Nyhetsbrev steigan.no 01.07.2022
Økonomen Michael Hudson: Om inflasjon, lønnsnedskjæringer og den kommende depresjonen
Veldig sinte nederlandske bønder blokkerer grensa til Tyskland
Ukraina er den siste neocon-katastrofen
Flere ofre for seksuallovbrudd i fjor
Vaksinerte babyer og konsekvensene
Og, der slapp Stoltenberg katta ut av sekken
“He is dead, but he won’t lie down”
Tysk dom: «Den som gir plass til antenna har ansvar for helseskadene»
Økonomen Michael Hudson: Om inflasjon, lønnsnedskjæringer og den kommende depresjonen
Av Michael Hudson - 1. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/okonomen-michael-hudson-om-inflasjon-lonnsnedskjaeringer-og-den-kommende-depresjonen/
Økonomen Michael Hudson forklarer inflasjonskrisa og US Federal Reserves «innstrammingsprogram for å redusere lønninger» og øke arbeidsledigheten. Han advarer om at en «lang depresjon» kommer, på grunn av den nye kalde krigen mot Russland og Kina.
Intervjuet er gjort av Benjamin Norton på Multipolarista.
Klassekrig
Vestlige såkalte økonomieksperter kaller åpent for å øke arbeidsledigheten.
Hudson advarer om at en «lang depresjon» kommer, der de fattige vil lide slik at de rike kan bli rikere, for å fremme Washingtons nye kalde krig mot Russland og Kina.
I løpet av intervjuet sier Hudson:
De rikeste familiene i verden har bestemt seg for at verden bør kvitte seg med to milliarder mennesker som de ikke trenger. Disse bør ifølge de rike helst sulte ihjel så fort som mulig.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Veldig sinte nederlandske bønder blokkerer grensa til Tyskland
Av red. PSt - 1. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/veldig-sinte-nederlandske-bonder-blokkerer-grensa-til-tyskland/
Tusenvis av traktorkjørende nederlandske demonstranter kom ut denne uken for å fortsette demonstrasjonene mot regjeringens radikale plan om å kutte nitrogenutslipp med 30-70 % som en del av deres «grønne» agenda.
Bønder fra verdens 5. største eksportør av mat krever at Haag umiddelbart snur kursen, og har blokkert grensen mellom Holland og Tyskland på grunn av regelen som vil føre til nedleggelse av dusinvis av gårder og kvegfarmer. Samt at det vil redusere husdestanden med 30 prosent.
«Ministeren for natur og nitrogenpolitikk forventer at omtrent en tredjedel av de 50 000 nederlandske gårdene vil «forsvinne» innen 2030, rapporterte New Zealands utenriks- og handelsdepartement i en markedsinnsiktsrapport 23. juni.
Christianne van der Wal, minister for natur- og nitrogenpolitikk, har åpnet muligheten for at regjeringen vil ekspropriere land fra bønder som ikke følger, som det ble meldt av NOS Nieuws.
Onsdag blokkerte flere titalls traktorer en motorvei like ved den tyske grensen, ifølge trafikkmyndighetene.
Enda større protester er planlagt til 4. juli , med arrangører som tar til Telegram for å oppfordre folk til å handle mot regler de sier vil «utslette» landets landbruksindustri.
Kommentar:
Det er mye man kan kritisere nederlandsk landbrukspolitikk for. Det er industrijordbruk med stort forbruk av kunstgjødsel og kjemikalier. At det er behov for ei omlegging, er det neppe tvil om. Men den «omlegginga» – eller raseringa – som EU og Nederlands egen regjering er et diktatur som tvinges ned over hodet på bøndene og en feilslått og misforstått «miljøpolitikk».
FNs generalsekretær sier at det er en reell fare for en internasjonal sultkatastrofe i år, og at det vil bli verre i 2023. Det er neppe det øyeblikket da reduksjon av landbruksproduksjonen burde ha førsteprioritet.
At denne meningsløse omlegginga også gjennomføres ved tvang og diktat, bare forsterker grunnlaget for bondeprotesten.
Ukraina er den siste neocon-katastrofen
Av skribent - 1. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/ukraina-er-den-siste-neocon-katastrofen/
I denne artikkelen kritiserer økonomen Jeffrey D. Sachs Biden-administrasjonens krig i Ukraina som et neokonservativt prosjekt og en katastrofe. Jeffrey Sachs var sjøl en av arkitektene for den nyliberale sjokkterapien i Russland, Bolivia og Polen. Han har vært rådgiver for FNs generalsekretær og leder for FNs tusenårsprosjekt, så dette er en kritikk som kommer fra en som har vært på innsiden av de mektiges sirkler.
Red.
Av Jeffrey D. Sachs.
Krigen i Ukraina er kulminasjonen av et 30-årig prosjekt av den amerikanske neokonservative bevegelsen. Biden-administrasjonen er fullpakket med de samme neokonservative som var forkjempere for de amerikanske krigene i Serbia (1999), Afghanistan (2001), Irak (2003), Syria (2011), Libya (2011), og som gjorde så mye for å provosere Russlands invasjon av Ukraina. De neokonservatives track record er en katastrofe, men Biden har bemannet teamet sitt nettopp med neocons. et resultat av dette styrer Biden Ukraina, USA og EU mot nok en geopolitisk fallitt. Hvis Europa har noen innsikt, vil det skille seg fra disse amerikanske utenrikspolitiske katastrofene.
Neocon-bevegelsen dukket opp på 1970-tallet rundt ei gruppe offentlige intellektuelle, hvorav flere var påvirket av statsviter Leo Strauss fra University of Chicago og Yale University-klassisisten Donald Kagan. Neocon-ledere inkluderte Norman Podhoretz, Irving Kristol, Paul Wolfowitz, Robert Kagan (sønn av Donald), Frederick Kagan (sønn av Donald), Victoria Nuland (kone til Robert), Elliott Cohen, Elliott Abrams og Kimberley Allen Kagan (kone til Frederick ).
Hovedbudskapet til neocons er at USA må dominere med militær makt i alle regioner i verden, og må konfrontere framvoksende regionale makter som en dag kan utfordre USAs globale eller regionale dominans, viktigst Russland og Kina. For dette formålet bør amerikanske militære styrker være forhåndsplassert i hundrevis av militærbaser rundt om i verden, og USA bør være forberedt på å lede kriger etter eget forgodtbefinnende og eget behov. De forente nasjoner skal bare brukes av USA når det er nyttig for amerikanske formål.
Denne tilnærminga ble beskrevet først av Paul Wolfowitz i hans utkast til forsvarspolitisk veiledning (DPG) skrevet for forsvarsdepartementet i 2002. Utkastet ba om å utvide det USA-ledede sikkerhetsnettverket til Sentral- og Øst-Europa til tross for det eksplisitte løftet fra tysk side. Utenriksminister Hans-Dietrich Genscher lovte i 1990 at tysk gjenforening ikke ville bli fulgt opp av NATOs østutvidelse. Wolfowitz argumenterte også for amerikanske kriger etter eget valg, og forsvarte USAs rett til å handle uavhengig, alene, som svar på kriser som bekymrer USA. I følge general Wesley Clark gjorde Wolfowitz allerede klart for Clark i mai 1991 at USA ville lede regimeendringsoperasjoner i Irak, Syria og andre tidligere sovjetiske allierte.
Neocons gikk inn for NATO-utvidelsen til Ukraina allerede før det ble offisiell amerikansk politikk under George W. Bush, Jr. i 2008. De så på Ukrainas NATO-medlemskap som nøkkelen til amerikansk regional og global dominans. Robert Kagan forklarte neocon-saken for NATO-utvidelsen i april 2006:
Russerne og kineserne ser ingenting naturlig i [«fargerevolusjonene» i det tidligere Sovjetunionen], bare vestlig-støttede kupp designet for å fremme vestlig innflytelse i strategisk vitale deler av verden. Tar de så feil? Kan ikke den vellykkede liberaliseringen av Ukraina, oppfordret og støttet av de vestlige demokratiene, bare være opptakten til innlemmelsen av denne nasjonen i NATO og EU – kort sagt utvidelsen av det vestlige liberale hegemoniet?
