Nyhetsbrev steigan 05.11.2021
Dagens overskrifter:
Økt spenning mellom Marokko og Algerie etter dødsfall i Vest-Sahara
Trettebergstuen vil ha Facebook til å skjerme norske medier
FHI: Stadig flere fullvaksinerte legges inn med korona
Stephanie Seneff: «Jeg kan ikke forestille meg at gravide godtar å få den vaksinen»
Fattigdom under pandemien
Baseavtalen og USAs globale strategi
Desperat nødrop
Økt spenning mellom Marokko og Algerie etter dødsfall i Vest-Sahara
Av red. PSt - 5. november 2021
https://steigan.no/2021/11/okt-spenning-mellom-marokko-og-algerie-etter-dodsfall-i-vest-sahara/
Algerie og Marokko har utvekslet fornærmelser i ukevis, men tonen ble vesentlig skjerpet etter at tre algeriske lastebilsjåfører ble drept i Vest-Sahara, skriver CNews..
Dette området skal være kontrollert av Polisario-fronten, en bevegelse som støttes av Algerie, og som søker å oppnå uavhengighet. Ifølge det algeriske presidentskapet ble lastebilførerne mål for et dronebombardement.
Denne hendelsen vakte umiddelbart oppsikt. De algeriske myndighetene snakket om et «feigt attentat» som ikke vil «forbli ustraffet», mens de tydelig anklaget de «marokkanske okkupasjonsstyrkene». Rabat har ennå ikke reagert offisielt.
Det hele kommer på et tidspunkt da spørsmålet om Vest-Sahara igjen har vært i sentrum i flere måneder. USA har nemlig signert en avtale med Marokko om at landet skal normalisere forholdet til Israel, i bytte mot at Washington har forpliktet seg til å anerkjenne Rabats suverenitet over det omstridte området.
Siden august 2020 er de diplomatiske forbindelsene mellom Marokko og Algerie brutt. Det er også skarpe motsetninger mellom Algerie og Frankrike. Les: Algerie vil redusere drastisk sine økonomiske forbindelser med Frankrike.
Marokko etablerer diplomatiske forbindelser med Israel – og får betalt for det
Israel og Marokko ble enige 10. desember 2020 om å normalisere forholdet seg imellom i en avtale som ble inngått med hjelp fra USA, noe som gjør Marokko til det fjerde arabiske landet som etablerer forbindelser Israel i løpet av de siste fire månedene. Dette skriver AlMasdarNews.
Vest-Sahara er et omstridt territorium som både Marokko og Den saharawiske arabiske demokratiske republikk (SADR), ledet av frigjøringsbevegelsen Polisario, krever råderett over. Etter geriljakrigen mellom Marokko og SADR fra 1975 til 1991 ble det forhandlet frem en våpenhvile der de to partene delte området. Siden da har tre firedeler av territoriet vært kontrollert av Marokko (kysten og de vestlige områdene), mens SADR i hvert fall delvis har kontrollert den resterende firedelen med ufruktbare ørkenområder i øst, den såkalte frisonen. Området er lite beboelig, og majoriteten av saharawiene, som SADR representerer, lever i de sahrawaiske flyktningleirene i Tindouf-provinsen sørvest i Algerie. (Wikipedia.) Norge anerkjenner ikke Marokkos suverenitet over Vest-Sahara.
Vest-Sahara har blant verdens rikeste fiskeforekomster, og store fosfatgruver. Det er antatt at det befinner seg store olje- og gassreserver i havbunnen utenfor området.
Energikrisa driver fosfatprisene til himmels
Den enkleste måten å formulere forbindelsen mellom fosfatproduksjon og mat på er i formelen: Uten fosfat – ingen mat!
Prisene er nå på det høyeste nivået de har hatt siden 2012, da ettervirkningene av finanskrisa slo inn for fullt. I USA har dette ført til en dobling av prisen på soya, mais og hvete fra midten av 2020 til midten av 2021, skriver Rabobank.
Trettebergstuen vil ha Facebook til å skjerme norske medier
Av Pål Steigan - 5. november 2021
https://steigan.no/2021/11/trettebergstuen-vil-ha-facebook-til-a-skjerme-norske-medier/
Av Pål Steigan.
Medier som NRK og Aftenposten, opplever at Facebook sensurer dem. Det vil staten ha en slutt på. Kulturminister Anette Trettebergstuen sier til NTB at hun vil samle Norden til kamp mot tech-gigantene.
