Nyhetsbrev steigan 03.11.2021
Dagens overskrifter:
Det store miljøbedraget
En skole for de sleipe
Bjelken i Norges øye
CDC-epost: «Vår definisjon av vaksine er problematisk»
Stortinget må si nei til den nye baseavtalen med USA!
NRK har ikke gitt opp krigen mot Syria
Bivirkningstallene for Covid-vaksinene
Myndighetene i Latvia gir russiskspråklige skylden for korona
Det store miljøbedraget
Av Terje Valen - 3. november 2021
https://steigan.no/2021/11/det-store-miljobedraget/
Den rådende klimapolitikken er ikke et miljøbidrag, men et miljøbedrag.
Av Terje Valen.
Verdens herskere, finanskapitalen og deres statlige representanter, har nå satt stevne i Edinburgh for å ut utvikle videre sine metoder i miljøpolitikken. Bakteppet er langvarig arbeid for å gjøre klimaendringene til den største trusselen mot menneskeheten nå og for å skape stor angst for at dette skal skje. Den viktigste faren ser ut til å bli definert som økning av CO2 innholdet i atmosfæren med påfølgende temperaturstigning på jorden. Denne temperaturstigningen blir oppfattet som den mest konkrete trusselen for vårt livsmiljø. Inn med skrekk og gru og store følelser, ut med vanlig kritisk sans og grunnleggende forståelse.
På bakgrunn av dette utformer statslederne en miljøpolitikk der finanskapitalens premisser ligger til grunn. Det betyr at de som skal løse problemet er de som representerer den samfunnsformen som er selve problemet. For finanskapitalen går inn for å opprettholde det kapitalistiske systemet. Og hva er dette systemets grunnleggende trekk? Det er drivet mot ustoppelig økning i produksjonen på den ene siden og justering av dette gjennom store kriser som reduserer produksjonen for en stund og kaster folk ut stor elendighet, for å så å starte opp igjen på ny frisk.
Hva er det så som kjennetegner finanskapitalens miljøpolitikk nå? Svaret på dette finner vi når vi ser etter den reelle profittraten i systemet. Denne er nå blitt så lav i gjennomsnitt at systemet ikke kan opprettholdes på den gamle måten. Første omlegging kom med nyliberalismen som avskaffet det reformvennlige sosialdemokratiet, og erstattet det med et system som skapte større økonomiske forskjeller med stadig mer enorm rikdom ved den ene polen og stadig mer fattigdom ved den andre.
Men den store krisen i 2007-2009, som ikke har sluppet taket siden, har vist at nyliberalismen også har utspilt sin rolle. Nå må finanskapitalen mye mer direkte snylte på hele det arbeidende samfunnets felles ressurser gjennom det de kaller stakeholder capitalism. En viktig metode er å piske opp redsel for miljøkatastrofe og komme så å komme opp med forslag og tiltak til produksjon som de sier skal redde miljøet. Men de tiltakene som blir fremstilt som miljøvennlige er i sitt grunnlag ikke dette. Det er i hovedsak påskudd for å få tilgang til statenes skatteressurser gjennom enorm subsidiering av ny miljøskadelig og profitabel produksjon.
Hvis vi ser på det som blir foreslått med litt sunt vett og litt sunn skepsis, så ser vi at miljøet ikke er hovedsaken her, men finanskapitalens profitter. Hva med vindturbiner og solceller som skal erstatte fossile ressurser? Hva med karbonfangst? Hva med hydrogenproduksjon? Mengden med turbiner og solceller som skal til er så enorm at det vil kreve helt enorme ressurser og en enorm produksjon, medregnet vedlikehold og relativt ofte utskiftinger – altså et stabilt marked. Dessuten er det ustabil energiproduksjon, som må ha reserveløsninger som kan settes inn når vinden er for svak eller for sterk, eller når det er mørke. Turbinene ødelegger andre deler av naturen. Karbonfangst har liknende karaktertrekk. Båter skal frakte gass til karbonfangstanleggene.
Å bygge slike anlegg for å spise opp all karbon som slippes ut krever også enorme ressurser og skaper i sin tur miljøødeleggelser. Hydrogenproduksjon er et spesielt vanskelig felt. Hydrogen er ikke en energikilde, men en energibærer. Det krever svært mye energi å produsere den, ta vare på den og frakte den, og den er svært lite energieffektiv i bruk. Hydrogenproduksjon er derfor ikke en energiløsning, men en energisløsing av format. Dessuten er den svært lettantennelig og krever helt spesielle systemer for å kunne brukes.
Elektrifisering av sokkelen er et ekstremeksempel. Den gassen som spares til drift av plattformene skal ikke brennes der, men andre steder. Absolutt null miljøgevinst, men enorme profitter for den kapitalen som skal stå for elektrifiseringen og skal selge kraften og den som kan selge den oljen som elektrisiteten erstatter. Og arbeidsfolk på land skal betale for å bygge ut nettet. Du store min – reine miljøgalskapen er i ferd med å bli vedtatt som miljøklokskap.
Elektriske biler og andre maskiner osv. har også de samme ulempene. Over alt i verden der elektrisiteten blir produsert med fossile kilder forurenser de batteribaserte elmaskinene mye mer enn maskiner drevet at uten batterier, på grunn av forurensingen ved produksjon av batteriene. Hvis de fossile kildene skal erstattes med det vi har nevnt ovenfor, så dukker de problemene som er behandlet der opp.
Vi er lurt trill rundt – finanskapitalens miljøvern er ikke det – det er profittvern
Bukken har satt seg selv til å passe havresekken, og vi er lurt til å bære havren frem til den. Når havren er spist opp har hverken vi eller bukken mat lengre. Dagens miljøpolitikk er derfor ikke bare et lureri, den er et forferdelig angrep på våre livsvilkår.
Dette vil vi få merke allerede til vinteren når energikrisene setter inn og folk fryser i hjel fordi de ikke har råd til å betale strømregningene. Og bedrifter må innstille eller gå konkurs fordi energiprisene blir for høye. Dette er allerede i gang i Tyskland.
Arbeidsløshet og økt fattigdom vil følge opp etter coronakrisen som også har ført til elendighet for arbeidsfolk og overføring av store midler til storfinansen.
Med dette har finanskapitalen klart å kamuflere sin egen profittkrise som en miljøkrise og de har lagt opp til å tjene grovt på det, mens vanlige arbeidsfolk skal betale. For ikke å snakke om virkningen av denne kamuflerte økonomiske krisen på det vi har kalt utviklingsland, dvs. land der utviklingen er hold tilbake av den vestlige imperialismen med USA i spissen. Det gjelder spesielt der USA utøver sin dødelige økonomiske krig gjennom sine sanksjoner.
De brennende problemene i dag er at vi er del av et sammenfallende økonomisk system som skaper stadig større fattigdom, sykdom og sult. (Tallene over økning av fattigdom og død under coronaen er helt entydige, og det vil ikke bli bedre når energikrisen setter inn på grunn av finanskapitalens fortsatte eksistens og dens miljøpolitikk.)
En skisse til virksom miljøpolitikk
En politikk som vil skape en levedyktig balanse mellom mennesket og resten av naturen må gjøre det mulig for mennesket å kunne tingliggjøre seg (produsere) uten fremmedgjøring (det kapitalistiske systemet). Betingelsen for dette er at de forenede produsenter (det arbeidende folket) tilegner seg resultatene av sine egne produktive krefter og bestemmer over bruken av disse til felles beste uten å bli drevet av tvungen merverdiskaping og tvungent profittjag. Dette viser retning mot det grunnleggende vilkåret for virkelig miljøvern både av mennesket og naturen rundt.
Men vi kan også gå mer detaljert inn på enkelt områder. Et viktig utgangspunkt er grunnleggende økonomisering med alle ressurser ut fra de virkelig ikke-fremmedgjorte behovene til mennesker og miljø. Her er en skisse.
Avvikling skadelig produksjon og bruk – spesielt våpenproduksjon og bruk
Det betyr sjølsagt avvikling av all direkte skadelig produksjon og skadelig bruk. Avvikling av kriger og militær produksjon og drift av og bruk av våpenmakten er helt nødvendig for at vi skal kunne redde mennesker og miljø. Derfor må miljøkampen begynne med et enormt press for nedrustning, og det må gå mot USA fordi USA nå har den største krigsindustrien i verden og størstedelen av ressursene som brukes til å drive krigsmaskineriet. Dette legger press på land som USA ikke kontrollerer for at de skal kunne forsvare seg mot mulige angrep som vi har sett mange av i de siste tiårene. Pluss at bruken av dette maskineriet igjen skaper enorm forurensing og krever enorme mengder ressurser til gjenoppbygging av det som blir ødelagt. Ut fra et naturvernsyn er dette ganske enkelt kriminelt. Og da snakker vi ikke om de enorme lidelsene og den fattigdommen og elendigheten krigsmaskineriet i funksjon skaper. Så kan vi gjennomgå all annen produksjon og skille ut det som er skadelige – og stanse det.
Stanse all unødvendig produksjon, bruk av energi, ressurser osv.
For det andre må produksjon som er unødvendig for å leve rimelig gode liv stanses, samtidig som produksjon som er nødvendig for å leve rimelig gode liv økes og distribusjon til alle sikres. Dette er et svært område som må studeres nøye og der store diskusjoner blant verdens folk legger grunnlag for det blir bestemt. Noen eksempler til diskusjon legger jeg frem her.
Hele luksusproduksjonen til den rikeste 10 prosent av befolkningen i verden må selvfølgelig avskaffes. Men det gjelder produksjon på en mengde felter. Hele reklameindustrien må legges ned og erstattes av saklig opplysning om produkter osv. Turismen må legges fullstendig om så den blir svært mye mindre energi- og ressurskrevende. Privatbilismen må avvikles ved at det utvikles felles samfunnsmessige systemer for transport som ivaretar folks transportbehov med mye mindre bruk av energi- og ressurser. Antall biler må reduseres svært mye, vi kan tenke oss med 80 %. Hele Internettet må gjennomgås for å kunne sette inn tiltak for å minimere energi og materialbruk.
På dette området foregår det et enormt sløseri fordi alle skal være på hele tiden, og strømme, spille og mine bitcoin og annet. Mange maskiner som vi bare bruker sjelden skal ikke være til stede i alle husholdninger. Alle husholdninger behøver ikke å ha kappsager og mye annet verktøy, gressklippe- og støvugingsroboter osv.
