke hatt til hensikt å tjene menneskene, men å fremme bestemte interesser. Som store kapitalgrupper, for eksempel legemiddelindustrien.
Manipulerende kommunikasjon
– Kommunikasjonen i mediene har manipulert oss med gjentagelser av dødstall og innleggelser. Dette har aldri vært gjort tidligere, som ved de årlige influensasesongene. Og da dødstallene gikk ned, fortsatt skremmingen. Men fokuset ble endret til smitte. Smitte betyr i de fleste tilfeller frisk. De fleste som er smittet vet det ikke sjøl engang. Dødstallene har vært lave, massetestingen synes å være et middel for å skremme. For deretter å vaksinere så mange som mulig – til og med barn og unge. Og hvor er det blitt av den vanlige influensaen?
Covid er vår tids influensa
– Covid-19 er vår tids influensa. Ord og vendinger har bevisst vært brukt for å forlede opinionen for en bestemt politisk agenda. Dette dreier seg ikke om helse.
– Hva vinner norske myndigheter på den politikken?
– Våre politikere handler ikke uavhengig, men etter internasjonal marsjordre. Den kommer fra blant andre mektige, økonomiske krefter som også kontrollerer mediene. Mediene er det store problemet. Om du er ukritisk til mediene, blir du offer for den rådende fortellingen.
Om du er ukritisk til mediene, blir du offer for den rådende fortellingen.
– Problemet for mange er deres virkelighetsoppfatning. De tenker at de må stole på mediene og myndighetene. For hvis de ikke, hva står de igjen med da? Ingenting, eller snarere en opplevelse av en kaotisk og skremmende verden.
– Ser du noen positiv endring?
– Ja, og det er derfor vi driver på, for å prøve å bevisstgjøre.
– Vil vi se en «oppgjørets dag»?
– Nei, jeg husker svineinfluensaen. Da jobbet jeg i helsevesenet, og vi så en liknende kampanje. Svin. Et stygt navn på et ufarlig virus. Myndighetene sa at vi risikerte 15 000 døde i Norge. Det ble 30. Og vi så kampanjer for vaksinering. Juks og bedrag, sa jeg da. Men folk lot seg vaksinere. Det var faktisk svindel og skremming, men etterpå var det stille. Ingen ble stilt til ansvar.
Denne artikkelen ble først publisert av Hemali.
Kortene deles ut på nytt i Nord-Afrika
Av Daniel Ducrocq - 6. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/kortene-deles-ut-pa-nytt-i-nord-afrika/
Av Daniel Ducrocq.
Talibans raske maktovertagelse i Afghanistan, ble sett på med uro i Mali, hvor man frykter at en liknende situasjon kan oppstå i landet, kunne man lese på Steigan.no den 19. august 2021.
Afghanistan. Mali neste?
Det er denne frykten Malis statsminister, Choguel Maïga, ga uttrykk for i en tale for FNs generalforsamling den 26. september. I sin tale anklaget han Frankrike for å overlate Mali til seg selv, etter at den franske regjeringen har besluttet uten samtale med de maliske myndighetene, å avslutte den såkalte »operasjon Barkhane», skrev RFI Afrique den 26.september 2021.
Da »operasjon Barkhane» ble innledet i 2014 så det ut som djihadistene i Sahel var allerede bekjempet, og at Mali var sikret som selvstendig og demokratisk stat. For daværende forsvarsminister i Frankrike, Jean-Yves Le Drian, var »frigjøringskrigen av Mali fullført». Til Radio Monte-Carlo i mars 2014 uttalte han at »Franske styrker har gitt Mali tilbake sin suverenitet, sine demokratiske institusjoner (….)». De franske triumferklæringene var noe forhastet, og syv år senere står Frankrike fast i ørkensanden, både militært og politisk.
Med slutten på »operasjon Barkhane» står den maliske regjeringen i en liknende situasjon som den afghanske regjeringen sto før den kollapset. Derfor må vi »finne andre veier og midler for å sikre landets sikkerhet med nye partnere (…)», erklærte Choguel Maïga i et intervju med RFI Afrique(26 september 2021)
Spekulasjoner har bestått i om de nye partnerne som den maliske statsministeren Maïga sikter til, kan være det russiske private sikkerhetsselskapet Wagner. Sergueï Lavrov har bekreftet informasjonen og har påpekt at russiske myndigheter ikke er involvert i samtalene.
