Nyhetsbrev steigan.no 30.06.2022
Dagens overskrifter:
Mange afrikanske migranter ble drept og 100 såret av marokkansk politi
EU-kommisjonen «kan ikke finne» von der Leyens meldinger til Pfizers toppsjef
Ny studie viser langvarig beskyttelse etter koronainfeksjon
Britiske ‘vaktbikkje’-journalister Mason og Cadwalladr avslørt som pudler for sikkerhetsstaten
Om erstatning etter skade som følge av bivirkninger etter koronavaksinasjon
Sverige og Finland kaster kurderne under bussen for å bli medlemmer av NATO
Norge setter Svalbardtraktaten i spill
Vestlige tjenestemenn innrømmer at Ukraina kryr av CIA-personell
Farlig ønsketenking om menneskenaturen
Mange afrikanske migranter ble drept og 100 såret av marokkansk politi
Av red. PSt - 30. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/mange-afrikanske-migranter-ble-drept-og-100-saret-av-marokkansk-politi/
Melilla-massakren: «37 afrikanske migranter som prøver å krysse inn i Spania drept av marokkanske politifolk.»
Det er Sahara Reporters som skriver dette. (Andre kilder oppgir lavere tall.) Avisa fortsetter:
Minst 37 afrikanske migranter er drept og 100 skadet etter at marokkansk grensepoliti gasset og slo migranter som forsøkte å krysse inn i Spania med tåregass. Hendelsen fant sted ved grensa mellom Nador og Melilla forrige fredag.
Melilla er en spansk enklave i Marokko, og en av bare to landegrenser mellom Afrika og Europa.
I en rapport fra Reuters deltok rundt 2000 migranter i forsøket, og utløste voldelige trefninger med marokkanske sikkerhetsstyrker og spanske grensevakter ved Melilla-enklaven, med rundt 100 som klarte å komme seg over.
Den spanske statsministeren Pedro Sánchez beskrev hendelsene som en «voldelig og organisert handling fra mafiaer som transporterer mennesker til en by som er på spansk territorium. Det var et angrep på den territoriale identiteten til et land på en voldelig måte.»
Flere menneskerettighetsorganer har imidlertid fordømt politistyrkenes aktiviteter, etter bilder fra angrepet spredt på sosiale nettverk og i media som viser de kraftige angrepene på migranter.
Organisasjonene har bedt om umiddelbar igangsetting av en uavhengig rettslig etterforskning av både Marokko og Spania, så vel som på internasjonalt nivå, for å kaste lys over tragedien. En uavhengig etterforskning må inkludere representanter for migrantene, fagforeninger og frivillige organisasjoner.
FNs generalsekretær fordømmer
António Guterres sier at han er sjokkert over volden på grensen som førte til døden til dusinvis av migranter og asylsøkere. Dette skriver den spanske avisa El Païs.
El Païs skriver:
Seks dager etter tragedien ved Melilla-gjerdet er det ikke bare tvil om hva som egentlig skjedde, men også hvor mange som døde. Tallene er fortsatt forskjellige når det gjelder antall avdøde migranter — Marokko har stått på 23 ofre, men frivillige organisasjoner har snakket om 37 i flere dager — men også når det kommer til mulige ofre blant marokkanske politifolk. Siden forrige fredag har kilder fra de spanske sikkerhetsstyrkene håndtert den «uoffisielle» informasjonen om at opptil fem marokkanske soldater hadde omkommet under sammenstøtene med migrantene, noe som som aldri ble bekreftet av marokkanske myndigheter.
Les også Al Jazeera: Rights groups call for probe into deaths during Melilla crossing
En talsperson for det spanske politiet sier at «dette er et forsøk på invasjon i Spania og Europa».
Spania har overlatt til marokkansk politi å sørge for enklavens sikkerhet. Spanias statsminister Pedro Sanchez sier at det først og fremst er menneskesmuglerne og mafiaen som er ansvarlige for den alvorlige episoden.
EU-kommisjonen «kan ikke finne» von der Leyens meldinger til Pfizers toppsjef
Av red. PSt - 30. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/eu-kommisjonen-kan-ikke-finne-von-der-leyens-meldinger-til-pfizers-toppsjef/
Den europeiske ombudsmannen har krevd utlevering av de meldingene som ble sendt mellom EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og Pfizers toppsjef Albert Bourla.
Men kommisjonen sier at den «ikke kan finne» disse tekstene – og at det ikke gjør noe. «På grunn av deres kortvarige og flyktige natur» inneholder tekstmeldinger «generelt ikke viktig informasjon knyttet til politikk, aktiviteter og avgjørelser fra kommisjonen.» Dette sier kommisjonens visepresident Věra Jourová Berlaymont i et svar til ombudsman Emily O’Reilly.
Det er Politico som skriver dette.
Ursula von der Leyen: Gigantavtale med Pfizer, men nekter å utlevere sms-ene sine
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen møter en flodbølge av kritikk. Hun inngikk en avtale med vaksinegiganten Pfizer til en verdi av 35 milliarder euro, men de sms-ene hun utvekslet med Pfizer-boss Albert Bourla forut for avtalen holder hun hemmelig. Det har fått EUs ombudsman til å reagere. Von der Leyen hevder at sms-ene var «kortvarige» og derfor ikke faller under kravet om transparens. Dette godtar ikke Emily O’Reilly, som har i oppdrag å kontrollere forvaltninga i EU.
Nettavisa netzpolitik.org har forlangt sms-ene utlevert, men har foreløpig møtt en kald skulder fra EU-kommisjonen.
De skriver:
1,8 milliarder koronavaksinedoser
Det handler om en avtale verdt milliarder som skulle fremskynde slutten på pandemien: I fjor vår gikk EU-kommisjonen med på å kjøpe 1,8 milliarder koronavaksinedoser av Pfizer. Det gjør legemiddelgiganten til Kommisjonens hovedleverandør. Gjennombruddet i forhandlingene skal ha kommet fra den direkte linja mellom kommisjonspresi Ursula von der Leyen og Pfizer-sjef Albert Bourla. De to diskuterte kjøpet i detalj i samtaler og meldinger, rapporterte New York Times den gang.
Men den dag i dag vet publikum lite om virksomheten som nå gjør boostervaksinasjoner mulig over hele Europa. Som med kontrakter med andre produsenter, avslørte kommisjonen en foreløpig avtale og en kjøpsavtale med Pfizer, men sladdet klausulene om leveringspris og ansvar. EU-kommisjonen opptrer også på en ugjennomsiktig måte når avtalen kommer i stand. Den nekter å se på meldingene mellom Von der Leyen og Bourla.
Sommeren 2021 avviste kommisjonen en forespørsel fra netzpolitik.org under EUs Freedom of Information Act. De ønsker ikke en gang å røpe om meldingene fortsatt eksisterer eller om de allerede er slettet i mellomtida. Denne mangelen på åpenhet ble innklaget til EU-ombudskvinnen Emily O’Reilly. Hennes myndighet kan undersøke slike klager og offentlig fordømme feiladministrasjon i EU. Den fatter ikke juridisk bindende avgjørelser.
Feil i forvaltninga
28. januar 2022 publiserte ombudsman O’Reillne anbefalinger til Kommisjonen: Hun ser på dem som «feiladministrasjon», feil oppførsel fra Kommisjonens side. Ombudskvinnen kan ikke slutte seg til kommisjonens påstand om at meldinger via SMS og messengertjenester som WhatsApp generelt sett ikke er dokumenter og derfor ikke omfattes av informasjonsfriheten. Uansett hvilken kanal en melding sendes gjennom, dersom innholdet gjelder kommisjonens arbeid, må det gis offentlig innsyn.
Ombudskvinnen ber kommisjonen vurdere forespørselen fra netzpolitik.org på nytt. «Hvis tekstmeldingene nevnt i rapportene eksisterer og blir funnet, bør kommisjonen undersøke om offentlig tilgang i henhold til forordning 1049/2001 kan gis.» Kommisjonen har nå frist til 26. april 2022 til å kommentere i detalj. Kommisjonen ønsker foreløpig ikke å reagere, som en talsmann understreket på direkte spørsmål.
Meldinger er dokumenter
Ombudsman O’Reilly skriver i sin anbefaling til kommisjonen med henvisning til forordning 1049/2001:
Denne formuleringa gjør det klart at det avgjørende elementet i et dokument ikke er dets medium. Det er heller ikke relevant om et dokument er registrert i institusjonens dokumenthåndteringssystem. Det som betyr noe er dokumentets innhold og hvorvidt det er relatert til «policyer, aktiviteter og beslutninger» som institusjonen er ansvarlig for. Når det gjelder eksistensen av innhold, har EU-domstolene funnet at definisjonen av et dokument, for formålet med forordning 1049/2001, hovedsakelig er basert på innhold som kan «lagres, kopieres eller konsulteres etter at det har blitt generert». Tekstmeldinger utgjør derfor dokumenter og allmennheten kan be om innsyn i dem, dersom de gjelder institusjonens arbeid og dersom institusjonen har dem.
Ble Pfizer-vaksinen presset gjennom?