Store deler av den kapitalistiske underholdningsindustrien må omformes ut fra bruk av energi og andre ressurser. Reiser som kun er nødvendige ut fra profittbehov må avskaffes. Produksjon og transport må legges om og samkjøres slik at fremføring til bruker fra de forskjellige produksjonspunktene, samlet gjennom en hel produksjonssyklus, blir kortest mulig. Det betyr at båttransport også må begrenses svært mye.
Fullstendig stans i produksjon av elektriske transportmidler som kun skal erstatte gange innen et visst område, bortsett fra for de som har virkelige behov – for eksempel de nye el-scoterne (el-løperhjul som de feilaktig er døpt).
Stoffer som er skadelige fjernes. Ingen stoffer av noen art skal tas i allmenn bruk uten flere års prøvebruk på begrenset antall mennesker. Dette gjelder både industristoffer og stoffer som vaksiner osv. Grundige undersøkelser av stråling osv. fra forskjellige bruksområder må gjennomføres og kildene må avvikles dersom det finnes en faregrad som kan plage mennesker og naturen ellers.
Medisinsk produksjon for virkelig å gjøre folk friske.
All forskning på helse og sykdom innrettes på å holde folk friske gjennom å fjerne skadelige påvirkninger fra menneskelige virksomheter, fremme helsebringende virksomheter og ved å forske frem medisiner som gjør folk friske og ikke forske ut fra et perspektiv om å sikre et stabilt og størst mulig marked for medisiner og medisinsk utstyr for den finanskapitalen som investerer i helse. Her er enormt mye å spare innen hele helsesektoren.
Avvikling av det kapitalistiske industrijordbruket
Det kapitalistiske industrijordbruket må avvikles og store mengder mennesker må tilbake til å dyrke jorden i stedet for å produsere skadelige og unødige produkter. Sjølforsyningsgraden for jordbruksprodukter må økes drastisk. Jordbrukerne må ha status som våre viktigste produsenter av de mest grunnleggende produkter innen nødvendighetens rike.
Bruk av menneskelig kraft og mekaniske innretninger
Der det passer må vi ha overgang fra maskineri som krever elektrisk (direkte eller via batterier) eller fossil kraft til mekaniske innretninger, som ur (særlig slike som blir drevet av armbevegelser) og klokker som kan trekkes opp. Dette gjelder også vanlige sykler og løpehjul som drives av menneskekraft. Her kan mange områder undersøkes.
Noen andre viktige saker
Der det er mulig skal alt som kan, gjenbrukes og gjenvinnes slik at det blir minst mulig søppel.
Menneskelige ekskrementer skal ikke føres ut av husene med vann og gå gjennom enorme renseanlegg før restene slippes i sjøen – det må utvikles metoder og anretninger som gjør at ekskrementene igjen kan brukes til gjødsel på landets jorder. Spiselig matavfall som kan brukes slik, må gå til dyrefor.
Dette er bare noen tanker til videre diskusjon. Mye annet kan også føyes til – lykke til med det og med en miljøkamp som nytter.
Som vi ser er det fokuset som finanskapitalen og det store statene (sammen med store deler av «miljøbevegelsen») vil at vi skal holde på når det gjelder miljøet, stort sett på siden av det som må til for at vi skal få tiltak som monner. Å komme med oppfordring til de som har den økonomiske og politiske makten i dag er et feilspor. Da bidrar vi bare til at de kommer med nye miljøfiendtlige løsninger som de markedsfører som miljøvennlige, og hele miljøbevegelsen blir begrenset til å presse finanskapitalens og dens statlige representanter til å fortsette på det samme feilsporet. Dessverre har dette blitt hovedrollen til Greta Thunberg og den bevegelsen som ble skapt rundt henne.
Det teoretiske grunnlaget for en skikkelig miljøpolitikk finnes.[i]
Terje Valen, tirsdag 2. november 2021.
[i] https://www.tvalen.no/2021/07/12/marx-miljo-og-virkelig-miljovern/
https://www.tvalen.no/onewebmedia/hjemmeside/Marx%20og%20naturen.htm
En skole for de sleipe
Av Mikael Nyberg - 3. november 2021
https://steigan.no/2021/11/en-skole-for-de-sleipe/
I denne artikkelen tar den svenske kommentatoren Mikael Nyberg for seg hvordan private storkonserner forsyner seg av skattepenger via det privatiserte skolesystemet. Artikkelen er en anmeldelse av Marcus Larssons bok De expansiva. En bok om skolmarknadens vinnare – och förlorare og ble først publisert i Aftonbladet.
En skola för de förslagna
Av Mikael Nyberg.
EN BEKANT HAMNADE bredvid en höjdare från Wall Street vid en middag i New York. De kom in på de svenska friskolorna. Finansmannen var väl insatt i systemet. Hans sammanfattning:
– It’s a scam.
Ett lurendrejeri där förslagna affärsmän med politisk välsignelse kan berika sig på det allmännas bekostnad.
Marcus Larsson berättar pedagogiskt i De expansiva: en bok om skolmarknadens vinnare – och förlorare hur det hela går till.
Privatskolor finns i de flesta länder. Det unika med den svenska modellen är att privatägda, vinstjagande skolkoncerner lever på skattemedel. De har inte bara lagstadgad rätt att ta för sig av kommunernas intäkter. De har privilegierad access.
Kostnaderna är betydligt större än de hundratals miljoner kronor som genom vinstuttagen hopar sig på privata konton, ofta utomlands. Det värsta, påpekar Marcus Larsson, är följderna av vinstjäktet, det collateral damage som de kommunala skolorna, utbildningsväsendet och det svenska samhället utsätts för.
När Bildtregeringen drev igenom friskolereformen 1992 skulle föräldrakooperativ, landsbygdsskolor och små skolor med särskild pedagogik få utrymme. Det blev fritt fram för stora börsföretag och riskkapitalbolag i stället. Ledande i branschen är AcadeMedia med 12 miljarder kronor i omsättning, 290 förskolor, 78 grundskolor och 140 gymnasier. Största ägare är miljardären Rune Andersson och hans familj.
Koncernerna expanderar genom att med sina skattepengar köpa upp mindre skolor och konkurrenter och vinstoptimera verksamheten. För marknadsföringens skull åligger det lärarna att leverera ett högt betygsgenomsnitt – med generös betygsättning om inte annat. Skolorna lockar också med ordning och reda, särskilda klädkoder och undervisning på engelska. Målet är ett urval av lätthanterliga elever från välbeställda hem, något som ytterligare förstärker skolans attraktionskraft.
En rektor vi en av marknadsskolorna i Göteborg framhåller i ett brev till kunderna att ”Jensen inte är till för alla”. Förut kom 90 procent av eleverna från socialt utsatta områden. Men nu är det slut med det. ”Idag kommer minst 90 % av våra elever från vårt närområde och vi lockar utan tvekan stadens mest ambitiösa och skötsamma elever.”[1]
Avkastningen på sina investeringar förbättrar koncernerna genom att hålla sig med billiga, outbildade lärare, minska lärartätheten och avstå från resurspersonal, skolbibliotek och annat som i onödan belastar bokslutet.
När en elev lämnar en kommunal skola för en privat går skolpengen förlorad, men den kommunala skolan, som är skyldig att vara öppen för alla, står kvar med lärarlöner, lokalhyror och andra fasta kostnader. Behovet av resurser kan till och med öka till följd av en ökad andel elever som kräver särskilda insatser.
I början tog statsmakten viss hänsyn till det. Friskolorna fick bara 85 procent av skolpengen. Men sedan 1996 kan de, efter ett riksdagsbeslut initierat av Socialdemokraterna och Miljöpartiet, kassera in 100 procent.
Ju bättre det går för de privata skolorna, desto sämre går det för de offentliga. Kommunerna tvingar sina egna skolor att kompensera sig för de förlorade intäkterna med besparingar för eleverna som går kvar. Det blir, förklarar Marcus Larsson, en nedåtgående spiral. Om de kommunala skolorna överskrider sina budgettak har friskolorna rätt till kompensation, eftersom genomsnittskostnaden för de kommunala eleverna stigit. Ju jävligare privatskolorna ställer till det för de kommunala desto mer skattepengar kan de lägga beslag på. Det kallas konkurrensneutralitet.
Liksom inom vården är nya fiffiga metoder för främjande av vinstjäktet på gång. Timbro, Svenskt Näringslivs propagandacentral, efterlyser ”mått som visar hur mycket en skola höjer elevernas resultat från ett år till ett annat, så kallade förädlingsvärden”. Internationella Engelska skolan satsar 60 miljoner kronor av sina ackumulerade skolpengar på forskning på området, och i Täby har kommunpolitikerna infört en ”kvalitetspeng” vid fördelningen av resurser till skolorna.[2]
Konkurrensutsättningen förminskar läraren till ett utsliten administratör av byråkratiska kontrollrutiner. ”Den kommunala skolans lärare får använda sin arbetsbelastning som buffert när koncernetableringar leder till minskade resurser men ökade krav”, skriver Marcus Lasson. ”De administrativa arbetsuppgifterna ökar i omfattning för att alla skolor ska leva upp till marknadens krav på information och statens krav på att granska vad som sker med skattemedel. Lärares undervisning förändras när skolan hela tiden måste anpassa sig till att vara mätbar och till det som politiker för stunden anser behöva mätas.”[3]
De skadliga följderna av marknadsskolan är väl kända, och det är inte svårt att förstå hur utarmningen av de kommunala skolorna och tillströmningen av skojare i branschen förvärrar läget i de så kallade utsatta områdena.
Att peta med regler, kontroller och vinstbegränsningar hjälper inte. Aktiebolagen måste bort. Det är bokens slutsats. Den har stöd på många håll, till exempel från Anne-Marie Pålsson, före detta riksdagsledamot för Moderaterna. Men försöken att den parlamentariska vägen få stopp på vinstjäktet fastnar i de korrupta förbindelser som växt sig starka i konkurrensutsättningen.
”Oavsett vilken sten man lyfter på när man granskar skolmarknaden kryper det fram en politiker”, skriver Marcus Larsson. ”Skolkoncernerna ägs av före detta politiker, det sitter före detta politiker i styrelserna, före detta politiker jobbar som chefer i skolkoncernerna, före detta politiker äger företagen som bygger skolorna åt skolkoncernerna och före detta politiker jobbar som lobbyister med uppdrag att bevara den skolmarknad de själva en gång skapat.”[4]
I Chile, ett land som under diktatorn Augusto Pinochet följde samma skolväg som Sverige, fick år av omfattande studentstrejker och elevprotester till sist stopp på de privata utbildningsinstitutionernas profiterande på det allmännas förfall.
Det kan vara något att lära av.