Kagan erkjente den alvorlige implikasjonen av NATO-utvidelsen. Han siterer en ekspert som sa: «Kreml gjør seg klar for ‘kampen om Ukraina’ på fullt alvor.» Etter Sovjetunionens fall burde både USA og Russland ha søkt et nøytralt Ukraina, som en forsvarlig buffer og sikkerhetsventil. I stedet ønsket neocons amerikansk «hegemoni» mens russerne tok opp kampen delvis i forsvar og delvis også ut fra sine egne imperialistiske ønsker. Skyggen av Krimkrigen (1853-56), da Storbritannia og Frankrike forsøkte å svekke Russland i Svartehavet etter russisk press på det osmanske riket.
Kagan skrev artikkelen som privatperson mens hans kone Victoria Nuland var USAs ambassadør i NATO under George W. Bush, Jr. Nuland har vært nykonservativ par excellence. I tillegg til å tjene som Bushs ambassadør i NATO, var Nuland Barack Obamas assisterende utenriksminister for europeiske og eurasiske anliggender i 2013-17, hvor hun deltok i å styrte Ukrainas pro-russiske president Viktor Janukovitsj, og fungerer nå som Bidens viseutenriksminister som styrer USAs politikk overfor krigen i Ukraina.
Neocons ambisjoner er basert på et overordnet falskt premiss: at USAs militære, finansielle, teknologiske og økonomiske overlegenhet gjør det i stand til å diktere vilkårene i alle regioner i verden. Det er en posisjon med både bemerkelsesverdig hybris og bemerkelsesverdig forakt for bevis. Siden 1950-tallet har USA blitt svekket eller beseiret i nesten alle regionale konflikter de har deltatt i. Likevel i «kampen om Ukraina» var neocons klare til å provosere en militær konfrontasjon med Russland ved å utvide NATO stilt overfor Russlands heftige innvendinger fordi de inderlig tror at Russland vil bli beseiret av amerikanske økonomiske sanksjoner og NATO-våpen.
Institute for the Study of War (ISW), en neocon tenketank ledet av Kimberley Allen Kagan (og støttet av en alt som er av våpenprodusnter som General Dynamics og Raytheon), fortsetter å love en ukrainsk seier. Når det gjelder Russlands fremskritt, ga ISW en typisk kommentar:
«Uavhengig av hvilken side som har byen [Sievierodonetsk], vil den russiske offensiven på det operative og strategiske nivået sannsynligvis ha kulminert, og gitt Ukraina sjansen til å starte sine motoffensiver for å presse russiske styrker tilbake.»
Fakta på bakken tyder imidlertid på noe annet. Vestens økonomiske sanksjoner har hatt liten negativ innvirkning på Russland, mens deres «boomerang»-effekt på resten av verden har vært stor. Dessuten er USAs kapasitet til å forsyne Ukraina med ammunisjon og våpen alvorlig hemmet av USAs begrensede produksjonskapasitet og ødelagte forsyningskjeder. Russlands industrielle kapasitet overgår selvsagt Ukrainas mange ganger. Russlands BNP var omtrent 10 ganger større enn Ukraina før krigen, og Ukraina har nå mistet mye av sin industrielle kapasitet i krigen.
Det mest sannsynlige utfallet av de nåværende kampene er at Russland vil erobre et stort stykke av Ukraina, kanskje etterlate Ukraina uten kystlinje. Frustrasjonen vil øke i Europa og USA med de militære tapene og de økonomiske konsekvensene av krig og sanksjoner i retning stagflasjon. Konsekvensene kan være ødeleggende hvis en høyreorientert demagog i USA kommer til makten (eller i tilfelle av Trump, kommer tilbake til makten) og lover å gjenopprette USAs falmede militære ære gjennom farlig eskalering.
I stedet for å risikere denne katastrofen, er den virkelige løsninga å få slutt på neocon-fantasiene fra de siste 30 årene og at Ukraina og Russland vender tilbake til forhandlingsbordet, med NATO som forplikter seg til å avslutte sin forpliktelse til østutvidelsen til Ukraina og Georgia til gjengjeld for en levedyktig fred som respekterer og beskytter Ukrainas suverenitet og territorielle integritet.
Jeffrey D. Sachs er professor i økonomi; Direktør for Center for Sustainable Development i Earth Institute ved Columbia University.
Denne artikkelen er oversatt etter: Ukraine is the latest neocon disaster
Flere ofre for seksuallovbrudd i fjor
Av red. PSt - 1. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/flere-ofre-for-seksuallovbrudd-i-fjor/
Perioden med lockdown og skolestengning ga markant økning av seksualovergrep mot barn og unge.
I løpet av 2021 er nær 5.800 personer registrert som ofre for seksuallovbrudd. Det er 570 flere enn året før, skriver Dagsavisen.
Ifølge SSB er dette den største årlige økningen de har sett den siste femårsperioden.
Økningen er størst for lovbruddstypene seksuell handling, seksuelt krenkende atferd og voldtekt.
Blant ofrene for seksuallovbrudd anmeldt i 2021 er det flest i aldersgruppene 10 til 14 og 15 til 19 år.
Mens nivået er relativt stabilt for aldersgruppen 30 år og over, er det i de siste fem-seks årene blitt langt flere registrerte ofre for seksuallovbrudd blant barn og unge i aldersgruppen 10-19 år.
23 prosent økning blant dem mellom 10 og 19
Vi har gått inn på SSBs tabeller og hentet ut Figur 3. Personofre for seksuallovbrudd, utvalgte aldersgrupper. Per 1000 innbyggere i tabellformat. Derfra har vi hentet ut gruppa 10-19 år:
Eller som graf:
De to «koronaårene» ga en økning i seksualovergrep mot barn og unge på 23% mot året før alt ble vanvittig. Det trengs mer forskning på dette, men avvikene er så store at det ikke kan tilskrives statistiske tilfeldigheter. De kalde tallene avtegner en skygge av uvanlig mange overgrep mot de yngste.
Oslo-elever hadde helt eller delvis hjemmeskole i mellom fem og ni måneder under pandemien
Et av overgrepene mot de unge var det myndighetene som sto for, nemlig ved å frata dem skolegang og fellesskap gjennom totalt unødvendige skolestenginger.
Aftenposten skriver:
Oslo-elever på barnetrinnet hadde hjemmeskole og rødt nivå i skolen i minst fem måneder til sammen. For ungdomstrinnet var dette minst syv måneder, og på videregående minst ni måneder.
Det fremgår i en ny rapport, utarbeidet av Utdanningsetaten, om hvordan pandemien har påvirket elevene og lærlingene i Oslo-skolen. Tallene er nye og talt opp fra skolene.
I rapporten kommer det frem hvordan pandemien har påvirket elevenes hverdag i stor grad.
Flertallet av elevene i Oslo opplever at pandemien har påvirket skolehverdagen i negativ retning, står det i rapporten.
Hyppige vekslinger
Periodene med høyt smittetrykk og hyppige vekslinger mellom nivåer i trafikklysmodellen, omtales som «svært inngripende tiltak for elevene i Oslo».
Under pandemien ble skoledriften i Oslo-skolen styrt under den såkalte trafikklysmodellen. Smittetrykket avgjorde i hvilken grad elever og ansatte kunne være fysisk til stede og med hverandre.
Det strengeste nivået, rødt nivå, innebar delvis hjemmeskole og strenge, kontaktreduserende tiltak i den fysiske skolen. Rødt nivå førte også i mange tilfeller til hjemmeskole.
(Vi kan dessverre ikke finne rapporten på nettsidene til utdanningsetaten i Oslo.)
Ødelagt skolegang og oppvekstvilkår
Disse to offentlig tilgjengelige informasjonene er toppen av isfjellet når det gjelder hva det offentliges koronaovergrep mot barn og unge har betydd gjennom to år.
Vi kan foreløpig ikke dokumentere en sammenheng mellom mangel på skolegang og fellesskap på den ene sida og flere seksualovergrep på den andre sida, men det er ikke urimelig å peke ut dette som noe som må undersøkes grundigere. Det er rimelig å anta at barn som mister sitt sosiale nettverk og den tryggheten skolen vanligvis gir, er mer i faresonen for seksualovergrep og vold.
