Nyhetsbrev steigan.no 26.06.2022
Dagens overskrifter:
Den kommende europeiske splittelsen over krigen i Ukraina
NATO overvåker påvirkere som stiller spørsmål ved den offisielle versjonen av krigen i Ukraina
Sjokkerende melding til hele den vestlige eliten
Data viser angivelig hvor ineffektive Covid-19-vaksiner er over hele verden
Vesten plyndrer verden ved hjelp av «trykkpressene»
Den planlagte globale finansielle tsunamien har akkurat byrja
Hvor ble det av alle Ukraina-flaggene?
Den kommende europeiske splittelsen over krigen i Ukraina
Av red. PSt - 26. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/den-kommende-europeiske-splittelsen-over-krigen-i-ukraina/
Tenketanken European Council on Foreign Relations er en av de helt sentrale tenketankene i og omkring NATO. De har nå publisert en analyse under tittelen: Peace versus Justice: The coming European split over the war in Ukraine.
I sammendraget heter det:
«I de første 100 dagene av Russlands krig mot Ukraina bidro den europeiske opinionen til å styrke Europas politiske respons. Men en ny meningsmåling avslører at ulike offentlige preferanser kan svekke denne enheten.
ECFRs forskning viser at selv om europeere føler stor solidaritet med Ukraina og støtter sanksjoner mot Russland, er de splittet om de langsiktige målene. De deler mellom en «Fred»-leir (35 prosent av befolkningen) som ønsker at krigen skal ta slutt så snart som mulig, og en «Rettferdighet»-leir som mener det mer presserende målet er å straffe Russland (25 prosent av befolkningen).
I alle land, bortsett fra Polen, er «Fred»-leiren større enn «Rettferdighet»-leiren. Europeiske borgere bekymrer seg for kostnadene ved økonomiske sanksjoner og trusselen om atomeskalering. Med mindre noe endres dramatisk, vil de motsette seg en lang og langvarig krig. Bare i Polen, Tyskland, Sverige og Finland er det betydelig offentlig støtte for å øke militærutgiftene.
Regjeringene må finne et nytt språk for å bygge bro mellom disse fremvoksende leirene, for å styrke europeisk enhet og unngå polarisering mellom og innenfor land. Nøkkelen vil være å presentere våpenleveranser og sanksjoner som en del av en forsvarskrig.»
Denne grafen er ytterst interessant og den påpekes av forfatterne:
Tyskland er Europas viktigste land, nest etter Russland, og det er også interessant å se hvordan meningene fordeler seg der:
Som en ser er Freds-leiren størst i Tyskland, og flertallet for fred er markant i det høyreorienterte partiet AfD og SPD. Minst fredsvennlige er de grønne.
Det delte vesten: Tyskland mot Italia
ECFR skriver:
En titt på noen av de europeiske landene som tidligere var mest vennlige mot Russland, viser også divergerende baner. Mens østeuropeere jevnlig anklager Tyskland for å blidgjøre Russland, viser denne nye meningsmålingen at tyske statsborgere er betydelig mer krigerske enn italienere.
For eksempel, selv om de fleste tyskere (66 prosent) og italienere (56 prosent) hovedsakelig klandrer Russland for krigen, er de uenige om hvem som representerer den største hindringen for fred. 63 prosent i Tyskland mener svaret er Russland – men bare 39 prosent i Italia er enige. Italia er også landet med flest respondenter som oppgir at USA i hovedsak har skylden (20 prosent) og er det største hinderet for fred (28 prosent); færre i Tyskland (henholdsvis 11 og 9 prosent) deler denne oppfatninga.
NATO overvåker påvirkere som stiller spørsmål ved den offisielle versjonen av krigen i Ukraina
Av red. PSt - 26. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/nato-overvaker-pavirkere-som-stiller-sporsmal-ved-den-offisielle-versjonen-av-krigen-i-ukraina/
Den 5. juni 2022 avslørte den italienske dagsavisen Corriere della Sera at det finnes et overvåknings-program rettet mot «pro-russiske» personer i landet.
Il bollettino «desecretato» e i nomi nelle analisi da marzo
Det blir overvåket av Department of Information for Security, en etterretningstjeneste som rapporterer direkte til statsministeren.
Det italienske nyhetsbyrået ANSA publiserte bulletin nr. 4 fra dette programmet, kalt Hybrid Bulletin. Det dekket perioden fra 15. april til 15. mai.
Derfra kan vi trekke den slutning at bulletin nr. 1 dekket perioden fra 15. januar til 15. februar.
Hvis dette stemmer, så betyr det at programmet ble lansert mer enn én måned før Russlands intervensjon i Ukraina.
I denne italienske etterretnings–rapporten pekes det på geografen Manlio Dinucci, som vi også har publisert flere artikler av på steigan.no. Han skiller seg ut som «den farligste kilden».
Corriere dell Sera mener bestemt at rapporten er korrekt. De påstår til og med at den russiske presidenten Vladimir Putin nevnte Dinucci i seierstalen sin. Men det er blank løgn.
Man kan logisk slutte seg til at beslutningen som ble tatt av den venstreorienterte italienske dagsavisa Il Manifesto om å sensurere Manlio Dinuccis artikkel om den strategien som ble planlagt mot Russland av RAND Corporation, var et resultat av ytre press.
Parlamentskomiteen som er ansvarlige for å følge med på hva etterretningstjenesten holder på med ser nå på saken.
Det er jo sannsynlig at det ikke bare er Italia som holder på med slikt. Men Italia er altså med i dette overordnede NATO-programmet.
Det kan jo forklare hvorfor det polske forsvarsrådet har blandet seg inn hos Den franske internett-leverandøren Orange, som har bedt om at man sensurerer Voltaire Network i Polen
Så langt har det likevel bare skjedd i autokratiske stater.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst for Derimot.no
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Sjokkerende melding til hele den vestlige eliten
Av red. PSt - 26. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/sjokkerende-melding-til-hele-den-vestlige-eliten/
Lars Bern kommenterer det Putin presenterte for verden og Vesten (utvalg fra SwebbTV):
https://newsvoice.se/2022/06/lars-bern-putin-svt/
Etter den kalde krigen erklærte USA seg for å være Guds styre basert på jorden.
Den vestlige eliten er i en tilstand av villfarelse som klamrer seg til fortiden og benekter at virkeligheten er i endring.
EU har definitivt mistet sin politiske suverenitet.
EU er ikke en uavhengig, suveren aktør.
EU er bare et ensemble av amerikanske vasaller fratatt all politisk-militær suverenitet. Suverenitet kan ikke være delvis.
Enten er en stat suveren eller en koloni.
Den nåværende situasjonen i Europa vil føre til et utbrudd av radikalisme.
Dette fører til et skifte innen eliten.
Den unipolare epoken er over.
Russlands brudd med Vesten er irreversibelt og definitivt. Det er ingen vei tilbake.
Russlands styrking av sin politiske og økonomiske suverenitet er en absolutt prioritet. 4 % inflasjon er målet.
Sult i de fattigste landene vil belaste den vestlige verdens samvittighet.
Russland vil levere korn til Afrika og Midtøsten.
Russland vil investere i intern økonomisk utvikling og reorientering av handel med nasjoner uavhengig av USA.
Valutaer støttet av reelle verdier i stedet for imaginære (FIAT) tar over i verdenshandelen.
Den raskt voksende fremtidige verdensordenen vil bygges på sterke suverene stater.
Les også Vesten plyndrer verden ved hjelp av «trykkpressene»
Data viser angivelig hvor ineffektive Covid-19-vaksiner er over hele verden
Av skribent - 26. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/data-viser-angivelig-hvor-ineffektive-covid-19-vaksiner-er-over-hele-verden/
Selv om tjenestemenn i de fleste land fortsetter å gjenta at Covid-vaksiner er trygge og effektive, gjør ikke dette påstanden mer sann. De er angivelig ikke det. Det eneste som er sant er at med disse påstandene ønsker disse menneskene å sørge for at deres egne hoder ikke ruller.
Mens verden fokuserer på Ukraina, inflasjon, våpenkontroll og abort, nyter en liten nyhet om covid sin tid i skyggen: ineffektiviteten til Covid-19-vaksiner. La oss ta en titt på hvor dårlig disse vaksinene gjør det rundt om i verden.