Mikael Nyberg, Aftonbladet 20 september 2021
Mikael Nyberg är frilansjournalist, författare och en av redaktörerna för tidskriften Clarté. Han medverkar regelbundet på Aftonbladets kultursida och har tidigare publicerat de uppmärksammade böckerna Kapitalet.se (2001) och Det stora tågrånet (2011).
[1] Marcus Larsson: De expansiva. En bok om skolmarknadens vinnare – och förlorare, Balans 2021, s. 162.
[2] A a, s. 191ff.
[3] A a, s. 196f.
[4] A a, s. 210f.
Les også: Ta fellesskapets skole tilbake!
Bjelken i Norges øye
Av Svein Lund - 3. november 2021
https://steigan.no/2021/11/bjelken-i-norges-oye/
Av Svein Lund.
Klassekampen forkynner gledestrålende på forsida 02.11. at Norge skal bidra med 1,2 mrd. kr. (1/10000 av oljefondet) til et urfolksfond som skal «hjelpe urfolk med å beskytte tropisk skog». Dette blir kunngjort på klimakonferansen i Glasgow og skal være en del av innsatsen for klimaet. Hvordan dette fondet skal hjelpe urfolka står det ingenting om. Hvem som skal styre fondet står det heller ikke. Er det urfolka sjøl eller bedreviterne av rike land og verdens rikeste kakser?
Klassekampen, som etter 8 år i opposisjon nå igjen har avansert til noe nær regjeringsorgan, har ingen innvendinger mot Norges deltakelse i dette. Den eneste innvendingen er at man stiller spørsmålstegn ved deltakinga til Jeff Bezos og andre superrike, som her får en fantastisk sjanse til å framstille seg som urfolkas og naturens venn.
I artikkelen står det at «… urfolk over hele verden står i fare for å miste landområdene sine og blir kriminalisert for å beskytte dem.» Over hele verden. Nærmere kommer ikke avisa hva som samtidig skjer med landområdene til vårt eget urfolk. Over ti reinbeitedistrikter har hittil mista landområder til vindkraft i Norge. Det er gitt konsesjon til ennå flere anlegg og mange søknader venter på behandling. Dette ranet er gjort og skal fortsette under navnet til «det grønne skiftet». Begge partia som nylig har danna regjering har vært og er blant de ivrigste forkjemperne for vindkraft i reinbeiteområder.
Nylig blei utbygginga til Fosen Vind på Storheia og Roan dømt ulovlig i Høyesterett. Regjeringa sitt svar er at denne dommen ikke skal respekteres. Hvordan dette statskuppet ovenfra skal gjennomføres er ennå ikke helt klart. Flere reinbeitedistrikter er økonomisk ruinert av kampen mot vindkrafta, både de som har vunnet og de som har tapt har blitt pålagt millionutgifter for å forsvare sine landområder.
I sommer har aktivister fra hele landet ligget i leir ved Repparfjorden, for å forsvare naturen der, reindriftas beiteland og samiske fiskeområder mot rasering. Igjen brukes «det grønne skiftet» som påskudd for regjeringa helhjerta støtte til nedbygging av urfolksområder. Her gis ikke ved dørene til forsvarerne av urfolksretten. Derimot har Staten bidratt med betydelige beløp til utviklinga av gruveprosjektet.
Et flaggskip i den «grønne» satsinga i Norge er batterifabrikken i Rana. Dette prosjektet ledes av en mann som har tjent seg søkkrik på å rasere regnskog på Borneo og kraftforsyninga bygger på vindkraft i reinbeiteområde.
Er det for mye forlangt at Klassekampen skal se noen av disse sammenhengene?
Svein Lund
Guovdageaidnu
CDC-epost: «Vår definisjon av vaksine er problematisk»
Av skribent - 3. november 2021
https://steigan.no/2021/11/cdc-epost-var-definisjon-av-vaksine-er-problematisk/
Centers for Disease Control and Prevention (CDC) i USA endret sin definisjon av «vaksine» og «vaksinasjon» 23. september 2021. Endringene er så påfallende at det har skapt en god del oppmerksomhet.
I årevis hadde CDC hatt en standard definisjon av disse begrepene, nemlig slik (vår oversettelse, red.):
Vaksine: Et produkt som stimulerer en persons immunsystem til å produsere immunitet mot en spesifikk sjukdom, og beskytter personen mot den sjukdommen. Vaksiner gis vanligvis gjennom nåleinjeksjoner, men kan også gis gjennom munnen eller sprayes inn i nesen.
Vaksinasjon: Handlingen med å introdusere en vaksine i kroppen for å produsere immunitet mot en spesifikk sjukdom.
Men 1. september 2021 ble plutselig definisjonen helt annerledes (vår oversettelse, red.):
Vaksine: Et preparat som brukes til å stimulere kroppens immunrespons mot sjukdommer. Vaksiner gis vanligvis gjennom nåleinjeksjoner, men noen kan gis gjennom munnen eller sprayes inn i nesen.
Vaksinasjon: Handlingen med å introdusere en vaksine i kroppen for å produsere beskyttelse mot en spesifikk sjukdom.
Dette ble lagt merke til. Representanten Thomas Massie var blant de første som pekte på at definisjonen gikk fra «immunitet» til «beskyttelse»:
For mange observatører så det ut til at CDC endret definisjonene på grunn av den avtagende effektiviteten til COVID-19-vaksinene. For eksempel faller effektiviteten til Pfizer-vaksinen over tid, med en israelsk studie rapporterte i august 2021 viser at vaksinen er «bare 16 % effektiv mot symptomatisk infeksjon for de individene som hadde to doser av vaksinen fra januar.» CDC erkjenner den avtagende effektiviteten, og forklarer dermed deres promotering av boostervaksine.
Selvfølgelig forsvarte de vanlige mistenkte CDC. Washington Post sår for eksempel tvil om at CDC endret definisjonen på grunn av problemer med COVID-19-vaksinene. CDC prøvde å bagatellisere endringa, og sa «små endringer i ordlyden over tid … har ikke påvirket den generelle definisjonen.»
Interne eposter
Men diskusjonen om definisjonene skapte uro innad i CDC. I en e-post fra august 2021 viste en CDC-ansatt til klager om at «Høyreorienterte covid-19-fornektere bruker deres ‘vaksine’-definisjon for å argumentere for at mRNA-vaksiner ikke er vaksiner …»
Etter å ha fått noen innspill, gikk CDCs ledende helsekommunikasjonsspesialist opp i næringskjeden for å foreslå endringer i definisjonene: «Jeg må oppdatere denne siden Grunnleggende om immunisering | CDC siden disse definisjonene er utdaterte og blir brukt av noen for å si at COVID-19-vaksiner ikke er vaksiner i henhold til CDCs egen definisjon.»
Leksikondefinisjonen
Store norske leksikon skriver:
Vaksine er et preparat som brukes til å stimulere immunapparatet slik at den som vaksineres, blir immun uten å gjennomgå sykdom.
De aktuelle «vaksinene» lever tydeligvis ikke opp til leksikondefinisjonen av vaksine. Løsningen er tydeligvis å endre definisjonen, men vaksineindustrien har ennå ikke fått vetorett i leksikonredaksjonene.
Stortinget må si nei til den nye baseavtalen med USA!
Av Terje Alnes - 3. november 2021
https://steigan.no/2021/11/stortinget-ma-si-nei-til-den-nye-baseavtalen-med-usa/
Av Terje Alnes.
Noen husker ennå tilbake til februar da regjeringen tillot at USA – for første gang – utplasserte B1 bombefly og 200 personer fra U.S. Air Force på Ørland. Med B1-flyenes lange rekkevidde kunne amerikanerne bruke Trøndelag som base for tokt mot Arktis og potensielt nå langt inn i Russland.
I mai ble lokaldemokratiet i Tromsø overkjørt og byen i praksis tvunget til å akseptere at en sivil havn gjøres om til en havn for amerikanske atomubåter. Atomubåthavnen i Tromsø og den nye baseavtalen er begge et resultat av at USA har presset sine ønsker på norske myndigheter.
Det er ikke Norge som har tatt initiativet, dette er amerikanske initiativ, og den norske regjeringen har latt seg presse.
I slutten av august forlot fregatten KNM «Fridtjof Nansen» marinebasen Haakonsvern for å slutte seg til en hangarskipsstyrke under amerikansk kommando. Hensikten er angivelig «å styrke det militære samarbeidet mellom Norge og USA.» Sjef for Marinen sa at dette er noe «forsvarskonseptet» er avhengig av og at det er viktig for å sikre alliert støtte. Men dette er første gang en norsk fregatt blir fullt integrert i en amerikansk hangarskipstyrke, så i tilfelle er «forsvarskonseptet» i flyt.
Det kan ikke være tvil om at norsk forsvarspolitikk er vesentlig endret de siste 20-25 årene. I stadig stigende grad har skiftende regjeringer valgt å binde Norges forsvarsstrategi opp til USA. At amerikansk militærmakt får etablere seg på norsk jord på såkalte «omforente områder» -en eufemisme for det mer belastende begrepet militærbaser, og en omskriving i god orwelsk ånd – på flystasjonene Rygge, Sola, Evenes og på Ramsund orlogsstasjon, er selve kulminasjonen i denne prosessen.
En gang var Forsvaret et «invasjonsforsvar» som skulle sikre norsk territorium i tilfelle et militært angrep på landet. Den linjen er forlatt. I mer enn tjue år har vi systematisk bygd ned det innenlandske forsvaret og lagt om til et spisset «innsatsforsvar» som stiller avanserte stridskrefter til rådighet når vi blir bedt om det. Vi har bygd opp eliteavdelinger som sender spesialsoldater til USA-ledede kriger i den tredje verden.
Omleggingen fra «invasjonsforsvar» til «innsatsforsvar» har åpnet opp for stasjonering av utenlandske styrker i Norge, siden vi ikke i stand til å ivareta egen sikkerhet på noen som helst troverdig måte, om en invasjon faktisk truet.
Siden vi ble NATO-medlem i 1949 har vi tatt noen reservasjoner som satte noen viktige grenser. Disse reservasjonene gjorde vi for å sikre lavspenning i vårt nærområde og for å gi noen beroligende signaler overfor Sovjetunionen:
– «Baseerklæringen» fra 1949 betydde at det ikke skulle være utenlandske baser på norsk jord i fredstid. Mange mener at denne reservasjonen ble brutt allerede i 2017 da 330 US Marines ble stasjonert på Værnes
– I 1957 kuppet landsmøtet i Arbeiderpartiet sin egen ledelse og gikk inn for øyeblikkelig stans av atomprøver i alle land og vedtok at atomvåpen ikke skulle utplasseres på norsk område.