Det vi derimot kan si er at (de fullstendig unødvendige) skolestengingene har fratatt titusener av skolebarn og -ungdom svært viktige deler av skolegangen. Å få ramponert to skoleår er en meget stor belastning, og de som hevder at nettundervisning og hjemmeundervisning har vært et fullgodt alternativ, har bevisbyrden på sin side.
På toppen av dette kommer all den psykososiale skaden, maskering, «sosialdistanse», «kohorter» som har stengt ute venner og familie og alle de andre totalitære overgrepene som myndigheten har gjort seg skyldige i.
Myndighetene har bevisst brukt fryktpropaganda, en propaganda som har vært helt uten vitenskapelig grunnlag, for å skremme befolkninga til lydighet. Hva dette har gjort med sinnet til sårbare barn og unge, vil vi først få se si årene som kommer. Noen vil bære skrekken og konsekvensene av den med seg resten av livet.
«Skolepartiene» SV og Rødt har gitt full støtte til overgrepene
På toppen av det hele kommer at partier som tradisjonelt har vært opptatt av skolebarns ve og vel, partier som helt opplagt er opptatt av barns oppvekstvilkår, som SV og Rødt, så fullstendig massivt og uten forbehold har gitt støtte til disse overgrepene.
I Rødt er det til og med blitt et dogme at enhver kritikk av myndighetenes koronatiltak er å regne som avvik fra partilinja.
Bjørnar Moxnes sa til VG:
Rødt jobber konsekvent for en rettferdig krisepolitikk og en velferdsstat som er sterk nok til å ta vare på liv og helse, mens Steigan.no beskriver bruken av munnbind som «det synlige tegnet på underkastelse og et verktøy for å opprettholde frykten, ødelegge de sosiale relasjonene mellom folk, oppløse det menneskelige kollektivet og gjøre oss til zombier som lyder vær minste ordre fra øvrigheta.» Å spre konspirasjonsteorier som undergraver smittevernet i en dødelig pandemi handler ikke om «meningsmangfold», men er en dypt uansvarlig og hensynsløs metode for å skaffe seg en følgerskare.
Det er tragisk å se hvordan et parti som kom inn som en frisk vind på Stortinget og ga mange håp om en virkelig opposisjon, så til d grader har akseptert og underkastet seg mydighetenes koronadiktatur. Særlig ille er det hvordan «skolepartiene» har godtatt overgrepene mot barn og unge.
Vaksinerte babyer og konsekvensene
Av skribent - 1. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/vaksinerte-babyer-og-konsekvensene/
Av Politikeren.
FDA ga nylig nødbrukstillatelse for å vaksinere babyer så unge som 6 måneder med Pfizer og Modernas mRNA-preparater. Det er verken tilstrekkelig effektivitet eller en god nok sikkerhetsprofil til at barn bør vaksineres med denne vaksinen, og barn trenger det heller ikke, siden de aldri har vært utsatt for Covid og absolutt ikke nå med Omicron.
Yaffa Shir-Raz er en mangeårig journalist fra Israel som har jobbet på nettstedet Real-Time Magazine i et år og rapportert om vaksinen og Covid-19-regelverket. Da Yaffa Shir-Raz undersøkte VAERS-rapportene, fant hun to tilfeller av blødning hos spedbarn (1år og tre måneder i alderen) som ble eksponert for vaksinen gjennom morsmelk og fant deretter ett tilfelle av en ammet baby som døde etter at moren ble vaksinert. Hun ba kollegaen Ranit Feinberg om å undersøke VAERS for å se om det var andre rapporter om spedbarn eller barn under 5 år som ble skadet av vaksinen. Ranit kom tilbake til Yaffa med mer enn femti tilfeller av barn opp til tre år, hvorav mange hadde blitt vaksinert og ikke blitt eksponert gjennom morsmelk. De to har studert dataene i flere uker og kunne publisere sin utmerkede rapport i dag.
Her er noen av hovedpunktene fra Yaffas rapport
58 VAERS-rapporter fra spedbarn mellom nyfødte og 3 år ble undersøkt. I rapportens formål ble spedbarn eksponert for vaksinen gjennom morsmelk ekskludert. Kun spedbarn som var vaksinerte er inkludert i de 58 rapportene.
Det viktigste spørsmålet å stille er: Hvordan i all verden ble disse babyene vaksinert? I de fleste rapportene er typen vaksinasjon ukjent. En rapport sa at forfatteren av rapporten ikke var sikker på om pasienten hadde deltatt i en klinisk studie. Det som er klart er at et ukjent antall spedbarn ulovlig har fått en ulisensiert vaksine. Minst 58 av dem opplevde alvorlige uønskede hendelser, hvorav mange var livstruende.
De 58 rapportene som ble undersøkt inkluderte et bredt spekter av alvorlige medisinske problemer. De fleste av dem ender enten med ukjent utfall. De vanligst rapporterte bivirkningene inkluderte:
Livstruende blødning
Anafylaktisk sjokk
Antikolinergisk syndrom
encefalitt
hypoglykemi
Nevroleptisk syndrom
I noen tilfeller er det ikke klart hva som skjedde med babyene – overlevde de? Og i så fall, har de kommet seg?
De fleste rapporter indikerer ikke omstendighetene som spedbarnene ble vaksinert under og om de deltok i de kliniske forsøkene.
Mens FDA hevder i sitt orienteringsdokument at vaksinens effektivitet hos spedbarn er 80,4 %, viser dokumentet at denne påstanden er basert på totalt 10 symptomatiske tilfeller av COVID-19 inkludert i studien. 1415 deltakere ble identifisert – 7 av dem i placebogruppen versus 3 i vaksinegruppen.
FDA ga ut et “briefing-dokument” som endrer EUA for bruk hos barn i alderen 6 måneder til 4 år i forkant av møtet med Vaccines and Related Biological Products Advisory Committee 15. juni:
Sikkerhet: I sitt eget dokument bekrefter de 245 amerikanske VAERS-rapporter for babyer i alderen 6 måneder til 4 år med bivirkninger som: «SARS-CoV-2-test, hodepine, tretthet, COVID-19, pyreksi, svimmelhet, smerte, kvalme , Smerter i ekstremiteter, Frysninger, Pyreksi, Synkope, Produktlagringsfeil, Kvalme, Produkt administrert til pasienter av uegnet alder, Tretthet, Brystsmerter, Oppkast, Produkt administrert til pasienter av uegnet alder, Eksponering via morsmelk , hoste, utslett, diaré .”
Likevel godkjente FDA vaksinen, som medisinsk sett er helt overflødig.
Imidlertid forberedes det nå søksmål mot Pfizer og FDA, ikke bare sivile søksmål, men også de som er anlagt av amerikanske statsadvokater som Dr. Naomi Wolf forklarte her:
https://rumble.com/v18zkbw-dr.-noami-wolf-ber-klagen-gegen-pfizer-und-fda.html
Dr Naomi Wolf: ” Vi tar grep mot Pfizer, først som et privat selskap, og også, takk Gud, slår advokatene våre seg sammen med 20 statsadvokater… Det er viktig fordi statsadvokatene kan reise tiltale, og advokatene har funnet ut at ” det er både sivile og strafferettslige grunnlag for et søksmål. … Det er en rekke forskjellige sivile søksmål som jeg kan dele med alle dere som alle har funnet advokater. De har absolutt oppdaget svindel.»
Denne artikkelen ble først publisert på Politikeren.
Og, der slapp Stoltenberg katta ut av sekken
Av Eva Thomassen - 1. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/og-der-slapp-stoltenberg-katta-ut-av-sekken/
Alt faller liksom på plass
Av Eva Thomassen.
Sprekkeferdig av stolthet røper Stoltenberg etter NATO-toppmøtet i Madrid at NATO har bygget opp forsvaret av den ukrainske hæren siden 2014 med tanke på krig med Russland! Da gir også CIA- statskuppet i Ukraina i 2014 mening.