Denne artikkelen ble publisert av Politikeren
(Alle prosenter er avrundet og representerer minst én dose med mindre annet er oppgitt.)
Israel – 72 % vaksinert
Israel har ikke en høy grad av full vaksinasjon (66%), men landet omfavnet ivrig alle foreslåtte boostere: fire. Til tross for alt dette, opplevde Israel den høyeste Covid-dødsraten som er registrert i år.
Finland, Danmark, Island, Norge – 84 %, 83 %, 81 % 79 % vaksinert
Alle skandinaviske land, bortsett fra Sverige, ble nylig “utslettet” av Covid-19. Finland, Danmark, Island og Norge dokumenterte hver sin høyeste dødsrate, noen slo rekordene sine flere ganger i løpet av de siste ukene.
Det som er bekymringsfullt er hvor lenge bølgene varer. I fjor varte Danmarks bølge fra midten av november til midten av mars. I år startet det i begynnelsen av november, og det ser ikke ut til å bli en slutt. Årets fotavtrykk er ganske plagsomt i alle fire landene.
Canada – 86 % vaksinert
Canada slo ikke rekorden på dødsraten, men den siste bølgen startet en måned tidligere og har så langt etterlatt et tilsvarende antall ofre som i fjor. Vaksinene gjorde med andre ord ingen forskjell.
Japan – 82 % vaksinert
Japan opplevde nylig sin verste dødsrate i år, og doblet rekorden. Masker og isolasjon hjalp heller ikke.
Australia – 87 % vaksinert
Covid-19 raser som en skogbrann i Australia. Landet opplevde nylig et dødstall fire ganger høyere enn noen gang før under pandemien, og brannen raser fortsatt.
New Zealand – 84 % vaksinert
New Zealand pulveriserte nylig sin dødelighet gjennom tidene. Kanskje de vil ha mer suksess med å inneholde kuraper.
Sør-Korea – 88 % vaksinert
En gang et lysende eksempel på hvordan man skal håndtere Covid-19, er Sør-Korea nå ved foten av en monstrøs dødsstigning. Dette til tross for at 86,95 % av befolkningen er fullvaksinert.
Hong Kong – 89 %
Diagrammet taler for seg selv. Enten virket ikke vaksinene, eller så utsatte nedstengningene bare det uunngåelige.
Malta – 92 %
Nok et land som slo rekorden sin. Malta innførte til og med nye sperringer i januar mens befolkningen var over 90 % vaksinert.
Singapore – 92 %
Singapore er et av de mest vaksinerte landene, og de ødela nylig deres Covid-19-dødsrekord hele tiden … to ganger.
Det skal bemerkes at mange av disse landene hadde strenge restriksjoner mens de vaksinerte befolkningen, så man kan hevde at de som skulle dø bare utsatte skjebnen sin.
(Her er en sammenligning mellom stort sett uvaksinert Afghanistan og fullt vaksinert Canada.
https://rumble.com/embed/v161n13/?pub=11nyyp#?secret=KpHD6qtX9H#?secret=2zcaShsjeE
Denne logikken rettferdiggjør de ignorerte og sensurerte forskerne fra Harvard, Stanford og Oxford bak The Great Barrington Declaration, som foreslo kun å beskytte de mest sårbare med økende vaksinasjonsrater; man bør ikke forvente rekordstore dødsfall på dette stadiet.
Det er også sant at tallene ovenfor er relative og kanskje ikke ser så skumle ut sammenlignet med andre land. Men siden hvert land har sin egen kultur og helsevesen, samt ytterligere testing og journalføringspraksis, gir analyse av en nasjons fremgang over tid utmerket innsikt.
https://rumble.com/embed/v161n59/?pub=11nyyp#?secret=59EUE0WuDZ#?secret=5ltgOz5bbl
I tillegg kan man se på den lave dødsraten i høyt vaksinerte land som Portugal eller Spania og hevde at vaksinene virket. Men en høy vaksinasjonsrate garanterer ikke en lav dødsrate; statistikken ovenfor beviser det unektelig.
I det minste kan vi anta at verden har implementert en fullstendig ineffektiv strategi, hvis suksess eller fiasko avhenger av andre variabler enn Covid-19-vaksiner.
Til slutt må vi spørre oss selv: siden vaksinene mislyktes så alvorlig, hvorfor kaster ikke media lys over det? Hvorfor holdes denne gremlinen i mørket? Er det fordi nyhetene våre oppførte seg som PR-byråer? Husk det når den neste store tingen kommer.
Vesten plyndrer verden ved hjelp av «trykkpressene»
Av red. PSt - 26. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/vesten-plyndrer-verden-ved-hjelp-av-trykkpressene/
Det viktige møtet i St Petersburg Economic Forum har stort sett gått hus forbi i vestlige medier. Det er Russland, derfor skal man ikke bry seg om det. Men det var et svært interessant møte, ikke minst fordi det representerte det mest tydelige økonomisk-strategiske bruddet mellom Russland og Vesten til nå. En sak er at forumet samlet statsledere og økonomiske aktører fra mange land og at Russland nå tydelig vender seg vekk fra Europa og retter seg mot Asia og det globale sør. Men en annen sak er at Vladimir Putin artikulerte en kritikk av den vestlige økonomiske imperialismen som er sjelden vare fra den kanten. Borte var alt Putins snakk om sine vestlige «partnere». Nå gikk han rett på sak.
Russland-eksperten Gilbert Doctorow har gjort en analyse av det som skjedde på forumet. Den analysen fortjener å bli lest i sin helhet. Her ta vi bare et lite utdrag:
Right between the eyes: Putin to the West at the St Petersburg Economic forum
Vladimir Putins tale til forumet varte i en time. De mest interessante bemerkningene var i de første 15 minuttene, da han argumenterte for at de nåværende alvorlige utfordringene for de globale økonomiske, finansielle og politiske systemene har sin kilde i feilhodet politikk i det kollektive vesten.
Vestens misbruk av trykkpressene for å holde statlige institusjoner og virksomhet flytende under Covid-pandemien gjennom utslipp av valuta som ikke dekkes av pågående tilførsel av varer og tjenester startet en inflasjonsprosess som lenge gikk forut for konflikten i Ukraina. Det økte energi- og matkostnadene dramatisk, og inflasjonen ble deretter ytterligere forverret av de «tankeløse» sanksjonene som ble innført mot russiske hydrokarboner, gjødsel og landbruksprodukter fra 24. februar.
For å være spesifikk bemerket Putin at de siste to årene hadde pengemengden i USA økt med 38 %, et beløp som normalt ville ta flere tiår. I Europa ble pengemengden økt med 20 prosent i denne perioden. Så matchet Putin disse fakta med handelstallene for USA. Før de nye rundene av pengetrykking hadde importen til USA vært på 250 milliarder dollar i måneden. I februar 2022 var den månedlige importen på 350 milliarder. Det vil si at de fulgte nøyaktig økningen i pengemengden i omløp.
Ut fra dette kom Putin med det avsluttende argumentet at USA og Europa nå praktiserte en oppdatert versjon av kolonialismen. Som en «støvsuger» kjøper de opp varer og tjenester fra resten av verden i bytte mot sin egen valuta som faller i verdi med udekket pengetrykking. Dette, sa han, forklarer nesten doblingen i prisen på matvarer globalt det siste året.
Det var andre punkter i Putins økonomitime, men disse gir et godt inntrykk av forakten han har for vestlige politikere og eliter, som etter hans syn ikke har absorbert leksjonene som ble gitt i grunnskolen og nå prøver, i global informasjonskrig, for å legge skylden på Russland for «Putins inflasjon.»
Gigantisk finansiell operasjon
Vladimir Putin hadde lenge store illusjoner om sine «partnere» i vest, og han opptrådte i internasjonale globalistiske fora som om han var en av dem. Men den irkeligheten og ikke minst Vestens hensynsløse økonomiske og militære krig mot Russland må ha fått den russiske presidenten til å se en del ting klarere.