En mulig avtale mellom den maliske regjeringen og russiske militære styrker (selv om de er private) har skapt uro blant vestlige allierte. EUs representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk Josep Borrell var tydelig på at den europeiske unionen vil utøve press på maliske myndigheter, skrev RFI Afrique den 21. september.
Den maliske regjeringen har ikke bekreftet å ha hatt samtaler med russiske Wagner. Kanskje dreier det seg kun om å presse Frankrike til å opprettholde sine styrker i Mali? Men om private russiske soldater skulle erstatte franske soldater i landet, ville vi være vitne til et politisk vendepunkt i Nord Afrika. Malis store naboland i nord, Algerie, ønsker allerede åpenbart tettere bånd til Moskva, på mange forskjellige felt som for eksempel:
Helsesektoren: avtale om produksjon av vaksinen Sputnik i Algerie inngått i april 2021, med sikte på eksport til flere afrikanske land.
Landbruksvarer: russisk hvete holder på å utkonkurrere den franske på det algeriske markedet.
Militært: samtaler mellom algeriske og russiske offiserer på høyeste plan.
Og felles algeriske-russiske militære øvelser.
Stengingen av det algeriske luftrom for franske militære fly som ble vedtatt nylig (se Steigan.no 04. oktober 2021) er siste bekreftelse på at kortene deles ut på nytt i Nord Afrika, og at tiden med fransk dominans i området kan gå mot slutten.
Daniel Ducrocq
Peter McCullough – å vinne krigen mot farlige vaksiner ved hjelp av velprøvde metoder
Av red. PSt - 6. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/peter-mccullough-a-vinne-krigen-mot-farlige-vaksiner-ved-hjelp-av-velprovde-metoder/
Dr. Peter McCullough er kjent for å drive effektiv tidligbehandling av covid-19 pasienter med svært gode resultater. Han avla vitnemål i Senatet i Texas 10. mars 2021 der han viste til sine erfaringer med å behandle covid-19-pasienter for å unngå sjukehusinnleggelser og død. McCullough har publisert flere fagfellevurderte vitenskapelige artikler om dette og sier at han er sjokkert over i hvor liten grad fokuset har vært på å behandle og helbrede pasientene.
Her taler han på 78th Annual Meeting of Association of American Physicians and Surgeons (AAPS) 2. oktober 2021.
Klikk på bildet eller denne lenken for å komme til videoen.
Enda et råvaresjokk: prisen på silisium 300% i været
Av red. PSt - 6. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/enda-et-ravaresjokk-prisen-pa-silisium-300-i-vaeret/
Det er det nest vanligste mineralet i jordskorpa, men nå er det knapphet på det – etter produksjonskutt i Kina har prisen på silisium gått opp 300%. Dette setter svært mange strategisk viktige produkter i fare. Ikke minst rammer dette solenergisektoren, dataindustrien og bilindustrien. Dette skriver The Seattle Times.
Mangel på silisiummetall, som forårsaket av et produksjonskutt i Kina, har sendt prisene opp 300% på mindre enn to måneder. Det er det siste i en rekke forstyrrelser, fra tilstoppede forsyningskjeder til en strømbrudd, som skaper en destruktiv cocktail for selskaper og forbrukere.
Den forverrede situasjonen har tvunget noen selskaper til å erklære force majeure. Fredag sa den norske kjemikalieprodusenten Elkem at de og flere andre selskaper som lager silisiumbaserte produkter, suspenderte noe av salget på grunn av råvaremangelen.
Silisiumproblemet gjenspeiler også opp hvordan den globale energikrisa ryster økonomien på flere måter. Produksjonskuttet i Kina, verdens største silisiumprodusent, er et resultat av arbeidet med å redusere strømforbruket.
For mange bransjer er det umulig å unngå store rystelser. Silisium, som utgjør 28% av jordskorpa beregnet etter vekt, er en av menneskehetens mest mangfoldige byggesteiner. Den brukes i alt fra databrikker og betong til glass og bildeler.
Det kan renses til det superledende materialet som hjelper til med å konvertere sollys til elektrisitet i solcellepaneler. Og det er råmaterialet for silikon – en vann- og varmebestandig forbindelse som brukes mye i medisinske implantater, bygningssilikon, deodoranter, ovnhansker med mer.