Samme år ble Stoltenberg generalsekretær i NATO. Tilfeldigvis? CV´en var det i hvert fall ingenting å si på.
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sa onsdag til journalister at økninger i militærutgifter og økende antall troppeplasseringer i Øst-Europa siden 2014 ble utført i påvente av en konflikt med Russland.
Etter et møte med NATO-medlemmer og partnerstater i Madrid, anklaget Stoltenberg Moskva for å «bruke makt i den østlige Donbass siden 2014», til tross for at Kievs styrker har beskutt byer i regionen helt siden folkerepublikkene Donetsk og Lugansk ble erklært. uavhengighet fra Ukraina det året.
Likevel sa Stoltenberg at den USA-ledede militærblokken bestemte seg i 2014 for å begynne å styrke styrkene sine i Øst-Europa.
«Realiteten er også at vi har forberedt oss på dette siden 2014,» sa han. «Det er grunnen til at vi har økt vår tilstedeværelse i den østlige delen av alliansen, hvorfor NATO-allierte har begynt å investere mer i forsvar, og hvorfor vi har økt [vår] beredskap.»
https://lac2c.org/world/nato-admits-its-been-preparing-for-conflict-with-russia-since-2014/
Oversikt over hva skattepengene våre har gått til
https://www.nato.int/nato_static_fl2014/assets/pdf/2022/6/pdf/220627-def-exp-2022-en.pdf
Nazigrupper
Her bekrefter en av lederne av nazigruppa Azov-bataljonen i mai i år det Stoltenberg sier. De har forberedt seg på denne krigen siden 2014. Og, det er NATO- styrker som har trent han og de andre terroristene i Ukraina. Krotevych er en av dem som kapitulerte og overga seg til de russiske styrkene i Mariupol.
Og, der slapp Porosjenko katta ut av sekken
I nylig intervju fortalte den forrige presidenten Porosjenko, at han undertegnet Minskavtalen i 2014 for NATO. For å kjøpe seg tid. Minskavtalen skulle skape fred i Donbass. Fremforhandlet av Tyskland, Frankrike, Russland, Ukraina og FN.
President Porosjenko har vært en gavepakke for NATO. Han undertegnet Minskavtalene, for som han sier i nylige intervjuer, å kjøpe seg tid til å bygge opp en militærstyrke til krig mot Russland. Inn kom NATO, CIA, leiesoldater, såkalte militære «rådgivere», OSSE. Tonnevis med våpen. Våpen ment til krig mot Russland. Den ukrainske hæren ble trent til NATO-standard og er i dag en av Europas sterkeste hærstyrker.
Han samarbeidet heller med nazister på alle nivåer i sivilsamfunnet, staten og i militæret. Han var rett og slett NATOs stedlige representant og en korrupt oligark.
Petro Poroshenko said the Minsk agreements “meant nothing” and claimed credit for giving Kiev enough time to militarize
Zelenskij
I 2019 ble Zelenskij valgt til president med overveldende flertall. Han lovet å skape fred i Donbass og han lovet å bekjempe korrupsjon.
I dag roper han etter våpen primetime i et hvert parlament, på storskjerm under NATO-toppmøtet i Madrid, under EU-møter, i FN, og i alle stuene våre. Og, våpen får han i tonnevis. NATO har snart ikke mer våpen å tilby. Han har fått kniven på strupen bokstavelig talt. Fra nazister i omgangskretsen. Fra SBU og fra NATOs egne «representanter» i Ukraina. Han ville forhandle med Russland, men NATO vil det annerledes.
Han og vi har hørt på alle NATO-språk at «We will win this war». Krigen skal fortsette til siste ukrainer om det er nødvendig. Dette handler ikke om Ukrainas frihet. Det er en av de skitne regimeskiftekrigene USA.
https://www.rt.com/russia/557307-poroshenko-comments-minsk-agreement/
Hat
I mellomtiden ble hatet mot Russland dyrket, så og si inn med morsmelken. Med det verst tenkelige våpenet mot den russiske befolkningen. Nazisme – som nettopp Russland ofret 27 millioner mennesker for å bekjempe under annen verdenskrig. For vår og Europas frihet.
A-magasinet 2016
Her trener ungene på militære ferdigheter og formes til ekstreme patrioter av nasjonen.
Februar 2022
17. februar kunngjorde president Joe Biden at Russland ville angripe Ukraina i løpet av de neste dagene. Hvordan visste han dette? Siden den 16. februar økte artilleribeskytningen av befolkningen i Donbass dramatisk, som de daglige rapportene fra OSSE-observatørene viser. Naturligvis reagerer verken media, EU, NATO, eller noen vestlige regjeringer eller griper inn. Faktisk ser det ut til at EU og noen land bevisst har tiet om massakren på Donbass-befolkningen, vel vitende om at dette ville provosere frem en russisk intervensjon.
Les: NATO løgner påvist: En tidligere NATO-analytiker snakker ut
22 februar anerkjenner Russland de ukrainske regionene Luhansk og Donetsk som uavhengige stater.
24 februar invaderer Russland Ukraina med hjemmel i artikkel 51 i FN-charteret-
Stater har etter FN-pakten rett til å utøve individuelt og kollektivt selvforsvar på de vilkår som følger av paktens artikkel 51:
Pakten Art. 51 slår uttrykkelig fast medlemsstatenes rett til å forsvare seg mot væpnede angrep. Foruten reglene om Sikkerhetsrådets kompetanse etter Paktens kapittel VII, er Art. 51 den eneste hjemmelen for en lovlig bruk av militær makt under folkeretten. Retten til selvforsvar er et direkte utslag av folkerettens grunnleggende suverenitetsprinsipp. Blir en stats suverenitet krenket gjennom et væpnet angrep, gir dette den krenkede staten en rett til å forsvare seg. Art. 51 hjemler både individuelt og kollektivt selvforsvar. Med individuelt selvforsvar menes forsvar som utøves av den angrepne staten alene. Et kollektivt selvforsvar innebærer en adgang for stater som ikke selv er blitt angrepet, til å bruke militære maktmidler til forsvar for en annen stat.
Tilbake til Stoltenberg
Kremmeren som selger løgner i metervis. Nylig solgte han kurderne til høystbydende. Kjøperne vil måtte betale med blod. Ikke rart han er sprekkeferdig.
“He is dead, but he won’t lie down”
Av Bjarne Berg Wig - 1. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/he-is-dead-but-he-wont-lie-down/
Av Bjarne Berg Wig. Fagbokforfatter.
Otto Nilsens berømte nidvise om fascismen, nazismen og de antidemokratiske kreftenes gjenoppstandelse. Den er aktuell som aldri før. Demokratiet er under angrep og prinsippene i Grunnloven av 1814. Men ett perspektiv har vært lite fremme. Salget av de norske nasjonale råvarene. Og det pågående salget av Norge.
Det er en variant av dette som nå viser seg på de absurde strømregningene i Sør-Norge. I skrivende stund (30. juni 2022), betaler sørlendingene den dyreste strømmen i hele Europa. Og vannmagasinene tappes faretruende. De sentrale politikerne har med vitende og vilje sluppet løs et selvforsterkende monster som truer vanlige folk og den kraftforedlende industrien.
Men dette er ikke første forsøk på salg av Norge.
Rundt 1930 presenterte norske kraftprodusenter og tyske interesser et forslag om å knytte norsk kraft direkte til det europeiske markedet.
Pressen døpte planen «Norge som Mellem Europas kraftverk». [1]
Da slo Hydro-direktør Aubert neven i bordet. – Å bruke den unike energiressursen til å bygge egen industri ville gi 22 ganger så mye sysselsetting, ifølge datidens Hydro ledelse. typlanen ble lagt i skuffen.
Men etter den tyske okkupasjonen i 1940 ble denne planen tatt opp igjen. Tilgangen på kraft var en av hovedgrunnene til naziokkupasjonen. Tyske tropper ble plassert nær kraftanleggene i hele landet. Den 23. august 1940 var «Arbeitsgemeinschaft fur den Elektrisitetsaubau Norwegen» stiftet, med rikskommisær Joseph Terboven selv som formann. Hitlers egen mann i Norge ble satt til å lede dette arbeidet og rapportere sannsynligvis direkte til ham.