– Den tredje reservasjonen er «Bratteli-doktrinen» fra 1975, der den gjeldende anløpspolitikken formuleres: «Vår forutsetning ved anløp av fremmede krigsskip har vært og er at atomvåpen ikke medføres ombord. Norske myndigheter regner med at så vel allierte som andre atommakter respekterer denne forutsetning.»
Om baseavtalen trer i kraft er det god grunn til å hevde at ikke bare den første reservasjonen – «Baseerklæringen» – er død, men at heller ikke reservasjonen mot atomvåpen på norsk jord lenger har noen troverdighet.
Når norske jagerfly det siste året ved flere anledninger har øvd med amerikanske B-52 og B1 bombefly i norsk luftrom og i norske nærområder, fly som kan utstyres med atomvåpen, er det grunn til å stille spørsmål ved den norske atomvåpenreservasjonen.
Forskeren Kjølv Egeland stilte i fjor spørsmål ved at norske jagerfly trener med de amerikanske bombefly. Egeland mener norske myndigheter gradvis har forlatt en offisiell politikk om ikke å være en del av amerikansk atomvåpenstrategi, og sier at norsk deltagelse i amerikansk atomstrategi kan gjøre norske jagerfly på norske flyplasser til russiske mål i en eventuell atomkrig.
Da sier det seg selv at å stasjonere amerikanske bombefly på Rygge, Sola og på Evenes gjør den risikoen akutt.Antikrigs-Initiativet driver en kampanje mot anløp av atomubåter til Haakonsvern. Vi spør om de allierte atomubåtene som legger til kai i Bergen – og nå i Tromsø – har taktiske atomvåpen ombord. Norske myndigheter vil ikke vite om Bratteli-doktrinen respekteres, atomubåtene har diplomatisk immunitet og kan ikke inspiseres.
USA har mer enn 800 baser i 80 land, og på alle 7 kontinent, som stasjonerer opptil 200.000 militært personell. Av alle utenlandske militærbaser i verden tilhører omtrent 95 % USA.
Antikrigs-Initiativet er samarbeidsorganisasjon med amerikanske World Beyond War. World Beyond War har lansert «The No Bases Campaign».
Her heter det: Nedleggelse av amerikanske baser og fjerning av amerikansk militærpersonell fra utlandet er avgjørende for eliminering av krig.
Hvorfor er det viktig å stenge disse basene? Hvorfor er det viktig å hindre at USA får etablere baser i Norge?
1. Basene øker spenningen. Utplassering av nesten 200.000 amerikanske soldater, massive våpenarsenaler, tusenvis av fly, stridsvogner og skip utgjør en reell trussel mot omkringliggende nasjoner. Basene brukes til «militærøvelser», som i hovedsak er trening for krig, noe som øker spenningen ytterligere.
2. Basene legger til rette for krig. Utplasseringav våpen, tropper, kommunikasjonsutstyr, fly, drivstoff, etc. gjør logistikken for amerikansk aggresjon raskere og mer effektiv. Fordi USA stadig lager planer for militære aksjoner rundt om i verden gjør basene det veldig enkelt å starte militære operasjoner.
3. Basene fører til økt militarisme. I stedet for å avskrekke potensielle motstandere, påvirker amerikanske baser andre land til større militære utgifter og aggresjon.
4. Basene setter vertslandene i fare. Land som har amerikanske militærbaser blir mål for angrep selv, som svar på amerikansk militær aggresjon.
5. Basene bidrar til massive klimautslipp. Det amerikanske militæret er den største enkeltforbrukeren av fossilt brensel og produsent av klimagassutslipp i verden, men dette blir sjelden eller aldri tatt opp under diskusjon om klimapolitikken. Militær virksomhet er unntatt internasjonale klimaavtaler.
6. Amerikanske baser i 5 europeiske land har atomvåpen
Hvilke garantier har vi for at USA ikke vil benytte Rygge, Sola eller Evenes for bombefly som har taktiske atomvåpen ombord?
At den norske regjeringen stadig oftere bøyer av for amerikansk press gjør oss til farlig nær en klientstat. Store Norsk Leksikon beskriver det å være klientstat slik:
Klientstaten styrer som regel sine indre forhold, men følger sin patron når det gjelder utenriks- og sikkerhetspolitikk. At det er andre enn klientstaten som bestemmer i ytre forhold, blir ikke gjort allment kjent.
At lille Norge skal ha sammenfallende nasjonale sikkerhetsinteresser med den skakkjørte supermakten USA er en total feilslutning. Vårt viktigste forsvarspolitiske virkemiddel har historisk sett vært å ha et godt naboskap med Russland, basert på militær lavspenning i nord. Det som skjer nå er det motsatte.
Vi lar oss bruke som et redskap og utsetter dermed oss selv for stor fare. Selv om Russland ikke har planer om å invadere Norge er de derfor nødt til å ta hensyn til at vi lar USA bruke Norge som springbrett inn mot russiske grenser.
Å la supermakten USA ta seg til rette med sitt krigsmaskineri på norsk territorium er en fallitterklæring for norsk forsvarstenkning. Dette er ikke i norske interesser.
Stortinget må si nei til den nye baseavtalen med USA!
Denne appellen ble holdt på Protestmøte mot baseavtalen på Litteraturhuset i Oslo 8. oktober 2021. Se her.
NRK har ikke gitt opp krigen mot Syria
Av Lars Birkelund - 3. november 2021
https://steigan.no/2021/11/nrk-har-ikke-gitt-opp-krigen-mot-syria/
Det viste seg da NRK 1. november publiserte en podcast der jurist og politiker for Venstre, Sofie Høgestøl, tar til orde for å straffe ‘Assad-regimet’ ved å bruke nasjonale domstoler, deriblant norske. Høgestøl fikk hjelp av Thomas Hegghammer, sjefsforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt, og Gunnar Martin Ekeløve-Slydal fra Helsingforskomiteen.
På Høgestøls Facebookside går det fram at hun håper på en renessanse for den type internasjonale domstoler som dømte Vestens fiender i Jugoslavia, men som lar vestlige ledere, de som bombet Jugoslavia i strid med Folkeretten, gå fri. Eller for å si det med hennes ord: Looking to make international criminal tribunals great again.
Podcasten har tittelen «Hvorfor går IS fri»?
Men det viser seg snart at det ligger mer bak det ledende spørsmålet. For snart sier Høgestøl: «når vi snakker om forbrytelsene til IS må vi nesten også snakke om forbrytelsene til Assad i Syria». For «Assad-regimet har blitt beskyldt for å være ansvarlige for grove forbrytelser i denne krigen».
Ja, men hvem beskylder ‘regimet’ for det om ikke nettopp de som fører krig mot Syria, startet krigen mot Syria eller støtter krigen, dvs sånne som Høgestøl, Hegghammer og Ekeløve-Slydal? Blant syrerne er det tvert imot vanlig å mene at Assad burde ha brukt mer makt, for slik å kunne ha slått ned opprøret i løpet av de første månedene.
«(de fredelige) Folkeprotestene som krevde at Assad gikk av som leder for landet», sa Ekeløve-Slydal. Skal en leder gå av i samme øyeblikk som hvem som helst krever det? Og folkeprotester? Fredelige? Kun de som har blitt lurt av krigspropagandaen tror det. Ja, det var folk, dvs mennesker som gjorde opprør. Men i virkeligheten utgjorde de kun en bitteliten andel av syrerne, oppmuntret, støttet og væpnet av sentrale NATO-land som USA, Storbritannia og Tyrkia og araberdiktaturer som Saudi Arabia og Qatar. Og fredelige? Jeg siterer fra min bok Norges krig mot Syria (2020):
«Fredelige demonstrasjoner i Midtøsten av alle steder? I Syria, der rasende islamister angrep og satte fyr på Norge og Danmarks ambassader i 2006, der det tidligere hadde vært flere væpnede opprør, også på 2000-tallet? Dette var spørsmål jeg stilte meg sjøl og etter hvert til andre da opprøret i Syria begynte, rundt regnet fra 15. mars 2011. Og jeg var ikke aleine om det. For de spørsmålene som ikke ble stilt på TV ble til gjengjeld stilt av mange i kommentarfeltene og i alternative medier. Via alternative medier ble jeg også kjent med stadig flere vitneutsagn som bekreftet min mistanke. Ja, også medier som Financial Times og Israel National News meldte om slikt, om ‘demonstranter’ som drepte politifolk, satte fyr på bygninger osv. Så hvorfor fortsetter norske medier på tiende året å insistere på at demonstrasjonene kun var fredelige og folkelige»?
Det at opprøret først etter hvert ble voldelig og preget av islamister/terrorister er også en myte, eller rettere sagt en del av krigspropagandaen. Her tre av mange vitnesbyrd:
1. Hamad bin Jassim bin Jaber Al Thani, tidligere statsminister i Qatar, sa i oktober 2017 at den væpnede ‘opposisjonen’ i Syria var under kommando av fremmede makter fra begynnelsen og at disse landene inkluderte hans eget sammen med Saudi Arabia, Tyrkia og USA.
2. Egypts president Abdel Fattah al-Sisi: “Det som skjedde i Syria var planlagt på forhånd. Terrorgrupper ble brukt for å ødelegge Syria og andre land i regionen» (14. september 2019).
3. Sammenlign dette med hva norsk sikkerhetsansvarlig for FN i Syria sa i intervju med Dagsrevyen 25. desember 2013: at de fleste og mest ekstreme/voldelige opprørerne i Syria er utlendinger (Taliban, Pakistan, Yemen og masse europeere og skandinaver) «som styrer det her med jernhånd» og at de syriske opprørerne er deres løpegutter.
Ledere som Assad «bør ut av politikken», heter det videre i NRK/Høgestøls podcast. Men altså ikke de lederne som startet krigen og som fortsetter den, som Obama, Cameron, Erdogan, Macron og Biden?
«Hvorfor kan ikke FN bare straffe Assad-regimet», lød nok et ledende spørsmål. Og i dette ekkokammeret av et panel fikk sjølsagt Russland skylda for det, da Russland skal ha lagt ned veto mot det. Det gjorde Russland i så fall rett i, da russiske (og kinesiske) ledere gjennomskuer dette spillet, som går ut på å bruke selektiv og utspekulert jus som våpen i krigen mot Syria. Høgestøl, Ekeløve, Helsingforskomiteen m fl håper altså at nasjonale domstoler, som jeg nevnte innledningsvis, skal kunne brukes som substitutt for en internasjonal domstol fordi USA/NATO/EU ikke klarte å lure Russland og Kina til å bli med på deres «lawfare».