Kombinasjonen av USAs ekstreme pengetrykking og konstante underskudd på handelsbalansen betyr at landet «støvsuger» verden for verdier de sjøl ikke har dekning for. Verden får en stadig mer verdiløs valuta i bytte for ordentlige, reelle varer. Putin kaller det en «oppdatert versjon av kolonialismen», og gjerne det.
Tall fra Shadowstats bekrefter det Putin sa om pengemengden:
Og nå er det ikke barngetrykking på nivå med det som skjedde etter finanskrisa i 2008. Den har gått opp på et svært mye høyere plan.
En finansiell operasjon uten sidestykke
Det Putin ennå ikke har tatt med i sin analyse er at denne gigantiske finansielle operasjonen ikke startet i februar 2022. Den startet i august 2019. (Det ser man også på grafen fra Shadowstats.)
I august 2019 var det et møte i G7 i Jackson Hole, Wyoming. Der deltok også sentralbanksjefene i disse landene. På det møtet la BlackRock, som er verdens største investeringsfond, fram en rapport og en plan for den kommende økonomiske og politiske krisa.
På det tidspunktet var det klart for finanseliten at ei ny finanskrise var under oppseiling, og BlackRock mente at denne krisa ville kreve tiltak man «ikke hadde sett maken til tidligere». De la fram en plan for hvordan dette skulle gjøres.
Planen ble presentert i dokumentet Dealing with the next downturn: From unconventional monetary policy to
unprecedented policy coordination.
I dokumentet ble det pekt på at ti år med «kvantitative lettelser» ikke hadde lykkes med å skape forutsetninger for en ny vekst. Sentralbankene hadde pumpet enorme mengder digitale penger inn i økonomien, men fortsatt var det ikke tegn til at den ville lette. Rentenivået fortsatte å være null eller under null. I den finanskrisa som da var under oppseiling, ville det derfor ikke være tilstrekkelig pengepolitisk rom for å takle den neste nedgangen, skrev toppene i BlackRock.
«Going direct» eller en finanspolitikk «uten sidestykke»
Forfatterne av dokumentet var Elga Bartsch, sjef for Macro Research, BlackRock Investment Institute, Jean Boivin –sjef for BlackRock Investment Institute, Stanley Fischer – seniorrådgiver, BlackRock Investment Institute og Philipp Hildebrand, nestleder i styret for BlackRock. Tre av de fire kom fra sentralbanker i USA, Canada og Sveits før de ble hyret av BlackRock.
Planen deres gikk ut på å viske ut skillelinja mellom statenes budsjettpolitikk og sentralbankenes finanspolitikk i det de kalte et tiltak «uten sidestykke».
Forfatterne skrev i hvitboka at «i den neste nedgangen er den eneste løsningen for en mer formell – og historisk uvanlig – koordinering av pengepolitikken og finanspolitikken for å gi effektiv stimulans.» De kalte dette «å gå direkte».
En måned etter møtet i Jackson Hole begynte U.S. Federal Reserve et støtteprogram der de pøste ut hundrevis av milliarder sentralbankdollar i uka til Wall Street. The Feds egne dokumenter sier at det ble overført 215 milliarder dollar om dagen eller 6.230 milliarder dollar på 29 dager!
BlackRock ble så leid inn av The Fed, The Bank of Canada, Den europeiske sentralbanken og den svenske Riksbanken til å styre denne politikken.
I USA sendte Kongressen 454 milliarder dollar av skattebetalernes penger over til The Fed, som så multipliserte dette opp til 4.540 milliarder sentralbankdollar.
Dette er å «gå direkte». Staten overleverer virkelige penger fra budsjettet til sentralbankene, som pumper dem opp og pøser dem inn i finansmarkedet. Der brukes de til å pumpe opp selskapenes aksjeverdier, noe som igjen øker papirformuen til finansfyrstene, slik vi har sett i løpet av «pandemien».
Et sammendrag av BlackRocks plan finnes her.
Forfatterne skriver:
«En ekstrem form for «gå direkte» ville være en eksplisitt og permanent monetær finansiering av en finanspolitisk ekspansjon, eller såkalte helikopterpenger.«
For å begrunne en så ekstrem korporativ politikk trengtes det ei krise
BlackRocks team skriver:
«En praktisk måte å «gå direkte» på, må levere følgende. Dette kan gi følgende:
definere de uvanlige omstendighetene som krever en slik uvanlig koordinering;
under disse omstendighetene et eksplisitt inflasjonsmål som skattemessige og monetære myndigheter i fellesskap er ansvarlige for å oppnå;
en mekanisme som muliggjør en smidig implementering av produktiv finanspolitikk, og;
en klar exit -strategi. En slik mekanisme kan ha form av en stående nødskattemekanisme. Det ville være et permanent oppsett, men ville bare bli aktivert når pengepolitikken tappes ut og inflasjonen forventes å systematisk underskrive målet over politiske horisonten.»
For å få aksept for å pøse så mye offentlige penger over i finansmarkedene var det altså nødvendig å «definere de uvanlige omstendighetene som krever en slik uvanlig koordinering«, og så sannelig kom det ikke ei krise som passet ypperlig til det formålet, nemlig den såkalte «pandemien».
Og der gjorde myndigheter over hele verden noe de aldri hadde gjort før, de stengte økonomien, gjennomførte lockdown og gjennom sosial distansering og etterhvert også maskepåbud, skapte de en situasjon der den normale økonomien ikke fungerte. Det ble nødvendig å ta opp ekstremt store lån og trekke tusenvis av milliarder dollar ut av statsbudsjettene for å holde samfunnsmaskineriet noenlunde i gang.
Disse enorme overføringene – uten historisk sidestykke – havnet i finansmarkedene og gjorde dermed finanseliten til de ubestridte vinnerne av denne klassekampen ovenfra uten sidestykke.
Sammenhengen mellom lockdownpolitikken og Ukraina-krigen
Formelt og reelt er covid-19 og krigen i Ukraina adskilte fenomener. Men finansielt og maktpolitisk er de to alen av samme stykke. Lockdownpolitikken og det medfølgende maskekledte diktaturet betydde en gigantoverføring av verdier fra stater over hele verden og vanlige mennesker over hele verden til finansinstitusjonene. Vi snakker om et ran på flere titalls billioner dollar (summene øker fortsatt, det endelige regnskapet får vi komme tilbake til). Statsbudsjettene og lønningsposene er blitt plyndret til fordel for finanskapitalen.
Det samme skjer nå gjennom sanksjonspolitikken og det nye hoppet i pengetrykkinga. Verdensmarkedet blir støvsuget for verdier og de ender opp der de alltid ender opp, nemlig hos dem som kontrollerer finansene.
En dødsdans
Denne piratvirksomheten kan pågå fordi USA har militær makt til å beskytte den, men samtidig går systemet nå på overtid. Det de holder på med er en dødsdans. Det skapes ikke verdier til å holde dette korthuset oppe.
Det som skal til er at resten av verden syner dem, dumper dollaren og de vestligdominerte institusjonene som har regjert verdensøkonomien siden 1945. Da vil USA framstå som den weimarrepublikken det allerede er og hyperinflasjonen vil rasere den innenlandske økonomien. Dette er allerede i gang.
Den planlagte globale finansielle tsunamien har akkurat byrja
Av skribent - 26. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/den-planlagte-globale-finansielle-tsunamien-har-akkurat-byrja/
Av F. William Engdahl.
Omsett av saksyndig.
Sidan den amerikanske sentralbanken (US Federal Reserve) vart skapt for over hundre år sidan, har kvar større kollaps av den finansielle marknaden blitt utløyst med vilje utifrå politiske motiv av sentralbanken. Situasjonen er slett ikkje annleis i dag, sidan sentralbanken tydelegvis handlar med sitt rentesatsvåpen for å krasje det som er den største spekulative finansbobla i menneskehistoria, ei boble den skapte. Globale krasjhendingar byrjar alltid ute i periferien, slik som skjedde med det austerrikske Creditanstalt i 1931, eller Lehman Brothers i september 2008. Avgjerda 15. juni frå sentralbanken om å innføre den største einskilde renteauken på nesten 30 år når finansielle marknader allereie er i kriseberedskap, garanterer no ein global depresjon og verre.