Under okkupasjonen ble det over det norske okkupantstyrte «statsbudsjettet» bevilget store summer til videre utbygging av kraftproduksjon.
Føreren selv, Adolf Hitler uttalte i 1941:
« Norge vil med tiden bli senteret for Nord-Europas kraftforsyning. Dermed får da også Norge endelig engang sin historiske misjon».
Men etter krigen hadde nasjonalbudsjettet denne konklusjonen i 1947:
«Utbyggingen av fossekraften til framstilling av kjemiske, metallurgiske og andre produkter gir en langt større avkastning pr. energienhet og pr. arbeidskraft enhet enn annen industri. Direkte eksport av elektrisk kraft gir ikke så stort verdiutbytte av kraften».
Aubert fikk siste ordet. Enn så lenge.
Det er noe gjenkjennbart i denne historiske gjennomgangen 1930, 1941, 1972, 1994 og nå i 2022. Og noe vi må legge oss på minne.
I hele denne perioden har det vært en del av den norske elitens intensjon å selge norske naturressurser direkte til utenlandske interesser. Og enda verre, å direkte undergrave den nasjonale selvstendigheten og Grunnloven av 1814. Det er naturligvis store ulikheter i disse historiske periodene. Men det er likevel vesentlige likheter som gir viktig kollektiv kunnskap.
Denne eurosentrerte og oljemarinerte politiske og administrative eliten har hele tiden kamuflert dette gjennom informasjon og propaganda som har vist seg ikke stemmer med fakta. Oljeminister Terje Lien Åslands tese om at vi løser dette gjennom å produsere mere energi, er bare patetisk og en direkte fornærmelse av folks intelligens. Folk flest forstår at vi eksporterer vår ekstremt billige og rene vannkraft og importerer Europeisk kraftpris, avslører dette falskneriet på en – kraftfull (sic!) – måte.
En annen del av eliten har sammen med bonde og arbeiderbevegelsen, stått for en linje med styring og verdiskaping basert på nasjonalt eierskap. Denne alliansen tapte så det suste på LO-kongressen i år.
Det norske folk har gjennom disse snart hundre årene utvist en grunnleggende motstand og forsvar av den nasjonale suvereniteten og Grunnloven av 1814.
Spørsmålet nå er om Føreren skal få siste ordet og at Norge skal bli «bli senteret for Nord-Europas kraftforsyning» og endelig få sin «historiske misjon» eller om vi skal kontrollere denne ressursen til beste for de som har bygget og betalt for det?
Skal vi – folket, og den kraftforedlende industrien – bli slått på målstreken?
[1] Vår vidunderlige vannkraft : Fredrik Vogt og norsk vannkraftutbygging
Nord-Korea – de harde 90-åra
Av Lars Birkelund - 1. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/nord-korea-de-harde-90-ara/
Det urokkelige regimet, del 5.
Slutten på den kalde krigen medførte at USA erklærte seg som verdensleder i en ny verdensorden, der USA forbeholdt seg retten til å nedkjempe alle de så på som utfordrere til sin posisjon, også mulige fremtidige utfordrere (jfr begrepet preemptive wars eller forkjøpskriger).
USA gjennomførte 188 militære intervensjoner utenlands i løpet av de 25 årene fra 1992 til 2017, mot ‘bare’ 46 i de foregående 43 årene, perioden, 1948-1991, ifølge A. B. Abrams Immovable Object, side 348. USA følte seg altså friere til å gjøre slikt når Sovjetunionen ikke lenger kunne holde dem tilbake.
«11. september 1990 talte George Bush til Kongressen og verden. I talen erklærte George Bush en ny verdensorden mens han forberedte seg på krig». 1
Dette merket man seg naturligvis i Nord-Korea. Og det skulle ikke drøye lenge før den første krigen, den USA-ledede krigen mot Irak fra januar 1991 (som riktignok var en følge av Iraks angrep på Kuwait i august 1990). «Holocaust i ørkenen», 2 som William Blum kalte krigen, mens den ellers gjerne kalles Golfkrigen eller Den andre Golfkrigen. Det som var ekstra skremmende for nord-koreanerne var at denne krigen fikk et FN-mandat 3 som ble vedtatt i FNs Sikkerhetsråd med Sovjetunionens støtte mens Kina avsto fra å stemme. Kunne det samme skje med Nord-Korea? Igjen? Og kunne de i så fall regne med støtte fra Kina og Sovjetunionen, som under krigen 1950-53?
I tillegg til dette ble Nord-Koreas økonomi kraftig svekket etter Sovjetunionen og Warzawapaktens sammenbrudd i 1991. Det medførte slutt på økonomisk bistand fra Sovjet samt at handelen ble redusert fra 2,5 milliarder dollar i 1990 til 38,5 millioner i 2000. Kollapsen i handelen med østblokk-landene, som etter den kalde krigen ble en del av vestlig interessesfære og ikke minst innflytelsessfære, skal ha vært enda verre, ifølge Abrams (side 366).
USA trodde at kollapsen av Sovjetunionen også ville bety slutten på Nord-Korea og satset så på at sanksjoner ville gjøre susen, med andre ord at litt ‘dytting’ i form av økonomiske sanksjoner ville være nok til å velte et allerede vaklevorent regime. Krig ble, tross alle truslene om krig, ansett som for risikabelt og ville ha blitt svært kostbart på mange måter for USAs baser, soldater og allierte i Sør-Korea. Nord-Korea ble av USA allerede på 1990-tallet sett på som den farligste militærmakten etter Russland og Kina. Dessuten trodde jo beslutningstagerne i USA at Nord-Korea sto overfor en snarlig kollaps, så hvorfor risikere krig?
Var det nord-koreanske regimet egentlig vaklevorent? Har det noen gang vært det? Troen på at Nord-Korea ville klappe sammen som følge av Sovjetunionens sammenbrudd bygde for en stor del på en utbredt og propagandaskapt vrangforestilling om at regimet ble skapt av Sovjetunionen (i 1948) som del av en større kommunistisk konspirasjon. Denne propagandaen var også motivert av å bortforklare Nord-Koreas framganger både før, under og etter krigen 1950-53, samt av å få skaffet flere soldater og våpen til krigen. Sannheten er tvert imot at regimet ble bygget av motstandsfolk, helteskikkelser fra Koreas langvarige kamp mot japanske koloniherrer. Se del 1. Et regime som etter alt å dømme hadde stor folkelig oppslutning. 4
Slik ble USA offer for sin egen propaganda, da Bush, Clinton og Bush-administrasjonene bygde sin politikk overfor Nord-Korea på det som faktisk kan kalles en konspirasjonsteori, altså at Nord-Koreas regime ble innsatt av Sovjetunionen som del av en større kommunistisk konspirasjon.
Sanksjonskrigen som USA/Vesten innførte, til dels med støtte fra FN, lyktes med å skape sult og annen nød i Nord-Korea, men ikke med å styrte regimet. Heller ikke det at Nord-Korea ble rammet av tre år med naturkatastrofer midt på 1990-tallet (flommer i 1994 og 1995 og tørke i 1996) førte til den revolusjonen USA prøvde å skape med sanksjoner og andre tiltak. Sammenbruddet av Sovjetunionen hadde dessuten ført til mangel på kunstgjødsel til landbruket, drivstoff til industri, landbruk og annet. Flommene førte også til at 85 % av landets elektrisitetsforsyning ble slått ut på det meste.