«Folket går foran og krever et straffeoppgjør», presterte Høgestøl å si, når det i virkeligheten er en liten overbetalt klikk av NATO-lakeier og russofober som «går foran». For dette var faktisk noe Helsingforskomiteen tok initiativ til i alle fall så tidlig som 12. november 2019, da den arrangerte «Accountability for Torture in Syria and the role of Norway», omtalt her:
Rettferdighet à la Nato – en møterapport
«Rettferdighet tar tid», avslutter Høgestøl, med håp om at Assad og andre blir straffet før eller seinere, om det så skal ta årtier. Men dette er ikke rettferdighet. Ikke så lenge man nok en gang lar NATO-lands ledere gå fri. Alle andre enn de som starter krigene skal straffes hvis slike som Høgestøl, Hegghammer og Ekeløve får sin vilje. Det gjelder krigen mot Syria, så vel som krigene mot Afghanistan, Irak og Libya. De som startet krigene, og det inkluderer i tilfellet Libya norske ledere, går fortsatt fri og regnes som aktverdige mennesker i NATOs Norge. Og NRK gjorde seg med denne podcasten nok en gang fortjent til å bli kalt NATO-kringkaster. For NRK hadde naturligvis ikke tillatt en podcast som tok til orde for å straffe de som fører krig mot Syria, deriblant Norge.
Bivirkningstallene for Covid-vaksinene
Av skribent - 3. november 2021
https://steigan.no/2021/11/bivirkningstallene-for-covid-vaksinene/
Av Andreas, Foreningen Lov og Helse.
Foreningen Lov og Helse har fått tilsendt denne artikkelen av en fagperson som har jobbet aktivt og vitenskapelig med pandemi-relaterte temaer helt siden pandemiens start. Lov og Helse kjenner til personens identitet og arbeid. Dette er en lang og ganske «tung» artikkel, men den er ekstremt viktig. Forfatteren ønsker å være anonym siden omkostningene kan være store ved å presentere viktig og riktig informasjon om dette temaet (covid-vaksinene) – informasjon som det i stor grad ikke er akseptert å snakke om i dagens Norge.
Foreningen Lov og Helse.
«Skadene av Pandemrix var en katastrofe» – Hva skal vi da si om skadene av Covid-vaksinene?
NRK Dagsnytt18 – 07. september 2021. Klikk for å se programmet.
«Dette er den mest alvorlige vaksinekatastrofen i moderne tid» sa Preben Aavitsland i januar 2013 [1] da Legemiddelverket offentliggjorde nye tall om antall personer som hadde fått alvorlige bivirkninger av Pandemrix-vaksinen. I dag er det tyst. Vi hører ingenting fra hverken European Medical Agency (EMA), Legemiddelverket, FHI eller media om en «vaksinekatastrofe» til tross for at det per 30. oktober er meldt inn 3445 alvorlige tilfeller av vaksinebivirkninger og 217 dødsfall. Legemiddelverket skriver om dødsfallene: «i nær tidsmessig tilknytning til vaksinasjon trenger ikke å bety at det er en årsakssammenheng» [2]. Det store antallet bivirkningsrapporter Legemiddelverket har fått inn har fått forklaringen at de skyldes at «så mange som aldri før vaksineres på kort tid». Det er riktig. Nesten. For under svineinfluensa-pandemien ble i løpet av 6 måneder (oktober 2009 til mars 2010) 45 % av den norske befolkning (2,2 millioner) vaksinert med «pandemivaksinen» Pandemrix. Svineinfluensavaksinen viste seg å ha en del bivirkninger. «I Norge ble antall rapporterte bivirkninger tredoblet på ett døgn» [6] – et tidlig tegn man skulle tatt mer alvorlig? Man tenkte trolig det samme som i dag – at det skyldes at så mange ble vaksinert på kort tid.
Om økningen av rapporterte meldinger er reell eller bare oppfattes som en økning lar seg lett vise ved å se på antallet meldte bivirkninger per antall vaksinerte. Eller med Legemiddelverket sine ord: “Antall bivirkninger må tolkes i lys av antall vaksinerte” [2]. Akkurat som med Covid-tallene: en reell økning i antall positiv-testede kan kun komme til syne når man ser på antallet positive per totalantall testede. Vi snakker altså om prosentregning. Øker den prosentuelle verdien, så skyldes økningen ikke at flere ble vaksinert. Dette fordi antall vaksinerte er i nevneren og har altså “blitt tatt vare på” i et slikt regnestykke.
I etterkant av massevaksinasjonen 2009/2010 ble det tydelig at vaksinen hadde ført til stor skade. Da Preven Aavitsland uttalte at det var den største vaksinekatastrofen i moderne tid til NRK den 21. januar 2013 hadde Lemiddelverket fått 1449 meldinger om bivirkninger av Pandemrix-vaksinen, derav 548 alvorlige tilfeller, og derav 146 alvorlige tilfeller som gjaldt barn (42 % av 385 meldinger) [1]. Bivirkningsårsrapporten fra 2009 [3] gir tall som gjør det mulig å se at dette var langt utover det normale helt fra starten. I bivirkningsårsrapporten fra 2009 nevnes at totalt 1349 bivirkninger hadde blitt meldt til Legemiddelverket i 2009, hvorav 801 (59 %) gjaldt pandemivaksinen Pandemrix (dvs. 801 meldinger i løpet av kun 3 måneder der rundt 2 millioner hadde blitt vaksinert, i følge et estimat fra Legemiddelverket), derav 201 (25 %) alvorlige tilfeller. Det var altså i starten en melderate på 0.04 % (801 / 2 Mio) og en melderate av alvorlige tilfeller for 1 av 10,000 vaksinerte (201 / 2 Mio = 0.01 %).
“Til sammenligning ble det i hele 2009 utlevert om lag 1,9 millioner doser av alle andre vaksiner (hovedsakelig til barnevaksinasjon) til sammen”, leses videre i årsrapporten. Dermed vet vi at 1349 – 801 = 548 bivirkningsmeldinger ble meldt i sammenheng med alle andre vaksiner (ikke Pandemrix), som så er en melderate på 0.029 % (548/ 1.9 Mio doser) før den store vaksinekatastrofen i 2009/2010. Melderaten på bivirkninger for Pandemrix var altså nesten 40 % (1.4 ganger) høyere enn forventet; og melderaten for alvorlige bivirkninger som ut fra tall for 2008 var omtrent 60 per 1.9 Mio doser (= 0.003 %) hadde mer enn tredoblet seg.
Hva skal vi da si i dag, når melderaten for mistenkte bivirkninger i sammenheng med koronavaksinene allerede i første bivirkningsrapport fra 21. januar 2021 lå på 0.13 % (104 meldinger per 77,131 vaksinerte per 21. januar i følge SYSVAK) – sammenliknet med 0.04 % i starten av “svineinfluensa-katastrofen”? Og i mars og nesten hele april lå den på over 1 %, med en topp på 1.66 % (uken etter AstraZeneca-vaksinen ble stanset)? Nå per 30.10.2021 ligger melderaten for koronavaksinebivirkninger på nesten 1% – på 0.90 % (37,859 meldinger / 4,200,591 vaksinerte). Dette er faktor 13 ganger mer enn melderaten for bivirkninger for Pandemrix (1485 / 2.2 Mio vaksinerte = 0.068 %) med de endelige tallene fra 9. april 2013 [i]. Og la meg understreke nok en gang – Pandemrix er referanse til “den mest alvorlige vaksinekatastrofen i moderne tid”.
Dette er faktor 13 ganger mer enn bivirkningsmelderaten for Pandemrix.
Men, kanskje skyldes det at befolkningen i dag har et økt bevissthetsnivå om bivirkninger sammenlignet med tidligere? Folk har kanskje blitt 13 ganger flinkere til å melde inn alle mulige symptomer som vondt i armen, hodepine, svimmelhet og litt feber etter vaksinasjon? Dette kan jo forfalske hele bildet når mange flere enn før rapporterer inn. Ser vi på tall fra EudraVigilance-databasen, ser vi en økning i melderaten for bivirkninger totalt med faktor 5.2 der bivirkningen fra Covid-vaksinene sammenliknes med referanse til Pandemrix-melderaten (0.049 %). Ingen lands myndigheten har så langt reagert på dette, selv om Pandemrix-vaksinen jo ble begrenset for bruk i EU [4] og stanset i Norge nettopp fordi det hadde kommet så mange bivirkningsrapporter.
Skyldes den økte melderaten at mange flere enn før melder inn også lite alvorlige symptomer? Vi kommer aldri til å vite, for da må vi spørre hver eneste som har sendt inn hvorfor de har sendt inn. Legemiddelverket benekter ikke at de nye vaksinene har mye høyre reaktogenitet enn vanlige vaksiner, men logikken er litt svak når de skriver “Koronavaksinene gir kraftige reaksjoner hos flere enn det vi er vant med fra andre vaksiner. Flere opplever derfor vanlige bivirkninger.” Fordi komparativen “kraftigere” kan ikke brukes semantisk ved å samtidig bruke ordet “vanlige” som indikerer en likestilling. Enten så gir de nye vaksinene “like kraftige bivirkninger” som andre vaksiner, slik at bivirkningene eller deres antall er “vanlig” eller så gir de kraftigere bivirkninger slik at bivirkningene eller antall bivirkningene er “uvanlig”.
Det som tyder på at en høyere motivasjon/bevissthet for å sende inn kan være en del av forklaringen for den økningen vi ser i Norge (faktor 13), er at andelen av tilfeller klassifisert som “ikke-alvorlig” av alle behandlete meldinger (kun 54 % har så langt blitt behandlet) er 84 % [2], mens den var omtrent 60 % for Pandemrix med de endelige tallene [1]. Det vil si at for Pandemrix-vaksinen gjaldt en større andel bivirkningsmeldinger alvorlige hendelser. Samtidig gjelder den samme logikken motsatt vei: kanskje var det en høy andel alvorlige bivirkninger etter Pandemrix-vaksinen, fordi totalt sett kan et mindre antall ha meldt inn ikke-alvorlige symptomer den gang? Når folk melder inn kun når det er virkelig alvorlig, er det nesten selvsagt at prosentandelen alvorlige meldinger kan være opp mot 80 %. Dette har faktisk vært tilfellet tidligere [8] da kun alvorlige hendelser ble videresendt til Legemiddelverket.