– Selskaper som Google og Facebook betyr så mye i livene til så mange, men vi vet lite om hvordan de fungerer, de betaler ikke skatt, og de fjerner innhold de ikke liker, sier Trettebergstuen til NTB.
– Det er et av de temaene jeg mener vi må finne bedre felles løsninger på, og da vil jeg at de nordiske ministrene og de nordiske landene skal stå sammen i den kampen.
Trettebergstuen mener det er flere grunner til at framferden til de store, internasjonale teknologiselskapene er problematisk. Blant annet mener hun at de utfordrer ytringsfriheten og den frie pressen, både økonomisk og innholdsmessig.
Kulturministeren viser til at redaktørstyrte opplever å få innholdet sitt fjernet fra sosiale medier, selv om det allerede har gått gjennom redaksjonelle vurderinger.
Journalist Per Kristian Bjørkeng i Aftenposten spør om hvem som skal bestemme hva som er «redaktørstyrte medier». Skal man eventuelt følge medlemslista til Norsk redaktørforening? Men Redaktørforeningen vil ikke være portvokter.
Assisterende generalsekretær Reidun Nybø i Norsk Redaktørforening sier utspillet fra kulturministeren er helt i tråd med ønskene fra bransjen.
– Fjerning av innhold er ikke et omfattende problem for våre medlemmer i dag, men prinsipielt er det et stort problem, sier hun.
Men Nybø vil ikke mene noe om hvem som skal være med i det gode selskap. Hun mener det er bedre å ta utgangspunkt i medieansvarsloven. Den gjør det tydelig hva som skal til for at et medium kan kalle seg redaktørstyrt.
– Vi mener at det bør være mest mulig objektive kriterier. Vi ønsker ikke å være en slags portvokter, sier hun.
Hva sier medieansvarsloven?
Lov om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier (Medieansvarsloven) sier klart og tydelig hva som er et redaktørstyrt medium § 3.Definisjoner:
I denne lov forstås med
I undertittelen i Bjørkengs artikkel står det at «steigan er i grenseland», men i teksten gis det ikke noe argument for dette. Etter lovens definisjon er steigan.no et redaktørstyrt medium. Ingenting blir publisert uten at det er godkjent av ansvarlig redaktør. Det betyr ikke at redaktøren nødvendigvis er enig i det en leser eller forfatter skriver, men at redaktøren har det redaksjonelle og juridiske ansvaret.
Etter Medieansvarlovens definisjon er steigan.no ei redaktørstyrt nettavis.
Bjørkeng skriver:
Pål Steigan driver den alternativt orienterte bloggen steigan.no. Han ønsker seg heller ikke en ny portvokter. Steigans alternativt orienterte blogg steigan.no har de siste årene gått over til å kalle seg nettavis. Der står det at arbeidet følger pressens viktige etiske retningslinjer, Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Men han fikk nei på sin søknad om å bli medlem av Norsk Redaktørforening.
– Jeg har tatt opp gang på gang at Facebook er en sensurinstans som kaster ut folk og artikler. Utkastelsen trenger ikke ha noe som helst med deres egne kriterier å gjøre, og du har ingen ankemuligheter.
Vi opplever jo i stadig økende grad hvordan Facebook blokkerer våre artikler. Brukere av Facebook blir nektet å dele våre artikler og algoritmene deres graderer oss nedover og nedover på listene. For å gjøre denne sensurjobben får de hjelp av den såkalte «faktasjekkeren» Faktisk.no, som er betalt av Facebook for å blinke ut artikler og publikasjoner som skal på svarteliste. Største eier i Faktisk er Aftenpostens eier Schibsted, som igjen har Wall Street som sine største eiere. Størst av Wall Street-selskapene på deres aksjonærliste er State Street, og de har følge av et helt kobbel av finansinstitusjoner, og mange av disse har de sjøl et stort eierskap i. Samme State Street er en av de største aksjonærene i Facebook. Så det er mye Per Kristian Bjørkeng og Aftenposten kunne følge opp her for å se hvilke bukker som passer hvilke havresekker.
Det er positivt at både Per Kristian Bjørkeng i Aftenposten og Reidun Nybø i Redaktørforeningen evner å se prinsipielt på dette, tilsynelatende i større grad enn kulturminister Trettebergstuen.