Omfanget av «billegkreditt»-bobla som sentralbanken, ECB og Bank of Japan har konstruert med å kjøpe opp obligasjonar og vedlikehalde ei ikkje tidlegare sett null-rente eller til og med negativ rentesats i 14 år, er utanfor fatteevne. Finansmedia dekkjer det over med dagleg nonsens-rapportering, medan verdsøkonomien blir gjort klar, ikkje for sokalla «stagflasjon» eller resesjon. Det som kjem no i dei komande månadene, med mindre der skjer ei dramatisk politikk-reversering, er den verste økonomiske depresjonen nokosinne i historia. Takk, globalisering og Davos.
Globalisering
Det politiske presset bak globalisering og danninga av Verdas handelsorganisasjon (World Trade Organization/WTO) ut av Bretton Woods GATT handelsreglar med Marrakesh-avtalen i 1994, sikra at den avanserte industrielle produksjonen av Vesten, spesielt USA, kunne flykte offshore, «outsource» for å skape produksjon i ekstreme lågtlønsland. Ingen land tilbaud betre fordel på slutten av 1990-talet enn Kina. Kina vart med i WHO i 2001 og frå der av har kapitalflyten til kinesisk produksjon frå Vesten auka drastisk. Det har òg opphopninga av kinesisk dollargjeld. No byrjar den globale finansstrukturen basert på rekordgjeld å falle saman.
Då Washington med vilje lét finanskollapsen av Lehman Brothers skje i september 2008, responderte den kinesiske leiarskapen med panikk og delte ut hittil usett kreditt til lokale styresmakter for å byggje infrastruktur. Noko av det var delvis brukande, slik som eit nettverk av høghastigheitstogbane. Noko av det var tydeleg sløseri, slik som konstruksjonen av tomme «spøkjelsesbyar». For resten av verda var det hittil usette kinesiske behovet for anleggsstål, kol, olje, kopar og slikt velkome, sidan frukta for global depresjon gjekk tilbake. Men handlingane til den amerikanske sentralbanken og ECB etter 2008, og av deira respektive styresmakter, gjorde ingenting for å adressere det systemiske finansielle misbruket av verdas større privatbankar på Wall Street og i Europa, so vel som i Hong Kong.
Nixon si avgjerd i august 1971 om å ta dollaren, verdas reservevaluta, vekk frå gull, opna flaumlukene for global pengeflyt. Stadig mindre restriktive lover som favoriserte ukontrollert finansiell spekulasjon i USA og i utlandet vart påført i tur og orden, frå Clintons avskaffing av Glass-Steagall etter instruksar frå Wall Street i november 1999. Det tillét danninga av megabankar so store at styresmaktene erklærte dei å vere «for store for å mislykkast». Dette var ein bløff, men folket trudde det og støtta dei med hundrevis av milliardar i skattepengar.
Sidan 2008-krisa har sentralbanken og andre større globale sentralbankar skapt hittil usett kreditt, sokalla «helikopterpengar» for å hjelpe dei større finansielle institusjonane (bailout). Helsa til den reelle økonomien var ikkje eit mål. I tilfellet med sentralbanken, Bank of Japan, ECB og Bank of England, vart ein kombinert sum av 25 billionar dollar injisert i banksystemet via «kvantitativ lette»-kjøp av obligasjonar, so vel som lyssky aktiva slik som bustadlån-støtta tryggleik dei siste 14 åra.
Kvantitativ galskap
Her er det det byrja å gå verkeleg ille. Dei største Wall Street-bankane slik som JP MorganChase, Wells Fargo, Citigroup eller i London HSBC eller Barclays, lånte ut milliardar til sine store konsernklientar. Låntakarane brukte i sin tur likviditeten, ikkje til å investere i ny produksjons- eller mineringsteknologi, men snarare til å blåse opp verdien av sine selskapsaksjeandelar, sokalla stock buy-backs [bokstavleg tala «tilbakekjøping av aksjar»]; «maksimert andelshaldarverdi» [på engelsk maximizing shareholder value].
BlackRock, Fidelity, bankar og andre investorar elska gratisturen. Frå byrjinga av sentralbanken si lette i 2008 til juli 2020, hadde 5 billionar dollar blitt investert i slike stock buy-backs, og skapt det største aksjemarknadsrallyet i historia. Alt vart finansialisert i prosessen. Konsern la ut 3,8 billionar i utbyte i perioden 2010 til 2019. Selskap slik som Tesla som aldri hadde hatt profitt, vart meir verdifulle enn Ford og GM til saman. Kryptovaluta slik som Bitcoin nådde ein marknadsveri av meir enn 1 billion innan utgangen av 2021. Med sentralbankpengar i fri flyt, investerte bankar og investeringsfond i høg-risiko og høg-profitt-område slik som junk bonds og oppdukkande marknadsgjeld i stader som Tyrkia, Indonesia eller, ja, Kina.
Post-2008-æraen til Kvantitativ lette og nullrente i sentralbanken førde til ei absurd utviding av den amerikanske statsgjelda. Sidan januar 2020 har sentralbanken, Bank of England, den europeiske sentralbanken (ECB) og Bank of Japan injisert til saman 9 billionar til ei rente nær null inn i verdsbanksystemet. Sidan ei politikkendring i sentralbanken i september 2019, lét ein Washington auke offentleg gjeld med sjokkerande 10 billionar på mindre enn tre år. Deretter kom sentralbanken igjen hemmeleg til unnsetning på Wall Street ved å bruke 120 milliardar dollar per månad på amerikanske Treasury bonds og bustadlån-støtta aksjar, noko som skapte ei diger obligasjonsboble.
Ein uvarsam Biden-administrasjon byrja å dele ut billionar i sokalla stimuluspengar for å bekjempe unaudsynte nedstengingar av økonomien. Den amerikanske føderale gjelda gjekk frå handterbare 35% av BNP i 1980 til meir enn 129% av BNP i dag. Berre den føderale Kvantitative letta, det å kjøpe billionar av statsgjeld og bustadlångjeld og rente på nær null gjorde det mogleg.
No har sentralbanken byrja å trekkje opp igjen dette og trekkje likviditet ut av økonomien med KL eller innstramming, pluss renteauke. Dette er gjort med vilje. Det handlar ikkje om at ein klønete sentralbank feilkalkulerer inflasjon.
Energi driv kollapsen
Trist nok lyg den amerikanske sentralbanken og andre bankierar. Aukande rentesatsar er ikkje måten å kurere inflasjon på. Det er å tvinge ei global tilbakestilling i kontroll over til verdas aktiva, det er rikdom, om den so kjem frå eigedom, jordbruksland, produksjon av varer, industri, til og med vatn. Sentralbanken veit svært godt at inflasjon berre nettopp har starta å rive gjennom den globale økonomien. Det som er unikt er at Grøn energi-mandat i den industrielle verda driv denne inflasjonskrisa for fyrste gong, noko som med vilje blir ignorert av Washington, Brüssel eller Berlin.
Den globale mangelen på kunstgjødsel, naturgassprisar som går til himmels, og tap av kornforsyning frå global tørke eller eksploderande kostnader av gjødsel og drivstoff eller krigen i Ukraina, garanterer at, no seinast september-oktober-innhaustinga, vi vil gjennomgå ein priseksplosjon på mat og energi. Desse manglane er alle eit resultat av ein styrt politikk.
I tillegg er langt verre inflasjon sikkert, på grunn av den patologiske insisteringa frå verdas leiande industrielle økonomiar leia av Biden-administrasjonens anti-hydrokarbonagenda. Denne agendaen er typiskgjort av den forbløffande nonsensen til den amerikanske energiministeren, som seier «kjøp E-auto-ar i staden» som svaret på eksploderande bensinprisar.
På same vis har EU bestemt seg for å fase ut russisk olje og gass med ingen levedyktige erstatningar som sin førande økonomi; Tyskland går for å stengje ned sin siste kjernereaktor og stengje fleire kolkraftverk. Tyskland og andre EU-økonomiar vil som eit resultat sjå straumbrot denne vinteren, og naturgassprisar vil halde fram med å stige. I den andre veka av juni i Tyskland, steig gassprisar ytterlegare 60% åleine. Både den Grøn-kontrollerte tyske regjeringa og den Grøne Agenda «Fit for 55» av EU-kommisjonen, held fram med å pushe upåliteleg og dyr vind- og solkraft på kostnad av langt billegare og pålitelege hydrokarbonar, noko som sikrar ein hittil usett energistyrt inflasjon.