I bivirkningsrapporten nevnes blant annet det nye elektroniske meldesystemet som forklaring for et økt antall meldte bivirkninger [2]: “Det er blitt enkelt å melde mistenkte bivirkninger elektronisk. Tidligere måtte helsepersonell fylle ut et papirskjema.” At meldinger nå blir levert elektronisk minsker behandlingstiden og gjør at flere meldinger blir synlige tidligere i rapportene. Men i prinsippet har et elektronisk system vs papirbasert meldeskjema ingen innflytelse på antallet rapporterte alvorlige bivirkninger, som helsepersonell er forpliktet å melde – enten på papir eller elektronisk. Meldeplikt av alvorlige hendelser har vært på plass før, og kan ikke brukes som argument for å bortforklare økt innrapportering av alvorlige hendelser.
Legemiddelverket har siden 6. juli 2021 begynt å gi tall i bivirkningsrapportene fordelt på kjønn for alvorlige bivirkninger. Tallene satt i forhold til antall vaksinerte gir oss så et bilde som viser at andelen av alvorlige bivirkninger hos menn er omtrent 28 % av alle bivirkningsrapporter innrapportert av menn. Andelen alvorlige bivirkninger hos kvinner er mindre enn halvparten av den for menn – omtrent 13 % av alle bivirkningsrapporter innrapportert av kvinner. Her kan vi kun spekulere: en mulig årsak kan være at menn har tendens til å kun melde inn når det virkelig er alvorlig. Muligens hadde andelen for alvorlige bivirkninger blant menn av alle innrapporterte meldinger fra menn også ligget ved 13 %, hadde menn vært flinkere å melde også ikke-alvorlige bivirkninger? Eller er det reelt at menn oftere opplever alvorlige enn ikke-alvorlige bivirkninger etter covid-19 vaksinasjon? Vi kan ikke vite det, fordi det er helt avhengig av hvor mange som melder inn både alvorlige og ikke-alvorlige hendelser, både menn og kvinner.
Det vi vet helt sikkert er at ifølge bivirkningsrapportene blir kvinner omtrent dobbelt så ofte rammet av alvorlige bivirkninger som menn.
Fordi her er referansen (nevneren) ikke antall bivirkningsmeldinger rapportert til Legemiddelverket, men antall vaksinerte (SYSVAK [9]). Mer enn 1 av 1000 vaksinerte kvinner har så langt opplevd alvorlige bivirkninger (2252 / 2,116,836 = 0.106 % per 26.10.2021), mens kun 0.57 av 1000 (5.7 av 10,000) vaksinerte menn (1185 / 2,084,047 = 0,057 %)[2]. Andelen alvorlige bivirkninger blant vaksinerte er svakt økende fra uke til uke, mens forholdet mellom alvorlige bivirkninger blant kvinner vs menn er ganske konstant, nemlig 2:1. Se diagrammene nedenfor. Dette kan neppe skyldes at kvinner er flinkere å rapportere eller er mer sensitive og derfor melder raskere enn menn. Tallene gjelder alvorlige bivirkninger, og da er det fordi bivirkningene var alvorlig nok for å kreve sykehusinnleggelse i 48 % av tilfellene. Antall av disse bivirkningsrapportene er da neppe frivillig eller påvirket av motivasjonen å melde inn.
Ser man på kjønnsfordelingen i antallet og andelen ikke-alvorlige bivirkningene, ser man samme trend: bivirkninger blant kvinner har blitt observert 4 ganger oftere enn hos menn (16,585 / 2,116,836 (0,783 %) vs 4013 / 2,084,047 (0,193 %) – tall fra [2] og SYSVAK). Det er viktig å sette tallene i forhold til antall vaksinerte fordi det er kun siden august 2021 at det blir vaksinert omtrent like mange menn som kvinner. Det er altså viktig her at man sammenlikner %-andelen bivirkninger hos kvinner med %-andelen bivirkninger hos menn, med antall vaksinerte i nevneren (henholdsvis kvinner og menn). Konklusjonen her er uten tvil at kvinner rammes oftere av bivirkningene enn menn og i en grad (faktor 2 og 4 for henholdsvis alvorlige og ikke-alvorlige bivirkninger) at det overstiger tydelig det man ville ha forventet av et medisinsk produkt som skal påvirke kun immunsystemet, dvs. som i utgangspunktet ikke burde påvirker kvinner veldig mye mer enn menn. Her må spørres: hva er årsaken til det? Påvirker disse medisinproduktene eventuelt hormonsystemet? Hypotesen kan være feil, men det burde i det minste undersøkes nærmere, særlig da Legemiddelverket også har mottatt en rekke meldinger om menstruasjonsforstyrrelser og underlivsblødninger [10].
Prosentandelen av alvorlige tilfeller av alle meldte tilfeller forteller altså ikke så mye, fordi den er helt avhengig av hvor mange som melder inn totalt. Hadde alle med hvilke som helst bivirkninger meldt inn både i 2009 og i dag, kunne vi ha dratt en konklusjon om andelen alvorlige bivirkninger av totalt meldte bivirkninger. Men vi kommer aldri til å vite, fordi et i stor grad passivt meldesystem hvor kun helsepersonell har meldeplikt ved mistanke om alvorlige bivirkninger etter vaksinasjon aldri kommer til å vise den reelle forekomsten av vaksinebivirkninger. Ofte har jo helsepersonell ikke mistanke om at symptomer kan være vaksinebivirkninger. Men: en økning med faktor 13 i forhold til en vaksine som ble tatt fra markedet (!), og en økning med faktor 31 når man sammenlikner med “vanlige” vaksinebivirkninger observert før Pandemrix (0.901 % i dag vs. 0.029 % av alle vaksinebivirkniner per dose gitt i 2009 før Pandemrix), burde alle få til å tenke at her skjer det noe som vi ikke har sett før.
Hva er et meldesystem verdt hvis den bare samler inn tall uten at man drar noen som helst konklusjon ut fra det – altså hvis tallene ikke har konkrete konsekvenser?
Men la oss se på melderaten av alvorlige bivirkninger. For her er det ikke lenger et spørsmål om økt bevissthet – det som blir kalt “stimulated reporting”. Her er det alvor og de som har fått skade fikk ikke bare vondt i armen, men omtrent halvparten ble sykehusinnlagt. Legemiddelverket skriver [2] “De fleste av de alvorlige mistenkte bivirkningene som er meldt gjelder sykdommer eller symptomer som opptrer ganske ofte i befolkningen. Hendelsene kan derfor være tilfeldig sammenfall i tid med vaksinering.” Men hvor ofte skjer de alvorlige bivirkningene, som Legemiddelverket mener opptrer “ganske ofte i befolkningen”? På IME-listen er det også en del sjeldne sykdommer, så som Bell’s palsy (lammelse i ene halvdelen av ansiktet) og myokarditt/perikarditt, som er for sjeldent til å inntreffe i tilfeldig “tidsmessig sammenheng med vaksinasjon”.
“Sykehusinnleggelse er den vanligste årsaken til at en hendelse klassifiseres som alvorlig, og dette gjelder 48 % av de alvorlige meldingene. Sykehusinnleggelsene omfatter både pasienter som legges inn til observasjon og raskt blir friske igjen og pasienter med livstruende symptomer og sykdommer som gir varig skade.” [2] Men “alvorlig” betyr også at hendelsen:
har gitt vedvarende betydelig nedsatt funksjonsevne
har medført livstruende sykdom eller død
har medført fosterskade/medfødte misdannelser
har medført sykehusopphold eller forlenget sykehusopphold
står på EMAs liste over viktige medisinske hendelser (IME-listen)
Videre heter det i bivirkningsrapporten [2]:
«Under har vi angitt hvilke av disse hendelsene som er hyppigst meldt i Norge etter covid-19 vaksinering (i synkende rekkefølge).
hjerteposebetennelse (perikarditt)
blodpropp i lungene
besvimelse (synkope)
hjertemuskelbetennelse (myokarditt)
anafylaktisk reaksjon
dyp venetrombose
underlivsblødninger etter overgangsalder
blodpropp (trombose)
hjerterytmeforstyrrelser (arytmi)
blodpropp eller blødning i hjernen
Det er vel ikke alle hendelser på denne listen som opptrer «ganske ofte i befolkningen», og helst ikke i unge friske mennesker, slik vi ser det med perikarditt, som står helt øverst på listen av «hendelsene som er hyppigst meldt i Norge etter covid-19 vaksinering». Mens lungeemboli og tromboser, inkludert dyp venetrombose ikke er helt uvanlig i befolkningen, særlig blant unge kvinner [12] med en insidens rundt 7 per 100,000 er derimot myokarditt og perikarditt svært sjeldne sykdommer og har derfor fått mye oppmerksomhet [15]. Anafylaktiske reaksjoner er svært sjeldne. I 2009-årsrapporten fra Legemiddelverket heter det angående anafylaktiske reaksjoner:
«For vaksiner som benyttes i vaksinasjonsprogrammer rapporteres det vanligvis mindre enn ett tilfelle av anafylaktisk reaksjon per 100 000 vaksinerte. Slike reaksjoner kommer kort tid etter vaksinasjon. De er alvorlige, omfatter flere organsystemer og krever øyeblikkelig behandling.»
I bivirkningsrapporten fra 2. februar 2021 [13] anslår Legemiddelverket at anafylaktiske reaksjoner opptrer enda sjeldnere:
«Alvorlige allergiske reaksjoner er uhyre sjeldne og forekommer blant cirka 1–2 per 1.000.000 etter vaksinasjon med andre vaksiner.»
Brukes disse tallene som referanse – 1 per 1 million eller 1 per 100,000 (0.001 %) – opptrer anafylaktiske reaksjoner i dag med faktor 300 oftere enn det som ville ha vært vanlig: blant mer enn 2600 vaksinerte i MoBa og NorFlu kohort-studien [14] som ble vaksinert med Pfitzer-vaksinen i perioden 12.-22. mars 2021 var det 0,3 % allergiske reaksjoner (inkludert anafylaksi) etter første dosen, og 0.6 % etter andre dosen. Denne kohortstudien er svært interessant, for her ble alle deltagere spurt om de opplevde uønskede hendelser eller bivirkninger etter vaksinasjon. I motsetning til tallene som blir fanget opp gjennom frivillig og meldepliktig innrapportering til Legemiddelverket. Tallene fra denne kohortstudien gir indikasjon i hvilken grad mistenkte bivirkninger rapportert til Legemiddelverket etter covid-19 vaksinasjon muligens underrapporteres.
Brukes disse tallene som referanse – 1 per 1 million eller 1 per 100 000 (0,001 %) – opptrer anafylaktiske reaksjoner i dag med faktor 300 ganger oftere enn det som ville ha vært vanlig
Legemiddelverket varslet allerede den 11. Januar 2021 om at alvorlige reaksjoner oppstår oftere enn forventet [16]:
«For de to nye mRNA-vaksinene ser det ut til at forekomsten [av alvorlige allergiske reaksjoner] kan være noe høyere. Vaksinene skal ikke gis til personer som har kjent allergi mot noen av innholdsstoffene i vaksinene.»
