Nyhetsbrev steigan 04.10.2021
Dagens overskrifter:
Protestmøte mot den nye baseavtalen 8. oktober
Tysk regjeringsrapport: Vaksiner er potensielt farligere for barn enn covid-19
Algerie vil redusere drastisk sine økonomiske forbindelser med Frankrike
Ny studie: Det kan ikke påvises at høy grad av vaksinering gir nedgang i covid-19
Ungarn gjør separat gassavtale med Russland
Pandora Papers: Stor avsløring med digre hull
Ei akselererende energikrise i anmarsj
Protestmøte mot den nye baseavtalen 8. oktober
Av red. PSt - 4. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/protestmote-mot-den-nye-baseavtalen-8-oktober/
Av fredsgjengen.
Det arrangeres et Protestmøte mot den nye baseavtalen på Litteraturhuset i Oslo fredag 8. oktober kl. 17.00. Utfra dette protestmøtet og Fredrik S. Heffermehls underskriftskampanje vil Antikrigs-Initiativet delta i dannelsen av en landsomfattende protestbevegelse mot den nye baseavtalen.
Program:
– Fredrik Heffermehl, jurist, forfatter og leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org holder innledning
– Geir Hem, leder i Stopp NATO vil prate om politiske forhold knyttet til avtalen
– Terje Alnes, sekretær i Antikrigs-Initiativet holder appell
– Thore Vestby, tidl. Stortingsrepresentant for Høyre og visepresident i Mayors for Peace.
Det blir appeller ved organisasjoner som tilslutter seg protest-møtet, bl.a. leder for LO Oslo Ingunn Gjerstad, og Mathias Robertstad fra Rød Ungdom. Ordstyrer er Arild Rønsen, forfatter og spaltist i Klassekampen.
Tysk regjeringsrapport: Vaksiner er potensielt farligere for barn enn covid-19
Av red. PSt - 4. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/tysk-regjeringsrapport-vaksiner-er-potensielt-farligere-for-barn-enn-covid-19/
Nye data indikerer at flere barn lider av vaksinen som er ment å beskytte dem mot COVID-19 enn av selve viruset.
Ifølge en sikkerhetsrapport publisert av det føderale instituttet for vaksiner og biomedisin i Tyskland, har antallet rapporterte tilfeller av mistenkte bivirkninger etter COVID-19-vaksinasjon hos barn i alderen 12 til 17 nå oversteget det totale antallet COVID-relaterte sykehusinnleggelser for barn i samme aldersgruppe siden begynnelsen av pandemien. Rapporten ble publisert 20. september av PEI (Paul-Ehrlich-Institut), et tysk føderalt byrå og medisinsk reguleringsorgan med ansvar for å fremme legemiddel- og vaksinesikkerhet. Rapporten gjelder nye data om bivirkninger av COVID-19-vaksiner, særlig blant barn i alderen 12 til 17 år.
Dataene, som ble samlet inn fra begynnelsen av vaksinasjonskampanjen til 31. august, viser at 1.228 vaksinerte barn i alderen 12 til 17 rapporterte om en eller flere mistenkte bivirkninger etter vaksinasjon. Dette kommer bare tre måneder etter begynnelsen av vaksinasjonskampanjen for den aldersgruppa, og bare to uker etter en anbefaling fra STIKO, den tyske faste komiteen for vaksinasjon.
Til sammenligning er det totale antallet barn i alderen 12 til 17 år som ble innlagt på sykehuset for COVID-19 mellom mars 2020 og juli 2021 1.225. Med andre ord, i løpet av bare 3 måneder oversteg antallet tilfeller av vaksinerte barn som lider av potensielle vaksinerelaterte bivirkninger antallet COVID-relaterte sykehusinnleggelser i samme aldersgruppe over en periode på 16 måneder.
Disse nye dataene synes å indikere at flere barn lider av vaksinen som er ment å beskytte dem mot COVID-19, enn for selve viruset, skriver LifeSiteNews.
Professor og barnelege: – Dropp koronavaksine til barn
I et innlegg i Bergens Tidende tar professor emeritus og barnelege Dag Bratlid til orde for at man bør droppe vaksineringa av barn.