Sentralbanken har trekt ut kontakten
Med sentralbanken sitt rentehopp på 0,75%, den største på nesten 30 år, og lovnader om at der vil kome meir, har den amerikanske sentralbanken no garantert ein kollaps av ikkje berre den amerikanske gjeldsbobla, men òg mykje av den post-2008 globale gjelda på 303 billionar. Aukande rentesatsar etter nesten 15 år tydar kollapsande obligasjonsverdiar. Obligasjonar, ikkje aksjar, er hjartet til det globale finanssystemet.
Amerikanske bustadlånsatsar har no dobla seg på berre 5 månader til over 6%, og sal av heimar var allereie i fritt fall før det seinaste rentesatshoppet. Amerikanske konsern tok på seg rekordgjeld på grunn av åra med ultra-låge rentesatsar. Rundt 70% av den gjelda ligg like over «junk»-status. Den korporative, ikkje-finansielle gjelda utgjorde totalt 9 billionar i 2006. I dag er den på meir enn 18 billionar. No vil eit stort tal av desse marginale selskapa ikkje vere i stand til å overta den gamle gjelda med ei ny, og konkursar vil kome dei neste månadene. Kosmetikkgiganten Revlon erklærte seg nettopp konkurs.
Den høgspekulative, uregulerte kryptomarknaden, ført av Bitcoin, kollapsar sidan investorar innser at der ikkje vil kome nokon bailout der. Sist november hadde kryptoverda ein verdi på 3 billionar. I dag er den mindre enn halvparten, og med meir kollaps undervegs. Sjølv før det siste rentehoppet til sentralbanken hadde aksjeverdien til dei amerikanske megabankane tapt rundt 300 milliardar. Med meir panikksal i aksjemarknaden no garantert i det ein global økonomisk kollaps veks, er desse bankane preprogrammerte for ei ny alvorleg bankkrise dei neste månadene.
Som den amerikanske økonomen Doug Noland nyleg sa, «I dag er der ein massiv ‘periferi’ lasta med ‘subprime’ junk-obligasjonar, høgrentelån, kjøp-no-betal-seinare, auto, kredittkort, bustader og solar secularizations, franchise-lån, privat kreditt, cryptokreditt, DeFi og so vidare i det uendelege. Ein massiv infrastruktur har utvikla seg over denne lange syklusen for å oppmuntre forbruk for fleire titals millionar, medan ein finansierer tusenvis av uøkonomiske føretak. ‘Periferien’ har blitt systemisk som aldri før. Og ting har byrja å bryte saman.»
Den føderale rejgeringa vil no erfare at rentekostnadene bak det å bere rekordhøge 30 billionar i føderal gjeld er langt dyrare. Ulikt 1930 sin Store Depresjon då føderal gjeld var lik null, er regjeringa, spesielt sidan Biden sine budsjettiltak, heilt på grensa. USA er i ferd med å bli ein tredjeverdsøkonomi. Dersom sentralbanken ikkje lenger kjøper billionar av amerikansk gjeld, kven vil då? Kina? Japan? Ikkje sannsynleg.
Av-belåningsinvestering av bobla
Når sentralbanken no påfører Kvantitativ innstramming, der dei trekk tilbake fleire titals milliardar i obligasjonar og andre aktiva per månad, so vel som å auke nøkkelrentesatsar, har finansmarknadene byrja ei av-belåningsinvestering [deleveraging i originalartikkelen; oms.an. Leveraging er å gjere investeringar ved hjelp av lånte pengar.] Det vil sannsynlegvis bli krøkkete, sidan nøkkelspelarar som BlackRock og Fidelity ønskjer å kontrollere nedsmeltinga for sine eigne føremål. Men retninga er tydeleg.
Innan slutten på fjoråret hadde investorar lånt nesten 1 billion i gjeld for å kjøpe aksjar. Det var i ein stigande marknad. No er det motsette stoda, og låntakarar er tvinga til å tilby meir tryggleik eller selje aksjane sine for å unngå insolvens. Dette matar den komande nedsmeltinga. Med kollaps av både aksjar og obligasjonar dei komande månadene, forsvinn dei private pensjonssparingane til titusenvis millionar av amerikanarar i program som 401-k. Kredittkart-autolån og annan forbruksgjeld i USA har blåse seg opp i det førre tiåret til rekordhøge 4,3 billionar på slutten av 2021. No vil rentesatsar på den gjelda, spesielt på kredittkort, hoppe frå allereie høge 16%. Insolvens på dei kredittkortlåna vil gå til himmels.
Utanfor USA vil vi no sjå den sveitsiske nasjonalbanken, Bank of England og til og med ECB bli tvinga til å følgje den amerikanske sentralbanken sine aukande satsar; det er den globale snøballeffekten av insolvens, konkursar, blant ein rekordhøg inflasjon som sentralbank-rentesatsane ikkje har makt til å kontrollere. Rundt 27% av global ikkje-finansiell konserngjeld er halden av kinesiske selskap, estimert til ein verdi av 23 billionar. I tillegg er 32 billionar i konserngjeld haldne av amerikanske og europeiske selskap. No er Kina midt i si verste økonomiske krise dei siste 30 år, og der er lite teikn på at dei vil kome seg. Med USA, Kina sin største kunde på veg inn i ein økonomisk depresjon, vil Kina si krise berre bli forverra. Det vil ikkje vere bra for verdsøkonomien.
Italia, med ei nasjonalgjeld på 3,2 billionar, har gjeld-til-BNP på 150%. Berre ECB sine negative rentesatsar har stoppa det frå å eksplodere ut i ei ny bankkrise. No er denne eksplosjonen preprogrammert, tras trøystande ord frå Lagarde i ECB. Japan, med eit gjeldsnivå på 260% er den verste av alle industrielle nasjonar, og er i ei felle av nullsatsar med meir enn 7,5 billionar i offentleg gjeld. Yenen fall no alvorleg, og destabiliserer heile Asia.
Hjartet til verdas finansielle system, i motsetnad til kva folk flest trur, er ikkje aksjemarknadene. Det er obligasjonsmarknadene – regjerings-, konsern- og byråobligasjonar. Denne obligasjonsmarknaden har tapt verdi i det inflasjon har gått i vêret og rentesatsar har auka sidan 2021 i USA og EU. Globalt utgjer dette rundt 250 billionar i aktiva-verdi, ein sum som kvar gong sentralbankrenta aukar, taper meir verdi. Sist gong vi hadde slik ei større tilbakevending i obligasjonsverdiar var for førti år sidan i Paul Volcker-æraen med 20% rentesatsar for å «skvise ut inflasjon».
I det obligasjonsprisar fell, fell verdien på bankkapital. Den som er mest eksponert for slik eit tap av verdi er store franske bankar saman med Deutsche Bank i EU, saman med dei største japanske bankane. Amerikanske bankar slik som JP MorganChase trur ein blir berre litt mindre eksponert for slikt eit stort obligasjonskrasj. Mykje av risikoen deira er gøymt i off-balance sheet derivatives og liknande. Ulikt 2008, kan dagens sentralbankar derimot ikkje køyre opp igjen eit tiår til med nullrente og Kvantitativ lette. Denne gongen, som insiderar slik som tidlegare Bank of England-leiar Mark Carney sa for tre år sidan, vil krisa bli brukt for å tvinge verda til å akseptere ein ny sentralbankvaluta, ei verd der alle pengar vil bli utstada og kontrollert frå sentralt hald. Dette er òg kva Davos WEF-folk meiner med deira Store tilbakestilling (Great Reset). Det vil ikkje bli bra. Ein planlagt global finansiell tsunami har akkurat byrja.
Oversatt og publisert av saksyndig.
Originalens tittel: Global Planned Financial Tsunami has Just Begun
Hvor ble det av alle Ukraina-flaggene?