Ei påstått utveksling av en samling e-poster mellom EU-ansatte og European Medicines Agency (EMA) viser at medisin-tilsynet ikke var komfortable med Pfizers store tempo for å få godkjent Pfizer og Modernas Covid-19-vaksiner. Dette rapporterte Le Monde.
Ifølge Le Monde inneholder de hackede dokumentene tidlige detaljer som EMA hadde med PfizerBioNTech-vaksinen. De som skulle godkjenne hadde tre «større innvendinger» mot vaksinen. Noen steder der produksjonen foregikk hadde ennå ikke blitt inspisert, data fra partier produsert for kommersielt bruk manglet fortsatt.
Og aller viktigst – tilgjengelige data avslørte kvalitative forskjeller mellom de kommersielle partiene og de som ble brukt under kliniske tester.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Ny studie viser langvarig beskyttelse etter koronainfeksjon
Av red. PSt - 30. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/ny-studie-viser-langvarig-beskyttelse-etter-koronainfeksjon/
En ny studie fra USA har funnet viktige immunceller i beinmargen hos personer som har gjennomgått koronainfeksjon. Funnene indikerer at man utvikler god og langvarig immunitet. – Dette er veldig gode nyheter, sier stipendiat Lena Hansen ved Influensasenteret på UiB, melder Det medisinske fakultet i Oslo.
Funnene ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature. Gjennom beinmargsprøver har forskere ved Washington University i St. Louis i USA studert immunresponsen hos personer som har hatt koronainfeksjon med mildt sykdomsforløp. Studien viste at mange av deltakerne utviklet en type B-celler kalt «langlivede plasmaceller». Disse immuncellene kan leve i beinmargen i mange år hvor de jevnt produserer antistoffer som kjenner igjen SARS-CoV-2, viruset som forårsaker covid-19.
Det som gjør denne studien så unik er at beinmargsprøver ikke er lett å få tak i. Det vanligste er å måle antistoffer i blod, men her har forskerne også funnet disse immuncellene som fortsetter å lage antistoffer i lang tid etter infeksjon.
Stipendiat Lena Hansen ved Influensasenteret UiB bidro i arbeidet til denne studien da hun i fjor bodde i USA og jobbet hos biveileder Ali Ellebedy på universitetet i St. Louis.
Hun sier resultatene er veldig gode nyheter.
– Dette betyr at vi kan ha antistoffer i blodet mange år etter infeksjonen, som kan forhindre at man blir smittet på nytt, sier Hansen.
Nature: SARS-CoV-2 infection induces long-lived bone marrow plasma cells in humans
Kommentar
Denne studien bekrefter andre studier vi har referert til, slik som denne: CDC: Naturlig immunitet seks ganger sterkere beskyttelse enn vaksinene under «deltabølgen».
Og denne: Studie i Israel: Naturlig immunitet 13 ganger mer effektivt enn vaksine
Og denne: Israelske data viser at naturlig immunitet er svært mye mer beskyttende enn vaksinering
«Vaksinene» har vist seg å ikke være vaksiner i tradisjonell betydning, men eksperimentell genterapi.
De gir ikke beskyttelse mot å bli smittet og sjuk og hindrer heller ikke at man smitter andre. Når så de som er smittet får en langvarig immunitet faller hele grunnen ut under tvangsvaksinering, koronapass og hele den smittevernstaten som har regjert i Norge og de fleste andre land siden mars 2020.
Britiske ‘vaktbikkje’-journalister Mason og Cadwalladr avslørt som pudler for sikkerhetsstaten
Av Jonathan Cook - 30. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/britiske-vaktbikkje-journalister-mason-og-cadwalladr-avslort-som-pudler-for-sikkerhetsstaten/
Hendelser de siste dagene tyder på at britisk journalistikk – den såkalte fjerde statsmakt – ikke er hva den gir seg ut for å være: en vaktbikkje som overvåker landets maktsentra. Det er stikk motsatt.
Av Jonathan Cook · 21. juni 2022
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert av Mint Press News
Glansbildet av etablissementsmediene fikk seg en skikkelig trøkk denne måneden da ærekrenkelsesrettssaken mot The Guardian-spaltist Carole Cadwalladr nådde sin konklusjon, og de lekkede e-postene til Paul Mason, en gammel traver i BBC, Channel 4 og The Guardian, ble publisert på nettet.
Begge disse berømte journalistene har blitt avslørt som vervet – på forskjellige måter – til en skjult informasjonskrig som føres av vestlige etterretningsbyråer.
Hadde de vært ærlige om det, ville det samspillet kanskje ikke betydd så mye. Det er tross alt få journalister som er så nøytrale eller så lidenskapelige som profesjonen liker å late som. Men lik mange av deres kolleger har Cadwalladr og Mason brutt det som burde være et kjerneprinsipp for journalistikk: åpenhet.
Seriøse journalisters rolle er å bringe saker av betydning inn i det offentlige rom for debatt og gransking. Journalister som tenker kritisk ønsker å holde de som har makt – først og fremst statlige etater – til ansvar på prinsippet om at uten gransking, korrumperer makt raskt.
Hensikten med ekte journalistikk – i motsetning til sladder, underholdning og som talerør for nasjonale sikkerhetsstaten hvilket vanligvis passerer for journalistikk – er å slå oppover, ikke nedover.
Og likevel vet vi nå at hver av disse journalistene samarbeidet aktivt, eller søkte å samarbeide, med statlige aktører som foretrekker å operere i skyggene, ute av syne. Begge journalistene ble vervet for å fremme målene til etterretningstjenestene.
Og verre, hver av dem forsøkte enten å bli en kanal for, eller aktivt bistå i, skjulte svertekampanjer drevet av vestlige etterretningstjenester mot andre journalister.
Det de gjorde – sammen med så mange andre etablissementsjournalister – er selve antitesen til journalistikk. De bidro til å skjule maktens virkemåte for å gjøre det vanskeligere å granske. Og ikke bare det. I prosessen prøvde de å svekke allerede marginaliserte journalister som kjempet for å stille statsmakten til ansvar.
Rettssak avslører sikkerhetsstatens innflytelse på Carol Cadwalladrs rapportering
Cadwalladrs samarbeid med etterretningstjenestene har kun kommet fram på grunn av en rettssak. Hun ble saksøkt for ærekrenkelse av Arron Banks, en forretningsmann og stor giver til den vellykkede Brexit-kampanjen for at Storbritannia skulle forlate EU.
I en slags transatlantisk forlengelse av Russiagate-hysteriet i USA etter Donald Trumps valg som president i 2016, anklaget Cadwalladr Banks for å lyve om sine bånd til den russiske staten. Ifølge retten antydet hun også at han brøt lover om valgfinansiering ved å motta russiske penger i forkant av Brexit-avstemningen, også i 2016.
Det året fungerer som et slags nullpunkt for liberale som er bekymret for fremtiden til «vestlig demokrati» – angivelig truet av moderne «horder av barbarer», som Russland og Kina – og vestlige staters evne til å forsvare sitt hegemoni gjennom nykoloniale angrepskriger rundt om i verden.
Implikasjonen er at Russland i 2016 tok initiativ til en dobbel undergraving: På den ene siden av Atlanterhavet ble Trump valgt til USAs president; og på den andre ble briter lurt til å skyte seg selv i foten – og undergrave Europa – ved å stemme for å forlate EU.
Stilt overfor rettssaken kunne ikke Cadwalladr understøtte påstandene hennes mot Banks som sanne. Likevel kastet dommeren ut Banks’ injuriesøksmål – på bakgrunn av at påstandene ikke hadde skadet hans omdømme tilstrekkelig.
Dommeren bestemte også ekstraordinært nok til å være en britisk ærekrenkelsessak, at Cadwalladr hadde «rimelig grunn» til å publisere påstander om at Banks hadde «spesielle avtaler» med Russland, selv om «hun ikke hadde sett noen bevis for at han hadde inngått slike». En etterforskning fra National Crime Agency fant heller ingen bevis.
Så gitt disse omstendighetene, hva var grunnlaget for hennes anklager mot Banks?
Cadwalladrs journalistiske modus operandi, i hennes langvarige forsøk på å antyde utbredt russisk innblanding i britisk politikk, fremheves i hennes vitneforklaring til retten.
I den viser hun til en annen av hennes Russiagate-lignende historier fra 2017 hvor hun prøvde å koble Kreml til Nigel Farage, en tidligere pro-Brexit-politiker fra UKIP og nære medarbeider til Banks, samt WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange, som har vært en politisk fange i Storbritannia i mer enn et tiår.
På den tiden var Assange begrenset til et enkeltrom i den ecuadorianske ambassaden etter at regjeringen tilbød ham politisk asyl. Han hadde søkt et fristed der, i frykt for at han ville bli utlevert til USA etter publisering av WikiLeaks avsløringer om at USA og Storbritannia hadde begått krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan.
WikiLeaks hadde også ydmyket CIA ved å følge opp med publisering av lekkede dokumenter, kjent som Vault 7, som avslører byråets egne forbrytelser.
Forrige uke godkjente Storbritannias innenriksminister, Priti Patel utleveringen til USA som Assange fryktet og som først hadde drevet ham inn i den ecuadorianske ambassaden. Når han først er i USA, risikerer han opptil 175 år i fullstendig isolasjon i et høysikkerhetsfengsel.