«Dersom vi må leve med covid lenge, er det ikke sikkert at vaksinering av barn vil være bra for den generelle immuniteten i befolkningen,» skriver Bratlid.
«Når både FHI og myndighetene nå vil vaksinere barn, synes de å se helt bort fra at covid-19 ut fra FHIs egne rapporter er en relativt ufarlig sykdom for barn, ja egentlig for alle under 60 år.
FHIs ukentlige koronarapporter (covid-19 ukerapport uke 34) viser at det i Norge siden 9. mars 2020 frem til 29. august 2021, altså i løpet av halvannet år, bare har vært 14 barn i aldersgruppen 0–17 år innlagt på intensivavdeling, og bare to dødsfall i aldersgruppen 0–19 år og svært få dødsfall også under 60 år.
Samtidig synes de også helt å ha glemt at vi i 2009 hadde en global svineinfluensa-pandemi. Også den gang ble det startet massevaksinasjon av befolkning inkludert barn ned til spedbarnsalder, og det ble, som nå med covid-19, tatt i bruk vaksiner som hadde blitt hastegodkjent fordi de ikke var utviklet og utprøvd i henhold til de strenge reglene for medisinske preparater.
Svineinfluensa-pandemien førte til svært få dødsfall, men massevaksinasjonen knyttes til over 1000 meldinger om alvorlige bivirkninger i Norge. Om lag 350 nordmenn, deriblant mange barn, utviklet den meget sjeldne sykdommen narkolepsi. Senere forskning har vist at vaksinen kan ha økt risikoen for å utvikle narkolepsi med om lag 500 prosent.»
I Storbritannia advarer Joint Committee on Vaccination and Immunisation mot vaksinering av barn mellom 12 og 15.
Åpent brev til alle stortingsrepresentanter vedrørende vaksinering av barn
FHI: – Vaksinerte barn kan utvikle dårligere immunitet
Svenske spesialister: – Vaksine fra 12 år – mot vitenskap og bevist erfaring
Algerie vil redusere drastisk sine økonomiske forbindelser med Frankrike
Av red. PSt - 4. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/algerie-vil-redusere-drastisk-sine-okonomiske-forbindelser-med-frankrike/
Algerie forbereder en rekke sanksjoner mot Frankrike etter sistnevntes beslutning om å halvere antallet visum for algeriske statsborgere og den siste uttalelsen fra Emmanuel Macron som har som mål å opprette en splittelse i toppen av staten. Dette melder Algérie Patriotique.
– I motsetning til hva noen kanskje tror, er Frankrike langt fra å stå i en sterk posisjon hvis det skulle oppstå et en konflikt med den tidligere kolonien, sier kilder som er kjent med saka. «Økonomiske og handelsmessige forbindelser har alltid vært gunstige for den franske partneren som alltid har vendt seg til profitten det som feilaktig kalles et vinn-vinn-samarbeid», legger kildene til.
Tap av økonomiske gevinster i den tidligere kolonien vil ramme fransk økonomi hardt, spesielt fordi landet allerede er i en svak økonomisk posisjon etter over halvannet år med lockdown.
«I motsetning til Algerie, som enkelt kan diversifisere sine leverandører og som kan finne andre kunder for gass og olje, sliter Frankrike med å skaffe kunder, enten det er landbruksprodukter, i møte med hard konkurranse fra Spania eller for våpen som er dyrere og mindre effektive enn dem deres deres russiske konkurrenter kan levere, for eksempel.» Fransk våpenindustri forsyner den franske hæren og er overdimensojnert i forhold til Frankrikes minkende økonomiske og politiske posisjon i verden. Kildene til den algeriske avisa sier at «å provosere Algerie på denne måten, til det å presse sistnevnte til å tilbakekalle ambassadøren til Paris, betyr å sage av den greina man sitter på. De sier også at uten samarbeid med Algerie har Frankrike svært lite å stille opp overfor grenseoverskridende terrorisme og organisert kriminalitet.