Silisium brukes blant annet til å lage halvlederkomponenter som solceller, transistorer og integrerte kretser til bruk i datamaskiner og annen elektronikk. Innenfor metallurgisk industri bruker man silisium i legeringer og som et reduserende element. Bilindustrien bruker silisium blant annet i legering med aluminium.
Til tross for sin naturlige overflod i rå form som sand og leire, har det de siste årene vært mange advarsler om at stigende industriell etterspørsel risikerer å skape mangel på råvarer som grus. Nå, som Kina senker produksjonen av silisiummetall av høy renhet, blir skjørheten i forsyningskjeden av silisium eksponert i en alarmerende grad.
Produsentene i Yunnan-provinsen i Kina har kuttet produksjonen med 90%. Yunnan står for 20% av Kinas silisiumproduksjon. Sammenhengen mellom energimangel og silisiumproduksjon er enkel: å lage reint silisium krever at mineralet varmes opp til 1700 grader. For hver kilo silisium som fremstilles, går det med mer enn 100 kWh. Elkem arbeider med en ny metallurgisk prosess som skal kunne fremstille veldig rent silisium med under en femtedel av kraftforbruket, men de er ikke der ennå.
Priseksplosjonen på silisium har ført til at de kinesiske leverandørene til Apple og Tesla har måttet innstille leveransene.
Yang Xiaoting, senioranalytiker ved Shanghai Metals Market, forventer at prisene vil forbli omtrent på dagens nivå til neste sommer til produksjonen øker i andre halvår. Men etterspørselen fra sektorer som solenergi og elektronisk utstyr øker. «Sjøl om det ikke var noen begrensninger på energiforbruket, ville det være mangel på industrielt silisium.»
Samtidig meldes det om at også litiumprisene har eksplodert: 255% økning fra samme tid i fjor. Lithium er også helt avgjørende for viktige strategiske industrier. Prisen på naturgass er doblet på ett år…
Det finnes ingen gratis lunsj
Krisa i silisiummarkedet illustrerer at energispørsmålet er langt mer komplekst enn det man får inntrykk av fra de politiske debattene og programmene. Det snakkes om «fornybar energi» og «grønt skifte» og det forventes at «vind» og «sol» skal løse alle energiproblemer «før 2050». Men det tas ikke hensyn til at solceller må produseres og at denne produksjonen er svært energikrevende og at sjøl om silisium er utgjør 28% av jordskorpa, så må den prosesseres for å gi anvendbart industrielt silisium. Det krever masse energi. Vi har til nå ikke sett en eneste norsk politiker som har vært i stand til å legge fram et energiregnskap for all den «miljøvennlige» energien de lover oss.
Et Stalingrad for naturgass
Av skribent - 6. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/et-stalingrad-for-naturgass/
Av Dmitry Orlov
Europeisk naturgass -hub spotpris har passert 900 dollar per tusen kubikkmeter med den psykologisk viktige terskelen på 1 dollar per kubikkmeter ikke langt unna. Dette er en astronomisk høy pris som sannsynligvis vil drive mange europeiske energiselskaper konkurs mens de får kundene til å dø av kulde i vinter.
Bare i Storbritannia, hvor rundt ti tusen mennesker fryser i hjel i løpet av en normal vinter med normale priser, har så langt PfP Energy, MoneyPlus Energy, People’s Energy og Utility Point kysset verden farvel, og kundene deres ble plukket opp av regjeringens regulatororgan Ofgem. Klokt nok økte Ofgem det månedlige pristaket for en typisk husholdning fra 139 britiske pund til 1.277 britiske pund. Bare for å gjøre ting enda mer interessant, mislyktes akkurat den undersjøiske kabelen som leverte strøm til Storbritannia fra Frankrike, og slo 1 GW ut av 2GW-koblingen.
Så hva ligger bak alt dette kaoset og marerittet? Kall det dumhetens lønn.
Storbritannia gikk “all in” for fornybar energi – vind og sol – og ignorerte det faktum at «å sitte i en engelsk hage og vente på solen», som Beatles sang, er et meningsløs tidsfordriv. Og nå viser det seg at det bare ikke er nok vind til å få fart på turbinene heller. Som et resultat overgår etterspørselen etter naturgass, som er drivstoffet for å tette gapende hull i fornybar energiforsyning, det som er tilgjengelig, noe som resulterer i ublu strømpriser. Bare for å gjøre ting enda mer interessant, har undervannskabelen som leverer elektrisitet til Storbritannia fra Frankrike, bare mislyktes, og slo 1 GW ut av 2GW -koblingen.