Problemet er at noen av de innholdsstoffene er helt nye substanser som aldri har blitt brukt før i et medisinprodukt i EU. En toksikologisk risikovurdering ble ikke gjort og dokumentasjon av produksjonsprosessen og kvaliteten/renheten av disse substansene var ikke tilstrekkelig ifølge EMA. EMA oppfordret produsentene med «specific obligations» om videre dokumentasjon av syntese og produktkontroll av disse nye ingrediensene [20], men unnlot å kreve en toksikologisk risikovurdering fra produsentene slik EU-regulativet krever det [22].
I bivirkningsrapporten fra 2. februar 2021 var det meldt 4 tilfeller av alvorlige allergiske reaksjoner etter vaksinasjon med Corminaty. På dette tidspunkt hadde 108,787 personer fått minst én dose av Corminaty (SYSVAK). Prevalens av en anafylaktisk reaksjon var altså 3.7 per 100,000 – omtrent faktor 4 over det «vanlige». Dette er tall fra februar 2021 – prevalens av alvorlige allergiske reaksjoner kan være høyere eller lavere enn dette i dag. Men med dette som grunnlag ser vi en forskjell mellom hva som blir fanget opp gjennom full overvåkning (kohortstudien) og gjennom passiv overvåkning (bivirkningsrapporter sendt til Legemiddelverket) med nesten faktor 100 (0.0037 % rapporterte alvorlige allergiske reaksjoner til Legemiddelverket vs 0.3 % i kohortstudien). Kritikerne vil nok argumentere at man trenger en kontrollgruppe for å kunne være sikker på at anafylaktiske reaksjoner ikke skyldtes en tilfeldig sammenfall i tid grunnet andre årsaker (f. eks. matallergi). Men gitt at prevalens av anafylaktiske reaksjoner er svært lavt til vanlig, 1 per 1 million eller maks 1 per 100,000 ville man ha oppdaget maksimalt ett tilfelle i den korte perioden frem til 2. februar da litt mer enn 100,000 hadde blitt vaksinert, og ingen i kohortstudien med totalt mer en 7000 vaksinerte. Men det var 4 tilfeller etter kun 6 uker da vaksinekampanjen hadde startet, og det var henholdsvis 8 (0.3 % x 2799) og 16 (0.6 % x 2662) tilfeller etter første og andre dose i kohortstudien blant deltakere som fikk Pfitzer-vaksinen (omtrent 2600 vaksinerte) og i tillegg 66 (1.5 % x 4437) av de studiedeltakere som fikk AstraZeneca-vaksinen.
OpenVAERS [7], en webside som fremstiller vaksinebivirkninger fra den amerikanske VAERS data-basen grafisk, listet per 22. oktober 32,305 alvorlige allergiske reaksjoner etter vaksinering mot covid-19 og 7706 tilfeller av anafylaksis. Til sammen utgjør det 0.018 % (knapt 2 av 10,000 vaksinerte) alvorlige allergiske reaksjoner blant alle som har fått minst én vaksinedose i USA (221,348,530 per 30.10.2021), og ligger altså faktor 18 gange over en vanlig prevalens av 1 per 100,000 vaksinerte.
Lipider i vaksinene
Begge produkter, Corminaty og Spikevax, inneholder PEG-lipider og tromethamol, som er kjente allergener og kan utlyse anafylaktisk sjokk [17,18]. De syntetiske kationiske lipidene (SM-102, ALC-0315, ALC-0159 og PEG2000-DMG) har aldri blitt brukt i medisinprodukter før. EMA skriver følgende i vurderingsrapporten for Spikevax [19] som er grunnlaget til nødgodkjenning:
«As indicated above, the finished product contains two novel excipients, namely SM-102 and PEG2000-DMG. Lipid SM-102 is a novel excipient, not previously used in an approved finished product within EU. 1,2-distearoyl-sn-glycero-3-phosphocholine (DSPC) is a non-compendial excipient sufficiently controlled by an in-house specification.»
DSPC, en av de fire lipidene brukt i Moderna vaksinen, er deklarert «non-compendial», som betyr at den har blitt brukt før, men at det ikke finnes en beskrivelse eller innlegg (monograf) om substansen/formuleringen i katalogen over alle farmasøytiske substansspesifikasjoner. Akkurat lik situasjonen for SM-102 og PEG2000-DMG, har 2 av de 4 lipidene som brukes i Pfitzer-vaksinen aldri blitt brukt i et medisinsk produkt i EU før [20]:
«ALC-0315 and ALC-0159 are novel excipients, not previously used in an approved finished product within EU.»
EMA godkjente bruk av disse substansene uten å først kreve det som ville ha vært den vanlige prosedyren for «novel excipients» nødgodkjenning – en fullstendig kjemisk og toksikologisk risikokarakterisering slik EU-loven krever det [22]. I stedet ga EMA en nødgodkjenning uten at de sistnevnte krav var oppfylt, og når sant skal sies venter EMA fortsatt på at disse kravene skal bli oppfylt.
Grunnen til at disse lipidene ikke har blitt brukt før (bortsett fra DSPC i Onpattro) er at de forårsaker cellulær toksisitet og programmert celledød (apoptosis) [23,24]. Moghimi et al. [24] som forsker på PEG-lipider gir mulige forklaringer hvorfor anafylaktiske reaksjoner muligens kan stå i sammenheng med særlig de lipidnanopartiklene som brukes i Pfitzer- og Moderna-vaksinen.
Vaksinene inneholder også små mengder av prosess-relaterte forurensinger, så som fremmede DNA og RNA, rester av cellekultur-medium (BSA)[20,22], og organiske løsemidler [20] som eventuelt også kan føre til allergiske reaksjoner.
«A test on benzene, which might be present in e.g. toluene or acetone should be performed on the final excipient or on a suitable intermediate if not otherwise justified.» [20].
Oppsummert: Norge og EU
Melderaten for alvorlige bivirkninger etter koronavaksinasjon ligger per 26. oktober 2021 ved 0.082 % i Norge, altså 8.2 alvorlige tilfeller per 10,000 vaksinerte. For kvinner er det dog 0.106 % og for menn 0.057 %, det vil si at kvinner rammes dobbelt så ofte av alvorlige bivirkninger enn menn – ifølge de innrapporterte tallene og antall vaksinerte. Andelen alvorlige bivirkningsmeldinger blant alle vaksinerte (begge kjønn) nådde en første topp i slutten av mars 2021 (etter AstraZeneca ble lansert og så stanset) med 0.076 % og stabiliserte seg i midt april ved et nivå rundt 0.06 %.
Det nåværende nivået i dag (per 26.10.2021) – 0.082 % – er 3 ganger høyere enn bivirkningsmelderaten for alvorlige hendelser etter svineinfluensavaksinen i Norge (tall fra 9. april 2013) og 28 ganger høyere (0.0820 % / 0.0029 %) enn vaksinebivirkningsmelderaten fra “før Pandemrix”. Legemiddelverkets bivirkningsårsrapport for 2008 [8] gir en indikasjon på 11 % alvorlige bivirkninger blant alle meldte vaksinebivirkninger (dvs. et estimert antall på 60 alvorlige bivirkninger blant 548 vaksinemeldinger, det vil si 0.0029 % alvorlige meldinger per vaksinedoser gitt i 2009) og ikke relatert til Pandemrix. Legemiddelverket gir dessverre ikke tall for alvorlige ikke-Pandemrix relaterte vaksinebivirkninger i 2009-rapporten og mangler tall på antall vaksinerte eller doser i andre årsrapporter).
På EU-basis (EudraVigilance) ligger melderaten for alvorlige bivirkninger etter koronavaksinasjon ved 0.108 %, dvs. at omtrent 1 av 1000 vaksinerte rapporterer alvorlige bivirkninger i EU. I USA er dette tallet 0.134 % – altså litt mer enn 1 av 1000 vaksinerte som er enda høyere enn i Norge (kanskje fordi stans av AstraZeneca-vaksinen førte til at melderaten av bivirkninger gikk ned i Norge?). Sammenliknet med alvorlige Pandemrix-bivirkninger meldt inn i EudraVigilance-databasen i dag (15,001) per 30,8 Mio vaksinerte [5] i hele EU (= 0.027 %), er melderaten av alvorlige bivirkninger relatert til Covid-vaksinene i EU med faktor 3,9 høyere (per i dag).
På EU-nivå overstiger Covid-vaksinebivirkningene langt de meldte Pandemrix-vaksinebivirkningene: med faktor 4 til 7 i alle kategorier, dvs. melderate totalt, melderate for alvorlige bivirkninger og melderate for dødsfall rapportert i tidsmessig sammenheng med vaksinasjon.
For å si det igjen: sammenlikningen er med referanse til Pandemrix-vaksinen, som omtales som “den mest alvorlige vaksinekatastrofen i moderne tid”. Og sammenlikningen baserer seg ikke på de absolutte tallene, men på prosentandelen, og tar dermed hensyn til antall vaksinerte. Dermed forsvinner argumentet: “Jammen, vi ser så mye vaksinebivirkninger siden vi vaksinerer så mange som aldri før”. Det er et faktum at aldri før har Legemiddelverket fått så mange bivirkningsmeldinger.
Antall meldinger som kom inn i løpet av året 2021 så langt er omtrent lik summen av bivirkningsmeldinger for alle medisinprodukter, ikke bare vaksiner, i perioden 2010-2020 i Norge (40,609).
De endelige tallene for 2021 inkludert alle andre medisinprodukters bivirkninger vil først være tilgjengelig i 2022, men det kan gås ut fra at det er rundt 5000 som i årene før, som altså kommer i tillegg til de 38,000 meldinger meldt så langt kun relatert til covid-19-vaksinene. Grafen under viser for året 2021 kun covid-19-vaksine-relaterte bivirkningsmeldinger, og ikke inkludert andre legemidler som er tilfellet for de andre årene i grafen:
Spørsmålet “hvorfor ble ikke vaksinasjonen stanset” vil bli stilt oss
Vi vet fra Pandemrix-vaksinen at bivirkninger meldes også etter at vaksinekampanjen er slutt. Det må derfor forventes at bivirkningstallene vil stige selv når ingen lenger blir vaksinert – akkurat som med Pandemrix-vaksinen eller med AstraZeneca-vaksinen. Konsekvensen, rent matematisk, vil da være at melderaten for bivirkninger (antall bivirkninger / antall vaksinerte) vil da være enda høyere, siden nevneren (antall vaksinerte) vil være stabilt, mens telleren øker. Det skjedde med Pandemrix-vaksinen: da var melderaten av alvorlige bivirkninger på slutten av året 2009 “kun” 0.01 % men den er på omtrent 0.03 % med de endelige tallene fra 2013. Og det betyr at risikoprofilen av Covid-vaksinene ikke bare er faktor 3-5 ganger høyere sammenliknet med Pandemrix (slik tallene indikerer det i dag per 30.10.2021) – men at det trolig vil være minst faktor 12-15 ganger høyere når de endelige tallene vil foreligge om noen år.