Cadwalladr er avhengig av amerikanske etterretningskilder for å sverte Assange og Wikileaks
Vi vet nå takket være en etterforskning at gjennom 2017 la CIA ulike planer for enten å myrde Assange eller kidnappe ham i en av dens ulovlige «extraordinary rendition»-operasjoner slik at han kunne bli låst inne for godt i USA, vekk fra offentligheten.
Vi kan anta at CIA også mente at de trengte å forberede grunnen for en slik ulovlig operasjon ved å få publikum med. I følge Yahoos etterforskning, mente CIA at pågripelsen av Assange fort kunne ende opp som skyteoppgjør i Londons gater.
Det ser ut til at det var på dette tidspunktet at Cadwalladr og The Guardian ble oppfordret til å bidra med å snu opinionen mot Assange.
I følge vitneforklaringen hennes foreslo «en fortrolig kilde i USA» – på samme tidspunktet da CIA tenkte på disse forskjellige komplottene – at hun skulle skrive om et påstått besøk av Farage til Assange i ambassaden. Historien gikk i The Guardian under overskriften «Da Nigel Farage møtte Julian Assange».
I artikkelen gir Cadwalladr et sterkt hint om hvem som hadde gitt henne fortrolig informasjon: den ene kilden nevnt i stykket er «en høyt plassert kontakt med koblinger til amerikansk etterretning». Med andre ord matet CIA henne nesten helt sikkert byråets vinkling på historien.
Carole Cadwalladr sier i sin vitneforklaring at «en konfidensiell kilde i USA» ga henne ideen til hennes svært spekulative Farage/Assange-historie i 2017 om WikiLeaks’ CIA-lekkasje.
Artikkelens eneste offisielle kilde var «en høyt plassert kontakt med lenker til amerikansk etterretning» pic.twitter.com/FYg4wqj9OJ
— Matt Kennard (@kennardmatt) 13. juni 2022
I stykket vever Cadwalladr sammen hennes og CIAs påstander om «et politisk sammenfall mellom WikiLeaks’ ideologi, UKIPs ideologi og Trumps ideologi.» Bak kulissene, antyder hun, var Kremls skjulte hånd som ledet dem alle i et ondartet komplott for å ta knekken på det britiske demokratiet.
Hun siterer sin «høyt plasserte kontakt» og hevder at Farage og Assanges påståtte ansikt-til-ansikt -møte var nødvendig for å videreformidle informasjon om deres forbryterske komplott «på måter og steder som ikke kan overvåkes».
Bortsett fra at, som hennes «høyt plasserte kontakt» visste – og som vi nå vet, takket være avsløringer fra nettstedet Grayzone – var det selvfølgelig en løgn. I parallell med planen om å drepe eller kidnappe Assange, installerte CIA ulovlige kameraer i, så vel som utenfor, ambassaden. Alle hans bevegelser i ambassaden ble overvåket – selv i toalettområdet.
Realiteten var at CIA avlyttet og filmet alle Assanges samtaler i ambassaden, selv de ansikt til ansikt. Hvis CIA faktisk hadde et opptak av Assange og Farage som møttes og diskuterte et Kreml-inspirert komplott, ville de ha funnet en måte å offentliggjøre det tidligere.
Langt mer troverdig er det som Farage og WikiLeaks sier at et slikt møte aldri fant sted. Farage besøkte ambassaden for å prøve å intervjue Assange for hans radioprogram LBC, men ble nektet tilgang. Det kan enkelt bekreftes fordi den ecuadorianske ambassaden allierte seg med USA og nektet Assange enhver kontakt med besøkende bortsett fra advokatene hans.
«Koblinger til Julian Assange»? Han og produsenten ba om å få gjøre et intervju med LBC, men ble høflig avslått. Det er endeløse oppspinn som dette som bringer The Guardian i vanry.
— WikiLeaks (@wikileaks) 25. juli 2018
Allikevel konkluderer Cadwalladr: «I den perfekte stormen av falske nyheter, desinformasjon og sosiale medier som vi nå lever i, er WikiLeaks på mange måter virvelen i sentrum for alt.»
Cadwalladr-CIAs falske nyheter mistenkeliggjør Wikileaks
Historien om Farage-Assange viser hvordan CIA og Cadwalladrs agendaer sammenfalt perfekt i deres egen «virvlende senter» av falske nyheter og desinformasjon.
Hun ønsket å knytte Brexit-kampanjen til Russland og antyde at alle som ønsker å utfordre de liberale fromhetene som brukes som dekke for forbrytelsene begått av vestlige stater, nødvendigvis må tilhøre et nettverk av konspiratorer på venstre og høyre side, styrt av Moskva.
CIA og andre vestlige etterretningsbyråer ønsket i mellomtiden å forsterke folks inntrykk av at Assange var en Kreml-agent – og at WikiLeaks eksponering av forbrytelsene begått av de samme byråene ikke var i allmennhetens interesse, men faktisk et angrep på vestlig demokrati.
Karakterdrapet på Assange hadde allerede i stor grad blitt oppnådd hos det amerikanske folket i Russiagate-kampanjen i USA. Etterretningstjenestene, sammen med ledelsen i Democratic Party, hadde formet en fortelling ment å avlede fra WikiLeaks avsløringer om at gruppen til Hillary Clinton bedrev valgfiksing i 2016 for å hindre Bernie Sanders i å vinne partiets presidentnominasjon. I stedet refokuserte de publikums oppmerksomhet på bevisløse påstander om at Russland hadde «hacket» e-postene.
For Cadwalladr og CIA kunne den falske nyhetshistorien om Farage som møtte Assange bli spunnet som ytterligere bevis på at både «ytterste venstre» og «ytterste høyre» samarbeidet med Russland. Budskapet deres var klart: bare sentrister – og den nasjonale sikkerhetsstaten – kunne bli stolt på til å forsvare demokratiet.
The Guardian dikter opp historien om Assange-Manafort
Cadwalladrs sverting av Assange er helt i tråd med bakvaskelseskampanjen til WikiLeaks ledet av liberale medier som hun tilhører. Avisen hennes, The Guardian, har hatt Assange i kikkerten siden den kranglet med ham om deres felles publisering av krigsloggene i Irak og Afghanistan i 2010.
Ett år etter Cadwalladr sin sverteartikkel fortsatte The Guardian sitt samarbeide med etteretningstjenestens demoniseringskampanje av Assange ved å trykke en lignende fabrikkert historie – denne gangen om en av Trumps øverste rådgivere Paul Manafort og forskjellige «russere» som hadde hemmelig møte med Assange i ambassaden.
Historien var så lite troverdig at den ble latterliggjort selv på utgivelsestidspunktet. Igjen viste CIAs ulovlige overvåkingsoperasjon inne i ambassaden at det ikke var mulig for Manafort eller noen «russere» å hatt hemmelige besøk med Assange uten at de ville ha blitt tatt opp. På tross av det har The Guardian aldri trukket påstandene tilbake.
En av artikkelforfatterne, Luke Harding, har vært i front både med The Guardians Russiagate-påstander, og forsøk på å sverte Assange. Under arbeidet med det virker det som at han til stor grad har brukt vestlige etteretningstjenester for å skaffe til veie sine historier, og har vist seg ute av stand til å forsvare de når han blir utfordret.
Harding har som med The Guardian flere grunner for å ville diskreditere Assange. Han og en kollega fra avisen, David Leigh, publiserte via The Guardian en bok som inkluderte et hemmelig passord til en samling av WikiLeaks-dokumenter, og ga således etteretningstjenester over hele verden tilgang til materialet.
CIAs påstander om at offentliggjøring av disse dokumentene satte sine informanter i fare – en påstand selv den amerikanske staten har måttet innrømme ikke er sann – har blitt skyldt på Assange for å male han som skyldig og rettferdiggjøre hans fengsling. Men hvis noen har skyld, er det ikke Assange, men Harding, Leigh og The Guardian.
Paul Mason og andre agenter plotter endeløs “deplatforming” av The Grayzone
Saken om Paul Mason, en mangeårig journalist for BBC, er enda mer avslørende. E-poster gitt til The Grayzone viser at veteranen og den selverklærte «venstrevridde» journalisten konspirerte i skjul med krefter knyttet til etteretningstjenestene for å bygge et nettverk av journalister og akademikere til å sverte og sensurere uavhengig media som utfordret narrativet til vestlige etteretningstjenester.
Masons bekymring rundt venstresidens påvirkning av opinionen har tiltatt jo mer kritikk han har fått fra venstre over hans krav om sterk og ukritisk støtte til NATO, og hans lobbyforsøk for mer vestlig innblanding i Ukraina. Begge er mål han deler med de vestlige etteretningstjenestene.
Sammen med etablissementsmedia har Mason fremmet å gi Kyiv stadig mer avanserte våpensystemer, hvilket trolig vil øke dødstallene og risikere atomkrig mellom Vesten og Russland.
I de offentliggjorte e-postene foreslår Mason å skade og uopphørlig jobbe for å deplattforme uavhengige, undersøkende nyhetssider som Grayzone, Consortium News and Mint Press som slipper til journalister utenfra etablissementet. I korrespondansen debatterer han og sine partnere hvorvidt de burde inkludere Declassified UK and OpenDemocracy. En av medkonspiratørene foreslår å «teppebombe de med søksmål for å presse de økonomisk».
Mason selv foreslår å strupe inntektene til disse nettstedene ved i hemmelighet å presse Paypal til å stoppe leserne fra å kunne gi donasjoner til støtte for arbeidet deres.
Det skal bemerkes at i kjølvannet av Masons korrespondanse, lanserte PayPal faktisk et slikt angrep, mot bl.a. Consortium News og MintPress, etter tidligere å ha gått etter WikiLeaks.
Uttalelse fra @MnarMuh:
Paypals utestengelse av meg selv og MintPress er åpenbar sensur av opposisjonelle journalister og nettsider. Det siste tiåret har MintPress åpent jobbet som et nettsted for vaktbikkje-journalistikk for å avsløre profitørene i den permanente krigsstaten. pic.twitter.com/kCkfcWNGRN
— MintPress News (@MintPressNews) 29. april 2022
Masons e-postkorrespondenter inkluderer to skikkelser som er nært knyttet til britisk etterretning: Amil Khan beskrives av Grayzone som «en lyssky etterretningskontraktør» med bånd til Storbritannias nasjonale sikkerhetsråd. Han grunnla Valent Projects, og etablerte sitt rykte i en skitten propagandakrig til støtte for halshuggende jihadistgrupper som forsøkte å felle den russisk-støttede syriske regjeringen.
Retur av Integrity Initiatives hemmelige propagandakvern
Den andre etterretningsagenten er noen Mason omtaler som en «venn»: Andy Pryce, sjefen for utenriksdepartementets mørke Counter Disinformation and Media Development (CDMD), grunnlagt i 2016 som «motangrep på russisk propaganda». Mason og Pryce bruker mye av korrespondansen sin på å diskutere når de skal møtes på puber i London for en drink, ifølge Grayzone.
Utenriksdepartementet klarte å holde CDMD-enhetens eksistens hemmelig i to år. Den britiske regjeringen har nektet å avsløre grunnleggende informasjon om CDMD på grunn av nasjonal sikkerhet, selv om det nå er kjent at det er overvåket av det nasjonale sikkerhetsrådet.
CDMDs eksistens kom frem på grunn av lekkasjer om en annen skjult informasjonskrigføringsoperasjon, Integrity Initiative.
Verdt å bemerke er hvordan Integrity Initiative ble drevet ved bruk av hemmelige «klynger» i Nord-Amerika og Europa, med journalister, akademikere, politikere og sikkerhetstjenestemenn som fremmer vestlige etterretningsbyråers fortellinger for å diskreditere Russland, Kina, Julian Assange og Jeremy Corbyn, den tidligere venstreorienterte lederen av Labour Party.
Les om Integrity Initiative og deres «klynger» på steigan.no
Cadwalladr ble navngitt i den britiske klyngen, sammen med andre fremtredende journalister: David Aaronovitch og Dominic Kennedy fra The Times; Natalie Nougayrede og Paul Canning fra The Guardian; Jonathan Marcus fra BBC; Neil Buckley fra Financial Times; Edward Lucas fra The Economist og Deborah Haynes fra Sky News.
I e-postene hans ser det ut til at Mason ønsker å fornye denne typen arbeid, men å rette sin energi mer spesifikt mot å skade uavhengig, opposisjonell media – med Grayzone som hovedmål etter å ha spilt en kritisk rolle i avsløringen av Integrity Initiative.
Masons «venn» – CDMDs leder, Andy Pryce – «var fremtredende» i dokumenter knyttet til Integrity Initiative, bemerker Grayzone.
Mason er klar over denne bakgrunnen og sier derfor i sin korrespondanse at det er en fare for at hans komplott for å «deplattforme» uavhengige medier kan «ende opp med det samme problemet som Statecraft» – en referanse til Institute of Statecraft, Integrity Initiatives hovedorganisasjon som Grayzone og andre avslørte. Han advarer: «Opposisjonen er ikke dumme, de kan oppdage en desinformasjonsoperasjon – så jo mer dette er laget til å se naturlig ut, jo bedre.»
Pryce og Mason diskuterte å opprette en falsk grasrotsbevegelse til å lede deres «informasjonskrig» som en del av en operasjon de kalte «International Information Brigade».
Mason foreslår oppheving av injurielovene for det han kaller «utenlandske agenter» – hvilket antagelig betyr at informasjonsbrigaden ville være i stand til å ærekrenke uavhengige journalister som russiske agenter, slik ble gjort av de etablerte medienes behandling av Assange, uten frykt for rettslige skritt som ville ha avslørt at det hele var grunnløse anklager.
Masons ‘fiendeliste’ peker ut sikkerhetsstatens mål blant vestlig venstreside
En annen korrespondent, Emma Briant, en akademiker som hevder å være spesialist i russisk desinformasjon, gir et innblikk i hvordan hun definerer den antatte indre fienden: de som er «nær WikiLeaks», alle som «troller Carole [Cadwalladr]», og utgivere som «fraråder folk fra å lese The Guardian».
Mason tegnet selv et iøynefallende, edderkoppnett-lignende kart over den angivelige «pro-Putin infosfæren» i Storbritannia som omfavner mye av venstresiden, inkludert Corbyn, fredsbevegelsen, så vel som svarte og muslimske grupper. Flere nettsider er nevnt, inkludert Mint Press og Novara Media, et uavhengig britisk nettsted som sympatiserer med Corbyn.
Khan og Mason vurderer hvordan de kan bidra til å få startet en offentlig britisk etterforskning av alternativ media for å få de stemplet som «russisk-statstilknyttede medier» for ytterligere å fjerne deres synlighet på sosiale medier.
Mason uttaler at målet er å forhindre fremveksten av en «anti-imperialistisk identitet på venstresiden», som han frykter «vil være attraktiv fordi liberalismen ikke vet å kunne motvirke den» – en fortellende innrømmelse av at han ikke tror legitim kritikk av vestlig utenrikspolitikk fra venstresiden kan håndteres gjennom motgåelse i offentlig debatt, men bare gjennom hemmelige desinformasjonskampanjer.
Han oppfordrer til innsats for å slå ned, ikke bare på uavhengige medier og «problematiske» akademikere, men også mot venstreorientert politisk aktivisme. Han identifiserer Corbyn som en spesiell trussel, enda han ble tidligere offer for en rekke desinformasjonskampanjer, inkludert helt bevisløse påstander om at Labour Party i hans periode ble et arnested for antisemittisme. Mason frykter at Corbyn kan opprette et nytt, uavhengig venstreorientert parti. Det er viktig, bemerker Mason, å «isolere» og «stigmatisere» enhver slik ideologi.
Les: Den britiske staten driver hemmelig finansiering av kampanjen mot Corbyn
Kort sagt, i stedet for å bruke journalistikk for å vinne argumentet og kampen om opinionen, ønsker Mason å bruke sikkerhetsstatens mørke kunster til å skade uavhengige medier, så vel som opposisjonsakademikere og venstreorientert politisk aktivisme. Han ønsker ingen påvirkninger av befolkningen som ikke er tett på linje med de sentrale utenrikspolitiske målene til den nasjonale sikkerhetsstaten.
Masons korrespondanse antyder realiteten bak Cadwalladrs påstand om at Assange var «virvelen i sentrum av alt». Assange symboliserer den «virvelen» til etterretningsorienterte etablissementsjournalister, men bare fordi WikiLeaks har publisert massevis av innsideinformasjon som avslører vestlige hevdelse om global moralsk ledelse som en fullstendig farse – og journalistene som underbygger disse påstandene som komplette sjarlataner.
Denne artikkelen ble oversatt til norsk av Runar B.
Originalens tittel: BRITISH “WATCHDOG” JOURNALISTS UNMASKED AS LAP DOGS FOR THE SECURITY STATE
Om erstatning etter skade som følge av bivirkninger etter koronavaksinasjon
Av Jørgen Heier - 30. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/om-erstatning-etter-skade-som-folge-av-bivirkninger-etter-koronavaksinasjon/
Av advokat Jørgen Heier, advokatkontoret Campbell og co.
Den som har deltatt i vaksinedugnaden, skal ikke stå alene. Staten er ansvarlig for økonomisk tap som noen påføres ved skade som følge av bivirkning etter vaksinasjon.
Dette gjelder uavhengig av om helsepersonell har utvist skyld eller ikke, og det er Staten som i tilfelle skal bevise at skaden/tapet ikke skyldes vaksinasjon.
Vaksiner har medført betydelige fremskritt for folkehelsen, og har bidratt til bekjempelse av en rekke alvorlige sykdommer, som kopper, meslinger og polio.
Alle land med velutviklede helsesystemer har derfor omfattende vaksinasjonsprogram som de langt fleste av oss kjenner og har deltatt i. Både for eget vedkommende, og med våre barn. Vaksiner blir gjennomgående utviklet og kvalitetssikret gjennom grundig forskning og uttesting (gjerne over 10-15 år) for å sikre at disse er effektive og trygge. Normalt er derfor alvorlige bivirkninger og skader heldigvis svært sjeldne.
Av og til går det galt
Men av og til går det dessverre galt. I forbindelse med svineinfluensaen i 2009 iverksatte helsemyndighetene massevaksinasjon med en hurtigutviklet vaksine («Pandemrix»), og ca. 2 200 000 mennesker ble vaksinert i Norge. Etter 548 meldinger om alvorlige bivirkninger omtalte Preben Aavitsland, tilknyttet Folkehelseinstituttet («FHI») både i 2009 og nå, Pandemrix som den mest
alvorlige vaksinekatastrofen i moderne tid.
En bivirkning klassifiseres som «alvorlig» når den har medført livstruende sykdom eller død, har gitt vedvarende betydelig nedsatt funksjonsevne, har medført fosterskade/medfødte misdannelser, medført sykehusopphold eller forlenget sykehusopphold, eller står på listen til European Medicine Agency («EMA») over «Important Medical Events» («IME-listen»).
Massevaksinasjon i historisk omfang
Til bekjempelse av COVID-19 har helsemyndigheter over store deler av verden gjennomført massevaksinasjon i et historisk omfang, nok en gang med hurtigutviklede vaksiner. Vaksinene ble bragt til markedet etter komprimerte testfaser, og distribueres fortsatt i medhold av betingede godkjenninger, som forlenges for ett år av gangen. Ved koronavaksinenes introduksjon i 2020 ble det
opplyst at endelig godkjenning kunne forventes å foreligge tidligst 2023. Legemiddelverket opplyser nå på sine hjemmesider at det er uklart når koronavaksinene kan forventes å få endelig godkjenning.
Ifølge Legemiddelverket har ca. 4 330 000 mennesker fått én eller flere koronavaksinedoser i Norge, og ifølge Legemiddelverkets siste bivirkningsrapport (side 4 flg.) har det innkommet 59 303 meldinger om mistenkte bivirkninger i den forbindelse. Den som eventuelt tror at man er alene om å oppleve ubehagelige bivirkninger etter vaksinasjon, skal altså vite at man ikke er den eneste, og at det er all grunn til å oppsøke hjelp.
Sammenhenger begynner å avtegne seg
Av innkomne meldinger er foreløpig bare 36 065 meldinger behandlet. 6 256 av de behandlede meldingene har blitt kategorisert som alvorlige, og blant disse er
det 2 940 meldinger om sykehusinnleggelser og 260 meldinger om dødsfall. Meldinger inngis basert på mistanke, og utgjør ikke i seg selv bevis for årsakssammenheng. Enkelte sammenhenger begynner imidlertid å avtegne seg.
Europeiske og norske helsemyndigheter legger nå til grunn at det er sammenheng mellom koronavaksinene og betennelser i hjertet. Norske helsemyndigheter har også funnet økt forekomst av menstruasjonsforstyrrelser i kjølvannet av vaksinasjon.
Europeiske og norske helsemyndigheter legger nå til grunn at det er sammenheng mellom koronavaksinene og betennelser i hjertet. Norske helsemyndigheter har også funnet økt forekomst av menstruasjonsforstyrrelser i kjølvannet av vaksinasjon. Hva angår blodpropper, har europeiske
helsemyndigheter konkludert med sannsynlig årsakssammenheng med AstraZeneca (og Janssen), mens man foreløpig følger dette nøye med hensyn til Pfizer og Moderna, der sammenhengen synes å foreligge i enkelte studier, men foreløpig ikke anses like sikker.
Om årsakssammenhenger
Helsemyndighetene legger til grunn at fem av de seks dødsfallene som er meldt i tilknytning til AztraZeneca skyldes blodpropper som ovenfor nevnt, og vaksinen ble raskt tatt ut av det norske. De første 100 meldingene om dødsfall etter vaksinasjon med Pfizer på norske sykehjem, ble gjenstand for nærmere undersøkelse. Årsakssammenheng ble ansett som «sannsynlig» i 10 av tilfellene, og «mulig» i ytterligere 26. For de resterende 154 meldingene om
dødsfall etter Pfizer og Moderna, som har påløpt suksessivt og sammenfallende i tid med vaksinasjon ned gjennom yngre aldersklasser, er noen tilsvarende undersøkelse ikke publisert.
Nevrologiske symptomer
På bakgrunn av den offisielle statistikken i Dødsårsaksregisteret, oppgir imidlertid FHI henholdsvis 19 + 22 dødsfall for 2021 der koronavaksine var henholdsvis «underliggende» og «medvirkende» årsak. Utover «generelle symptomer og reaksjoner på administrasjonsstedet», er «nevrologiske symptomer» den bivirkningskategorien det er inngitt flest meldinger om.
I følge Legemiddelverkets siste bivirkningsrapport (side 13 flg.) har det innkommet til sammen 14 460 slike meldinger etter Pfizer og Moderna og til sammen 8 469 meldinger etter AstraZeneca (og Janssen).
Helsemyndighetene har foreløpig ikke inntatt noe standpunkt om årsaksforhold i den forbindelse. På side 66 (punkt B.13) i FHIs «Anbefalinger om ny strategi mot covid 19-epidemien i Norge» angis imidlertid nevrologisk sykdom som et mulig eksempel på en tenkt katastrofal utvikling som kan endre hele synet på pandemihåndteringen.
Erstatning: Staten bør stille opp
Oppslutningen om vaksiner har tradisjonelt vært høy i Norge. Som nevnt, har altså ca. 4 330 000 nordmenn deltatt i dugnaden knyttet til koronavaksinasjon. Det er både en forutsetning for og en naturlig konsekvens av denne dugnadsviljen at Staten stiller opp med et sikkerhetsnett for dem som
eventuelt tar skade av deltakelse i dugnaden. Dette sikkerhetsnettet består av Lov om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven) og det statlige organet Norsk pasientskadeerstatning («NPE»), et uavhengig forvaltningsorgan som behandler krav om erstatning etter loven.
Staten har bevisbyrden
Det fremgår av pasientskadeloven § 1 annet ledd at lovens erstatningsordning kommer til anvendelse ved eventuelle skader etter vaksinasjon. For skader som oppstår etter vaksinasjon med vaksiner som er «anbefalt», fremgår det av pasientskadeloven § 3 annet ledd at rett til erstatning gjelder med
mindre Staten godtgjør at en eller flere andre årsaker er mer sannsynlige forklaringer på skaden enn den vaksinen som er gitt; det er følgelig Staten som har bevisbyrden.
Koronavaksinene til Pfizer, Moderna og Novavax (samt AstraZeneca, så langt den ble benyttet) er tilbudt innenfor koronavaksinasjonsprogrammet, og er således «anbefalt» i lovens forstand. Dersom man fremmer et erstatningskrav som følge av skade etter én av disse vaksinene, er det altså Staten v/NPE som skal bevise at skaden ikke skyldes vaksinen. Normalt gjelder det en «egenandel», ved at tap under kr. 10 000,- ikke erstattes. For koronavaksinene gjelder imidlertid en særregel om at erstatning ytes fra «første krone».
Økonomisk tap erstattes
Det som erstattes, er det økonomiske tapet man påføres som følge av en vaksineskade, f.eks. utgifter og egenandeler til legebesøk (herunder reiseutgifter) og medisiner, anskaffelse av nødvendige hjelpemidler, kostnader i forbindelse med eventuell tilrettelegging og ombygging av bolig etc., samt tapt inntekt (herunder fremtidige inntektstap). Etter pasientskadeloven § 11 dekkes
også nødvendig advokatbistand så langt advokatutgiftene må regnes som tap som følge av skaden.
Erstatning ved «varig og betydelig skade»
Det ytes i utgangspunktet ikke erstatning for «tort og svie», men i henhold til pasientskadeforskriften § 3 ytes det menerstatning ved såkalt «varig og betydelig» skade, dvs. skade som mest sannsynlig varer mer enn 10 år og som medfører medisinsk invaliditet med minst 15%.
I henhold til pasientskadeloven § 5, jf. foreldelsesloven foreldes ditt eventuelle krav om erstatning tre år etter at du burde ha forstått at det er vaksinasjon som har forårsaket din skade, og at skaden har gitt deg et økonomisk tap og/eller varig medisinsk invaliditet. Dersom du opplever plager etter vaksinasjon, bør du derfor ikke vente for lenge. Ikke brenn inne med en mulig vaksineskade. Kontakt
fastlege, innhent dokumentasjon, spar på kvitteringer og oppsøk juridisk bistand. Du skal ikke være alene om å bære byrden etter deltakelse i dugnaden.
Denne artikkelen er gjengitt etter hemali.
Sverige og Finland kaster kurderne under bussen for å bli medlemmer av NATO
Av red. PSt - 30. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/sverige-og-finland-kaster-kurderne-under-bussen-for-a-bli-medlemmer-av-nato/
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan fikk det akkurat som han ville. Sverige og Finland nå forpliktet til å støtte Tyrkias kamp mot PKK og YPG.
Med en klassisk utpresningstaktikk som er blitt en merkevare for den tyrkiske presidenten, truet Erdogan med å blokkere Sveriges og Finlands adgang til NATO. Men der var de politiske lederne så kåte på å bli USAs vasaller at de godtok hva det skulle være. Erdogan fikk det som han ville på alle punkter, skriver den tyrkiske avisa HurriyetDailyNews.
I memorandumet som partene undertegnet under Jens Stoltenbergs åsyn heter det blant annet:
Finland og Sverige bekrefter at PKK er en forbudt terrororganisasjon. Finland og Sverige forplikter seg til å forhindre aktiviteter til PKK og alle andre terrororganisasjoner og deres utvidelser, samt aktiviteter fra enkeltpersoner i tilknyttede og inspirerte grupper eller nettverk knyttet til disse terrororganisasjonene.
Tyrkia krever utlevering av kurdere
Türkiye vil minne Sverige og Finland om søknaden om utlevering av noen terrorister, har den tyrkiske justisministeren Bekir Bozdağ sagt, etter avtalen som fastsetter at de nordiske statene skal «støtte Türkiyes kamp mot terror og samarbeide for utlevering av etterspurte terrormistenkte.»
Det er ligger krav om utlevering av seks PKK- og seks FETO-medlemmer i Finland og for 10 FETO- og 11 PKK-medlemmer i Sverige. «Vi vil minne om og fornye søknaden vår om utleveringen av disse,» sa Bozdağ til journalister i Ankara 29. juni. «Det er ikke nødvendig å sende nye dokumenter for utleveringen, men vi vil be dem om å oppfylle løftene sine.»
En artikkel i avtaleavtalen lyder: «Finland og Sverige vil behandle Tyrkias ventende forespørsler om utvisning eller utlevering av terrormistenkte raskt og grundig, under hensyntagen til informasjon, bevis og etterretning gitt av Tyrkia, og etablere nødvendige bilaterale juridiske rammer for å lette utlevering og sikkerhetssamarbeid med Tyrkia, i samsvar med den europeiske konvensjonen om utlevering.»
Hva har Sverige og Finland ofret?
Mer enn man hadde forventet, sier Cengiz Çandar, skriver Aftenposten. Çandar forsker på Tyrkia og Midtøsten ved Sveriges utenrikspolitiske institutt.
– Erdogan fikk det han ville. Alle hans krav er møtt, sier han.
Han tror det viktigste for Tyrkia var punktet om YPG og PYD. Sverige og Finland bruker ikke terrorbegrepet om de kurdiske grupperingene i Nord-Syria.
– Men implisitt støtter de nå Tyrkias oppfatning om at gruppene utgjør en nasjonal sikkerhetstrussel, sier Çandar.
Den finske Tyrkia-eksperten Toni Alaranta tror også at det kan bli tolket slik.
– Tyrkia vil tolke dette som at Sverige og Finland nå ser på YPG og PYD som terrororganisasjoner, selv om våre delegasjoner ikke gjør det. Ordlyden er med vilje gjort vag slik at begge parter kan godkjenne den. Erdogan kan se på det som en seier, skriver Alaranta på twitter.
Hva med Nordøst-Syria?
De kurdiske separatistene i Syria kontrollerer nesten 30% av landet fordi de befinner seg under full beskyttelse av US Air Force. Nordøst-Syria omfatter de rikeste jordbruksområdene og de viktigste olje- og gassfeltene i landet. Det er ennå ikke klart hva Tyrkias krav om kamp mot YPG og PKK vil bety i Syria.
Erdogan har truet med en ny invasjon i Nordøst-Syria for å angripe YPG.
Biden takker Tyrkia ved å selge landet F-16
President Joe Biden takket sin tyrkiske kollega Recep Tayyip Erdogan onsdag (29. juni) for å ha droppet motstanden mot Finlands og Sveriges inntreden i NATO, og USA signaliserte også støtte til Tyrkias plan om å kjøpe F-16 krigsfly, skriver AFP.
– Jeg vil spesielt takke deg for det du gjorde for å løse situasjonen med hensyn til Finland og Sverige, sa Biden til Erdogan på et møte på sidelinjen av NATO-toppmøtet i Madrid.
En høytstående amerikansk tjenestemann uttrykte sterk støtte til Tyrkias ønske om å oppgradere sitt luftvåpen med nye F-16 jagerfly og forbedringer av sin eksisterende eldre flåte.
– Det amerikanske forsvarsdepartementet støtter fullt ut Tyrkias moderniseringsplaner, sa Celeste Wallander, assisterende forsvarsminister for internasjonale sikkerhetssaker, til journalister.
Erdogan har igjen vist seg som en kynisk og eminent utpresningstaktiker. Han har tatt basarkjøpmannens forhandlingskunst opp på internasjonalt plan og har igjen kjørt sirkler rundt sine «NATO-partnere». Vi kan ikke se annet enn at Erdogan fikk full pott og at Finland og Sverige har solgt kurderne for den eksklusive retten til å bli militærbaser for USA.
Norge setter Svalbardtraktaten i spill
Av Pål Steigan - 30. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/norge-setter-svalbardtraktaten-i-spill/
Totalt uansvarlig av Norge å krenke Russlands rettigheter på Svalbard, som Norge er traktaforpliktet til å respektere.
Russland har anklaget Norge for brudd på Svalbard-traktaten, ved å nekte Russland å levere varer til gruvene på Spitsbergen. Anklagen kom fra lederen av utenrikskomiteen i det russiske overhuset, Konstantin Kosatsjev på Telegram, skriver Dagbladet.
Avisa skriver videre:
Ifølge Kosatsjev begrunner norske myndigheter blokaden ved å vise til sanksjonene som er innført mot Russland etter invasjonen av Ukraina.
Kosatsjev anklager Norge for å bryte internasjonale forpliktelser som er nedfelt i Svalbardtraktaten fra 1920.
Traktaten gir Norge full suverenitet på Svalbard, men pålegger samtidig norske myndigheter å likebehandle borgere fra alle land.
Russiske myndigheter anklager Norge for traktatsbrudd og krever at det kommer en løsning.
Svalbardtraktaten
Svalbardtraktaten er en internasjonal avtale som sikrer «Norges fulle og uinnskrenkede» suverenitet over Svalbard. Traktaten fastsetter samtidig vilkår som Norge skal oppfylle i forvaltningen av området, blant annet når det gjelder likebehandling av borgere og selskaper fra alle land som har sluttet seg til avtalen og begrensninger på bruk til visse militære formål. Svalbardtraktaten ble inngått 9. februar 1920 og trådte i kraft 14. august 1925, og er ratifisert av til sammen 44 land. (Store norske leksikon.)
Svalbardtraktaten er en av de få internasjonale avtalene som fortsatt er i kraft som en etterrakst av første verdenskrig. Seiersmaktene ga Norge retten til å forvalte Svalbard på bakgrunn av hvordan Norge håndhevet sin nøytralitet under første verdenskrig. Blant de landene som har tiltrådt både Kina og Russland.
Les: Svalbardtraktaten
I artikkel 2 heter det:
Alle de høie kontraherende parters skib og undersåtter skal ha like rett til fiske og jakt innen de områder som er nevnt i artikel 1 og deres territoriale farvann.
Likebehandling
Store norske leksikon skriver:
I kraft av suvereniteten over området fastsetter Norge lover og regler for Svalbard og håndhever disse, på linje med hva som gjelder for øvrige deler av Norge. Flere bestemmelser i traktaten inneholder imidlertid formuleringer om likebehandling av traktatmaktenes borgere og selskaper. Disse bestemmelsene har i en del tilfeller betydning for utformingen av norsk lov- og regelverk og forvaltning av området. Etter traktatteksten gjelder likebehandlingen også i øygruppas territorialfarvann.
I traktatens artikkel 3 heter det:
Alle de høie kontraherende parters undersåtter skal i farvannene, fjordene og havnene innen de områder som er nevnt i artikkel 1 ha like rett til adgang og ophold – uten hensyn til grunn eller formål; de skal der kunne drive uhindret allslags maritim-, industri-, bergverks- og handelsvirksomhet på fullstendig like fot, forutsatt at de retter sig efter de stedlige lover og forskrifter.
De skal ha samme like adgang til å drive og utnytte alle maritime, industri-, bergverks- og handelsforetagender både til lands og i de territoriale farvann, uten at noget monopol i nogen henseende eller til fordel for noget foretagende skal kunne innføres.
Det heter videre i samme artikkel:
Der er enighet om, at der ikke i nogen henseende og særlig ikke forsåvidt angår utførsel, innførsel og gjennemførsel skal pålegges nogen av de høie kontraherende parters undersåtter, deres skib og varer nogen som helst byrde eller innskrenkning som ikke kommer til anvendelse like overfor undersåtter, skib eller varer, som i Norge nyder mest begunstiget behandling, idet norske undersåtter, skib og varer i så måte likestilles med de andre høie kontraherende parters og ikke skal behandles gunstigere i nogen retning.
Hvis det er slik at norske myndigheter har hindret leveranse av varer til russerne på Svalbard, er det derfor ingen tvil om at de har brutt Svalbardtraktaten.
Har bidratt til lavspenning i Arktis
Det at Norge har forvaltet Svalbard på en måte som er i samsvar med Svalbardtraktaten, har vi bidratt til et lavt spenningsnivå i Arktis. Hvis Norge nå har lagt om politikken og begynt å diskriminere mot de landene som har tiltrådt avtalen, og i dette tilfellet Russland, risikerer vi at hele Svalbardtraktaten bringes i spill og at stormaktsrivaliseringa i Arktis tar et kjempebyks framover.
Det norske myndigheter holder på med er en fare for verdensfreden og det er direkte i motstrid til Norges økonomiske og politiske interesser.
Norge innførte i 1977 en 200 nautiske mils økonomisk sone utenfor fastlandet og i 1980 en fiskerisone rundt Jan Mayen, der Norge håndhever jurisdiksjon og suverene rettigheter til ressursutnyttelse i tråd med gjeldende folkerett (UNCLOS). I 1977 ble det også opprettet en 200-mils «fiskevernsone» rundt Svalbard.
Dette er også bygd på Svalbardtraktaten. Det sier enda mer om hvor dumt og uansvarlig norske myndigheter nå oppfører seg.
Vestlige tjenestemenn innrømmer at Ukraina kryr av CIA-personell
Av Caitlin Johnstone - 30. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/vestlige-tjenestemenn-innrommer-at-ukraina-kryr-av-cia-personell/
Av Caitlin Johnstone.
The New York Times rapporterer at i Ukraina kryr det av spesialstyrker og spioner fra USA og dets allierte, noe som ser ut til å motsi tidligere rapporter om at det amerikanske etterretningskartellet har problemer med å få informasjon om hva som skjer på bakken i Ukraina.
Dette vil selvsagt også sette den siste spikeren i kisten for påstanden om at dette ikke er en amerikansk proxy-krig.
I en artikkel med tittelen «I følge tjenestemenn koordinerer kommandonettverket flyten av våpen i Ukraina» informerer anonyme vestlige tjenestemenn oss om følgende gjennom sine stenografer i The New York Times:
Mens russiske tropper fortsetter med en vedvarende kampanje for å erobre Øst-Ukraina, er nasjonens evne til å motstå angrepet mer enn noen gang avhengig av hjelp fra USA og dets allierte – inkludert et snikete nettverk av kommandosoldater og spioner som iler til for å skaffe våpen, etterretning og opplæring, ifølge amerikanske og europeiske tjenestemenn.
Mye av dette arbeidet skjer utenfor Ukraina, for eksempel ved baser i Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Men selv om Biden-administrasjonen har erklært at den ikke vil utplassere amerikanske tropper til Ukraina, har noe CIA- personell fortsatt å operere i landet i hemmelighet, for det meste i hovedstaden Kiev, og dirigerer mye av den enorme mengden etterretning USA deler med ukrainske styrker, ifølge nåværende og tidligere tjenestemenn.
Samtidig har et par dusin kommandosoldater fra andre NATO-land, inkludert Storbritannia, Frankrike, Canada og Litauen, også jobbet inne i Ukraina.
Avsløringen om at CIA og amerikanske spesialstyrker utfører militære operasjoner i Ukraina, viser virkelig Biden-administrasjonens løgn i det de insisterte ved starten av krigen på at det ikke ville komme amerikanske støvler på bakken i Ukraina, og innrømmelsen av at NATO-maktene er så involvert i operasjoner mot en kjernefysisk supermakt betyr at vi er nærmere en kjernefysisk utveksling enn noen burde være bekvemme med.
Denne nyheten burde ikke overraske noen som vet noe om den vanlige oppførselen til det amerikanske etterretningskartellet, men interessant nok motsier den noe vi ble fortalt av den samme New York Times for under tre uker siden.
«Amerikanske etterretningsbyråer har mindre informasjon enn de ønsker om Ukrainas operasjoner og har et langt bedre bilde av Russlands militære, dets planlagte operasjoner og dets suksesser og fiaskoer,» sa NYT tidligere denne måneden.
Amerikanske tjenestemenn sa at den ukrainske regjeringen ga dem få hemmeligstemplede orienteringer eller detaljer om deres operasjonelle planer, og ukrainske tjenestemenn erkjente at de ikke fortalte amerikanerne alt.
Det virker litt usannsynlig at amerikanske etterretningsbyråer vil ha vanskelig for å få informasjon om hva som skjer i et land der de selv befinner seg fysisk. Moon of Alabama teoretiserte på den tiden at denne latterlige «Vi vet ikke hva som skjer i vår egen proxy-krig»-linjen ble brukt for å gi USA plausibel bortforklaring på Ukrainas feilinger på slagmarken, som bare har blitt verre siden den gang.
Så hvorfor forteller de oss alt dette nå? Vel, det kan være at vi blir mørnet til å akseptere en stadig mer direkte rolle for USA og dets allierte i Ukraina.
Forleden twitret Daniel Larison fra Antiwar,
Hauker i april: Ikke kall det en proxy-krig! Hauker i mai: Selvfølgelig er det en proxy-krig! Hauker i juni: Det er ikke deres krig, det er vår krig!
Det er faktisk akkurat slik det gikk for seg. I april sa president Biden til pressen at ideen om at dette er en proxy-krig mellom USA og Russland var “usann», og forsvarsminister Lloyd Austin sa «Det er det ikke, dette er helt klart Ukrainas kamp» da han ble spurt om dette er en proxy-krig . Hovedstrømsmediene fremstilte fortsatt denne påstanden som bare en «anklage» fra den russiske regjeringen, og imperiets spinnmestere kom jevnt og trutt med formaninger mot alle som brukte det uttrykket med den begrunnelse at det fratar ukrainere deres «oppdrag».
Så gikk mai måned sin gang og plutselig fikk vi The New Yorker som utvetydig fortalte oss at USA er i «en full proxy-krig med Russland» og hauker som Seth Moulton, amerikansk kongressmedlem sa ting som dette:
Vi er ikke bare i krig for å støtte ukrainerne. Vi er grunnleggende i krig, selv om det er noe gjennom en proxy, med Russland, og det er viktig at vi vinner.
Og nå her i juni har vi krigshauker som Max Boot som kommer og sier rett ut at dette faktisk er USAs krig, og det er derfor viktig for USA å drastisk eskalere krigen for å gi russerne «ødeleggende tap».
Så den tidligere utenkelige ideen om at USA er i krig med Russland har blitt gradvis normalisert, med varmen skrudd opp så sakte at frosken ikke merker at den blir kokt levende. Hvis den ideen kan normaliseres tilstrekkelig, vil offentlig samtykke for større eskaleringer sannsynligvis komme, selv om disse eskaleringene er ekstremt psykotiske.
I mars, da jeg sa at det eneste «oppdraget» Ukraina har i denne konflikten er av typen Sentral etterretning, hoppet imperiets lojalister ned i halsen på meg. De kunne ikke tro at jeg sa noe så ondt og galt. Nå har de blitt fortalt at CIA – Central Intelligence Agency faktisk utfører operasjoner og dirigerer etterretning på bakken i Ukraina, men jeg tviler nok på at dette vil vekke noen selvrefleksjon fra den kanten.
Denne artikkelen er oversatt til norsk for steigan.no av Kari Angelique Jaquesson.
Originalens tittel: Western Officials Admit Ukraine Is Crawling With CIA Personnel
Les også:
Mexicos president fordømmer «NATOs umoralske stedfortrederkrig i Ukraina»
Stans stedfortrederkrigen i Ukraina!
Partiet Rødt og stedfortrederkrigen i Ukraina
Monthly Review: – Stedfortrederkrigen i Ukraina og den russiske offensiven
Farlig ønsketenking om menneskenaturen
Av Trond Andresen - 30. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/farlig-onsketenking-om-menneskenaturen/
Vi er evolusjonært utvikla vesener. Også når det gjelder våre medfødte psykologiske tilbøyeligheter. Noen av disse er positive, andre er problematiske.
Av Trond Andresen.
Evolusjonær seleksjon gjelder ikke bare nedenfor halsen. Det som foregår i hjernen er også prega av seleksjon gjennom ti tusen generasjoner i flokker av jegere og sankere. Bevisene tårner seg opp, de konkrete plasseringene av medfødte følelser og atferdstrekk kartlegges nå mer og mer detaljert. Hvis det var slik at hjernen var en blank tavle – en formbar svamp – hvor stor er sannsynligheten for at innlæringen av en følelse skulle havne på samme sted hos alle?
Og, hvordan i all verden lærer man en følelse? Ved å bli fortalt om den?
– Nei, sånt er i stor grad medfødt: Hvorfor synes vi små barn er søte? Hvorfor synes vi avføring lukter vondt?
Evolusjonær seleksjon har gitt oss mange prisverdige medfødte psykologiske egenskaper: empati, lojalitet, selvoppofrelse, omsorg for barn, nysgjerrighet, vennskapelighet, samarbeidsevne. Alt slikt bidro til å få overlevende etterkommere som igjen kunne få etterkommere.
Problematiske sider
Men dessverre var en del problematiske mentale trekk som vi også har med oss i dag, gunstige for å produsere etterkommere, og disse genene blei videreført. Følgende personlige egenskaper bidro til å få mange etterkommere: aggressivitet, egoisme, narsissisme (vi ønsker å bli lagt merke til), posering, grådighet, klatringsstrategier (smisk med alfaer, baksnakk dine rivaler), intriger, flokkmentalitet, få rett for enhver pris, fiendtlighet til utgruppa, manipulering og juks.
Vi har JanusansiktHvilket ansikt vi viser fram avhenger av hvem og hvor mange som ser din avgjørelse. Offentlig er det om å gjøre å være snill. Når ingen ser deg, er det mer vanskelig å gjøre «rett». Hva er det som er så vrient med å akseptere dette? Alle som er eldre enn 10 år vet det. Dette er felles, tverrkulturelle trekk, beskrevet i all litteratur til alle tider, og noe vi ser hver eneste dag.
Vi må gjenkjenne og motarbeide dette for å redusere effekten av denne dårlige psykologiske bagasjen, ikke bare snakke sjøltilfreds om det gode!
Det er mye ønsketenkning ute og går på dette felt. Noe som nesten alle venstreside-folk overser, er at det viktigste problemet å løse ikke er å «finne det optimale program for sosialisme». Altså slikt som «fredelig overgang eller revolusjon», «syndikalisme eller leninisme», «sosialisme i ett land eller verdensrevolusjon», «balanse mellom privat eiendom, kollektiv eiendom og statseiendom», med mere.
Jeg har sjøl som radikaler vært ganske så opphengt i slike diskusjoner, og har fremma forslag til programmer opp gjennom åra. Men i dag tror jeg ikke hva man måtte slutte seg til her, er det viktigste.
Jeg tror det aller viktigste er å spre moderne innsikt i menneskets evolusjonært utvikla mentale tilbøyeligheter, og i særlig grad de av våre innebygde mentale tilbøyeligheter som er problematiske. Med innsikt i slikt kan man lettere hindre at de fører til havari av forsøk på å skape gode samfunn.
Dette er veldig vanskelig – ikke minst for ei moralistisk venstreside som ikke vil innse forskjellen på «bør» og «er».
Ønsketenkning
Se denne omtalen av ei bok av Dag Hessen, som er biolog, og erkjenner at vi også psykologisk har en evolusjonært utvikå studere dette og spre innsikt om den sida av menneskenaturen blant folk, kan vi skape et bedre samfunn.
Ønsketenking om “det gode mennesket” – uansett om våre gode sider også er innebygget og evolusjonært utvikla slik som Hessen beskriver – glir inn den romantiske tradisjonen om «den edle villmann», og mange venstreside-folks skjønnmaling av “det nye sosialistiske mennesket”, som kan bli “godt” fordi det endelig er frigjort fra kapitalismens negative sosialisering. Her er en omtale av enda en ønsketenkende bok i denne tradisjonen. Se også denne, som er mer balansert (betalingsmur).
Jeg reagerer altså på alle som skal vektlegge hvor medfødt «gode» vi er. Jeg mener man i stedet bør vektlegge menneskets betenkelige medfødte psykologiske bagasje. For å komme videre må man bli mye ærligere om menneskenaturen. Betrakt menneskesamfunnet som en hierarkisk pyramide av bavianer/sjimpanser. De sterkeste og mest ærgjerrige alfahannene og -hunnene er på toppen eller nær den. Sjøl idealister utvikler seg til karrierister og maktmennesker når de får muligheten. Uansett politisk farge. En naturlov. Dette kan bare motvirkes ved alk er opplært til å forstå slike mekanismer. Det er de ikke i dag.
Veien til et bedre samfunn
Handle som politisk menneske på grunnlag av slik innsikt. Dropp sentimentaliteten. Dette er veien til å skape bedre samfunn.
Psykologi er jo ellers hotte greier i dag. Mediene gir hyppige råd til sine middelklasse-lesere om hvordan man skal takle diverse samlivsproblemer. Det gjør jo godt å lese om og pludre om slikt – og det er et New York-aktig statussymbol å gå til psykolog: Det viser at du er et moderne, komplisert og åndelig dypt individ. Mange liberale middelklasse-mennesker er ikke opptatte av fundamental samfunnsendring. De er mer narsissister enn de er samfunnsmennesker.
Som en motvekt til ønsketenkende tekster om menneskenaturen, anbefaler jeg denne boka: Det biologiske mennesket – individer og samfunn i lys av evolusjon:
Fra omslaget:
Hvorfor er vi sjalu? Hvorfor ofrer vi livet for egne barn, men ikke for naboens? Hvorfor er vi selvgode? Og hvorfor er vi samtidig medfølende og rause? Og hvorfor holder vi hagen i perfekt stand, men ødelegger klodens miljø? I denne boka får du en grensesprengende forklaring på hvorfor menneskene er som vi er. Hver gang vi føler eller handler, brukes en hjerne som har tre milliarder års evolusjonshistorie. Vi leker, spiller musikk, forelsker oss, kjøper burgere, ser på TV, griner, drikker, har sex og shopper – uten å være klar over at de følelsene som driver livet vårt, er arvet fra de få som var dyktige og heldige nok til å bli våre forfedre. Som resultater av evolusjonen framheves ofte egenskaper som selvgodhet, kyniske makevalgstrategier, fremmedfrykt og konkurransementalitet. Men, vi har jo også positive medfødte følelser, som raushet, samarbeidsevne og empati – følelser som blomstrer gjennom kontakt med familien, de nære vennene og kollegene. Menneskets hjerne er tilpasset et lite gruppesamfunn: inngruppa. Boka avsluttes derfor med en idé til hvordan inngruppefølelser kan bygge ekte demokrati, gjøre samfunn bærekraftige og dermed bidra til en bedre politikk.
Ja, mennesket har både positive og negative tilbøyeligheter. Jeg kritiserte tendensen til ønsketenkning i en del nyere tekster om dette – at man ensidig hausser opp menneskets positive tilbøyeligheter. Og at dette er skadelig for samfunnet fordi betydningen av de negative er sterkt undervurdert.
Noen mener at sosialpsykologi ivaretar det behovet jeg skriver om her – evolusjonspsykologi er mindre vesentlig. Men evolusjonspsykologi er ikke det samme som sosialpsykologi. Sosialpsykologi handler om gruppedynamikk, evolusjonspsykologi handler om å forstå hvilke – og virkninga av – typiske medfødte mentale trekk individene har med seg, som er evolusjonært utvikla og dermed «innebygget». Dette må man legge til grunn for å kunne utvikle en god forståelse av gruppedynamikk (som er tema i sosialpsykologien).
Sjimpanseorden i organisasjonslivet
Har du vært på styremøte i en stor organisasjon/bedrift? Eller på landsmøte i et parti? Det har jeg, en del ganger. Og der kan man observere alle slags manøvrer, intriger, pos(isjon)ering og innlegg som kan forstås ut fra relasjoner og dynamikk i et “sjimpanse-hierarki”. Og som fører til skadelige utfall og beslutninger, til og med der hvor korrekt informasjon foreligger og er blitt framlagt i forsamlinga som skal fatte vedtak.
Mange kjenner nok igjen slikt som dette:
• Hvilken vei blåser vinden? Ønsker jeg å kjempe for noe som er riktig men uansett vil tape?
• Bør jeg støtte det gode innlegget fra han der som åpenbart er lite likt av alfahannene
(-hunnene) og deres smiskere/medløpere?
• Hva er mine egne framtidsutsikter hvis jeg tar kampen for det upopulære standpunktet?
• Hvilke alfa-skikkelser bør jeg jobbe med for at de skal like meg, og hvordan?
• Hvilken flokk/undergruppe bør jeg søke tilhørighet til?
• Hvilke mote-ord bør jeg benytte? Hvordan bør jeg snakke?
• Hvordan bør jeg kle meg?
Ape-instinktene i full utfoldelse. Evolusjonært hard-wired i oss. Med svære negative samfunnskonsekvenser mange ganger, fordi disse tilbøyelighetene er sterkere blant mennesker som har oppnådd maktposisjoner – også i land som hevder de er på en sosialistisk kurs (eksempler på forfall og kollaps der, er tallrike).
Noen peker på de angivelig så fredelige dvergsjimpansene (bonoboene) for å tilbakevise at primatene (oss inkludert) har problematiske innebygde mentale tilbøyeligheter. «Bonobo-romantikk» er en vanlig skanse i debatten for ønsketenkere. Motforestillinger og bokomtale her.
For å oppsummere:
Et godt demokrati benytter seg av sosial kontroll gjennom synlighet. Ved å åpent erkjenne Janusansiktet vi bærer på, kan vil tøyle våre betenkelige mentale tilbøyeligheter. «Ja, jeg vet at jeg er like ille som deg, men slikt kan jeg ikke praktisere når dere ser meg». Nepotisme og korrupsjon holdes i sjakk.
Bare ved å vektlegge også de problematiske sidene ved menneskenaturen kan vi overvinne den negative virkningen av disse, og dermed gjøre andre og bedre samfunn mulige. Evolusjonspsykologi bør inn i pensum på videregående – en del av vår allmenndannelse.
(Denne artikkelen er delvis basert på vennlige innspill fra Terje Bongard, som i motsetning til meg har doktorgrad på dette, og har skrevet bok om temaet, se lenger nede)