Nord-koreaneren Kim Ryeon Hui har fortalt at han var vitne til at CIA-agenter bestakk nord-koreanere til å begå en svært utspekulert form for sabotasje mot landbruket, i denne svært kritisk perioden, da nord-koreanere i nød pendlet til Kina for å skaffe seg mat. Og bestikkelsen gikk ut på at de ble lokket med betaling for å skaffe kuhaler. Hvorfor kuhaler? Kim Ryeon Hui forklarer:
«Sør-Korea har ikke noen landgrense til andre land, men Nord-Korea, Russland og Kina har det. Og mellom Nord-Korea og Kina tenker folk knapt over at det er noen grense, så de kommer og går som de vil. Da (rundt 1995) krysset vi fram og tilbake mer enn vanlig, og våre myndigheter brydde seg ikke med det, da de allikevel ikke klarte å forsyne oss tilstrekkelig. Så vi handlet konstant i Kina slik at vi kunne bringe med oss mat hjem. Men de fordømte amerikanerne fra CIA opererte ved grensen og henvendte seg til nord-koreanere ved å si ‘hvis du kutter av en kuhale og gir den til meg skal du få en pose med ris’ (…) Hvorfor tror du amerikanerne ville ha kuhaler? Vi hadde ikke olje og vi hadde ikke elektrisitet så vi måtte ty til manuell produksjon hvis vi i det hele tatt skulle klare å drive noe landbruk. Traktorene virket ikke fordi USA-sanksjoner forbyr import av drivstoff. Så vi ble nødt til isteden å bruke kuer for å få pløyd jordene. Men når kuer mister halene sine mister de også balanse og dermed arbeidskraft. For å ødelegge landbruket enda mer og for å sulte ut folket, ønsket altså amerikanerne kuenes haler for å kunne sulte ut Nord-Korea inntil døden» (Abrams, side 372).
Så drastisk gikk altså USA til verks for å få sultne nord-koreanere til å styrte det nord-koreanske regimet, men uten at det skapte annet enn enda mer nød og elendighet. Og opprustning. For Nord-Koreas forsterkede angst for å bli overfalt av USA førte til at de så seg nødt til videre opprustning sjøl under disse omstendighetene, i en periode da ressurser mer enn noensinne helst burde ha blitt brukt på noe annet. Ambisjonen om å skaffe atomvåpen som avskrekking synes å stamme fra denne perioden. Og det var fra og med da at den vestlige mediedemoniseringen av Nord begynte for alvor. Jeg kan ikke huske at jeg leste noe om Nord-Korea i norske medier før dette.
«Vestlig portrettering av Nord-Korea hadde aldri utmerket seg ved å være særlig positiv. Men avslutningen av (den andre) Gulfkrigen markerte begynnelsen på en tre tiår lang kampanje med intens propaganda og intens demonisering, som på en kritisk måte påvirket opinionens syn på landet over store deler av verden» (Abrams, side 357).
En typisk del av propagandaen, også i norske medier, var å hevde at Nord-Koreas-lederskap nærmest bedrev en bevisst utsulting av sitt folk for å få råd til å ruste opp. Men nøden i Nord-Korea på 1990-tallet skyldtes altså både tilfeldigheter (naturkatastrofene) og en vestlig politikk for å utarme landet. Dermed ikke sagt at også regimet kan lastes. Men det er det vanskeligere å si noe sikkert om.
Naturkatastrofer medfører gjerne internasjonal bistand. Men i Nord-Koreas tilfelle ble det stilt politiske betingelser for bistanden, også fra naboen i sør, som Nord-Korea ikke kunne akseptere. Statistikk viser allikevel at landets befolkning økte omtrent som før også i denne perioden, ifølge Abrams, noe som i alle fall delvis skyldtes store beredskapslagre av korn/matvarer. Fra og med slutten av 1990-tallet klarte Nord-Korea sakte å bygge seg opp igjen til den samme høye graden av sjølforsyning, som Abrams viser til fra flere kilder, inkludert ingen ringere enn CIA (side 367).
Den vestlige mediedemoniseringen av Nord-Koreas lederskap utgjorde et akkompagnement for nye trusler både fra Sør-Korea og USA og oppfordringer til krig fra mediene. Som da den militære stabssjefen i USA, Colin Powell, sa at «riktignok gikk Nord-Korea glipp av ørkenstormen (Holocaust i ørkenen), men det er alltids mulig med en reprise», mens Sør-Koreas leder sa at Nord-Koreas atomprogram må stoppes, «koste hva det koste vil» (Abrams, side 357). I tillegg hadde USA erklært at mange av atomvåpnene de tidligere hadde ‘siktet inn’ mot Sovjetunionen hadde blitt omprioritert til bruk mot Nord-Korea og at de så på Nord-Korea som sitt primære mål etter at Irak ble ‘tatt ut’ i 1991.
Nord-Korea har som andre land prøvd å nå ut til verden med egne (engelsk-språklige) medier for å øke kunnskap og forståelse for landets kultur og politikk, beboernes dagligliv etc. Det å utestenge slike medier fra Twitter, Facebook og Youtube hører også med til Vestens propagandakrig, uten at det er helt vellykket. Mer om propagandakrigen i del 7 av denne artikkelserien.
Sanksjonskrigen mot Nord-Korea har pågått til denne dag, delvis vedtatt av FN med Kina og Russlands støtte. FNs sikkerhetsråd forbød på det meste 90% av Nord-Koreas eksport (side 630). Men ikke de hittil siste sanksjonene i mai 2022: «Kina og Russland la ned veto i sikkerhetsrådet mot å innføre nye sanksjoner mot Nord-Korea for landets mange rakettester. Rådets 13 øvrige medlemmer (som inkluderte Norge) sa ja til sanksjonene, som USA foreslo etter at Nord-Korea testet et ballistisk missil» (NRK 27. mai 2022). Dette siste vetoet kan skyldes at Russland og Kina ikke lenger syns de har stort å tape på å trosse USA, samt at de naturligvis har lagt merke til at USA aksepterer at allierte land, ikke minst Israel, skaffer atomvåpen.
Hvorfor har ikke Kina og Russland oftere benyttet seg av vetoretten i Sikkerhetsrådet når rådet har innført sanksjoner mot Nord-Korea og Iran på grunn av deres ønsker om å skaffe atomvåpen. Det skyldes naturligvis, i bunn og grunn, verdenssamfunnets politikk om ikke-spredning av atomvåpen, som også Russland og Kina støtter. For sanksjonene mot Nord-Korea og Iran har for det meste blitt innført for å hindre dem i å skaffe (flere) atomvåpen. Det kan altså tenkes at Russland og Kina har hatt lyst til å nedlegge veto flere ganger, men har latt være av hensyn til ikke-spredningsregimet. For hvis Russland og Kina hadde tillat at Nord-Korea og Iran hadde skaffet atomvåpen kunne USA med større rett ha hjulpet sine allierte med det: land som Polen, Estland, Taiwan, Japan og Australia. Og i så fall ville hele ikke-spredningsregimet smuldret opp.
1. September 11, 1990, George Bush Declares “New World Order,” Begins Endless Wars. https://www.weblinenews.com/september-11-george-bush-new-world-order/
2. «Iraq, 1990-1991: Desert Holocaust». Her antydes det at USA ga Irak klarsignal til å invadere Kuwait. I alle må det være klart at Irak ikke hadde invadert Kuwait hvis USA hadde fortalt om konsekvensene av det. https://williamblum.org/chapters/killing-hope/iraq
3. Store Norske om FN-mandatet, som riktignok ble kraftig overskredet (se note 2): «Sikkerhetsrådet vedtok 29. november resolusjon nr. 678 (1990), som påla Irak å trekke seg ut av Kuwait innen 15. januar 1991; hvis ikke ble FNs medlemsland bemyndiget til å bruke ‘alle nødvendige midler’, altså også våpenmakt, for å frigjøre Kuwait. Cuba og Jemen stemte mot i Sikkerhetsrådet, Kina avsto. Irak avviste ultimatumet dagen etter, mens stormaktene senere avviste å utsette fristen. Den amerikanske kongressen godkjente 12. januar 1991 at USA gikk til krig mot Irak; samme dag som FNs generalsekretær hadde en siste runde med Iraks president i Bagdad». https://snl.no/Golfkrigen_1990%E2%80%931991
4. Det virker som om det er vanlig å tro at diktatur er ensbetydende med lav folkelig oppslutning om myndighetene. Men det er ingen automatikk i det, like lite som om demokrati er en garanti for at et lands leder er populær. Jeg tror derfor at vi lurer oss sjøl hvis vi går ut ifra at Nord-Koreas lederskap er upopulært blant nord-koreanere. Og det er dumt å bygge politikk overfor et land på feiltagelser. Hadde regimet klart å holde seg ved makta i 75 år, gjennom så mange voldsomme utfordringer uten stor oppslutning om lederskapet? Jamfør de nord-koreanske soldatenes kampmoral mot kampmoralen til soldatene fra det sør-koreanske diktaturet i 1950-53. Erfaringen fra den krigen viser stor oppslutning om diktaturet i nord, lav oppslutning om diktaturet i sør (se del 1 og 2 i denne artikkelserien).
Jeg vet det er provoserende, men jeg tror på mange måter det gir mer mening å sammenligne det nord-koreanske lederskapet med det norske kongehuset. Dette ikke bare fordi makta går i arv og at dagens konge i Norge, i likhet med Nord-Koreas Kim Jong Un er av tredje generasjon, men fordi de på lignende måter dyrkes som gode mennesker i mediene. Og oppslutningen om det norske kongehuset er som kjent høy i Norge, sjøl om de knapt gjør annet enn å klippe snorer og smile pent til kameraene. Så hvorfor skulle ikke også Kim Jong Un være populær? Vi må vel gå ut ifra at nord-koreanske medier dyrker ham minst like som norske medier dyrker kong Harald? Dessuten representerer han fjerde generasjon av en familie som var forbilder fordi de sto i spissen for kamp mot japanske koloniherrer. Ja, også foreldrene til Kim Il Sung, grunnleggeren av staten var motstandsfolk. Så jeg kan ikke skjønne annet enn at mye tyder på at det i det nord-koreanske folk faktisk finnes mye ekte kjærlighet til lederen, sjøl om den dyrkningen av ham som vi ser i vestlige medier synes teatralsk og påtatt. Men det at vi syns at det virker teatralsk og påtatt kan både skyldes kulturforskjeller og det at vi (på umerkelig vis) har blitt indoktrinert til å se det på den måten. Jeg vet ikke, jeg peker bare på at det er en mulighet.
Så har Nord-Koreas leder naturligvis mye mer makt enn Kong Harald. Men den norske kongen og kongehuset er også politiske i den forstand at de er ‘agenter’ for den politikken det er bred enighet om i Norge, innenriks så vel som utenriks. Når de er på utenlandsreiser fremmer de Norges interesser og Norges verdier, dvs de interessene og verdiene som det norske etablissementet er enige om. Som da det norske kongehuset så og si var omgangsvenner med diktatoren i Iran på 1960 og 70-tallet. Det norske kongehusets lefling med det islamistiske diktaturet i Saudi Arabia i dette århundret er også del av Norges utenrikspolitikk.
Mange lurer sikkert på om jeg har en skrue løs når jeg sier dette. Men det skyldes etter min mening vanetenkning vi (umerkelig og muligens ubevisst) blir indoktrinert til. Jeg vet også at mange, slik fanden leser Bibelen, ønsker å lese dette som et forsvar for og et ønske om diktatur som styringsform, også i Norge. Det er lite jeg kan gjøre med det, da mange mangler vilje til å forstå, mens de har store talenter for å misforstå. Jeg mener tvert imot at Norge er for lite demokratisk, noe som altså er det motsatte av å ønske diktatur.
Tidligere artikler i denne serien:
Nord-Korea, det urokkelige regimet, del 1, 1945–1950
Nord-Korea, det urokkelige regimet – del 2, krigen, 1950-1953
Nord-Korea – gjenreisning og vekst, og ‘våpenhvile’ (1953-1991)
Nord Koreas proxykriger
Tysk dom: «Den som gir plass til antenna har ansvar for helseskadene»
Av Einar Flydal - 1. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/tysk-dom-den-som-gir-plass-til-antenna-har-ansvar-for-helseskadene/
Av Einar Flydal.
En nylig tysk dom gjør det klart at kommuner, menigheter, gårdeiere og andre som leier ut grunn eller plass til plassering av mobilmaster og -basestasjoner, påtar seg fullt erstatningsansvar for de helsemessige følgene.
At det foreligger helserisiko selv om strålingen er lavere enn grenseverdiene, er ganske opplagt, gitt det som er kunnskapsstatus i dag, skriver saksøkerens advokat. Men grenseverdiene fritar ikke utleier for ansvaret, heter det i dommen.
Jeg har oversatt den nøkterne og presise omtalen til den tyske opplysningsorganisasjonen diagnose:funk. Du får den her. Den beskrivelsen syns jeg du bør videresende til kommunestyret, rådmannen, ordføreren og menigheten der du bor, og til en journalist eller to. Og gjerne til gårdeiere som gjerne kan tenke seg et tilskudd til driften ved å leie ut litt av taket til en ny 5G-mast.
Inntil annet er bevist, vil jeg tro at rettstilstanden i Norge er neppe så svært ulik. Det hjelper ikke at sentrale myndigheter har oppfordret kommuner til å gjøre en innsats for å bidra til å bygge ut 5G over det ganske land. Sentrale myndigheter kommer ikke til å overta kommunens ansvar, og det gjør heller ikke telekomselskapene, viser den tyske dommen og kommentarene til saksøkernes advokat.
Einar Flydal, den 30. juni 2022
Advarsel til kommuner, menigheter og private eiere
Retten gjør det klart: Utleiere av plass til mobilbasestasjoner kan bli holdt ansvarlige for skader knyttet til elektromagnetiske felt
Selvfølgelig kan og må kommuner vite at de som utleiere står fullt ut ansvarlige for skader som forårsakes av mobilsendere, ifølge tingretten i Münster.
I en nylig avsagt dom avviste den regionale domstolen i Münster et såkalt oppsigelsessøksmål fra en kommune mot en mobiltelefonoperatør (AZ: 08 O 178/21). Selv om kommunen ikke klarte å vinne fram i saken, klargjør dommen et viktig faktum, opplyste advokat W. Krahn-Zembol i en aktivitetsrapport. Han representerte den klagende part, kommunen.
Eiendomseiere er fullt ansvarlige i tillegg til mobiloperatørene
Retten bekrefter at ikke bare mobilanleggsoperatøren (som såkalt skadeforvolder) er ansvarlig for skade som forårsakes av driften av hans system, men at også eiendomsbesitteren (som såkalt skadeforvolder) som stiller eiendommen sin til disposisjon for driften av systemet, i like stor grad er ansvarlig. Ved skadetilfeller kan eiendomsbesitteren av tredjepart i samme grad stilles til ansvar som den som eier anlegget. Og siden kommunen og dens representanter kunne/burde ha visst det, ble deres søksmål om opphør av leieforholdet avvist.[1] Svært få kommuner og grunneiere som leier eller forpakter ut grunnen sin for drift av mobilkommunikasjonssystemer er trolig klare over sin egen risiko for å bli stilt til ansvar.[2]
Ansvarsrisikoen for utleiere er ikke bare teoretisk
Advokat Krahn-Zembol skriver:
«Siden til og med offisielle organer som European Parliamentary Research Service (STOA) i Europaparlamentet[3] påpeker at grenseverdiene innen saksområdet elektromagnetiske strålingsfelt er minst 10 ganger for høye, påtar eiendomsbesitterne når de inngår en kontrakt med en mobilsystemoperatør, seg en ansvarsrisiko som slett ikke bare er teoretisk.
Til dette kommer at nesten 1000 vitenskapelige studier av mer enn 1600 vitenskapelige studier innen mobilkommunikasjonsområdet har dokumentert biologiske virkninger og skadevirkninger under de for lenge foreldede grenseverdiene til 26. BimSchV [Bundes-Immissionsschutzgesetz, Sechsundzwanzigste Verordnung, som er Tysklands retningslinjer for grenseverdier, omtrent identisk med ICNIRPs og Norges]. Av denne grunn har til og med mobilsystemoperatørene i årevis advart sine aksjonærer i sine årsrapporter om at det kan komme ytterligere statlige reguleringer [4].
Til dette kommer at anleggseierne selv har forsikret seg for forholdsvis små ansvarsbeløp [5]. Skulle kommuner likevel inngå en kontrakt, burde de spørre seg om, og i hvilken grad, det bør avsettes midler på kommunebudsjettet for denne ansvarsrisikoen. Det hele minner om det omfattende (til og med lovlige) unntaket for operatører av kjernekraftverk, som selv ved i de verst tenkelige ulykker (såkalt GAU [Größte Anzunehmender Unfall]) bare ville være ansvarlige for opptil 250 millioner euro. (…)»
Grenseverdier beskytter vanligvis ikke mot ansvarskrav
«Selv om anleggsoperatørene gjentatte ganger argumenterer for at de overholder grenseverdiene til 26. BImSchV ved drift av anlegget, er det på ingen måte utelukket at de eller eiendomsbesitterne kan stilles til ansvar. Tvert imot har [Tysklands] høyesterett flere ganger uttalt at produsenter og anleggseiere uansett ikke kan frita seg ved å henvise til at de overholder offentlige grenseverdier, når de er kjent med at det spres skadevirkninger og lignende, eller burde vært kjent med dette [6]. Dette er i dag allerede åpenbart, i lys av det faktum at selve den vitenskapelige kunnskapssituasjonen i altoverveiende grad fører belegg for vidtgående virkninger og skadevirkninger [som oppstår] under grenseverdiene til 26. BImSchV.
Ettersom selv lederen for Kontoret for teknologivurdering ved Den tyske forbundsdagen, prof. A. Grunwald, har pekte på at den påtenkte innføringen av nye radioteknologier med betydelig høyere frekvenser er uansvarlig uten at det foreligger noen teknologivurdering på forhånd [7], blir det også gjennom dette klart at det foreligger en ikke ubetydelig risiko for å bli stilt til ansvar.»
I den foreliggende saken har retten gjort det klart at kommunen er kontraktsmessig ansvarlig i 30 år (!) i denne saken. Den må dermed også være med og bære ansvaret for alle de nye helsefarene og risikoene som ved oppgraderinger og nye radioteknologier komme til å forsterkes! Ettersom det er en del av operatørenes forretningsmodell å gi mobildekning «dypt inn i huset», gjør dette saken enda mer kritisk, for med stadig høyere frekvenser kreves det totalt sett høyere sendeintensiteter fra mobilsystemene og strålingen, og strålingsbelastningen for hele befolkningen øker dermed samlet sett.
EMF-relaterte skader kan ikke forsikres
diagnose: funk har allerede i mange år pekt på det faktum at mobiloperatører har begrenset ansvar og på risikoen som dermed oppstår for utleieren av stedet som anlegget plasseres på. Så vidt vi vet kan mobiloperatører som regel ikke forsikre deg mot mulig helseskade fra elektromagnetiske felt/stråling som sendes ut av deres systemer. Fra operatørene selv heter det at de mener at de helt kan se bort fra noen ansvarsrisiko – men de ville ikke legge frem noe som tilsvarte en forsikringsgaranti i den ovennevnte rettssaken, slik advokat Krahn-Zembol skriver.
diagnose:funk anbefaler avklaring og konkret kontraktsinnhold
Informér din menighet og mulige utleiere av grunn om denne ansvarsrisikoen. [8]
Mulige utleiere av grunn eller eiendom bør sørge for at leietakeren samtykker i å overta ansvaret for alle ansvarskrav, og da uten noen øvre grense for beløpet.
«Leietaker fritar utleier fra samtlige krav fra tredjepart som oppstår fra bygging, drift eller demontering, og ellers fra bruk av det leide objektet.»
Det er definitivt ikke godt nok grunnlag for å inngå en kontrakt at f.eks. en pressetalsmann for telekombransjen på spørsmål om det foreligger forsikringsdekning for systemene hans, kryptisk svarer at:
«Deutsche Telekom sørger for et ansvarsforsikringsprogram som i passende grad forsikrer risikoen knyttet til konsernets forretningsdrift»[9]
Se også vår veileder 4. ‘Kommunale virkefelt’ fra side 67 eller online >>>.
(Original: https://www.diagnose-funk.org/aktuelles/artikel-archiv/detail?newsid=1846 Oversatt av Einar Flydal 30.06.2022.)
Referanser
[1] I den foreliggende dommen fra tingretten i Münster, AZ: 08 O 178/21, heter det på side 11, 2. og 3. avsnitt: „For så vidt saksøker vil utlede uoversiktligheten av sin egen ansvarsrisiko fra at [kommunen] ved avtaleinngåelsen ikke skulle ha visst at den selv som den [juridiske] person som endrer miljøet er ansvarlig for de ytre forhold, kan den ikke rekke gjennom med det. Som offentlig instans må saksøker som kommune være tilstrekkelig kjent med sin egen tilstand. En eventuell opplysningsplikt for saksøkte, som saksøker hevdet at den ikke skal ha overholdt, følger ikke av dette. Den eventuelle uvitenheten om eget ansvar er basert på dens egen skyld og ikke på tiltaltes skyld.“.
[2] Re-assurandører advarer sine kunder mot å forsikre mobilanleggsoperatører mot EMF-skader – skadepotensialet lar seg ikke beregne. https://www.diagnose-funk.org/655, https://www.diagnose-funk.org/1412 ;
[3] se den fullstendige STOA-studien fra Europaparlamentets forskningstjeneste , juli 2021: https://www.europarl.europa.eu/RegData/etudes/STUD/2021/690012/EPRS_STU(2021)690012_EN.pdf
[4] For eksempel står det i Deutsche Telekoms årsrapport for 2017 under overskriften «Helse og miljø»: «Det er fare for regulatoriske inngrep, så som at grenseverdiene for elektromagnetiske felt senkes, eller at det iverksettes forholdsregler for mobilkommunikasjon. ..”
[5] I dommen avsagt av tingretten i Münster står det på side 11, tredje ledd: «I den grad saksøker legger det den anser som en urimelig ansvarsrisiko til grunn for [å mene at det innebærer] en delvis begrensning av saksøktes ansvar, fører dette ikke til noe annet resultat.»
[6] f. eks. BGHZ 81, 199, og mer utførlig også : Krahn-Zembol, „Deutschland: Produkthaftungsrisiken bei EMF-emittierenden Anlagen und Geräten“ [«Risikoer for produktansvar ved EMF-ustrålende anlegg og utstyr»], Produkthaftpflicht international 6/93, Seite 204 bis 210.
[7] diagnose-funk, artikkel: „5G wie ein Realexperiment am Menschen“ [«5G som et reelt eksperiment på menneskeheten»].
[8] Spesielt for kommuner som har til hensikt å inngå kontrakt med en anleggsoperatør, skal det bemerkes at tingretten i Münster i sin dom fant at det ikke ligger noen grunn til oppsigelse i at kommunen ikke var tilstrekkelig klar over de vidtrekkende mulige helsefarene [ved eksponering] under grenseverdiene i 26. BImSchV [de tyske retningslinjene] da kontrakten ble inngått. Det står på side 12, siste avsnitt og side 13 øverst i dommen: «Som offentlig enhet er saksøker ikke en privatperson med behov for særlig beskyttelse. I følge [kommunens] egen framstilling har ikke bare diskusjonene om mulige helsefarer fra mobile radiosystemer, selv når grenseverdiene til 26. BImSchV overholdes, ikke bare vært offentlige i mange år, men (det) har vært «vitenskapelig begrunnet tvil» selv før kontrakten ble signert. I samme grad må den saksøkende kommunen regne med at dette var del av kunnskapen til dens daværende ordfører. Risikoen for en feilvurdering av de politiske virkningene av vedtaket som saksøker har truffet er en del av [kommunens] eget ansvars- og risikoområde, som den ikke kan overføre til saksøkte som avtalepartner ved å vise til dens informasjonsplikt.»
[9] Gem. Merkur.de, 08.08.2020; https://www.merkur.de/lokales/weilheim/weilheim-ort29677/5g-telekom-wehrt-sich-gegen-oedp-brief-90022476.html
(Tekster offentliggjort med velvillig tillatelse fra advokat W. Krahn-Zembol)
Denne teksten ble først publisert på
http://einarflydal.com
den 30.06.2022