Flyforbud for franske militærfly
Den diplomatiske uenigheten mellom Algerie og Frankrike ble djupere 3. oktober 2021 etter at Alger forbød franske militære fly i sitt luftrom, det siste svaret på en konflikt om visum og kritiske kommentarer fra president Emmanuel Macron. Dette skriver France24.
Macrons hyllest til det franske kolonistyret falt svært dårlig jord
Ifølge franske og algeriske medieoppslag fortalte Macron etterkommere av ledende skikkelser i Algeries uavhengighetskrig 1954–1962 at landet ble styrt av et ”politisk-militært system” som hadde “totalt skrevet om” historien.
«Man kan se at det algeriske systemet er slitent, det har blitt svekket av Hirak,» la han til og refererte til den demokratiske bevegelsen som tvang Abdelaziz Bouteflika fra makta i 2019 etter to tiår ved roret.
I kommentarene, publisert i den franske avisa Le Monde, siteres Macron for at Algerie har en «offisiell historie» som har blitt «fullstendig omskrevet». Han sa at denne historien «ikke var basert på sannheter», men «på en diskurs om hat mot Frankrike», ifølge Le Monde.
«Fantes det en algerisk nasjon før fransk kolonisering?» spurte Macron spurte retorisk. Algerie vant sin uavhengighet fra Frankrike i 1962 etter en blodig militær kamp. Siden uavhengigheten har det nordafrikanske landets regjerende elite i stor grad blitt hentet fra veteraner fra frigjøringskrigen mot Frankrike.
Eksploderer Algerie kan også Frankrike gå i lufta
I 1962 under tegnet general og president Charles de Gaulle fredsavtalen som avsluttet den sju år lange krigen i Algerie. Han hadde da overlevd flere attentater fra franske høyreekstreme som for enhver pris ønsket å beholde kolonien som de så på som en integrert del av Frankrike.
De Gaulle hadde skjønt at Frankrike og Algerie var som olje og eddik i en salatdressing, etter en stund vil de skille seg. Men fredsavtalen avsluttet ikke det nykoloniale systemet som Frankrike fortsatte å utøve overfor Algerie. Fransk kapital ønsket algerisk olje og gass og lavtlønte algeriske arbeidere i franske fabrikker. Derfor er det i dag tre millioner mennesker som har dobbelt algerisks-fransk statsborgerskap.
Den aldrende presidenten Abdelaziz Bouteflika var på de Gaulles tid en ung militant fra frigjøringsbevegelsen FLN. Han har styrt Algerie i fire perioder, stort sett til den gamle kolonimaktas tilfredshet.
En politisk eksplosjon i Algerie ville høyst sannsynlig slå inn i Frankrike, der det er en stor befolkning med røtter i den tidligere kolonien.
Nær forbindelse til Russland
Mellom 2014 og 2018 forsynte Russland det algeriske militæret med 66 prosent av sine våpen, og Algerie var Moskvas største afrikanske klient, skriver Carnegie Endowment. Den russiske ambassadøren i Algerie Igor Beljajev anslo i juli 2018 at Algerie står for halvparten av Russlands våpensalg til Afrika. Russland ser også på Algerie som en stadig mer verdifull økonomisk partner i Nord-Afrika. Siden 2017 har Russlands ledende energiselskaper, Gazprom og Transneft, samarbeidet med Algerias statlige hydrokarbonselskap, Sonatrach, om rørledningsprosjekter. Etter den russiske utenriksministeren Sergei Lavrovs besøk i Alger i januar 2019, diskuterte det russiske energidepartementet også muligheten for å produsere Lada-biler i Algerie.
Ny studie: Det kan ikke påvises at høy grad av vaksinering gir nedgang i covid-19
Av red. PSt - 4. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/ny-studie-det-kan-ikke-pavises-at-hoy-grad-av-vaksinering-gir-nedgang-i-covid-19/
En vitenskapelig studie som er publisert i European Journal of Epidemiology har tatt for seg 68 forskjellige land og 2947 fylker i USA for å se på om økt grad av vaksinering har ført til noen nedgang i spredninga av covid-19. Studien har tittelen Increases in COVID-19 are unrelated to levels of vaccination across 68 countries and 2947 counties in the United States og er utført av S. V. Subramanian og& Akhil Kumar.