I EU har det ikke blitt pumpet nok gass til underjordisk lagring for å vare gjennom en normal, moderat vinter, mens en polar vortex som tvinger kald luft langt mot sør ville tømme forsyningen lenge før våren. Men det er også gode nyheter: Russlands Gazprom er akkurat ferdig med å legge den siste strekningen av NordStream2 -rørledningen, som forbinder Østersjøkysten i Leningradregionen med den tyske kysten. Om en kan slippe tysk byråkratisk trenering og amerikansk innblanding, bør den kunne levere sin første gass i desember.
Amerikanerne er selvfølgelig rasende, og republikanske senatorer truer med å blokkere nominasjoner til stillinger i finansdepartementet fordi Bidenadministrasjonen ikke klarte å blokkere ferdigstillelsen av rørledningen. Trump ønsket å selge amerikansk flytende naturgass til Europa, men Biden ødela denne planen og lot rørledningen fullføres. Selvfølgelig er det ikke nok amerikansk flytende naturgass tilgjengelig til å ha gjort noen forskjell, og det som finnes av gass går til Asia, ikke til Europa, for der er prisene de høyeste. «Ingenting personlig», som amerikanerne liker å si, «bare forretninger.»
Men politikk er forskjellig fra næringslivet: Av hensyn til vestlig politisk enhet, hvis amerikanerne ikke kan eller vil selge Europa nok gass, bør europeerne bare holde munn og langsomt fryse i mørket. De må absolutt ikke haste i vei og kjøpe masse totalitære russiske metanmolekyler for å gjøre opp for differansen.
I mellomtiden ser europeiske energiselskaper en viktig livline i NordStream2. Det er langt mindre økologisk skadelig og mer økonomisk forsvarlig enn det ville være å sende flytende skifergass fra havet. Rørledningen er 2000 km kortere enn noen av de eksisterende rørledningene til Europa og bruker halvparten så mange pumpestasjoner. Tyskerne tror at lanseringen av NS2 vil gjøre industrien deres mer økologisk og muliggjøre samarbeid med Russland på området grønn energi. Nærmere bestemt vil NS2 i fremtiden kunne frakte en brøkdel hydrogen sammen med metanen, skilles ut ved levering og brukes til å drive alle slags veldig farlige, men veldig grønne greier.
I mellomtiden har fattige Estland, som grenser til Leningradregionen, hvor gassen kommer fra, i den glemte enden av det som er igjen av EU, blitt tvunget til å gjenåpne skiferforbrenningskraftverket sitt som Sovjetene forutseende nok hadde bygget den gangen.
De hadde tidligere stengt det fordi brennende skifer frigjør mye CO2-molekyler som Greta kunne se helt fra Stockholm, og som gjorde henne temmelig irritert. Men høye naturgasspriser har tvunget esterne til å glemme den globale oppvarmingen og å sovjetisere på nytt. De kikket også tvers over den 80 km brede Finskebukten og så finnene inngå kontrakt med Russlands Rosatom for å bygge en, kanskje to, atomreaktorer, og tenkte: «ja men da så …»
Alt dette er selvfølgelig fryktelig, men Europaparlamentet er på saken, og har nettopp avtalt detaljene i en rapport utarbeidet av Andrius Kubilius, tidligere statsminister i Estlands nabo Litauen. Hans rapport oppfordrer EU til å styrke sitt potensial for å kontrollere Russland.
I dette er litauere et eksemplarisk tilfelle. De la ned Ignalinskaya Atomic Energy Station (som en forutsetning for å bli med i EU) som Sovjet så omtenksomt hadde bygd for at den skulle vare ut i 2030-årene. I stedet leier de en norsk regasifiseringsterminal for naturgass, parkert ved Klaipeda og kalt «Independence», for 189.000 dollar per dag. Noen ganger bruker de denne terminalen til å kjøpe naturgass fra amerikanere … som igjen kjøper den fra russerne og tanker opp på en bensinterminal rundt hjørnet i den samme Leningradregionen og priser den opp med 100% påslag. Men for det meste importerer de bare strøm fra nabolandet Hviterussland, hvor Rosatom nettopp fyrte opp et nytt atomkraftverk som ligger et lite stykke fra det nå nedlagte Ignalinskaya AES.