Les:
Faktisk.no er underleverandør til en gigantisk etterretningsorganisasjon, under påskudd av å drive journalistikk
Steigan utfordrer redaktør Egeberg i Faktisk til journalistisk holmgang
FHI: Stadig flere fullvaksinerte legges inn med korona
Av red. PSt - 5. november 2021
https://steigan.no/2021/11/fhi-stadig-flere-fullvaksinerte-legges-inn-med-korona/
De siste ukene har de utgjort flertallet av de innlagte på sykehus. Dette skriver Aftenposten.
I snart halvannen måned har Norge vært så å si helt uten koronatiltak. Den siste tiden har smitten skutt i været.
Også antall innlagte øker. På St. Olavs hospital var det rekordmange covid-19-pasienter innlagt mandag.
På landsbasis har vi over dobbelt så mange koronapasienter som på samme tidspunkt i fjor.
Lenge har sykesengene vært dominert av de uvaksinerte. Fremdeles er det over én million nordmenn som ikke er vaksinert.
De siste ukene ser vi imidlertid noen nye trender:
– Det er flere fullvaksinerte enn uvaksinerte blant de innlagte.
-Flere fullvaksinerte blir smittet.
– Vi liker det ikke, konstaterer overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet (FHI).
Kommentar:
Aavitsland prøver å bortforklare denne trenden ved å si: «Jo flere som smittes, jo større risiko er det for at også vaksinerte blir smittet.»
Men var ikke reklamen at vaksinen skulle gi folk beskyttelse mot smitte? Hvis den ikke gjør det, hvorfor skal man da ta risikoen med å bli vaksinert med en eksperimentell vaksine?
Hos de fullvaksinerte eldre øker antall innleggelser og dødsfall, skriver Aftenposten. Og igjen: hvis vaksinene heller ikke kan hindre at folk dør, hva skal man med dem da?
Mister effekt
Tilbake til Aftenposten:
I høst har det blitt spekulert på om vaksinens effekt avtar over tid. Israel mener å ha dokumentert dette. De så en kraftig økning i innleggelser blant dem som hadde vært fullvaksinert i et halvt år. I Israel har alle fått tilbud om en tredje dose siden august.
Nå har Norge begynt med det samme. Men bare for de over 65 år og de med svak immunrespons.
Flere vil at også helsearbeidere får en tredje dose. Blant dem Sykepleierforbundet og Legeforeningen. FHI vurderer nå om helsepersonell skal få en oppfriskningsdose. Det vil FHI snart komme med en konklusjon på.
Trondheim er blant byene som opplever sterk smittevekst. Der er helsepersonell overrepresentert blant de smittede.
– Vi har et inntrykk av at vaksinen mister effekt over tid. Men vi kan ikke konkludere bastant, sier kommuneoverlege Tove Røsstad.
Aavitsland sier at han «ikke tror vaksinen mister effekt over tid». Hans jobb er imidlertid ikke å tro. Det er forhåpentlig ikke et trossamfunn han leder. Hans oppgave er å vite. Pfizer sjøl, som har gjort sitt beste for å skjule sannheten om vaksinene, sier i motsetning til Aavitsland at «vaksinene mister effekt over tid».
Israel, som er blant verdens mest fullvaksinerte land, har vist at effekten av vaksinene faller dramatisk etter seks måneder. I juli 2021 slo en undersøkelse fast at effektiviteten var nede i 39%, mot de lovede over 90%.
En svensk undersøkelse som er publisert som pre-print i The Lancet sier at «Pfizervaksinens effektivitet avtar fra 92 % ved dag 15-30 til 47% ved dag 121-180, og fra dag 211(sju måneder) og videre fremover ” kunne man ikke oppdage noen effektivitet”.»
Dette vet tydeligvis ikke Preben Aavitsland noe om. Kanskje han burde søke en annen jobb?
Stephanie Seneff: «Jeg kan ikke forestille meg at gravide godtar å få den vaksinen»
Av red. PSt - 5. november 2021
https://steigan.no/2021/11/jeg-kan-ikke-forestille-meg-at-gravide-godtar-a-fa-den-vaksinen-stephanie-seneff/
Dr. Stephanie Seneff er seniorforsker ved MIT Computer Science and Artificial Intelligence Laboratory. Hun har en BS i biofysikk, MS og EE grader i elektroteknikk og en doktorgrad i elektroteknikk og informatikk alle fra MIT. I over tre tiår har forskningsinteressene hennes ligget i skjæringspunktet mellom biologi og beregning – å utvikle en beregningsmodell for det menneskelige hørselssystemet, forstå menneskelig språk for å utvikle algoritmer og systemer for menneskelige datamaskininteraksjoner, samt anvende naturlig språkbehandling (NLP) teknikker for genprediksjoner.