Ingen synlig forbindelse mellom økt vaksinering og nedgang i covid-19
Forskerne skriver:
På landnivå ser det ut til å ikke være noe synlig forhold mellom prosentandelen av befolkninga som er fullstendig vaksinert og nye tilfeller av COVID-19 de siste 7 dagene. Faktisk antyder trendlinjen en marginalt positiv assosiasjon slik at land med høyere prosentandel av befolkningen som er fullt vaksinert har høyere COVID-19-tilfeller per 1 million mennesker. Spesielt hadde Israel med over 60% av befolkningen fullstendig vaksinert de høyeste tilfellene av COVID-19 per 1 million mennesker de siste 7 dagene. Mangelen på en meningsfull sammenheng mellom prosentvis befolkning fullstendig vaksinert og nye tilfeller av COVID-19 eksemplifiseres ytterligere, for eksempel ved sammenligning av Island og Portugal. Begge land har over 75% av befolkningen fullstendig vaksinert og har flere COVID-19-tilfeller per 1 million mennesker enn land som Vietnam og Sør-Afrika som har rundt 10% av befolkningen fullstendig vaksinert.
Også i de amerikanske fylkene er medianen av nye tilfeller av COVID-19 per 100 000 mennesker de siste 7 dagene stort sett like i kategoriene prosent befolkning som er fullstendig vaksinert. Spesielt er det også betydelig fylkesvariasjon i nye COVID-19-tilfeller innenfor kategorier av prosentandel av befolkningen som er fullstendig vaksinert. Det ser heller ikke ut til å være noen signifikant signalering av tilfeller av COVID-19 som synker med høyere prosentandel av befolkningen som er fullstendig vaksinert.
«Vaksinestrategien må granskes på nytt»
Forfatterne skriver i sin konklusjon:
Den ensidige avhengigheten av vaksinasjon som en hovedstrategi for å dempe COVID-19 og dens negative konsekvenser må undersøkes på nytt, spesielt med tanke på Delta (B.1.617.2)-varianten og sannsynligheten for framtidige varianter. Andre farmakologiske og ikke-farmakologiske inngrep må kanskje iverksettes ved siden av økende vaksinasjonshastigheter. Slik kurskorreksjon, spesielt med hensyn til den politiske narrativen, blir avgjørende med nye vitenskapelig bevis på den faktiske virkninga av vaksinene.
For eksempel, i en rapport utgitt fra Helsedepartementet i Israel, ble effektiviteten til to doser av BNT162b2 (Pfizer-BioNTech)-vaksinen mot forebygging av COVID-19-infeksjon rapportert å være 39%, vesentlig lavere enn forsøkseffekten på 96%. Det viser seg også at immunitet fra Pfizer-BioNTech-vaksinen kanskje ikke er så sterk som immunitet oppnådd gjennom smitte fra COVID-19-viruset. Det er også rapportert en betydelig nedgang i immunitet mot mRNA-vaksiner 6 måneder etter immunisering. Selv om vaksinasjoner gir beskyttelse til personer mot alvorlig sykehusinnleggelse og død, rapporterte CDC en økning fra henholdsvis 0,01 til 9% og 0 til 15,1% (mellom januar til mai 2021) blant sykehusinnleggelser og dødsfall blant de fullt vaksinerte.
Ungarn gjør separat gassavtale med Russland
Av derimot.no - 4. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/ungarn-gjor-separat-gassavtale-med-russland/
Ukraina mister transitt-inntekter og går mot mot økonomisk kollaps.
Av Josephine Joly. Anti-Empire.
Ukraina har fordømt en ny gass-avtale mellom Ungarn og den russiske energi-giganten Gazprom.
Ungarns utenriksminister Peter Szijjártó undertegnet en 15 årig avtale om gassleveranser med dette firmaet på mandag. Avtalen på 4,5 milliarder kubikkmeter naturgass i året vil dekke halvparten av Ungarns gassforbruk, og vil garantere forsyninger via nye (pålitelige) ruter via Serbia og Østerrike.
Dermed er Ukraina kuttet ut som transittland.