Uansett, når vi kommer tilbake til Europaparlamentet og deres kamp mot alt russisk, oppfordrer den nye rapporten EU til å utøve press på Russland for å forhindre Moskvas innblanding affærene til EUs østlige og sørlige medlemslands. For dette formål bør Brussel bli det eneste enhetlige senteret for å ta avgjørelser med hensyn til alt som er antirussisk. Spesielt bør EU stå klare til å nekte å anerkjenne resultatene av det russiske statsdumavalget (som vil bli avholdt i løpet av de neste dagene), å investere i våpensystemer som får russerne til å tenke seg om to ganger før de invaderer og, selvfølgelig, for å pønske ut flere sanksjoner.
Men kanskje aller viktigst, oppfordrer rapporten europeiske institusjoner til å utvikle en strategi for å redusere EUs avhengighet av russiske ressurser, spesielt energiressurser og russisk kjernekraftteknologi. I denne sammenhengen, ifølge rapporten fra forfatterne, øker NordStream2 risikoen for «russisk dominans» og bør igangsettes til tross for at situasjonen hva gjelder naturgass i Europa er meget alvorlig, at den allerede er bygget eller at Gazprom planlegger at den skal tas i bruk i desember.
Dette gir perfekt mening, fordi den nåværende, enorme økningen i spotprisen på naturgass i Europa åpenbart er Gazproms feil (om ikke direkte Vladimir Putins), for ikke å frivillig øke strømmen av eksportgass over den avtalte mengden. Dette er et fantastisk argument hvis ens hoveddirektiv er å klandre Russland for alt som er galt med verden, men utover det er det en del andre grunner til kaoset.
1. I løpet av de siste to årene har vestlige sentralbanker trykket opp mye penger, men vestlige økonomier har ikke klart å produsere tilsvarende mengder varer og tjenester. Derfor er det sannsynlig at alle som tilbyr en enorm bunt med dollar eller euro for noe som er nyttig, for eksempel naturgass, vil få seg en kilevink. Å holde uskyldige europeere fra å fryse ihjel i hjemmene sine er én ting, men å hjelpe til med å fôre et spekulativt vanvidd i en stadig mer verdiløs valuta er noe helt annet.
2. Akk, EU er ikke lenger en førsteklasses destinasjon for naturgass. Prisene i Asia er 10 til 20% høyere, og derfor går alle LNG-tankskip til asiatiske heller enn europeiske naturgasshub’er. Den store forskjellen er ikke engang prisen, men det faktum at sørøstasiatiske økonomier har ganske mye mer å tilby i bytte mot naturressursene de bruker enn EU gjør, hvorav en god halvpart knapt produserer noe i det hele tatt.
3. I løpet av de mange siste årene har EU diskriminert Russland generelt og Gazprom spesielt på forskjellige måter under dekke av å fremme fri konkurranse, uten hensyn til det faktum at når det gjelder å sikre rimelige og pålitelige gassforsyninger, er det ikke noe alternativ til Gazprom, noe som gjør det til et naturlig monopol par excellence. Derfor har europeerne i sitt forsøk på å skape et kjøpers marked for naturgass prestert å gjøre det stikk motsatte.
4. Sist, men ikke minst, har Europas kraftige dykk inn i fornybar energi resultert i svært høye energipriser og ødelagt konkurranseevnen på verdensmarkedene. Selvfølgelig er europeiske eliter ikke i stand til å godta dette, og derfor er deres eneste løsning å skylde på russerne. På ett tidspunkt vil muligens en kritisk masse av europeiske velgere innse at det faktisk er russerne som prøver å holde dem i live mens deres egne eliter ikke bryr seg om de lever eller dør så lenge Greta Tunberg er fornøyd og stemmer ut slemme ikke-grønne; bare tiden vil vise det.
Russerne er selvfølgelig langt fra skyldfrie. I stedet for å falle sammen under vestlig press som forventet av dem av deres selvutnevnte vestlige besserwissere, planla og sammensverget de og klarte å organisere for det kollektive Vesten et slags naturgass-Stalingrad som sikkert vil lære det en viktig lekse, av samme slag som de hadde lært Europa under de teutoniske ridderne i 1242, Europa under Napoleon i 1812 og, igjen, Europa under Hitler i 1942.
Som det blir sagt – gjentagelse nøkkelen til læring.