Av Pål Steigan - 26. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/hvor-ble-det-av-alle-ukraina-flaggene/
Etter Russland invasjon i Ukraina varte det ikke mange timer før millioner av mennesker hadde prydet portrettene sine med ukrainske flagg. Det var en flaggvifting av en annen verden. Kanskje en av de mest omfattende noen gang. Som kampanje må det ha vært en av de mest vellykkede propagandakampanjene i verden. I dag, tre måneder etterpå, er det knapt et Ukraina-flagg å se. Nå som NATO er i ferd med å tape krigen mot Russland «til siste ukrainer» er det ikke mye Ukraina-solidaritet å se. Hva skjedde?
Google trends kan vise oss at dette ikke bare er et inntrykk vi har. Det kan dokumenteres gjennom å se hva folk har søkt på. Dette er grafen for Norge:
Som man ser av denne grafen ga nordmenn nesten fullstendig f i Ukraina før invasjonen, og det til tross at krigen pågikk i form av den ukrainske hærens daglige bombardementer mot utbryterrepublikkene i Donbass.
Så kom det voldsomme engasjementet i uka 20.-26. februar. Det varet et par uker, og så raste det nedover, nesten like fort som det kom. En måned etterpå var interessen bare 22 prosent av hva den var i toppuka. Og 26. juni er den nede på 6 prosent. Nordmenn gir f igjen. Et godt eksempel er partiet Rødt som engasjerte seg voldsomt i mars. Da partiet gjorde sin halvårsoppsummering 22. juni ble våren største sak ikke nevnt med ett ord!
Hva bryr folk seg om nå? Jo, pride, naturligvis. Og hvordan ser det ut:
Her var også interessen laber i lang tid. I prideuka i 2021 var interessen på 32 prosent av hva den var 5. – 11. juni i 2022, altså før de hensynsløse drapene i Oslo.
I 2020 var det Black Lives Matter som var den store greia. Nå er det knapt noen som bryr seg om BLM:
Interessen var nesten null før 17. mai 2020. Så gikk den rett i taket første uka i juni for så å stupe ned til nesten null igjen. Det hele varte en måned. Dett var dett.
Med sosiale medier blir folk ledet etter en ring i nesa
Sosiale medier kontrolleres av de mektigste kapitalgruppene i verden. De er skapt for å styre tankene og oppmerksomheten vår dit herskerklassen til enhver tid ønsker å styre den. Dette gjøres vitenskapelig ved hjelp av avansert psykologi og algoritmer som fanger opp den minste variasjon i stemninger og følelser.
Facebook eksperimenterte med sosial kontroll
I juni 2014 kom det fram at Facebook driver bevisst manipulasjon av sine brukere. Sammen med Cornell University og University of California har Facebook gjennomført et svært omfattende eksperiment der selskapet har manipulert informasjonen til 689.000 brukere og gjennom dette funnet ut at selskapet kan få folk til å føle mer positivt eller mer negativt om en sak gjennom en «følelsesmessig smitte».
Clay Johnson som bygde opp og ledet Barack Obamas digitale kampanje i 2008 sier at «Facebooks «overføring av sinne»-eksperiment er skremmende». Han føyde til:
Kan CIA utløse en revolusjon i Sudan gjennom å presse Facebook til å fremme misnøye? Skal det være lovlig? Kan Mark Zuckerberg vippe et valg gjennom å fremme Upworthy (et nettsted som er spesialister på å få budskap til å smitte) to uker før et valg. Skal det være lovlig?
I den første pressemeldinga om Cornell-prosjektet sto det at «studien er finansiert delvis av James S. McDonnell Foundation og Army Research Office». Men da dette ble avslørt fjernet man denne informasjonen og benektet det hele. Grundigere undersøkelser viser imidlertid at Jeff Hancock, som gjennomførte studien for Facebook får støtte til sitt arbeid fra USAs forsvarsdepartement via noe som kalles Minerva Initiave. Så altså: Facebook bruker sine medlemmer som laboratorierotter i et eksperiment der det militære er involvert til å se hvordan sosiale medier kan brukes til å manipulere meninger og følelser.
Metoden
Forskerne som ledet prosjektet har beskrevet den metoden de brukte. Det handlet om å styre det som kalles news feed i Facebook. Det er den strømmen av nyheter om venners aktiviteter som hele tida ruller gjennom brukernes FB-sider. Denne strømmen er allerede styrt av Facebook, og det kan for eksempel brukes til reklameformål. Men i dette eksperimentet valgte man la la det følelsesmessige innholdet i meldingene styre hvordan de ble prioritert. Eksperimentgruppa ble delt i to. Den ene delen av brukerne fikk en nyhetsstrøm der det negative følelsesinnholdet i meldingene ble prioritert. Den andre delen fikk en nyhetsstrøm der det positive følelsesinnholdet kom på topp. Forskerne brukte språklige analyseverktøy som kalles Linguistic Inquiry and Word Count software for å finne ut følelsesinnholdet i meldingene. Ei melding måtte innholde minst ett positivt eller negativt ord for å kunne prioriteres.
Ved å bruke disse metodene studerte forskerne hvordan følelser smitter over sosiale nettverk. (Min kommentar: Vi påvirkes antakelig lettere av hva våre venner synes om noe enn av hva en fremmed autoritet sier vi bør mene.) Forskerne fant ut at de kunne øke eller minske den positive eller negative responsen gjennom å øke eller minske det negative eller positive innholdet i nyhetsstrømmen.
Forskerne var også i stand til å registrere en tendens til tilbaketrekking: folk som fikk færre positive eller negative tilbakemeldinger ble mindre aktive.
Som jeg har pekt på tidligere deltok Facebook aktivt i å manipulere følelsene til brukerne sine, og konklusjonen må ha vært oppmuntrende for deres oppdragsgivere: Det er svært lett å manipulere følelsene våre, og dermed adferden vår gjennom aktiv bruk av sosiale medier.
Kontrollere narrativen
Financial Times melder at CIA har fått smaken på sosiale medier. Finansavisa skriver at CIA skal trappe opp bruken av Amazons kommersielle programvare. CIAs informasjonssjef (?) Doug Wolfe sier at CIA er så fornøyd med dette at de allerede nå skal flytte en del av sine operasjoner over på Amazons plattformer. Og Pentagon studerer hvordan de kan bruke Twitter til å påvirke folks holdninger.
Avisa The Guardian skriver at det britiske forsvaret har opprettet en egen avdeling av Facebook warriors, som er trent i psykologisk krigføring og bruk av sosiale medier til å føre ukoonvesjonell krig i informasjonsalderen. Denne styrken vil bruke denne kompetansen gjennom sosiale medier for å forsøke på å kontrollere narrativen, som avisa skriver.
Israel Defence Forces (IDF) har gått i spissen for statlig/militær bruk av sosiale medier, slik de gjorde under Operation Cast Lead i Gaza i 2008–2009. IDF er aktivt på 30 plattformer, inkludert Twitter, Facebook, Youtube og Instagram, og på seks forskjellige språk. Mange land har tatt kontakt med IDF for å lære av deres metoder.
Om fortellerkunstens rolle i krig
Det å kontrollere narrativen handler om noe helt grunnleggende ved oss mennesker. Vi liker å tenke på oss sjøl som rasjonelle individer som former våre meninger gjennom rasjonell veiing av argumenter og fakta. Virkeligheten er helt annerledes. Jeg har behandlet dette grundigere i artikkelen Fortellerkunstens rolle i krig.
George P. Lakoff er en amerikansk forsker, en såkalt kognitiv lingvist. Han argumenterer for at fortellinger og metaforer er helt sentrale for måten vi tenker og handler på. En begrepsmessig metafor er ikke bare et språklig grep som brukes i kommunikasjon, den former også måten vi tenker på og det vi gjør. I boka Metaphors We Live By (1980) skriver han og Mark Johnson om hvodan hverdagsspråket er fullt av sånne metaforer som vi ofte ikke legger merke til.