«I dag er virkeligheten den at Ungarns energiforbruk kan sikres på tryggeste måte med en langtids kontrakt med Gazprom», sier Szijjártó.
Men med denne nye avtalen vil Ukraina tape millioner i transitt-avgifter. Og Kiev har bedt Europakommisjonen vurdere lovligheten.
Ukrainas utenriksminister har kommet med en uttalelse der han sier at Ungarns nye forsyningsavtale er en «rent politisk og økonomisk urimelig beslutning» som ble tatt «for å skade Ukrainas nasjonale interesser og ukrainsk/ungarske forhold».
Som svar her Kiev avlyst et møte i en felles handelskomite med Ungarn som skulle holdes på torsdag. Szijjártó forsvarer avtalen som den eneste økonomiske muligheten til å sikre Ungarns energibehov.
Landet har stolt på Russland for mesteparten av naturgassen som har blitt levert via rørledningene som går gjennom Ukraina.
Men i de siste årene har Russland endret eksport-rutene ved å bygge Nord Stream 2 rørledningen til Tyskland og TurkStream-lenken til Tyrkia.
Den ungarske regjeringen annonserte i slutten av august at de var blitt enige med Moskva om alle forhold for en ny langtids gassforsynings-avtale som skal gjelde fra 1. oktober.
Avtalen med Gazprom skal gjelde i 15 år, med en klausul om å kunne endre de innkjøpte mengdene etter 10 år.
De to rutene vil bli brukt, med 3,5 milliarder kubikkmeter gass som skal komme via Serbia, og 1 milliard kubikkmeter via Østerrike.
Den diplomatiske konflikten mellom Ungarn og Ukraina forsterket seg på tirsdag da de to landenes ambassadører møttes etter Budapests beslutning om å kjøpe russisk gass. Det er noe Ukraina betrakter som et slag mot deres økonomiske og nasjonale sikkerhets-interesser.
Den 15-årige avtalen mellom Ungarn og det russiske gass-selskapet Gazprom ble avsluttet på mandag, og inneholder import av årlige 4,5 milliarder kubikkmeter russisk gass til Ungarn, via ruter som går utenom Ukraina. De taper dermed lukrative transitt-avgifter.
Ukrainas utenriksminister kom på mandag med en uttalelse der han sier at Kiev var «overrasket og skuffet» over Ungarns avtale med Russland, og kaller dette «en rent politisk og økonomisk urimelig beslutning som kun vil være til fordel for Kreml».
Han legger til at de vil bringe avtalen, som blir virksom på fredag, inn for EuropaUnionens Executive Commission for å vurdere om det er i samsvar med EUs energi-regler.
Ungarns utenriksminister Peter Szijjártó skriver på Facebook på tirsdag at han er «svært rasende» over det han kaller Ukrainas forsøk på å blokkere energiavtalen, og at Ukrainas ambassadør var blitt kalt inn etter «forsøket på å bryte vår suverenitet».
«Ukrainerne har ingenting med hva vi bestemmer og hvem vi blir enige med. Vi betrakter det som et alvorlig brudd på vår suverenitet og våre nasjonale sikkerhets-interesser når de ønsker å hindre forsyning av gass til vårt land, til oppvarming av det ungarske folkets hjem og til å brukes i industrien», skrev Szijjártó.
Som svar kalte den ukrainske utenriksministeren inn den ungarske ambassadøren på tirsdag for å formidle Kievs syn på avtalen.
Utenriksminister Dmytro Kuleba fortale til den ukrainske fjernsynskanalen ICTV at Ungarn «hadde alvorlig slått et slag mot ukrainsk/ungarske forhold ved ikke å bruke de ukrainske gassrørledningene når de kjøper gass fra Russland».
På spørsmål om han mener Russland bruker gassforsyningene som et våpen mot Kiev, sier Kremls talsmann Dmitry Peskov nei. Han legger til at Russland bruker gassen «eksklusivt til interesse for folket i vårt land for å øke velferden for russerne, kun på kommersiell basis».
Den diplomatiske konflikten kom midt i allerede dårlige forhold mellom Kiev og Budapest over en ukrainsk lov fra 2017 som forlanger ukrainsk språk brukt i all opplæring fra femte klasse.