Politikerne, myndighetene og hver eneste av oss vil bli stilt det åpenbare spørsmålet fra våre barn og etterkommere: “hvorfor ble ikke vaksinekampanjen stanset?”. Noen vil svare “vi visste ikke”. Det er sikkert nok sant for noen få. Men det er uten tvil at myndighetene våre – på verdensbasis, på EU-nivå og her i Norge – vet om disse tallene, og hvordan de burde tolkes. Og tallene er tilgjengelige for alle. Derfor er det alle oss, ikke bare myndighetene, som har ansvar.
Referanser
Tabell
a) https://usafacts.org/visualizations/covid-vaccine-tracker-states
c) https://vaccinetracker.ecdc.europa.eu/public/extensions/COVID-19/vaccine-tracker.html#uptake-tab
d) https://www.ema.europa.eu/en/news/european-medicines-agency-recommends-restricting-use-pandemrix
e) https://www.ema.europa.eu/en/documents/report/twenty-second-pandemic-pharmacovigilance-update_en.pdf
f) https://www.adrreports.eu/de/search_subst.html
g) https://statistikk.fhi.no/sysvak
i) https://legemiddelverket.no/nyheter/bivirkninger-av-pandemrix-oppdaterte-tall-per-9-april-2013
j) Antall døde i EU/EEA:
https://www.precisionvaccinations.com/european-agency-confirms-covid-19-vaccine-fatalities
Tekst
[1] https://www.nrk.no/livsstil/_-en-medisinsk-katastrofe-1.10880384
[4] https://www.ema.europa.eu/en/news/european-medicines-agency-recommends-restricting-use-pandemrix
[5] https://www.ema.europa.eu/en/news/european-medicines-agency-starts-review-pandemrix
[6] https://www.tv2.no/a/13300371/
[9] https://statistikk.fhi.no/sysvak
[10] https://legemiddelverket.no/nyheter/koronavaksiner-og-menstruasjonsforstyrrelser
[12] https://tidsskriftet.no/2000/02/klinikk-og-forskning/lungeemboli-blant-yngre-ikke-gravide-kvinner
[15] https://legemiddelverket.no/nyheter/koronavaksiner-og-betennelse-i-hjertet
[16] https://www.fhi.no/nyheter/2021/mulig-okt-risiko-for-allergisk-reaksjon-ved-koronavaksinasjon/
[18] https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0161589008006494
[21] https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0161589008006494
[23] https://doi.org/10.1016/j.jconrel.2006.04.014
[24] https://academic.oup.com/toxres/article/7/3/473/5545061
Om Foreningen Lov og Helse
Foreningen er initiert og dannet av personer hovedsakelig fra justis- og helsesektoren som er kritisk til helsepolitikken (eller deler av den) samt lovverket som ble innført som en respons på at det ble erklært en koronapandemi i starten av 2020. Foreningen er primært åpen for medlemmer i eller med bakgrunn fra justis- og politi, helsesektoren (privat eller offentlig), forsvaret, jurister og skole/utdanning. Dette er yrkesgrupper innenfor de systemene som i betydelig grad har vært involvert i den offisielle håndteringen av pandemien.
Les om deres 9 nøkkelsaker her.
Myndighetene i Latvia gir russiskspråklige skylden for korona
Av Bjørn Nistad - 3. november 2021
https://steigan.no/2021/11/myndighetene-i-latvia-gir-russiskspraklige-skylden-for-korona/
Av Bjørn Nistad.
Korona-pandemien har, i likhet med andre kriser, forsterket og tilspisset allerede eksisterende utviklingstrekk og konflikter. I tilnærmet alle land, uavhengig av styresett, økonomiske forhold og kultur, har myndighetenes bestrebelser på å kontrollere befolkningen, som vår tids teknologi har gjort langt lettere, fått utfolde seg på en måte de færreste før pandemien hadde kunnet forestille seg. Mange steder har gitte grupper, for eksempel personer som ikke vil vaksinere seg, som beviselig ikke smitter mer enn andre, eller minoriteter, fått skylden for sykdommen.
I Latvia gir myndighetene de ca 35 prosent av befolkningen som er russiskspråklige, skylden for korona-epidemien. Flere latviske politikere har dessuten sagt at korona er bra siden sykdommen gjør at russiskspråklige pensjonsier dør.
Latvia – et land med 1,9 millioner innbyggere og pr i dag 3253 korona-døde – har høsten 2021 opplevd en ny smittebølge med 2–3000 smittede i døgnet som har fått myndighetene til å beordre en ny nedstenging og strenge korona-tiltak. I denne situasjonen sier talspersoner for myndighetene rett ut at det er den russiskspråklige minoriteten som er ansvarlig for korona-epidemien.
”Fire av fem pasienter er russiskspråklige. Vi har en følelse av at de ikke er mot vaksinering, men at det er pasienter som av en eller annen grunn ikke har tatt inn over seg denne informasjonen [om at korona-vaksiner er ufarlige og effektive]”, har Zajga Kravale, overlege ved Paula Stradina universitetssykehus i Riga, sagt til massemedia i en uttalelse som raskt ble spredt.
Andre er langt mer ytterliggående og kyniske i sine uttalelser. Legen Andris Baumanis har til avisen Ir uttalt at ”Dø vil i første rekke ikke-vaksinerte russiskspråklige mennesker i pensjonsalderen. Dette er kynisk, men det vil ha en positiv effekt på sosialbudsjettet, siden enhver som dør, innebærer en lettelse”. Janis Iesalnieks, medlem av Sejmen for den regjerende Nasjonalblokken, har twitret at ”Latviske barn kan i dag ikke gå på skolen eller bedrive sport fordi kolonister som kom i sovjettiden, ikke skynder seg med å vaksinere seg og overfyller sykehusene”. Og Selma Levrentse, rådgiver for partiet Utvikling/Ja!, har uttalt at ”Jo flere mennesker som snakker russisk, som dør, jo bedre er det for det latviske språket”. Denne uttalelsen er for øvrig politianmeldt av Sejm-medlemmet Karina Sprude som oppfordring til nasjonalt hat.
Ifølge Izvestija, som har laget et oppslag om saken, er latviske massemedier enige om at russiskspråklige alle som en er korona-dissidenter som nekter å la seg vaksinere og setter sine medmenneskers liv og helse i fare.
Denne påstanden kan diskuteres. Protestene mot de strenge korona-tiltakene i Latvia er det, slik Izvestija påpeker, etniske latviere som står bak, mens partiene Enhet og Latvias russiske forbund, som de fleste russiskspråklige stemmer på, oppfordrer sine tilhengere til å la seg vaksinere. På den annen side er det et faktum at flere russiskspråklige enn latviskspråklige oppfatter vaksinering mot korona som farligere enn selve sykdommen, henholdsvis 30 og 22 prosent.
I en situasjon der det er betydelig vaksineskepsis blant de russiskspråklige, og der myndighetene selv mener at vaksinering er det som skal til for å stanse korona-epidemien, skulle man tro at myndighetene henvendte seg spesielt til de russiskspråklige med informasjon om korona-vaksiner. Spørsmålet om hvorvidt staten skulle lage en egen brosjyre eller avis med informasjon om korona-vaksiner på russisk og spre denne i områder der det bor mange russiskspråklige har vært diskutert, men etter en uttalelse fra Senter for statsspråket har myndighetene kommet til at dette ikke er mulig. Begrunnelsen er at også latviskspråklige ville risikere å motta en slik brosjyre eller avis.
Heller ikke et annet tiltak som ville ha kunnet fungere overfor vaksineskeptiske russiskspråklige, har latviske myndigheter tydd til, nemlig å tilby den russiske Sputnik V-vaksinen.
Korona, rimeligheten av korona-tiltakene og korona-vaksinenes farlighet og effektivitet er spørsmål som faller utenfor rammen av denne kommentaren. Det som er et faktum som fortjener å bli kommentert, er at latviske myndigheter ved sin mistenkeliggjøring av russiskspråklige håndterer korona-situasjonen på en måte som bryter med det som ansees for å være europeiske standarder for anstendighet og behandling av minoriteter, uten at dette utløser noen form for reaksjoner fra EU, europeiske politikere eller menneskerettighetsorganisasjoner.
At en overlege ved et tysk, fransk, britisk eller norsk sykehus skulle erklære at det var minoritetsgrupper som ved å nekte å la seg vaksinere var ansvarlige for spredningen av korona, er knapt tenkelig. Tvert imot er det i samtlige europeiske land myndighetene og deres manglende evne til å informere på en adekvat måte som får skylden for eventuell vaksineskepsis blant minoriterer. Og folk får høre at det å gi minoriteter skylden for korona er ekstremistisk og fremmedfiendtlig.
At en europeisk politiker skulle komme med den type uttalelser om minoriteter og korona som latviske politikere har fremført med referanse til den russiskspråklige minoriteten, eller at korona-informasjon rettet mot minoriteter i et europeisk land ikke skulle ha blitt gjennomført av hensyn til majoritetsbefolkningen, er utenkelig. Kan noe forestille seg hvor mye bråk det hadde blitt dersom en tysk politiker hadde sagt at korona var bra siden det stort sett var pensjonerte tyrkere som døde av sykdommen? Eller dersom en fransk politiker hadde sagt at korona var bra siden sykdommen ved å drepe utlendinger styrket det franske språket? Eller dersom britiske myndigheter hadde unnlatt å informere om korona på andre språk enn engelsk siden det kunne krenke engelsktalende briter?
Men det som ansees som vestlige eller europeiske standarder for anstendighet og behandling av minoriteter, er det fritt frem for å bryte når ofrene er etniske russere eller russiskspråklige, slik forholdene i Ukraina og de baltiske landene viser. Her kan russiskspråklige skoler og massemedier stenges, pensjonister fremstilles som uønskede etterkommere etter okkupanter, og folk som snakker russisk, pålegges drakoniske bøter eller sies opp fra sine stillinger. Eller russiskspråklige kan som i i Latvia og Estland defineres som ikke-borgere uten stemmerett og rett til å utøve diverse yrker. Hverken EU, menneskerettighetsorganisasjoner eller noen andre bryr seg om dette.