Lakoff har også utviklet begerepet embodied mind, altså at hjernen er helt avhengig av hvordan resten av kroppen er og fungerer. Han argumenterer for at begrepene våre, selv de mest anayltiske av dem, er langt fra så krystallklare og kategoriske som vi liker å tenke at de er. Tvert om er de like sammensatte og uklare som resten av kroppen vår. «Vi er nevrale skapninger. Våre hjerner henter stoff fra resten av kroppene våre, og slik de fungerer i verden bidrar til å strukturere de begrepene vi bruker til å tenke. Vi kan ikke tenke hva som helst – bare hva våre kroppslige hjerne tillater oss.»
Hjernene våre er helt avhengig av narrativer for å forstå verden. Og når vi først har godtatt en narrativ er det ikke lett å godta fakta som er i strid med narrativen. Derfor er det så viktig for de 0,01% som eier mesteparten av verdens rikdommer at de også kontrollerer de massemediene som kontrollerer oss. Og det gjør de. Gjennom dem kan de sørge for at de narrativene som tjener deres interesser forsterkes og de narrativene som går imot dem svekkes eller blir helt borte. De som driver psykologisk krigføring vet også at slaget om den kollektive bevisstheten er viktigst det første døgnet. Vinner de det slaget, så hjelper det ikke så mye hva slags fakta som måtte komme opp etterpå. Derfor tror for eksempel flertallet av nordmenn og europeere at Russland sto bak nedskytinga av flyet MH17, enda det ikke finnes en skygge sv bevis for det. Den narrativen ble preget inn i hjernene våre i de første avgjørende timene av oppslag som dette.
Konklusjon: De styrer følelsene våre som om de hadde festet en ring i nesene våre
Dataene fra Ukraina, pride og Black Lives Matter er ikke til å bortforklare. Hver enkelt person som skifter profilbildet sitt kan si at det er et personlig valg, og det er det sikkert. Men når personlige valg går så til de grader i takt som vi har sett i disse tilfellene, er det ikke snakk om personlige valg lenger. Da handler det om global manipulering opp til noe som likner massepsykose.
Det betyr at vi også kan styres til nesten hva som helst. Vil makthaverne ha oss til å støtte full krig mot Russland, vil de antakelig få det til å bli et massekrav i sosiale medier. Sjøl om det ville bety en nesten total utslettelse av menneskeheten.
Nord Koreas proxykriger
Av Lars Birkelund - 26. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/nord-koreas-proxykriger/
Nord-Korea, det urokkelige regimet. Del 4.
Det at Nord-Korea er så militært avansert (i tillegg til å ha en veldig stor hær) var nytt for meg inntil jeg nylig leste A. B. Abrams Immovable object – North Korea’s 70 Years At War with American Power ganske nylig (alle sidehenvisninger her er til den boka). Skjønt jeg burde vel ikke ha blitt overrasket over det siden de har utviklet atomvåpen og kapasitet til å nå USA med dem. Så det handler nok mest om mangel på interesse, så langt, fra min side.
I alle fall har våpeneksport (og soldater) vært en inntektskilde for Nord-Korea (når alt annet har sviktet). Forbindelser til Iran skal fra og med 1980-tallet delvis ha kompensert for tapet av Sovjetunionen og Warzawapakten som handelspartnere og, til en viss grad, ‘velgjørere’.
I Abrams bok er det et eget kapittel om Nord-Koreas proxykriger, eller om hvordan de har bidratt i kriger USA har ført, fra Vietnam til i dag. Men det skal ha begynt å få en større utstrekning fra 1980-tallet i takt med landets teknologiske utvikling, da Nord-Koreas ballistiske missiler særlig ble en etterspurt vare.
Vietnam
Nøyaktig informasjon om Nord-Koreas bidrag i Vietnam-krigen skal være begrenset, sier Adams. Men den var høyt på Nord-Koreas agenda og Kim Il Sung, den daværende lederen, sa at nord-koreanere bør se på denne krigen som om den var deres egen krig mot USA (side 276). Krigen i Vietnam var et faktum også under Koreakrigen (1950-53), men da som vietnameseres kamp mot kolonimakten Frankrike, som led et bittert nederlag i 1955, tross mye hjelp fra USA, som imidlertid ikke hadde til hensikt å trekke seg ut av landet. Denne krigen blir av Store norske Leksikon omtalt som «Første Indokinakrig». 1
Nord Koreas hjelp til Vietnam fikk liten betydning før 1965, men det var også da USA virkelig hadde begynt å trappe opp krigen. Nord-koreanske statsmedier oppfordret stadig frivillige til å melde seg og solidaritetsfølelsen med vietnameserne var, grunnet nord-koreanernes egne erfaringer, naturligvis stor. Hjelpen besto i piloter til Nord-Vietnams luftvåpen, mannskaper til landets luftvern og annet. De skal ha skutt ned minst 26 amerikanske fly (side 277).
Egypt
Nord-Koreas militære engasjementer i Midtøsten og Nord-Afrika skal for alvor ha begynt tidlig på 1970-tallet og har vokst betraktelig siden da, ifølge Abrams. Forbindelsene til Egypt skal gå helt tilbake til 1952 og det var overraskende å lese at Nord-Korea hjalp Egypt finansielt etter krigen med Israel, Storbritannia og Frankrike i 1956, samt med 5000 tonn i matvarehjelp etter seksdagerskrigen i 1967 (side 280). De første militære bidragene fra Nord-Korea kom under Utmattelseskrigen, som den heter i en artikkel i norsk Wikipedia: «en begrenset krig utkjempet mellom Israel og Egypt fra slutten av 60-tallet til 1970. Krigen sprang ut fra det arabiske nederlaget i seksdagerskrigen, og ble offisielt innledet av Egypt for å presse Israel til å returnere Sinai-halvøya som ble erobret i 1967».
Egypts stabsjef Saad Al Shazly sa seinere at Nord-Koreas hjelp da var til stor hjelp i en kritisk tid.
«Koreanske piloter – alle svært erfarne, mange med mer enn 2000 flytimer, ankom i juni (1973) og var operative fra juli (…) kun 20 piloter (…) men effekten deres var disproposjonal» (side 281). Vestlige og israelske kilder skal ha bekreftet at de (med sovjetiske MIG-21) klarte seg langt bedre enn arabiske piloter i luftkamper med israelske fly, ifølge Abrams. Dette var under den såkalte Yom Kippur-krigen, «en betegnelse på den fjerde arabisk-israelsk krigen som pågikk i oktober 1973. Krigen ble utkjempet mellom Egypt og Syria – støttet av andre arabiske stater på den ene siden, og Israel på den andre» (Store norske leksikon). Det militære samarbeidet mellom Egypt og Nord-Korea skal ha økt etter denne krigen, særlig med tilførsler av ballistiske missiler.
Syria
Av alle USAs motstandere er det Syria som har fått mest militær hjelp av Nord-Korea. Også i Syria har Nord-Koreas hjelp bestått i å trene og væpne hæren og flyvåpenet, fra og med siste halvdel av 1970-tallet, ifølge Abrams. Det islamske opprøret i Syria 1976 -1982 er knapt kjent i Norge. Og i den grad det er kjent har det stort sett blitt omtalt som «massakren i Hama» (1982). Men «massakren» var i virkeligheten kulminasjonen på flere år med islamistiske opprør i protest mot Syrias sekulære lover, et militært slag der også mange syriske regjeringssoldater ble drept.
Nord-Koreas hjelp til å bygge opp Syrias væpnede styrker ble viktigere da Sovjetunionen brøt sammen, sjøl om sammenbruddet også rammet Nord-Korea. Slik ble det nærmest et skjebnefellesskap mellom de to. Dette samarbeidet forsterket seg naturligvis etter NATO-land, Saudi Arabia, Qatar, Israel og andres krig mot Syria fra 2011 (da kom etter hvert også Russlands hjelp til Syria sterkt tilbake) og til dags dato. Hjelpen inkluderer bygging og bemanning av tre sykehus i Syria og opprettelse av to spesialstyrker ved navn Chalma 1 og Chalma 7. Syriske opprørsledere sier at det skal ha vært opptil flere tusen nord-koreanere involvert 2
Nord-Korea bidrar også til Syrias gjenoppbygging (mens USA/NATOs krig mot Syria og okkupasjon av oljerike områder der fortsetter med Stortingets og norske regjeringers samtykke og hjelp).