Ungarns regjering argumenterer med at loven begrenser språkrettigheter for omtrent 150 000 etniske ungarere som bor i den vestlige ukrainske regionen Transkarpatia.
De har siden hindret Ukrainas forsøk på å styrke båndene til NATO og EU.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst for Derimot.no.
Pandora Papers: Stor avsløring med digre hull
Av Pål Steigan - 4. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/pandora-papers-stor-avsloring-med-digre-hull/
Pandora Papers er en lekkasje av nesten 12 millioner dokumenter som avslører skjult rikdom, skatteunndragelse og, i noen tilfeller, hvitvasking av penger fra noen av verdens rike og mektige.
Mer enn 600 journalister i 117 land har trålt gjennom filene fra 14 kilder i flere måneder og funnet historier som publiseres denne uken.
Dataene ble innhentet av International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) i Washington DC, som har jobbet med mer enn 140 medieorganisasjoner om sin største globale etterforskning noensinne.
BBC Panorama og Guardian har ledet etterforskningen i Storbritannia.
BBCs oppsummering av Pandora Papers ligger her.
ICIJs dokumentasjon er presentert i denne artikkelen: Offshore havens and hidden riches of world leaders and billionaires exposed in unprecedented leak.
Lekkasjen likner veldig på Panama Papers som ICIJ avslørte i 2016. Vi skrev om denne avsløringa her:
Panama Papers – det er mye som stinker
Den gangen skrev vi:
Det som ved første øyekast slår en som utrolig merkelig ved det som foreløpig er avslørt er det nesten totale fraværet av firmaer og personer fra USA. USA har verdens største antall multimilliardærer. Svært mange av de aller rikeste selskapene i verden finnes i USA. Disse er beryktet for å skjule sine formuer og drive global skatteplanlegging. Det er velkjent at et selskap som Apple for eksempel skjuler gigantformuer i skatteparadiser. Og ikke bare Apple. Citizens for Tax Justice har avslørt at de 500 rikeste selskapene i USA har over 2100 milliarder dollar plassert i skatteparadiser.
Avsløringene inneholder ingenting om de notorisk korrupte politikerne Tony Blair og Hillary Clinton og ingenting om USAs oligarker, ingenting om Rothschild, Rockefeller, Carnegie, Ford, Soros og så videre. Det skulle vel ikke ha noe med det å gjøre at ICIJ er grunnlagt og sponset av USA’s Center for Public Integrity, som igjen er finansiert av Ford Foundation, Carnegie Endowment, Rockefeller Family Fund, W K Kellogg Foundation og Open Society Foundation (Soros) – samt USAID?
Og det finnes ingen senatorer fra USA i det materialet som er publisert, ingen toppolitikere fra EU eller Israel. Og hvorfor har de ikke gått etter de store selskapene som eier corporate media. Det burde jo være enkelt. Det er bare en håndfull av dem. Kan det være så enkelt som at denne avsløringa nettopp kjøres av corporate media, og at deres eiere derfor er «no go zone»?
Dinosaurusen i rommet
ICIJ skriver i en sammenfatning av Pandora Papers:
Millioner av lekkede dokumenter og det største journalistiske partnerskapet i historien har avdekket økonomiske hemmeligheter til 35 nåværende og tidligere verdensledere, mer enn 330 politikere og offentlige tjenestemenn i 91 land og territorier, og et globalt utvalg av flyktninger, bedragere og mordere. De hemmelige dokumentene avslører offshore-handler med kongen av Jordan, presidentene i Ukraina, Kenya og Ecuador, Tsjekkias statsminister og tidligere britiske statsminister Tony Blair. Filene beskriver også den økonomiske virksomheten til Russlands president Vladimir Putins «uoffisielle propagandaminister» og mer enn 130 milliardærer fra Russland, USA, Tyrkia og andre nasjoner.
Hva? Kongen av Jordan og Tsjekkias statsminister? Endelig fikk vi tatt dem! Verden har ventet på dette. OK, hvis man nå har avslørt Tony Blair enda en gang, så får det være bra. Men unnskyld oss: «Vladimir Putins «uoffisielle propagandaminister»«, altså ikke en gang Putin sjøl, men en han kjenner godt!
600 journalister? Hva har de holdt på med?
Vi spør igjen: Hvor er Rothschild, Rockefeller, Carnegie, Ford, Soros, BlackRock, Vanguard, State Street? Hvor er Google, Facebook og Bill Gates?
På ICIJs liste over deres sponsorer ser vi Ford Foundation, Luminate (det vil si eBay) og Open Society Foundation, det vil si George Soros. Det forklarer kanskje noe?
Og hvis man nå først skulle gå etter statslederes tvilsomme økonomiske interesser, hvorfor har man ikke sett på Hunter Bidens mer enn tvilsomme affærer i Ukraina og forbindelsene derfra til hans far, «the big guy», som han kalles i lekkasjene fra Hunter Bidens PC?
Ei akselererende energikrise i anmarsj
Av Pål Steigan - 4. oktober 2021
https://steigan.no/2021/10/ei-akselererende-energikrise-i-anmarsj/
Energiprisene i Europa er nå så høye at de vil tvinge fram stengning av produksjonsbedrifter i løpet av kort tid, skriver Reuters.
Prisene på såkalte gas futures er nå mer enn seks ganger høyere enn på dette tidspunktet i fjor, ettersom regionen sliter med å importere nok gass til å fylle opp tømt lagring foran fyringssesongen. Regionale lagre er fortsatt bare 74,7% fulle, det laveste på mer enn ett tiår, og sammenlignet med et femårig sesongmessig gjennomsnitt før pandemien på 87,4%, ifølge Gas Infrastructure Europe. På kort sikt er det lite sannsynlig at Europa vil klare å skaffe mer gass fordi produksjonen er fast og det allerede er en verdensomspennende mangel, som også presser prisene opp i Nordøst-Asia og Nord-Amerika.
Analytikere mener at utsiktene til enda høyere energipriser vil tvinge industrien til å stenge deler av produksjonen. Regjeringene er i første omgang forsiktige med å la forbrukerne ta hele byrden av prisøkning, av redsel for de politiske virkningene det vil ha. Derfor har flere land satt inn subsidier for å dempe prisveksten hos forbruker. Men samfunnsøkonomien i de fleste europeiske land er elendig etter mer enn halvannet år med lockdown, så det er svært begrenset hvor lenge man kan gjøre dette. Derfor er det ventet at det kommer en priseksplosjon og at det kan komme rasjoneringstiltak.
Raskt stigende energikostnader vil tvinge mange produsenter til å revurdere produksjonsplanene sine til vinteren, spesielt de med energikrevende prosesser og/eller begrenset evne til å heve prisen på sine egne produkter.
Alvorlig energikrise også i India og Kina
India er det siste landet som står overfor ei alvorlig kraftkrise som truer med å undergrave muligheten til å få økonomien på fote igjen etter pandemien, og myndighetene som advarer om at kraftverk har gått farlig tomt for kull, melder Financial Times. Artikkelen er bak betalingsmur, men kan leses her.
Ifølge Indias energidepartement hadde de 135 varmekraftverkene i Asias tredje største økonomi i gjennomsnitt bare fire dager med kulllagre per 2. oktober 2021, ned fra 13 dagers forsyninger i begynnelsen av august. Blant de anleggene som overvåkes daglig har mer enn halvparten mindre enn tre dagers lager.
Mangel på strømforsyning har allerede begynt å ramme økonomien i nabolandet Kina, der produksjonssektoren i forrige måned opplevde sin første nedgang siden starten av pandemien. Beijing har beordret statseide energiselskaper til å sikre forsyninger av fossilt brensel for enhver pris for å avverge vintermangel, noe som bidrar til å øke prisene for andre store importører, inkludert India.
«Den [indiske] kraftsektoren står overfor en slags perfekt storm,» sa Aurodeep Nandi, økonom i India i Nomura Financial Advisory and Securities. «Vi er fanget i en situasjon der etterspørselen er høy, tilbudet er lavt fra innenlandske kilder og vi har ikke fylt opp beholdninger ved å importere.»
Perfekt storm
Det indiske energidepartementet sa i helga at kraftig septemberregn i kullgruveområdene hadde rammet både produksjon og levering av kull, mens anleggene sjøl ikke hadde klart å bygge opp lagrene sine før monsunsesongen. Departementet instruerte kraftselskapene om å bygge opp lagre, i forventning om at etterspørselsnivået sannsynligvis vil forbli «på nåværende nivå». Energimangel øker nå utsiktene til nært forestående, store strømbrudd, høyere forbrukerpriser på strøm og et hardt slag mot kraftselskapenes bunnlinjer, i en økonomi der kullfyrte anlegg nå står for rundt 66 prosent av kraftproduksjonen, opp fra rundt 62 prosent i 2019.
Energiknappheten i Kina bidrar til å drive opp de globale energiprisene , og samtidig har Europa mer enn nok med sin hjemmeproduserte energikrise. Alt i alt kan de negative tendensene forsterke hverandre og utløse en perfekt storm på energimarkedet som så slår inn både i produksjonssektoren og hos forbrukerne.
Har skutt seg sjøl i foten
Europeiske stater kan skylde seg sjøl og sine politikere for den situasjonen de er oppe i. Mye av energikrisa er egenprodusert. EU har fulgt USAs pålegg om å redusere importen av gass fra Russland, og USAs sanksjoner har bidratt til å forsinke ferdigstillelsen av gassrørledninga Nord Stream2. Sjøl om den nå på det nærmeste er ferdig og klar til drift, er alt det den kan levere allerede bortbestilt, så den kan ikke avhjelpe den akutte krisa. Dessuten har EU ennå ikke formelt godkjent at leveransene kan starte.
Og samtidig sørger EUs såkalte «grønne skifte» for at velfungerende energiproduksjon avvikles og i prinsippet erstattes av såkalt «fornybar» energi, som verken er fornybar eller pålitelig.
– Grønne Europa tigger Russland om mer kull
Ifølge Bloomberg tigger kraftprodusenter i EU sin største kulleverandør Russland om økte leveranser, men det skal være lite å oppdrive på kort varsel. Dette skriver Jan Herdal på steigan.no:
Bloomberg skriver at europeiske kraftprodusenter nå er på desperat jakt etter mer kull, ifølge en kilde som ikke vil identifiseres. Men Russland prioriterer storkunder i Asia.
– Russland har kuttet kulleksporten til Europa i årevis, siden EU stenger kullbaserte varmekraftverk. Det vil bli vanskelig å omdisponere til Europa, da de asiatiske kundene har langsiktige kontrakter, og transportkapasiteten er begrenset, sier Kirill Tsjuiko ved BCS Global Markets til byrået.
EU har i tillegg til kullkraftverkene også lagt ned egne kullgruver over en lav sko. Dagens kullproduksjon i Europa er bare 20 prosent av hva den var i 1990. Betydelige ressurser av både brun- og steinkull ligger brakk i flere land.
Uansvarlig politikk og reelle problemer
I Europa styres energipolitikken av ideologer. Uten hensyn til hva som faktisk er mulig vedtar de storstilte planer om at Europa skal være «zero carbon» i 2050, men å erstatte et energisystem som for over 80 prosent ar avhengig av olje, kull og gass med såkalt bærekraftige alternativer er ingen lett oppgave, og den løses i hvert fall ikke av ideologiske proklamasjoner.
Vindkraft og solstrøm klarer ikke å dekke inn det som den fossile energien dekker i dag. Det eneste alternativet som har en viss mulighet til å dekke inn noe, er atomkraft. Men atomkraftverkene stenges jo også ned, og sjøl om man skulle gå motsatt vei, så er heller ikke uran og andre radioaktive kilder utømmelige, så ressursproblemet er høyst reelt.
De første prioriteringene til politiske myndigheter må være å sørge for at innbyggerne får dekket sine grunnleggende behov til mat, vann, tak over hodet og energi. Men nå har de politiske myndighetene i stedet gått til angrep på produksjonssystemene over hele kloden gjennom en meningsløs lockdownpolitikk, og så skal de fortsette å forsterke krisene gjennom å angripe energiforsyninga. Det kan ikke gå bra.