Den franske TV-kanalen France Soir har intervjuet henne og skriver om henne og det hun har oppdaget i sin forskning:
Bekymret over det økende antallet autistiske personer i USA, satte hun seg fore å analysere en rekke giftige molekyler før hun konkluderte med at hovedfaktoren er glyfosat, et plantevernmiddel som også antas å spille en rolle i diabetes- og fedmeepidemien. Boka hennes om problemet, med tittelen Toxic Legacy , har nettopp blitt publisert.
I løpet av det siste året har Dr. Seneff forsket på Sars-CoV-2 og mer spesielt på mRNA- og ADN-vaksineteknologiene. Etter hennes syn er disse injeksjonene ekstremt farlige og kan føre til en eksplosjon av autoimmune patologier som Parkinsons eller multippel sklerose. I intervjuet sitt til France Soir forklarer hun hvordan spike-proteinet får cellene til å «ta fyr» som man kan si, og til å produsere antistoffer i enorme mengder. Disse antistoffene vil sannsynligvis angripe vitale organer som hjerte, lever, hjerne, eggstokker og milt, og trekke en rekke degenerative sjukdommer i kjølvannet.
MIT har nå pålagt sin lærer- og studentmasse vaksinasjon, og derfor kan Dr. Seneff enten bli forhindret fra å komme tilbake for å undervise personlig, eller til og med måtte forlate universitetet helt etter et halvt århundres tjeneste. Hun påpeker at selv om hun selv er i en posisjon til å forlate jobben, er utallige andre over hele landet, som er helt avhengig av lønn for å forsørge familien, mellom en stein og et hardt sted.
Den 10. mai 2021 gjennomførte Dr. Seneff og Dr. Greg Nigh sin studie Worse Than the Disease? Gjennomgang av noen mulige utilsiktede konsekvenser av mRNA-vaksinene mot COVID-19 som er publisert i International Journal of Vaccine Theory, Practice and Research.
Intervjuet med France Soir er på engelsk og kan sees her:
SARS-CoV-2 vaksiner og nevrodegenerative sjukdommer
Dr. Stephanie Seneff har også skrevet en artikkel som hun ha publisert på sin blogg. Der skriver hun blant annet:
Folk skjønner ikke at disse vaksinene er veldig forskjellige fra de mange barnevaksinene vi nå er vant til å få tidlig i livet. Jeg synes det er sjokkerende at vaksineutviklerne og myndighetene over hele verden hensynsløst presser disse vaksinene på en intetanende befolkning. Sammen med Dr. Greg Nigh publiserte jeg nylig en fagfellevurdert artikkel om teknologien bak mRNA-vaksinene og de mange potensielt ukjente konsekvensene for helsen. Slike enestående vaksiner tar normalt tolv år å utvikle, med bare en suksessrate på 2 %, men disse vaksinene ble utviklet og brakt på markedet på mindre enn ett år. Som en konsekvens av det har vi ingen direkte kunnskap om eventuelle virkninger vaksinene kan ha på helsen vår på lang sikt. Kunnskap om hvordan disse vaksinene fungerer, hvordan immunsystemet fungerer og hvordan nevrodegenerative sjukdommer oppstår, kan imidlertid tas i bruk for å forutsi potensielle ødeleggende framtidige konsekvenser av vaksinene.
mRNA i disse vaksinene koder for piggproteinet som normalt syntetiseres av SARS-CoV-2-viruset. Imidlertid har både mRNA og proteinet det produserer blitt endret fra den opprinnelige versjonen i viruset med den hensikt å øke produksjonshastigheten til proteinet i en infisert celle og holdbarheten til både mRNA og piggproteinet det koder for. Ytterligere ingredienser som kationiske lipider og polyetylenglykol er også giftige med ukjente konsekvenser. Vaksinene ble godkjent for nødbruk basert på grovt utilstrekkelige studier for å evaluere sikkerhet og effektivitet.
Konklusjon
Etter å ha drøftet hva vaksinene gjør med kroppen, med de indre organene og med immunsystemet, oppsummerer dr. Seneff:
Det er mange grunner til å være på vakt mot COVID-19-vaksinene, som har blitt røsjet ut på markedet med grovt utilstrekkelig evaluering og aggressivt promotert til en uinformert offentlighet, med potensial for enorme, irreversible, negative konsekvenser. En potensiell konsekvens er å tømme den begrensede tilførselen av progenitor B-celler i beinmargen tidlig i livet, noe som forårsaker manglende evne til å utvikle nye antistoffer mot smittestoffer. En enda mer bekymringsfull mulighet er at disse vaksinene, både mRNA-vaksinene og DNA-vektorvaksinene, kan være en vei til lammende sjukdom en gang i framtida. Gjennom den prionlignende virkninga til piggproteinet vil vi sannsynligvis se en alarmerende økning i flere store nevrodegenerative sjukdommer, inkludert Parkinsons sjukdom, CKD, ALS og Alzheimers, og disse sjukdommene vil dukke opp med økende hyppighet blant yngre og yngre befolkningsgrupper, i årene som kommer. Dessverre vil vi ikke vite om vaksinene forårsaket denne økninga, fordi det vanligvis vil være et langt skille i tid mellom vaksinasjonen og sjukdomsdiagnosen. Veldig praktisk for vaksineprodusentene, som kommer til å gjøre store fortjenester på våre ulykker – både fra salget av vaksinene i seg sjøl og fra de store medisinske kostnadene ved å behandle alle disse ødeleggende sjukdommene i framtida.
Fattigdom under pandemien
Av skribent - 5. november 2021
https://steigan.no/2021/11/fattigdom-under-pandemien/
I denne artikkelen viser økonomen Michael Roberts hvor voldsomt fattigdommen i verden har økt under koronakrisa. Det er lockdownpolitikken, portforbudene, masseoppsigelsene og sammenbrudd i helsevesen og forsyningskjeder som er årsaken til denne økte fattigdommen, altså den politikken som er ført mot epidemien. Når de rike samtidig er blitt veldig mye rikere, betyr det at klasseforskjellene i verden er blitt enormt mye større i denne perioden.
Av Michael Roberts. The next recession.
Den økonomiske nedgangen under COVID19-pandemien har økt fattigdommen over hele verden. JP Morgans økonomer har forsøkt å måle økningen i fattigdom ved hjelp av husholdningsinntekter og forbruksundersøkelsesdata fra Verdensbankens PovcalNet-database. JPM definerer de fattige (eller de i dyp fattigdom) de som å leve for mindre enn $2 per dag (som er det latterlig lave nivået i Verdensbanken); «de som er sårbare for å skli inn i fattigdom» som å leve på $2-$10 per dag (som egentlig er et bedre mål på fattigdom); «middelinntekt» er de som lever på $10-50 per dag (litt spillerom for livet); og deretter «høyinntekt» som lever på mer enn $50 per dag eller rundt $18 000 i året. Før COVID kunne omtrent halvparten av de 6,5 milliarder menneskene som bor i de såkalte «fremvoksende markedene» betraktes som «middelinntekt». Det betyr at minst 3 milliarder er i fryktelig fattigdom («økonomisk sårbare» eller verre).
Ved å bruke disse definisjonene finner JPM at det var en kraftig økning i global fattigdom i nedgangsperioden under COVID. Ut fra Verdensbankens data økte antallet i fattigdom (definert som å leve for mindre enn 1,90 USD per dag) med 97 millioner i 2020 – den første nettoøkningen i global fattigdom siden finanskrisen i Asia (Figur 3). En egen Pew Research Center-studie finner at pandemien presset 131 millioner mennesker inn i fattigdom. Og disse fattige er ikke bønder i landdistrikter, men urbane og ofte utdannede.
Økningen av fattige og det tilsvarende fallet i «middelinntekt»-befolkningen varierte fra land til land. Økonomier med de dypeste sammentrekningene i 2020 (som Peru og Argentina) opplevde de største nedgangene i «middelinntektsgruppen». Totalt sett var det de ‘sårbare’ som vokste mest (1,9 % poeng) som andel av befolkningen mens andelen av de som hadde middelinntekt ble redusert mest (-1,8 % poeng).
Noen land unngikk det verste. Kinas «først-inn-først-ut» COVID-19-erfaring ikke skjermet landet helt fra en miskning av over- og middelklassen, men det var bare en liten utvidelse av den fattigste befolkningen, ifølge Pew-estimater.
Før pandemien beregnet Pew at nesten 100 millioner mennesker utgjorde Indias middelinntektsbefolkning i 2020, med ytterligere 22 millioner i de øvre rekker av disse . Men pandemien rammet India hardt med et reelt BNP som gikk ned med 7 % i 2020, så mellom- og øvre middelbefolkningen led dramatisk (til sammen en nedgang på 39 millioner mennesker – figur 5). I mellomtiden ble svimlende 75 millioner mennesker beregnet til å ha falt ned i fattigdom – noe som utgjør nesten 60 % av den nye kloden.
I Kina hadde det vært et betydelig tillegg på 247 millioner mennesker til mellominntektsklassen fra 2011 til 2019. Og befolkningen i øvre middelinntekt hadde nesten firedoblet seg, fra 60 millioner til 234 millioner. På begge fronter hadde Kina alene stått for størstedelen av økningen i disse nivåene globalt. De fleste i India var i det globale lavinntektsnivået før pandemien. – rundt 1,2 milliarder mennesker som utgjør 30 % av verdens lavinntektsbefolkning.
I Kina er det nå flere mennesker i de globale mellom- og øvre middelinntektsnivåene enn i fattigdom og lavinntektsnivået. Selv om rundt 10 millioner mennesker i Kina anslås å ha falt ut av middelklassen i pandemiens nedtur, er dette en liten andel av de 504 millioner som var i middelklassen i forkant av pandemien. På samme måte er utvidelsen av lavinntektsnivået i Kina fra 611 millioner til 641 millioner eller antallet fattige fra 3 millioner til 4 millioner under pandemien relativt beskjedent i antall.
Når folk faller inn i dyp fattigdom, har de ingen midler til å støtte utdanningen sin og holde seg friske. Og det betyr, bortsett fra å lide under andre åpenbare konsekvenser, at deres produktivitet faller, noe som skader økonomien som helhet. I figur 6 finner vi at Kinas investering i utdanning og helse per person (PISA-score) er høy med over 2 standardavvik fra det globale gjennomsnittet og bedre enn noe annet «fremvoksende» land (selv de med høyere inntekt per innbygger som Singapore eller Korea).
Pandemien har vært en katastrofe for Indias folk, og har drevet millioner inn i dyp fattigdom, mens kineserne stort sett har unngått et fall ned i fattigdom. Faktisk har den kinesiske økonomien ekspandert mest blant de store økonomiene i de to årene siden slutten av 2019 og starten av pandemien – mer enn fire ganger utvidelsen i USA og seks ganger så stor som i India. De fleste større økonomier gikk faktisk tilbake.
Oversatt av Terje Valen, 04.11.21.
Les også: Ni millioner barn drevet ut i barnearbeid på grunn av lockdown. Første økning på to tiår.
Indias økonomi krympet med 23,9 prosent i andre kvartal 2020
Arundhati Roy: Indias svar på pandemien har blitt en sosial katastrofe
Baseavtalen og USAs globale strategi
Av Terje Alnes - 5. november 2021
https://steigan.no/2021/11/baseavtalen-og-usas-globale-strategi/
Av Terje Alnes.
Den nye baseavtalen har ingenting med forsvaret av Norge å gjøre. Den er et ledd i USAs strategi mot Russland der Norge brukes som en offensiv brikke.
På USAs initiativ undertegnet regjeringen Solberg 16. april en tilleggsavtale om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA – «Supplementary Defence Cooperation Agreement» (SDCA). Avtalen skal i første omgang gjelde i ti år. For regjeringen, og andre tilhengere av avtalen, er det svært viktig å presisere at den ikke endrer norsk base- og atompolitikk, anløpsregler og norske reservasjoner mot lagring av atomvåpen, landminer og klasevåpen på norsk territorium. Dette poengteres opptil flere ganger i nyhetssaken som ble lagt ut på regjeringen.no samme dag.
Denne insisteringen fra regjeringens side på at den nye baseavtalen ikke endrer noe som helst, er tydeligvis ment å berolige det norske folk. Helt siden 1949, ved inngåelsen av NATO-medlemskapet, har nemlig norsk politikk vært at det ikke vil bli åpnet baser for fremmede lands stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep. Denne reservasjonen – kjent som «Baseerklæringen» – kom den gang som svar på en henvendelse fra sovjetiske myndigheter som fryktet NATO-baser i sine nærområder.
«Omforente områder» = amerikanske militærbaser
De som har tatt bryet med å sette seg inn i hva avtalen faktisk går ut på skjønner imidlertid at regjeringens forsikringer ikke er mye verdt. Siden russerne også kan lese engelsk vil heller ikke de la seg berolige når de studerer avtalen nærmere.
Realiteten er at avtalen gir USA rett til å etablere amerikanske flybaser på Rygge, Sola og Evenes og en marinebase ved Ramsund Orlogsstasjon i Troms. Her får amerikanske styrker rett til uhindret tilgang og bruk av det som regjeringen kaller «omforente områder» – en orwelsk eufemisme ment for å tilsløre hva det i realiteten dreier seg om. «Omforente områder» er fasiliteter og områder på norsk territorium som USA kan benytte til militære formål. I vanlig språkbruk er dette definisjonen på en militærbase.
Etter særskilt avtale kan deler av områdene stilles til eksklusiv amerikansk disposisjon, herunder oppstilling og utplassering av styrker og materiell. Hva USA tar med seg inn på disse basene har norske myndigheter ikke noe med. Amerikanske styrker gis nemlig tillatelse til å kontrollere tilgangen til de delene av «omforente områder» der det er avtalt eksklusiv amerikansk bruksrett. Norske myndigheter gir altså fra seg ansvaret for hva amerikanerne tar med seg. De velger å snu seg vekk og se en annen vei.
Som det fremgår av avtalens artikkel XI punkt 3:
«Det skal ikke gjennomføres ombordstigning eller kontroll av luftfartøyer, fartøyer og kjøretøyer som brukes av eller utelukkende for amerikanske styrker, uten etter samtykke fra USA.» Et slikt «samtykke» vil amerikanerne naturligvis aldri gi. Hvilke garantier har vi for at USA ikke vil benytte Rygge, Sola eller Evenes for bombefly som har taktiske atomvåpen ombord? Når norske jagerfly det siste året ved flere anledninger har øvd med amerikanske B-52 og B1 bombefly i norsk luftrom og i norske nærområder, fly som kan utstyres med atomvåpen, er det god grunn til å stille spørsmål ved den norske atomvåpenreservasjonen. Nå vil regjeringen gi disse flyene tre baser i Norge.
Om Stortinget godkjenner Solberg-regjeringens «tilleggsavtale om forsvarssamarbeid» er det derfor god grunn til å hevde at ikke bare den første reservasjonen – «Baseerklæringen» – er død, men at heller ikke reservasjonen mot atomvåpen på norsk jord lenger har noen troverdighet.
Det er ellers verdt å merke seg at om Stortinget godkjenner denne avtalen gir den samtidig sitt forhåndssamtykke til at regjeringen kan beslutte å inkludere nye «omforente områder» etter konsultasjoner med Stortinget senere. Det betyr at avtalen åpner for flere amerikanske militærbaser i Norge enn de fire nevnte.
Norge vil inngå i et nettverk av amerikanske baser
USA har tidligere inngått lignende avtaler med flere land i Øst-Europa, inkludert tidligere Sovjetrepublikker. Avtaler med Polen, Litauen, Latvia, Estland, Ungarn, Bulgaria og Romania er på plass. Som et land med grense mot Russland fikk amerikanerne med denne avtalen Norge inn i samme nettverk av militærbaser, noe de har jobbet for siden 2018. Etter at Norge signerte i april har også Hellas undertegnet en slik avtale.
Den nye baseavtalentar utgangspunkt i USAs globale tilnærming for tilstedeværelse i allierte land, og skal gjøre det enklere å flytte personell og materiell mellom ulike land. I et slikt lys forstår vi også hvorfor avtalen om forhåndslagring av amerikansk militærmateriell ble revidert i 2019. Som kjent har USA forhåndslagret militærmateriell i Trøndelag siden 1980-tallet. Forhåndslagringen har i utgangspunktet vært ment for bruk i en krise eller krig i Norge. Nå er programmet omgjort til et fremskutt lagringskonsept for bruk der behovet melder seg, ikke nødvendigvis i Norge.
Sverige har formelt ikke amerikanske baser, men lar USA bruke strategisk plasserte Gotland som hangarskip i Østersjøen. Imens reiser Jens Stoltenberg til Finland for å sikre seg støtte til «et tett samarbeid rundt sikkerhet», spesielt i Baltikum-området. Hviterussland er foreløpig ikke en amerikansk vasall, men det jobbes herdig på mange fronter for å løse problemet. Ukraina ble kuppet i 2014, men pro-russiske krefter har skapt krøll i amerikanernes masterplan.
Slik plasserer amerikanerne en sammenhengende rekke med militærbaser så kloss opptil Russland som mulig. Er russerne paranoide om de anser dette som en trussel mot sin egen sikkerhet?
Basene øker spenningen og legger til rette for krig
USA har mer enn 800 baser i 80 land, og på alle 7 kontinent, som stasjonerer opptil 200.000 militært personell. Av alle utenlandske militærbaser i verden tilhører omtrent 95 % USA. Dette gjør USA til et unikt tilfelle, der utplassering av militære styrker over hele kloden er avgjørende for å sikre det amerikanske Imperiets makt. Ingen kan heller være i tvil om at disse styrkene er til for å brukes, utallige eksempler viser det.
Organisasjonen World Beyond War driver «The No Bases Campaign». Her heter det: «Nedleggelse av amerikanske baser og fjerning av amerikansk militærpersonell fra utlandet er avgjørende for eliminering av krig.» Hvorfor er det viktig å stenge disse basene, og hvorfor er det viktig å hindre at USA får etablere baser i Norge? Her er et utvalg av WBWs argumenter:
Basene øker spenningen. Utplassering av nesten 200.000 amerikanske soldater, massive våpenarsenaler, tusenvis av fly, stridsvogner og skip utgjør en reell trussel mot omkringliggende nasjoner. Basene brukes til «militærøvelser», som i hovedsak er trening for krig, noe som øker spenningen ytterligere.
Basene legger til rette for krig. Utplasseringav våpen, tropper, kommunikasjonsutstyr, fly, drivstoff, etc. gjør logistikken for amerikansk aggresjon raskere og mer effektiv. Fordi USA stadig lager planer for militære aksjoner rundt om i verden gjør basene det veldig enkelt å starte militære operasjoner.
Basene fører til økt militarisme. I stedet for å avskrekke potensielle motstandere, påvirker amerikanske baser andre land til større militære utgifter og aggresjon.
Basene setter vertslandene i fare. Land som har amerikanske militærbaser blir mål for angrep selv, som svar på amerikansk militær aggresjon.
Basene bidrar til massive klimautslipp. Det amerikanske militæret er den største enkeltforbrukeren av fossilt brensel og produsent av klimagassutslipp i verden, noe som sjelden eller aldri tas opp under diskusjon om klimapolitikken. Militær virksomhet er unntatt internasjonale klimaavtaler.
At lille Norge skal ha sammenfallende nasjonale sikkerhetsinteresser med den skakkjørte supermakten USA er en total feilslutning. Vårt viktigste forsvarspolitiske virkemiddel har historisk sett vært å ha et godt naboskap med Russland, basert på militær lavspenning i nord. Det som skjer nå er det motsatte.
Kilder:
«Tilleggsavtale mellom kongeriket Norges regjering og Amerikas Forente Staters regjering om forsvarssamarbeid», regjeringen.no 16.04.21, «Undertegnelse av tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid», regjeringen.no 16.04.21, «The No Bases Campaign», worldbeyondwar.org
Denne artikkelen ble først publisert på Spartakus.
Desperat nødrop
Av red. PSt - 5. november 2021
https://steigan.no/2021/11/desperat-nodrop/
Official SOS from Australia
Det er på tide for våre internasjonale venner å erkjenne at Australia er i krig med sin regjering og vi trenger hjelp.
VÅRE MENNESKERETTIGHETER ER BORTE.
Vær så snill, internasjonale venner…hør våre rop om hjelp og bruk økonomisk og politisk press på våre ledere for å endre den destruktive veien vi er på.
Gi en måte for innbyggere som ikke lenger føler seg trygge her å komme hjem. Tilby et visst antall australiere asyl, mange av oss trenger det!
Ytterligere informasjon – www.reignitedemocracyaustralia.com.au/sos