Iran
«Min fiendes fiende er min venn». Mens USA, Norge og andre NATO-land har brukt islamofascister i kriger mot land som Libya og Syria og mer ‘vanlige’ fascister i Ukraina i krig mot Russland, sørget Nord-Korea snart for å innynde seg hos de anti-amerikanske islamistiske makthaverne i Iran etter revolusjonen i 1979. Det fikk betydning under den åtte år lange krigen som brøt ut da Irak i 1980, med støtte fra USA, angrep Iran. Nord-Korea leverte da maskingeværer, ballistiske missiler og tanks samt opplæring i bruk av antiluftskyts og geriljakrigføring. For å være mer spesifikk på et område jeg vet lite om viser jeg igjen til Abrams, som hevder at «Koksan 170mm howitzers and M1985 240 mm rocket artillery systems» var viktige for Iran. Koksan skal da ha vært verdens mest langt-skytende og ble etter hvert produsert på lisens i Iran under navnet Fajr-3 (side 290).
Videre skal omlag 90 % av Irans undervannsbåter være produkter fra Nord-Korea. Dette skal være det eneste våpenfeltet der Iran er på høyde med USA. I tillegg har Nord-Korea siden 1950-tallet bygget ekspertise på konstruksjon av underjordiske anlegg, som har blitt nyttig for blant annet Iran, særlig når det gjelder å beskytte atomanlegg. Abrams mener at Iran ligger minst ti år etter Nord-Korea når det gjelder å skaffe atomvåpen, men at Iran kan takke Nord-Korea for at avstanden ikke er lenger.
Libya
Nord-Koreas militære og forretningsmessige partnerskap med Libya går tilbake til 1980-tallet, da det ble relativt vanlig med krigshandlinger fra USA mot Libya, inkludert forsøk på å drepe landets leder Muammar al-Gaddafi (som USA lyktes med til slutt). Samarbeidet var også i stor grad sivilt, om byggeprosjekter og medisin, og nord-koreansk arbeidskraft var etterspurt. Det skal ha vært titusenvis av nord-koreanere der og fokuset var særlig på medisin, noe som var til gjensidig nytte.
Nord-Korea og Iran advarte Libya da Libya rundt 2005 ga opp deler av sitt forsvar og sine ambisjoner om atomvåpen i bytte mot at Vesten lettet på sanksjonene mot landet. Det tok ikke mer enn seks år før Libya fikk smake konsekvensen av det. Norge og andre NATO-lands bombing av Libya i 2011 ødela ikke bare Afrikas beste velferdsstat, 3 bedre enn flere europeiske land, men også grunnvann og annet som ble forurenset av granater med utarmet uran (som USA/NATO også har brukt mye av i krigene mot Jugoslavia, Afghanistan, Irak og Syria).
Ellers har Nord-Korea også ytt hjelp til motstandsbevegelser i Angola, Zimbabve og Sør-Afrika (under apartheid-tiden), samt til Hizbollah i Libanon. Hjelpen til Hizbollah har særlig gått ut på bygging av underjordiske anlegg og bevæpning av disse, samt at anleggene/tunnelene blir brukt til matvareforsyning, sykehus mm. Byggingen av disse skal særlig ha funnet sted i 2003 og 2004 og ha vært avgjørende da Libanon/Hizbollah overrasket verden med sin sterke motstand mot Israels krig i 2006.
Det som er omtalt i denne artikkelen er naturligvis bakgrunnen for at USA, den verste terrorstaten, har stemplet Nord-Korea som en terrorstat.
1. «Etter Første Indokinakrig, som pågikk i årene 1946–1954 mellom Frankrike og Den Demokratiske Republikken Vietnam (ofte kalt Viet Minh), avtalte stormaktene at Vietnam skulle deles i Nord- og Sør-Vietnam (se Genève-avtalen). Delingen skulle være midlertidig, i påvente av at valg i hele landet skulle føre til gjenforening. Disse valgene fant aldri sted, og Sør-Vietnams nye regjering brukte harde midler for å undertrykke all opposisjon. Kommunistene i sør begynte da et væpnet opprør, som ble støttet og ledet av Nord-Vietnam». https://snl.no/Vietnamkrigen
Det SNL ikke sier er at valget ble avlyst fordi USA visste at deres kandidat, Ngô Đình Diệm, var upopulær og at Nord-Vietnams leder Ho Chi Minh var så populær både i nord og sør at ‘kommunistene’ derfor antagelig ville vinne valget. Av samme grund klarte de å drive Frankrike ut fra hele Indokina, som også omfattet Laos og Cambodsja. Diem ble allikevel leder for Sør-Vietnam. Men da Diem ble styrtet og drept i 1963 pga stor misnøye med hans autoritære styre hadde han også blitt en belastning for USA, som derfor samtykket til kuppet, som ble utført av generaler fra Sør-Vietnams hær. Måten Vietnam ble delt på (i 24 år) ligner altså på hvordan Korea ble delt, mens skjebnen til Diem ligner på det som skjedde med USAs marionett i Sør-Korea, Syngman Rhee, bortsett fra at han ikke ble drept. Se del 1 av denne artikkelserien: Nord-Korea, det urokkelige regimet, del 1, 1945–1950
«I Frankrike økte det folkelige motstanden mot krigen, og dette skyldtes følgende faktorer:
De store tapstallene
De høye materielle kostnader, i en tid hvor gjennombygging etter andre verdenskrig var stort
Ingen utsikt til noen endelig avgjørelse
En økende skepsis til hvilken moralsk rett Frankrike hadde til å være i området
Dien Bien Phu
Den franske militære strategien ble som følge av denne politiske utviklingen hjemme, å slå Viet Minh i et større slag for slik å kunne avslutte krigen med fransk seier. Frankrike anla derfor i desember 1953 en militær base ved Dien Bien Phu som ville blokkere Viet Minhs forsyningslinjer gjennom Laos. Viet Minh under ledelse av Giap iverksatte en 57-dagers beleiring av basen, og samlet Viet Minh-styrker fra hele Vietnam, til en samlet styrke på 70 000 mann. Beleiringen, og et omfattende artilleriangrep varte fram til det avgjørende slaget ved Dien Bien Phu startet 13. mars 1954 med det franske nederlaget 7. mai 1954 da Christian de Castries måtte kapitulere på vegne av de franske styrkene etter åtte ukers beleiring i slaget ved Dien Bien Phu.
Vietnam ble midlertidig delt i to etter fredskonferansen i Genève, og Frankrike trakk seg ut. Viet Minhs seier over den franske kolonimakten var en viktig drivkraft i den kommende avkoloniseringen, da det var den første store militære seieren av en asiatisk motstandsgruppe mot en kolonihær i en konvensjonell krig, og ødela slik myten om at de vestlige kolonimaktene var uovervinnelige. https://no.wikipedia.org/wiki/Den_f%C3%B8rste_indokinesiske_krig
2. “N. Korean army units fighting for Syria regime”. https://www.aa.com.tr/en/world/n-korean-army-units-fighting-for-syria-regime-al-zubi/544517
3. Anthony Giddens, en kjent britisk samfunnsforsker, var i Libya i 2007 for å intervjue Gaddafi og for å undersøke landets tilstand og framtidsutsikter. Han meldte etterpå:
«Hvis Gaddafi er oppriktig når det gjelder reformer, noe jeg tror han er, kan Libya ende opp som Afrikas Norge (…) Libya er til ettparti-stat å være ikke spesielt undertrykkende. Det virker som om Gaddafi er genuint populær (…) Vil virkelig framgang være mulig kun hvis Gaddafi forlater scenen? Jeg tror tvert imot (…) at Libya i løpet av to til tre tiår vil kunne bli Afrikas Norge: velstående, egalitært og framtidsretta. Det er ikke lett å oppnå, men heller ikke umulig». https://www.theguardian.com/commentisfree/2007/mar/09/comment.libya?fbclid=IwAR0pifx39NYgCOCdDK5lXGDaNW_qEPJMPLyUqI0xWnjylOEX1PdPTJnmvvc
Etter NATO/Norges bombing vil Libya trenge minst to til tre tiår for å komme seg opp på standarden før bombingen.
De tidligere artiklene i denne serien: